Ridehall med vinduer

Rett syd for Moss har et nytt praktanlegg for dressur vokst frem. Det er Andresens Dressage som på Evje Herregård har laget et praktanlegg for trening, avl og oppdrett av dressurhester.

Andresen kjøpte Evje Herregård tidlig i 2020, med tanke om å få bygget et anlegg som kan gi de beste forhold for trening, avl og oppdrett av gode dressurhester.

Allerede høsten 2020 ble det satt sammen et lite prosjekteringsteam bestående av tiltakshavere, SCALA arkitekter AS, ÅF Advansia AS, Landskapsarkitektene Berg og Dyring AS og Thor Gunnar Mathisen fra firmaet Stallmestern. (Bildene viser anlegget førferdigstillelse.)

Evje Herregård

I løpet av planleggingen vokste det frem et anlegg, som har mange av de samme elementer som de fleste hestesentre, men det er helhet i form av materialvalg, gjennomtenkte løsninger, logistikk, funksjonalitet og bruk av fagfolk som har gitt stedet det lille ekstra.

Den tekniske biten er stor. Hele anlegget varmes opp med jordvarme og strømmen kommer fra solcellepaneler som dekker hele den ene siden av stallbygget.

Når man først har tilgang til nok varme og strøm fra eget anlegg, så er alle rom tilpasset slik at de gir de beste forhold for hester og mennesker, når det kommer til lys, varme og ventilasjon. Brannsikkerheten er også godt ivaretatt etter alle lover og regler.

Solcelle på stallen

Teknisk rom

Avlsdelen

Avlsdelen som er en viktig del av anlegget, består av en egen veterinæravdeling til bedekning og oppfølging. Veterinæren har i tillegg til sitt nødvendige utstyr og apparater, eget røntgen rom, som er bly belagt.

Oppstallingsavdelingen for hingstene består av 3 bokser.

Når føllene har kommet til verden, så er det fire løsdriftsområder utenfor ridehallen, med fire store liggeavdelinger under halve ridehallen.

Vært løsdriftsområde har to inn og utganger til sine liggehaller, foringsplasser og vann tilgang.

Sommerstid er det tilgang på flere store beiteområder med egne utegangsskur.

Hingstebokser

Veterinæravdeling

Løsdriften med egneutganger

Løsdrift under ridehus

Løsdrift

Oppstalling med gode fasiliteter og treningsapparater

Stallen for hester til trening og oppstalling er laget i gårdens eksisterende driftsbygning. Bygget måtte tilpasses med økte vindus størrelser, masseendringer inne i gulvet, slik at ny støp med vannbåren varme fikk plass, nytt ventilasjonssystem, mm

Organiseringen av stallen er laget slik at de 22 boksene er plassert langs vindus sidene, og alle service delene er i midten. Boksene er laget med nedsenkning i gulvet, slik at strø ikke dras med ut i stallgangen. I alle boksene er det sluk som kan åpnes for enkel rengjøring.

 

Stallen før

Stallen

Stall

Utenfor hver boks er det en nesten usynlig bryter. Ved å trykke på den fylles vannkaret inne i boksen. Ønsker man å skifte vannet og vaske karet, så kan man enkelt åpne kranen som er under karet, slik at man kan da får tømt vannkaret. Denne løsningen fantes ikke, så er spesiallaget.  Den store fordelen er at man slipper å bære vann både til boksen, men også for å tømme bøtter. Man får også god kontroll på hvor mye vann den enkelte hesten drikker, fremfor et drikkekar med trykkventil.

Serviceavdelingen består av vaskeplasser, pusse og påsalingsplasser, samt salrom. Alt kan nås fra begge sider. Det er noen fine detaljer som for eksempel lys på siden, slik at man får en god belysning under hesten.

Oppsalingsplass

Salrom

Salskap

I den øvre del av stallen er det plassert treningsapparater for hestene. Der finnes både spa, tredemølle med og uten vann, samt vibrerende gulv og solarium.

Trening og behandlings maskiner

Stor og lys ridehall

Ridehallen er lys og fin med vinduer rundt tre av sidene. Vantet er laget av resirkulert plastplank med støp nederst, slik at vantet tåler både støt, spark og fukt. Vantet kan enkelt vaskes med vann. Portene inn i ridehallen er en ny spesiallaget type, som går inn og skyves ut til sidene på vantet. Man kan på den måten komme enkelt inn og ut av hallen.

Vanningsanlegget til ridebanen er løst på en god måte. For å oppfylle brannkrav er det nemlig montert forstøver anlegg i hele hallen. De midtre dysene er montert slik at de dekker ridebanen. På den måten brukes de til vanning av ridebanen, men ved en evt brann kobles alle dysene i bygget til, slik at også vegger, vant og resten av bygget får vann til slukking av brann.

Ridehall

Menneskedelen i enden består av to etasjer. I andre etasje er det både kontorer, personalrom, treningsrom og badstue. I første etasje er det åpen plass mot ridehallen der man kan dra ut tribune eller sette opp bord. Det er i tillegg tilhørende kafeteria med bord og uteområdet.

Ridehallen er bygget i en skråning slik at under halve ridehallen er det rom i full høyde. Den største delen brukes til liggehallene for utegangshestene, i tillegg til en rad oppstallingsbokser for gjester, med tilhørende vaskeplass, salrom og forrom.

Tribuneplass

Serveringsplass

2 etg ridehall

Utebane, skrittemaskin og paddocker

Ute mellom ridehallen og stallen er det en utebane. Det er en ebb and flow bane fra Hof Kasselmann i Tyskland. Selve banen består av et system som gjør at banen vannes nedenifra, slik at den alltid har en riktig fuktighet. Under banen er det lagt ned spesielle elastisk gummimatte, for å gi ekstra swung i banen. I enden av utebanen er det plass til dommerbod.

I den andre enden og nedenfor utebanen er det satt opp en stor skrittemaskin. Til vanlig har man en maskin i midten som vingene i skrittemaskinen kobles til, men i denne henger motor og vingene i taket. På den måten er midten fri og kan brukes til longeringsplass for hester.

Underlaget i skrittemaskinen og longeringsbanen er bygd opp med samme gummimatter som i ridebanene, før sand er lagt på toppen. Begge baner vannes via dyser som henger i en av vingene oppunder taket.

Paddockområdet består av store grusete paddocker, som har frostfritt vann, resirkulert plastgjerdet og enkel samt kort adkomst til og fra stallen.

Skulle noen hester bli syke er det sykebokser og egne sykepaddocker på stedet.

Utebanen

Skrittemaskin med longering

Paddockområdet

Les mer om Andressens Dressage her https://www.andresendressage.com/

harv og slodd 3b

Hva som er rett og galt er det mange meninger om, men en ting er helt sikkert, og det er at om banen er ujevn, støver, løs og eller varier om det er flere som har ansvar, så gjøres noe galt.

En ridebane er som en ferskvare å regnes. Den vil med årene miste sine egenskaper og da må man også justere vedlikeholdet og tiltak man gjør.

Mange ganger er det derimot slik at det ikke er selve topplaget som er årsaken til at ryttere er mindre fornøyde med en ridebane, men vedlikeholdet som gjennomføres.

Jevnhet over det hele

En grunnleggende sannhet er at det må være like mye topplag over det hele. Er det noen cm ett området og tre ganger så mye ett annet sted, vil det oppleves forskjellig både av hest og i mange tilfeller rytter.

Grunnen til at topplaget ikke er jevnt skyldes hvordan man slodder banen. Flytter man masser, så gjør man noe galt. Da må man stoppe opp å vurdere hva man gjør feil.

Feilen ligger mange ganger i at man kjører samme mønster hver gang og at man kjører i et ujevnt tempo og gjerne for fort. Det som da skjer, er at man drar med seg topplaget som en bølge og legger den igjen der man bremser opp.

Rådet er å kjøre i ett jevnt sakte tempo og annen hver gang endrer man kjørevei. Fordelen med det er at, om man drar med seg noe masser, så flytter man det tilbake neste gang.

IMG 1771Redskap

Redskapen som man bruker til å slodde/harve er også en årsak til at en bane ikke får utnyttet den egenskapene som ligger i massene.

Enkle redskaper uten innstillingsmuligheter og redskaper med for mange innstillingsmuligheter, skaper ofte forvirring. Det kan også være slik at de ikke henger vannrett, slik at de graver mer enn vei, enn den andre.

Den enkelte redskapen, skal også passe til den enkelte ridebanetype. En sandbane med eller uten flis/gummirasp, trenger annen redskap enn hva en sandbane med fiber/filt gjør.

Hva enn man har for redskap, så må man prøve seg frem til ønsket resultat. Blir banen for løs, for hard, får ett glatt lag med løst topplag, osv, så prøv å juster redskapen eller sjekk om den faktisk passer til banen.

Hva skal gjøres når?

Det er forskjell på baner i forhold til hva man skal gjøre.

En sandbane med evt flis eller gummirasp, må pakkes om den er løs og da skal man ikke bruke tinder langt ned. Er den blitt for hard skal man bruke tinder lengre ned og da landbrukstinder (ikke de rette). Får man ett glatt lag så må man gå dypere eller pakke toppen.

En sandbane med fiber og filt skal sloddes med tinder som vibrerer (rette) og trommel som lufter og retter, men ikke graver dypt. Om man harver slike baner, vil man dra fiber/filt opp og man må blande på nytt. Dette skjer spesielt om banen er tørr i tillegg.

Vann og salt

Alle nevnte punkter hjelper ikke om banen er for tørr. To tørre sandkorn binder ikke, så banen må være fuktig. Prøv å lag en «snøball» av en neve sand fra banen. Klarer du ikke det, er banen for tørr. En ridebane med fiber/filt bør vannes litt nesten daglig, om man skal unngå at fiber/filt «kryper» opp til toppen, ved bruk.

Om vinteren bør man salte om banen blir for tørr. Gjør man ikke det vil man oppleve at fukten forsvinner og man får ett tørt topplag. Salting og harving er spesielt fint for rene sandbaner med evt flis/gummirasp.

De som står for vedlikeholdet

Mange steder fordeles vedlikeholdet gjennom uken mellom flere. Det er i slike tilfeller veldig viktig at man er enig om hvordan ting gjøres, så alle både kjører og bruker redskapen likt. Trenger man å justere noe for å få ett bedre resultat, må alle bli med på endringen.

Utfordringen er at det ofte er mange meninger om banen ut fra den enkeltes behov og bruk.

For hestens velferd sin skyld, bør man bli enige, slik at banen oppnår jevnhet og de beste forutsetningene for hestene.

 

 

paddocker vinter forsok 3På hesteanlegg rundt om varierer størrelse og form på paddockene, men er man bevist på hvordan form og størrelse påvirker hva hestene får ut av tiden de står i dem? Stallmestern har undersøkt dette nærmere.

Størrelsene på hestenes paddock eller luftegårder varierer mye fra anlegg til anlegg. Som regel er det tilgang til arealer som bestemmer størrelse og form.

Spørsmålet er om man kunne utnyttet arealet annerledes, og dermed gitt hestene bedre fysiologiske og sosiale muligheter.

Stallmestern har i løpet av vinteren 2021 sett nærmere på dette.

Hva sier forskrift og retningslinjene?

Forskriften om velferd for hest sier at alle hester skal sikres mulighet for daglig mosjon og uteliv i egnet luftegård eller på beite. Det står videre at luftegårdene skal være egnet slik at hestene kan slippes ut minimum 2 timer hver dag.

Retningslinjene til forskriften, som bør leses som skal, ved nybygg, selv om det ikke er ett krav, sier at luftegårdene bør være på minst 10*30, for å kunne gi hestene mulighet for mosjon, også i høyt tempo. Om vinteren kan det være behov for måking både i forhold til underlaget og for å hindre at strømgjerdene blir for lave. Forholdene bør legges til rette slik at flere hester kan gå sammen.

Oppsummert sier dette at man bør ha avlange paddocker som kan gi hestene mest mulig bevegelse også i høy hastighet. Flere hester sammen er ønskelig. Utetiden må være minimum 2 timer hver dag.

paddocker vinter forsok 4GPS på hestene

Gjennom vinteren har 7 hester hatt GPS hengende på dekkenet. De har alle stått ute i 8 timer, men også lengre. Paddockene har variert i størrelse og form. Noen har blitt måkt, andre ikke. Noen har hatt kun en hest vedsiden av seg, mens andre har hatt hester på to eller tre sider. De 7 hestene besto av både ponni og hester fra forskjellige raser.

Antallet er lite og det ble ikke testet med flere hester sammen, men målingene ga allikevel en del spennende svar.

Hva viste funnene

Betydningen av arealets størrelse i forhold til bevegelse:

Testen ga ikke et klart svar på at jo større plass, jo mer bevegelse. Flere av de som hadde mindre plass beveget seg mere, enn flere av de som hadde større plass. MAO det er andre faktorer som også spiller inn i forhold til bevegelse.

Formen på paddockene:

De som hadde rektangulære paddocker, gikk derimot mest. Lengden spilte ikke så stor rolle for hvor mye bevegelse hestene fikk. Paddockenes lengde varierte fra 17 til 32 meter. Bredden varierte fra 7 til 13 meter, men dette påvirket ikke resultatene. MAO avlange paddocker er viktig for mengde bevegelse, men lengden og bredden er ikke så viktig. For at hestene kan komme opp i høy hastighet spiller lengden derimot en rolle.

Nabohester:

Oppsummeringen viser at det ikke spilte noen rolle om de hadde hester på en, to eller tre av sidene, så lenge de hadde en. MAO bare det er en hest på en annen langside så blir det bevegelse.

Tid:

Bevegelsene kunne ses i sammenheng med tiden. Sto de halve tiden, så ble det ca. halvparten av bevegelsen og sto de 12 timer så ble det 1/3 ekstra med bevegelse

Type hest:

De som gikk lengst, var fullblodshestene. De som gikk minst, var ponniene. MAO type og rase kan ha noe å si for bevegelsesmengden.

paddocker vinter forsok 1Været og snø:

Noen paddocker var måkt, mens andre var ikke. De som gikk lengst, hadde ikke måkt paddock. Det skal legges til at det var rundt 30-40 cm med snø. MAO selv litt snø hindrer ikke bevegelse om hestene først vil bevege seg.

Oppsummering sett opp mot forskrift og retningslinjene

Fri bevegelse med mest mulig mosjon og bevegelse i høyt tempo, viser testene at man oppnår ved å ha avlange paddocker med en nabohest på siden.

Testen viste at det kan være forskjell på rase, ponni/hest i forhold til bevegelse.

Måking av paddockene med relativt lite snø spiller i dette tilfelle ikke inn på mengde bevegelse.

Sett opp mot retningslinjenes tall om 10*30 meter så støtter testene her opp om at avlange paddocker er viktig, men at man vel så mye påvirker mengden mosjon av nabohest og av tiden de står ute.

 

Les forskrift om velferd for hest ved å klikke her

Les retningslinjene til forskrift om velferd for hest ved å klikke her

 

 

 

 

naturbanehinder

Agria kan rapportere om at de i 2019 har hatt halthetsrelaterte skader på nærmere 40% av alle skader på hest. Agria ønsker derfor å øke kunnskapen om forebygging, ved bla å oppfordre til at man lager en naturbane. For å mottivere til dette vil de dele ut 120.000 kroner fordelt på tre rideklubber som bygger slike baner.

En hest som får bygget opp muskler, sener og ledd jevnt å trutt, blir en frisk og holdbar hest. For å få til det har Agria fokusert på tre områder der en av dem er varierende underlag.

Ofte rir man på en ridebane som har en type underlag. I tillegg rir mange på gruset skogsveier eller asfalt, men mulighetene for variert underlag er ofte langt større.

Variasjonen kan komme i form av kupert terreng, jordveier, stier, grusvei, sand og andre lokale muligheter. I tillegg kan man legge inn små hindre, svinger, osv. En naturbane kan derfor lages som en løype der man er innom mange underlag, terenghøyder, svinger og hindre.

Det viktigste når man benytter banen er at man rir i balanse, god sittestilling og med ett tempo som er egnet utfra underlaget.

I en naturbane kan man øve på løsgjøring, styrke, lydighet, fremadbydning og variasjon.

Frem til 20. august kan rideklubber søke om støtte til å bygge naturbane. Under Kingsland Oslo Horseshow i oktober vil de tre klubbene som får støtte bli offentliggjort.

 

Les mer på nettsiden til Agria ved å klikke her

Les mer om søknadsmuligheten ved å klikke på linken her

Les om søknadskriteriene ved å klikk her

 

 

kundegruppe

Hvor mange ganger har du ikke dradd fra stallen med stallklær og luktet hest. Har du tenkt på at mennesker som har allergi mot på hest eller høy kan reagere? Forskning bekrefter at du kan plage andre.

Etter et opphold i stallen med møkking og ridning, har du fått allergener i klærne dine, på skoene og i håret ditt. Som regel så tenker man ikke på det. Man merker som regel ikke selv at man lukter, og så tenker man kanskje at det er så farlig.

badForskning viser derimot at om du ikke skifter vil disse allergenene spre seg til omgivelsene. Allergener fra hester kan spre seg med luften opp til 50 meter før de reduseres. Det er mao stor sjanse for at mennesker som er plaget av allergener fra hest eller høy, vil bli berørt dersom du tar buss, tog, går på butikken, drar på arbeid eller skole.

garderobe2Mennesker som reagerer på allergener fra hest og høy vil reagere mer om det er høy luftfuktighet og høy temperatur.

Stallanlegget bør ha garderobe

På hesteanlegg bør det finnes garderobe med låsbare skap slik at man kan lagre stallklærne på stedet. Er det større steder bør det være både gutt og jente avdeling.

Større steder og der det er ansatte skal det være universell utforming i tillegg til tilgang på dusj.

 

 

 

 

 

dav

Det har vært skrevet mye om dekkenbruk. Både for og imot, men også om de forskjellige typene som fins. Vel så viktig er at festene er funksjonelle. For driftere av staller kan kronglete fester gi mye merarbeid.

Drifter man en stall der man vær morgen skal legge på dekken, vil dekken med forskjellige fester utgjøre mye ekstra tid. Er spennene i tillegg slitte så øker tidsbruken vesentlig. Mange dekken har i tillegg unødvendig mange fester.

fester1Et enkelt dekken kan ha fire fester, men har den både bakbenstropper, tre fester under magen, hals med fire/fem stropper, som i tillegg må tres så går tiden fort.

Bruker du 1 minutt ekstra på flere hester i en stor stall, blir det fort ett kvarter ekstra arbeid. I tillegg blir bøyde spenner, slitte remmer som skal tres, osv et ekstra irritasjonsmoment.

I løpet av ett år blir det fort veldig mange timers ekstra arbeid. Den ekstra lønnskostnaden kunne man istedenfor nesten brukt til å kjøpe dekken med fire fester, til alle hestene.

Spenner2Kjøp av nytt dekken

Skal man kjøpe nye dekken så tenk derfor på festeanordningen, vel så mye som selve dekkenet.

Er festeanordningen lett å feste?
Hvor mange fester er det?
Trenger man å bruke en eller to hender?
Hvor lang tid bruker man på innfesting?
Holdbarheten på metallet?
Sikkerheten til innfestingen – Vil det ryke om hesten setter seg fast?
Sikkerhet til deg når du fester spennene?
Er metallet allergifremkallende om hesten kommer i kontakt med metallet?
Kan spennen gnage om det kommer i kontakt med hesten?
Hvordan er innstrammingsmulighetene?
Kan spennen byttes om den ryker?

Store forskjeller på metallet i spennene

Metallet i spennene varierer mye. De kan være laget av kobber, nikkel, messing, støpt messing, lettmetall, forniklet stål, sveiset stål, nysølv, m.f.

Mange billige spenner er laget med urent metall som gjør at det blir sprøtt og brekker. En annen utfordring kan være spenner som er forgylt eller krommet, kan ha metall som ruster om det blir brudd på overflaten. Nålene i spenner er som regel i stål så de tåler mer.

Noen hester kan reagere spesielt på nikkel og krom, så det er egentlig ikke anbefalt å bruke.

Spenner1Spenner3Spenner5

 

Les artikkelen «mange typer spenner på dekken»

 

 

   Treflis i ridebane

Treflis i ridebaner er et vel utprøvd tilleggsprodukt som fungerer bra, om man blander riktig type flis, med en egnet sand og vedlikeholder på en god måte.

En god ridebane skal generelt ikke være for hard, for glatt, for myk eller dyp. Når hestens hov treffer bunnen, skal bunnen hjelpe hestens innebygde mekaniske egenskaper ved å bremse opp energien, før hele vekten og energien til hesten sendes ned i underlaget. Denne energien skal ikke komme tilbake med en gang, men skal heller ikke bli igjen i bunnen, slik at hesten ikke får med seg nok energi når den sparker fra.

For å få til dette kan tilføring av enten filt, gummirasp eller treflis være løsningen. Gummirasp skal bare benyttes ute, men treflis er ikke så godt egnet utendørs, da forråtningen går raskere pga påvirkningen fra klimaet. Inne legger man derfor en fiber/filt bane eller en sandbane med treflis.

Et par andre gode ting ved bruk av flis i sanden, er at den bidrar til å holde den viktige fukten i banen og den bidrar til å binde sanden, slik at hestene ikke bare får swung, men også får ett stabilt underlag.

Type flis

Flis kommer i mange størrelser og typer. De kan komme med eller uten bark, av myke eller harde tresorter, stor biter, mindre biter, kutterflis og sagflis.

Valg av type er viktig for resultatet.

treflisridebane

Blir bitene for store vil de ikke binde seg med sanden og dermed gi glatt bane, blir det for smått som sagflis og kutterflis så vil det pakke banen. Er det av mykere tresorter så vil de både knuses og råtne fortere.

En hard tresort der størrelsen er mellom stort og smått er det beste. I tillegg bør flisa være litt ru. Pinneflis kaller Stallmestern det som er godt egnet. De er noen mm tykke og brede og er i forskjellige størrelser opp til noen cm lange. Ved at de har den formen og litt ru overflate, så vil de binde seg med sanden og gi akkurat passe med swung uten at fasthet eller glattheten økes.

2022 10 24 16.37.23

harv og slodd 5

Vedlikehold

En ridebane med sand og treflis skal sloddes og harves ettersom behov. Hva som er behov må man finne ut av ved å eksperimentere og bli godt kjent med massene. Man må også ha god dialog med dem som bruker banen.

Er banen nylagt kan det være behov for kun å pakke banen og vanne den. Etter hvert som tiden går vil man måtte slodde og så harve mer. Jo fastere og glattere lag en slik bane får, jo dypere og mer variert dybde på harven kan man bruke.

For å teste om sand og flis har riktig fuktighet så kan man ta en neve fra ridebanebunnen og se om man kan lage en «snøball» i hånden. Klarer man ikke det, bør banen ha mer vann. Dersom banen nylig er lagt, kan grunnen til at man ikke får til en snøball skyldes sandens og evt flisens egenskaper og ikke bare mangel på vann.

I tillegg til vann er det viktig at man kontrollerer jevnlig at det er like mye masser over det hele. Dette finner man ut ved å grave med en liten plantespade ned rundt om på banen og måler dybdene. Er det forskjeller så skyldes det hovedsakelig maskinelt vedlikehold. Da må man sjekke redskapen og kjøremetodene som brukes, for noe er da galt.

I vinterhalvåret er salting av sandbaner med treflis en god løsning. Dette er fordi en slik bane fint kan harves gjennom vinteren, uten at banen mister sine egenskaper.

Med tiden knuses ikke bare sanden, men også flisen. Følgende er at man får mer og mer jordbane, som kan bli glatt og raskere fryse om kulda trenger inn i bakken. Alternativet da er å tilføre mer sand eller og treflis for å få mer liv i banen. Når det har gått enda noen år, så bør man vurdere å bytte ut underlaget.

meg stand

Har du planer for bygging av en ny ridebane, en ny stall, renovering eller skal det bygges et helt nytt hesteanlegg. Da er det fordel med kompetansebistand.

Stallmestern innehar kompetanse på de fleste felt og har bistått både fylker, kommuner, rideklubber, stiftelser og private, med alt fra enkle spørsmål til bistand i hele planleggingsfasen av nye hestesportanlegg.

Over 70 anlegg, rundt 300 ridebaner og over 500 enkelt bistander, har det blitt siden starten.

Kjøpt nytt anlegg?

– Stallmestern tilbyr gjennomgang av anlegget. Du fårhester en status med forslag til vedlikehold og forbedringer på bygningene, ridebanenes underlag, paddockenes underlag. I tillegg får du en gjennomgang av fornuftige og økonomisk driftsmuligheter. Tilslutt ser vi på HMS og sikkerhet på anlegget.

 

sdrNybygg, restaurering, oppussing, mm

– Prosjektering, planlegging og kontakt med kommune og fylkesmann. Stallmestern har lang erfaring med bistand i alle faser. Det være seg skisseprosjekt, forprosjekt, detaljprosjekt, samt oppfølging i byggefasen.

– Stallmestern kan ta bistå i søknadsprosesser, anbudsrunder og oppfølging av prosjekter.

– Trenger du hjelp til å lage forretningsplan, budsjetter og søknader til bygging så ta kontakt.

– Trenger du en “sparringspartner” dersom du skal bygge nytt. Et firma vil som regel selge sine ideer og produkter, mens stallmestern vil gi deg både fordeler og ulemper med de forskjellige løsningene.

 

Ventiler i stalltaketKlima i stallen

– Stallmestern har kompetanse på klima i staller, med bla faglig forskning på støv i staller.

– Både nye staller der ventilasjonen ikke fungerer og gamle anlegg med forbedringspotenisaler, har fått bistand.

– Ønsker du en gjennomgang av anlegget i forhold til klima i stallen og hva som kan gjøres, er stallmestern den som kan hjelpe. Klima inkluderer temperatur, luftfuktighet, lufthastighet, støv, gasser og mikroorganismer.

 

Ridebane med hestRidebaner

– Stallmestern har bistått med hjelp til eksisterende og nybygging av nærmere 300 ridebaner i Norge og kan via eget laboratorium analysere eksisterende ridebunn for å komme med objektive svar og råd. Stallmestern kan komme på befaring og bistå i planlegging av nyetablering.

– Se Stallmesterns – www.ridebane.no

 

tungt arbeidDrift anlegg – logistikk

– Ønsker du en status på anlegget ditt og et forslag til oppgradering som kan bidra til økt inntjening så kan Stallmestern lage dette. Sparer man 15 min daglig, eller spare flere KHW i strøm pr dag, så er det store inntjeninger på et år.

 

HMS

– Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) er et lovpålagt arbeid som krever en god del arbeid for nye steder, men også driftsmessig for eksisterende steder. Stallmestern kan bidra med å lage komplett HMS planer. Flere staller og kommuner har fått bistand på dette området.

 

ansattePersonal og kunder

– Personal er en stor kostnad og med få ansatte som de fleste har, så er det viktig med rett person til rett arbeid. Stallmestern kan bidra både i personalansettelse, personaloppfølging og arbeid med arbeidsmiljøet. Stallmestern har jobbet som skoleleder i mange år med ansettelser og oppfølging som ansvar. Stallmestern har i tillegg hatt ansvar for lærlinger.

 

 

ForedragKursing eller foredrag

– Ønsker du kursing eller foredrag av ansatte, medlemmer i rideklubben, eller og kundegruppen i temaer som er omtalt på stallmestern.no, så kan Stallmestern leies inn til foredrag.

 

 

Ta kontakt for bistand – thor.gunnar.mathisen@stallmestern.no, 94206124 eller bruk kontaktskjemaet.

 

 

 

 

 

 

 

Høylageret

Grovfôr til hest gis ofte fra innpakkede storballer, men mange bruker tørt høy i småballer. I begge tilfeller er produksjon og lagring viktig for best mulig resultat.  

Grovfôr som pakkes i små høyballer, blir enten tørket på jordet eller tørket i en høytørke. Skal høyet holde en god kvalitet over tid, er det viktig at høyet er helt tørt. Det skal knitre i høyet og man skal kunne dra i en bunt med strå slik at det ryker. Når høyet er tørt, pakkes det i baller på rundt 15-20 kg.

Høylager til firkantballer skal være luftig og så godt som mulig fritt for fukt fra luft, gulv og vegger. Hester som står i eldre låver har ofte ett høyloft som har spaltepanel, der luften blåser gjennom og gir god gjennomlufting. De som ikke har høyloft, bruker gjerne et lagerrom som i mange tilfeller blir for tett, evt. i en ubrukt stallboks, et skur, el.l

Kvalitetsforringelse av høyet

Faren ved lagring i et for dårlig ventilert rom eller et rom som har høy fuktighet er at det kan komme mugg i høyet. Man kan se om det er mugg ved at det støver fra ballen når man åpner den, at «flakene» er blitt kompakte, man kan også se hvite områder og i tillegg at det ikke lukter friskt høy. Er ballene ordentlig fuktige og ødelagt vil de også være tyngre enn andre.

høy produksjon

Foring med høyvogn

Ser man at ballen er blek og gul, så kan det skyldes at det kan være gammelt høy, men oftest får man gult høy ved lagring der solen kommer til eller ved at høyet fikk regn på seg ved høstingen. Høy som har fått regn på seg blir ofte snudd flere ganger på jordet for å tørke nok før pressing. Det blir da liggende lengre og knuses mer, slik at mye av næringsrike deler av høyet blir igjen på jordet og regner bort. Totalt sett vil man få lavere kvalitet og næring i høyet.

Foring med høyballer

Foring med tørt høy i småballer, kan for mange være mer praktiske en store innpakkede baller. Dette fordi det ofte er lettere å håndtere, enklere å dele opp, går i mange tilfeller raskere å fôre, lett å ta med til stevner, man ser fort om en høyball er av god hygienisk kvalitet, osv.

Minussiden kan være at tørre høyballer kan støve noe. Dette kan skyldes høytype, at man har fått med jordpartikler fra høstingen, at det ble slått veldig sent så det frøet seg, mm. Støv kan være plagsomt både for hest og for den som forer. Skal man vanne høyet for hester som reagerer på støv er det viktig at høyet blir senket ned i vann, men det bør ikke bli stående i vannet da næring forsvinner.

Vekt på høyvogn

Høy nedslipp

En annen støvfaktor som kan gi dårligere klima for hestene, er om man har høylager i 2.etg med nedkast via luke i gulvet. Det er en praktisk løsning, men man bør ikke ha nedslippet i selve stallen, da det støver en god del når det treffer gulvet. Det er derfor en fordel at høyet slippes ned i eget rom utenfor stallen.

Helsen til den som fôrer

Tenk også på din egen helse. Grovforet inneholder ofte forskjellige typer gress og ugress. Timotei er det som regel mest av. Den som forer kan reagere på noen typer i tillegg til støv. Man kan vurdere maske for å redusere støv og dermed mulige langtidsskader.

Løfting og fordeling av høyet bør man også være bevist på. Ryggen og armer kan slites enten det er ved bruk av tralle, eller om man bærer høyposer.

slowfeeder

Hester har det best når de kan spise jevnlig, i motsetning til mye fôr noen ganger i løpet av døgnet. Dette er derimot ofte vanskelig å få til. På Norwegian Horse Festival (NHF) kunne man se en slowfeeder som bidrar til at hestene vil bruke lengre tid på spisingen.

Det finnes mange måter og forlenge spisetiden til hestene på. Det kan være ved å gi mange foringer med mindre mengde, foringsbokser som åpner seg ved gitte tidsrom, o.l.

Man kan også bruke høynet eller foringskasser som gjør at hestene bruker lengre tid på spisingen.

En fordel ved å ha en kasse eller nett, er at hestene på den måten ikke tråkker i høyet og spesielt ute lager en god del svinn.

Slowfeeder som vist på NHF

Slowfeeder er en foringskasse som settes er satt sammen av flere deler. Den kan dermed demonteres og tas med om hesten skal på stevne eller trening.

Beholderen består av fire vegger og en bunn. I bunnen er det en åpning som man kan fylle med for eksempel sand. Dette vil gjøre at den står med fast enn å bli dyttet rundt.

Etter at beholderen er fylt med grovfôr legges det en regulator, som kommer i to størrelser, ettersom hvor stor åpning hestene skal ha for tilgang på høyet. Regulatoren festes til en ring på utsiden. På den måten holdes den godt fast og samtidig kan man på lang avstand se om hesten har mer høy igjen.

Haygain

Beholderen har åpning på sidene slik at vann renner ut, om det kommer regn. Samtidig får høyet luft om det skulle bli liggende en stund.

Dagens utgave er laget av plast som er matvennlig og som dermed ikke påvirker høyets kvalitet.

Hele beholderen kan festes til en stolpe, gjerde eller en vegg om den benyttes innendørs.

 

Les mer om slowfeederen på EquiSmart sine nettsider ved å klikke her

brannvarslingsanlegg

Et godt fungerende brannvarslingsanlegg i stallen, kan gjøre at man får reddet både hestene og bygget. Anleggets enkeltelementer må derimot tilpasses miljøet det er beregnet for, slik at det fungerer optimalt.  

Det er flere lover, forskrifter og retningslinjer som omhandler sikring av bla. bygg, der det står oppstallet eller oppholder seg hester. Uavhengig av alle lover og krav, så er et godt brannvarslingsanlegg av det gode, både for hestene, eierne og bygningsmassen generelt. En brann er noe alle vil unngå.

Et brannvarslings anlegg består av en eller flere detektorer, en sentral og varslingsenhet(er). Detektorene kan bestå av typene optiske, ioniske, termiske eller detektor via aspirasjon. Det finnes også sensorer for å måle temperatur i El-skap, synlig røyk, mm. Hva man bruker er avhengig av den enkelte funksjonen til rommene. Aspirasjonsanlegg brukes i dyrerom, høylager, m.m.

Varsling kan bestå av lydsignal, lyssignal og gjerne en utringningsfunksjon, som varsler enten brannvesen, eier eller andre.

plastrør

Detektor

Hva er og hvordan fungerer et aspirasjonsanlegg

Et aspirasjonsanlegg består av en detektor og flere plastrør som har små huller i seg. Detektoren suger til seg luft via rørene og sjekker om det er brann i bygget.

Da det ofte er mye støv, gasser og fukt i staller, blir dette filtrert bort, før selve luften blir undersøkt for røyk. På den måten hindrer man unødige alarmer.

Rørene monteres i taket i stall og i andre rom som for eksempel ridehall, høylager, osv. Lengden på rørene skal ikke være lengre enn at det tar maks ett minutt fra røyken suges inn i røret til den er i detektoren.

Vedlikehold av aspirasjonsanlegg

Alle brannalarmanlegg skal ha årlig ekstern kontroll, men det er noen ting man selv må følge opp.

Støv som tetter rørene og hindrer at luften suges inn i rørene, er en av dette. Tette rør vil redusere effektiviteten i anlegget. Jevnlig renhold er derfor viktig.

Det andre som er viktig er at rørene ikke har glidd fra hverandre, slik at luft lengst unna ikke blir sugd inni rørene og undersøkt for mulig brann. Visuell kontroll bør derfor gjennomføres jevnlig.

Holtan 6

En hestebil fungerer som ett hjem for rytter med familie, samtidig som det er den tryggeste formen for transport av hestene.

Holtan biler har hestebiler i alle størrelser fra 3,5 tonn til 27 tonn total vekt, noe som gjør at det finnes en hestebil for alle.

Holtan 1

Holtan 7

Mindre hestebiler inntil 3500kg eller 4500kg

Vårt eget varemerke STALLION benyttes i dette segmentet. Eksklusivt design og høy nyttelast er stikkord her. Chassiet er basert på norske Renault Master chassis med norske spesifikasjoner, og norske garantier. Påbygget produseres i Polen.

Bil inntil 3500kg

  • Kort utgave
  • Lang utgave med hvilebenk
  • Åpen innredning eller hingstinnredning
  • 2500 kg hengervekt

Bil inntil 4500 kg

  • Kort utgave
  • Lang utgave, dobbeltkabiner med hvilebenk
  • Bakhjulstrekk
  • 3500 kg hengervekt

Store hestebiler

Det er JK Horsetrucks som produserer hestebilene fra 7,5 til 27 tonn. Firmaet er anerkjent for kvalitetsbiler med gjennomprøvde løsninger som sikrer god annenhåndsverdi.

Bilene har alle fasiliteter som gulvvarme, fullt kjøkken med integrerte hvitevarer, multimedia, stort bad og soveplass inntil 6 personer. Bilene har tv og parabolløsninger med fint oppholdsrom hvor inntil 10 mennesker kan oppholde seg samtidig.

Holtan Bil er i tillegg agent for Danske Poulsen Biler ApS, som i mer enn 40 år, har kjøpt og solgt lastbiler og trailere. Vi kan tilby hele lageret til Poulsen til samme pris som i Danmark.

Holtan 2

Holtan 5

stallion

Vi tilbyr lån og leasing finansiering fra de ledende aktører i Norge og kan skreddersy en finansiering som passer dere, uansett om det er foretak eller privat finansiering.

Vi leier ut våre små Stallion hestebiler. Prisen varier på antall døgn og kilometer.

Vi har også mulighet for å tegne langtidsleie på opptil 3 år.

Holtan Bil har 25 års erfaring med salg og utleie av tyngre kjøretøy.

I løpet av disse årene er det gjennomført over 6.000 kontrakter. Det er gleden av å hjelpe andre som har vært drivkraften, og den videreføres nå i enda større grad en tidligere, uten binding til noen næringsinteresser.

Holtan Bil drifter Holtan Hestebiler som en underavdeling hvor personlig service, kundefokus, tid til å lytte og sammen finne den optimale løsningen er det absolutte mål.

 

Holtan 4

selflearning

Kameraovervåkning til bruk i stall har vært på markedet i mange år. Nå kan man derimot få kamera som lagrer bevegelsesmønsteret til hesten, og sender deg en melding, dersom hesten avviker fra det mønsteret.

I mange tilfeller kan kameraovervåkning være en god sikkerhet og spesielt ved hopper som er drektige. Flere løsninger finnes der man kan se live fra stallen på en app i mobilen.

Firmaet Novostable har derimot laget et kamera som lærer hestens bevegelsesmønster via kunstig intelligens. Dette systemet ble presentert under SPOGA messen i høst.

Bevegelsesmønsteret lærer kameraet over en periode på 7 dager og analyserer bevegelsene vært 5 minutt. Når mønsterett er lært, så vil du ved et avvik fra bevegelsesmønsteret, få en melding på mobilen med spørsmål om oppførselen er i orden.

Den store fordelen med løsningen er at du vil få melding når som helst på døgnet, slik at du ikke trenger å følge med på kameraet. Som en tilleggsfunksjon får du også oversikt over hvor lenge hesten hviler og hvor lenge hesten er i bevegelse.

Kameraet har vidvinkel og nattsyn slik at det fungerer hele døgnet. Har man flere kameraer har du full oversikt på mobil appen, og kan når som helst bytte mellom de enkelte hestene.

Løsningen trenger WIFI eller 4G tilgang.

Premiert løsning

Under SPOGA messen i høst, fikk løsningen premie som Topp innovativ løsning 2022.

I begrunnelsen legges det vekt på hvordan digitalisering stadig vekk spiller en større og viktig rolle i hestehold.

For mer informasjon om kameraløsningen se deres nettside ved å klikke her

 

spoga top innovations winner

 

lys og fin ridehall

God belysning av ridebanen er viktig for både hest, rytter og de som ser på. For de som skal betale for lyset, er strømkostandene viktig. Det å bytte til Led lamper er derfor smart, da det gir lavere strømutgifter og samtidig bedre lys.   

Godt lys er viktig for både hest og rytter forteller Frank Helk, som under messen på Norwegian Horse Festival kunne vise frem en ny led lampe som er i samme størrelse som tradisjonelle lysstoffrør.

Mange ridehaller har i dag fortsatt gamle lysstoffrør, damplamper, etc., som i tillegg til å gi begrenset belysning, koster mye i drift. Med høye strømpriser og bedre belysning fra Led lamper, så er det liten grunn til ikke å skifte ut gamle lamper.

Led lampe ridehus

Dersom man har lysstoffrør i taket så kan de enkelt skiftes ut til Led lamper som nå kan fås med samme mål som lysstoffrørene. På den måten kan man benytte de samme strømledningene.

Led lampene har i tillegg til samme størrelse som lysstoffrørene, dobbel isolering, slik at man kan droppe jordingen. Glasset er klart så det gir godt lys ned på ridebanen.

Når bruker man avlange og runde lamper?

Belysning til ridehaller kan i dag fås som runde eller avlange lys. Hva skal man så velge?

Bygger man ny ridehall er takutformingen og høyden på taket, med på å bestemme valg av type belysning.

Har man et høyt spist tak, kan mer runde pendel lamper som henger ned være praktisk og gi bedre lys.

Er taket flatere og noe lavere, kan de avlange led lampene være et veldig godt alternativ. Dette fordi lampene dekker flaten på ridebanen noe bedre enn de delvis runde lampene.

Fordelen med de nesten runde lampene er at man kan ha færre av dem, i motsetning til de avlange.

belysning ridebane

For mer informasjon om lamper fra Limelight se her

Duk i ridebaner

Hovedgrunnen til at man bruker duk i ridebanen, er for å skille masser fra hverandre, slik at de ikke blandes. Men det finnes alternativ måte å gjøre det på, avhengig av type bane du skal bygge.

Når man bygger en ridebane kan det være behov for opp til to duker. En bærende tykkere duk i bunden og en tynnere duk som skiller masser før topplaget.

Bærende duk over jorda

Den første vurderingen om bruk av duk avhenger av grunnforholdene der du skal legge banen. Skal banen ligge på et jordet, er det fornuftig å bruke en tykkere bærende duk.

En slik duk legger du direkte på jorda, gjerne etter at det øverste laget med jord er tatt bort. Den jorda kan brukes andre steder, eller til lagring, for å evt kunne legges tilbake dersom ridebanen tas bort igjen.

Bærende duk

Tynnere skillende duk

Når bærelaget er lagt, må man ha et justeringslag før topplaget legges.

Det er mellom disse to lagene, at det kan være nødvendig med en tynnere fiberduk så lagene ikke blandes.

For å finne ut om man skal ha duk eller ikke, så må man velge type topplag. Skal man ha en ridebane med sand, fiber og filt, kan man bruke drenerende masser som justeringslag etterfulgt av en fiberduk. Grunnen til det, er at en slike bane primært skal sloddes, slik at den kan lages flat med god drenering.

Velger man å lage en ren sandbane, evt med gummirasp/pinneflis iblandet, må de dypharves med tiden, og da vil man risikere at man drar med seg duken og ødelegger banen. I slike tilfeller lønner det seg å bruke subbus som justeringslag og droppe duken. Slike baner bør legges med litt fall, så vann som ikke renner gjennom , renner av.

 

For mer informasjon kontakt Stallmestern på  www.ridebane.no

Fiberduk