Aktuelt - Page 37 of 66

Mange har nok puttet hestedekken i vaskemaskinen hjemme, men de er ikke egnet til slike store og møkkete dekken. Det finnes nemlig tre typer vaskemaskiner. Husholdningsmaskinene, semi industriell og industrielle maskiner. For hestefolk er en husholdningsmaskin for enkel, mens en industriell maskin som oftest for stor. En semi industriell maskin er derfor perfekt for hestefolk.

Salgssjef Harald Wendt i KEN Norge as, viste frem en egnet modell under Kingsland Oslo Horseshow. Han forteller at maskinene tidligere gikk under navnet Primus og at de produseres i Amerika.

Maskinen SPC10 tar et stort vinterdekken, evt flere mindre. Det er viktig at man ikke fyller maskinen helt full, men at det er luft mellom det man fyller inni maskinen og toppen av innsiden av trommelen, forteller Harald. Fyller man den helt full blir renheten dårligere.

Maskinen er høytrykk sentrifugerende. Det vil si at dekken er så godt som tørre når de er ferdig vasket. Henger man det opp så er det tørt over natten. Man må mao ikke ha tørketrommel om man har plass til å henge opp vasken og kan vente litt.

Tjenes fort inn

Kostandene for en vask når man regner strøm, vann og vaskemiddel er på ca 4 kroner vasken. Har man maskinen på et sted der man har oppstallører, kan man ved å legge på prisen noe, få avskrevet maskinen innen rimelig tid.

Forskjellige betalingsløsninger kan kobles til maskinen, men Harald foreslår en innebygget polettmaskin som en grei løsning. Da kan man selge poletter for den prisen man ønsker. Selve polettmaskine koster noen tusen korner ekstra, men tjenes da fort inn.

Varigheten på en maskin er over 15 år forteller Harald.

Brukervennligheten er god. På maskinen trykker man enkelt på temperatur og deretter start knappen. Er dekken som vasker impregnert kan man helle tilpasset impregneringsveske i maskinen, men Harald sier at det billigste og enkleste er å spraye på dekkenet etter vask.

Montering og drift

Maskinen må ikke boltes fast i gulvet slik som eldre og større maskiner, men om gulvet ikke er helt flatt så kan man kan ha en stoppekant eller noen enklere skruer for at den ikke skal skli av gåre under sentrifugeringen.

Avløpet i maskinen har ingen filter som skal rengjøres, men om man ønsker så kan man montere på en lokasse eller lage en enkle vannlås.

Maskinene selges via forhandlere over hele landet eller man kan ta kontakt direkte med firmaet. Harald forteller til slutt at det ble solgt mange maskiner under stevnet og at kunder er fornøyde.

Les mer om maskinene her

Bioretur er løsningen som han har jobbet frem i samarbeid med Nibio (Bioforsk) etter støtte fra Innovasjon Norge, Industrien og ikke minst finansiering via bank.

Konseptet går ut på at man bruker Biopellets som er produsert av 100% hvetehalm, som strø i boksene. Biopellets av hvete har bedre oppsugningsevne enn halmpellets laget av raps eller andre kornprodukter. Biopellets får man levert i sekker på 25 eller 15 kg. Møkk, urin og biopellets som møkkes ut, puttes i konteiner som blir hentet når den er full.

I retur får man mer Biopellets.

Ny fabrikk

Biopellets blandet med urin og hestemøkk blir transportert til en nybygd fabrikk. Der blir det sendt igjennom en tørkeprosess, før det blir omdannet til ny pellets som kan brukes som gjødsel. Fabrikken ble innviet i begynnelsen av oktober 2015.

Pelletsproduktet Equus som produseres er testet ut og har like god gjødselseffekt som hønsemøkk men uten lukten. Man kan dermed gjenbruke hestemøkka og halmpelletsen til gjødsel for planter både i hager og større produksjoner. Gjødslet er høyenergisk plantegjødsel.

Det finnes ingen andre tilsvarende løsninger der sluttproduktet blir så bra forteller Steinar.

Prismessig betaler man en sum for Biopelletsen og for bortkjøringen. I tillegg vet man at man bidrar til et godt miljø istedenfor at hestemøkka blir liggende i store hauger uten ordentlig kompostering, og med både avrenning og flis som mange bønder ikke er så glad for å få i jordet sitt.

Biopellets til strø

Biopelletsen kommer fra Litauen via firmaet Biogroup som Bioretur har kjøpt opp. Se tidligere artikkel om Biogruop her

Steinar forteller at man bruker ca en 25 kg sekk i uken til en ca 9m2 boks.

Foreløpig er det kun staller i Hordaland som kan benytte Bioretur men man kan få kjøpt Biopellets over hele landet.

Les mer om ordningen her

Monica Larsen som har bygd opp Stall Verdens Ende på Tjøme i Vestfold, er en god ambassadør for ordningen sa direktør Vegard Thune fra Norsk Hestesenter. Han var glad for at Matmerk tok bransjestandard hest inn i sitt allerede eksisterende og godt fungerende KSL-system. Ordningen passer for alt fra store hestestaller til små bedrifter med kun 5 hester.

Matmerk var representert ved Nina Sundqvist som ønsket ordningen velkommen. Det er ca. 120.000 hester i landet. De står oppstallet på alt fra litt kummerlige forhold til bra steder. Det å ville heve hele bransjen er bra og ved godkjenningen av de første 14 bedriftene så er dette en stor milepel. Det er en god ting at bransjen ønsker å tilby trygge og gode aktiviteter for kunder, godt arbeidsmiljø og til syvende og sist et godt dyrevelferd. KSL-standardene kan sammenlignes med selvangivelsen alle må levere årlig. På samme måte må heste bedriftene levere selvangivelse for bedriften og innimellom kommer eksterne revisorer på besøk for å følge opp bedriften.

Ordfører i Tjøme kommune John Martiniussen var ikke overrasket da han fikk vite at Stall Verdens Ende var en av de første 14 bedriftene som ble godkjent. Han vet at her er alt på topp. Bedriften er med på å sette Tjøme kommune på kartet.

Statssekretær Hanne M. Blåfjelldal fra Landbruksdepartementet sa hest er viktig på mange måter. God hestevelferd i lag med mennesker der trygghet, kvalitet og sikkerhet er viktig. Logoen til godkjenningsordningen viser kvalitet og sikkerhet på stedet, i tillegg til at det viser at her følges alle lover og regler.

Mange flere bedrifter vil bli godkjent i tiden fremover

Det var i oktober 2014 at ordningen ble offentliggjort som standard nummer 12 til Matmerks KSL-standard. KSL systemet skal sikre kvalitet og trygghet for driften, drivere og forbrukere.

Mange hestebedrifter har gjennomført kurs og holder på med egenkontrollen. De første 14 bedriftene er nå godkjent, men hoved pådriver for ordningen Øystein Bakken fra Norsk Hestesenter håper det blir mange flere i den nærmeste fremtid.

Om Stall Verdens ende

Stall Verdens Ende har 20 års jubileum neste år og har i løpet av den perioden blitt bygd opp til et anlegg med 40 bokser hvorav over 20 inneholder stedets egne rideskolehester. Det er overnattingsplass til 25 kursdeltagere, egen grasproduksjon, ridehall, to utebaner, 8 ansatte i sommerhalvåret og 3-4 på vinteren. Stedet er godkjent lærlingebedrift og har en mengde aktiviteter og kurs. Det er rideskole for over 100 lever i uken, rideleirer, handicapridning, mor og datter kurs, kjøreoppdrag, mm. Ukentlig er det 100 elever i rideskolen. Monica Larsen er utdannet fra Norsk Hestesenter som ridelærer III og har selv vært sprangrytter både internasjonalt og nasjonalt. Beliggenheten til anlegget er helt ytterst på Tjøme der de har gode natur og turmuligheter.

De 14 hestebedriftene som er godkjent er

Lund Gård SS

Rendalen Fjellridning

Jølsen Gård

Svein Erik Bjørnerud

Stall Verdens Ende

Fjellrittet

Jarnsby Rusten

Moss Rideklubb

Stall Sæteråsen Kulseng Hansen

Olaåsen Gård

Tor Håkon Moe

Tromsø Ryttersportsklubb

Hiberg Hestesenter

Storsteigen VGS

Les mer om ordningen her

For mer informasjon om ordningen se Matmerk sine sider her

Info fra Norsk Hestesenter se her

Les også – Bransjestandard hest prøves ut

Les også – Bransjestandard på høring

I Sverige som i Norge er ridebanebunner et vanskelig tema. Etter Stallmesterns mening finnes det ingen fasit og støttes av den nye guiden som det svenske Ridesportsforbundet har fått laget.

Nesten alle som rir har en mening om ridebanebunner og for mange er det vanskelig å vite hvem man skal lytte til. Sammenlignet med tidligere finnes det nå mange produkter på markedet og det gjør det hele enda vanskeligere å vite hva man skal velge. En mer objektiv tilnærming er det Svenske Forbundets grunnlag for utarbeidelse av guiden.

Stallmestern er opptatt av den samme objektive tilnærmingen og har i tidligere artikler som «Hva skal man velge til bunn fra januar 2010» og «Bygging av ridebane fra april 2011» gitt en introduksjon til temaet.

Det er to ting guiden fremhever som viktig.

For det første så er variasjon i underlag man rir på, det viktigste å huske på for alle ryttere. Om man rir på en fiberbunn daglig eller en sandbunn med flis daglig så er ingen av delene heldig for hesten i lengden. Variasjon er derfor svaret for å ha en hest med friske ben over tid. Dette legger samtidig litt lokk på diskusjonen rundt at fiberbaner skal være skadelig for hester.

For det andre er banens egenskaper viktigere enn materialbruken. Man kan oppnå samme egenskap med mange typer materiell og drift av ridebanen. Samtidig kan en banes egenskaper endres til det verre på sikt pga bruk og mangel på vedlikehold.

Ønsker du å lese guiden kan det gjøres her. Guiden er elektronisk og vil bli oppdatert etter behov.

Guiden gir ingen løsning på hvordan du skal bygge ridebanen eller forbedre eksisterende bunn, og henviser da til ekstern hjelp.

Man kan ta kontakt med firmaer som selger bunner eller ta kontakt med Stallmestern for hjelp. Fra Stallmestern får man da et besøk der banen blir vurdert, prøver tatt og analysert før man får en rapport med alternative forslag for å bedre banen.

Stabel plus eller staldren er bare to av flere typer strø man kan få som fungere på samme måte. Pulveret man strør i boksen er desinfiserende og som absorberer ammoniakk, tar bort lukt generelt og minimerer virus- og bakterieangrep.

Noen hester som ikke gjør fra seg ute og som i tillegg har faste steder de urinerer på inne, kan skape solide lukte problemer. Det er nemlig slik at ammoniakk setter seg i betongbelegget over tid og gir dermed fort lukt selv om møkkingen er god.

Det beste er å bruke strøet jevnlig. Etter første gangs bruk strør man på en neve eller to, en til to ganger i uken.

Dersom hesten skulle komme borti desinfeksjonsstrøet så gjør det ingen ting da det ikke irriterer verken mennesker eller dyr. Det er ikke giftig, men dreper bakterier. Strøet er PH-nøytralt og dermed skånsomt mot omgivelsene.

Thorbjørn tar en pause i jobben og guider meg rundt på anlegget. Han forteller at de hadde sett rundt på andre anlegg for å plukke de beste løsningene til anlegget sitt. De tegnet således grovtegningene selv men fikk Romsdalsbygg til å være byggherre. Byggesøknaden gikk greit igjennom d kommunen var velvillig til planenen. Leverandørene holdt frister og avtaler så fra byggingen startet til alt var ferdig tok det kun ett år.

Før bygging måtte tomten planeres. Den var veldig kupert så de måtte fylle på hele 55 tusen kubikk for å få det flate arealet de trengte. Gården som hører til har store områder så de dyrker høy på hele 150 mål. I tillegg til nybygget har de en gammelstall og 25-30 hester på utegang. De har store områder med to foringshus.

Anlegget som er bygget består av ett stort bygg som inneholder, staller, ridehall, lager, butikk, kontor, kafe og svømmebaseng for hester.

Stalldelen er på den ene langsiden. Den inneholder 39 bokser samt en stor føllboks. Det er tydelig at de har tenkt på alle detaljer. I boksene er det laget kummer under slik at han kan spyle stallen enkelt etter tømming av tallen. Flere av boksene har egen utgang til et lite uteområde rett utenfor stallen. De har valgt en slik løsning da uteområdene blir større og dermed kan flere hester gå sammen.

I stallgangen la de selv gummiheller. De skal stå hele 3 cm i spenn så Thorbjørn forteller at det var en tung jobb. Thorbjørn forteller at fordelen med gummihellene er at det gir mindre lyd i stallen når hestene går, bra for hovene og hestene sklir ikke. Han sier brodder ikke er noe problem. Stallmestern kan legge til at det i tillegg er estetisk fint.

Hele bygget er bygget på støpt ringmur. I taket er det baderomsplater som er fint i forhold til fukt som ofte danner seg i en stall. De har brukt syrefaste vannrør og galvanisert metall til gitter. En erfaring de gjorde ved oppsett av vannanlegget til boksene var at det ble metallspon i rørene som igjen tettet dysene til drikkekarene. Alle drikkekar har egen stoppekran.

Ridehallen er 30*60. Den naturlige bunnen er leire som er belagt med pokk, stein og til slutt 0,4 knust stein. Thorbjørn forteller at han slodder jevnlig. En gang i året sprer han på Kalsium. Dette gjør han ved å spre det med vogn bak firehjulingen. Taket i ridehallen er isolert og for å få lys inn har de installert frosta glass slik at lys kommer inn, men ikke blendene sol.

Stedet har en stor kafeteria til 80 personer med kjøkken, dommerbod og kontorer. I den ene enden har de egen butikk der de selger Hekla som er eget designet produkter til hest og rytter.

På stedet gjør de det meste selv, men har en lærling og vaskehjelp 3 ganger i uken. Kundegruppen er private i tillegg til de hestene de selv har. Som et tilbud til de private vasker de utstyr mot betaling. De installerte også polettmaskin på varmvannet til vasking av hestene da det gikk enorme mengder varmt vann. De forer tre ganger om dagen. Ca 6 om morgningen. Mellom 12-14 og 19-20 om kvelden, men alt kan ha litt avvik.

Siste delen av anlegget består av et stort svømmebaseng til hester. De har fått hjelp av et Bergens firma som har bygget akvariet i Bergen. Bassenget har elektrisk varmekolber og mange dyser jevnt fordelt i hele bassenget slik at hestene ikke blir skremt av vannstråler. Vannet henter de fra elven i nærheten og det vannet holder nært opp til 12-14 grader som er temperaturen vannet skal ha. Vannet renses via sandfilter og flere skimmere som tar bort hårstrå. Thorbjørn forteller at de tilsetter PH og klor. Daglig vedlikeholdsarbeid tar ca 5-10 minutter.

Thorbjørn forteller at de tar hester til svømmetrening. En hest må venne seg til det så de fleste hester trenger 4 uker for å få god effekt. Vær svømmeøkt består av ca 10 strekk og det tilsvarer nesten 45 minutter med hard trening. Thorbjørn forteller at han har fått gode tilbakemeldinger.

Etter svømming settes hesten i solarium for tørking. Thorbjørn forteller at han skal bygge 3 tørkebokser med luft tørking og et solarium til, da det fort blir kø med kun ett solarium. Tørkeboksene skal blåse luft ovenifra og fra sidene. Klimaet i svømmeanlegget blir ivaretatt med 2 lufttørkere som tar unna 450m3 i timen.

Stallmestern dro fra stedet som virkelig oppfylte sitt rykte.

Se internettsiden dems her for mer info

Med orienteringshemmede menes personer som har vanskelig for å orientere seg i ett bygg pga nedsatte sanser slik som syn, hørsel, lesevansker, psykisk utviklingshemming, m.f. Bevegelseshemmede personer har en fysisk hemming, gangbesvær eller for eksempel hjerte- og lunge lidelse.

Krav til nybygg og ved rehabilitering

Byggeforskriftene setter krav for nybygg og ombygning/større vedlikehold, men da gjelder kun den delen av bygget som rehabiliteres.

Dersom man har ett anlegget for publikum, skal orienterings- og bevegelseshemmede ha samme muligheter som resten av publikummet. Det vil si at det skal være lett synlig hovedinngang uten hindring som skilt og annet som kan stå i veien. Den bør ikke ha nivåforskjell, men om den har det så skal det være rampe for rullestol.

Inne skal det være mulighet å orientere seg enkelt fra sted til sted. Dører skal være brede nok for rullestol. Det skal være eget toalett der en rullestol kan manøvreres. Er det toalett i flere etg så skal det være tilpasset toalett i dem alle.

Dersom det er nivåforskjeller så skal det være godt merket med solid rekkverk på begge sider.

Alle steder for publikum skal være tilgjengelig for alle

Alle steder som er åpent for publikum skal være tilgjengelig for alle. Dvs. at kafe, butikk, etc. også må ha god merking, fysisk tilgjengelighet, m.m. For eksempel må butikken innredes slik at en rullestolbruker kan manøvrere rundt i hele butikken.

En annen tilpassning som kan være aktuelt er teleslynge.

Håndtak, brytere, kraner, kontakter, o.a. skal være plassert og utformet slik at alle kan benytte dem.

Dersom anlegget har ansatte med en orienterings- eller bevegelseshemming så skal pauserom og alle andre rom være tilrettelagt slik at alle har samme muligheter.

Det er mange krav som stilles til tilretteleggingen. Mer informasjon finner man i Norsk Standard, NBI planløsningsblad, Norges Handikapforbund og Norges Blindeforbunds publikasjoner e.l.

Les mer i Plan og byggningsloven

Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk

Statens bygningstekniske etat

Lov om internkontroll

Borgas historie starter i 1973 på gården Borga i Sveriges tetteste hesteregion. I dag er det blitt et stort firma som selger haller i over ti land. Ridehaller er i Sverige veldig populære og årlig bygger Borga opp mot 100 ridehaller. Dette utgjør 30-40% av totale bygg de setter opp.

I Sverige er lover og forskrifter noe annerledes enn i Norge, noe som kan være grunnen til den veldig store forskjellen i antall ridehaller som bygges. I Sverige finnes det nemlig støtteordninger til gårder som vil bygge ridehall, i motsetning til i Norge der man får tippemidler og støtte kun om det for eksempel er en rideklubb som skal bygge.

I Norge har det allikevel blitt bygd mange haller fra Borga og flere bygg er under oppføring. I tillegg til ridehaller bygger Borga staller. Enten som separate bygg eller i tilknytning til ridehallen.

Du trenger kun komme med ønskene dine

Om man skal bygge en ridehall eller en stall, så står Borga for det konstruksjonsmessige og tekniske rundt bygget. Som kunde trenger man derfor kun å tenke på hvordan man ønsker det endelig skal se ut.

Ved bygging av en ridehall skal man huske på at den totale kostanden er mer enn selve hallen. Grunnarbeider, såle til bygget, vant, ridebunn, belysning, evt. rom til dommerbod, publikumsplass, mm. kommer i tillegg.

Hel såle eller plint er ofte avhengig av om man bygger på fjell eller ikke. Plint er billigere enn å støpe en hel grunnmur.

Borga anbefaler at man kjøper hall med kondensskydd på takplatene. Isolasjon av taket hjelper, men med en kald ridebunn så vil det komme fukt og kondens opp i taket, som igjen kan dryppe ned på rytter og hest.

Påbygg langs ridehallen til for eksempel stall går bra. Det beste er å ha samme takvinkel, men er vinkelen på ridehuset for bratt så må man ha flatere sidebygning for å få nok høyde i ytterkant.

Hall på 6 uker

Dersom man kun ønsker en standard ridehall tilbyr Borga en Quick and Easy løsning der alt er standard og man har da i løpet av 6 uker en ferdig hall.

De leverer bygg med 10 års garanti.

Les mer om Borga her

Les tidligere artikkel “Borga bygger i store deler av Europa” her

Øyvind har mange ideer og en av dem har resultert i en ny type innfangere som veier lite, noe som gjør det enklere å bruke. Innfangerne har mange muligheter for utseende som for eksempel sponsorer og som er lett å sende ut til kjøperne. Det siste bidrar til at prisen bli noe lavere.

Gjør det selv pakke

innfanger2 Innfangerne kommer flatpakket, og veier rundt 15 kg. De monteres lett, der beina er av metall og resten er av tre. Vekta gjør det enkelt å flytte rundt og man setter derfor raskere opp en bane enn om man bruker mer tradisjonelle innfangere i tungt tre.

En annen løsning er at innfangerne har Nøkkelskinnene inne i selve støtten slik at koppene sitter helt tett inn til hinderstøtten.

Det som gjør innfangerne veldig spesielle og brukervennlige er at det har en åpning i siden slik at topp og bunnplatene kan skiftes ut etter eget ønske. Har man en sponsor ett år kan man året etter enkelt bytte ut reklameplakatene.

Støtte til utvikling

Til utviklingen av innfangerne fikk de støtte fra skattefunn, noe som kan være tips til andre som har en god idé.

Få mer informasjon om innfangerne her

Fra den 15.januar 2015 er det i forskrift om godkjente (reianvla/registrerte) dyr av hestefamilien (FOR-1999-01-13-67), blitt opp til den enkelte stambokførende avls organisasjon å sette krav til hingster som skal brukes i avl.

Avls organisasjonene må ha en avlsplan som fortsatt skal godkjennes av mattilsynet. Kravet om avlsmål gjennom en avlsplan er kommet inn i forskriften i vedlegg 1 punkt 3.

Det er 52 registrerte hesteraser i Norge som har avlsplan

§ 9 – § 17. er (Opphevet ved forskrift 14 jan 2015 nr. 34.)

Det har kommet ett tillegg vedr avl ved bruk av genteknologi i § 18a. Dyrevelferd ved avl

Det er i henhold til lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 25 forbudt å drive avl av hestedyr, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som endrer arveanlegg slik at de påvirker eller kan påvirke fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg.

Det er i § 7 gjort endringer i forhold til forbudet mot innførsel av sæd fra ukåret hingst som er stasjonert i utlandet. Forbudet oppheves, men det er fortsatt visse krav som må oppfylles.

Les nye forskrift her

Les mattilsynets behandling, innspill og vedtak her

Vaskemaskin og tørketrommel fra Ken