Aktuelt - Page 39 of 66

Nittedal Ridesenter er et av flere steder som har gått til anskaffelse av maskinen. Der møkker lærlingen mange bokser om dagen og er ikke i tvil om at jobben er lettere med maskinen.

Ikke bare er det lettere for kroppen, men man sparer tid og ikke minst så er det kun møkk og ikke flis som blir kastet. Man sparer 30-50% strø og under ti minutter tar det å møkke en boks. Investeringen kan man dermed spare inn i løpet av et år i arbeidstid, strø og i tillegg kommer helsegevinsten.

Hvordan bruker man maskinen?

Spa ut våt flis. Sett deretter maskinen inn i boksen og plasser en bøtte på gulvet i enden av risten. Spa så opp flis og møkk på risten. Flisen detter igjennom gitteret. Møkka renner nedover og detter i bøtta. Møkk fra tre bokser får plass i en trillebår erfarer brukerne i Nittedal.

Maskinen fungerer best med sagflis. Kutterflis går ikke så lett igjennom risten.

En erfaring de har gjort i Nittedal, er at bokser med mer flis enn man egentlig trenger, gjør møkkinga tyngre og tar lengre tid pga mengden som skal gjennom risten.

Om maskinen

Maskinen består av en stor rist på fire hjul som ved hjelp av en motor vibrerer.

Maskinen er laget i pulverlakkert stål for innendørsbruk. Den går på strøm og kommer med en 10 meter lang kabel. Den er lett å trille og løfte på.

Maskinen ble i starten funnet opp av amerikanske Harry Hopkins i 1997 men i 2011 fikk Siri Anette Brandtzæg og selskapet Farmerfun® lisens fra oppfinneren til å videreutvikle og selge produktet i hele Europa.

Innovasjon Norge har støttet opp og den er nå tilpasset europeiske standarder og krav i tillegg til at den er CE merket.

Maskin produseres i Norge. Den leveres ferdig montert med 2 års garanti.

For mer informasjon se nettsiden her

I sommer ble forskriften vedtatt og nå har mattilsynet laget interne systemer for å iverksette forskriften. Inspektørene til mattilsynet kan dermed ilegge gebyrer ved overtredelser. Får man et gebyr kan det derimot ankes.

Prosessen med den nye forskriften har pågått noen år – se artikkelen Nå kan du snart risikere overtredelsesgebyr fra 22.januar 2013 for mere detaljer.

Mattilsynet kan gi gebyrer ved for eksempel krav til dyrenes levemiljø, tilsyn og stell. Mer detaljer står i forskriftene.

Hvor stort gebyrene er varierer fra 4 til 20 ganger rettsgebyr (r) for privatpersoner. En (r) er for tiden er på 860 kroner. For virksomheter er det gra 7 ganger rettsgebyr (r) til hele 15 ganger folketrygdens grunnbeløp som er på 88370 kroner.

De fleste overtredelser skal ha individuell fastsettelse, men noen overtredelser har fast beløp. Dette kan være manglende kompetansebevis, innmelding av drift til mattilsynet og manglende kontroll av elektrisk anlegg.

For mer informasjon se her

I år er det hele 25 millioner kroner som skal fordeles. Klubber kan søke om støtte på en tredel av kostnaden til utstyret. Maks kostnad er tre hundre tusen og minimum innkjøpskostnad ti tusen kroner.

Utstyr man kan søke på er til konkurransebruk, trening og sikkerhet. Personlig utstyr og utstyr til drift støttes ikke. Utstyr til barn og unge prioriteres. Alle særforbundene har fått en liste over hva man kan søke på. Norges rytterforbunds klubber kan søke støtte til oppramsede liste nedenfor.

Kjøp av brukt utstyr støttes ikke, med mindre det er utstyr som koster minimum hundre og femti tusen kroner.

Man kan søke på utstyr man har kjøp siden 1/1-2013 og til og med utstyr man kjøper før utgangen av 2013. Søknadene sendes inn elektronisk i verktøykassen på klubbens online side.

Bevis på innkjøpt utstyr dokumenteres med kvittering som sendes særforbundet og senest innen 15. februar 2014. I løpet av mars får man vite om man får innvilget søknaden.

Les mer på Norges Idrettsforbunds side her

Les brev fra Norges Rytterforbund her

Liste over hva man kan få støtte til:

Hindermateriell
Merker/bokstaver til konkurransebaner
Mobile gjerder
Trampoline til bruk i voltige
Sal og hodelag til hester i klubbdrevne rideskoler
Vogner
Voltigegjord
Voltigetønne
Materiell for bygging av hindre
Mobilt lydanlegg
Mobilt tidtakeranlegg
Ridehjelmer, Sikkerhetsvester (pakke)
Mounted Games liten utstyrspakke
Mounted Games stor utstyrspakke

Slodding ved behov er viktig, men vel møkking er vel så viktig – Om 10 hester ikke plukker opp daglig blir det 3600 klumper i ett år som er ganske mye. En slik mengde iblandet i bunden gjør bunnen ujevn, glatt og farlig for hovene.

Fuktigheten i banen skal holdes på et slikt nivå at bunnen ikke støver og heller ikke blir en ”henge myr”. Dette krever at man daglig ser an været og bunnens beskaffenhet. Dette gjelder både inne og ute.

Vanningsutstyret som finnes på anlegg rundt om er av varierende kvalitet. Dette medfører at det mange steder blir ujevn vanning. For hestene er ikke dette heldig så god og jevn vanning er en forutsetning for gode forhold.

En ting som er viktig å nevne er at vanningsanleggene ikke vanner vant og vegger som over tid kan gi mugg og gi muggsporer i luften som hester og mennesker vil puste inn under trening.

Sand er ikke bare sand

Ridebunnene rundt om i landet inneholder mye lokal stein. En geolog kan enkelt fortelle om kvalitetene til steinene. Noen males raskt opp av jevnlig hover som presser steinene sammen når de tråkker på den, mens andre som for eksempel kvarts er mer har før og sliter lite.

Har man en steinsort som knuses relativt raskt er det viktig og følge med bunnens beskaffenhet på storvoltene og på firkantsporet kontra ellers på banen. Det kan i noen tilfeller være fordel og rotere rundt på bunnen slik at man holder jevnheten over alt.

Etter behov trenger man å harve topplaget slik at det blir luftet, mykere og samtidig som det vil drenere bedre. Det er viktig at man ikke kommer ned i duk eller underliggende pukklag som deretter blir blandet med topplaget. Etter harving trengs det en planering slik at alt blir flatt og fint.

Ved bygging av dusj på anlegget er det som i alle hjem, viktig at det bygges riktig med hensyn til membraner og fremtidig fare for mugg dannelse.

På et større hesteanlegg defineres stedet ofte som et mer offentlig sted og det blir dermed krav om jevnlig renhold som skal dokumenteres. Det må dermed lages et internkontrollskjema med handlingsplan. Planen må inneholde hvor ofte det skal vaskes, hvordan det skal vaskes og hvilke vaskemidler og redskaper som skal brukes hvor.

Dårlig renhold i dusjene kan gi smittefare. Videre er det krav om at det ikke er farlige aerosoler i luften. Aerosoler er vanndråper som svever i luften og som kan være bærere av bakterier dersom vannrør og systemene ikke er vedlikeholdt og riktig bygget. Ofte forbindes Legionella med smitte fra aerosoler, men det er som regel kjøletårn som har dette problemet, men blandeapparater der varmt og kaldt vann blandes før det kommer ut av dusjhode, kan gi Legionella sykdom.

FOR 2003-04-25 nr 486: Forskrift om miljørettet helsevern.

Tore har solgt Stallpellets via firmaet Holthan Industrier i flere år. Nå har han fått til en produksjonsavtale i Norge, noe som gjør at produktet bla får en lettere logistikk og dermed en hyggeligere pris til kundene.

Flisen som produseres i Norge er laget av gran og furu og er noe grovere enn den som ble importert fra Sverige. Til sammenligning med stallpelletsen, er posene litt større så de veier 16kg, noe som gjør at pallen med pellets blir lavere i høyde og dermed mer stabil. Egenskapene og bruksområdet er det samme som for Stallpellets. Holthan Industrier har fremdeles Stallepellets i sortimentet.

Har man egnet silo kan man få kjøpt pellets i løs form eller i storsekk.

Stallmestern har omtalt stallpellets bruk og forleder i tidligere artikkel – les her

For mer info om stallstrø se her

Øyvind Fossum er daglig leder og kan vise til leveranser rundt om i hele landet. Siden 2007 har porteføljen økt jevnlig og siste tilskudd er en avtale med det tyske firmaet Grosewinkelmann. Firmaet har en mengde produkter og da spesielt stålprodukter som de lager selv.

Under Oslo Horseshow kunne man se tre gode stålprodukter. Solid stevneskap i stål, stor forvogn med tre kammer og kurver til evt. tilleggsprodukter. Vognens tre kammer har lokk slik at oppbevaringen av kraftforet blir etter forskriftsmessig.

Det tredje produktet som ble vist frem er dekkenholder til enten 6 eller 10 dekken. Den er på hjul og kan derfor trilles inn i vaskespilt om dekken er nyvasket og trenger å renne fra seg, eller om man har salrom med litt dårlig plass.

Store på ridebaner

Det er ikke mange firmaer i Norge som selger spesiallaget topplaget med fiber til ridebaner og anlegger disse. Stall Kubberød er forhandlere av den Engelsk lagde ridebunnen fra Martin Collins.

Martin Collins begynte med syntetisk innblanding i sanden allerede for over 30 år siden. I dag har de kommet frem til løsninger for alle type behov. Sanden som brukes er kvartssand som er sterkere enn «norsk gråfjell».

Tekstilfibrene som brukes og som gir topplaget en rotstruktur gir stabilitet og holder på vannet. Fibrene og sand kan kjøpes sammen eller man kan bruke lokal sand og blande inn fibrene selv.

Stallinnredning og utstyr

I Nederland har Corton produsert stallinnredning siden 1973 og via Stall Kubberød har mange staller i Norge fått innredning fra dem. Corton leverer solide bokser med alt utstyr som trengs. Selve boksene kan man få i alt fra standard til designmodeller.

Plastplank er populært som fyll i boksveggen og i flere staller anvender man nå plastplank på ytterveggen i tillegg, for å unngå gnaging og annen slitasje.

Gjerder fra DeSutter

I 40 år har DeSutter firmaer fra Belgia produsert gjerder. Firmaet har gjennom alle disse årene funnet frem til gjerder som er solide og passer til forskjellig bruk innenfor hest. På Kubberød gård kan man se flere gjerder som etter flere år er som nye.

Ønsker man plastgjerder kan Stall Kubberød levere det fra det Nederlandske firmaet Heritage.

Hinderutstyr, dressurmateriell og ridebaneharver.

Dressurmateriell kommer fra samme firmaet som plastgjerdene, mens hinderutstyr kommer fra det Tyske firmaet Andreas Rumann.

Ridebaneharvene som Stall Kubberød selger, passer til alle fiberbaner og er spesiallaget fra samme firma som ridebanebunnen Martin Collins.

For flere produkter og mer informasjon om Stall Kubberød se deres nettside her.

I over fire år har man jobbet med å få til en godkjenningsordning for hestebransjen. Nå er den endelig kommet i samarbeid med Matmerk. Matmerk har ansvaret for kvalitetssystemer for landbruket (KSL) og har tatt inn ordningen Inn på tunet og nå Hest i næring.

I forbindelse med revisjon av standard nr. 1 og nr. 2 blir standard nr. 12 Hest i næring offentliggjort 13. oktober 2014. Ordningen består av hele 12 standard områder der de som skal bli godkjent hestebedrift må svare på standard nummer 1, 2 og 12.

Standard nr.1 er generelle krav til gården. For hestesentre som ikke er tilknyttet til gård svarer man ikke aktuelt på spørsmål som ikke er relevante.

Standard nr. 2 er Helse miljø og sikkerhet (HMS)

Standard nr. 12 er Hest i næring.

Hvordan bli godkjent?

For å bli godkjent hestevirksomhet må man gjennomføre et lovpålagt HMS kurs over 4 timer. Deretter fullfører man kurset via nettet. Første mulighet er 17. november. Deretter søker man Norsk Hestesenter som deretter registrere bedriften hos Matmerk. Man får da brukernavn og passord til KSL-standardene.

Etter utfylling av KLS-standardene 1, 2 og 12 vil man kunne bli godkjent hestebedrift. Matmerk står for revisjon og vil besøke bedriften hvert 3.år. Egenrevisjon gjennomfører man selv årlig på nettet.

Standarden består av 35 punkter med spørsmål som man må krysse av for. Det følger veileder med til alle spørsmålene.

Mange fordeler av å bli godkjent

Nedenfor er noen nevnt.

– Standardene bygger på offentlige lover, forskrifter og noen egendefinerte bransjekrav i tillegg. Dette gjør at man kan ha god oversikt over lover og regler.

– Du får dokumentasjon på lovpålagt HMS kurs

– Gode markedsførings fordeler

– Kundene får bedre oversikt over hvilke steder som har en godkjenning.

– Du vil kunne få rådgivning

– Det kan gi billigere forsikring

Erfaring viser at bedrifter som jobber aktivt med HMS og følger opp lover og regler har de beste medarbeiderne. Kundene blir også mer fornøyde.

Med i ordningen er hestebransjens verdigrunnlag.

For mer informasjon om ordningen se matmerk sine sider her

Info fra Norsk Hestesenter se her

Les også – Bransjestandard hest prøves ut

Les også – Bransjestandard på høring

Torsdag 19. september fra 14.00 til 21.00 avholdes fagdagen i Sandnes.

Foredragsholdere vil være President Per Anders Owren i Norges rytterforbund som vil fortelle om Norges rytterforbunds anleggsstrategi. Vidar Grundetjern fra Forus trav vil si noe om Totalanlegg for hestesport i Rogaland.

Bad, Park og Idrett og Fylkesidrettskonsulent vil snakke om formelle prosesser ved bygging av rideanlegg med og om spillemidler.

Stallmestern – Thor Gunnar Mathisen vil ha innlegg om bygging og drift av rideanlegg, etterfulgt av innlegg fra rideklubb vedr bygging av anlegg.

Etter middag skifter temaet til å handle mer om drift av rideklubb.

Mari Viko Rasmussen innleder rundt den ideelle rideklubb. Rogaland Idrettskrets følger opp med temaet rundt idrettens samfunnsregnskap og drift av idrettslaget, før en rideklubb forteller om vellykket drift av rideklubb og anlegg.

Fagdagen er åpen for alle.

For mer info se forbundets sider her

For påmelding klikk her

De siste årene har staller fått montert brannvarslingssystemer, men samtidig står det mindre bra til med rengjøring og kontroll av anleggene. Vi tok kontakt med Ketil Kjerkreit i ICAS som leverer brannvarslingsanlegg.

Vil dårlig vedlikehold redusere sikkerheten? Ja det er helt klart at et dårlig renhold og vedlikehold vil redusere sikkerheten. Det kan også bli så alvorlig at systemet ikke har noen mulighet til å varsle en brann.
Støv generelt på utsiden av rørene betyr ikke så mye, men støv som tetter aspirasjonshullene i røret, gjør at deler eller hele aspirasjonsrøret ikke har noen mulighet for å varsle om røkutvikling i rommet/bygget.

Hva med rør som glir fra hverandre? Det har også samme effekt som om hullene i rørene blir tette, da den delen av aspirasjonsrøret som ligger bortenfor bruddet ikke har noen effekt.
Men så har man jo også problemet med støv som har “satt seg” innvendig i røret. Dette reduserer transporthastigheten på luften og vil da øke tiden fra røken kommer inn i røret og til denne blir detektert/varslet.

Kjetil forteller at anlegget må kontrolleres av autorisert montør min 1 gang/år.
Samtidig må bruker/eier av brannalarmanlegget gjennomføre vedlikehold jevnlig gjennom året. Dette går på: kontroller/rengjør aspirasjonshull, rengjør aspirasjonsrør utvendig.

Kilde: ICAS AS v/Ketil Kjerkreit. www.icas.no

Effektiv møkking med Stall Shifter®