Aktuelt - Page 14 of 66

På gården Gjeldokk er det plass til over 40 hester i bokser, spilt og utegang. Stedet eies og drives av Olav Andres Ådnegard og Elin Merethe Hågensen. Det tilbys rideskole, kanefart, bryllupskjøring, fjellturer og rideleirer. Hallingen Hestesportsklubb er en aktiv rideklubb som også bruker stedet.

Hester har det vært på gården i mange år, men pga kalde og lange vintre var en utendørsbane begrensende for driften. Det var derfor et stort ønske om en innendørs ridebane.

Hele anlegget ligger derimot i en skråning så det å bygge ridehall ville koste store summer.

Ridehall drømmen ble til en realitet

Lykken kom da et byggefirma hadde behov for steinmasser i 2010. De gravde da ut hele området gratis for Olav og Elin, mot at de fikk massene. Arbeidet tok nesten fire år. Det ble tatt ut over 120 tusen kubikk stein som ga stedet mange nye muligheter.

På gården har man nemlig ikke bare hester, men også andre dyr som kuer. For å få bedre økonomi i prosjektet, tegnet man derfor et bygg med både ridebane, driftshall og fjøs til kyrene.

Bygget ble godkjent som landbruksbygg og fikk BU midler. I tillegg ble det innvilget midler fra innovasjon Norge og eier fikk momskompensasjon fra fjøs og lagerdelen.

Om bygget og driften

Bygget er på 60*30 meter. Inne er det en rideflate på 43*23 meter, liggeareal på 43*7 meter og en driftshall på 17*30 meter.

Selve bygget kom opp i 2015 og er satt opp på fjell med stålkonstruksjon og med sandwitch tak. Mellom reisverket av stål er det satt ned slipplast med lokalt tømmer. Det er store vinduer rundt hele bygget. Disse fikk eieren fra en skole som skulle skifte ut vinduer.

Dørene har Olav laget selv der han har brukt store metallhengsler for å klare vekten. Over vinduene er det flotte utskjæringer.

Elin forteller at i tillegg til det isolerte taket gir kyrene noe varme til bygget, men det kan bli noen kuldegrader inne i de kaldeste periodene. Nå har man derimot et sted å ri hele vinteren.

Hestene er for øvrig blitt vant til rautingen og lukten.

Les mer på Gjeldokk Hestesenter på nettet her og facebook her

Besøk Hallingen Hestesportsklubb her

Man skulle tro det var en enkel sak å sette opp og gjøre klar en dressurbane til trening eller til et stevne. Det er derimot mange regler og forhold man må passe på. Selve oppsettet av railen kan også by på en del utfordringer.

Reglene for oppsett av en dressurbane

Banen skal aller helst ligge nord/sør med C på søndre kortside. Det skal om mulig være 15 meter til publikum på utendørsbaner og for øvrig med avsperringer mellom publikum og hestene.

Settes dressurbanen opp til en konkurranse skal det ikke være avvik fra hva som står i proporsjonene uten at det gis opplysninger om til ryttere. Banen måles mellom innsiden av railen til innsiden av railen.

Ridebanen skal være tydelig avmerket med hel sammenhengene rail. Den skal ha en mulighet for å åpnes for inn og utridning ved A. (Om det er vanskelig kan dommer gi tillatelse til inn og utridning et annet sted på banen.) Avgrensningen eller railen, skal være på ca 30 cm høy. Bommer på bakken kan ikke brukes.

Bokstaver skal plasseres ca 50 cm fra railen på en utebane. På selve railen bør det festes en ca 5cm tykk teip i rød eller sort. Innendørs i en ridehall, må bokstaver eventuelt merkes på vant eller vegg.

Reglene for oppsett av ridebane kan man lese i Kapittel 3 – Teknisk og organisatoriske krav ved stevner – i Konkurransereglement for dressurridning (KR IV) 2016

Hvordan sette banen opp rett

Det enkleste er å ha et tau som er like langt som banen er lang, og et tau som er like bredt som banen. Tauet må være av en type som ikke strekker seg.

Er utebanen større enn dressurbanen som skal settes opp, må man velg hvor man vil plasserer selve banen. Dette fordi man må bestemme seg for om man skal kunne ri rundt hele banen før start, eller om man kun får ridd utenfor railen på den ene langsiden eller kortsiden.

Når dette er bestemt bruker man den ene langsiden som utgangspunkt. Mål deg så ut på kortsiden – for eksempel 5 meter. Fest det lengste tauet der og gå ned i andre ende. Mål deg tilsvarende for eksempel 5 meter ut fra hjørnet på langsiden og fest tauet der.

Gjør tilsvarende prosess fra kortsiden. Mål deg x antall meter ut på langsiden og fest det korte tauet der. Gjør det samme på andre siden.

Der tauene krysser skal det nå være 90 grader om banens ytre gjerder er kvadratisk. Er den ikke det så må man bruke for eksempel en laser første gang. Merk så på gjerdet hvor man må feste tauet for å få 90 grader. Har man gjort det en gang så er det lettere de neste gangene banen skal settes opp.

Sett så ut railen på disse to linjene. Flytt så tauene til motsatte side og ende. Sett så railen på plass.

Har man stevne, kan det være greit å kontrollmåle at innvendige avstander stemmer med banen man skal lage. For eksempel 20*40 eller 20*60.

Plassering av dommerbod(er)

Hoveddommer skal sitte godt beskyttet for regn, sol og vind med bord til skriving. Det må være plass til minimum 2 personer. Hoveddommer skal plasseres på kortsiden utenfor C minst tre til fem meter fra railen og minst en halv meter over bakken. Inne i en ridehall, sitter dommeren der det er mulig å tilrettelegge for dette. Dommerne skal ha et godt overblikk over banen og være skjermet fra forstyrrelser fra bla publikum.

Brukes det to dommere skal den andre plasseres på langsiden. Når flere dommere brukes skal den eller de, plasseres på kortsiden to og en halv meter inn fra langsiden. Alle dommere skal plasseres tre til fem meter fra railen.

Forskjellig type rail

Flere firmaer selger komplette pakker med planker, fester og bokstaver.

Trerail som kan klappes sammen er en eldre utgave som mange steder bruker. Fordelene med de er at man kan reparere dem når de går i stykker, men man må regne med at de trenger jevnlig maling. Plastrailene trenger kun vask etter bruk.

Plastrailene som selges har klosser der plankene festes. Noen har klosser der man kan skyves inn plankene i ett hull på klossenes side. Der møter den neste planke. Kunsten er å passe på at begge plankene kommer like langt inn i klossen.

Det går an å få kjøpt klosser som har en «lomme» på begge sider hvor man putter planken inn i ovenfra. På den måten blir klossene alltid plassert like langt fra hverandre og gjør det dermed noe enklere å sette opp railen. Klossene kan også fås med spor i toppen slik at man ser hvor plankene møtes.

Bokstaver kan lages eller kjøpes som plater til oppheng på for eksempel vantet i ridehaller eller gjerdet ute. De kan også fås som klosser eller stativ til utebaner.

Pynt på arenaen

Ved stevner pynter man gjerne toppen av bokstavene eller rundt bokstavene med blomster. Det å pynte helt inn til railen kan gjøre railen utydelig og hindre sikten til dommerne.

Et tips til pynt som kan gjøre det hele estetisk fint er å rulle ut kunstgress langs railen.

Skal man pynte er det viktig at man ikke setter opp noe som kan skremme hestene eller som kan gi hesten skader om de «løper» ut og treffer det man har satt opp.

En hest skal ha tilgang til friskt vann både inne og ute. I stallen kan man enklere regulere temperaturen i bygget, men ute kan frost og kulde gjøre sitt til at vannet blir til en isklump. Det finnes flere løsninger på dette problemet. Løsningene er avhengig av flere faktorer og ikke bare økonomi.

En permanent løsning

Har man innhegninger som er permanente kan man vurdere å legge vannledning til alle områdene med en drikkeanordning.

Det er da to måter å få vannet til innhegningen på. Den ene metoden er å grave til frostfri grunn og bruke drikkeautomater som tømmer seg selv, slik at vannet over bakken ikke fryser. Alternativt kan man bruke strøm til å holde drikkekarene og rørene over bakken frostfrie.

Den andre metoden er å ha varmekabler på vannrørene til innhegningene og opp i drikkekarene. Denne metoden er godt egnet for steder der det er umulig å grave til frostfri dybde.

Det lille minuset ved å bruke strøm er at rør kan fryse om strømmen blir borte over tid. Når vannrørene tiner kan rørene i tillegg sprekke, pga vannets utvidelse i fryst tilstand.

Økonomisk er begge løsningene kostbare, men den store fordelen er at man kun trenger å vaske over drikkekaret ved behov og se til at de fungerer. Til sammenligning kan man summere arbeidstiden man i løpet av flere år vil bruke på å fylle vannkar, hakke is, sette inn og ut strømbokser, mm, så tjener man inn kostandene ved et permanent anlegg over tid.

Enkle og flyttbare løsninger

Har man mer flyttbare innhegninger eller man ser at kostnaden blir for stor ved å grave, kan man bruke vannkar med strøm i. Disse er enkle å installere, men man må fylle på vann daglig og ha strøm til alle innhegningene. Man kan lage enkle utgaver selv, men den sikreste løsningen er å kjøpe modeller som er laget til dette formålet.

Den aller enkleste metoden for å ha frostfritt vann til hestene, og som fungerer greit ned til en del minusgrader, er å bruke to vanndunker i hverandre og isolere i mellom dem. Man må da isoleres under og på sidene. På natten må man legge på isolering på toppen i tillegg. Fyller man på med varmt vann på kvelden holder det som regel vannet frostfritt til langt ut på dagen. Det finnes derimot ferdige løsninger å få kjøpt som et alternativ til å lage selv.

Oversikt over forskjellige løsninger/produkter

Nedenfor er det link til forskjellige løsninger/produkter og noen forhandlere. Det finnes flere forhandlere av samme eller lignende produkter.

Frostfritt drikkekar uten bruk av strøm – Sisu hest og utstyr. Les artikkel her

Frostfritt drikkekar med strøm fra Cosnet La Gee. De fleste hestebutikker som selger drikkekar selger også drikkekar med strøm.

Flere type bøtter med strøm fra Thermobar – Produktet har fått ny forhandler – Farmerfun – Les om Thermobar her

Store firkantede hvite drikkekar med strøm fra Artic plast

Grønn firkantet bøtte med strøm fra gardskjop.com

Sort bøtte med strøm som selges av mange butikker. Bla. Bole.no

Trekk til vannbltter fra Hestdalen.no

Hester og andre produksjonsdyr spiller en viktig rolle i landbrukssektoren. Det er viktig for resultatene at fôrvarene er av god kvalitet. For å sikre at produsentene leverer kvalitet i produktene sine finnes det noen forskrifter som må følges. Disse bygger på samarbeid med EU og EØS avtalen og skal sikre fôrtrygghet i hele næringsmiddelkjeden, fra og med primærproduksjonen og til og med fôring av dyr.

I det daglige er det viktig at det oppbevares ordentlig for å sikre kvaliteten på kraftforet. Mus og fugler er raske til å lage hull i papirsekkene, så kontroll på skadedyr der foret lagres er viktig.

Heller man kraftfôret over i tønne eller foringskasse er det en sikker oppbevaring, men fyller man på ny sekk før alt er brukt opp, blir det mye støv i bunnen. Dette kan gis om det ikke er muggent. Støvet inneholder mye kalsium som er vanskeligst å få til å binde seg i pelletreringsprosessen. For å sikre best mulig kvalitet på fôret bør man noen ganger i året tømme tønnene helt og rengjøre for støv.

Holdbarhet som med matvarer

Kjøper man kraftfôr i sekker har de som oftest en holdbarhetsdato på 4-6 måneder. Den datoen er stemplet på sekkene. Etter den tid kan kraftforet harskne. Foret vil da få en litt annen smak som hestene kan reagere på, men i seg selv er det ikke farlig, om det da ikke har mugnet.

Varmebehandling av kraftforet har vist at det holder lengre samtidig som det bevarer næringsinnholdet. Det forskers videre på denne prosessen for å få varmebehandling enda bedre.

Silo for store staller

Driver man i større skala kan silo være et godt alternativ til sekker. Man må bestille minimum 3 tonn om gangen. Prisen pr kilo er vesentlig billigere enn i sekker.

Siloene fås i stoff, metall og glassfiber. I en silo kan det samle seg kraftfôr på innsiden av veggene som ender med at det klumper seg noe. Det kan bli liggende lenge og kan mugne. Siloer må følges opp på samme måte som fôrtønner. Rådet er å tømme siloen minst to ganger i året.

Les mer i forskriftene her:

FOR-2010-01-14-39: Forskrift om fôrhygiene

FOR-2012-12-12-1257: Forskrift om endring i forskrift om fôrhygiene

FOR-2008-12-22-1623: Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften)

Mange av Rytterforbundets medlemsklubber har et sterkt behov for gode råd innenfor bygging og drift av anlegg. Kapasitet og kvalitet på rideanlegg er i tillegg en av de største hindringer for fortsatt vekst. For å hjelpe i dette arbeidet, har Norges Rytterforbund revitalisert anleggssatsningen.

Satsningen er organisert ved at Mari Viko Rasmussen har det administrative ansvaret i avdeling for organisasjon og utvikling. Det er videre opprettet fire erfarne anleggsveiledere som kan kontaktes for enklere spørsmål om bygging av anlegg.

For mer hjelp er Stallmester’n behjelpelig med råd og veiledning i forbindelse med planlegging, nybygg, rehabilitering, drift og vedlikehold av hesteanlegg. Innen driftsområdet inngår også temaer som HMS, personalhåndtering, kundegruppe, økonomi og kursing.

Avtalens innhold

Avtalen med NRYF innebærer at NRYFs klubber får en gratis oppstart gjennom samtale eller e-post med Stallmester’n. I tilegg får NRYFs klubber ytterligere 10 % reduksjon i pris på ”Stallmesterns” tjenester ved bruk utover oppstartssamtalen /e-posten.

Thor Gunnar Mathisen vil inngå i NRYFs ekspertpanel i Hestesport, og vil månedlig svare på spørsmål om bygging eller drift av anlegg. Send inn dine spørsmål til anne@rytter.no.

Forbundet har samtidig med organiseringsendringen oppdatert anleggs siden. Se dem her

I skatte- og avgiftssammenheng reguleres økonomisk aktivitet knyttet til hest av det samme regelverk, som gjelder økonomisk aktivitet for øvrig. Derimot har hest en del faktorer som ikke er så lett å forholde seg til.

I veilederen er alle faktorene tatt opp og man får gode svar på hvordan man skal forholde seg til dem. Veilederen har et enkelt innholdsregister, slik at man raskt finner frem til det man lurer på.

Les hele veilederen her

Alle bedrifter som ansetter folk vil ha mest mulig ”valuta” for pengene. Det er nemlig slik at man kjøper tjenester av den man ansetter. Den personen må derfor yte det den er ansatt for å gjøre og aller helst mer enn det.

Utlysningsteksten og hvor stillingen lyses ut er av stor viktighet. Er utlysningsteksten tiltalende skrevet slik at man får lyst til å søke vil man få flere søknader enn om det er en kort og upresis tekst. Stedet man lyser ut teksten er også av stor viktighet. Henger man opp ett oppslag så er det veldig lokalt hvem som søker, i motsetning til om man setter utlysningen ut i både aviser og på nettet.

Når alle søknader har kommet inn og fristen gått ut lager man to søkerlister. En liste skal inneholde kun korte fakta over hvem som har søkt og evt., utdannelse. Denne listen har alle som søker krav på å få se. Den andre skal inneholde mer detaljer og er kun for de som er tilstede under intervjuet. Ofte kan det være greit å lage en kriterieliste med punkter som stallen ønsker at den som ansettes har og innkaller dermed de som man raskt ser har noen av disse kriteriene ut fra erfaring, utdannelse og andre opplysninger i søknaden.

Intervjuet er viktig

Et intervju bør ha flere deltagere. Ofte har den som ansetter med seg en person fra en organisasjon som skal sørge for at alt går riktig for seg. Det innebære blant annet at den som ansetter ikke stiller spørsmål om for eksempel sykdom, religion, politisk ståsted, om man planlegger barn i nærmeste fremtid og andre spørsmål som dreier seg om personlige forhold som ikke skal kunne påvirke avgjørelsen for hvem man ansetter. Et intervju bør gi den som søker et inntrykk av hva arbeidsgiver forventer, gi arbeidsgiver ett inntrykk av søkeren både i forhold til kvalifikasjoner og dens iver etter å få jobben.

Etter intervjuet lager man en innstillingsliste ut i fra skriftlig søknad, intervjuet og ikke minst magefølelsen da det ofte blir en person man skal jobbe mye og nært sammen med. Den man innstiller som nummer en skal få et skriftlig tilbud med svarfrist. Om personen svarer ja må man lage en arbeidskontrakt i to eksemplarer. For informasjon om kontrakter les artikkelen om arbeidskontrakt her

Når kontrakt er i havn så har den ansatte krav på opplæring i jobben inklusive HMS arbeidet (les om HMS her )

Oppsigelses tid normalt en måned om ikke annet er avtalt for faste stillinger.

Dersom den ansatte ikke utfører jobben som forventet kan man allikevel ikke si opp personen uten at den ansatte har fått flere muntlige og skriftelige beskjeder om hva man ikke er fornøyd med. Unntak er dersom den ansatte bryter arbeidskontrakten i en alvorlig grad. I slike tilfeller kan man kreve at den ansatte går på dagen.

En ansatt som er blitt sagt opp har krav på forhandling. Om det ikke fører frem kan den ansatte gå til søksmål. I begge tilfellene kan den ansatte kreve å stå i stillingen til saken er avgjort.

I alle tilfeller når man er ansatt eller har ansatte, så er dokumentasjon en avgjørende faktor. Mange tenker ikke på at det kan komme vanskelige perioder når alt går bra, men man vet aldri så dokumenter samtaler, møter, episoder, m.m. Det kan bli avgjørende i en evt. rettssak.

Bruk tid og penger på den ansatte

For å få maks ut av de ansatte er det viktig å investere både tid og penger på de ansatte. Et godt arbeidsmiljø, der de ansatte blir sett, får utviklet seg og muligheter til å blomstre, vil gi stallen, dens brukere og dyr et fantastisk tilbud.

Kundegruppen har i alle år vært anlegg innen trav og galopp. De stallene har skrittemaskiner som en daglig del av treningen. Aktive konkurranse ryttere og større rideanlegg har også stort sett hatt egne skrittemaskiner. Nå er trenden at også mindre steder anskaffer seg en maskin.

Behovet og bruken av skrittemaskinene variere noe fra sted til sted. Innenfor trav og galopp brukes maskinene til å myke- og varme opp hestene før de går ut på trening og ikke minst til å ro seg ned og tøye ut etter arbeid. De brukes også til ren mosjon de dagene hestene ikke skal arbeide.

En annen bruk er noe man ser på ridestaller der eierne ofte har full jobb eller går på skole og ikke har kapasitet til å trene ordentlig daglig. Da kan en dag i paddock kombinert med en økt i skrittemaskinen gi hesten den bevegelsen den bør ha.

Hydraulisk kontra mekanisk motor

På markede finnes det nå mange leverandører av skrittemaskiner. Det finnes hovedsakelig to typer. Det er de som er hydraulisk drevet og de som er mekanisk.

Forskjellen på dem er at en hydraulisk stopper opp uten at delere eller motor skader seg, når en hest stopper og kommer borti grinden.

En mekanisk drevet skrittemaskin vil fortsette å gå ved motstand, med den mulighet for at motoren eller andre delere går i stykker. De fleste har derimot fått sikkerhetsdetaljer som ryker slik at forhandlerne sier de er like sikre som de hydrauliske.

Skrittemaskinen består hovedsakelig av en motor og armer der det henger ned en sperre. Motorene kan gå begge veier og med justerbar hastighet. Maskinen består så av ett indre og ett ytre gjerde. Noen velger heldekkende ytre gjerde for at hestene skal få ro. Det kan også monteres en nettingtype som reduserer vinden med 70% og som samtidig gir hestene utsyn. Tak over skrittemaskinen er en kostnadsmessig vurdering i tillegg til hvor i landet man bygger maskinen. Spennet over en 6 hesters skrittemaskin blir fort så stort at taket blir en solid konstruksjon for å klare snørike vintre.

Bunnen i skrittemaskinen varierer etter ønske og behov. De fleste har en slags grus, jord og flis bunn, men flere og flere legger inn gummifliser med en liten dosering innover. Flere har opplevd at hestene har fått dårlig jording til bakken ved bruk av gummifliser. Legger man hel matte så vil man ikke få den jordingen man trenger for at strømmen i skrittemaskinen skal fungere godt. Har man en grus bunn så er man avhengig av å vedlikeholde bunnen slik at man ikke får for store kanter. Bunnen må heller ikke bli for løs og tung.

Sikkerheten er viktigst

Sikkerheten til hestene er noe alle som selger skrittemaskiner er opptatt av. Tormod Holth Larsen i Kylix forteller at maskinene de selger, har grinder som er hengt opp med plast kobling slik at de ryker om presset på gjerdet blir for stort. Jan Gutubakken fra X-Tern påpeker viktigheten av at alt henger vertikalt i grindene. Undersøkelser viser at det hindrer hestene fra å henge seg fast i grinden. Han sier videre at maskinene fra X-tern stopper ved rystelser selv om de er mekanisk drevet.

Kingsco er leverandør av Claydon skrittemaskiner fra England. De sier det viktigste man kan gjøre er å la hestene skritte i den, som navnet tilsier. I tillegg er det å la maskinen gå kun en vei av gangen, et tiltak som reduserer skader. Veterinærer kan fortelle at hester kan skade seg ved å vri seg rundt i mange trange skrittemaskiner, i tillegg til at brodder på gummiheller kombinert med vridning ikke er av det beste. Tipset fra Kingsco er å la maskinen gå en vei den ene dagen og den andre dagen etter.

Store pris og kvalitets forskjeller

Prismessig er det store forskjeller. Man kan få kjøpt enkle maskiner der det er plass til 4 hester for under 50 000 kroner, men skal man ha større utgaver, forseggjort gjerder, tak og bunn, så kan det fort bli 4 doblet pris. En stor prisforskjell er om man velger hydraulisk drevet eller mekanisk. En mekanisk maskin er enklere i sin konstruksjon. Kvaliteten i metallet, oppheng, styringsmaskiner, beskyttelser, m.m. er også varierende. Kingsco forteller at maskinene de selger er solid materiale med 15 års garanti noe som gjør at de ligger litt over i prisklasse, men dette sparer man inn i lengden på både vedlikehold og sikkerhet for hestene sier Kingsco.

Delvis offentliggjort i Hesteliv nr. 3 2010

Så lenge hester har ridd innendørs har man laget et gjerde eller vant for å avgrense selve ridebanen. Vantet har derimot flere funksjoner enn kun det. I litteraturen kan man lese at det er av hensyn til sikkerheten og hjelper på ridningen.

I forhold til ridningen er nok vantet for noen kanskje mer ett minus enn ett pluss. I det ligger at hesten støtter seg til vantet og dermed så bruker ikke rytteren sjenklene nok for at hesten skal gå rett.

Sikkerheten er derfor kanskje den aller viktigste grunnen. I de fleste ridehaller i dag er banen trukket helt ut til veggen for å få størst mulig ridebane. Der ute ved veggen finnes det store bærende konstruksjoner, som man som rytter helst ikke skal komme i kontakt med. Konstruksjonen er dermed med på å bestemme høyde på vantet og avstanden fra veggen. Man bør i en ridehall ha 4 meter til tak konstruksjon. Hvis man dermed har en bærende konstruksjon som bøyer seg innover i banen, som for eksempel limtredragere gjør, må man flytte vantet ut fra veggen til man får riktig høyde.

Vinklingen av vantet er praktisk for at rytteren ikke skal få benet i klem mellom vantet og hesten. Når vinkelen er stor nok vil en hest som går helt inn til vantet, gi rytteren nok plass for bena – se illustrasjon.

Ikke noen regler for vantets høyde og vinkling

I lover, forskrifter og regler finnes det ikke noe som setter krav til vant. Det er derimot generelle sikkerhet for hest og rytter som bør sette rammen. Det vil si at vantet må ha riktig høyde, vinkling og må ikke ha skarpe kanter, spiker som stikker ut, materiale som hestene kan sparke igjennom, m.m.

Ett av de viktigste sikkerhetsmomentene som stallmestern har sett flere steder og som man bør unngå, er kanter på vantet som kan få hestene til å tråkke over. Det kan enten være murkanter i konstruksjonen eller planker som stikker ut. Stallmestern vet om 2 hester som har måtte blitt avlivet pga skader etter kant tråkk.

Lag et godt fundament

Det første man må gjøre når man skal sette opp vantet er å lage et godt fundament. EKT rideskole og husdyrpark har nettopp bygd vant. De støpte en egen såle som ble vatret ved hjelp av vater, slik at de fikk ett fundament som ble helt rett og fint å bygge på.

Tre konstruksjonen over der bør være av solid materiale. Selve reisverket bak kan bygges på flere måter, men man må sørge for at det er av solide materialer og at det hele blir rett og jevnt.

Vurder god kvalitet i materialvalg

Bekledningen på vantet blir i tillegg til evt. spark fra hester, utsatt for fuktig sand og vanning. Piet Rainmarkers i Nederland brukte Bankaray tre, noe som er så hardt at hestene ikke får skadet bordene og de klarer heller ikke å lage riper som blir stygge. Det tiltrekker heller ikke vann på samme måte så det vil vare lenge. Treverket kostet en del mer, men med tanke på lite vedlikehold og det pene utseende i lang tid så sa Piet Rainmarkes til Stallmestern.no at det var det vært.

Går man for en billigere løsning kan man med fordel la den nederste delen av vantet bestå av liggende bord som kan skiftes ut ettersom fuktigheten tar treverket, men det er viktig at man unngår kant som en uheldig hest kan tråkke på og skade seg. Bordtykkelsen man bruker på vantet er avhengig av treets hardhet, men det må være så solid at bordgangen tåler ett hestespark.

Bordgangen bør før bruk behandles med noe som kan forlenge levetiden for bordgangene. Det krever derimot mer vask og vedlikehold for at det utseendemessig skal se fint ut. Noen bruker plater på vantene. Gjør man det så må man passe på at de er tykke nok til å tåle hestespark.

Høyden og viklingen på vantet varierer fra sted til sted. I boken ”Staller og rideanlegg” av Harald Lilleng, står det at vantet bør være 1,70 meter og ha en vinkling på 10-15 grader. Dette kan være fine tall å gå ut fra, men man må være åpen for å tilpasse dette noe etter konstruksjonen på hallen.

Noen å tenke på

– Høyden på vantet bør ikke bli for høy slik at hestene kan se hva som skjer bak vantet. Flere ulykker har hendt nettopp pga at hestene blir skremt ved lyder og at porten inn til ridebanen plutselig åpnes.

– Fra hoveddør inn til ridehallen bør det være noen meter før man rir inn i selve arenaen. Dette av samme grunn som høyden på vantet og at hester ikke kommer rett inn i ridehallen.

– Porten inn til arenaen bør slå utover slik at hester som kommer langs sporet ikke rir på porten.

– Rutine på smøring av hengsler i porten er et fint punkt å ha med på arbeidsplaner.

– Vanningsanlegg bør fin innstilles slik at minst mulig vann faller på selve vantet, men stopper rett inntil vantet.

I første del av artikkelserien om HMS plan på alle steder, beskrev vi en måte å strukturere en perm over arbeid. Denne artikkelen handler om de to første kapittelene.

1) Kontaktopplysninger og organisasjonskart

Det skal til en hver tid være et oppdatert organisasjonskart med kontaktopplysninger over hvem som har ansvar for de forskjellige oppgavene.

Under oppramsing av de forskjellige oppgavene og hvem som har ansvaret for utførelsen, er det viktig å huske på at ansvaret ligger på eier, men at selve utførelsen av oppgavene kan delegeres. Dersom noe går galt er det eier som står ansvarlig og må i så fall ta opp internt hvorfor rutiner evt. ikke er fulgt.

I praksis lager man en tegning av organisasjonens struktur sammen med en navnliste med kontaktopplysninger. Det må i tillegg komme frem hvem som har ansvar for de forskjellige HMS oppgavene slik som brann, førstehjelp og andre oppgaver utifra den lokale HMS planen. Det må også komme frem hvem som er verneombud og andre kontaktopplysninger til nærmeste myndigheter.

Det er bedre med ett telefon nummer for mye, hvis man er usikker på hvem som skal med i oversikten.

2) Lover, forskrifter og retningslinjer

I dette kapittelet skal de lover, forskrifter og retningslinjer som er aktuelle for ditt sted kunne leses. Om man ser på aktuelle lover, forskrifter og retningslinjer som gjelder for hesteanlegg så er det veldig mange, noe man kan se på stallmesterns oversikt – se her.

Det er derimot noen som man bør skrive ut og heller henvise til de andre.

LOV 2005-06-17 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).

FOR 1996-12-06 nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).

FOR 2005-06-02 nr 505: Forskrift om velferd for hest

Retningslinjer til forskrift om velferd for hest

Dersom driften ligger under en større organisasjons ansvar kan det være de har egne retningslinjer som må skrives ut og ligge vedlagt i permen.

HMS plan på alle steder

HMS plan – kapittel 3 og 4

HMS plan – kapittel 5