Aktuelt - Page 49 of 66

Norsk Hestesenter, Norges Skogeierforbund, Norges Rytterforbund, Norges Bondelag og Det norske Travselskap har i fellesskap utarbeidet en brosjyre for ferdsel med hest i inn- og utmark.

Den gir hestefolk en del informasjon, kunnskap og tips til hvordan man bør opptre på tur med hest. Det være seg kontakt med eiere på en god måte, hvordan forholde seg til spesielle steder som vann, ved møte med gående, osv.

Heftet kan man laste ned her eller bestille av organisasjonene.

NB! Endring i friluftsloven

I statsråd 8.april 2011 ble Miljøverndepartementets forslag til endring i friluftsloven godkjent. Forslaget skal så godkjennes i Stortinget. Blir dokumentet godkjent vil det bli lettere for rytter til hest å komme seg ut i utmarken.

Blir dette godkjent vil det være punkter i brosjyren som vil måtte fornyes.

Les mer om det her

I 30 år har Leovet produsert pleiemidler til hester og utstyr. I dag er det Ove Skrutvold som har agenturet på produktet i Norge. Mimosette Benoîte Ottah og Esther Schmidt fra firmaet var til stede for å fortelle om produktene.

Bedre helse for hesten – mindre arbeid for rytteren sier Esther.

Firmaet har hele 60 produkter i sitt vareutvalg. Sortimentet til firmaet dekker hele hesten i tillegg til respirasjon og utstyr. De inneholder alle naturlige produkter.

I Tyskland har firmaet lange tradisjoner som strekker seg tilbake til 1982 og er et av de mest populære produktene i landet. Firmaet ble startet av Dr. Ulf Jacoby som er farmasøyt og hestekar.

Hovpleie

Produkttilbudet starter nederst på høvene til hesten. De behandles med samme næringsstoffer som finnes i hoven selv. På den måte tar hesten næringen bedre til seg og styrker hestens høver. Den naturlige oljen trenger godt inn i høvene og stimulerer bla veksten. Ove forteller at han har fått skryt av hoveslagere som har prøvd produktet.

Sur stråle

Sur stråle er et problem som mange kjenner til. Produktet til Leovet er enkel i bruk og fjerner bakteriene på en effektiv måte. Enkelt for rytter og bra for hesten gjentar Esther.

Nedkjøling av ben

Et av produktene som Leovet har patent på er Cold pack. Det er gele som tas på bena til hestene. De kjøler ned og så varmer opp. På den måten heler hestens ben seg raskere. Produktene inneholder bla arnica. Ove forteller at han under AEG prøvde det på seg selv etter en lang dag på messen og det fungerte overraskende bra. Esther forter seg med å legge til at de faktisk har samme produkt for mennesker.

Pelspleie

Hvite hester får ofte gule flekker – til det har firmaet Coat Sheen & Tangle Free, som ikke dekker flekkene, men får dem bort for en stund. Esther forteller at de har Power Detangler for lyse og mørke hester. De inneholder tre funksjoner i ett. De har anti flue middel, UV beskyttelse og gjør pels, man og hale glanset.

Respirasjon

Et annet naturprodukt er Herbel Feed og Vitamin activ. Dette er for hester som sliter med pusten. Urtene gjør det lettere og smører halsen på en slik måte at pusten blir enklere.

Fluemiddel

Fluer er en utfordring for hester over hele verden. Leovet har et produkt som heter Power Phaser. Det smøres på hestene eller sprayes på, og fluene vil da ikke lande på hesten. Virkningen varer i 7 timer. For de som sverger til løkpulver selges også dette.

Lærprodukter

Til lær finnes det ett produkt med olje, såpe og lær krem i et sett. Oljen brukes først for å rense og gi næring før kremen holder det fuktig. Læret blir ikke glatt og klissete.

Et annet produkt er en enklere hurtig behandling. Selv om den er hurtig gjør produktet godt nytte og den inneholder ikke alkohol slik at læret heller ikke tørker ut.

1.Hjelps utstyr

For rytter og hest har Leovet en 1.hjelps pakke. Den inneholder plaster til rytter og til hesten inneholder den beskyttende spray for småsår, anti infeksjons spray og krem til bruk etter sår, bearbeider mugg og anti infeksjon.

Sjekk 48 timers karantene

Alle produktene Leovet produseres er laget under strenge krav. Noen av dem har 48 timers karantene før stevner. For komplett oversikt kan man gå inn på Leovets nettside.

Norsk bruksanvisning

Som forbruker er det ikke alltid lett å kjøpe produkter som har bruksanvisning på tysk eller ett annet språk. Ove avslutter med å si at det vil komme norsk forklaring på en del av produktene.

For mer informasjon besøk Rytter’n

I Trav 2015 står det at man skal legge til rette for flere, bedre og trygge treningsanlegg. Ved kjøp av Nannestad treningssenter er man på god vei. Tankene bak kjøpet er videre at man skal legge til rette for god fagmiljøer rundt treningsanleggene. – Les Trav 2012 her.

Bjerke Travbane Eiendom A/S (BTE) fikk ved overtakelsen driftansvaret. Nå er dette derimot overført til et eget driftselskap Norsk Travsportsenter as. Dette er et datterselskap til BTE.

Disponerer anlegget for sine aktiviteter

Øvre Romerike Travlag fikk fortsatt ha rett til å disponere travbanen og klubbhuset for sine aktiviteter etter salget. En annen del av avtalen var at DNT skal bygge amatørtrener staller til 24 hester. Se travlagets nettside her.

Rune Gustavsen i DNT forteller at arbeidet med planleggingen av nye amatørstaller har stått litt stille, men nå settes arbeidet i gang. Planen er at de skal være ferdig innen 31/12-12.

Et stort anlegg

Hele anlegget er innringet av en treningsbane på 3,3km. Den er naturlig lagt i terrenget slik at den har bakker og svinger. Bredden er god så flere kan kjøre sammen. Bunnen består av morene grunn slik at den drenerer godt, men følgende er at det støver litt om sommeren sier Per Kjærnet som har hest på stedet. Daglig snur man kjøreretningen på banen slik at terrengprofilen varieres.

På en tur rundt treningsbanen med Anita Bernhardsen, forteller hun at det de ønsker seg for å få et topp anlegg, er at det ble anlagt en rettstrekning på 700 meter. Det er plass på vestsiden av anlegget forteller hun.

Mange bygg

Innenfor treningsbanen finner man i dag 3 hovedstaller og en utestall. I tillegg finnes det en nybygd privatstall til 7 hester på 4,3 mål som også er privat. I dag disponerer Steinar den ene hovedstallene mens en av hovedstallene står tom etter at Olav Mikkelborg flyttet ut i høst. Den tredje brukes av midlertidig av en del amatørtrenere til de nye stallene er bygget.

Hovedstallene er likt bygget med plass til 24 hester vær. De har brede stallganger og det er høyt under taket. Boksenes er av betongvegg, med stalldører av tre. I boksene er alt tre malt med sand i malingen for å unngå biting. I tillegg til boksene er det vaskeplass, tørkerom, utstyrsrom, forrom, toalett og spiserom.

Utrolig viktig med god ventilasjon

Ventilasjonen i stallene var en utfordring. Det ble byttet en gang, men selv da ble det ikke godt nok. Steinar investerte derfor i et stort ventilasjonsanlegg som gir filtrert luft direkte til vær boks. Man kan dermed regulere mengden luft til vær hest og filteret fjerner pollen, etc. Dette fungerer veldig godt, og resultatet er at hestene presterer bedre.

For å sjekke at ventilasjonen fungerer som den skal, samt foreta justeringer, brukte Steinar nylig en røykmaskin for å se hvordan luften sirkulerer og finner veien ut av stallen. Det er utrolig viktig med god ventilasjon – sier Steinar.

Foring av kraftfôr har foregått ved hjelp av kraftforautomater. Disse ga kraftfôr 8 ganger om dagen, men hestene klarte å få tak i rennen som går fra beholderen til krybben. Maskinene fungerer bra forteller Steinar, men de må monteres litt annerledes for at det skal fungere.

Tredemølle er vel så bra som skrittemaskinen

Steinar og Olav investerte sammen i en stor skrittemaskin. Etter årevis bruk er den nå klar for en oppussing spesielt i bunnforholdene i maskinen. Tredemøllen som Steinar hard plassert i en sidegang midt i stallen fungerer vel så bra og brukes daglig – sier Steinar.

Man skulle tro det skapte støy, men da Per hentet hesten sin og setter den på løpebåndet er det så vidt man hører litt summing fra maskinen. Det fungerer veldig bra – sier Per. Hesten min skal trene seg opp og går derfor en halv time på båndet, 3 ganger om dagen. Maskinen som er av typen Horse Trainer kan programmeres akkurat til det programmet man ønsker.

Utfordring å få hjelp i stallen

Anlegget ligger litt for langt unna befolkningen slik at det ikke er helt lett å få hjelpere i stallen. I dag har Steinar tre lærlinger. Det at de er så mange gjør at de får et godt miljø i stallen, men det er ikke alltid så lett å få lærlinger – sier Steinar.

Utestallen er bygd av Steinar i 2005 og rommer 8 hester. Anita som er Steinars samboer, forteller at den ble bygget i en periode da de utvidet driften, men at de nå reduserer til kun å ha full hovedstall.

Neden for stallene er det satt opp en mengde paddocker med gjerder av plaststolper. Tidens tann har derimot gjort en del av dem utslitt, mange som ikke kan brukes og generelt er de alle klare for en stor renovasjon. Hovedproblemene er at de går fra hverandre, strømmen fungerer ikke over alt og det er for liten plass mellom gjerdene slik at man ikke kommer til med traktor. En av utfordringene som medvirker til problemene er de store mengdene med snø man har hatt de siste årene.

Lager nye luftegårder for å få bedre forhold

For å bøte på utfordringene med paddockene bygger Steinar i disse dager nye større luftegårder på området som ligger på innsiden av selve travbanen. De bygges med gjerder på hele 1,8 meter slik at snø ikke skal bli et problem.

Banen er kanonfin – sier Steinar

Travbanen er en 1000 meters bane og ligner på Biri travbane. Den har derimot fått en mer dosert sving slik at den dermed nærmer seg doseringen som er på Bjerke Travbane – les artikkel om banen på Bjerke.

Området rundt senteret er et eldorado for hester. Det er en mengde staller og skogsområder der de kan kjøre milevis og med rettstrekning på 1200 meter.

Ser frem til videre planer

Stedet har store muligheter, men vi er spent på tidsperspektivet i utviklingen – sier Steinar. Vi håper at nye staller og at alt blir utleid, vil skape det viktige og gode miljøet. Videre håper vi på bedre paddocker, rettstrekning og bedre lager for flis og høy legger Anita til.

Besøk Stall Hammersborg her

Det har i lengre tid blitt arbeidet for en endring i friluftsloven. Til i dag har det ikke vært lov å ri på innmark uten grunneiers tillatelse. Veldig mange steder er det den eneste veien inn til utmark der man kan ri, slik at forbudet har vært til hinder for allemannsretten i utmark.

– Du kan nå gå til fots på sti eller vei over innmark for å komme til utmark.

– Om du rir, har kløvhest, sykler, bruker kjelke, el.l. kan du ferdes på vei eller opparbeidet sti (NB forskjell på sti og opparbeidet sti) over innmark for å komme til utmark.

Det er derimot ikke lov om det er organisert aktivitet som for eksempel en rideklubb som bruker vei eller sti fast. Da må man fortsatt ha tillatelse fra grunneier.

Ferdselen er tillatt hele året, men sti og vei må ikke gå igjennom gårdsplass, over hustomt eller på annen måte fortrenge eller gi eier/bruker ulemper. I slike tilfeller kan kommunen og fylke forby ferdsel. Grunneier selv kan forby ferdsel om ferdselen gir nevneverdig skade.

Skilting, stengning eller annen vanskeliggjøring for ferdsel av lovlig sti eller vei over innmark er ikke lov, med mindre det tjener eiers berettigete interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for allemannsretten.

Les alle punktene som er endret her.

Forarbeidet til lovendringen

I høringsrunden kom det inn mange kommentarer rundt forslaget. Dette gikk på faren ved spredning av floghavre, skader på stier og veier, samt fare for ulykker mellom landbruksmaskiner og publikum. Ønske om periodestengning, fritak for ansvar for de som ferdes over innmark og kjøring med hest og vogn er andre punkter.

Les mer om forarbeidet her.

Norge har blitt ett eksempel for andre land, spesielt i forhold til opplæring av stewarder forteller Baard. Han er leder for NRYFs stewardkomité. Komiteen består av medlemmer fra ulike grener oppnevnt av det enkelte grenutvalg. Les deres mandat her. Komiteen har arrangert 4 kurs den siste tiden med deltagere både fra Finland og Sverige.

”Vi er der for å legge til rette for rytterne”

Under AEG har Baard 6 stewarder til å hjelpe. Disse 7 har et stort arbeidsfelt og for å dekke alle oppgaver har de en detaljert arbeidsturnus med oppgavefordeling. Oppgaver varierer alt fra å være i oppvarmingsbanen til å kontrollere bandasjer, bitt, o.a. Om nettene er det alltid en steward på vakt og de går runder i stallene for å sikre at alt er i orden tilbeste for hest og rytter. Det kan være å sikre farlige gjenstander, til å sikre rømningsveier. Baard forteller at mange ser på dem som kontrollører som er ute for å ta rytterne, men det er tvert i mot. Stewardene er der for å veilede og hjelpe rytterne.

Om natten føres det protokoll på alle som beveger seg i stallene. Den er stengt mellom 23.00 og 05.30. I den tiden skal all æren noteres ned og listen gås igjennom på møte dagen etter. Generelt er stallene stengt for alle som ikke har noe med hestene å gjøre. Dette inkluderer også pressen. Det er stewarden som bestemmer om man kommer inn og sørger for at pressen følges rundt i stallen. Dette for å sikre at rytterne få fred og kan konsentrere seg før konkurransene.

Stewardene hjelper også til ved for eksempel veterinærbesiktigelsen. I løpet av stevnet har det vært 750 hester og kun 2 kom ikke igjennom kontrollen. På arenaen finnes det 3 veterinærer. Det er en som har ansvaret for å sjekke papirer, pass og helsen til hestene. En annen er behandlende veterinær og den tredje er oppnevnt av FEI og har ansvaret rundt doping. Til rådighet har de en egen stall der det er plass til 6 hester.

Baard forteller at årets utgave av AEG har gått veldig bra. De som stiller opp har deltatt i flere år slik at man stadig blir bedre i utførelsen av jobben.

Les mer om steward ordningen på Norges rytterforbunds side her.

Les mer om stewards manual her.

”Stewarder har til oppgave å veilede rytterne og deres medhjelpere omkring deres rettigheter og plikter i forbindelse med ridning og håndtering av hestene på stevneplassen. De har videre som oppgave å forestå kontrollen av ekvipasjene utenom selve konkurransebanen i henhold til § 165. Stewarder har spesiell kompetanse i reglementenes bestemmelser om antrekk og utstyr, i bruk av oppvarmingsbanen og § 174 om avstraffelse og ukorrekt behandling av hest. En steward kan ha kompetanse i én eller flere grener.” (Fra Rytterforbund)

Det var under en reise i Danmark Stein Roger Lerum kom over produktet, som har mange fordeler fremfor tradisjonelt strø. En ting er selve produktet i bruk hos hestene, men vel så viktig er fordelene produktet har etter bruk.

I Norge er det ikke nok hvetehalm og kvaliteten er ikke helt god nok til at det kan startes produksjon i Norge. Halmen må være skikkelig tørr og det er ikke ofte vi har god nok høst i Norge til denne kvaliteten, sier Stein Roger. Pelletsen produseres derfor i flere land i Europa, der det også har vært i salg i noen år. Stein Roger forteller at de allerede har solgt flere vogntog siden starten i desember.

Leveres på pall og kan stå ute

Produksjonen av halmpelletsen foregår at halm fra hvete (men også raps) renses, snittes og tørkes før det pelleteres. I prosessen blir pelletsen varmet over 100 grader slik at soppsporer og bakterier drepes.

Halmpellets leveres på pall som igjen er pakket i sekker på 15-20 kg. En pall med pellets gir et gjennomsnittlig årsforbruk for en hest. Halmpellets fryser ikke så den kan lagres utendørs.

Rengjør boksen for absolutt all annen type strø. Legg ut ca 14 kg halmpellets pr kvm boks. Dette vil se ut til å være altfor lite. Men etter noen dager har hesten tråkket dette opp til et mykt, men fast underlag, som er lettere å møkke enn noe annet.

Halmpellets har en sugeevne som er 5-6 ganger sin egenvekt, da den ikke skal vannes ut slik som trepellets. Dersom halmpellets skulle støve noe, kan man dusje på med litt vann, dog svært lite. Bruk gjerne en hagekanne med spredetut. Jeg har ikke behøvd å vanne enda – sier Stein Roger.

Fargen på pelletsen er noe mørkere enn flis, men vil allikevel ikke gjøre boksen for mørke. For hestene vil halm vanligvis gi en viss grad av interesse i forhold til å spise av strøet, men det viser seg at hestene ikke er interessert i å spise pelletsen.

Store besparelser ved utmøkking

Ved utmøkking av stallboksene er pelletsen enkel å jobbe med. Mengden strø som hives blir mindre en ved bruk av flis.Dette vil gi store kostnadsbesparelser i forbindelse med kjøp, men også ved deponering, enten man kjøper denne tjenesten, eller utfører den selv forteller Stein Roger.

En annen fordel Halm pelletsen har er at halmen og hestemøkken ikke binder nitrogen. Dermed trenger ikke hestemøkk og halmpellets kompostering, men kan brukes rett på jordene i motsetning til flis som må komposteres.

For mer informasjon kontakt Stein Roger Lerum

Gården består av over 200 mål med jorder og skog. Når familien overtok gården hadde ikke jordene vært drevet på mange år og skogen hadde vært offer for flathogst uten nyplanting.

Bygningsmassen var slitt, demningen var ødelagt og hele gården bar et generelt preg av forfall.

Sigurd som var nyutdannet Agronom tok tak i utfordringen med åpne hender og i løpet av noen år hadde han og familien fått frem et anlegg som er et godt eksempel for andre steder.

Suksess på grunn av klare verdier

Jeg tror vi lykkes fordi vi har klare verdier for stedet – sier Sigurd. Gården har tre verdier – hygge, dyrevelferd og orden.

Det skal være hyggelig for alle å være på stedet. Er man oppstallør må man som resten av familien, bidra til å skape dette forteller Sigurd. I tillegg til hyggen skal hestene ha det godt og det skal være orden over alt. Sigurd forteller at høy skal enten være i hestens mage eller på høylageret. Det er lettere å holde et slikt krav, enn å si for eksempel at 5 strå på bakken er godkjent eller kanskje 10.

Liten gård – store muligheter

Gården tilbyr oppstalling til tolv hester, utegang for fire hester, sommerbeite til tjuefem i innmark og fire hester i utmark. I tillegg arrangeres rideleir på sommeren, gårdsaktiviteter, vannaktiviteter i sjøen eller basseng samt selskapslokale til førti gjester ute eller inne.

Gårdsmessig driver gården grovfor produksjon på eget og innleid jorder. Det produseres ca 160 tonn i året, hvor av 40 tonn går til eget bruk.

Ny stall og låve

Låven som sto på anlegget hadde falt sammen og stallen var ulovlig oppført. Det ble derfor bygget helt nye bygninger.

Stallen er et separat bygg, med boksplass til tolv hester. Det er eget vaskespilt, kjøkkendel med toalett, salskap, m.m. i bygget. Stallgangen er bred med støpt gulv som har fall til sluk. To ventilasjonspiper, ventiler i boksene og to luftblandere i taket gir sammen med god høyde i stallen et godt klima for hestene. Det er god belysning og brannalarmsystem er installert.

Låven er i tre etasjer hvor første etasje er lager til grovfor og maskiner. Topp etasjen er et selskapslokale som brukes for eksempel til kurs som Rådet for Drammensregionen hadde 23.november 2011 – Les referat fra kurset her

Parklignende uteområdet

Hele uteområdet er nøye planlagt og bærer tydelig preg av orden slik gårdens verdier tilsier.

Gården hadde en sliten gammel demning, som demmet opp for et lite vann. Denne demningen ble byttet med en helt ny og fremstår i dag som et smykke på gården. Til demningen fikk vi støtte sier Sigurd, men det har vært mye egeninnsats på stenlegging av bekken.

Ute har hestene tilgang til paddocker som er innhegnet med tregjerder. Det er lagt ut frostfritt vann til uteområdene som gjør arbeidet med vann enkelt året rundt.

Ved planlegging av anlegget var det ikke noe ønske om å lage et stort hestesenter med ridehall, men en utebane måtte man ha. Det er derfor anlagt en 60*20 ridebane.

Les mer om gården og se flere bilder på deres internettside her

Bakgrunnen for kontrollene lå i at det har blitt mange flere som holder hester og det er kommet nye bestemmelser rundt hestevelferd. Prosjektet ønsket å skaffe seg mest mulig oversikt over de enkelte hestehold, føre tilsyn og spesielt å vektlegge kontroller der det er utegang om vinteren.

De kontrollerte hesteholdene ble valgt ut delvis på grunnlag av mottatte bekymringsmeldinger og delvis blant hestehold der hester går ute om vinteren. Til kontrollene brukte de et skjema som er utarbeidet utifra lov om dyrevern, forskrift om velferd for hest og retningslinjer til forskrift om hest.

Skjemaet har over 70 spesielle punkter der det både er helt konkrete målbare spørsmål til synsing fra kontrollørenes side. Spørsmålene kan ende i 5 svar som gir gradering fra alt ok til politianmeldelse.

Sjekk din egen stall ved å lese igjennom kontrollskjemaet her

Hestepass og helsekort hadde et avvik på 34 av de 114 stallene

Bygningsmessige forhold fikk 29 av 114 staller et avvik

Mangel på ly og liggeplass der det er utegang fikk 18 av dem et avvik

Foring og vann til hestene ga avvik på 13 tilfeller.

Annet som hovpleie, foring, hester som ble satt bort på helfor, hester som blir gitt bort pga manglende kostnader til avlivning eller mangel på dokumentasjon er andre funn kontrollørene fant.

Mattilsynet oppsumerer med at det generelt er mye mangler på kunnskap som er grunnen til avvikene og mener derfor at de enkelte hesteeiere må skaffe seg bedre kunnskap om hestehold. De vil derimot også nevne at det er mange som har ett bra hestehold.

Les mer på mattilsynets sin side her

Les hele rapporten her

Les kontrollskjemaet her

Følgende reaksjoner kan mattilsynet iverksette etter en kontroll:

Påpeking av plikt. Dette er Mattilsynets mildeste reaksjonsform, og samsvarer med forvaltningslovens regler om veiledningsplikt. Dette skal benyttes ved bagatellmessige regelbrudd, eller ved første gangs overtredelse av klare forskriftsbestemmelser. Påpeking av plikt medfører ingen vedtak med pålegg i første omgang.
Varsel om vedtak. Dette skal benyttes ved systematiske regelbrudd, eller der tidligere veiledning ikke har ført til etterlevelse av regelverket. Reaksjonen er en forberedelse til et vedtak med pålegg om å foreta utbedringer eller endring av driften. Varsel om vedtak følges opp med tilsvarende vedtak dersom forholdene ikke blir rettet.
Vedtak uten forhåndsvarsel. Dette skal benyttes ved regelbrudd som må rettes umiddelbart for å hindre ytterligere unødige påkjenninger eller belastninger for dyr, eller i andre situasjoner der forhåndsvarsling ikke er praktisk mulig (Jf. forvaltningsloven § 16, 3. ledd).
Politianmeldelse. Dette skal benyttes i de tilfeller hvor brudd på regelverket vurderes som svært alvorlig og/eller hvor andre administrative virkemidler ikke er aktuelle eller ikke anses som tilstrekkelig til å sikre regelverksetterlevelse.

Forbundets styringsdokument for de neste fire årene er en av mange saker som skal vedtas på ryttertinget som avholdes i mars. I langtidsplanen er det et kapittel som omhandler anleggsutvikling. Dette kapittelet bygger på den forrige 4 års planen, men er i denne utgaven mer omfattende og mer konkret.

Arbeidet for å bedre mulighetene for å få tippemidler, programsatsningsmidler og andre lokale og sentrale støttemuligheter er høyt prioritert, men vel så viktig er det for forbundet at det generelt blir flere og bedre anlegg. Som et eksempel nevnes det at det innen kjøring og feltritt er det fortsatt kun Starum som kan arrangere Nordiske mesterskap. Det skal totaltsett være et fortsatt fokus på flere regionale anlegg og at de som er etablert i dag skal videreutvikles.

Flere anlegg eid av klubber, kommuner og fylker fremfor private

Forbundet ønsker å øke arbeidet for flere klubbeide anlegg, men også bidra til at det blir flere kommunale og fylkeskommunale anlegg i forbindelse med utdanningsinstitusjoner. Forbundet jobber sammen med DNT og NHS med å lage en bransjestandard (autorisasjonsordning) som forbundet mener vil gi klubbdrevne anlegg ett stort fortrinn.

Generelt ønskes det å heve standarden på anleggene som finnes i dag. I dette ligger det bla å drive opplæring. Dette er tenkt ved å arrangere anleggsseminar og etablere regionale anleggsveiledere i tillegg til å videreføre sentral anleggskoordinator.

En siste ting som er beskrevet i planen er forbundets ønske om å hjelpe klubbene til å få bedre drift av anleggene, bedre avtaler ved leie av private anlegg og fokusere på mer miljøvennlig drift.

Les høringsutkastet til langtidsplanen for 2011-2014 her

Se Langtidsplanen for 2007-2010 her

Firmaet Bricon Tools As står for salget av den oppvarmede slangen som klarer kulde ned til minus 40 grader. Slangen som har vært på marked i USA noen år, ble sist år EU-tilpasset etter gjeldene regler. Den er CE merket.

Vannslange er elektrisk oppvarmet med innstøpte varmeledere som går på 220-240V – 360W. Den er produsert i kraftig industrikvalitets armert PVC, 3/4″ I endene har den messing koblinger. Slangen er trykk testet til 10 bar.

Slangen leveres i 7,5 og 15 meter. Det fungerer å koble flere sammen, men det kan gi noe spenningstap forteller Jon.

Slangen kan fryse for så og tines opp

I enden av slangen er det en termostat som regulerer strømtilførselen. Selv om slangen kan fryse for så å tines opp igjen når strømmen kobles på, er det en fordel at termostat delen ligger der det er kaldest. På den måten fryser ikke slangen.

Slanger i staller blir ofte tråkket på av hester eller kjørt over av en bil. Jon forteller at det kan være en fordel å beskytte den med et rør utenpå, en planke, el. om det er fare for at den gjentatte ganger blir tråkket på eller kjørt over.

Selv om slangen ikke fryser så er ikke kran og spylemunnstykke frostfritt. Det er derfor viktig å ha en frostsikker kran og ta av munnstykket etter bruk.

For mer informasjon se Bricon Tools nettsider her

Å ferdes med hest i ut- og innmark – ny brosjyre, men endringer kan komme