Friday, Sep 22nd

Sist oppdatert:10:02:18 AM GMT

Du er her: Bygg og anlegg Hestegjødsel Håndteringsalternativ for hestemøkk
Banner
Banner
Banner
Banner

Håndteringsalternativ for hestemøkk

mokkahaug

En hest produserer mye møkk i tillegg til at det går med mye strø som trekker til seg urin. Utgangspunktet er at møkk, urin og strø ikke er ett avfallsprodukt som man bare kan dumpe. Man må derfor ha en plan for håndtering. For noen er dette et problem mens det for andre er en liten gullgruve.

De fleste bruker det som gjødsel på dyrket mark, noen selger det til nabogårder som bruker det til dyrket mark, andre driver i småskala og selger hestegjødsel til privatkunder, mens det siste nå er at hestegjødsel kan brennes og skape varme til bygninger. I utlandet som for eksempel Nederland brukes ren hestemøkk til champinjong dyrking.

Bruk av hestegjødsel på jorder

For de fleste større gårdene så er det mest hensiktsmessig å føre hestegjødselet tilbake til åkeren. Det enkleste da er å finne en plass på gården der hestegjødsel kan ligge ett år eller to mens det komposteres og blir brukbart for så å kjøres ut på jordet. Hestegjødsel har mer enn 25 % tørrstoffer slik at den kan lagres direkte på bakken, men må skjermes mot overflatevann. Kommunen kan stille krav til skjerming mot nedbør. Det er viktig at plassen ikke får tilsig av overvann og ikke at evt. avrenning fra haugen har mulighet for å sige ned i vann. Nye studier viser at hester kan være opphavet til noen typer parasitter og virus som er funnet i drikkevann og som ikke renseprosessene klarer å fjerne. Det er derfor viktig at det ikke kommer noe avsig til bekker, elver og vann. (se Norsk veterinærtidskrift nr. 4-2009)

Lagring_av_mkk_i_avreningssikkert_stedLageret må ikke plasseres på flomutsatte områder

Siden hestegjødsel ikke er avfallsprodukt så skal ikke gjødselhaugen bare bli liggende. Lager skal ha minst 8 måneders kapasitet om gjødselet skal spres på jorder pga spredningstidspunkt. Spredning på jorder skal ikke skje mellom 1.nov og 15.feb (det kan være kommunale forskjeller). Hestegjødsel som er spredt på jorder skal moldes ned inne  i 18 timer. Kravet fra staten om spredningsareal er at man har min 4. dekar pr gjødselenhet(GDE), som for hest er 2 hester pr GDE. Dvs at man for eksempel trenger 12 dekar for 6 hester.

Dersom det er god varmeprosess i møkkahaugen vil gass og damp forsvinne, noe som gjør at komposten blir mindre skadelig for naturen og farlige stoffer som kan renne ut i vann minsker.

Bruker man gjødselkjeller så er det viktig å ha god lufting slik at gasser som amoniakk og hydrogensulfid kan komme ut. Om man begir seg inn i en møkkakjeller og rører om i hestemøkka vil man straks få pusteproblem slik at man må bruke gassmaske når man skal tømme.

mkke_konteinerBortkjøring av hestemøkk i konteiner

For mange staller i bynære strøk kan det være mest hensiktsmessig å gjøre avtale med ett firma om leie av konteiner som ved behov blir hentet og kjørt bort. Mange firmaer har slike løsninger. De har avtale med gårder og lager i utkanten der hestegjødselet kommer til nytte. Dette er den mest kostbare løsningen, men samtidig den minst arbeidskrevende. Skal man benytte konteiner må man sørge for at den kan stå på en platting som tåler dette og at evt. avsig ikke renner ut mot vann. En gruset plass vil i de fleste tilfeller ikke være godt nok for transportørene da konteinerne ofte vil grave seg ned når den skyves på plass.

Omgjør hestegjødsel til energi

For noen kan bioenergi være ett alternativ til de nevnte løsningene.  Bioenergi er nemlig kommet i vinden som aldri før og det er ikke få prosjekter som har startet opp rundt om i Norge, med den hensikt å finne løsninger for brenning av hestemøkk. Flere har forsøkt, men uten større hell. Utfordringen har vært todelt. I hestegjødsel finnes det mange stoffer som ødelegger fyrkjelene på sikt, slik at kostnadene blir for store. En annen utfordring er den store fuktigheten ved at man lagrer i store hauger. Nå har firmaer Swebo tatt patent på en løsning som fungerer. Dette kan dermed gi anlegget besparelser på strøm bruk til oppvarming og varmtvann i tillegg til at man kan sette strek over utgiftene ved bortkjøring av hestemøkken. (Se egen artikkel om Swebo)

Champinjong dyrking i Nederland

I Nederland har mange staller avtale med et firma som dyrker champinjonger. Før kom de og hentet alt gratis, men de siste årene har stalleierne måtte betale en liten sum for bortkjøringen. Stalleierne har støpt en grop som deles i to. Den ene delen er fro ren hestemøkk og den andre for strø. Man må med andre ord sortere godt når man møkker. I bunnen av den støpte gropen er det mottak av veske som blir renset før det slipper ut i kloakksystemet. Champinjong dyrkerne sender møkken tilbake til gjordene når produksjonsrunden er ferdig.

 

Forskrift om husdyrgjødsel

Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav

Forskrift om velferd for hest §20