Aktuelt - Page 6 of 66 - Stallmestern

Stipendet ble delt ut for første gang i år og skal deles ut vært år i ti år. Formålet med stipendet er å gi ett bidrag til klubber som tar eller har tatt initiativ som styrker og utvikler ryttersporten.

Noen av kriteriene for å få midler er at midlene fortrinnsvis ikke skal gå til enkelttiltak, men ha varig verdi. Det kan være relatert til anlegg, arrangementer, etc., men skal ha som hensikt å øke interessen for og styrke norsk ryttersport.

Av de 101 søknadene som kom inn ble det plukket ut ti klubber som hver fikk 100.000, –

De utvalgte klubbene var:

Bruråk Hestesportsklubb

Drammen og Omegn Rideklubb

Grenland Ryttersportsklubb

Indre Haugaland Ryttersportsklubb

Nord-Østerdal Hestesportsklubb

Sandnes og Jæren Rideklubb

Skedsmo Rideklubb

Sletten Kjøre og Rideklubb

Søndre Nordstrand Rideklubb

Sørlandsparken Rideklubb

Neste søknadsfrist er 30.november 2020

Les mer om stipendet ved å klikke her

Det har vært skrevet mye om dekkenbruk. Både for og imot, men også om de forskjellige typene som fins. Vel så viktig er at festene er funksjonelle. For driftere av staller kan kronglete fester gi mye merarbeid.

Drifter man en stall der man vær morgen skal legge på dekken, vil dekken med forskjellige fester utgjøre mye ekstra tid. Er spennene i tillegg slitte så øker tidsbruken vesentlig. Mange dekken har i tillegg unødvendig mange fester.

fester1 Et enkelt dekken kan ha fire fester, men har den både bakbenstropper, tre fester under magen, hals med fire/fem stropper, som i tillegg må tres så går tiden fort.

Bruker du 1 minutt ekstra på flere hester i en stor stall, blir det fort ett kvarter ekstra arbeid. I tillegg blir bøyde spenner, slitte remmer som skal tres, osv et ekstra irritasjonsmoment.

I løpet av ett år blir det fort veldig mange timers ekstra arbeid. Den ekstra lønnskostnaden kunne man istedenfor nesten brukt til å kjøpe dekken med fire fester, til alle hestene.

Kjøp av nytt dekken

Skal man kjøpe nye dekken så tenk derfor på festeanordningen, vel så mye som selve dekkenet.

Er festeanordningen lett å feste?
Hvor mange fester er det?
Trenger man å bruke en eller to hender?
Hvor lang tid bruker man på innfesting?
Holdbarheten på metallet?
Sikkerheten til innfestingen – Vil det ryke om hesten setter seg fast?
Sikkerhet til deg når du fester spennene?
Er metallet allergifremkallende om hesten kommer i kontakt med metallet?
Kan spennen gnage om det kommer i kontakt med hesten?
Hvordan er innstrammingsmulighetene?
Kan spennen byttes om den ryker?

Store forskjeller på metallet i spennene

Metallet i spennene varierer mye. De kan være laget av kobber, nikkel, messing, støpt messing, lettmetall, forniklet stål, sveiset stål, nysølv, m.f.

Mange billige spenner er laget med urent metall som gjør at det blir sprøtt og brekker. En annen utfordring kan være spenner som er forgylt eller krommet, kan ha metall som ruster om det blir brudd på overflaten. Nålene i spenner er som regel i stål så de tåler mer.

Noen hester kan reagere spesielt på nikkel og krom, så det er egentlig ikke anbefalt å bruke.

Spenner1 Spenner3 Spenner5

Les artikkelen «mange typer spenner på dekken»

En god ridebane skal aller helst ikke støve, men det har nok alle opplevd en eller flere ganger. Dette skyldes ikke bare mangel på vann, men fordi bunnen inneholder for mye fine korn.

Det fins primært to type ridebaner. Fiber/filt baner er den ene typen og de skal helst ikke ha finstoffer. Dermed så støver ikke de banene noe merkbart. De mer «tradisjonelle» ridebanene trenger ca 5% finstoffer for å få en binding i massene. Når begge de nevnte banene er nye vil de ikke støve, men med årene blir det mer og mer finstoffer og da vil de begge kunne støve mer og mer når de blir tørre.

Hva skjer med en ridebane over tid

Når man anlegger en ny «tradisjonell» ridebane kan det være rundt 5 % finstoffer i massene. Finstoffer regner man som korn under o,o63. Det er kalt silt. Korn som er under 0,002 er de aller fineste og kalles leire.

Mengden finstoff øker med tiden pga knusning av kornene til mindre korn. Dette er det hestene som gjør når de tramper ned på bunden. En hest som er i bevegelse på ridebanen har alt fra sin egen vekt under hoven, til tre fire ganger sin egen vekt ved landing etter ett sprang. Sandkornene kan dermed trykkes sammen opp til flere tonn.

Det trykket gjør at sandkornene presses sammen og knuses til mindre biter. Hvor mange som knuses og hvor fort det går er avhengig av hva sandkornene består av. Mineraler har nemlig forskjellig bruddstykke og hardhet, slik at jo hardere mineral sanden består av jo mindre knuses. Kvarts er for eksempel sterkere enn feltspatt. Kvarts til fiber/filtbaner kjøpes ofte fra Danmark eller syd-Sverige da det ofte er et bedre produkt enn man får i Norge.

To ridebaner som anlegges samtidig med ca 5% finstoffer men med forskjellige mineraler vil ha forskjellig knusning og dermed forskjellig levetid.

Når gamle sandbaner analyseres av www.ridebane.no kan det ofte være opp mot 30 % finstoffer.

Hva er så galt med å ha for mye finstoffer

To sandkorn som får litt vann mellom seg binder seg sammen. To jordpartikler sklir fra hverandre ved vann mellom seg. To leirepartikler med vann blir bare suppe. Finstoffene som leire i ridebanen gjør banene derfor glatte, suppete, slamaktige og når det blir frost så fryser banen fort.

Når det tørker blir de nedre delene av ridebanebunnen som sement og de øvre deler blir løse partikler, som veier så lite at de svever av gårde ved det minste vindpust, eller når en hest er i bevegelse over banen.

Ved å vanne vil partiklene bli tyngre og dermed bli liggende på bunnen.

Hvordan fjerner man finstoffene

Finstoff får man med sanden man kjøper. Bestiller man 0-2 så vil mesteparten av kornene være i størrelsen fra 0,063 til noe over 1 cm. Man kan be om vasket sand og da får man vekk stort sett det meste av finstoffene, men i Norge er det ikke mange anlegg som klarer dette helt. Ett anlegg som klarer det er det nye anlegget til Franzefoss på Vinterbro.

Franzefoss på Vinterbro har investert i et anlegg som sikter sanden ved hjelp av vann. Vanligste metode i Norge er å sikte tørt. Da får man derimot ikke alltid bort finstoffene som «limer» seg på større korn.

Anlegget til Franzefoss skiller alle kornene helt etter størrelse. De minste presses gjennom filtre og presses sammen til leire. Når man ser finstoffene slik forstår man enklere hvorfor dette ikke er bra å ha i en ridebane.

Hva gjør man om man har for mye finstoff i banen

Det aller første man må gjøre er å få en analyse av den bunnen man har i dag. Ofte så kan grunnen til støv ha andre årsaker enn at det er for mye finstoffer i banen. Det kan være redskapene man bruker til vedlikehold som ikke gjør god nok jobb, det kan være feil bruk av redskapen, det kan være for mye treflis eller hestemøkk som er årsaken, det kan være mangel på vanning, osv.

Har man for mye finstoff kan man redusere prosentandelen ved å ta ut noe masser og erstatte med tilsvarende mengde som er vasket, og som dermed ikke inneholder finstoffer. Om det er lite masser på ridebanen fra før av kan man evt. kun legge inn vasket sand. Det er viktig at man blander den gamle med den nye massen godt ved for eksempel en rotovator eller jordfres.

For analyse – se www.ridebane.no

I 2008 vedtok Stortinget sammenslåing av Veterinærhøgskolen og daværende Norges Landbrukshøgskole. Året etter ble det bestemt at det nye fellesanlegget skulle ligge på Campus Ås og fikk navnet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Det nye anlegg er vel gjennomtenkt med mange spennende løsninger. På veien dit har det derimot vært mange bekymringer, noe som er naturlig når det berører mange. Stallmestern fikk henvendelser fra studenter og ansatte allerede da det ble vedtatt bygget, og har i årene etter fått jevnlig henvendelser fra både studenter, ansatte og byggefirmaer.

Et eksempel var den studentdrevede rideklubben og rideskolen som var ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) før rivningen. De mistet stallen sin og ønsket ny, men det ble det dessverre ikke plass til i de nye planene. Ansatte har flere ganger vært i kontakt med Stallmestern vedrørende ønsker de har hatt, og der de har trengt gode argumenter ovenfor utbygger og faglig råd, som feks størrelse på og oppbygging av underlag i mønstringshallen. Det har også vært flere firmaer som har tatt kontakt med Stallmestern, da hesteanlegg er litt spesielt. Henvendelsene har bla hvert i forhold til belegg i stallgangene og underlag til mønstringshallen med vokset fiber/filt.

Stort fagmiljø bygger Campus Ås

Det er Statsbygg som er byggherre for det nye Campus Ås.

Prosjekteringsgruppen PG Campus Ås vant i 2010 oppdraget. Den består av Multiconsult AS, ØKAW AS arkitekter, Henning Larsens arkitekter AS, NNE Pharmaplan AS, Link Landskap, Hjellnes Consult AS og Erichsen & Horgen AS.

Elisabeth Edin Ruge, arkitekt, gruppeleder og partner i arkitektfirmaet ØKAW Arkitekter, forteller at hele prosjekteringsprosessen har blitt utført som programmerende prosjektering. Prosjekteringen av bygget startet mao etter at konkurransen var vunnet og blir foretatt i samspill med Statsbygg og brukere.

Statsbyggs kommunikasjonsleder for byggeprosjektet, Eva Kvandal og Elisbeth, viste Stallmestern rundt i det nye bygget. Begge synes dette blir et praktanlegg på alle måter.

Et miljøprosjekt

Det er i alle deler av prosjektet en stor bevissthet i forhold til miljøaspektet. Bygget blir et passivt hus med miljøklasse A. For å oppnå dette er det krav til energi, klimagassutslipp og materialer, i tillegg til avfallshåndtering og organisering av prosjektets miljøkrav. Miljømålene kan leses her

Et eksempel er betongbesparelse. Det benyttes bobledekke i etasjeskillene, noe som reduserer betongbehovet med 37 prosent.

Et annet eksempel er at de 8 tusen tonn med armeringsjern som benyttes er laget i 100 prosent resirkulert stål.

På takene vil det bli plantet sedumplanter for å gi byggene «grønne tak». Totalt blir 17 tusen kvadratmeter takflate dekket av jord og deretter kledd med sedumplanter eller bergknapp på norsk.

Spennende byggematerialer

Det meste som brukes av materialer er nøye plukket ut og i mange tilfeller testet godt før valg tas. Ytterveggene på byggene er et eksempel, der man har testet ut flere typer stein og metoder de er produsert på før valg ble gjort. Hele fasaden er belagt med over 260 tusen håndlagede fasadestein fra firmaet Petersen tegl AS i Danmark. Disse passer godt inn med de antikvariske bygningene på campus. Steinene har litt forskjellig sammensetning og brenning, slik at det blir nyanser og liv i veggene.

Skoddene på vinduene er spesiallaget så man slipper flimring. Motivet er hentet fra forstørrede bilder av hestehår, duefjær, fiskeskjell, og saueull. Elisabeth forteller at selv om det er spesiallaget så er mengden som er bestilt så stor at det prismessig ikke er noe dyrere enn andre tilsvarende produkter.

Et stort anlegg

Hele bygget består av 8 deler med oppunder 2400 rom og har en bygningsmasse på hele 63100 kvadratmeter.

Det er Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen som skal samlokaliseres når de flytter fra Adamstuen i Oslo. Veterinærhøgskolen er en del av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), mens Veterinærinstituttet er et selvstendig biomedisinsk forskningsinstitutt.

De åtte delene utgjøres av hesteklinnikken, smådyrklinikken, produksjonsdyrklinikken, laboratorier med egen fiskelab, morfologibygget, veterinærinstituttet, fakultetsbygget med kontorer og studentfasiliteter, og fellesbygget med kantine, bibliotek og leseplasser

Elisabeth forteller at ØKAW Arkitekter utviklet en helhetsplan for Campus sammen med NMBU før veterinærprosjektet startet. Denne planen med et speilvendt parkdrag fra den fredede Urbygningen dannet grunnlaget for å få til en naturlig inkorporering av et så stort bygningsvolum opp mot det eksisterende Campus. Det er mange bygg som er revet for å få plass til det nye anlegget og i tillegg er flere veier lagt om, slik at man blant annet unngår kryssing av vei med hest.

Uteområdet er nøye planlagt for å ivareta overflatevann, gi gode oppholdssteder og skape et naturlig biologisk mangfold for de mange artene som er på campus. Byggeprosjektet har et kunstbudsjett på over 17 millioner, som skal brukes til kunstverk både inne og ute.

Smittevern er i fokus

Når anlegget er i drift vil man få inn dyr som er bærere av sykdommer som ikke må spres til andre. Bygget må derfor lages slik at bygget i seg selv ikke bidrar til spredning av smitte. Både hesteklinikken og smådyrklinikken har egne skjermede avdelinger med isolat med egne innganger for syke dyr med smitte. Både der og i resten av bygget er alle skjøter og gjennomganger spesiallaget for å unngå spredning. Ventilasjonsanlegg er det flere av, så man ikke frakter smittet luft til andre avdelinger. Kadavre blir behandlet i luthydrolyseanlegg som dermed sørger for at smitte ikke slipper ut av bygget. Alt av avfall blir deponert til Klemetsrud avfallsanlegg.

En reise i bygget

Bygget har en hovedinngang for ansatte og studenter. De blir møtt av en stor hall med store glassvinduer og trapper oppover i bygget. For hesteinteresserte vil de store vinduene til venstre være spennende. Der kan man nemlig se inn i hesteauditoriet. Det er laget slik at man kan leie inn hest inn i selve auditoriet. I gulvet der hesten blir stående, er det som ellers i hesteavdelingen, eget sluk til hestemøkk. Man slipper dermed trillebår og spade i auditoriet.

I hallen er det satt av plass til kunstprosjekt der blant annet dyreskjeletter blir benyttet i montere og abstrakt på gulvet. De store vinduene i hallen er av typen elektrokromatisk glass som fungerer som solavskjerming og det er eikespiler i vegger og tak.

Selve bygget for veterinærklinikkene er delt i et øvre plan for smådyr og et nedre plan for hester, begge plan med bakkekontakt og gode adkomstforhold.

En smart løsning er at man midt i byggets har samlet alle billeddiagnostiske undersøkelsesrom og operasjonssaler. Det er laget en egen vertikal forbindelse slik at personalet kan betjene begge etasjer slik at de små dyrene også får tilgang til avansert utstyr nede.

En utfordring har vært å få nok dagslys inn i alle rommene. Dette har man løst ved å ha lyssjakter ned, og spesielle vinduer i takflaten

Alt bindes sammen med langsgående korridorer

Publikum som kommer med hest har egen hovedinngang og resepsjon. Derfra leies hesten inn i en av de lukkede avdeling til der den skal. Det er egne avdelinger for kirurgi, medisin, føll og hoppe, poliklinikk og reproduksjon.

På begge sider av avdelingene er det brede langsgående ganger.

På den ene siden ligger driftskorridoren hvor det er egne effektive lagre for flis og grovfôr, kraftfôr, generelt lager, mm. Alt kan betjenes av elektrisk truck.

På den andre siden ligger gangen med undersøkelsesrommene. Operasjon og billeddiagnostikk ligger i en egen roligere tverrkorridor til denne.

I nedre del ligger den polikliniske avdelingen med mønstringsbaner, smie, tredemølle, undersøkelsesrom og ridebane 20×30 meter.

Et innovativt møkkesystem og underlagsvalg

Det er 45 hestebokser tilgjengelig i tillegg til 4 bokser i isolatavdelingen. I alle boksene er det egne møkkasluk som er spesiallaget for anlegget. De har vakuum slik at møkka suges ut til møkkakontainer i eget anlegg. Der blir den etterbehandlet i over 135 grader for å drepe evt. smitte. Møkkesystemet er spesiallaget og testet ut over tid for å finne den beste løsningen. En av de tingene man har testet er om det skal være vakuum hele tiden eller bare ved bruk. En annen utfordring har vært kapasitet om flere møkker samtidig.

Det har vært mange områder der materialvalg og løsninger har bli vurdert nøye. Et av områdene er belegg på gulvene og da spesielt i mønstringsgangen og i boksene. I boksene skal det være mykt belegg som samtidig tåler hester med brodder. Gulvene skal i tillegg være enkle å rengjøre, være slitesterke og ikke glatte. Det å oppfylle alle de egenskapene er ikke så enkelt. For å gjøre best mulige valg testes det derfor ut forskjellige gulvbelegg på Adamstuen.

God høyde under taket og mye plass

Over boksene er det hele 4,5 meter. Det er vinduer som slipper lys inn og et ventilasjonsanlegg som suger luft ut. Størrelsene på boksene kan varieres i føllavdelingen slik at man kan adskille føll og hoppe, mens de samtidig har kontakt.

Utenfor boksene og i korridorene er det vannrenner som tar unna vann fra spyling. For å vedlikeholde og drifte alle anlegg, er det satt av plass til en hel teknisk mellometasje og en kulvert.

Mange undersøkelsesrom og operasjonssaler

Elisabeth forteller at man i starten av planleggingen hadde en stor og lang ønskeliste over hva man skulle få plass til. Fra de opprinnelige planene måtte anlegget reduseres med 10.000 kvadratmeter og det har vært flere runder med reduksjoner også etter det. Samtidig har det vært en kreativ prosess mellom arkitekt og brukere, for å få til flest mulig funksjoner innenfor smertegrensen av hva økonomien kunne tåle. Listen ble kuttet noe ettersom prosjektet gikk fremover. En av tingene som gikk ut var vannbasseng med tredemølle for hest. Det man derimot har fått plass til er en tredemølle uten vann, elektrofysiologisk avdeling, smie, vaskespilt, solarium, vaske/tørkerom, mønstringsgang med kameraer som filmer beinbevegelser ved mønstring, longeringsbane ute og en mønstringshall på 20×30 meter. Underlaget på mønstringshallen, mønstringsbanen og longeringsbanen vil alle ha noe forskjellig fasthet.

De billeddiagnostiske undersøkelsesrommene vil bestå av det aller nyeste utstyret innenfor røntgen, MR, CT, ultralyd, scintigrafi og strålebehandling.

Det blir en operasjonssal for stående hest og to operasjonsrom for hest i narkose. De har eget bedøvelsesrom som er laget spesielt for hestene. Når en hest er bedøvet kan den assisteres opp på operasjonsbordet og trilles inn i operasjonssalen. Det er lagt mye arbeid i oppvåkningsområdet for hestene slik at det skal foregå på en trygg og sikker måte både for dyr og mennesker. Studenter kan flere steder stå på utsiden å se inn i opperasjonssalen via store vinduer.

Ute er det i tillegg til longeringsbane, paddocker, beitearealer og hengerparkering.

Prosjektet er i rute både tidsmessig og økonomisk

Eva forteller at prosjektets fremdrift er i rute. Før sommeren 2018 skal betong og fasader være ferdige. Fra august 2018 kommer alt som skal inn i bygget. Bygget skal være ferdig bygd høsten 2019, men åpner først høsten 2020, da det tar lang tid å teste at alt fungerer og er bygget som det skal.

Sluttsummen på bygget blir opp mot 7 milliarder kroner, i tillegg til en milliard i brukerutstyr.

Les mer på Statsbygg sine sider her

Følg prosjektet på Facebook her

Mange eldre staller opplever skader på betongen i bygget. Det kan være selve gulvet i boksene, taket eller i gjødselkjellerens tak.

Skadene kan komme av gasser fra urin, urinen og møkka i seg selv, fukt, klorider eller pga slitasje fra hestenes høver over tid.

Hva er betong

Betong lages av sement, sand, småstein (tilslag), som blandes med vann. Hvor sterk man får betongen avhenger av type sement og blandingsforhold.

Gjennom tidene har sammensetninger i selve sementen og tilslagene endret seg til det bedre. Utviklingen ble derimot ikke alltid bedre for selv om betongen ble hardere på 70 tallet enn på 60 tallet, fikk den samtidig flere porer som ga hurtigere ødeleggelser. I dag har man enda bedre kunnskap om betong og kan lage den utfra mer spesifikke behov.

Hvorfor skader Urin og hestemøkk betonggulvet

Ammoniakk (NH3) og hydrogensulfid (H2S) frigjøres fra hestemøkk og urinen. Dette blir omgjort til syre pga luft og varmetilførsel. Syren skader betongen.

Hvordan hindre at urin og hester skader betonggulvet og evt. betongtak i stallen

Et nystøpt betonggulv har en film på toppen som fungerer som en forsegling. Denne hinnen slipes ned over tid av hestenes høver, fukt, klorider, syrene, mm.

En metode er å impregnere betongen så den holder lengre. Impregneringen legger seg ikke bare på toppen, men trekker seg ned og inn i betongen. Dette vil gjøre betongen 20-25% hardere som igjen vil hindre støv fra slitasjen og nedbrytingen.

Betong er heller ikke bare betong. Den kommer i forskjellig sammensetninger ut fra bruksområdet, slik at man må være nøye med bestillingen om man skal støpe selv.

For øvrig er det viktig med en godt utført og daglig møkking av boksene der det er nok flis som kan suge opp urinene. Har man gummimatter må man rengjøre regelmessig under disse om det tilkommer urin. God ventilasjon, slik at man har minst mulig fukt, er et annet viktig tiltak for å minske forringelse av betongen.

Hvordan oppstår skader i betongtak og vegger i en gjødselkjeller

Hydrogensulfid (H2S) er en gass som dannes ved nedbryting av anaerob bakteriell eller svovelholdig organiske forbindelser.

Gassen stiger for eksempel opp i gjødselkjeller og setter seg i en fuktig betongvegg eller tak. Med tiden «spises» betongen opp og armeringen blir synlig. Når armeringen er blitt synlig ruster den og vil utvide seg 5-7 ganger. Utvidelsen gjør at betongen sprekker og betongen begynner å flasse av. Følgene er at hele konstruksjonen mister sin styrke.

I gjødselkjellere ser man oftest størst skader på søyler i rommet og i taket rundt midten. Dette er fordi møkka som regel er kaldere ut mot veggene.

Hvordan hindre skader fra gjødselkjeller

For å redusere slitasjen, kan man tilføre mikrokalk som øker PH verdien i gjødslet. Dette reduserer mengden Hydrogensulfid. Øker man derimot PH verdien for mye, kan andre gasser som ammoniakk øke, og nitrogen mengden minskes, noe som heller ikke er bra.

Forskning har kommet frem til at det å tilføre ca. 1% mikrokalk er passe mengde som vil redusere mengden hydrogensulfid i gjødselkjelleren samtidig som det ikke endrer andre prosesser i negativ retning.

Et annet tiltak er å redusere fukten i gjødselkjelleren. Ventilering er av gjødselkjelleren er derfor et annet godt tiltak.

Hvordan reparere skader i betongen

Før man starter arbeidet med å reparere skader må man undersøke skade omfanget. Er armeringen vesentlig rustet bort på større områder må man gjøre større tiltak enn kun å tilføre ny betong.

Små skader kan repareres med å påføre ny spesialmørtel. Før man gjør det må alt av løs betong fjernes med meisel. Deretter må man sandblåse armering og man må rengjøre overflaten. Området som skal repareres må deretter primes så ny betong fester seg.

Er skadene større kan man bruke sprøytebetong istedenfor spesialmørtel i sekker.

Rundt om i landet planlegges og bygges det mange nye hesteanlegg i tillegg til renovering og ombygging av eksisterende. I den forbindelse er det mange som ønsker nøytral og faglig bistand. Stallmestern har i 2017 vært involvert i femten prosjekter til en verdi av over 60 millioner kroner.

Over førti av henvendelsene til Stallmestern har dreid seg om ridebaner. Tjuefire anlegg har fått bistand i form av befaring, planlegging, budsjettering og eller analyse av eksisterende topplag med påfølgende forbedringsforslag. Mange har tatt kontakt etter å ha fått informasjon på www.ridebane.no

Utover konkret bistand er det mange som ringer eller sender en mail for et enkelt råd.

Nettsiden www.stallmestern.no har i 2017 hatt rundt 60 tusen unike brukere hvorav 20 tusen bruker siden flere ganger. Hele 140 tusen oppslag har blitt gjort på siden.

Stallmestern håper alle er fornøyde med bistand og takker samtidig alle kunder, annonsører og samarbeidspartnere (NRYF/NV) for 2017

Hestemøkk er en utfordring for de fleste som driver med hest. Ofte blir møkka liggende i en stor haug og blir kun en stor utgift. Har man derimot mulighet kan man kompostere møkka på en god og enkel måte ved bruk av en rankevender og en gammal rundball.

Kompostering kan gjøres ved aerob eller anaerob metode. Ved en anaerob metode legges møkka i en haug, som snus minst en gang i året. Ved aerob metode tilfører man oksygen ved å vende haugen regelmessig og passe på at temperaturen ikke overstiger 60-65 grader.

Utfordringen med hestemøkk er at den sammen med flis er næringsfattig, noe som gjør at det er lite næring i hestemøkka når den er ferdig kompostert. Det trengs derfor noe grønt som kan tilføre nitrogen og karbon. En dårlig rundballe er en god løsning. Har man tilgang til møkk fra høns, ku, halm som strø, eller annet kan man eksperimentere med å få enda bedre resultater. Mineraler som trengs kan tilføres ved hjelp av steinmel.

Rankevender er løsningen

En utfordring med en aerob kompostering er å få vendt massene på en enkel måte. Firmaet Bergrønningen storfekompost i Alvdal har utviklet og fått laget en rankevender som gjør jobben enklere.

Maskinen trekkes av traktor og har trommel med kniver som er montert for lufting og produksjon av rankene.

Arealet man trenger kan med fordel være på støpt grunn og med oppsamlingsmulighet for avrenning om man skal ha et fast sted, men man må ikke ha det om man ranker rett ved jordet som skal legges om. Plassen man trenger til rankene trenger ikke være så stor og man kan regne ut arealbehovet i forhold til hvor mye hestemøkk stallen produserer i løpet av et år.

Forberedelser og utlegging

Man kan starte med å rulle ut en rundball om man har flis som strø. Deretter legger man ut hestemøkka i en så fin og lang ranke som mulig oppå rundballen. Den må ikke bli bredere enn 3 meter. Deretter kjører man over med rankevender som da blander og lager det hele til en fin ranke. Den blir ca 2,5 meter bred og 1,5 meter høy.

Grunnen til at man legger rundballen i bunn, er fordi rankevenderen ville dra rundballen inn i maskinen på en slik måte at høyet ville pakke seg og sette seg fast, om den ble lagt høyere opp i ranken.

Om vinteren kan man legge ranken klar der den skal være, for det er først når man begynner å vende i den og dermed tilføre oksygen at prosessen starter ordentlig opp.

Hvordan gjennomføre selve komposteringen?

Man vender ranken daglig i begynnelsen, deretter annen hver dag, så tredje hver dag, osv til ranken er ferdig komposten etter ca 6 uker.

Temperaturen skal ikke overstige 60/65 grader så man bør måle daglig. Når den nærmer seg maks temperaturen, må man kjøre gjennom med venderen. Ved å vende vil man tilføre oksygen som nedkjøler ranken og gi gode forhold for mikroorganismer, meitemark, mm.

Blir ranken fort for varm den første tiden, kan den mangle vann. Er det derimot for lite aktivitet i haugen den første tiden kan den trenger tilføring av friskt høy, silo eller andre plantevekster. Steinmel inneholder mye silisium og andre mineraler som brytes ned av bakterier og kan med fordel tilføres ved å grave ned noen dl i toppen av ranken hver halvannen meter.

Blir det for mye regn kan ranken bli for våt. Når man tar en nevne kompost skal den så vidt gi fra seg en dråpe eller to. Er den blitt for våt kan det reduseres ved legge noe over ranken, dersom det kommer mer regn, men pass da på at det ikke blir for tett. En luftende duk er best.

Når er den ferdig kompostert?

For å se om den er ferdig kompostert kan man måle PH verdien som skal ligge rundt 7-8, men ikke over 8. Er den det må man kompostere lengre. Man kan også måle at nitrat innholdet er under 300 mg/l (ppm). Temperaturen er også en ledetråd. Når ranken slutter å produsere varme opp mot 60/65 grader er den ferdig.

Ranken blir forøvrig mindre og mindre etter hvert som dagene går. Når den er ferdig har man kun en fjerdedel av volumet i ranken i forhold til da man startet. Den ferdige komposten kan brukes som jordforbedring.

rankevender med ranke En stor fordel med aerob kompostering i forhold til anaerob, er at den høye temperaturen dreper alle ugressfrø. Sprer man møkka på jordet direkte eller etter en anaerob kompostering, vil ugressfrø kunne spire.

Artikkelen er laget med god hjelp og erfaring fra Kongsgården.

Les flere artikler om hestemøkk her

Les mer om rankevenderen her

Det som tar mye tid ved drifte en stall er å fore, møkke og få hestene ut og inn i paddocker. Ved å lage stallbygget slik at alle hestene får egen ut og inngang vil man spare mye arbeidskraft og tid.

Det er flere anlegg i Norge som har denne løsningen. Noen steder har hver hest sin paddock, mens andre steder har man laget paddockene slik at flere hester deler på et større område.

Erfaringen er at systemet fungerer veldig fint og det kun er enkelte ganger man må bytte plasseringen på hester som ikke «liker» naboen.

Blir paddockene store nok?

En liten utfordring er at paddockenes bredde ikke blir bredere enn stallboksens bredde. Det kan derfor vært lurt ved planleggingen og ha så brede bokser som mulig, selv om det kan gjøre at man får plass til færre hester på en langside.

Mattilsynet som forvalter forskriften om velferd for hest har i sine retningslinjer skrevet at en hest bør ha tilgang på et 10*30 meter stort området. Har man en boks på 3,5 meters bredde «mangler» det en del meter til de ønskede 10, men ved å ha lange paddocker kan man kompensere noe for mangel på bredde. Forskeren som kom fram til tallet har sagt til Stallmestern at 300 m2 er viktigere enn de konkrete målene og at lange paddocker er bedre enn bredere. Les artikkelen «Avlange paddocker er bedre enn firkantede»

En annen løsning på manglende plass er å lage en åpning i enden av paddockene som leder inn til ett større område. Da kan man øke arealet og ha evt. flere hester sammen. Dette krever at man åpner og lukker porter etter behov.

Noen utfordringer

Norsk vinter er ofte kald og da kan en dør som står åpen gi utfordringer som frost i strøet som ligger i boksen og drikkevann som fryser. Har man paddocker rett ut fra boksen bør man vurdere å ha drikkevann som sirkulerer med litt temperert vann.

En annen utfordring er dørterskel og rammen generelt, vinduskarmer, takutspring, yttervegg, mm. Hester kan som kjent gnage på det meste, så man bør tenke nøye på valg av materialer som gjør at det holder lengst mulig.

Snøras kan bli en utfordring som man også må hindre. Det å montere snøfangere kan være viktig.

Ventilasjon i stallen vil mange tenke at blir bra med så mange dører som kan åpnes, men det er ikke alltid sant. Det viktige med ventilasjon er at luften sirkulerer over det hele. I et undertrykksanlegg som de fleste staller har, vil sirkulasjonen bli «ødelagt» dersom noen dører står åpne. I en stall med så mange dører kan det være lurt å bygge et nøytraltrykksanlegg. Da er det god sirkulasjon over det hele selv om noen dører skulle stå åpne.

Gjerde og underlag

Gjerdene mellom paddockene bør være av en type som ikke hestene kan spise i stykker. Det kan i tillegg være smart å sette ned et rør med lokk der stolpene skal stå. På den måten kan man sette opp eller ta bort gjerder enkelt etter behov.

Underlaget i paddockene bør være tørt og fint med et fast bærelag, da et gjørmebad utenfor inn og utgangen ikke er å anbefale. Gjørmebad kan man unngå ved å legge duk etterfulgt av subbus/sand som gir stabil bunn. Alternativ kan man legge armeringsnett som fylles meg egnede masser.

I en bedrift som driver servicerelaterte tjenester er kundens møte med de ansatte ofte det viktigste for kvaliteten og et godt kundeforhold.

Det sies at en servicebedrift ikke blir bedre enn det svakeste ledd. Er kundens møte med den ansatte lite hyggelig eller at kunden opplever den ansatte som lite faglig, vil man kanskje velge ett annet sted neste gang. Det hjelper mao ikke om fire av fem ansatte er fantastiske om kunden møter den «femte» som gir negativt inntrykk. Da hjelper det heller ikke at firmaet kan vise til gode HMS rutiner og orden i papirene.

For en bedrift som driver med hest og tilbyr en tjeneste, så er det på samme måte viktig at kunden føler de ansatte har kompetanse og er servicevennlige. Har man ridetimer og den «femte» ikke har kompetanse, så hjelper det ikke at alle andre på stedet kan mye og at alle papirer er i orden.

Hva er det svakeste ledd på et hesteanlegg?

Bedrifter som driver med hest har i tillegg til personalet en faktor til. Det er nemlig slik at i en servicebedrift, så er det ikke så farlig om kontoret du møter ansatte på er litt rotete eller om håndtverkerbilen som kommer kjørende har en bulk. Det er hva den ansatte kan og hvordan den ansatte er som spiller en rolle.

På et hesteanlegg er det derimot ikke bare de ansatte som kan måles i det svakeste ledd, men hester, fôr, vann, uteområdet, ridebane, mm

Kundene til et hesteanlegg består av en veldig blandet kundegruppe. Alt fra foreldre som følger barna på rideskole og som aldri har klappet en hest, til andre som har holdt på med hest hele livet. Kundene ser derfor stedet med forskjellige «øyne».

Står det ved stallen en åpnet rundball som er fôr til hestene og som lukter vondt, vanntrau i paddockene som er tomme for vann på en varm sommerdag eller hester som står i paddocker med gjørme til langt oppover bena, gir dette dårlig inntrykk. Hester som synlig tynne eller en rotete stall med mugglukt. Søppel som slenger, ridebane som er mer som en terrengbane, osv. Alt dette gir kunden opplevelse av et sted som kanskje ikke er så bra og bidrar med at man vurderer å bli kunde et annet sted.

Det man ser og opplever, sier man gjerne til andre og så er ryktet om et dårlig sted blitt spredt.

Det hjelper mao ikke for kundens opplevelse og ryktespredning at instruktøren er flink om ridebanen er helt håpløst.

Kundene kan derimot lukke øynene for mange mindre bra ting for å få ridd på rideskole eller ha hest oppstallet på stedet, men stedet blir allikevel ikke bedre enn det svakeste ledd.

Hva kan man så gjøre?

Personalopplæring i en servicebedrift er det viktigste man kan bruke ressurser på.

Innenfor hest er selvfølgelig kunnskap viktig, men vel så viktig at man sørger for basistingene. At fôret er av god kvalitet, at vann er rent og friskt i alle kar. At ridebanen er bearbeidet med slodd og harv så godt man kan. At stallgangen er ren og kostet. Ute bør ikke søppel og rot flyte.

Mange av nevnte tiltak er små enkle ting som ikke er vanskelig å gjøre noe med, og som ikke koster noe annet enn at alle får en felles forståelse for hvor standarden skal ligge.

En annen god ting man bør gjøre et par ganger i året er å spille kunde. Gå en tur rundt på stedet alene eller med alle ansatte å se stedet med kundenes øyne. Det kan være en “aha-opplevelse”, da man ofte går seg “blind” i de daglige gjøremål.

Kjøp og selg brukt

Å kjøpe brukt kan man spare mye penger på. De siste årene har det i tillegg vært fokus på å spare miljøet, ved at man kjøpet brukt fremfor nytt. Det er store muligheter for at du finner akkurat det du trenger til en mye lavere pris enn nytt. Du kan da ha god samvittighet for både miljøet og lommeboken. Er det noe du ikke bruker lenger kan du selv tjene penger på det. Det er helt sikkert noen andre som vil ha glede av det. Hold deg oppdatert på nettsider som selger brukt. Finn.no har et stort utvalg av heste- og rytterutstyr. Det er gratis å legge ut annonser på siden.

Sammenlign priser på produkter på nett

Det finnes flere nettbutikker som selger materiell og utstyr til hest og rytter. Ikke velg det “første” og “beste” du finner. Priser kan variere mye mellom nettbutikker. Sjekk hvilken priser andre nettsider har på varen før du kjøper. For å gjøre arbeidet med å finne tilsvarende varer flere steder, finns det flere nettsider som sammenlikner priser for deg.

Søk etter rabattkoder og tilbud

Har du funnet noe på nettet som du ønsker å kjøpe bør du sjekke om du kan spare enda mer! Det er mange nettsider som oversiktlig gir deg aktuelle tilbud og rabattkodene for nettbutikker. Saleduck.no er en side med rabattkoder som du kan bruke til ditt kjøp.

Vent til stor salg og tilbudsdager

Du kan spare mye penger ved å vente til produktet kommer på salg. I dag har nettbutikk stadig salg, selv utenfor de kjente salgsperiodene. Hold øynene oppe for tilbud på nettsider. En enkel måte å holde seg oppdatert på tilbud er å melde seg på nyhetsbrev. Store salgsdager i Norge er nyttårsalg, sommersalg og høstsalg. I tillegg har de fleste nettbutikkene store avslag under Black Friday og Cyber Monday. Disse tilbudsdagene er fortsatt ganske nye i Norge men har kommet for å bli.

Gjelsten stipendet bygger ryttersporten