Thursday, Nov 15th

Sist oppdatert:08:17:41 PM GMT

Du er her: Bygg og anlegg Baner Bygging av ridebane
Banner
Banner
Banner
Banner

Bygging av ridebane

Bygging_av_ridebaneEn ridebane skal gi hesten de beste muligheter for å prestere, uten å få skader på kort eller lang sikt. Banen skal samtidig gi rytter og hest så gode forhold som mulig for utførelsen av de øvelsene som de skal gjennomføre. I tillegg vet alle som rir at man ønsker en bane som ikke støver på varme dager og som har store vanndammer når det regner.

Det å anlegge en ridebane er noe det ikke finnes en fasit på. Det er så mange faktorer som avgjør resultatet på banen. Klimaet i Norge setter også banene på store prøvelser slik at en god bane på en varm sommerdag kan være et mareritt en kald vinterdag.

Standard oppbygging

Stort sett har en god ridebane en standard oppbygging. Den består av et bærende og drenerende lag, et justeringslag og et topplag. Fra det utgangspunktet til en ferdig bane, er det derimot mange muligheter. Det være seg alt fra å droppe et lag til bruk av duk, helning på banen, typer av stein, grus, sand, bruk av fiber/filt, flis, m.m.

Ridebanebunn_der_vannet_ikke_renner_bort_med_en_gangLager man en ridebane inne eller ute så blir det som oftest noen forskjeller. Det viktigste for en utebane at den er godt drenert. For en innendørsbane er det viktigste at man isolerer og bygger banen slik at man har minst mulighet for at bunnen fryser om vinteren.

Det første man må gjøre ved planleggingen av en bane, er å ta utgangspunktet i grunnen på stedet og hvilket budsjett man har til rådighet.

Har man kun noen få private hester kan man lage en billig bane. Ta av topplaget på jordet og skraper bunnen slik at det blir noe fall på bakken. Legg deretter en duk, før du legger på sand og gjerne flis. Dette er en billig og enkel bane som vil fungere i perioder av året, men som på sikt vil få setninger og kunne bli ujevn. Med årene vil flis, evt. hestemøkk, blader, etc. gi mye humus i banen og dermed endre egenskapene.

En noe dyrere bane lager man ved først å legge duk og deretter et justeringslag av subbus. Dette lage kan ofte bli for tett slik at vannet ikke renner igjennom. For å bøte på det må man enten lage takfall eller fall mot enden av banen. På toppen legger man så et lag av sand og flis, gummibiter eller fiber/filt..

Ute_ridebane_med_fiberDen dyreste banen men som samtidig blir best, får man ved å grave vekk jorden før man evt legger duk. På den legges et minimum 20 cm solid og bærende lag av pukk. Videre legges et justeringslag av subbus eller drenrende masser på minimum 5 cm, avhengig av om man legger duk oppå justerigslaget. Velger man sand med fiber/filt kan man med fordel legge drenerende justeringslag med duk på toppen. Dette laget kan være helt flatt. Skal man ha sandbane med flis eller gummmi anbefales justeringslag av subbus med fall og uten duk.

Grunnen til at man ikke har duk under en sandbane med flis eller gummi, er at den må man dypharves med årene. Da blir duk en utfordring som fort ender med at harven tar tak i duken og river den opp,

Fall og drenerende avrettingslag er viktig

Drenering av ridebanen er som nevnt en viktig faktor for å lykkes med en ridebane. En fiber/filtbane skal primært sloddes slik at faren for å dra med duken ikke er så stor. Dermed kan man med fordel legge godt drenerende masser i justeringslaget og gjerne dreneringsrør på tvers av banen med ca 6 meters mellomrom. Har man laget takfall eller fall til en ende er det viktig at både bærelag og justeringslaget har samme komprimerte fall.

Mengden sann etter type bunn man lager

Topplaget på en ridebane består stort sett av sand i 0-2 til 0-4mm Hvor mye sand man legger med en gang er avhengig av om man blander inn andre produkter i sanden. Fiber/filtbaner skal derimot ikke ha nullstoffer. En slik bane kan man godt legge opp mot 12 cm med en gang. Legger man sand med finstoffer kan man starte med 8-9 cm og legge på mer ettersom tiden går. Etter et par år vil man da komme opp i ca 12 cm. Grunnen til dette er at man ikke skal få en for løs og dyp bane, men at banen skal få sette seg etter vært som man rir på den. Det er viktig at denne fastheten gjelder alle lagene som legges på.

Det_finnes_utallige_strrelser_og_typer_stenSandtypen er en viktig faktor. Man kan få kjøpt knust sand eller natursand. Knust sand består av skarpe og kantede korn som binder massene fast. Kornene kan slite på høvene og i tillegg knuses den videre. Dette gjør at banen vil inneholder mye finstoffer noe som gjør at man raskt får en bane som blir for hard. Natursand har blitt slipt til sin form og størrelse over tusner av pr slik at den holder formen lengre og gir dermed en mer egnet bane.

Mineralene som kornene er laget av, har en varierende hardhet noe som bestemmer levetidens lengde. Er sanden av ”løsere” mineraler, så knuses kornene fortere til mindre korn som igjen gir støv og en hard bane.

Formen på kornene er som nevnt avgjørende. Jo rundere og glattere jo mindre binding og jo løsere bane får man. Om man får levert en sandtype som har mye finstoffer i seg fra starten av, vil man fra starten av få en hardere bunn enn om sandkornene har mindre finstoffer. En sandbane med flis eller gummi bør ikke ha mer enn ca 5% finstoffer. En sandbane med fiber/filt skal ha null.

Før man kjøper sanden bør man få en prøve som man kjenner på i hånden sammen med litt vann. Renner den ut av hånden din eller blir det en "snøball". Uten binding fungerer ikke en sandbane med flis eller gummi.

Rundt om i Norge er det mange sandtak som tilbyr sand til ridebaner. Flere har levert sand til ridebaner før og markedsfører at de selger sand fra en bergart som består av harde bergarter og holder derfor bedre i lengden.

Luft og svikt ved hjelp av innblanding av produkter i sanden

Det som skaper svikt i sanden er produkter man blander inn og som gir luft til massen. De siste årene er forskjellige typer fiber/filt blitt brukt mye. Den kan fås i forskjellige farger og størrelser til det behov man måtte ha. Noen firmaer leverer den som restprodukt fra tepper, mens andre leverer den som spesiallaget for formålet. Tradisjonelt bruker man flis, men den blir etterhvert til små partikler og råtner, slik at bunnen blir mer jordete over tid. Det kan gi glatt, løs og fryst bane. Noen steder bruker man gummirasp som gir banen swung og gjør at den ikke fryser så fort om vinteren. Sammen med salt kan man ved jevnlig harving holde banen "åpen" hele vinteren. På markede er det mange firmaer som leverer disse tilleggsproduktene.

Sand_med_barkValsing_av_bane_gir_en_fast_baneNy_bunn_p_utebanen_i_Drammen

I en sandbane der man bruker flis eller gummi kan man legge opp til 30% av tilleggsproduktene. I en fiber/filtbane kan ca 3 kg pr m2 være en mal. Med fiber/filtbaner må man huske på at fiber gir friksjon og binding, mens filt gir luft og swung. En sprangbane bruker mer fiber enn en rideskolebane som da behøver mer filt. Viktig er det å tenke på at en del kunstigeprodukter er spesialavfall og koster mye å bli kvitt, om bunnen skal byttes en del år senere. Noen produkter må heller ikke inn i ridehallene som gummirasp, men er kun til utendørsbruk, da de kan gi fra seg partikler som ikke er bra for hester og mennesker.

Fiberbund_oppbygging_fra_KubberdGeopad_og_Fiber_fra_WalberFiber_innblandet_i_sandbunnen_gir_en_fin_bane

Voks eller vann

Det som binder bunnen sammen er vann eller voks. Voks gir en stabil og jevn bunn på en enda bedre måte enn vann. Voksbunner gir derimot et så solid feste for hester at mange er blitt bekymret for beina til hestene som går på voksbunn daglig.

Gummi_innblandet_i_utebaneGummi_og_voks_i_ridebunnen_til_Kubberd gummirasp med sand og fukt godt iblandet

Snakk dermed med leverandøren av voksbunnen slik at du får en blanding som tilpasses om det er en treningsarena eller en konkurranse arena som skal lages. Hva som brukes av voks varierer også fra firma til firma noe man bør være klar over.

Vanning av ridebaner er viktig. En fiber/filtbane bør vannes jevnt og litt hver dag. Tørker den ut "kryper" fiber/filt opp på overflaten og danner ett "teppe". Da må man på med jordfres eller rotovator for å blande flisen. Duken som ligger under topplaget blir da en utfordring. En sandbane med flis eller gummi kan derimot godt tørke ut, uten at den tar skadde. Det finnes alternative vanningsanlegg for fiber/filt der hele bunnen ligger i et vanntett basseng som gir banen konstant riktig fuktighet.

Frost i bakken bør unngås innendørs

Til innendørsbaner kan det være smart å ta med i betraktningen en evt. isolering av bakken rundt ridehallen. Dette hindrer kulda fra og ”krype” inn under veggen av hallen og inn på banen. I en ridehall kan man lettere bruke underlaget man allerede har på stedet og bygge banen på det. Et annet alternativ er å støpe en isolert betongsåle som belegges med gummimatter, stabiliseringslag og topplag. På den måten får man en bane som vil gi frostfri, jevn og stabil bunn året rundt.

Fiberbunn_hos_Stall_LarosoStell banen like godt som hesten.

Når man har banen bygget så er det viktig at den har daglig vedlikehold. Møkk må fjernes, den må vannes, sloddes og harves etter behov. Tilfør masse, ta vekk masse, rak sporet, osv. Følger man ikke opp vil levetiden på banen reduseres betraktelig og sjanser for skader på hesten blir større for vær dag.

Oppsummering

Summen av alle faktorene over gjør at man ikke kan gi en konkret fasit på den perfekte ridebanen. Det kreves gode planlegging, riktig massevalg og et godt vedlikehold.

Husk og lag fundament for gjerde stolper mens grovarbeidet på banen gjøres.

 

Husk_daglig_mkking

Les mer om ridebaner og få hjelp på stallmesterns www.ridebane.no

 

ridebane no

 

 

 

 

Redigert 20/2-18