Aktuelt - Page 16 of 66

Det bygges som aldri før i Norge og behov for kunnskap, informasjon, nyheter og svar på spørsmål er derfor økende, både til nybygg, men vel så mye til drift.

Det siste året har flere henvendt seg til Stallmestern om hjelp til alt fra strø i bokser til bygging av store nye anlegg. Det som det derimot kommer flest henvendelser rundt er spørsmål rundt ridebaner.

Nettsiden har hatt en økning i 2011 på hele 150% i forhold til året 2010. Tilbakemeldingene er at siden trengs og at leserne finner interessant stoff og svar på spørsmål de måtte ha.

Stallmestern har i tillegg til konsulentvirksomhet og artikler på nettsiden laget et ti talls artikler som har kommet på trykk i aviser, magasiner og nettsider.

Få andre nøytrale aktører på markede

Tar man kontakt med et firma som selger produkter eller bygg så får man ofte svar ut i fra deres ståsted om salg av varer og tjenester. Stallmestern prøver å belyse alle sider ved en sak slik at både fordeler og mindre heldige sider kommer frem.

Stallmestern belyser derimot ikke alt og kom derfor i et nært samarbeid med Norsk Hestesenter og organisasjoner i Sverige om etablering av en fagside om hest som helhet. I Sverige ble prosjektet fullført, men i Norge så strandet dette pga mangel på finansiering.

Innenfor Norges rytterforbund ble det etablert for noen år siden en anleggskoordinator som skulle hjelpe klubber med anlegg. Robert Ruud har innehatt rollen som koordinator, men siden han nå sitter i forbundsstyret jobber de med å danne en anleggskomité som erstatning for koordinatoren.

Flere hundre saker venter

Temaer rundt bygg og anlegg er utømmelig. I skrivende stund har Stallmestern over 200 artikler påbegynt, så det er bare å følge med på stallmestern.no i året som kommer.

Godt Nytt år

Thor Gunnar Mathisen
Redaktør

I Norge har vi en merverdiavgiftslov som setter reglene for merverdiavgift som er en avgift til staten og som beregnes ved omsetning, uttak og innførsel av varer og tjenester. Les hele merverdiavgiftsloven her.

Alle som omsetter avgiftspliktige varer eller tjenester for mer enn 50.000 kroner i løpet av en 12 måneders periode skal betale moms. Det er allikevel unntak for hvem som skal betale. Grunnreglen er at dersom det utøves næring så er man momspliktig. Grensen mellom hobby- og næringsvirksomhet er liten. For å bli ansett som næringsvirksomhet er det et vilkår at driften er egnet til å gi overskudd

Undervisning er fritatt

Hvor mye moms som skal betales varierer etter hvilke varer eller tjenester det er snakk om. Satsene varierer fra 8, 11, 15 og 25%. I merverdiavgiftsloven og på skatteetatens sider er det beskrevet hva som er fritatt og hva som ikke er det. Rideskole, privatundervisning, inngangsbilletter til enkeltstående idrettsarrangement, er noen av de områdene som er fritatt.

For en som selger en vare eller tjeneste er det viktig at man har kontroll på dette, da man i verste fall kan få en stor regning fra staten i etterkant.

Den som driver avgiftspliktig virksomhet skal ha et eget momsregnskap. De må registrere seg og betale inn hver andre måned året rundt til fylkesskattekontoret

Eksempel på utregning av avgift til staten

Dersom du kjøper en vare, bearbeider den og selger den videre vil du både ha inngående og utgående moms. Du betaler kanskje 100 kroner i moms for en vare og den som kjøper varen av deg igjen betaler deg 150 kroner i moms.

I momsregnskapet ditt fører du da inngående moms på 100 kroner og utgående på 150. Differansen er 50 kroner og de betaler du videre til staten.

Kvitteringer og billag må være gyldige for at det skal kunne kreves fradrag

En viktig ting å huske på for den som krever fradrag er at alle bilag som det kreves fradrag på skal ha firmaets navn/organisasjons nr påført bilaget.

Det er viktig å nevne at idrettslag er ikke momspliktig på samme måte og har egne søknadsmuligheter om momskompensasjon. Les mer på kulturdepartementets sider her

I andre artikler på Stallmestern sider kan man lese om spesielle forhold innenfor moms i hestenæringen.

Les mer om moms på skatteetatens egne nettsider her.

Stallen på Bygdøy Kongsgård drives av Norsk Folkemuseum og det er Kongsgården Rideskole som holder til på stedet. Museet har mange avdelinger, men i seksjonen for rideskole og stall har de ansatt 5 faste til å drive anlegget og ca 8 personer som hjelper til i helgene på rundgang.

De ansatte på stedet er stallmester, stallmedarbeider, rideskoleleder og rideskoleassistenter. I tillegg har de administrasjon og lærlinger. Stedet er populært for lærlinger så de har i perioder hele 3 stk.

Når Stallmstern.no er på besøk forteller stallmester på stedet Harald Hilsen om hvordan de ansattes arbeidsforhold er på stedet. Han er litt beskymret for fremtiden da det diskuteres i disse dager om fremtiden for Rideskolen. Se egen sak her.

Alle fast ansatte har kontrakt som er standard for de ansatte på Norsk Folkemuseum. De andre har tidsbegrenset avtaler. De fleste staller i Norge har ikke en større bedrift som hovedeier slik som Bygdøy Kongsgård. I slike tilfeller finnes det standard kontrakter på Arbeidstilsynets sider som kan brukes som utgangspunkt – se her.

11 turnustider skal bemannes

Personalet har fast ukentlig møte. Arbeidstiden varierer noe. Det er nemlig laget et intrikat system for arbeidstider for å dekke alle oppgaver på stedet og tilpasse den enkelte. Det er hele 11 turnustider som skal fylles sier Harald. Kongsgården har med dette gjort mye for å imøtekomme kravet fra NAV om tilpassing av arbeidstid og oppgaver for de ansatte så langt det er mulig.

De som jobber i helgene kan jobbe lang dag lørdag og kort dag søndag eller motsatt. Hjelperne i helgen får som regel opplæring av de som allerede jobber i helgene, da helgene varierer mye fra ukedagene pga rideskolen.

Lærlingene har vanlig arbeidsuke, men kan jobbe i helgene og får da betalt en timepris pluss helgtillegg. Jobbingen registreres i datamaskinen på kontoret. Dette fungerer som stemplingsur.

I helgene er det ikke avtalt helgvakt blant de ansatte, men selve museumet har vakt og vil ta afære om en alarm går eller noe annet skjer. I vinterhalvåret er det riktignok en brøytevakt ordning. Skal man ha stående helgvakt vil dette koste ganske mye. Ofte har stalleier eller driver det ansvaret uten at man får noe økonomisk kompensasjon.

Skriftelige instrukser og rutiner i internkontrollperm

Nyansatte får opplæring ved at de er med ansatte på stedet i arbeidet før de selv får alene ansvar, i tillegg til at stedet har en skriftlig perm der arbeidsinstrukser og internkontrollrutiner finnes. I den permen er det i minste detalj beskrevet alle rutiner, instrukser og hva man skal gjøre dersom noe skjer, for eksempel rutiner i tilfelle isolatboksene må benyttes.

Personalet er opptatt av faglig utvikling noe som kan skyldes det aktive lærlingemiljøet. De har eget bibliotek tilgjengelig for de ansatte med de aller siste bøkene.

En gang i året er det lønnsforhandlinger. Av de ansatte er det 2 som er medlemmer av Fellesforbundet, mens 2 er medlem av de museumsansattes forening. Disse fire blir det forhandlet for via organisasjonen. Alle som ikke er organisert kan sende krav til direktøren som avgjør om kravet blir imøtekommet.

De ansatte på Bygdøy Kongsgård har mao et ryddig arbeidsforhold der arbeidsmiljøloven tas hensyn til.

Kontaktinformasjon til Bygdøy Kongsgård – se her

Se aksjonen “Redd Bygdøy Kongsgård” på facebook.

Det er store diskusjoner rundt om i Norge i forhold til om en stall skal ha vinduer eller ei. I ridehallen til Lommedalen rideklubb har det blitt ett klart nei til vinduer, mens det på stall Zinober i Sørkedalen ble valgt vinduer i alle fire sidene.Stall Wenaas ønsket vinduer, men gjorde ett alternativ ved å installere funksjonsglass. Dette gjør at lyset slipper inn men ikke solen.

I Europa er det mer vanlig å ha vinduer i stallen. Stallmesterne har snakket med Piet Rainmakers som i sin ridehall har vinduer i taket, noen vinduer i den ene enden, og inn til møterom i den andre. Han kunne ikke ha på langsidene fordi han har staller på begge langsidene. Om han skulle ha kunnet, ville han hatt mye mer vinduer for å få lys inn. Han fortalte at hos Henriks så var det som å ri i skogen med vinduer rundt det hele.

På spørsmål om solen ville blende han, mens han red i hallen, så nærmest lo han. Det forklarte han med at man på utebanen har sol uten at det er et stort problem. I ridehallen hans kommer det litt kveldssol inn som lager litt skygge på bunnen, men han sier det ikke forstyrrer hestene noe. Dersom hesten tross alt skulle bli blendet av solen ved hopping, så kan man bygge hindrene slik at man hopper vekk fra områder der solen kommer mest inn. Dette kan banebyggerne til en viss grad ta hensyn til om de får beskjed fra arrangøren.

Dersom man velger å installere vinduer så kan det være en god ting å koste på seg isolerte gode vinduer så man slipper dugg og varmetap. Kostnadsmessig vil vinduer bli dyrere enn en hel vanlig vegg, men den ekstra kostnaden blir fort spart inn igjen, ved at man kan spare strøm til belysning i større deler av dagen. Renholdsmessig vil det bli en liten ekstra jobb, men ridehallen har jo generelt behov for renhold av tak og vegger så ekstra arbeidet trenger ikke bli så stort. Gleden ved å ri i en lys, ren og finn hall oppveier det ekstra arbeidet.

De fleste bruker det som gjødsel på dyrket mark, noen selger det til nabogårder som bruker det til dyrket mark, andre driver i småskala og selger hestegjødsel til privatkunder, mens det siste nå er at hestegjødsel kan brennes og skape varme til bygninger. I utlandet som for eksempel Nederland brukes ren hestemøkk til champinjong dyrking.

Bruk av hestegjødsel på jorder

For de fleste større gårdene så er det mest hensiktsmessig å føre hestegjødselet tilbake til åkeren. Det enkleste da er å finne en plass på gården der hestegjødsel kan ligge ett år eller to mens det komposteres og blir brukbart for så å kjøres ut på jordet. Hestegjødsel har mer enn 25 % tørrstoffer slik at den kan lagres direkte på bakken, men må skjermes mot overflatevann. Kommunen kan stille krav til skjerming mot nedbør. Det er viktig at plassen ikke får tilsig av overvann og ikke at evt. avrenning fra haugen har mulighet for å sige ned i vann. Nye studier viser at hester kan være opphavet til noen typer parasitter og virus som er funnet i drikkevann og som ikke renseprosessene klarer å fjerne. Det er derfor viktig at det ikke kommer noe avsig til bekker, elver og vann. (se Norsk veterinærtidskrift nr. 4-2009)

Lageret må ikke plasseres på flomutsatte områder

Siden hestegjødsel ikke er avfallsprodukt så skal ikke gjødselhaugen bare bli liggende. Lager skal ha minst 8 måneders kapasitet om gjødselet skal spres på jorder pga spredningstidspunkt. Spredning på jorder skal ikke skje mellom 1.nov og 15.feb (det kan være kommunale forskjeller). Hestegjødsel som er spredt på jorder skal moldes ned inne i 18 timer. Kravet fra staten om spredningsareal er at man har min 4. dekar pr gjødselenhet(GDE), som for hest er 2 hester pr GDE. Dvs at man for eksempel trenger 12 dekar for 6 hester.

Dersom det er god varmeprosess i møkkahaugen vil gass og damp forsvinne, noe som gjør at komposten blir mindre skadelig for naturen og farlige stoffer som kan renne ut i vann minsker.

Bruker man gjødselkjeller så er det viktig å ha god lufting slik at gasser som amoniakk og hydrogensulfid kan komme ut. Om man begir seg inn i en møkkakjeller og rører om i hestemøkka vil man straks få pusteproblem slik at man må bruke gassmaske når man skal tømme.

Bortkjøring av hestemøkk i konteiner

For mange staller i bynære strøk kan det være mest hensiktsmessig å gjøre avtale med ett firma om leie av konteiner som ved behov blir hentet og kjørt bort. Mange firmaer har slike løsninger. De har avtale med gårder og lager i utkanten der hestegjødselet kommer til nytte. Dette er den mest kostbare løsningen, men samtidig den minst arbeidskrevende. Skal man benytte konteiner må man sørge for at den kan stå på en platting som tåler dette og at evt. avsig ikke renner ut mot vann. En gruset plass vil i de fleste tilfeller ikke være godt nok for transportørene da konteinerne ofte vil grave seg ned når den skyves på plass.

Omgjør hestegjødsel til energi

For noen kan bioenergi være ett alternativ til de nevnte løsningene. Bioenergi er nemlig kommet i vinden som aldri før og det er ikke få prosjekter som har startet opp rundt om i Norge, med den hensikt å finne løsninger for brenning av hestemøkk. Flere har forsøkt, men uten større hell. Utfordringen har vært todelt. I hestegjødsel finnes det mange stoffer som ødelegger fyrkjelene på sikt, slik at kostnadene blir for store. En annen utfordring er den store fuktigheten ved at man lagrer i store hauger. Nå har firmaer Swebo tatt patent på en løsning som fungerer. Dette kan dermed gi anlegget besparelser på strøm bruk til oppvarming og varmtvann i tillegg til at man kan sette strek over utgiftene ved bortkjøring av hestemøkken. (Se egen artikkel om Swebo)

Champinjong dyrking i Nederland

I Nederland har mange staller avtale med et firma som dyrker champinjonger. Før kom de og hentet alt gratis, men de siste årene har stalleierne måtte betale en liten sum for bortkjøringen. Stalleierne har støpt en grop som deles i to. Den ene delen er fro ren hestemøkk og den andre for strø. Man må med andre ord sortere godt når man møkker. I bunnen av den støpte gropen er det mottak av veske som blir renset før det slipper ut i kloakksystemet. Champinjong dyrkerne sender møkken tilbake til gjordene når produksjonsrunden er ferdig.

Forskrift om husdyrgjødsel

Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav

Forskrift om velferd for hest §20

Firmaet har holdt på i mange år og flere staller i Norge har produkter fra dem. Under Norwegian Horse Festival var det første gang de hadde stand i Norge og fikk vist frem sine produkter.

Firmat har egen fabrikk der de lager og sveiser innredingene etter alle kunstens regler og godkjenninger. De har CE godkjenninger på produktene noe som er krav i EU.

Stålet er helsveiset og galvanisert. De leverer fronter med skyvedør eller slagdører. Av fyll har de valgt å kun selge bambus eller plastplank da det er to holdbare typer som har lite vedlikehold og skader.

Vindu i dører er gjerne hengslet på siden med god festeanordning i både åpen og låst stilling.

En smart løsning i boksen

Et produkt firmaet er stolte av er skapet under fôrkrybben. I selve boksen er det et metallbeslag under hele fôrkrybben, men inni er det skap med flere hyller som man kommer til fra utsiden. I det kan man ha de viktigste tingene til stell og puss av hesten.

Stålvinduer med eller uten gitter

Firmaet selger stålrammer med eller uten herdet glass. Dersom man velger herdet glass, selger de hele 6mm tykke vinduer som tåler det meste. Om man allikevel skulle være uheldig så vil ruten pulveriseres, men henge sammen slik at det ikke blir glass som hesten kan skade seg på.

Vinduene kan komme i mange størrelser og form, men til vinduer der hestene kan titte ut, har de en løsning som er smart for veggene utenfor. Det er nemlig at man velger to vinduer som slåer vær sin vei. Da blir det ikke en side av ytterveggen som hestene kan gnage på.

En standard som kommer med åpningsbare vinduer, er metallbeslag som kan slås opp og dermed brukes til å feste vinduet fast så luft kommer inn.

Gummimatter til stallgang og bokser

Et tredje produkt firmaet leverer er gummimatter. De her to hovedtyper, men alle er i «puslespill» utgaver. Den ene er til stallgangen og gir godt feste så hestene ikke kan skli. Dette er matter som er laget av ny gummi.

I boksene kan man kjøpe matter i tre forskjellige tykkelser. Produktet er laget av resirkulert gummi.

Der mattene festes i hverandre blir det helt tett. Mot kanter i boksene kan selve puslespillbiten kappes av, men man må huske på at mattene utvider og trekker seg sammen noe ettersom temperatur og bruk.

For mer informasjon om Belmondo matter klikk her

For mer informasjon om Rationel klikk her

Under Kingsland Oslo Horseshow, spurte Stallmestern Morten Tidemansen i Kingsrød, om de har noen nyheter. Han kan forteller at produktene er så solide og fungerer så bra, at det har vært lite nytt de siste årene, bortsett fra en ting. Man nå kan få levert Walker Sport.

Walker Sport er en Walker med vann som i tillegg har spa funksjonene. Det er noe ombygd Walker med vann, som bla har fått noen forsterkninger i forhold til saltvannet.

Man kan kjøpe Walker og spa hver for seg, men man vil spare penger ved å kjøpe begge i ett. Walkeren med vann vil dermed ha både saltvann og kjølende effekt.

Flere til daglig bruk

Spa maskinen og Walker med vann blir oftest kjøpt av behandlingssteder, mens Walker uten vann kjøpes til daglig bruk.

Vann i Walker har flere behandlende og treningsfunksjoner enn walker uten vann. For eksempel vil walker med vann gjøre at hesten løfter bena over vannspeilet, om man har litt vann i maskinen. Øker man vannmengden vil hestene endre gangen ved å skyve beina igjennom. Dette medfører at hestens hjertefrekvens øker med 20%. Salt og bobler gir legende effekter. Les mer om spa ved å klikke her

Morten forteller at kunnskapen om bruk av Walker har økt mye, bla fordi man ser effekt av bruken. Skal man satse innen sprang og dressur så er Walker ett veldig godt bidrag. For å komme langt i sporten må hestens form være på topp. Etter en oppvarming i Walker kan man ha en effektiv treningsøkt, forteller Morten.

Flere satser på behandlingssteder

Det er en tendens at flere unge ønsker å bygge opp behandling og opptreningssteder for ridehester. Økonomisk er det en stor kostand, men Morten gir ett tips om at det fins midler via Innovasjon Norge. Ved å søke på midler for kvinner i landbruket og da tidlig på året, er det muligheter for å få støtte. Søker man sent på året er som regel midlene brukt opp. Flere har fått støtte på den måten kan Morten fortelle, selv om hest ikke er satsningsområdet i det enkelte fylket.

Skal man satse så er det viktig med godt forarbeid. For eksempel kan en oversikt over kundegruppen være smart å legge ved søknad om midler. De som gjør et godt forarbeid og er gode i tilbudet til kunder, vil kunne gjøre det godt innenfor ryttersport segmentet.

Morten forteller til sist at de kan tilby finansieringsordninger, men maskinen(e) betale seg godt ned over tid om man har en stabil brukergruppe.

Les mer om Kingsrød Trading ved å klikke her

Besøk Hors-Trainer ved å klikke her

Les om de enkelte maskinene ved å les artikler ved å klikke her

Det er flere grunner til at man ønsker frittgående og ikke oppbundete dyr i Sverige. Den viktigste grunnen er basert på dyrevelferd. Regjeringen mener at alle dyr skal kunne bevege seg og utføre mer eller mindre dyrets naturlige adferd. De andre grunnene er at man ser at det er økonomisk smart ved at driften effektiviseres og arbeidsmengden for de ansatte reduseres.

Politisk i Sverige har man jevnlig fra 1989 laget forskrifter om at enkelte dyr ikke skal være oppbundet eller og at nye anlegg skal bygges slik at dyr kan bevege seg fritt. Den siste forskriften gjelder hesten, der man beskriver krav til eksisterende spilt, samtidig som den sier at man etter 1.mars 2019 ikke kan bygge nye spilt.

I 2017 kom regjeringen i Sverige med en ny dyrevelferdslov som sier at ingen dyr bør være oppbundet. Regjeringen ser derimot at om alle dyr skal være frittgående så krever det en stor ombygging av anlegg. Regjeringen har derfor bedt jordbruksverket om å konsekvensutredning.

Denne utredningen er nå klar og der kan man lese at der er ca. 250.000 dyr som er bundet opp i Sverige. Disse dyrene står på 7250 anlegg. Jorbruksverket regner med at noen av disse anleggene vil legge ned driften istedenfor å bygge om, men for de som bygger om vil kostnadene totalt bli mellom 9,5 til 14 milliarder kroner.

Opp til 3 milliarder kan det koste å få bort spilt

Når det gjelder hest er anslaget at 17500 hester står på spilt i Sverige. Da det er over 350.000 hester i Sverige fordelt på ca. 56.000 anlegg, så er antallet som står i spilt på ca. 5% av alle hester i Sverige. Det er mao prosentvis et lite antall. Ombygningskostnadene for de 3100 stallene som må bygges om er derimot kostnadsberegnes til mellom 1,5 og 3 milliarder kroner.

For å få bort alle spilt i Sverige ser jordbruksverket at man må lage en overgangsperiode, gi økonomisk støttemuligheter, gi rådgivning og unntak ved spesielle grunner som for eksempel staller av kulturhistorisk verdi eller ved spesielle husdyrgenetiske perspektiv. Når det gjelder økonomisk støtte er det en viss usikkerhet i forhold til at mange allerede har lagt om og tatt kostanden selv.

Før man har vurdert at bokser er bedre enn spilt, har det blitt foretatt flere studier og sammenlignet med andre studier, der man ser at hester i boks med hele vegger mellom naboen og der de ikke kan stikke hodet ut ikke gir noe vesentlig bedre velferd enn spilt med utsyn til naboene. Det er mao viktig at boksene bygges slik at hestene får mest mulig naturlig adferd som for eksempel at de får utsyn/kontakt til nabo hestene, men at den også får ro ved spisesituasjoner.

Utredingen kommenterer også fordeler og ulemper ved løsgående gruppehold fremfor bokser, slik som mulig økt smittepress og skader. De skriver at dette kan reduseres ved fysiske forhold, på samme måte som med boksens fysiske utseende. Nok areal, tilpasset spiseplasser, renhold, mm

Hvor lang overgangstiden blir er ikke helt klargjort men alle høringsinstanser har antydet mellom 10 til 15 år.

Hva med Norge?

I Finland og Norge er det fortsatt lov å ha hest stallet opp i spilt. I Danmark ble det forbudt fra 2011. I EU har man laget et diskusjonsdokument der man sier at spilt bør fases ut, da hestene får begrenset bevegelsesmulighet og oversikt da de står oppbundet med hodet mot veggen.

Forskrift om velferd for hest er på mange områder rundt i kantene. Mattilsynet har laget retningslinjer til forskriften som bør følges og skal primært følges ved nybygg, men det er ikke lovpålagt slik at det åpner for at mange anlegg ikke oppfyller alle retningslinjene.

Les hele den Svenske konsekvensutredningen ved å klikke her

Les Statens Jordbruksverks föreskrifter och allmänna råd om hästhålling ved å klikke her og les mer om den i artikkelen Funksjonskrav i Sverige ved å klikke her

Les også artikkelen Ombygging fra fjøs til stall eller spilt til boks ved å klikke her

Før det kommer blader på trærne er det fint å få ryddet kantene mot beiter, jorder, stier og veier. Gevinsten er stor ved å bruke litt tid på våren. Rydder man et par meter rundt et jordet eller et beite på noen mål, får man ganske mange kvadratmeter med frigjort areal.

Dersom beite eller jordet har mye kratt og trær, kommer heller ikke solen så godt til, og forringer dermed kvaliteten på gresset inntil kantene.

Bruker man området som beite vil strømgjerdene i tillegg fungere bedre, dersom de får mindre hindringer i trådene.

Det fins flere metoder for å rydde kanter.

Offentlige veier skal som regel kantryddes to ganger i året. Kantryddemaskin som kutter og knuser er effektiv og tar det meste. Har man en slik maskin kan man ta flere kanter selv på en rask måte, men de er ofte dyre og krever i tillegg traktor som kan operere maskinen.

Ryddesag er en effektiv håndholdt motorisert maskin som fås kjøpt flere steder til en pris opp mot 10.000 kroner. I enden av maskinen kan man montere forskjellig type blader, ettersom om det er småkvist eller mindre trær som skal ryddes.

Motorsag tar effektivt mindre trær, men er vanskeligere å mer tungvint å bruke på mindre kvister.

Hekksaks er effektivt for områder med mye busker. De motoriserte kan kjøpes med strømledning, batteri eller motor som går på drivstoff.

Håndsag fungerer på alt, er billig å anskaffe, men krever tid, styrke og tålmodighet.

Forskjellige type hekksakser med korte eller lengre skaft er enkelt å bruke, men som med håndsag tar det litt tid om området er stort.

Unngå ny vekst

Mange har nok opplevd at om du kutter ned et løvtre kommer det fir – fem nye opp på samme sted.

For å unngå at det skjer har man noen muligheter. Det ene er å grave opp røttene for eksempel med gravemaskin og anlegge gress i etterkant. Dette er en krevende jobb, men med gode resultater på sikt.

Den andre metoden er å sprøyte området. For å få god nok effekt av sprøytingen bør man ta kontakt med en som har sertifikat for sprøyting og kan lovlig gjøre jobben på en god måte.

En viktig ting å huske på ved sprøyting er at stubbene må behandles før det har gått noen timer, da stubben danner en forseglende hinne over kuttflaten. Behandling med sprøytemiddel er best på sensommeren, da sevjen stiger på våren og vil presse behandlingen ut av stubben.

En tredje metode er å lage spor i stubber så det råtner fortere og kutte skudd som kommer opp regelmessig.

Hester som beveger seg på området vil også holde ny vekst nede.

Stallmestern.no trengs