Aktuelt - Page 44 of 66

For rideport som gren i OL, er det 100 års jubileum. Det hele starter 28. juli med feltritt, 2. august starter dressuren og 4. august starter sprang konkurransen. Det hele avsluttes 9. august med individuell dressur. Se London 2012

Greenwich Park er den eldste konglige park og en verdens arv. Parken ble etabler i 1433 og er jordens null punkt sett i forhold til Meridian linjen og dermed også utgangspunktet for tidsmålingen.

Det finnes ikke et rideanlegg i parken, slik at alle arenaene er laget spesielt til OL. Anlegget vil bli brukt til Paralympiske leker, men når de lekene er over, vil parken igjen bli en kongelig park uten rideanlegg.

Banen ble ikke godkjent

Sommeren 2011 ble det arrangert et prøve arrangement i Greenwich Park. Der ble ridebanens konsistent testet og alt ble så tatt bort igjen. Under testingen I juli var tilbakemeldingen fra rytterne at banen ikke var god nok. Selve fundamentet var bra, men topplaget trengte mer liv og tilgangen til vann var for dårlig. I desember hadde det blitt gjort en del justeringer på bunnen, så 21. desember ble banen på ny testet og da ble underlaget godkjent. Banen ble da bygget opp nord i England.

Firmaet som leverer banen er Andrews Bowen ltd.

Det er stor kamp om å få levere ridebane bunn til store stevner. Martin Collins var derfor fornøyd med at treningsbasene for London 2012 bruker dem sine banebunner. Addington Manor, i Buckinghamshire og Bishop Burton College, i Beverley, er treningsbasene.

Banen hviler på 2100 påler

8500 tonn har blitt brukt på hovedarenaen. Arenaens topplag består av silca sand, elastiske fiber, polypropylen, polyester fiber og pvc. For å bevare parken og det historiske stedet er hele banen lagt på en 100*80 kryssfinergulv. Dette igjen hviler på en ramme av 2100 stålpåler og vannrør. Det drenerende plastlaget som ligger oppå platene, leder så vann til rørene under. Når det blir mye vann kvitter systemet seg med overvannet og dersom det blir varmt så har rørene lagret vannet, slik at banen til en vær tid vil være fuktig.

Se videoen om underlaget

I tillegg til hovedarenaen er det bygget opp en treningsbane på 50*100 meter. Den er laget på samme måte som hovedarenaen.

Arbeidet med å bygge opp anlegget i parken begynte i april og i midten av juli 2012 kom den endelige godkjenningen av både hovedarenaen til sprang og dressur, men også feltrittsbanen. Den ble foretatt av teknisk rådgiver Leopoldo Palacios, sprang teknisk delegat Frank Rothenberger og underlags eksperter Oliver Hoberg og Bart Poels. I tillegg var London 2012 banebygger Bob Ellis til stede.

Vitenskapelig konstruert bane

Det har vært gjort store endringer på ridebunnen og mange eksperter har vært i sving for å komme frem til dagens bane.

Et internasjonalt prosjekt for å undersøke ridebanebunner og lage en mer standardisert målingsmetode av ridebanebunner har vært ledet av den svenske forskeren Lars Roepstorff. Les mer om prosjektet her

Ellen_Brunes_p_Lt_Gjulhems_Primera Hans forskning og samarbeid med OL arenaen gjør at banene under OL i London vil være de mest vitenskapelig produserte banene og vil sette en standard for fremtiden. Dette gjelder også underlaget for feltrittsbanen.

Utfrodringer også for feltrittsbanen

Banebyggeren for feltrittstevnet er Sue Benson. Hun er Storbritannias mest kjente banebygger, men har med seg et team av andre erfarne banebyggere. Allerede i 2006 var det klart at hun skulle bygge OL i Greenwich. Utfordringen i parken er at det ikke er noen bane fra før så Sue har måtte studere terrenget nøye for å finne den beste traseen. Hindrene har også fått tema fra det historiske rundt på området, men et hinder er laget av skolebarn som skal gjenspeile parken. Terrengbanen er opp mot 6000 meter og har mulighet for 50 hindre.

Følg med på OL her

I et anlegg er det mange rom som skal belyses og ved nybygg er det derfor viktig med en god plan av to grunner. Rommene trenger riktig og godt belysning ut fra bruk. Det andre er kostnadene ved innkjøp, vedlikehold og bruk i form av strøm.

Det første man bør gjøre er å lage en liste over rommene. Deretter lager man en beskrivelse av rombruken, behov for lys og hvordan skal lyset slås på og av.

Det finnes mange type brytermekanismer fra manuelt til helautomatisk. De har alle sine fordeler.

Mange typer brytermekanismer

Av og på bryter kan være praktisk i rom der sikkerhet er viktig i form av at lys skal være på kontinuerlig når du bestemmer.

Romføler kan brukes i mange rom og kan hjelpe til med å spare strøm. Mange bruker det også i møterom og ridehall, men står man for lenge stille går lyset av og i en ridehall kan dette være upraktisk. Det finnes derimot løsninger der lyset først dempes, før det slås helt av.

Tidsbryter kan være en løsning til høylager der man gjerne har hendene fulle når man går ut av rommet, eller i en ridehall med fast stengetid.

Flere lys soner i et rom kan være fint slik at man kan skru på deler eller hele anlegget utfra behov. Det kan for eksempel være i en ridehall der man monterer flere rader med lys og der de enkelte har sin egen bryter.

Hovedbryter ved utgangen til stallen eller ridehallen er også en god løsning, som dermed sikrer at alt er av i tilfelle man har glemt å skru av et lys i et rom eller to.

Belysning kommer i mange typer og utgaver

Når behov og brytermekanismene er valgt, så står lampene for tur. I dag kan man få tak i mange typer belysninger som har alle muligheter. Både når det gjelder kunstnerisk belysning, belysning for planter og dyr til sparelys og arbeidslys.

Tradisjonelt har følgende vært på markedet.

Glødelampene har vært det mest vanlige men bruker mye strøm da nesten 95% av strømmen som brukes av en glødelampe, går til oppvarming av omgivelsene rundt pæren.

Halogenpærer fungerer som glødelampe men er laget av andre stoffer som gjør den mer energisparende. Den har et mer merkbart hvitere lys. Halogenpærer kan monteres i vanlig sokkel og brukes på dimmer. Halogenpærer brukes ofte som reflektorpærer.

Sparepærer eller små lysstoffrør, er mye mer effektiv når det gjelder bruk av strøm, men sparepærene inneholder kvikksølv så disse har en usikker fremtid. Sparepærene har i tillegg til å spare strøm, en stor fordel ved at de varer lenge. Vanlig sparepærer kan ikke dimmes.

Lysstoffrør er som sparepærene bare at de er større og krever egen tenner i tillegg til selve røret. Lysrør fås i mange farger og til forskjellig bruk. Vanlige lysstoffrør kan ikke dimmes og de regnes som spesialavfall når de skal kastes.

Fiberoptisk lys er lys som sendes fra for eksempel en laser gjennom en kabel av glass/plast og kan dermed brukes til mange kunstneriske belysninger.

Damplamper bruker forkobling for å virke. De har en levetiden på ca 4500 timer, eller ett til halvannet år. De kan være laget av høytrykknatrium SON, kvikksølv HPL, lavtrykknatrium SOX, Metallhalogen kvarts og Keramisk Metallhalogen. Felles for alle damplamper er at de gir mindre lys etter hvert som tiden går. Dette er kjent for mange. Det som kanskje ikke er så åpenbart er at også energiforbruket øker etter som tiden går. Dette skyldes at lyskilden trenger mer energi for å opprettholde lyset. Damplampene har derimot veldig sterkt lysstyrke så de har egnet seg til ridehaller og utendørs belysning.

Dagens førstevalg er Led belysning

LED lys (Light Emitting Diodes) er nå blitt det beste alternativ. Det har vært utfordringer med skarphet og farger, i tillegg til at varme rom gir kortere levetid på LED pærene, enn mer kjølige rom. Utviklingen har derimot gått fort fremover. Gode Led lamper har opp til 20000 timer levetid, så de overgår de andre eldre typene også på dette området. De er i tillegg robuste overfor støt i tillegg til at de ikke gir fra seg UV eller IR strålinger.

Selve utformingen på lampene er mange, og man kan tenke på lys som kunst og møblering like mye som ren belysning av rom. For eksempel kan en vegglampe som lyser oppover og nedover med litt farge gi liv til en ellers kjedelig murvegg.

Siden det er så mange valg så kan det være vel anvendte penger å få bistand av eksperter på området.

Hestemøkk krever derfor en plan for håndtering. For noen er dette et problem mens det for andre er en liten gullgruve. De fleste bruker det som gjødsel på dyrket mark, noen selger det til nabogårder som bruker det til dyrket mark, andre driver i småskala og selger hestegjødsel til privatkunder, mens det siste nå er at hestegjødsel kan brennes og skape varme til bygninger. I utlandet som for eksempel Nederland brukes ren hestemøkk til champignon dyrking.

Bruk av hestegjødsel på jorder:

For de fleste større gårdene så er det mest hensiktsmessig å føre hestegjødselet tilbake til åkeren. Det enkleste da er å finne en plass på gården der hestegjødsel kan ligge ett år eller to mens det komposteres og blir brukbart for så å kjøres ut på jordet. Hestegjødsel har mer enn 25 % tørrstoffer slik at den kan lagres direkte på bakken, men må skjermes mot overflatevann.

Kommunen kan stille krav til skjerming mot nedbør. Det er viktig at plassen ikke får tilsig av overvann og ikke at evt. avrenning fra haugen har mulighet for å sige ned i vann. Nye studier viser at hester kan være opphavet til noen typer parasitter og virus som er funnet i drikkevann og som ikke renseprosessene klarer å fjerne. Det er derfor viktig at det ikke kommer noe avsig til bekker, elver og vann. (se Norsk veterinærtidskrift nr. 4-2009)

Lageret må ikke plasseres på flomutsatte områder.

Siden hestegjødsel ikke er avfallsprodukt så skal ikke gjødselhaugen bare bli liggende. Lager skal ha minst 8 måneders kapasitet om gjødselet skal spres på jorder pga spredningstidspunkt. Spredning på jorder skal ikke skje mellom 1.nov og 15.feb (det kan være kommunale forskjeller). Hestegjødsel som er spredt på jorder skal moldes ned innen 18 timer. Kravet fra staten om spredningsareal er at man har min 4. dekar pr gjødselenhet(GDE), som for hest er 2 hester pr GDE. Dvs at man for eksempel trenger 12 dekar for 6 hester.

Dersom det er god varmeprosess i møkkahaugen vil gass og damp forsvinne, noe som gjør at komposten blir mindre skadelig for naturen og farlige stoffer som kan renne ut i vann minsker.

Bruker man gjødselkjeller så er det viktig å ha god lufting slik at gasser som amoniakk og hydrogensulfid kan komme ut. Om man begir seg inn i en møkkakjeller og rører om i hestemøkka vil man straks få pusteproblem slik at man må bruke gassmaske når man skal tømme.

Bortkjøring av hestemøkk i konteiner:

For mange staller i bynære strøk kan det være mest hensiktsmessig å gjøre avtale med ett firma om leie av konteiner som ved behov blir hentet og kjørt bort. Mange firmaer har slike løsninger. De har avtale med gårder og lager i utkanten der hestegjødselet kommer til nytte. Dette er den mest kostbare løsningen, men samtidig den minst arbeidskrevende. Skal man benytte konteiner må man sørge for at den kan stå på en platting som tåler dette og at evt. avsig ikke renner ut mot vann. En gruset plass vil i de fleste tilfeller ikke være godt nok for transportørene da konteinerne ofte vil grave seg ned når den skyves på plass.

Bioenergi:

For noen kan bioenergi være ett alternativ til de nevnte løsningene. Bioenergi er nemlig kommet i vinden som aldri før og det er ikke få prosjekter som har startet opp rundt om i Norge, med den hensikt å finne løsninger for brenning av hestemøkk. Flere har forsøkt, men uten større hell. Utfordringen har vært todelt. I hestegjødsel finnes det mange stoffer som ødelegger fyrkjelene på sikt, slik at kostnadene blir for store. En annen utfordring er den store fuktigheten ved at man lagrer i store hauger.

Nå har firmaer Swebo tatt patent på en løsning som fungerer. Dette kan dermed gi anlegget besparelser på strøm bruk til oppvarming og varmtvann i tillegg til at man kan sette strek over utgiftene ved bortkjøring av hestemøkken. (Se egen artikkel om Swebo)

Champignon dyrking i Nederland:

I Nederland har mange staller avtale med et firma som dyrker champignoner. Før kom de og hentet alt gratis, men de siste årene har stalleierne måtte betale en liten sum for bortkjøringen. Stalleierne har støpt en grop som deles i to. Den ene delen er fro ren hestemøkk og den andre for strø. Man må med andre ord sortere godt når man møkker. I bunnen av den støpte gropen er det mottak av veske som blir renset før det slipper ut i kloakksystemet. Champignon dyrkerne sender møkken tilbake til gjordene når produksjonsrunden er ferdig.

Forskrift om husdyrgjødsel

Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav

Forskrift om velferd for hest §20

En av de store utfordringene om vinteren er å gi hestene tilgang til frostfritt vann. Man kan kjøpe elektriske vannkar, legge opp frostfrie drikkekar eller lage enkle selvlagede løsninger. Et nytt alternativ er å kjøpe Cozy vannbøtte trekk.

Eva Jensen som driver Hestedalen.no kan fortelle at trekket er tilpasset bøtter fra 10 til 15 liter. Man setter enkelt bøtten nedi trekket og fester toppen av trekket med borrelås. trekk til botte innvendig Åpningen i toppen er stor nok til at hestene får drukket vannet.

Selv om åpningen ikke er like stor som bøtta, så viser erfaringen at hestene ikke biter på trekket forteller Eva.

Frostfritt i mange timer

Vannet holder seg frostfritt i 7-8 timer ved temperaturer ned mot 17 kuldegrader. Er det varmere i luften holder det lengre og om man i tillegg fyller varmt vann i bøtta, så holder det seg enda lengre.

Trekket er vedlikeholdsfritt, men kan tørkes av med våt klut eller vaskes i opp til 40 grader. Det kan fås til firkantede bøtter og i mange farger.

trekk til botte utvendig

Forhandler av trekket – les mer her

Test av produktet – les her

Fra 1. januar 2006 ble det krav til at alle hester skal ha helsekort. Dette ble bestemt i forskrift om velferd for hest. Det er ikke noe krav til utseende på kortet, men det skal inneholde hestens navn samt andre opplysninger, og da spesielt mikrochipnummeret så man er helt sikre på at helsekortet tilhører riktig hest. Behandlende veterinær skal også påføres med navn og adresse.

Alle medikamenter og vaksinering som hesten får i løpet av livet skal påføres kortet. I løpet av et langt liv vil de fleste hester ha fått noe smertestillende ved for eksempel rasping av tenner, fjerning av ulvetenner, vallaker da de ble kastrert, osv. Listen bør derfor bli lang for de fleste hester.

Helsekortet skal alltid være tilgjengelig for behandlende veterinær, som da fører informasjon på kortet.

Helsekort må følge hest ved avlivning

Ved avlivning er det kjøttkontrollen som vurderer passet og helsekortet. Har hesten fått i seg medikamenter eller vaksiner som kan være sitte igjen i hestens kropp så vil ikke hesten gå til konsum.

Ved akutt avlivning skal dokumentasjon fremvises innen 24 timer, ellers blir hesten uegnet til konsum.

Fra januar 2012 ble ”veterinært legemiddelregister” tatt i bruk noe som gjør at mattilsynet har bedre oversikt over reseptbelagte legemidler. Alle resepter som tas ut blir registrert og rapportert inn til Mattilsynets tilsynssystem (MATS) fra apotekene. Legemidler som veterinær gir utenom skal rapporteres inn til MATS innen syv dager etter behandling.

Helsekort skal brukes

Viktig å huske på at registeret kun har oversikt over hva veterinærene rapporterer inn fra nå. All tidligere historikk og evt. behandlinger av eier selv må påføres helsekortet og skal følge hesten. Eiers egenbehandling er f.eks. parasittkurer.

Det finnes flere lover og forskrifter som er aktuelle i å sikre mathygienen.

• Lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven).

• Forskrift 2.juni 2005 nr. 505. Forskrift om velferd for hest

• Forskrift 22. desember 2008 nr.1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften)

• Forskrift 22. desember 2008 nr.1623 om næringsmiddelhygiene (hygieneforskriften)

• Forskrift 28. april 2010 nr.631 om identifikasjon av dyr av hestefamilien.

• Forskrift 16. januar 2001 nr. 50 om bruk av legemidler til dyr

Høsten 2012 ble HNH Trading agent for Röwer & Rüb i Norge og velger nå og satse i markede, forteller Thomas. Firmaet som ønsker å kunne promotere salg av hest og hesterelaterte produkter, samt skape aktivt trenings og konkurranse miljø innen sprangridning, holder til i Hedmark.

Röwer og Rüb som de nå forhandler er et profesjonelt firma fra Tyskland. De leverer stallinredninger, skrittemaskiner, hindermateriell, ridebaneutstyr, med mer. Det de leverer er av høy kvalitet og stadfester dette ved å bruke solid metall og prioriterer bruk av bambus som er en tresort som er hard, men samtidig fleksibelt. En stor fordel ved bambus er at de fjærer ved spark fra en hest og er samtidig så solid at det ikke blir merker.

Metallet er av solid galvanisert stål som man kan få levert lakkert i forskjellige farger. Om lakken blir riper i, får man touch up lakk som gjør at riper blir tilnærmet usynlig. Firmaet leverer lakk i alle farger og som er tilpasset til bruken.

Boksene lages på mål og utseende etter ønske

Boksene leveres i flere typer, men man får laget dem etter mål og ønsket utseende. I boksene finnes det flere kraftforløsninger som gjør det enklere å fore fra stallgangen. Trykke inn, svinge og vippe ut. Hva man velger er avhengig av valg av bokstype og hva man syntes både ser fint ut og som vil fungere for deg.

En løsning som Röwer og Rüb har patent på er skyvedør for buede boksvegger. Dette gjør at man slipper metallskinnen som mange har over buede frontvegger.

Alle bokser har samme kvalitet uansett prisklasse

Thomas sier at Holdbarhet og kvalitet er grunnen til at man skal velge bokser fra Röwer og rüb fremfor andre. Om du velger en enklere bokstype eller en mer lukrativ i utseende så har alle samme kvalitet i både tre og metall – sier Thomas.

En viktig del av produksjonen og valg av materiale er for Röwer og Rüb at det er miljøvennlig treverk og produksjon.

Sikkerheten er ivaretatt spesielt med hensyn til gitter. Det er små gitteråpninger slik at hestene ikke kan sette fast bena sine og nederst på boksdøren er det ekstra lås dersom man har en hest som er ekstra ivrig på boksdøren.

Vil du vite mer om produktene så besøk nettsiden til HNH trading her

Röwer og Rüb Tyskland her

Falsterbo ligger naturskjønt til helt sydvest i Sverige med fantastiske strender og koselige hus. Selve anlegget består av to store arenaer, flere oppvarmingsbaner og oppstallingsplass til rundt 700 hester.

Over sekshundre funksjonærer og enda flere hestepassere sørger for at hele arrangementet går bra for seg. I år er dette siste samling for mange ryttere før OL i London. Startfeltet i både dressur og sprang er derfor ekstra stort i år. Mange ryttere har tatt veien fra Norge.

Selv om sporten i seg selv er stor så er tilbudene til besøkende mange. Alt fra stor messe til restauranter, kafeer, konserter og utesteder som kan besøkes. Rundt om anlegget er det flere campingplasser, hoteller, butikker og boliger som leies ut. I 2011 var det over 60 000 betalende tilskuere.

Under messen som avholdes på Falsterbo kan man kjøpe seg et komplett rideanlegg. Alt fra stall, ridehall, asfalt til uteplassen, strømgjerder i alle typer, skrittemaskiner, 4-hjulinger, traktorer, for til flis og mye annet.

Stallmestern har besøkt messen i flere år og vil i tiden fremover komme med flere artikler med produktinformasjoner samt nyheter og trender i tiden.

Under Falsterbo Horse Show er det i tillegg mange foredrag, seminarer og aktiviteter som vil bli nevnt i senere artikler.

Les mer om Falsterbo Horse Show på deres nettside her

Tidligere artikler fra Falsterbo Horse Show:

– Vida Stallstrø uten støv

– Alternativt vanningsanlegg for ridehaller

– Nyhet fra Safety systemhinder

– Turbolaster – alt i ett

For å vite hvordan utstyret bør oppbevares er det greit å vite noe om hva de forskjellige materialene er for noe og hva de krever. Alt av ekte skinn og lær kommer fra levende dyr. Skinnet er derfor et levende produkt som blir påvirket av temperatur og fuktighet. Plast kan bli sprøtt ved kulde og metall kan ruste ved høy fuktighet.

Salrommet bør derfor ha et klima som gir en jevn romtemperatur hele året slik at man unngår svingninger. Fuktige dekken, sjabrakker og annet vått utstyr bør derfor ikke lagres på salrommet men tørkes i eget rom.

Har du innbrudd og ikke låst salrom vil du kunne få redusert forsikringspenger

Sikkerhet er et annet aspekt. Utstyr til hest koster mange penger og de fleste har en forsikring på utstyret. Det er derimot en forutsetning at salrommet låses om dette ikke strider mot bestemmelsene vedr rømningsveier for hestene. Produktsjef Torfinn Jæger i Gjensidige sier dette er viktig om man ikke skal få reduser utbetaling ved evt. innbrudd. Han sier at dersom sikkerhetsforskriftene brytes kan erstatningen settes ned eller falle helt bort.

Innredning er avhengig av om det er en privatstall, rideskolestall, utleie til private ryttere, eller annet. Dersom man har rideskolestall så er det praktisk med et salrom der saler, hodelag, m.m. henges systematisk opp med nummerering eller navn på hestene.

Lag god plass til ustyret

Private ryttere har alt fra litt til enorme mengder utstyr. De har gjerne flere saler til en hest og en mengde dekken. Det er derfor en stor service ovenfor disse kundene at salrommene er store med god plass. I salrom der alle har tilgang til alt utstyr kan det fort bli krangling om lån av utstyr og ting som forsvinner. For å hindre dette er det en god miljømessig investering å bygge låsbare salrom. Disse kan kjøpes ferdig eller man kan enkelt bygge skap med dører. Husk på å ta vare på ett sett med reserve nøkler slik at man slipper å ødelegge skap dersom nøkler forsvinner.

Stevneskap er det mange privatryttere som har. Disse er det ofte behov for å ha oppbevart i stallen, slik at man tar hensyn til dette ved nybygg.

Tenk langsiktig – invester i solid materiale til oppheng

Oppheng av utstyr finnes det mye forskjellig av på markede. Ikke alt er like bra kvalitetsmessig. Det kan være at produktet er spinkelt og blir slarkete med tiden. Det kan være belagt med en billig plasttype som slites av og metallet under begynner å ruste eller det kan være generelt upraktisk i bruk.

Når man velger oppheng til saler, hodelag, dekken, hjelmer, m.m. så vurder ikke bare pris i innkjøp men soliditet og varighet. Dersom man må bytte det ut etter noen år så kan det bli dyrt i lengden i tillegg til at nytt utstyr mon monterer ikke alltid kan bruke de samme skruehull slik at salrommet generelt blir seende slitt ut.

Hesteutstyr har det til felles at det inneholder mye hestehår og har metallspenner. Disse metallspennene kan på sikt ødelegge maskinen ved stadig å slå inne i trommelen. Det anbefales derfor at man putter dem i vaskepose eller vikler dem inn i stoffet slik at de ikke henger helt løst.

Det er en stor fordel at man tar av mest mulig av hårene før vask. Dette kan gjøres for eksempel med en børste.

Før vask må man sjekke nøye anbefalt vaskemetode og temperatur for stoffet. Ikke alt har godt av maskinvask. Noe må man ta for hånd. Nyere maskiner har egne programmer for salunderlag, dekken, impregnering, o.a.

Husk impregneringen

Dekken som er impregnert trenger påfyll av dette etter vask. Noen maskiner kan programmeres slik at de impregnerer etter vasken. Dekkene bør da inn i tørketrommel etterpå slik at impregneringen får satt seg ordentlig i stoffet. Det selges impregnering til de fleste dekken, så sjekk med leverandør og selger.

Vedlikehold av vaskemaskin er noe man må få inn i arbeidsrutinene. Maskinene trenger å få tømt vekk hår fra maskinen både i tømmeskuff, men også det å ta en titt i trommelen på jakt etter større baller med hår.

I Sverige finnes det mange store rideskoler med mange hester og mange ridelærere. De har sin funksjon og Eva er en av dem som har jobbet i en slik skole. Nå har hun derimot holdt på for seg selv i mange år og har et konsept som mange kopierer for å gå fra kvantitet til kvalitet.

Konseptet til Eva Sjöberg Hansson er en liten rideskole, med godt hestehold og personlig oppfølging av den enkelte elev. Med en mindre rideskole så kan man øke kvaliteten på tilbud forteller hun. Samtidig påpeker hun at man kan ha stor rideskole og allikevel oppnå dette. Det dreier seg om organisering og hvordan man jobber.

Hun har 11 hester og maks 4 elever på timene. Det gir mer fornøyd elever og de kommer mye lengre i sin utvikling enn hva man ellers gjør på en større rideskole. Eva har sin utdannelse fra Strømsholm og er vel så mye opptatt av hestens helse da hest og elev sammen skal bli gode.

Hesteskole og ikke rideskole

For Eva er det egentlig en hesteskole og ikke rideskole. Det er vel så viktig å lære alt som er rundt hestene og bli kjent med dem fra bakken. Når elevene kjenner hesten godt kommer man lengre.

Når en ny elev kommer til rideskolen tar Eva en lang samtale med dem for å bli kjent, finne ut nivå, ønsker og mål. Deretter finner de sammen hest som passer og første time går med på å bli kjent med hesten. De skal ikke bare hive seg opp i salen og dumpe ned i den. De må få en god kontakt først og sette seg rolig ned på hesten.

Hestene Eva bruker er alle kjøpt i Sverige. På den måten kan jeg finne ut hele historien til dem før hun kjøper – forteller Eva. De hun har i rideskolen skal ikke bare være friske, men gode hester som kan bli et godt parti for elevene.

Gjør alt selv

Siden rideskolen hennes kun har 11 hester, gjør hun alt arbeidet i stallen selv. Med så få hester har hun mulighet til å følge opp hestene på en god måte. To til tre dager i uken får hestene fri fra rideskolen. Da kan elver som ønsker det betale noe ekstra og dermed ta ansvar for stell og trening av hestene.

På timene har hun maks 4 elever. Før timen begynner, må alle elevene selv stelle og sale opp hesten. For Eva er det viktig at elevene får god kontakt med hestene sine. Hos Eva har elevene samme hest. De kan konkurrere med dem, om elevene ønsker det. I slike tilfeller er Eva med og følger dem opp. Det tror jeg er en stor fordel da jeg kjenner dem godt og kan hjelpe dem til et best mulig resultat – sier hun.

Det går fint rundt økonomisk

Rent praktisk betaler elevene for en termin. Om de ikke kan en dag får de igjen timen senere. Hestene til Eva går maks 2 ganger om dagen. Selv om det er få hester og ikke så mange elever så tjener hun så mye at det går rundt på en positiv måte.

Alt ustyr som hestene bruker passer Eva godt på. Det skal være topp utstyr som til en vær tid er i orden. Jeg styrer med jernhånd – sier Eva. Det er viktig for å opprettholde kvaliteten. Elevene må gjøre som jeg sier forteller Eva.

Siden hun driver et firma alene så er det jo alltid en fare for at man kan bli syk. For å sikre seg har hun forsikret både seg selv og i tillegg elevene som rir hos henne.

Prismessig er timene noe dyrere hos henne enn andre rideskoler, men kvaliteten er rytterne villige å betale for. Hun selger heller ikke gode hester videre for å tjene penger. Ved å ha gode hester betaler de seg ved fulle ridetimer og elever som er villige til å betale.

Stallmestern møtte Eva Sjöberg Hansson under et foredrag i Sverige

(Bildene med hest er illustrasjonsfoto)

OL bane på søyler