Alle næringer ønsker å ta vare på miljøet samtidig som man ønsker vekst. Slik er det også innen hestenæringen. I denne delen av artikkelserien skal vi ta for oss områder rundt hestesportanlegg, der både eksisterende og nye anlegg kan bidra til grønn vekst.
I en rekke artikler tar vi opp temaet vekst som er bra for alle. Bra for miljøet, naturen, økonomien, aktiviteten, produsenten, forbrukeren, osv.
For å få til en grønn vekst må både eiere, driftere, brukere, produsenter, det offentlige, stiftelser, osv. ta sitt ansvar, og være seg bevist sin rolle i å skape en grønn vekst for hestenæringen.
Det er mao ikke snakk om å gi en fasit, men å øke bevisstheten.
Et hestesportanlegg trenger paddocker, stier, ridebaner, parkeringsplasser, mm. Dette påvirker både naturen og det eksisterende arealet, både under bygging men også ved drift.
Tiltakene vil kreve fjerning av eksisterende masser, tilføringer av produkter feks til drenering, duk til skille mellom masser, tilføring av ny og forskjellig type masser. Ofte tilføres det også produkter som ikke er naturlige, og må derfor ses på som et mulig forurensningsproblem på kort og lang sikt.
Når driften av anlegget er i gang, så vil resultatet av hvordan ting er bygget og hvordan det driftes, være avgjørende for omgivelsene.
Hvordan dette tilsammen påvirker miljøet og økonomien, kan man med fordel se på i et grønt vekst perspektiv, der man får en god økonomi, det blir vekst i form av bedre og større anlegg, i tillegg til at miljøet påvirkes og skades i minst mulig grad.
Utfordringer for miljøet
Alle tiltak som gjøres påvirker den eksisterende naturen på stedet permanent. Omgivelsene rundt vil også bli påvirket både i selve byggefasen, men også ved drift. Det vil bli svevestøv, avrenninger, redusering av leveområder for innsekter og ofte annet forurensende til nærområdet. Forurensningen kan også gi følger lengre unna, da det kan fraktes med vann eller dyr som får det i seg.
De valg man gjør vil kunne gi miljøpåvirkninger både på kort og lang sikt, men de vil også påvirke økonomien. Hvordan kan man da bedre økonomien og samtidig minske miljøpåvirkningen?
Her er noen viktig ting å tenke på
- Er det dyrket mark som gjør at man for fremtiden hindrer matproduksjon? Se da om det finnes alternative steder, eller om det er steder der man kan lage erstatningsområder for området som går tapt, eller om det er metoder for å ta vare på matjorda, for så å kunne reetablere dyrket mark om man med årene vil tilbakestille stedet.
- Sprengstein inneholder mye nitrogen som kan påvirke bekker/elver i nærheten i lengre tid, så kan man unngå tilkjørte masser.
- Drenering kan gjøre at områder som før fikk naturlig tilførsel av fuktighet, nå vil tørke opp og endre de biologiske forhold for planter, dyr og insekter. Drenering vil også kunne gi store mengder vann som kan bidra til oversvømmelse, da vannet før brukte lengre tid på å renne til bekken, men tar nå raskeste vei.
- Fall og drenering på baner og paddocker vil kunne gi avrenning med hestemøkk, sykdommer, tilleggsprodukter, mm som vil kunne påvirke naturen, bekker og dyreliv.
- Transport av masser som må fraktes langveisfarende forurenser på veien.
- Tilfører man produkter i ridebaner som gjør at banen blir spesialavfall, vil det kreve store ressurser å bli kvitt, både ved sanering og bort kjøring, men kan også forurense omgivelsene. Dette kan være fiber, filt, gummirasp, gummimatter, mm
Hvordan få inn den grønne veksten
- Ved å bruke billigere knuste masser istedenfor natursand, så bruker man i tillegg ikke opp et naturprodukt som ikke er fornybart. Det finnes metoder for å bruke knuste masser også til gode ridebaner med swung.
- Knuste masser kan inneholde mye nitrogen, slik at med fordel kan gjenbruke bærende masser, der nitrogenen allerede er borte. Dette er også billigere.
- Lokal sand fremfor langreist sand er mer miljøvennlig og billigere.
- Pinneflis som tilleggsprodukt i ridebane, gir en ridebanebunn som ved utskiftning kun består av naturmateriale og kan dermed både gjenbrukes andre steder, eller deponeres uten rensing og store kostander. Dette er mao en billigere løsning enn ved bruk av kunstige tilleggsprodukter.
- Fiber/filt og gummirasp som blandes i ridebanen har mange fordeler ved aktivitet med hest, men er spesialprodukter som ikke skal i naturen. Ved å ha gode rutiner og vedlikehold vil man kunne redusere spredningen til omgivelsene, men man må også ta med at det er store kostnader når det skal fjernes, da det er spesialavfall.
- Svevestøv unngår man med å ha fastmontert vanningsanlegg som er så enkelt å bruke at det blir brukt. God vanning vil også redusere hester som må ha veterinærtilsyn pga hoste, beinskader som følge av løs, dype eller hard ridebane. Vanningsanlegg er derfor en god økonomisk og dyrevelferdsmessig innvestering.
- En ridebane eller paddocker med fall kan dreneres i nedkant, slik at vann samles opp.
- Vann generelt fra avrenning og drenering, kan renses, slik at fisk i elver og jordene generelt ikke blir forurenset.
- Plassering av de enkelte elementene i forhold til bevaring av dyrket mark, men også lokalt biologi, er viktig sett i et helhetlig lokalt miljøperspektiv. Kostandene for en fordyrende plassering av anleggets enkelte elementer, kan ofte forsvares ved at masser som må fjernes kan benyttes til resten av prosjektet, slik at det blir mindre tilkjørte masser, og man sparer dermed økonomi og miljø.
- Et hesteanlegg ligger ofte i nærheten av andre hus, næringer eller idrettsanlegg. De kan på samme måte som et hesteanlegg, ha behov for parkeringsplasser noen ganger i året. Kan man ha sambruk på parkeringsplasser vil det redusere areal som tas fra naturen og være mer økonomisk.
I en driftsfase er det også ting å tenke på
- Møkking av paddocker, ridebaner, stier, mm, vil øke levetiden på massene, og kostandene ved bygging og fornying blir dermed redusert. Møkking hindrer også forurenset avrenning til omgivelsene.
- Godt vedlikehold av ridebaner, der massene er fuktig nok ved bruk, at man slodder/harver på en måte som gjør at tilleggsproduktene forblir i massen og ikke oppå toppen, samt at man har tenker gjennom rutiner på møkking, rensing av høver og bein når man forlater banen. Gjør man ikke det vil man dra med seg og møkke ut mye av tilleggsproduktene, som så vil bli spredd ut i naturen.
- Ved riktig vanning og vedlikehold av baner, vil både hestene få bedre forhold for bein og sener, men det vil også bli mindre svevestøv til omgivelsene og redusert innpusting for mennesker og dyr. Dette er mao god dyrevelferd.
- Mange har trenere man ønsker å ri for, men banen lokalt kan noen ganger oppleves for dårlig, slik at man transport hesten til ett annet sted. Ved å ha bra nok bane lokalt så er det mindre forurensende å få treneren til stedet.
- Salting av baner om vinteren bør gjøres med naturprodukt som natriumklorid eller magnesiumklorid.
