Hester som får skader i beina bruker som regel lang tid for å komme tilbake til normal tilstand. Dette kan man fremskynde ved å behandle bena på en best mulig måte. Syklistene som deltar på Tour de France setter beina i kaldt vann på kveldene for raskere å restituere seg, så dette er ikke noe nytt innen for raskere restituering.

Stallmestern.no snakket med forhandler av maskinen under Falsterbo Horse Show, som kunne fortelle at de hadde solgt hele 5 stk under stevnet.

Kaldt saltvann har en legende effekt

Vannet som er i spa maskinen er kaldt og tilsatt salt. I tillegg pumpes det luft inn i vannet slik at vannet gir beina til hestene massasje. Det kalde vannet gir cellene mindre skader, mindre veskeansamling og samtidig en bedøvende effekt. Saltet bidrar bla til mindre veske rundt skadestedet, i tillegg til det kalde saltvannets legende funksjon. Massasjen gir lekende effekt i tillegg til at hestene blir rolige av vannet som bobler.

Maskinen er bygget så kompakt som mulig og i rustfritt stål. Den inneholder et komplett renseanlegg for vannet, store vannbeholdere, pumper til å transportere vannet og luftmaskiner for å lage vannmassasjen.

spa_2Enkel i bruk

Hesten føres inn i maskinen før dørene lukkes i begge ender. Vannmengden som pumpes inn kan man enkelt variere på lik linje med mengden salt og mengden luft i vannet.

Maskinen kan programmeres slik at den husker de enkelte hestenes behandling, slik at man kan erfare hva som fungerer og lage ett skreddersydd program for den enkelte hesten.

Vedlikeholdet er minimalt. Hele maskinen er 2,5 meter i begge retninger.  Prisen på en maskin er sommeren 2010 ca 47 tusen euro.

 

Les mer om spa maskin til hest her.

 

 

 

 

De fleste ridehaller har ett par speil eller flere, men alle er ikke like gode. Noen er feil vinklet, andre blir man litt svimmel av å se på, da speilbildet bukler seg. Om vinteren er det mange som sliter med dugg og frost på speilene. Ofte skyldes alt dette at man har speil som egentlig ikke er beregnet for ridehaller og at speilenes plassering ikke er tenkt på når ridehallen er blitt konstruert og bygget.

Roland Olthoff i det svenske firmaet Expåra forteller at den mest solgte speilet i ridehaller er de Tyske speilene Diamond System. Ett annet firma som kan levere til Norge er Summerwind. I Norge selger bla Stall Kubberød speil.

Speilene fra Diamond System er spesiallaget for ridehus. Selve speilet er 6 mm tykke. Bak speilet er det en elastisk filt før en tykk isolering og til sist en fuktsperre av aluminium. Hele speilet er rammet inn av laminat.

 

Klart bilde uten bukler og dugg

Fordelen med en så omfattende bakgrunn til speilene er at man da får ett krystallklart bilde som ikke bukler seg. speil_LDet blir i tillegg lite dugg og frost på glasset.

Ridespeil skal henges opp slik at rytteren best mulig kan se seg selv og hesten. Når man henger opp speilene bør man derfor ha en hest med rytter i hallen slik at man kan justere vinkelen helt rett. Roland forteller at Diamond Systemet har en justeringsbolt slik at justering av vinkelen enkelt kan bli foretatt.

Speil i en ridehall har alltid en mulighet for å bli knust. Et vanlig speil vil knuses i store flak. Speilene Olthoff selger knuses derimot på samme måte som frontruten på en bil. Bitene blir små men holder seg fast i bakveggen og vil dermed ikke utgjøre noen fare for rytter eller hest om det skulle knuses.

Får hjelp til montering av de største speilene

Hvor man henger opp speil er ofte avhengig av byggets muligheter og lommeboken. Vanligst er at man har et speil på vær sin side på kortveggene og en midt på en langside. Olthoff forteller at slike speil monterer man selv, men skal man ha speil på en hel kort side så kommer det montører med leveransen av speilene slik at skjøtene blir korrekte.

Renhold av speilene er som på samme måte for resten av et stall anlegg en viktig og årlig oppgave.

 

I den første artiklene i serien om HMS plan på alle steder, beskrev vi en måte å strukturere en perm over arbeid. Deretter har vi sett på krav om organisasjonskart og de lover, forskrifter og retningslinjer man må ta hensyn til. Denne artikkelen handler om hvordan man lager en HMS plan for arbeidsstedet.

 

3) HMS plan for arbeidsstedet

Målet med en HMS plan er å sikre at uhell ikke skjer på arbeidsplassen. Den lages ut fra undersøkelser man gjør kontinuerlig på arbeidsplassen. Det er omtalt mer i kapittel 4, men det mest vanlige er at man gjennomfører medarbeiderundersøkelser, går vernerunder og gjennomfører en risikoanalyse. De ting som kommer fram i dette arbeidet og som utmerker seg som ting man må gjøre noe med kommer inn i en handlingsplan.

Selve planen bør lages oversiktelig og punktvis. Man kan med fordel kategorisere den i grupper som for eksempel fysisk bygg, bruk av bygg i det daglige, forhold mellom de ansatte, forhold opp mot kunder/brukere, brann, m.m.

En oppramsing av punkter må etterfølges av en kolonne med hvem som har ansvaret for at tiltak blir gjennomført og frist for når dette arbeidet skal være utført. Det kan med fordel være en avkrysningskolonne slik at man kontinuerlig kan hake av det som blir utført og man har dermed planen med i det daglige arbeidet.

 

4) Grunnlaget for planene

Det er hovedsakelig 3 ting man bør gjøre på en arbeidsplass årlig. Det skal vi se på videre i artikkelen.

Risikoanalyse er en metode for å kartlegge hva som kan være farlig og hvor farlig det er. Man gjør dette ved hjelp av alle ansatte/bruker som kommer frem med ting de mener kan være farlig på stedet. Deretter gir man det poeng etter hvor ofte det kan skje skader og evt. hvor farlig er det om det skjer. Disse tallene ganges opp og man får da en poengsum som i forhold til alle de andre punktene sier noe om farlighetsgraden. De med høyest tall må man gjøre noe med aller først. Se egen artikkel om ROS analyse her

 

Medarbeiderundersøkelse er ett viktig redskap ikke bare for HMS arbeid men for bedriften som sådan. Ut fra en medarbeiderundersøkelse så kan man få frem punkter som er viktig for det psykiske arbeidsmiljøet og evt. fare for ulykker som skyldes stress, tidspress, o.a.

En medarbeiderundersøkelse er en ferskvare mer enn noen andre undersøkelser. Den måler status hos folk der og da. Tar man testen en mandag morgen eller fredag ettermiddag så kan man få nyanser i svarene. Husk at svarene skal være anonyme.

En undersøkelse kan man enten lage selv eller få hjelp av profesjonelle firmaer som tilbyr dette. En undersøkelse kan inneholde spørsmål vedr. arbeidsmiljø, innhold i jobben, jobbtilfredshet, stress, leders rolle, oppfatning av jobbens mål, strategi og risiko, motivasjon og trivsel. Det er viktig at man spør spørsmål som er allmennyttige for bedriften og som man kan bruke til å utvikle stedet videre både som bedrift, men også innen HMS.

Svarene som kommer skal offentliggjøres for de ansatte og skal tas med i HMS plan eller annen bedriftsmessig plan for å utvikle stedet videre.

 

Vernerunde er den tredje og kanskje den mest håndfaste undersøkelsene man gjør årlig. En vernerunde må være systematisk og skal gjennomføres av verneombud sammen med HMS ansvarlig.

En måte å gjennomføre den på er at man lager en liste over alle rom i bygninger samt punkter som går på uterommet, maskiner, etc. Deretter går man fra sted til sted og ser etter ting man må ta tak i for å sikre de ansatte og andre brukere på stedet.

Det man noterer ned må bli etterfulgt av en kolonne med hva som må gjøres, hvem som tar ansvar og frist for å utføre oppgaven.

På en vernerunde må man se etter mangler og feil på fysisk bygg og materiell samt bruken av dette. Det kan være stikkontakter med ødelagte støpsler, for mange skjøteledninger på en kurs, for dårlig ventilasjon, ovner som ikke virker, lamper uten deksel, arbeidsstoler som er delvis ødelagte, redskaper som er ødelagte, maskiner som er reparert provisorisk, gulv med snublekanter, glatte gulv, sperrede rømningsveier, osv.

 

Andre undersøkelser som kan gjennomføres er for eksempel en undersøkelse vedr. mer konkrete arbeidsplasser og arbeidsforholdene som er akkurat for den ansatte. I en stall kan det for eksempel være en undersøkelse som går på utstyr som brukes i løpet av en dag. Det kan være trilleborrenes forfatning og brukervennlighet, greipenes brukervennlighet, leietau type, arbeidsklær, osv.

 

Oppsummert

Det å gjennomføre alle disse undersøkelsene og lage handlingsplaner krever en del arbeid, men målet er å unngå at de ansatte blir sykemeldte og få alle til å yte mer i det daglige. Man har mao alt å vinne som arbeidsgiver ved en grundig undersøkelse og systematisk arbeid med punkter som avdekkes.

 

Se tidligere artikler i serien:

HMS plan på alle steder

HMS plan – kapittel 1 og 2

HMS plan – kapittel 5

Sverige er en del av EU og må dermed endre noen av sine regler. Det dreier seg bl.a. om et evt lovforslag, som gjør at hestene skal forurenser mindre enn i dag og at hester skal registreres med bostedsadresse. Det er også kommet endringer i hesteholdforeskriften som bla har gitt endrede krav til for eksempel innredning.

Stor endring i areal og bruk

En av de store diskusjonene om dagen, er forslaget om endring av lov i forhold til hestenes uteområde. Bakgrunnen er at man vil ha ned forurensningen fra hester til elver og bekker. Det er mao ikke hensyn til dyrevelferd og hestenes størrelse på arealer som ligger til grunn.

Det er Jordbruksverket som kommer med forslaget. Dersom lovforslaget blir fremmet og går igjennom, vil det kunne påvirke veldig mange hesteholdere, og kan som følge gi at staller må redusere antall hester, eller stenge helt da de ikke har store nok uteområder.

Hestene har god plass ute i store paddockerI forslaget ligger det nemlig at det kun skal være 2-3 hester pr hektar mark. Et slikt området kan kun benyttes i maks ti år før det må brukes til noe annet. 80% av området skal i tillegg være gresslagt og ikke ned trampet. Kun 10% kan være ned trampet og 10% delvis ned trampet. Hele området skal også møkkes. Dette gjelder både sommer som vinter.

Lovpålagt registrering av hestens bosted og melding av flytting

En annen endring som kommer i 2021 er ny djurhälsolag som krever at alle staller skal registreres og at alle hester skal være registrert med bostedsadresse. Skal hesten flyttes må det sendes flyttemelding. Jordbruksverket jobber med å lage et system som gjør at eiere lett kan gjennomføre dette.

Hesteholdforeskriften har blitt endret

I Norge har vi forskrift om velferd for hest, med tilhørende retningslinjer fra Mattilsynet, som er mer detaljert. Den nye forskriften i Sverige ble diskutert høylytt i lang tid, men er nå gjeldene. Et av forslagene som ble endret etter høring, var krav til innredning og størrelser på bokser. Det hele endte med at man gikk fra veldig detaljerte beskrivelser, til funksjonsbeskrivelser.

Et konkret eksempel er boks innredning, der man istedenfor å skrive at boksveggene skal være utformet slik og slik, så sier man mer at hesten ikke skal kunne skade seg i boksen. Grunnen til at man gjør det er at man vil åpne for nye løsninger for oppstalling av hest.

 

Les mer om Jordbruksverket – mål om ikke overgjødsling ved å klikke her

Les mer om djurhälsolagen AHL ved å klikke her

Les om endringene i Hästhållning forskriften her

 

 

Den Finske oppfinneren av aluminiums gjerde, var lei av gjerder dårlige gjerder, så han kom frem til dette gjerde som er solid og holdbart. Aluminium er ett godt alternativ til stål som ruster, plast som kan brekke eller tre som hestene kan spise opp. Aluminium tåler både frost, rust og hesters gnaging og det er strøm i de liggende dragerne.

Gjerdet består av aluminiums stolper på to meter som slås ned i jorda hvor ca. 1.60 over bakken. Stolpene kan enten slås rett ned i jorda eller man kan støpe dem inn. Det fins to typer. En der festene til dragerne ligger utenpå og en der de går igjennom stolpene. Utgaven der dragerne ligger utenpå kan justeres i høyden slik at de liggende dragerne kan justeres ettersom hvordan terrenget er.

Begge løsninger har plast som isolerer dragerne fra stolpen slik at ikke strøm går til bakken. Stolpene er mao ikke strømførende, men dragerne er det. Dragerne kommer i 4 meters lengder og kobles enkelt sammen. Man kan velge mellom to eller tre dragere i høyden.

Porter kan fås i 2 eller 3 meters bredde, eller to stk to meters porter mot hverandre. Portene leveres med slå som har plasthåndtak. Ellers er porten også strømførende.

IMG 20200213 160416Om en hest løper på gjerdet så er det solid, men kan få en bøy på seg. Det er derimot ingen skarpe kanter

På spørsmålet om gjerdet og frost så ble det bare henvist til at det er ett Finsk produkt. I Finland er det kaldt.

Tredemølle med vann

Et annet produkt firmaet Broholm forhandler er tredemølle med vann. Dr. med vet. Matthias Baumann fra Tyskland har utviklet maskinene over flere år. Trine forteller at en av de store forskjell mellom denne utgaven og andre tredemøller med vann som er på markedet, er at denne maskinen er lengre enn de fleste. Dette gjør at hestene får en bedre strekk i skuldre og bein enn hva en kortere utgave kan gi.

Dersom man kjøper en tredemølle med vann fra Aqua Line så følger Dr. med vet. Matthias Baumann med på en tre dagers opplæring. Bruken er like viktig som maskinen.

Firmaet Aqua Line forhandler også SPA til hestene der kaldt vann, salt og luft gir en naturlig healings prosess.

 

Les mer om tredemøllen med vann ved å klikke her

Les mer om aluminiums gjerdet ved å klikke her

Besøk nettsiden til Broholm her

Et produkt som damper høy er Haygain. Det er det Danske firmaet Equi-sales som selger produktet og Boudewijn Uytdewilligen viste frem de forskjellige løsningene under Norwegian Horse Festival.

Skal man ha en hest som yter maks teller alle detaljer. Høy som hestene spiser, er en viktig del av det. Boudewijn forteller at også hester som har sarte mager eller utfordringer etter for eksempel kolikk, har spesielt godt av dampet høy.

I dag skylder mange høyet i rennende vann, eller legger det ned i vann for å få bundet støvet. Haygain gjør derimot en enda bedre jobb ved at høyet dampes til minimum 100 grader i 10 minutter. Da er alt av bakterier og evt. soppsporer drept. I tillegg har alt av støv bundet seg til høyet.

IMG 20200213 123545Hvordan

HayGain består av et lukkbar tank i støpt plast med hjul for enkel transport, samt en dampgenerator. De lukkbare tanken kan man få til 6 kg, 18 kg eller 35-40 kg høy. I tankens lokk er det en temperaturmåler slik at man kan se når riktig temperatur er oppnådd.

Dampgeneratoren som er koblet til tanken, fylles med vann. Den tar vann nok til to runder med damping. I bunn av høybeholderen er det dyser som dampen kommer ut av. De må høyet dekke godt. Gjør de ikke det så vil termometeret vise feil temperaturen i tanken.

I bunnen av tanken er det ett hull slik at kondens renner ut. HayGain er et Engelsk produkt som er blitt brukt i England i 20 år.

IMG 20200212 173723Bruk

Man kan godt fylle høybeholderen om kvelden slik at høyet er ferdig dampet og klart til morgenforingen. Maskinen skal gå i ca. 60 minutter og da ti minutter over 100 grader. Høyet i beholderen bør brukes innen 24 timer. Man kan mao dampe høy for en hel dag.

Høyet man putter oppi tanken kan enten ligge i høynett, løst eller i ball med tråd rundt, ettersom størrelsen på tanken.

Vedlikehold består av å skylde maskinen med vann og avkalke maskinen med jevne mellomrom. Det er to års garanti.

 

Les mer om HayGain ved å klikke her   

 

 

Det er nærmere 70 forskjellige firmaer og organisasjoner som viser frem hva de har å tilby.

IMG 20190220 164231På messen kan du få kjøpt alt du trenger til et hestesenter. Komplett stall, ridehall, ridebane, inngjerding, skrittemaskin, stallinnredning, belysning, drikkekar, oppheng, salskap, tørkeskap, vaskemaskin, hinderutstyr, hestehenger, hestebil, redskap til vedlikehold av ridebane, hinderutstyr, fôr til hestene, strø til boksene, forsikring av hest og mye mer.

IMG 20190220 171342Trenger du kunnskap så er det mange skoler, organisasjoner, foreninger, salmakere, hovslagere, veterinærer og behandlere som i tillegg til Stallmestern tilbyr informasjon og kompetanse.

Til sist er det selvfølgelig en mengde butikker som selger utstyr til hest og rytter.

 

Åpningstiden for messen er torsdag til lørdag fra 9-21 og søndag fra 9 til 16:30.

 

For full oversikt over stands – se her

IMG 20190220 164218 IMG 20190220 172119 IMG 20190220 164239

IMG 20190220 164207 IMG 20190220 170847 IMG 20190220 171242

IMG 20190220 164554 IMG 20190220 172131 IMG 20190220 164519

IMG 20190220 171930  IMG 20190220 171955IMG 20190220 172110

IMG 20190219 201536 

 

 

høy produksjon

Man skulle tro at det å produsere gress er en enkel sak, men det ligger mye arbeid bak et godt resultat og man er også væravhengig i forhold til hvor mye man får ut av et jordet. Det er grunnene til at grovfor blir en betydelig kostand ved å ha en hest. 

En hest spiser flere tonn med høy i løpet av et år. Når man vet at det er langt over hundre tusen hester i Norge så er det et stort antall tonn med grovfôr som spises opp i løpet av et år.

Et strå veier ikke mye så det trengs mange strå for å få de mengdene som trengs. Det er i tillegg viktig med rett type strå og at det inneholder nok næring. For å få til dette må man ha gode planer, mange redskaper, midler til gjødsel og frø, i tillegg til at man må legge ned mange arbeidstimer. Det er mao en lang prosess og mye arbeid før grovfôret er klar for å bli spist opp av hestene.

003Planlegging av produksjonen er første steg til ferdig grovfôr

Først skal bonden lage en plan for jordene, der alt som er tenkt og utført i løpet av året blir dokumentert. Dette er et krav som må gjøres, dersom bonden får produksjonsstøtte fra det offentlige. Planen er i tillegg til dokumentasjonen et godt redskap for å få en best mulig produksjon over tid. Planen inneholder oversikt over gjødslingsmengder og typer, plan for omlegging med såing, valg av frøsorter, evt bruk av sprøytemidler, osv.

For å kunne lage en plan er det å vite kvaliteten i jorda viktig. Dette finner man ut ved å ta jordprøver. Disse sendes inn til analyse. Tilbake får man en oversikt over nitrogen, fosfor, kalium, PH, jordarter, leirinnhold, med mer.

Ut fra dette kan man tilpasse gjødslingen og andre tiltak for å forbedre jorda.

2016 09 05 11.13.36«Legge om et jordet»

Et jordet der man dyrker gress blir gammelt med årene. Det ser man ved at det gir dårligere avling etter som årene går og inneholder mye ugress. Det kommer til ett punkt da man må pløye opp og så til på nytt. Skal man gjøre dette uten sprøytemidler må man pløye og harve mange ganger til ugresset har dødd. Sprøyting gir en mer effektiv fjerning av ugresset. Det kan derimot hende det er behov for en runde til med sprøyting etter at gresset har kommet opp. Da sprøyter man med et selektivt middel som ikke tar gresset men ugress. Dette er fordi det kan ligge igjen ugressfrø i bakken som spirer etter at man har sådd.

Etter pløying skal det både harves, sloddes, sås, tromles før det får stå i fred til gresset kommer opp.

2016 09 06 13.03.37 2016 09 06 16.05.58 2015 05 15 10.05.39

Valg av gresstype er viktig. En viktig faktor for å bestemme gresstype, er hvor i landet man produserer og om man skal ha rundball eller tørket høy. Noen arter tørker saktere enn andre og kan derfor gir utfordringer for eksempel ved å tørke gresset på jordet, før det pakkes i små firkantballer. Generelt bruker man gjerne flere sorter gress, men mest timotei til hest. Andre sorter er for eksempel Raigras og Engsvingel. Det forskes også på krysninger mellom de sistnevnte for å få frem mer hardfør grasstype.

På våren og etter første slåtten (evt. andre om man bor ett sted der man klarer tre slåtter), gjødsler man ut fra behov. Hvor mye man gjødsler er en del av planleggingen ut fra jordprøven.

2017 11 07 15.03.15Valg av lagringsmetode

Når gresset er klart til å høstes er valg av metode for lagring avgjørende for arbeidet. Skal man tørke på jordet bruker man gjerne opp til fem dager fra det slås til det pakkes. Da trenger man sol alle de dagene for å få ett helt tørt høy. Er det ikke tørt nok når det blir pakket så kommer det fort mugg i høyet og da blir det ubrukelig. Fuktig høy kan også få varmegang og bli selvantennelig.

Har man høytørke kan det tas inn selv om det er litt fuktig og skal det i rundballer/firkantballer så skal det være halvtørt når det pakkes. Pakkes det for tørt kan man risikere å få tørr mugg. Blir det for vått har man ofte en «isball» som man skal fore med på vinteren.

Høsting

Først slås det med slåmaskin som er stilt inn slik at det står igjen noen cm av gresstråene. Dette er fordi gresset da blir ligger over bakken og luft kan dermed komme til under høyet og tørke det både under og over. En annen viktig faktor er at man ikke får med jord inn i høyet når det skal pakkes.

Etter at gresset er slått, må det vendes så det får tørket godt. Man vender høyet når morgenduggen har forsvunnet og om tørken er god så kan det gjøres en gang til senere på dagen. Når det skal pakkes må det først samles og legges i ranker. Jo flere ganger man vender og tilslutt ranker, jo mer «mister» man av høyet. Det knekker til mindre og mindre biter som ikke blir med i pakkingen. Jo flere ganger man vender på det, jo mindre får man inn i hus.

2017 07 06 14.14.08 20180608 124132 2014 06 17 17.32.01

Skal man ha det i små firkantballer som veier rundt 15-18 kg blir de pakket på jordet, før de blir transportert inn til låven, der det stables. Dette er et arbeid som krever mange mennesker og en høyball kan bli løftet opp til 3-4 ganger før den er stablet. Rundballer/firkantballer på tre til seks hundre kg, håndteres derimot maskinelt.

2018 07 11 17.10.00 2013 09 09 19.10.22 rundballer

Høyprøve

Når høyet skal gis til hestene bør man vite hvor mye næring det er i høyet. Høy fra førsteslåtten inneholder ofte mer sukker enn andre slåtten, men høy fra andre slåtten inneholder ofte mer fiber enn første slåtten. En annen faktor er også om været har gjort at gresset har blitt stått så lenge at det frøer seg.

Næringsinnholdet kan i tillegg variere stort mellom jordet til jordet, i forhold til om det er mange år siden jordet ble lagt om, ugress, mangel på eller tilskudd av gjødsel, samt type gress.

For å finne eksakt hva høyet inneholder kan man sende inn prøve av høyet til analyse. Da får man oversikt over alt høyet inneholder og man kan da tilpasse kraftfôret.

2018 07 13 12.06.09Prising av høy

Legger man sammen alle timene bonden har brukt fra planlegging, jordprøvetakning, pløying, harving, såing, tromling, gjødsling, kutting, vending, ranking, pakking, lagring, høyprøve, osv., så er det ganske mange timers arbeid. I tillegg kommer utgifter til vareinnkjøp, innkjøp av redskaper, drivstoff til traktor, forprøver, osv. Dette danner grunnprisen.

En siste faktor er hvor mange tonn man får av jordene. En tørkesommer eller en alt for våt ettersommer, kan gi ned til halvparten av normal produksjon, men utgiftene er de samme. Prisen på høy kan dermed stige mye pr kg.