Monica Larsen som har bygd opp Stall Verdens Ende på Tjøme i Vestfold, er en god ambassadør for ordningen sa direktør Vegard Thune fra Norsk Hestesenter. Han var glad for at Matmerk tok bransjestandard hest inn i sitt allerede eksisterende og godt fungerende KSL-system. Ordningen passer for alt fra store hestestaller til små bedrifter med kun 5 hester.

Godkjent hestebedrift Stall Verdens Ende 3Matmerk var representert ved Nina Sundqvist som ønsket ordningen velkommen. Det er ca. 120.000 hester i landet. De står oppstallet på alt fra litt kummerlige forhold til bra steder. Det å ville heve hele bransjen er bra og ved godkjenningen av de første 14 bedriftene så er dette en stor milepel. Det er en god ting at bransjen ønsker å tilby trygge og gode aktiviteter for kunder, godt arbeidsmiljø og til syvende og sist et godt dyrevelferd. KSL-standardene kan sammenlignes med selvangivelsen alle må levere årlig. På samme måte må heste bedriftene levere selvangivelse for bedriften og innimellom kommer eksterne revisorer på besøk for å følge opp bedriften.

Ordfører i Tjøme kommune John Martiniussen var ikke overrasket da han fikk vite at Stall Verdens Ende var en av de første 14 bedriftene som ble godkjent. Han vet at her er alt på topp. Bedriften er med på å sette Tjøme kommune på kartet.

Godkjent hestebedrift Stall Verdens Ende 2Statssekretær Hanne M. Blåfjelldal fra Landbruksdepartementet sa hest er viktig på mange måter. God hestevelferd i lag med mennesker der trygghet, kvalitet og sikkerhet er viktig. Logoen til godkjenningsordningen viser kvalitet og sikkerhet på stedet, i tillegg til at det viser at her følges alle lover og regler.

Mange flere bedrifter vil bli godkjent i tiden fremover

Det var i oktober 2014 at ordningen ble offentliggjort som standard nummer 12 til Matmerks KSL-standard. KSL systemet skal sikre kvalitet og trygghet for driften, drivere og forbrukere.

Godkjent hestebedrift Stall Verdens Ende 5Mange hestebedrifter har gjennomført kurs og holder på med egenkontrollen. De første 14 bedriftene er nå godkjent, men hoved pådriver for ordningen Øystein Bakken fra Norsk Hestesenter håper det blir mange flere i den nærmeste fremtid.

Om Stall Verdens ende

Stall Verdens Ende har 20 års jubileum neste år og har i løpet av den perioden blitt bygd opp til et anlegg med 40 bokser hvorav over 20 inneholder stedets egne rideskolehester. Det er overnattingsplass til 25 kursdeltagere, egen grasproduksjon, ridehall, to utebaner, 8 ansatte i sommerhalvåret og 3-4 på vinteren. Stedet er godkjent lærlingebedrift og har en mengde aktiviteter og kurs. Det er rideskole for over 100 lever i uken, rideleirer, handicapridning, mor og datter kurs, kjøreoppdrag, mm. Ukentlig er det 100 elever i rideskolen. Monica Larsen er utdannet fra Norsk Hestesenter som ridelærer III og har selv vært sprangrytter både internasjonalt og nasjonalt. Beliggenheten til anlegget er helt ytterst på Tjøme der de har gode natur og turmuligheter.

 

Godkjent hestebedrift Stall Verdens Ende 6Godkjent hestebedrift Stall Verdens Ende 7 Godkjent hestebedrift Stall Verdens Ende 4

De 14 hestebedriftene som er godkjent er

Lund Gård SS

Rendalen Fjellridning

Jølsen Gård

Svein Erik Bjørnerud

Stall Verdens Ende

Fjellrittet

Jarnsby Rusten

Moss Rideklubb

Stall Sæteråsen Kulseng Hansen

Olaåsen Gård

Tor Håkon Moe

Tromsø Ryttersportsklubb

Hiberg Hestesenter

Storsteigen VGS

 

Godkjent hestebedrift Stall Verdens Ende 8Les mer om ordningen her

 

For mer informasjon om ordningen se Matmerk sine sider her

Info fra Norsk Hestesenter se her

 

Les også – Bransjestandard hest prøves ut

Les også – Bransjestandard på høring  

 

 

 

I Sverige som i Norge er ridebanebunner et vanskelig tema. Etter Stallmesterns mening finnes det ingen fasit og støttes av den nye guiden som det svenske Ridesportsforbundet har fått laget.

Nesten alle som rir har en mening om ridebanebunner og for mange er det vanskelig å vite hvem man skal lytte til. Sammenlignet med tidligere finnes det nå mange produkter på markedet og det gjør det hele enda vanskeligere å vite hva man skal velge. En mer objektiv tilnærming er det Svenske Forbundets grunnlag for utarbeidelse av guiden.

Bygging av ridebaneStallmestern er opptatt av den samme objektive tilnærmingen og har i tidligere artikler som «Hva skal man velge til bunn fra januar 2010» og «Bygging av ridebane fra april 2011» gitt en introduksjon til temaet.

Det er to ting guiden fremhever som viktig.

For det første så er variasjon i underlag man rir på, det viktigste å huske på for alle ryttere. Om man rir på en fiberbunn daglig eller en sandbunn med flis daglig så er ingen av delene heldig for hesten i lengden. Variasjon er derfor svaret for å ha en hest med friske ben over tid. Dette legger samtidig litt lokk på diskusjonen rundt at fiberbaner skal være skadelig for hester.

For det andre er banens egenskaper viktigere enn materialbruken. Man kan oppnå samme egenskap med mange typer materiell og drift av ridebanen. Samtidig kan en banes egenskaper endres til det verre på sikt pga bruk og mangel på vedlikehold.

sand avtrykkØnsker du å lese guiden kan det gjøres her. Guiden er elektronisk og vil bli oppdatert etter behov.

Guiden gir ingen løsning på hvordan du skal bygge ridebanen eller forbedre eksisterende bunn, og henviser da til ekstern hjelp.

Man kan ta kontakt med firmaer som selger bunner eller ta kontakt med Stallmestern for hjelp. Fra Stallmestern får man da et besøk der banen blir vurdert, prøver tatt og analysert før man får en rapport med alternative forslag for å bedre banen.

Stabel plus eller staldren er bare to av flere typer strø man kan få som fungere på samme måte. Pulveret man strør i boksen er desinfiserende og som absorberer ammoniakk, tar bort lukt generelt og minimerer virus- og bakterieangrep.

stableplusNoen hester som ikke gjør fra seg ute og som i tillegg har faste steder de urinerer på inne, kan skape solide lukte problemer. Det er nemlig slik at ammoniakk setter seg i betongbelegget over tid og gir dermed fort lukt selv om møkkingen er god.

Det beste er å bruke strøet jevnlig. Etter første gangs bruk strør man på en neve eller to, en til to ganger i uken.

Dersom hesten skulle komme borti desinfeksjonsstrøet så gjør det ingen ting da det ikke irriterer verken mennesker eller dyr. Det er ikke giftig, men dreper bakterier. Strøet er PH-nøytralt og dermed skånsomt mot omgivelsene.

 

stallgangen

Thorbjørn tar en pause i jobben og guider meg rundt på anlegget. Han forteller at de hadde sett rundt på andre anlegg for å plukke de beste løsningene til anlegget sitt. De tegnet således grovtegningene selv men fikk Romsdalsbygg til å være byggherre. Byggesøknaden gikk greit igjennom d kommunen var velvillig til planenen. Leverandørene holdt frister og avtaler så fra byggingen startet til alt var ferdig tok det kun ett år.

Før bygging måtte tomten planeres. Den var veldig kupert så de måtte fylle på hele 55 tusen kubikk for å få det flate arealet de trengte. Gården som hører til har store områder så de dyrker høy på hele 150 mål. I tillegg til nybygget har de en gammelstall og 25-30 hester på utegang. De har store områder med to foringshus.

Anlegget som er bygget  består av ett stort bygg som inneholder, staller, ridehall, lager, butikk, kontor, kafe og svømmebaseng for hester.

Stalldelen er på den ene langsiden. Den inneholder 39 bokser samt en stor føllboks. Det er tydelig at de har tenkt på alle detaljer.  I boksene er det laget kummer under slik at han kan spyle stallen enkelt etter tømming av tallen. Flere av boksene har egen utgang til et lite uteområde rett utenfor  stallen. De har valgt en slik løsning da uteområdene blir større og dermed kan flere hester gå sammen.

I stallgangen la de selv gummiheller. De skal stå hele 3 cm i spenn så Thorbjørn forteller at det var en tung jobb. Thorbjørn forteller at fordelen med gummihellene er at det gir mindre lyd i stallen når hestene går, bra for hovene og hestene sklir ikke. Han sier brodder ikke er noe problem. Stallmestern kan legge til at det i tillegg er estetisk fint.

Hele bygget er bygget på støpt ringmur. I taket er det baderomsplater som er fint i forhold til fukt som ofte danner seg i en stall. De har brukt syrefaste vannrør og galvanisert metall til gitter. En erfaring de gjorde ved oppsett av vannanlegget til boksene var at det ble metallspon i rørene som igjen tettet dysene til drikkekarene. Alle drikkekar har egen stoppekran.

Ridehallen er 30*60. Den naturlige bunnen er leire som er belagt med pokk, stein og til slutt 0,4 knust stein. Thorbjørn forteller at han slodder jevnlig. En gang i året sprer han på Kalsium. Dette gjør han ved å spre det med vogn bak firehjulingen. Taket i ridehallen er isolert og for å få lys inn har de installert frosta glass slik at lys kommer inn, men ikke blendene sol.

Stedet har en stor kafeteria til 80 personer med kjøkken, dommerbod og kontorer. I den ene enden har de egen butikk der de selger Hekla som er eget designet produkter til hest og rytter.

På stedet gjør de det meste selv, men har en lærling og vaskehjelp 3 ganger i uken.  Kundegruppen er private i tillegg til de hestene de selv har. Som et tilbud til de private vasker de utstyr mot betaling. De installerte også polettmaskin på varmvannet til vasking av hestene da det gikk enorme mengder varmt vann. De forer tre ganger om dagen. Ca 6 om morgningen. Mellom 12-14 og 19-20 om kvelden, men alt kan ha litt avvik.

Siste delen av anlegget består av et stort svømmebaseng til hester. De har fått hjelp av et Bergens firma som har bygget akvariet i Bergen. Bassenget har elektrisk varmekolber og mange dyser jevnt fordelt i hele bassenget slik at hestene ikke blir skremt av vannstråler. Vannet henter de fra elven i nærheten og det vannet holder nært opp til 12-14 grader som er temperaturen vannet skal ha.  Vannet renses via sandfilter og flere skimmere som tar bort hårstrå. Thorbjørn forteller at de tilsetter PH og klor. Daglig vedlikeholdsarbeid tar ca 5-10 minutter.

Thorbjørn forteller at de tar hester til svømmetrening. En hest må venne seg til det så de fleste hester trenger 4 uker for å få god effekt. Vær svømmeøkt består av ca 10 strekk og det tilsvarer nesten 45 minutter med hard trening. Thorbjørn forteller at han har fått gode tilbakemeldinger.

Etter svømming settes hesten i  solarium for tørking. Thorbjørn forteller at han skal bygge 3 tørkebokser med luft tørking og et solarium til, da det fort blir kø med kun ett solarium. Tørkeboksene skal  blåse luft ovenifra og fra sidene.  Klimaet i svømmeanlegget blir ivaretatt med 2 lufttørkere som tar unna 450m3 i timen.

Stallmestern dro fra stedet som virkelig oppfylte sitt rykte.

 

Se internettsiden dems her for mer info

Med orienteringshemmede menes personer som har vanskelig for å orientere seg i ett bygg pga nedsatte sanser slik som syn, hørsel, lesevansker, psykisk utviklingshemming, m.f. Bevegelseshemmede personer har en fysisk hemming, gangbesvær eller for eksempel hjerte- og lunge lidelse.

Krav til nybygg og ved rehabilitering

Byggeforskriftene setter krav for nybygg og ombygning/større vedlikehold, men da gjelder kun den delen av bygget som rehabiliteres.

Dersom man har ett anlegget for publikum, skal orienterings- og bevegelseshemmede ha samme muligheter som resten av publikummet. Det vil si at det skal være lett synlig hovedinngang uten hindring som skilt og annet som kan stå i veien. Den bør ikke ha nivåforskjell, men om den har det så skal det være rampe for rullestol.

Inne skal det være mulighet å orientere seg enkelt fra sted til sted. Dører skal være brede nok for rullestol. Det skal være eget toalett der en rullestol kan manøvreres. Er det toalett i flere etg så skal det være tilpasset toalett i dem alle.

Dersom det er nivåforskjeller så skal det være godt merket med solid rekkverk på begge sider.

rampeAlle steder for publikum skal være tilgjengelig for alle

Alle steder som er åpent for publikum skal være tilgjengelig for alle. Dvs. at kafe, butikk, etc. også må ha god merking, fysisk tilgjengelighet, m.m. For eksempel må butikken innredes slik at en rullestolbruker kan manøvrere rundt i hele butikken.

En annen tilpassning som kan være aktuelt er teleslynge.

Håndtak, brytere, kraner, kontakter, o.a. skal være plassert og utformet slik at alle kan benytte dem.

Dersom anlegget har ansatte med en orienterings- eller bevegelseshemming så skal pauserom og alle andre rom være tilrettelagt slik at alle har samme muligheter.

Det er mange krav som stilles til tilretteleggingen. Mer informasjon finner man i Norsk Standard, NBI planløsningsblad, Norges Handikapforbund og Norges Blindeforbunds publikasjoner e.l.

Les mer i Plan og byggningsloven

Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk

Statens bygningstekniske etat

Lov om internkontroll

 

Borgas historie starter i 1973 på gården Borga i Sveriges tetteste hesteregion. I dag er det blitt et stort firma som selger haller i over ti land. Ridehaller er i Sverige veldig populære og årlig bygger Borga opp mot 100 ridehaller. Dette utgjør 30-40% av totale bygg de setter opp.

I Sverige er lover og forskrifter noe annerledes enn i Norge, noe som kan være grunnen til den veldig store forskjellen i antall ridehaller som bygges. I Sverige finnes det nemlig støtteordninger til gårder som vil bygge ridehall, i motsetning til i Norge der man får tippemidler og støtte kun om det for eksempel er en rideklubb som skal bygge.

I Norge har det allikevel blitt bygd mange haller fra Borga og flere bygg er under oppføring. I tillegg til ridehaller bygger Borga staller. Enten som separate bygg eller i tilknytning til ridehallen.

Borgen byggDu trenger kun komme med ønskene dine

Om man skal bygge en ridehall eller en stall, så står Borga for det konstruksjonsmessige og tekniske rundt bygget. Som kunde trenger man derfor kun å tenke på hvordan man ønsker det endelig skal se ut.

Ved bygging av en ridehall skal man huske på at den totale kostanden er mer enn selve hallen. Grunnarbeider, såle til bygget, vant, ridebunn, belysning, evt. rom til dommerbod, publikumsplass, mm. kommer i tillegg.

Hel såle eller plint er ofte avhengig av om man bygger på fjell eller ikke. Plint er billigere enn å støpe en hel grunnmur.

Borga anbefaler at man kjøper hall med kondensskydd på takplatene. Isolasjon av taket hjelper, men med en kald ridebunn så vil det komme fukt og kondens opp i taket, som igjen kan dryppe ned på rytter og hest.

Påbygg langs ridehallen til for eksempel stall går bra. Det beste er å ha samme takvinkel, men er vinkelen på ridehuset for bratt så må man ha flatere sidebygning for å få nok høyde i ytterkant.

Hall på 6 uker

Dersom man kun ønsker en standard ridehall tilbyr Borga en Quick and Easy løsning der alt er standard og man har da i løpet av 6 uker en ferdig hall.

De leverer bygg med 10 års garanti.

 

Les mer om Borga her

Les tidligere artikkel  “Borga bygger i store deler av Europa” her

 

 

 

Øyvind har mange ideer og en av dem har resultert i en ny type innfangere som veier lite, noe som gjør det enklere å bruke. Innfangerne har mange muligheter for utseende som for eksempel sponsorer og som er lett å sende ut til kjøperne. Det siste bidrar til at prisen bli noe lavere.

Gjør det selv pakke

innfanger2Innfangerne kommer flatpakket, og veier rundt 15 kg. De monteres lett, der beina er av metall og resten er av tre. Vekta gjør det enkelt å flytte rundt og man setter derfor raskere opp en bane enn om man bruker mer tradisjonelle innfangere i tungt tre.

En annen løsning er at innfangerne har Nøkkelskinnene inne i selve støtten slik at koppene sitter helt tett inn til hinderstøtten.

Det som gjør innfangerne veldig spesielle og brukervennlige er at det har en åpning i siden slik at topp og bunnplatene kan skiftes ut etter eget ønske. Har man en sponsor ett år kan man året etter enkelt bytte ut reklameplakatene.

 

innfanger3

Støtte til utvikling

Til utviklingen av innfangerne fikk de støtte fra skattefunn, noe som kan være tips til andre som har en god idé.

 

Få mer informasjon om innfangerne her

 

 

Fra den 15.januar 2015 er det i forskrift om godkjente (reianvla/registrerte) dyr av hestefamilien (FOR-1999-01-13-67), blitt opp til den enkelte stambokførende avls organisasjon å sette krav til hingster som skal brukes i avl.

Avls organisasjonene må ha en avlsplan som fortsatt skal godkjennes av mattilsynet. Kravet om avlsmål gjennom en avlsplan er kommet inn i forskriften i vedlegg 1 punkt 3.

Det er 52 registrerte hesteraser i Norge som har avlsplan

§ 9 – § 17. er (Opphevet ved forskrift 14 jan 2015 nr. 34.)

Det har kommet ett tillegg vedr avl ved bruk av genteknologi i § 18a. Dyrevelferd ved avl

Det er i henhold til lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 25 forbudt å drive avl av hestedyr, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som endrer arveanlegg slik at de påvirker eller kan påvirke fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg.

Det er i § 7 gjort endringer i forhold til forbudet mot innførsel av sæd fra ukåret hingst som er stasjonert i utlandet. Forbudet oppheves, men det er fortsatt visse krav som må oppfylles.

 

Les nye forskrift her

Les mattilsynets behandling, innspill og vedtak her

 

 

 

Det har i Europa generelt vokst frem en mer profesjonalitet og vitenskapelig tilnærming av ridebanebunner de siste årene. I Norge har forholdene blitt vesentlig bedre de siste årene, men det er fortsatt mange anlegg som trenger en opprustning av ridebanene.

Ved innføringen av hestelisens fra og med 2010 ble det tilgjengelig midler som klubber kunne søke på. I første runde ble det gitt støtte til programsatsningsanleggene som Drammen, Grenland, Arendal og Grimstad, Alvøen, Tromsø, Starum, Moss og Hønefoss.

bunnHNye midler tilgjengelig

Nå utlyses nye midler til klubber. De vil som sist gå primært til programsatsingsanleggene, men på sikt ønsker man å kunne støtte andre klubbanlegg. Aktivitetsomfang, -type og -nivå vil avgjøre prioriteringene for disse anleggene. 20 % av midlene skal øremerkes kjøring og feltritt.

Det er ca 3 millioner kroner i midler til fordeling for 2014-2015. Fordeling av midler er delt opp i fire i perioden 2014-2015.

Les mer om kriterier for å kunne søke, frister, med mer på Rytterforbundets side her

 

 

 

 

EKT Rideskole og husdyrpark ble bygget i 1964 av Edvin K. Thorson. Anlegget ligger på Ekeberg i en offentlig park og er privateid. De fleste som har et forhold til hest har vel hørt om rideskolen på Ekeberg. De har ikke bare over 30 hester, men de har også rundt 80 andre dyr.

Etter over 40 års drift hadde anlegget rett og slett råtnet på rot. Limtredragerne sto i bakken og måtte byttes. Etter over 3 år med arbeid er en forlenget festeavtale med kommunen i orden og ett nytt fantastisk bygg under tak.

Stallmestern møter styreleder Michael og Sissel Thorson Falch i det de kommer ut fra styremøte. Sissel er datter til Edvin som bygget anlegget og er daglig leder. Hun løper videre for å jobbe med hestene så mannen Michael viser rundt på anlegget.

stallenektVil holde det mest naturlig

Vi går inn i et mellomhus som er et møtepunkt mellom gammel og ny stall samt ridehus og ut til ridebanen på andre siden. Anlegget er åpent for publikum som vil hilse på dyrene, delta på runnridning og mye annet slik at man har laget gode toalettforhold i samme møtepunkt.

Vi kommer så inn i den nye stallen og får se en lys og fin stall. Det er valgt treplanker i boksene som er et bevist valg for å holde det mest mulig i det naturlige, slik dyrerasene er på stedet. De fleste rasene er ”ur”raser. Plankene er i hardtre så Michael mener de vil holde vel så bra som plast som de vurderte lenge. Han har også dokument på at plankene ikke er fra truede trær.

 

bokser_ektBoksene er fra Fremtiden i Danmark som leverer til mange av nybyggene i disse dager. I boksene er det drikkekar i forskjellige høyder slik at de små hestene kan rekke opp. Langs hele veggen er det vinduer som kan åpnes utenifra slik at hestene kan se ut og skape miljø for besøkende. Som strø bruker de torv fra Degernes uten tilsetning av flis. De lager talle som fjernes en gang i året. Michael forteller at det er et bevist valg for å unngå ammoniakk lukt.

 

Luktet for mye for søpplefyllinga

Før leverte de møkka til søpplefyllinga, men det luktet for mye så de ville ikke ta det i mot mer. Nå har de fått en avtale med en bonde som tar i mot det rene produktet uten flis.

boks_ektvaskespilt_ektLuften i stallen er god selv om det akkurat i dag er litt fukt i taket, noe som skyldes at bygget enda ikke er ferdig isolert i alle ender. Landbruksbygg som er total entreprenør har montert et automatisk nøytraltrykksanlegg med lufttilførsel i hele stallgangens lengde og utsug med pipe i midten.

I midten av stallen er det laget en koseplass som Michael sier. Den er til pussing av hestene. Ved siden av og rett under utluftningspipen er vaskeplassen. Den er nedfelt med sluk som kan lukkes. På den måten kan hestene som har behov stå i vannbad med høvene. Oppbindingen av hestene foregår mot vegg. Dette er for at hestene ikke skal få ro for alt annet som skjer i stallgangen. Det fungerer som blinkers sier Michael.

 

Tell skritt

I enden av stallen er det noen små bokser til hestene som brukes til rundridningen. De har fått egen utgang slik at man raskt kan få dem fra stall til ridebanen. Michael forteller at man må telle skritt for å finne effektiviteten før man bygger nytt anlegg.

EKT Rideskole og husdyrpark har nesten 12 årsverk fordelt på 7/8 faste og en hel del vikarer og sesongarbeidere. Dette koster og Michael mener nybygget vil spare dem i alle fall ett årsverk pga effektiviteten i anlegget.

ventiler_i_hele_stallgangen_ektautomatisk_ventil_pner_ektBygget har eget rom i enden for konteiner til hestemøkk som skyves inn på skinner. Rommet har også lagringsplass for torv slik at den ikke fryser. Fra taket er det nedslipp for høy fra høyloft. De har da to høyloft med plass til 20 tonn høy. De forer med tørt høy i firkantballer da dette er best og naturligst for hestene sier Michael.

 

 

 

plass_under_tribunen_ektdelt_vannmaaler_ektMasse rom under tribunen

Før vi går inn i ridehallen viser Michael meg nesten 50 meter med rom under tribunen. Der blir det salrom, vaskeplass til bitt, garderobe for rideskole elevene, vaskerom for dekken og et stort ventilasjonsanlegg for luft i resten av bygget. Det er et varmevekslingsanlegg der varmen gjenvinnes. Overskudd går ut i ridehallen.

Det er tydelig at anlegget er godt gjennomtenkt og at Michael har hatt ønsker for anlegget. I enden av hallen er det nemlig laget egen garasje for traktor med harv/slodd som han er fornøyd med. På den måten sparer man masse tid på å koble utstyret på og av etter vær bruk. Nå kan traktoren med påhenget kjøres inn i varmen. Det blir også egen snekkerbenk og plass til utstyr.

Teknisk er det laget nytt strømanlegg for nytt og gammelt anlegg. Det er også lagt inn nye vannledninger med en måler for vann til dyrene og en til alt annet slik at man kan spare kloakkavgift.

 

ridehallens_store_tribune_ektStor lys ridehall med vinduer på tre sider

Ridehallen er på 22 *60 meter og har Walber bunn. Ett av problemene med gamle hallen var fukt fra bakken. De har derfor gravet bort en mengde masse og ført på kult, pukk, subbus og så en mengde Walberbunn med silikat sand.

Reisverket i hallen er av store limtredragere. Hallen kommer fra ett Svensk firma men er produsert i Belgia. De har valgt vinduer for å få lys inn i hallen, men kun på øst, vest og nord siden. I den gamle var det vinduer på syd siden som ga for sterke lysstriper slik at de kunne skremme hestene.

Hallen er klargjort for isolering, men som Michael forteller, så mangler det midler både til det og en mengde andre innredninger av menneskerommene i 2. etg.

vant_er_trukket_inn_s_man_fr_4_meter_til_bjelker_ektI taket er det vinduer øverst oppe sammen med tre store utluftningspiper. Dette sammen med at den store porten i enden av hallen automatisk går opp ved en brannalarm gjorde sitt til at brannvesenet godkjente anlegget uten sprinkelanlegg. Ved en evt. brann vil tilførsel av luft og de store pipene få alle farlige gasser raskt ut av bygget.

Det er ikke montert vanningsanlegg i hallen, men vanntilførselen er dimensjonert for dette. Foreløpig må det gjøres med traktor og vannvogn evt. vannslanger.

Vantet er satt opp på en støpt såle som er avrettet med laser slik at hele vantet er helt rett. Bygget er generelt satt opp av prefabrikkert betongvegger.

 

 

 

 

 

rampe_for_rullestol_ektTilrettelagt for show og stevner

Rideskolen har en og del show i løpet av året. Da har de behov for å justere lyset i hallen. Derfor har valget på belysning blitt lysrør fremfor damplamper. For publikum til showene er det god tribunekapasitet.

Stedet har også tatt hensyn til funksjonshemmede. De skal installere heis og har plass på hele langsiden til rullestoler. Dersom en med rullestol vil ri så har de rampe opp til en påstigningsrampe for rullestoler. Denne felles ut fra vantet slik at tilgangen blir enklere.

 

 

 

 

gang_med_utsikt_mot_ridehall_bak_plasten_og_inn_til_rom_ektDersom man kommer som publikum er det egen inngang på sørsiden av hallen. Der vil man gå via billettluke opp i 2.etg. Der vil det bli kafeteria og en liten butikk. For rideskoleelevene blir det undervisningsrom med videokanon. Michael forteller at teoriundervisning er en viktig del for tilbudet som primært er for alderen 6-16 år.

Resten av lokalet i 2.etg. blir kontorer, personalrom, lager, dommerbod og et VIP rom med utsikt til hallen. I gangen er det åpent mot ridehallen. Der vil det være bord slik at man kan sitte og se på det som foregår på banen.

 

 

 

kafeteria_butikk_kontorer_moterom_ektlimtredragerne_kommer_ikke_til_aa_raatne_som_sist_ekt

 

gamlestallen_spilt_som_skal_bli_bokser_ektSamfunnsmessig misjon

Ekteparet Falch er opptatt av den samfunnsmessige verdien i tilbudet. Michael er blitt 72 år og som han sier så er det å bygge ett så stort og dyrt anlegg ikke noe man gjør for å tjene penger for seg selv da anlegget vil overleve han, men den gleden det gir ved å hindre barn og unge å ende på gaten i Oslo.

Det gløder i Michael når han forteller om alt han vil gjøre på stedet. En av de ting han håper på er å få revet ponnistallen og bygget nytt vognskjul. Stedet har nemlig enorme mengder med historiske redskaper og vogner til hest.

I den gamle delen har de også mange planer. Spilt skal bli bokser og gamle undervisningsrommet skal bli kostymelager. En viktig ting til er en utstoppet påfugl som levde 25 år på stedet som trenger bedre plass. Det er mao nok av arbeid i årene fremover.

 

stort_blir_bygget_ektMoms burde man sluppet

Tidsmessig og bygningsmessig har prosjektet gått bra, men økonomisk er det et dyrt prosjekt. En av utgiftene som de har søkt om å slippe to ganger er momsen. Over 5 millioner i moms er mye penger for et slikt prosjekt. Det totale budsjettet har ellers sprukket litt, pga mellombygget som de trodde man kunne bruke, men som måtte rives og bygges nytt.

Michael forteller at de alltid har hatt orden i økonomien og han liker ikke de som handler med svarte penger. Stedet hadde bokettersyn en gang og da fikk de en anmerkning. Det var at Edvin ikke hadde gitt datteren skriftlig arbeidskontrakt.

Om han har noen råd til andre som skal bygge så er det å telle skritt. Effektivitet er viktigst ved planlegging av nybygg. Om noen kunne vært annerledes ved nybygget var svaret at han kunne ønsket seg nedsenkbar møkke konteiner. I dag må de få tak i en gjødselskrue eller noe lignende for å få løst det problemet.

 

Sissel_og_Michael_ektEt aktivt ektepar

Det har tatt en lang stund å bli vist rundt på anlegget, men så er det blitt stort og flott. Sissel møter vi i gangen i full fart. Jeg rekker å få tatt ett bilde av dem før hun løper ut for å ri en av de mange hestene.

 

For kontaktinformasjon se her

 

 

 

 

Redigert 6/4-10