I Trav 2015 står det at man skal legge til rette for flere, bedre og trygge treningsanlegg. Ved kjøp av Nannestad treningssenter er man på god vei. Tankene bak kjøpet er videre at man skal legge til rette for god fagmiljøer rundt treningsanleggene. – Les Trav 2012 her. 

Bjerke Travbane Eiendom A/S (BTE) fikk ved overtakelsen driftansvaret. Nå er dette derimot overført til et eget driftselskap Norsk Travsportsenter as. Dette er et datterselskap til BTE.

Disponerer anlegget for sine aktiviteter

Øvre Romerike Travlag fikk fortsatt ha rett til å disponere travbanen og klubbhuset for sine aktiviteter etter salget. Klubbhuset_og_travbanenEn annen del av avtalen var at DNT skal bygge amatørtrener staller til 24 hester. Se travlagets nettside her.

Rune Gustavsen i DNT forteller at arbeidet med planleggingen av nye amatørstaller har stått litt stille, men nå settes arbeidet i gang. Planen er at de skal være ferdig innen 31/12-12.

treningslype_omkranser_hele_anleggetEt stort anlegg

Hele anlegget er innringet av en treningsbane på 3,3km. Den er naturlig lagt i terrenget slik at den har bakker og svinger. Bredden er god så flere kan kjøre sammen. Bunnen består av morene grunn slik at den drenerer godt, men følgende er at det støver litt om sommeren sier Per Kjærnet som har hest på stedet. Daglig snur man kjøreretningen på banen slik at terrengprofilen varieres.

På en tur rundt treningsbanen med Anita Bernhardsen, forteller hun at det de ønsker seg for å få et topp anlegg, er at det ble anlagt en rettstrekning på 700 meter. Det er plass på vestsiden av anlegget forteller hun.

Mange bygg

Innenfor treningsbanen finner man i dag 3 hovedstaller og en utestall. I tillegg finnes det en nybygd privatstall til 7 hester på 4,3 mål som også er privat. I dag disponerer Steinar den ene hovedstallene mens en av hovedstallene står tom etter at Olav Mikkelborg flyttet ut i høst. Den tredje brukes av midlertidig av en del amatørtrenere til de nye stallene er bygget.

hovedstallenHovedstallene er likt bygget med plass til 24 hester vær. De har brede stallganger og det er høyt under taket. Boksenes er av betongvegg, med stalldører av tre. I boksene er alt tre malt med sand i malingen for å unngå biting. I tillegg til boksene er det vaskeplass, tørkerom, utstyrsrom, forrom, toalett og spiserom.

Utrolig viktig med god ventilasjon

Ventilasjonen i stallene var en utfordring. Det ble byttet en gang, men selv da ble det ikke godt nok. Steinar investerte derfor i et stort ventilasjonsanlegg som gir filtrert luft ventilasjonsanlegget_str_frittstende_utedirekte til vær boks. Man kan dermed regulere mengden luft til vær hest og filteret fjerner pollen, etc. Dette fungerer veldig godt, og resultatet er at hestene presterer bedre.

For å sjekke at ventilasjonen fungerer som den skal, samt foreta justeringer, brukte Steinar nylig en røykmaskin for å se hvordan luften sirkulerer og finner veien ut av stallen. Det er utrolig viktig med god ventilasjon – sier Steinar.

Foring av kraftfôr har foregått ved hjelp av kraftforautomater. Disse ga kraftfôr 8 ganger om dagen, men hestene klarte å få tak i rennen som går fra beholderen til krybben. Maskinene fungerer bra forteller Steinar, men de må monteres litt annerledes for at det skal fungere.

Kraftfor_automatenekraftfor_automatenKraftfor_fra_silo_utenforVentilasjon_til_venstre_kraftfor_silo_til_hyre

Tredemølle er vel så bra som skrittemaskinen

Steinar og Olav investerte sammen i en stor skrittemaskin. Etter årevis bruk er den nå klar for en oppussing spesielt i bunnforholdene i maskinen. Tredemøllen som Steinar hard plassert i en sidegang midt i stallen fungerer vel så bra og brukes daglig – sier Steinar.

Per_Kjrnet_med_egen_hest_p_lpebndetMan skulle tro det skapte støy, men da Per hentet hesten sin og setter den på løpebåndet er det så vidt man hører litt summing fra maskinen. Det fungerer veldig bra – sier Per. Hesten min skal trene seg opp og går derfor en halv time på båndet, 3 ganger om dagen. Maskinen som er av typen Horse Trainer kan programmeres akkurat til det programmet man ønsker.

Utfordring å få hjelp i stallen

Anlegget ligger litt for langt unna befolkningen slik at det ikke er helt lett å få hjelpere i stallen. I dag har Steinar tre lærlinger. Det at de er så mange gjør at de får et godt miljø i stallen, men det er ikke alltid så lett å få lærlinger – sier Steinar.

Utestallen_til_venstreUtestallen er bygd av Steinar i 2005 og rommer 8 hester. Anita som er Steinars samboer, forteller at den ble bygget i en periode da de utvidet driften, men at de nå reduserer til kun å ha full hovedstall.

Neden for stallene er det satt opp en mengde paddocker med gjerder av plaststolper. Tidens tann har derimot gjort en del av dem utslitt, mange som ikke kan brukes og generelt er de alle klare for en stor renovasjon. Hovedproblemene er at de går fra hverandre, strømmen fungerer ikke over alt og det er for liten plass mellom gjerdene slik at man ikke kommer til med traktor. En av utfordringene som medvirker til problemene er de store mengdene med snø man har hatt de siste årene.

 

PaddockerGjerdene_trenger_en_oppgraderingNye_luftegrder_bygges_p_indre_bane

Lager nye luftegårder for å få bedre forhold

For å bøte på utfordringene med paddockene bygger Steinar i disse dager nye større luftegårder på området som ligger på innsiden av selve travbanen. De bygges med gjerder på hele 1,8 meter slik at snø ikke skal bli et problem.

Pselingsplass_ved_travbanenBanen er kanonfin – sier Steinar

Travbanen er en 1000 meters bane og ligner på Biri travbane. Den har derimot fått en mer dosert sving slik at den dermed nærmer seg doseringen som er på Bjerke Travbane – les artikkel om banen på Bjerke.

Området rundt senteret er et eldorado for hester. Det er en mengde staller og skogsområder der de kan kjøre milevis og med rettstrekning på 1200 meter.

Ser frem til videre planer

Stedet har store muligheter, men vi er spent på tidsperspektivet i utviklingen – sier Steinar. Vi håper at nye staller og at alt blir utleid, vil skape det viktige og gode miljøet. Videre håper vi på bedre paddocker, rettstrekning og bedre lager for flis og høy legger Anita til.

 

Besøk Stall Hammersborg her

 

Det har i lengre tid blitt arbeidet for en endring i friluftsloven. Til i dag har det ikke vært lov å ri på innmark uten grunneiers tillatelse. Veldig mange steder er det den eneste veien inn til utmark der man kan ri, slik at forbudet har vært til hinder for allemannsretten i utmark.

– Du kan nå gå til fots på sti eller vei over innmark for å komme til utmark.

– Om du rir, har kløvhest, sykler, bruker kjelke, el.l. kan du ferdes på vei eller opparbeidet sti (NB forskjell på sti og opparbeidet sti) over innmark for å komme til utmark.

Det er derimot ikke lov om det er organisert aktivitet som for eksempel en rideklubb som bruker vei eller sti fast. Da må man fortsatt ha tillatelse fra grunneier.

Ferdselen er tillatt hele året, men sti og vei må ikke gå igjennom gårdsplass, over hustomt eller på annen måte fortrenge eller gi eier/bruker ulemper.  I slike tilfeller kan kommunen og fylke forby ferdsel. Grunneier selv kan forby ferdsel om ferdselen gir nevneverdig skade.

Skilting, stengning eller annen vanskeliggjøring for ferdsel av lovlig sti eller vei over innmark er ikke lov, med mindre det tjener eiers berettigete interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for allemannsretten.

Les alle punktene som er endret her.

 

Forarbeidet til lovendringen

I høringsrunden kom det inn mange kommentarer rundt forslaget. Dette gikk på faren ved spredning av floghavre, skader på stier og veier, samt fare for ulykker mellom landbruksmaskiner og publikum. Ønske om periodestengning, fritak for ansvar for de som ferdes over innmark og kjøring med hest og vogn er andre punkter.

Les mer om forarbeidet her.

 

 

Norge har blitt ett eksempel for andre land, spesielt i forhold til opplæring av stewarder forteller Baard. Han er leder for NRYFs stewardkomité. Komiteen består av medlemmer fra ulike grener oppnevnt av det enkelte grenutvalg. Les deres mandat her. Komiteen har arrangert 4 kurs den siste tiden med deltagere både fra Finland og Sverige.

 

”Vi er der for å legge til rette for rytterne”


Under AEG har Baard 6 stewarder til å hjelpe. Disse 7 har et stort arbeidsfelt og for å dekke alle oppgaver har de en detaljert arbeidsturnus med oppgavefordeling. Oppgaver varierer alt fra å være i oppvarmingsbanen til å kontrollere bandasjer, bitt, o.a.  Om nettene er det alltid en steward på vakt og de går runder i stallene for å sikre at alt er i orden tilbeste for hest og rytter. Det kan være å sikre farlige gjenstander, til å sikre rømningsveier. Baard forteller at mange ser på dem som kontrollører som er ute for å ta rytterne, men det er tvert i mot. Stewardene er der for å veilede og hjelpe rytterne.

Om natten føres det protokoll på alle som beveger seg i stallene. Den er stengt mellom 23.00 og 05.30. I den tiden skal all æren noteres ned og listen gås igjennom på møte dagen etter. Generelt er stallene stengt for alle som ikke har noe med hestene å gjøre. Dette inkluderer også pressen. Det er stewarden som bestemmer om man kommer inn og sørger for at pressen følges rundt i stallen. Dette for å sikre at rytterne få fred og kan konsentrere seg før konkurransene.

Veterinaerteltet_under_AEGStewardene hjelper også til ved for eksempel veterinærbesiktigelsen. I løpet av stevnet har det vært 750 hester og kun 2 kom ikke igjennom kontrollen. På arenaen finnes det 3 veterinærer. Det er en som har ansvaret for å sjekke papirer, pass og helsen til hestene. En annen er behandlende veterinær og den tredje er oppnevnt av FEI og har ansvaret rundt doping. Til rådighet har de en egen stall der det er plass til 6 hester.

Baard forteller at årets utgave av AEG har gått veldig bra. De som stiller opp har deltatt i flere år slik at man stadig blir bedre i utførelsen av jobben.

 

 

Les mer om steward ordningen på Norges rytterforbunds side her.

Les mer om stewards manual her.

 

”Stewarder har til oppgave å veilede rytterne og deres medhjelpere omkring deres rettigheter og plikter i forbindelse med ridning og håndtering av hestene på stevneplassen. De har videre som oppgave å forestå kontrollen av ekvipasjene utenom selve konkurransebanen i henhold til § 165. Stewarder har spesiell kompetanse i reglementenes bestemmelser om antrekk og utstyr, i bruk av oppvarmingsbanen og § 174 om avstraffelse og ukorrekt behandling av hest. En steward kan ha kompetanse i én eller flere grener.” (Fra Rytterforbund)

 


Det var under en reise i Danmark Stein Roger Lerum kom over produktet, som har mange fordeler fremfor tradisjonelt strø. En ting er selve produktet i bruk hos hestene, men vel så viktig er fordelene produktet har etter bruk.

I Norge er det ikke nok hvetehalm og kvaliteten er ikke helt god nok til at det kan startes produksjon i Norge. Halmen må være skikkelig tørr og det er ikke ofte vi har god nok høst i Norge til denne kvaliteten, sier Stein Roger.  Pelletsen produseres derfor i flere land i Europa, der det også har vært i salg i noen år. Stein Roger forteller at de allerede har solgt flere vogntog siden starten i desember.

 

Leveres på pall og kan stå ute

Produksjonen av halmpelletsen foregår at halm fra hvete (men også raps) renses, snittes og tørkes før det pelleteres. I prosessen blir pelletsen varmet over 100 grader slik at soppsporer og bakterier drepes.

16_kg-_20_kg_poserHalmpellets leveres på pall som igjen er pakket i sekker på 15-20 kg. En pall med pellets gir et gjennomsnittlig årsforbruk for en hest. Halmpellets fryser ikke så den kan lagres utendørs.

Rengjør boksen for absolutt all annen type strø. Legg ut ca 14 kg halmpellets pr kvm boks. Dette vil se ut til å være altfor lite. Men etter noen dager har hesten tråkket dette opp til et mykt, men fast underlag, som er lettere å møkke enn noe annet.

Halmpellets har en sugeevne som er 5-6 ganger sin egenvekt, da den ikke skal vannes ut slik som trepellets. Dersom halmpellets skulle støve noe, kan man dusje på med litt vann, dog svært lite. Bruk gjerne en hagekanne med spredetut. Jeg har ikke behøvd å vanne enda – sier Stein Roger.

Fargen på pelletsen er noe mørkere enn flis, men vil allikevel ikke gjøre boksen for mørke. For hestene vil halm vanligvis gi en viss grad av interesse i forhold til å spise av strøet, men det viser seg at hestene ikke er interessert i å spise pelletsen.

Store besparelser ved utmøkking

Ved utmøkking av stallboksene er pelletsen enkel å jobbe med. Mengden strø som hives blir mindre en ved bruk av flis.Dette vil gi store kostnadsbesparelser i forbindelse med kjøp, men også ved deponering, enten man kjøper denne tjenesten, eller utfører den selv forteller Stein Roger.

En annen fordel Halm pelletsen har er at halmen og hestemøkken ikke binder nitrogen. Dermed trenger ikke hestemøkk og halmpellets kompostering, men kan brukes rett på jordene i motsetning til flis som må komposteres.

For mer informasjon kontakt Stein Roger Lerum

 

Gården består av over 200 mål med jorder og skog. Når familien overtok gården hadde ikke jordene vært drevet på mange år og skogen hadde vært offer for flathogst uten nyplanting.

Bygningsmassen var slitt, demningen var ødelagt og hele gården bar et generelt preg av forfall.

Sigurd som var nyutdannet Agronom tok tak i utfordringen med åpne hender og i løpet av noen år hadde han og familien fått frem et anlegg som er et godt eksempel for andre steder.

Stallen_p_vre_Gjerdal_GrdSuksess på grunn av klare verdier

Jeg tror vi lykkes fordi vi har klare verdier for stedet – sier Sigurd. Gården har tre verdier – hygge, dyrevelferd og orden.

Det skal være hyggelig for alle å være på stedet.  Er man oppstallør må man som resten av familien, bidra til å skape dette forteller Sigurd. I tillegg til hyggen skal hestene ha det godt og det skal være orden over alt. Sigurd forteller at høy skal enten være i hestens mage eller på høylageret. Det er lettere å holde et slikt krav, enn å si for eksempel at 5 strå på bakken er godkjent eller kanskje 10.

Liten gård – store muligheter

Gården tilbyr oppstalling til tolv hester, utegang for fire hester, sommerbeite til tjuefem i innmark og fire hester i utmark. I tillegg arrangeres rideleir på sommeren, gårdsaktiviteter, vannaktiviteter i sjøen eller basseng samt selskapslokale til førti gjester ute eller inne.

Gårdsmessig driver gården grovfor produksjon på eget og innleid jorder. Det produseres ca 160 tonn i året, hvor av 40 tonn går til eget bruk.

12_bokser_i_stallenNy stall og låve

Låven som sto på anlegget hadde falt sammen og stallen var ulovlig oppført. Det ble derfor bygget helt nye bygninger.

Stallen er et separat bygg, med boksplass til tolv hester. Det er eget vaskespilt, kjøkkendel med toalett, salskap, m.m. i bygget. Stallgangen er bred med støpt gulv som har fall til sluk. To ventilasjonspiper, ventiler i boksene og to luftblandere i taket gir sammen med god høyde i stallen et godt klima for hestene. Det er god belysning og brannalarmsystem er installert.

Låven er i tre etasjer hvor første etasje er lager til grovfor og maskiner. Topp etasjen er et selskapslokale som brukes for eksempel til kurs som Rådet for Drammensregionen hadde 23.november 2011 – Les referat fra kurset her

 

VaskespiltStallenGod_plass_i_stallen

Parklignende uteområdet

Hele uteområdet er nøye planlagt og bærer tydelig preg av orden slik gårdens verdier tilsier.

Gården hadde en sliten gammel demning, som demmet opp for et lite vann. Denne demningen ble byttet med en helt ny og fremstår i dag som et smykke på gården. Til demningen fikk vi støtte sier Sigurd, men det har vært mye egeninnsats på stenlegging av bekken.

Demningen_p_grdenRidebanenMkkahenger_med_pressening_s_den_blir_lettere__tmme_om_vinteren

Ute har hestene tilgang til paddocker som er innhegnet med tregjerder. Det er lagt ut frostfritt vann til uteområdene som gjør arbeidet med vann enkelt året rundt.

Vann_i_padockeneVed planlegging av anlegget var det ikke noe ønske om å lage et stort hestesenter med ridehall, men en utebane måtte man ha. Det er derfor anlagt en 60*20 ridebane.

 

Les mer om gården og se flere bilder på deres internettside her

 

 

Bakgrunnen for kontrollene lå i at det har blitt mange flere som holder hester og det er kommet nye bestemmelser rundt hestevelferd. Prosjektet ønsket å skaffe seg mest mulig oversikt over de enkelte hestehold, føre tilsyn og spesielt å vektlegge kontroller der det er utegang om vinteren.

De kontrollerte hesteholdene ble valgt ut delvis på grunnlag av mottatte bekymringsmeldinger og delvis blant hestehold der hester går ute om vinteren. Til kontrollene brukte de et skjema som er utarbeidet utifra lov om dyrevern, forskrift om velferd for hest og retningslinjer til forskrift om hest.

Skjemaet har over 70 spesielle punkter der det både er helt konkrete målbare spørsmål til synsing fra kontrollørenes side. Spørsmålene kan ende i 5 svar som gir gradering fra alt ok til politianmeldelse.

 

Sjekk din egen stall ved å lese igjennom kontrollskjemaet her

 

tilsynsskjemaHestepass og helsekort hadde et avvik på 34 av de 114 stallene

Bygningsmessige forhold fikk 29 av 114 staller et avvik

Mangel på ly og liggeplass der det er utegang fikk 18 av dem et avvik

Foring og vann til hestene ga avvik på 13 tilfeller.

Annet som hovpleie, foring, hester som ble satt bort på helfor, hester som blir gitt bort pga manglende kostnader til avlivning eller mangel på dokumentasjon er andre funn kontrollørene fant.

Mattilsynet oppsumerer med at det generelt er mye mangler på kunnskap som er grunnen til avvikene og mener derfor at de enkelte hesteeiere må skaffe seg bedre kunnskap om hestehold. De vil derimot også nevne at det er mange som har ett bra hestehold.

 

Les mer på mattilsynets sin side her 

Les hele rapporten her

Les kontrollskjemaet her


Følgende reaksjoner kan mattilsynet iverksette etter en kontroll:

  1. Påpeking av plikt. Dette er Mattilsynets mildeste reaksjonsform, og samsvarer med forvaltningslovens regler om veiledningsplikt. Dette skal benyttes ved bagatellmessige regelbrudd, eller ved første gangs overtredelse av klare forskriftsbestemmelser. Påpeking av plikt medfører ingen vedtak med pålegg i første omgang.
  2. Varsel om vedtak. Dette skal benyttes ved systematiske regelbrudd, eller der tidligere veiledning ikke har ført til etterlevelse av regelverket. Reaksjonen er en forberedelse til et vedtak med pålegg om å foreta utbedringer eller endring av driften. Varsel om vedtak følges opp med tilsvarende vedtak dersom forholdene ikke blir rettet.
  3. Vedtak uten forhåndsvarsel. Dette skal benyttes ved regelbrudd som må rettes umiddelbart for å hindre ytterligere unødige påkjenninger eller belastninger for dyr, eller i andre situasjoner der forhåndsvarsling ikke er praktisk mulig (Jf. forvaltningsloven § 16, 3. ledd).
  4. Politianmeldelse. Dette skal benyttes i de tilfeller hvor brudd på regelverket vurderes som svært alvorlig og/eller hvor andre administrative virkemidler ikke er aktuelle eller ikke anses som tilstrekkelig til å sikre regelverksetterlevelse.

 

 

Forbundets styringsdokument for de neste fire årene er en av mange saker som skal vedtas på ryttertinget som avholdes i mars. I langtidsplanen er det et kapittel som omhandler anleggsutvikling. Dette kapittelet bygger på den forrige 4 års planen, men er i denne utgaven mer omfattende og mer konkret.

Arbeidet for å bedre mulighetene for å få tippemidler, programsatsningsmidler og andre lokale og sentrale støttemuligheter er høyt prioritert, men vel så viktig er det for forbundet at det generelt blir flere og bedre anlegg. Som et eksempel nevnes det at det innen kjøring og feltritt er det fortsatt kun Starum som kan arrangere Nordiske mesterskap. Det skal totaltsett være et fortsatt fokus på flere regionale anlegg og at de som er etablert i dag skal videreutvikles.

Flere anlegg eid av klubber, kommuner og fylker fremfor private

Forbundet ønsker å øke arbeidet for flere klubbeide anlegg, men også bidra til at det blir flere kommunale og fylkeskommunale anlegg i forbindelse med utdanningsinstitusjoner. Forbundet jobber sammen med DNT og NHS med å lage en bransjestandard (autorisasjonsordning) som forbundet mener vil gi klubbdrevne anlegg ett stort fortrinn.

Generelt ønskes det å heve standarden på anleggene som finnes i dag. I dette ligger det bla å drive opplæring. Dette er tenkt ved å arrangere anleggsseminar og etablere regionale anleggsveiledere i tillegg til å videreføre sentral anleggskoordinator.

En siste ting som er beskrevet i planen er forbundets ønske om å hjelpe klubbene til å få bedre drift av anleggene, bedre avtaler ved leie av private anlegg og fokusere på mer miljøvennlig drift.

 

Les høringsutkastet til  langtidsplanen for 2011-2014 her

 

Se Langtidsplanen for 2007-2010 her

 

 

Firmaet Bricon Tools As står for salget av den oppvarmede slangen som klarer kulde ned til minus 40 grader. Slangen som har vært på marked i USA noen år, ble sist år EU-tilpasset etter gjeldene regler. Den er CE merket.

Vannslange er elektrisk oppvarmet med innstøpte varmeledere som går på 220-240V – 360W. Den er produsert i kraftig industrikvalitets armert PVC, 3/4″ I endene har den messing koblinger. Slangen er trykk testet til 10 bar.

Slangen leveres i 7,5 og 15 meter. Det fungerer å koble flere sammen, men det kan gi noe spenningstap forteller Jon.

Slangen kan fryse for så og tines opp

I enden av slangen er det en termostat som regulerer strømtilførselen. Selv om slangen kan fryse for så å tines opp igjen når strømmen kobles på, er det en fordel at termostat delen ligger der det er kaldest. På den måten fryser ikke slangen.

koblinger_i_messingSlanger i staller blir ofte tråkket på av hester eller kjørt over av en bil. Jon forteller at det kan være en fordel å beskytte den med et rør utenpå, en planke, el. om det er fare for at den gjentatte ganger blir tråkket på eller kjørt over. 

Selv om slangen ikke fryser så er ikke kran og spylemunnstykke frostfritt. Det er derfor viktig å ha en frostsikker kran og ta av munnstykket etter bruk.

 

For mer informasjon se Bricon Tools nettsider her

 

Firmaet J.L.Bruvik as har levert ventilasjonsanlegg til landbruket i mange år. Den siste tiden har de kommet mer inn på markede innenfor hest, men det er ikke så lett forteller Ådne Kalvik fra firmaet J.L.Bruvik as, som både selger produkter og hjelper med prosjektering og råd.

En av grunnene kan være at de som bygger staller, gjør dette uten å legge for mye vekt på ventilasjonsanlegget. Følgende er at anlegget ikke fungerer som det skal.

Det er viktig å komme inn i planleggingen så tidlig som mulig – sier Ådne.

Prinsippene for ventilasjonsanlegg er forskjellig og hva man ønsker er første valg – les artikkelen ”Ventilasjonsanlegget er stallens utfordring”

Når type prinsipp for ventilasjon er valgt står man ovenfor mange typer vifter til pipe og veggmontering. I tillegg finnes det en mengde ventiler. Det som gir et godt anlegg er kombinasjonen av vifter og ventiler, plassering, størrelse, styring og bruken av anlegget.

Ventilasjons_pipe_fra_J.L.BruvikFor eksempel kan en veggmontert vifte ha behov for en luftblander lengre inn i stallen. Har man stall over 12 meter bør man ha flere luftpiper i taket. Det er mange faktorer som er viktige å ta med i planleggingen.

Styringssystemer med alle muligheter

Til vifter og ventiler leverer firmaet en rekke forskjellige styringssystemer. Velger man for eksempel automatiske ventiler kan man få et helautomatisk ventilasjonsanlegg.

Styringssystemet kan i tillegg til å styre vifte og ventiler, gi styring til varmluftsvifter som firmaet leverer. På den måten får man et totalanlegg der tilleggsvarme kan gis når det er behov.

Produktene som firmaet leverer er produsert i rustfritt stål og alt annet er produsert i CFC fritt (freon-fritt) polyuretan skum. Dette gir gode isolerte produkter som ikke ruster og som er enkle å rengjøre.

 

Les mer om firmaet på deres nettside her

 

Dokumentet som er laget av landbrukskontoret har fått bidrag fra prosjektet ”Hest som næring i Drammensregionen”. Dokumentet er ment som en introduksjon til temaet som skal ende i noen retningslinjer for behandling av søknader om bygging av staller, ridebaner og ridehus i kommunen.

Utviklingen innen hest er stor og det bygges over hele landet. Plan- og byggningsloven og Landbruk Pluss som ble laget i 2005 åpner for at mindre anlegg kan gå innunder begrepet NLF området, men større anlegg gjør det ikke.

Anleggelse av ridebane på dyrket mark kommer inn under jordlovens paragraf nr 9 som sier ”Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.” Det må mao en dispensasjons innvilgning til når ridebane tillates.

Oppføring av stall er i tråd med NLF-formålet da hest er å betrakte som husdyr og dermed er en stall et landbruksbygg. Størrelsen må derimot tilpasses tomtens størrelse og drift.

 

Mindre ridehaller i tilknytning til stall kan gå innunder begrepet til LNF men ikke større anlegg. Da må det dispensasjon til. Utfordringen ved en ridehall er at jorden må regnes som permanent tapt i motsetning til en ridebane som kan fjernes og jorden dyrkes på nytt.

Parkering, flere bygg, rideveier, paddocker, m.m. er som oftest noe som kommer i tillegg til stall, ridebane og ridehall. Totalen av beslaglagt jordbruksareal blir derfor ofte mye mer enn tenkt.

Ridehaller_ruver_i_landskapetDokumentet tar opp noen problemer slik som størrelsene på paddocker i forhold til dyrevelferd. Et annet punkt er plasseringen av anlegget på dyrket mark blir på en slik måte at resten av jordene kan drives på en effektiv måte. Ridehallene ruver i landskapet og de brukes ofte av forholdsvis få hester. De tar også opp utfordringen på sikt om ridebaner blir parkeringsplasser og ridehaller lager for skrot.

Det punktet dokumentet ikke tar med er alle fordeler et hesteanlegg gir slik som direkte og indirekte syselsettning, bevaring og behov for grovforproduksjon og beitemark, grunnlag for drift på gårder, bruk av driftsbygninger, tilbud til barn og unge samt mye mer.

 

Hele dokumentet kan leses her

 

”Hest som næring”

Kommunenen Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Nedre og Øvre Eiker, Sande og Svelvik har sammen  satt i gang prosjektet ”Hest som næring”. Prosjektet går over 2 år og skal bidra til å utvikle hestenæringen i Drammensregionen: Øke lønnsomheten, skape flere arbeidsplasser og bygge et sterkere fellesskap. Prosjektet ledes av Rådet for Drammensregionen og er hovedsaklig finansiert av Fylkesmannen i Buskerud. Prosjektet er en forlengelse av forprosjektet ”Best på hest”.

Les mer om ”hest som næring” her