Aktuelt - Page 21 of 66

Bakgrunnen for at forskriften er endret fra mer konkrete krav til at hestens behov skal være i fokus, kommer av ønske om å åpne for utvikling av hesteholdet. I dagens hestehold og krav om god dyrevelferd ser man at det finns nye muligheter for å øke dyrevelferden.

Målet til de nye forskriftene er mao at man kan bevare eller øke dyrevelferden, ved bruk av tradisjonelle eller nye innovative løsninger.

Funksjonskravene beskriver for eksempel hestens behov, pass og tilsyn, men også de fysiske bygg.

Et eksempel er innredning som hester kan nå, inklusive vegger og boksdører. I den nye teksten står det at de skal være utformet slik at hestene ikke kan skade seg, i motsetning til tidligere konkrete krav om høyder, bredder, gitterstørrelser, osv.

Samtidig som dette åpner for nye løsninger stiller det også større krav til kompetanse for de som bygger hesteanlegg. Hestene må ikke bli skadelidende for nye løsninger som ikke er gode nok.

Nye løsninger som kan komme ut av dette, vil kunne gi spennende løsninger også for hesteholdet i Norge.

Les hele forskriften ved å klikke her

Mange klubber har planer eller ønsker om å bygge stall, ridehall eller utebaner. Andre har anlegg som trengs å rehabiliteres eller utvides. I Norges Rytterforbund ønsker man å hjelpe klubbene på veien til bedre, større og flere anlegg.

Anleggsstrategien for 2015-2019 vil bli gjennomgått før man får informasjon både om hvem som kan hjelpe fra anleggsutvalget, hva man kan få av tilskudd til bygging av rideanlegg ved prosjektleder i Kulturdepartementet, og om drift av klubbanlegg.

Skal man bygge ny ridebane vil Stallmestern fortelle om ridebanebunner. I tillegg vil Stallmestern holde innlegg om gode uteområder til hestene.

Askim Rideklubb og Bruråk Hestesportsklubb vil dele sine erfaringer fra bygging og rehabilitering av anlegg.

For påmelding og mer informasjon se forbundets nettside her

Snø kan gjøre at strømtrådene blir for lave for hestene, eller at strømmen ikke virker. Om da en elg kommer luntende forbi, eller grenen på andre siden av gjerdet ser forlokkende ut, kan det være nok til at hestene kommer seg ut av den trygge innhegningen.

I retningslinjer til forskrift om velferd for hest står det i paragraf 16 at det kan være behov for å måke snø, for bla å hindre at gjerdene blir for lave. Videre står det at gjerdene skal være godt synlige for hestene og av solid materialer eller strømførende.

Her kommer andre små tips for å sikre at hestene står trygt i vinter.

– Sjekk at alle stolper er hele og at de vil tåle en vinter til.

– Stolper bør være satt ned rundt 70 cm ned i bakken for å unngå for mye problemer med telehiv. Er det fjell i grunnen bør man vurdere og borre fast en bolt som stolpen kan monteres på.

– Avstanden mellom stolpene bør ikke være for lang om strømtrådene skal klare å holde seg stramme gjennom hele vinteren. Vanligvis sier man mellom 2 og 5 meter, men heller 3 enn 5.

– Høyden på stolpene bør tilpasses hesterase og snømengde om vinteren. Tenker man og bruker 3 tråder, pleier man å ha en tråd på 60 centimeter, en på 90 og en på 120. Med 70 cm under bakken bør stolpene være rundt 2 meter lange.

(Les artikkel gjerdestolper)

– Strømtråder samler snø, men strømbånd samler enda mer snø. Har man av erfaring mye snø i området kan tråd være tingen vinterstid. Bånd kan fort gjøre at strømledningen blir hengende ned mot bakken og det blir lettere for hestene og komme ut.

– Har du strømtråd som vanligvis blir begravd i snø er det liten vits med strømtråd. Kobl derfor trådene slik at nederste enkelt kan kobles ut av strømkretsen når snømengden nærmer seg tråden.

– Sørg for at alle busker og trær som kan lene seg over tråden når snøen legger seg på dem blir klippet bort

(Les artikkel strømgjerde)

– På vinterhalvåret er det vanskelig å få god jording til bakken. Det kan derfor være smart å montere nederste (midterste om det er 3 tråder på gjerdet) strømtråd, slik at den kan kobles om til jordingen på strømapparatet. På den måten vil hesten få støt om den kommer i kontakt med begge trådene.

(Les artikkel strømgjerde om vinteren)

– Om stolpene er litt lave og man vet om steder der snøen samler seg, kan man med fordel skjøte dem og flytte strømtrådene høyere opp/evt. montere en ekstra ledning på toppen. En mulighet er å montere enkle tynne plaststolper på de allerede eksisterende stolpene. Plaststolpene fester man enkelt med strips.

– Snakk med alle som tar ut og inn hestene om rutiner for strømmen. Når er den på og av, oppheng av port eller ligge på bakken, med mer.

(Les artikkel plast stolper som gjerde forlenger)

Gården Eikeberg er en gammel slektsgård som foreldrene til Julianne overtok for 11 år siden. Før var det kuer og griser, men nå er det hest som gjelder. I løpet av de siste elleve årene har gården utviklet seg til å bli et stort og vel gjennomtenkt anlegg. Mottoet vårt er – stedet der rytterne blomstrer – forteller Julianne.

Siden gården er privateid, så har de ikke mottatt noe kommunalstøtte eller tippemidler. Det gjør at vi driver en kommersiell virksomhet for å dekke utgifter til bygg og drift av anlegget forteller Julianne. Uten støtte så tar det også litt lengre ting å bygge opp alt man ønsker seg. Kravene fra kundene øker, men med økt krav til de fysiske forholdene, servicene og driften så går også kostnadene opp. Dette forstår ikke alle kundene – sier Julianne sukkende.

Julianne er en erfaren konkurranserytter, med feltritt som sitt satsningsområde. På gården har hun fått alle muligheter til å lage sitt eget store treningsanlegg, i tillegg til å kunne drive utdanning av andre. Julianne er utdannet ridelærer 2 og Trenerutdanning fra NRYF.

Stall i driftsbygningen, men har planer om eget stallbygg

Gården har i dag en driftsbygning som inneholder tjuefire bokser i fire avdelinger. I kjelleren har de rideskolestallen og i andre etasje er det tre avdelinger der privathestene har en, Julianne sin egen og den tredje er ekstra.

Det å bygge om en driftsbygning fra ku og grisehold til staller har sine utfordringer, men det har løst seg og stallene fungerer godt. Bygget har det man trenger. I stallen er det bla vaskespilt med en smart løsning der gulvet er belagt med flytende epoxy, noe som gir gulvet et myk og sklisikkert underlag.

I midten av bygget står det en silo som er blitt åpnet i bunnen og fylles med flis ovenifra. På den måten har man flisbingen innendørs.

Opprinnelig ønsket familien å bygge nye bokser på langsiden av den nye ridehallen, men bygget ble for stort. Følgende av det er at de har fått byggetillatelse til frittstående stall med paddocker rett ut fra boksene. Byggingen har derimot ikke startet, da markede i området for tiden er mettet av mange andre gårder som begynner med hestehold. Familien tør derfor ikke starte byggingen enda.

Stor ridehall med smart service løsning

Det synligste bygget på gården er den nye ridehallen. Den har en rideflate på 20*60 meter som består av sand og fiber. Det som man først legger merke til er at den er så lys og åpen. Med vinduer på alle fire sider føles hallen veldig stor og innbydende ut.

Vinduene er melkevite så lyset slippes inn, men ikke blendene solstråler. Som tilleggsbelysning har de valgt 4 rader med lysstoffrør som kan skrues på 2 og 2 for å spare strøm. Totalt er det rundt 60 doble lamper.

Ridehallen er bygget av Borga bygg og er isolert. Ventilasjonen består av store vifter i den ene enden og store ventiler i den andre. I taket er det propellvifter som setter luften i sirkulasjon og presser varmen ned mot ridebanen. Det er ikke fuktighet og mugg forteller Julianne.

Krav om varmestue fra far

I den ene enden av ridehallen har faren til Julianne tatt kommandoen. Han var lei av å fryse mens han sto på sidelinjen for å følge opp datteren. Derfor kom han med krav om eget varmeisolert rom som i tillegg kan brukes av dommer ved stevner. Vinduene mot ridehallen er av bombesikkert glass, men har et vindu som kan åpnes ved stevner så dommeren kan kommunisere.

I den andre enden av ridehallen er det et stort areal som nå bygges som ett kombinert service området for hest og rytter. I 2.etg blir det kafeteria med vinylgulv (lettere å vaske), mens det i 1.etg blir fire oppsalingsbokser, vaskeplass, toalett, garderobe, skotørke mulighet, rideskole lager, med mer.

I et hjørne av service området står det en Avant. Til Juliannes store skuffelse kjøpte faren en Avant istedenfor en tøff ATV, men nå er Julianne glad i Avanten. Den er nemlig veldig enkel i bruk, sikker, kan brukes av alle og til alt mulig. Den har skuffe som hun bruker ved møkking av paddockene, slodd, pallegaffel, halm gaffel, jordbor til paddocker og kan til og med brukes som gravemaskin. Det beste er at man ikke merker avgassene slik at den er fin å bruke til behandling av ridebanen i ridehallen.

Mange muligheter ute

Ute er det muligheter for alle. Selv små barn har fått egen lekeplass for å oppfylle alle kravene fra kommunen. På den store tomten er det derimot feltritt som er det store satsningsområdet.

På jordene er det laget en mengde hindermuligheter. Man kan hoppe alt fra knøttecup til 1 stjernes bane. Anne-Cathrine Sellæg og Ted Velander har hjulpet til med hinder utforming og plassering.

Det er laget trapp, banketter, coffin med mange bredder, vanngrav, stokker, busker, med mer

Banen brukes ikke bare til trening av hester på gården. Den er åpen for andre som ikke står på gården, men da må man ha med egen trener eller noen på bakken dersom du selv er på et høyere nivå.

I tillegg til feltrittsbanen er det en utebane på 26*60. Den ble en periode brukt som paddock området og er over 10 år så ridebunnen nærmer seg utskiftning.

En mulighet til som oppstallørerne har, er egen inngjerdet longeringsbane. Den er det derimot planer om å gjøre om til skrittemaskin.

Solide paddocker med god bunn

En av de større men gode investeringene er paddockene forteller Julianne. Totalt har det kostet et syv sifret beløp, men det innebærer drenert bunn med grus og solide stolper fra Poda. For å hindre gnaging er strømtråden plassert ut fra stolpene.

Privathestene har egne paddocker på ca 100m2, mens rideskolehestene går sammen i en stor paddock. De settes ut om morgenen og kommer inn rundt fire. De har ikke fått lagt ut vann enda så man må bærer vann selv til sine hester.

Variert og kreativt aktivitet

På Eikeberg er Julianne kreativ i driften og når utendørs sesongen for feltritt er over kjører hun likegodt feltritthinder inn i ridehallen og tilbyr fritrening en gang i mellom.

I tillegg til hennes egne og andres treninger, har hun arrangert feltritts clinicer med bla Engelske Lucinda Green.

Julianne arrangerer rideskolestevner og har et godt samarbeid med Gjerdrum Hestesportsklubb der de fleste er medlemmer.

Om sommeren her de 4-5 beiter til utleie.

Først ute med feltritt camp

En av de store aktivitetene på gården er rideskole i ukedagene og rideleir. Rideskolen har for tiden 60 elever. Før hadde jeg det dobbelte, men ved å ha færre elever vil jeg bli bedre kjent med den enkelte elevene og dermed blir det bedre kvalitet – sier Julianne.

Til rideskolen har Julianne syv hester men bruker også to av sine egne hester ved behov. Det Julianne er veldig stolt av at er at hun var den første som begynte med feltritt camp. I sommer hadde hun 3 ukers camp.

Hele familien i arbeid

Å drive et stort anlegg krever mange hender og arbeidstimer. På gården er det foreldrene til Julianne, hun selv og 1 lærling som driver stedet. De deler dagene opp slik at man enten har morgenøkt eller kveldsøkt. Total får hestene fire foringer om dagen. I helgene får familien noe fri da oppstallørerne deler på helgevakt hver 4 uke. Jeg ønsker en lærling til – sier Julianne og legger til at begge får hybler på gården.

Besøk gårdens nettside her

Spenningen ved å hoppe et hinder er stor og hestene gjør det med glede. Dette skal derimot gjøres på en sikker måte for rytter, men vel så mye for hesten. Hinderet må i tillegg være rettferdig for hesten, slik at det er innbydende og bygd etter hestens utdannelsesnivå.

Kravene fra FEI

Federation Equestre Internationale (FEI) har definert hva sprangridning skal være. Det er å teste kombinasjonen av hest og rytter under ulike forhold over en bane med forskjellige hinder. I løpet av konkurransen skal rytter demonstrere hestens frihet, sin energi, sine ferdigheter, sin hurtighet og sin lydighet. Rytteren skal også vise seg frem som rytter.

En sprangbane skal variere da det gir utfordring for hest, rytter og spenning for tilskuere. De enkelte hindrene må være tiltalende i sin generelle form og utseende. De må variere, passe sine omgivelser og ikke være usportslige ved å gi rytterne ubehagelige overraskelser. Både hinderet i seg selv og sine bestanddeler må være slik at de kan bli slått ned, men ikke så lett at de faller ved den minste berøring og heller ikke så tunge at de kan få hester til å falle eller bli skadet.

Krav til hinderutstyret

Det å bruke noen tomme bruskasser med en stokk i mellom eller andre ting man finner kan være farlig for en hest som blir skremt eller misstolker hinderet. På samme måte kan en grind som er hengt opp i dype skåler være en snubletråd for en hest, da den ikke detter ned ved tilslag. Man må med andre ord ha riktig utstyr, men man må også kunne bruke det riktig.

For små hinder på 20-30 cm kan man under trening, bruke kasser/”sukkerbiter” av en type som hestene ikke kan trå oppi og sette seg fast på. Bommene man bruker må også kunne trille av kassen. Aller best er det å bruke støtter til all type hopping så er man sikrere.

Hele hinderet skal være sikkert i form av at det ikke skal ha noen skarpe kanter og alle kopper som ikke brukes skal fjernes ved hopping.

Støttene skal ha et fastmontert justerbart system for oppheng av bommene. Selve opphenget skal ikke kunne skli ned eller vri seg. De må i tillegg ha en bueformet kopp som kan ha en dybde på 17 til 20 mm. Før var koppene dypere, men dette har blitt endret de siste årene. Det er vært å nevne at det finnes kopper som har en dybde på hel 30 mm. De er ment til bruk ved pusians (høydehopping) i trippelbaren for å vekke hestene som slår borti og er ikke ment til annen bruk. Bruker man planker og grinder skal de ligge på flate oppheng, slik at de lett sklir av ved tilslag fra en hest. Flate oppheng får man ved å snu koppene.

Innfanger er noe man bør ha. De skal helst være høyere enn stolpene og de bør ha samme farge som selve bommene på hinderet.

Bommer som benyttes skal være runde, glatte og ha en diameter på 8-10cm. Inne i en ridehall er det anbefalt å ha 3 meters bommer, mens man ute bør ha 4 meter lange. Normalt sett skal bommene være hvite med en tilleggsfarge.

Det vanligste er at man har 5 eller 7 malte felter på bommene.

Farger kan gjøre hindre vanskelig for hestene. De fargene som er enklest og best for hestene er rød, grønn, blå, sort og brun. Om andre farger brukes så er det aller viktigste at det er kontraster i bommen. Generelt er det bedre å bruke matte maling enn blank og halvblank maling.

Grind og planker er et fint element å fylle inn i litt høyere klasser. Lager man slike så må man huske på å lage noen bommer i samme farge.

Vann er et vanskelig hinder for mange hester. Enklest er at man har en blå gummimatte som kan fylles med vann om ønskelig. Har man mulighet for å grave ned en vanngrav skal den være maks 15 cm dyp. Dersom du skal bygge en slik vanngrav så finnes det mange regler og erfaringer så ta kontakt med andre som har gjort dette med hell.

Mur består av mange kasser som settes ved siden av og oppå hverandre. Vær kasse må ikke være lengre enn 1 meter nederst og 50 cm lengre opp. Bredden bør ikke være mer en 30 cm der hestene hopper over. Den kan mao være litt bredere helt nederst. Helt øverst må man ha en avrundet topp. Alle kassene må være så solide at en hest ikke kan tråkke ned i selve muren og skade seg.

Kjøpe vs lage selv

Hinderutstyr koster en god del penger. Man kan som klubb få støtte men ellers er det ingen ting i veien for at man snekrer eget hindermateriell om man tilpasser godkjent oppheng og maler bommene. Det er derimot viktig at man tenker sikkerhet, holdbarhet og at ingen skruer eller spiker stikker ut.

Et alternativ til selvbygging er å få sponset hinder. Et sponset hinder er når det er reklame eller sponsorer mellom flaggene, eller dersom reklame eller sponsorer fremstilles mer enn 0,5 kvm på fyll utenfor flaggene. Da er hinderet også å anses som et sponset hinder.

Sponsorhinder kan man få bestilt spesiallaget fra forskjellige firmaer, men man kan også snekre og male grunnstammen for så å få logo fra firma.

Oxere skal ha sikkerhetsoppheng også under trening

Et viktig sikkerhetsaspekt som det syndes mye mot er sikkerhetsoppheng i forhold til oxere og trippelbar. På Oxere skal bakbommen ha oppheng som detter ned ved berøring på over 135 kg (+/-15 kg). Trippelbar skal ha sikkerhetsoppheng både på midtbom og bakre bom. Dette er fordi sikkerhetsoppheng detter fortere ned ved tilslag fra hestebein enn vanlige kopper.

FEI tester og godkjenner sikkerhetskopper via en rekke tester. De har på nettsiden en liste over 16 firmaer i verden som har FEI godkjente systemer. FEI påpeker i retningslinjene sine at krav om sikkerhetsoppheng gjelder også på treninger.

Det må nevnes at banebyggere i Norge skal melde i fra om klubber som bruke gammelt oppheng av metall rundt stolpene, klemmefester, el.a. på opphenget til bak bommene. Det er derimot ikke noen rapportering videre til Norges rytterforbund ved klubbstevner eller annen trening slik at klubber som ikke arrangerer utvidet klubbstevne eller høyere klasser ofte får lite eller ingen tilbakemelding på dette. Firmaet som selger klemmesystemet selger også skinne til montering på stolpene, slik at man kan få kopper med sikkerhetsoppheng.

Mange forhandlere i Norge

I Norge er det forhandlere som selger mange av de godkjente opphengene og andre igjen har tilpasset utstyret slik at det kan kombineres med godkjent oppheng. Det er viktig at man forhører seg med forhandlerne om dette før man går til innkjøp av hinderpark.

Når man skal kjøpe hinderutstyr eller skal supplere allerede eksisterende utstyr så er det smart å fortsette med samme type hinder. De fleste forhandlerne i Norge selger støtter med forskjellige systemer. Har man en hinderpark med flere systemer, så vanskeliggjør dette gjennomføring av bla. stevner.

Skal man skaffe seg et komplett stevnesett så trenger man et utvalg av utstyr. Til et distriktsstevne bør man ha 60 bommer, 40 stativer, 10-12 hindre med innfang, noen grinder, vannmatte, røde og hvite vimpler, nummerskilt og markering for start og mål.

Husk vedlikehold

Vedlikehold av hinderparken er viktig for sikkerheten. Spesielt gamle kopper kan bli bøyd, festet til koppene kan slites og klemmer kan bli slitt eller få seg en skade ved nedslag fra hest. Et dårlig vedlikehold kan være med på å forverre en evt. ulykke.

Lagring av hinderutstyr er viktig for varigheten på materiellet. Ofte blir bommer liggende på bakken og utstyr lagret ute i regnet. Materialet er som oftest av tre og med tid vil det råtne. Har man råd til å kjøpe en henger til bommen med tak eller presenning vil det gi tørr lagringsplass, men også gjøre transport av utstyret ut på banen enklere.

Bruk av hinder

En fin hinderpark hjelper lite om banene som bygges ikke er sikker og gir hest og rytter mulighet for å få gode rideveier og utfordringer på det nivået hest og rytter befinner seg på. Viste du for eksempel at et kryss skal bygges med et mellomrom der bommene møtes slik at bommene har mulighet for å dette ned ved treff fra en hest og at første hinder på en bane bør være rettet mot inn/utslipp? Det finnes mange bør og skal når man bygger en bane. Om ingen på stedet er utdannet banebygger eller trener med kompetanse på banebygging, så kan det anbefales at man leser Norges Rytterforbunds veiledning for banebyggere.

Hvit og rød markering på toppen av hinderstøttene skal vise rytter hvilken vei hinderet skal hoppe. Det vanligste er å ha plastflagg på stolpene, men om man ikke har det så kan rød teip være en løsning. Hinder som står på banen, men som ikke skal hoppes skal ikke flagges. Derimot er det viktig at oxere og trippelbar flagges på alle 4 eller 6 stolpene. Om det ikke er flagget kan ekvipasjen i teorien hoppe kun over første bom og få hinderet godkjent.

Materiell til nummerering av hindrene, start og mål markører, målehjul, høydemålestokk, målebånd i tillegg til startflagg eller elektronisk tidtagningsystem er andre ting en klubb som arrangerer stevne trenger.

Har man et sikkert og godt hinderutstyr til ryttere og hest blir gleden og sikkerhet større for både rytter, hest og publikum.

Se Stallmesterns Forhandler katalog for firmaer som selger hindermateriell her

Vinteren er lang i Norge og dermed vil man oppleve store snøfall, små snøfall, kalde og varme perioder. Dette gjør at snøen på taket vil bestå av flere lag med snø der noen av lagene har et islag i mellom. Dette gir ofte glatte lag som fort kan gli ned fra taket.

Et sikkerhetstiltak man kan gjøre er å montere snøfangere. Den hindrer at de nederste lagene av snøen blir liggende, mens kun den siste øverste delen av snøen som ofte er myk og uten istapper sklir av om det blir så mye snø på taket.

En annen fordel snøfangere kan ha er dersom man har et tilbygg under ett annet større tak. Har man ikke snøfanger kan store snømengder skli ned fra det øverste taket ned på det mindre taket under og skade dette. Snøfanger vil hindre slike følger det kan få.

Viktig å montere snøfangeren riktig

Snøfangere fås i mange typer til forskjellig bruk. De er ofte laget av metallrør, metallgitter eller stålprofiler. Erfaring viser at det er viktig og montere snøfangerne korrekt. Bruker man skruer som er for korte kan hele snøfangerne gi etter. Glemmer man pakninger i skruehullene kan man på sikt få fuktskader i treverket under.

Når man monterer snøfangere er det en fordel å montere dem på hele husets langside og ikke bare over dører og andre utganger. Monterer man dem i hele husets lengde vil belastningen fordele seg bedre og man minsker risken for at hele snøfangerne gir etter.

Monterer man snøfangere på større tak som for eksempel en ridehall bør man montere dette på begge sider av taket slik at snømengden ikke vil varierer mye fra den ene siden av taket til den andre. Gjør den det kan bygge få vridninger og dermed gi etter.

Tak som har langt spenn bør ha flere rader med snøfangere. slik at vekten fordeles på hele flaten.

Snøfangerne vil som nevnt hindre at snø raser fra taket, men det hindrer ikke isdannelse ved feil i takkonstruksjonen og man må som alltid passe på den totale vekten som er på taket i forhold til hva takets konstruksjon tåler.

Les mer om rasfare fra tak her

Hvordan måke ridehall tak – se artikkel her

Les forskriften om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) – paragraf 7-45 her

Hester som skal gå ute over lengre tid på beite trenger både god plass, mat, vann, le, sikkert område, med mer. Det er mao mange kriterier man må oppfylle for å gi hestene et godt beite.

Stort sett finnes det to typer beiter. Det ene er utmarksbeiter der man ikke pleier eller gjør noe med forholdene. Det andre er innmarksbeiter der man pløyer, gjødsler og sår gress til hestene.

Samme hvilket beite man velger så må det være stort nok til det antall hester du skal ha på beite. For å finne størrelsen man trenger, kan man regne at en hest trenger ca 5 mål.

Sikker inngjerding

Gjerdene rundt beiteområdet er ofte av en provisorisk art, men kan også være permanente gjerder som brukes til bla sau eller andre dyr i tillegg. I slike tilfeller må man huske på at piggtråd er forbudt som eneste gjerdemateriell og gjerdestolpene må ikke ha skruer, spiker eller andre skarpe kanter som kan skade hestene.

Midlertidige gjerder som settes opp må være høye nok og ha nok og stabil strøm. Et strømapparat har forskjellig styrke slik at et lite apparat til et kjempeområdet vil ikke kunne gi god nok funksjon. Mye gjenngroing rundt strømtrådene vil også minske funksjonen til strømgjerdene slik at man må se over gjerdene flere ganger i løpet av beitesesongen.

Mest næring i sesongstart

Gressmengden og næringsinnholdet i beite er viktig for at hestene skal få den næringen de trenger. I begynnelsen av beitesesongen er det mye næring og lite fiber i gresset. Senere i sesongen blir det mindre proteiner, stivelse og sukker, men mer fiber.

Hvilke type gress man har er litt avhengig av hvor i landet man befinner seg, men vanligste sortene er timotei, rødkløver, engsvie, evt. luserne.

Bruk riktig gjødsel

Før hestene kommer på beite kan det være nødvendig med gjødsling. Man bør ikke bruke egen hestegjødsel pga parasitter. Gjødsler man med naturgjødsel må man vente 3 uker før hestene slippes på beite. Bruker man derimot kunstgjødsel kan hestene slippes etter et par dager dersom det har regnet. Ellers må man vente i 2 uker. Hvilken type gjødsel man bruker er avhengig av jordsmonn og gressarter. Nitrogen eller fullgjødsling på våren og kalksalpeter om høsten for å sikre ettervekst.

Vann er som alle vet viktig for hestene. Dersom man har elv som drikkevann så skal man passe på at beite ikke ligger slik at avføring fra hestene kan renne ned i vannet til hestene ved regnvær. Vær også oppmerksom på at ikke alle hester drikker fra elver eller bekker. Dersom man ikke har en elv eller bekk så er det viktig å fylle vann jevnlig. Vannkaret må også vaskes ved behov.

Salt er et mineral som hestene får for lite av fra gresset slik at de trenger tilgang til mer salt via saltsten. Sett disse opp slik at de kan komme i ly fra regn om mulig da flere typer renner av ved mye regn.

Møkk små områder

På et mindre område kan det være behov for å møkke for å hindre spredning av parasitter/ormer. Gress som vokser der hestene har gjort fra seg blir som regel ikke spist og området med gress blir dermed sterkt redusert med tiden.

Mye møkk som blir liggende tiltrekker seg og blir god yngleplass for fluer. Det finnes måter å beskytte hestene på og samtidig finnes det måter å minske problemet med for mye fluer. Se artikke her.

Hestene skal ha tilgang til ly for vær og vind. Både sol og vind skifter retning så trær, tak og andre le muligheter bør ha variert plassering. Krav om leskur gjelder ikke for hester på beite i “vanlig” beite periode.

Lag en beitestrategi

Beiteområde strategi må planlegges for å sikre tilgang til gress hele sesongen. Man kan enten slippe alle hestene ut på hele området med en gang eller man kan bruke andre metoder. Det kan være at man rullerer på områder man har slik at noen områder hele tiden får hvile. En annen metode er å åpne nye områder etter vært som dagene går slik at området blir større og større eller stripebeite der man forskyver gjerdene med tiden og således sperrer nedslitte områder og åpner nye.

I tillegg til beitestrategi er det viktig å tenke nøye igjennom hvilke hester som skal og bør gå sammen og forberede dem for beitetiden. Hestene må tilvennes i god tid til gress. De må få vaksiner og ormkur ellers må parasittmengde kontrolleres ved innsending av prøver fra hestenes avføring. Sko må vurderes tatt av og tenner sjekket.

Jevnlig tilsyn der man sjekker gjerder, vasker vannkar, møkker og selvfølgelig sjekker hestene for skader, såre høver, m.m. er en selvfølge. På innmarksbeite skal tilsyn skje daglig. Går hestene på utmarksbeite skal de ha tilsyn minimum en gang i uken.

En sunn økonomisk drift får man stort sett ved å redusere faste de faste utgiftene og heller ha flere av de variable. Fordelen ved variable utgifter at man i gode tider kan få mer inntekter men har da samtidig progressivt mer utgifter. I dårligere tider med mindre inntekt har man også mindre utgifter.

Har man mest faste utgifter vil man kunne slite når inntektene faller eller uteblir, mens man selvfølgelig kan leve godt i gode dager. Det er derimot en kortsiktig løsning for de fleste.

En stall har primært variable utgifter slik som høy, flis, kraftfor, etc. Når utgiftene til de variable kostnadene er trukket fra inntektene får man en prosentvis oversikt som kalles dekningsgrad. Jo større prosenten blir, jo bedre er det for økonomien til stedet.

I Trav og Galoppnytt nr.57 2009 kan man lese om Jomar Blekkan som sier han sliter med rekrutteringen til stallarbeidere og det er ikke så rart når betalingen er så dårlig. Han skulle ønske stallfolkene hadde bedre betalt for den jobben de gjør.

Av 8 utdannede stallmestere fra Norsk Hestesenter for noen år siden er det bare noen få som jobber som stallmester.

Vi har snakket med alt fra unge nyutdannede, til erfarne groomer for internationale toppryttere i både Danmark, Sverige og Norge. Alle sier det samme – Man blir ikke lenge i yrket.

Hva er så problemet? Er det arbeidsmengden, arbeidstidene, lønnen, boligforhold, reisedøgn eller miljøet? Vi snakket med Piet Raijmakers i sommer og han hadde hatt mange av sine ansatte der i mange år. Han mente det var pga at han hadde ryddige forhold og satte stor pris på dem. De ansatte hadde kontrakter, egne leiligheter, jevnlige pauser og sist men ikke minst så var Piet veldig opptatt av at de ansatte skulle utvikle seg selv og motiverte dem til å komme videre i livet.

Vi har hørt om ansatte som nesten kan regnes som slaver i dagens samfunn, men også supre forhold. Bygdøy rideklubb er et godt eksempel. Der får de ansatte god lønn, fine arbeidsforhold og har en stallmester som følger spesielt opp lærlingene med å bidra til en positiv utvikling.

En utfordring er at ansatte jobber langt over vanlig 37,5 timers uker. Det er også mye reise og helgarbeid slik at det å ha et ”normalt” privatliv er vanskelig. Miljømessig så er det mange ansatte som jobber mye alene. Vi er sosiale vesener så det å jobbe lange uker alene er ikke noe man gjør i mange år.

Stallmestern tror løsningen er at arbeidsgivere, enten det er klubb, privat eller offentlig tar de ansatte mer på alvor. Både når det gjelder lønn, men ikke minst arbeidsforholdene generelt. Som Piet Rainmakers sa ”man holder ikke ut med høyt tempo over lang tid. Man må ha pauser og et tempo i hverdagen som gjør det gøy og at kroppen holder i mange år”

En internkontroll plan skal inneholde alt fra varebestillingen til varen er mottatt, oppbevart, behandlet, solgt til søppelet er ute av hus. Planen skal ikke bare inneholde beskrivelsen av produktenes ferd, men personalets arbeidsmetoder til innsektsbehandling.

Planen skal inneholde som følger:

1) Oversikt over de lover og forskrifter som gjelder for nettopp din bedrift

2) Oversikt over hvordan bedriften er organisert

3) Rutiner over personalets arbeid og behandling av alt fra mat, søppel til innsekter.

4) Rutiner for behandling av avvik. Avvik er episoder som bryter med rutinene.

5) Rutine for hvordan hindre at avvik som oppstår, ikke skal skje igjen.

6) Dokumentasjon over rutiner som skal dokumenteres slik som kontroll av temperatur, renhold, m.m.

7) Rutiner for kontroll av at disse planene følges og oppdateres.

8) Rutine for at rutiner som gjelder er oppdatert i forhold til lover og forskrifter

9) Rutine for hvordan bedriften sikrer seg at alle ansatte har tilstrekkelig kompetanse

Det skal i tillegg lages en plan for kritiske punkter:

1) Vurdere mulig farer ved arbeidet

2) Hva i arbeidet konkret kan skje

3) Er det av helsemessig fare

4) Man må så lage en plan for hvordan holde kontroll med de mulige farene som kan skje

5) Ved endringer av rutiner skal ny vurdering foretas

Konkrete eksempler her er for eksempel frysing av varer. Hvordan være siker på at de er fryst riktig. Hvem har ansvaret for kontroll av dette og rette opp i feilen.

Hva om det blir tomt for såpe til håndvask – Hvem sikrer at det ikke skjer.

Andre eksempler er for eksempel fjelenes beskaffenhet. Er de slitte med hakk så kan de samle bakterier og skal da ikke brukes. Hva med vask av benker, gulv og kjøleskap. Dette skal ikke foregå med samme klut og samme midler.

Mulige helsemessige farer er mange. Det er derfor en smart idee å sette seg ned sammen med alle som skal jobbe på kjøkkenet og gå igjennom alt fra a til å.

FOR 1997-11-12 nr 1239: Forskrift om næringsmiddelhygiene (Hygieneforskriften)

LOV 2003-12-19 nr 124: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven).

FOR 1983-07-08 nr 1252: Generell forskrift for produksjon og omsetning mv. av næringsmidler

LOV 1989-06-02 nr 27: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven)

FOR 1994-12-15 nr 1187: Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen

Funksjonskrav i Sverige