Fra 1. januar 2010 må alle apotek, legemiddelgrossister, fôrfirmaer og medisinfôrfirmaer melde fra til mattilsynet om utleverte reseptoliktige legemidler til dyr, herunder medisinfôr og fôr om er tilsatt koksidiostatika.

Veterinær må så melde fra til Mattilsynet om alle reseptpliktige legemidler som de får utlevert og deretter bruker til matproduserende dyr og hester. Rekvirentene skal spesifisere om det er de selv eller dyreholdere som tilfører dyrene legemidlene.

Forskriften ble fastsatt 3. juli av Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet i fellesskap og trer i kraft 1. januar 2010. Forskriften vil føre til bedre oversikt over utlevering og bruk av legemidler til dyr, både i matproduksjonen og i samfunnet som helhet.

Les mer på mattilsynet.no

Geir Arne tok et valg om å satse på hestebutikk i et kjøpesenter. Dette mener han har store fordeler da det kommer kunder fra alle kanter. Hadde butikken vært på et hestesenter er det større sjanse for at det blir en liten lokal butikk for de som er oppstallet.

Han startet med å ta inn ”vanlige” hesteklær, men endret fort til noe bedre kvalitets varer da det gir større fortjeneste. Siden de har lokaler på et kjøpesenter er det mange som kjøper klær som ikke er hestefolk. Kolleksjonene i butikken er derfor hesteklær som også andre kan bruke.

Den største ulempen ved å ha hestebutikk på et kjøpesenter er at man må følge åpningstidene. Det er derfor en stor ekstrakostnad for å ha nok bemanning i de lange åpningstidene. Spesielt under messer blir det dobbel kostnad i forhold til personalet, da butikken må holde åpent.

 

”Man må satse for å få det til og det er beinhardt arbeid”

Det koster i tilegg en stor sum å leie lokaler og man må være med på felles annonseringer og andre tiltak. Allikevel er fordelen større enn ulempene forteller Geir Arne. Han forteller at det ringer kunder til han og ber dem holde av varer som de så henter når de passerer stedet på vei til stevne for eksempel i Drammen.

hestehusetHestehuset er en av butikkene som man ser ofte på messer. Geir Arne er helt klar i sin mening at man må vises for å lykkes. Siden starten har salget økt hele tiden. Han startet opp i en lavkonjunktur og får med seg oppturen.

Varesortimentet er stort, men han passer på og ikke sitte inne med for store varelagre som han ikke får solgt. For å supplere og hele tiden få gode produkter reiser Geir Arne til salgsmesser som SPOGA i Tyskland.

Om andre skal starte hestebutikk så er han i den formeningen at man må satse og være villig til å jobbe utrolig mye for å få det til.

 

Besøk Hestehuset her

 

 

 

Jan Brink har i mange år vært i verdenseliten innenfor dressur. Han har vært i mange land og konkurrert, og forteller at det har vært en revolusjon innen banenes underlag de siste årene. Dette er ikke noe som bare har skjedd i Sverige, men i alle Europeiske land.

For Jan er et underlag som er stabilt og gir litt spenst en god bunn. De gamle sandbunnene med bark og flis er ikke så gode for hestene da de fort blir for dype. Dette kan fort gi skader som for eksempel på senene forteller Jan.

De fleste ridebaner som bygges i disse dager blir gjerne laget med filt, fiber, gummi, o.a. og man lager dem ofte rettet mot spranghester. Det er derimot helt supert også for dressurhester sier Jan og er glad for de store endringer siste årene.

På anlegget hans i Skåne har han bygget en stor ridehall med sand, fiber og voks. Topplaget slodder han og kan harve etter behov slik at det til en vær tid gir optimale forhold. Voks er et godt alternativ/tillegg til vanning av ridebanen, så for Jan var det et enkelt valg.

For de som skal lage ridebaner er han i en klar formening om at man fint kan lage en ridebane bunn som passer både for sprang og dressur hester. En god bane som er stabil med spenst gir de beste grunnlaget for at hesten skal kunne prestere maks sier Jan.

 

Besøk Jan Brinks nettside her

 

 

 

 

For 31. gang arrangeres hingstekåringen til Dansk Varmblods forening. Det hele finner sted i MCH Messecenter Herning. Kåringen går over flere dager der hestene vises flere ganger. Det er mye som skjer under disse 4 dagene. Det er dressur og sprang, oppvisning, auksjon, unghestchampionat, galla, messe, dansk/nordisk hovslager mesterskap, m.m. (Se her)

Til messen kommer over 250 utstiller som boltrer seg på rundt 20.000 kvadrat meter. På messen er det hele to haller med firmaer som selger stall inventar, hestehengere og annet utstyr og materiell. (Se her)

I løpet av de fire dagene arrangeres det daglig seminarer. Temaene i år er skader på hest, suksess som rytter, optimal ryttertrening og grunnleggende dressur trening. (Se her)

Dansk mesterskap og Nordisk mesterskap for hovslagere arrangeres under Kåringsdagene. Det er flere fra Norge som stiller i konkurransen. Til sammen over 100 hovslagere er samlet til dyst. Det er 5 konkurranser hvorav de 20 beste fra klasse 2 til 5 ender i en finale klasse. (Se her for arrangement og her for deltagerliste)

Det finnes en rekke krav om brannsikring og brannalarm i husdyrrom, og som dyreeier må du sette deg inn hva som gjelder for ditt dyrehold. Du kan selv gjøre mange tiltak for å forebygge brann og redusere skadeomfanget. Fjern mulige brannfeller, lag kriseplan og øv på brannslukking og evakuering.

Les mer på mattilsynet.no

 

Galoppløpene startet på Øvrevoll i 1932 og mange av byggene som er på Øvrevoll i dag, er nesten like gamle. Spillegården, butikken, byggene ved paddocken og kioskene har alle forfalt over lang tid og er nå så dårlige at de ikke kan reddes.

Byggene og gamle staller er ikke bare det eneste som Øvrevoll sliter med. Det andre er selve ridebanen. Øvrevoll har en bane som har både oppoverbakker og nedoverbakker. I tillegg har banen krappere svinger en noen annen bane i Europa.

Gjesteboksene_ved_paddockeneMange av Øvrevolls direktører har gjennom tidene jobbet med planer for å gi galoppsporten bedre forhold. Det har vært planer om å selge Øvrevoll og Drammen travbane for så å bygge et fellesanlegg. Andre forslag har vært å bygge ny galoppbane ved Fossum, nord for Oslo, m.f. Problemet med de planene har vært at man må selge tomten på Øvrevoll til en slik pris at man får finansiert ett helt nytt anlegg. Planene for salget har gått ut på hel eller delvis utbygging av tomten. Dette har ikke været mulig da veien ikke er tilpasset en så stor utbygging, det er ikke nok skoleplasser, vann og avløpsnettverket har ikke kunne tatt unna, m.m.

Direktør Hans Petter Eriksen sa når han ble ansatt som direktør for en del år siden, at man nå skulle roe ned de store flytte spekulasjonene og heller konsentrere seg om det man har. Det er derfor gledelig for alle som trives på Øvrevoll at man nå har fått til en oppgradering av anlegget slik at Øvrveoll kan forbli på stedet videre.

I en pressemelding fra AS Øvrevoll veddeløpsbane skriver Hans Petter at et møte i Plan- og Miljøutvalget i kommunen har gitt Øvrevoll mulighet til å starte regulering av Stallkroatomten til boliger. Samtidig kan de sende inn en dispensasjonssøknad/rammetillatelse for ombygging av publikumsområdet.

Animert_flyfoto_av_nye_Ovrevoll

Spaden i jorden etter Derbydagen 2011

Dersom alt går som det skal kan vi forhåpentligvis sette spaden i jorda umiddelbart etter derbydagen 2011 og ønske velkommen til ”Nye Øvrevoll” i april 2012. Øvrevoll har tidligere i fjor søkt om å rive en gammel plasthall og et gammelt bygg på stallsiden for å sette opp to nye staller til 36 hester til sammen. Les mer om saken her.  Begge disse tiltakene vil gjøre at anlegget vil få en stor oppdatering og gi galoppen mye bedre forhold.

Planen er å flytte paddocken dit vinnerpaddock er i dag, senke den ned til banenivå slik at man kan lage et amfi. Videre er det planlagt et nytt servicebygg som skal ligge mellom hovedtribune og sekretariat. Dette bygget blir på ca 1000 kvm og skal inneholde blant annet nytt vektrom med garderober, diverse kontorer samt arrangementslokaler i annen etasje. I tillegg vil det være terrasser i hele byggets lengde og en overgang inn til hovedtribunen.

Tanken er videre at eksisterende vektrom, staller i stallgården og totobrakker skal rives.

Paddock_med_gjestebokser_vekt_garderobe_voldgift_mmNeste byggetrinn vil mest sannsynlig bli to leilighetsbygg der Stallkroen ligger i dag. For å få gjennomført dette, må eiendommen der Stallkroen ligger, reguleres og dette vil ta et par års tid.

  

Se fotoanimasjon over hvordan det kan bli her

Ønsker du å lese sakspapirene med tegninger så er de offentlige på Bærum kommunes nettside – se her

 

 

Generelt fores det med kraftfôr og tilleggsprodukter til hestene uten at man har helt kontroll på om det er riktig mengde og type er svaret på spørsmålet fra Stallmestern. Hestene trenger et godt sammensatt og balansert foring. For å få til dette må man ha foranalyse og lage forplan utifra hva den enkelte hesten da trenger av grovfor og kraftfôr utifra rase, bruk, alder, m.m.. Ofte er det ikke behov for så mye mer tillegg.

Bruk av tilleggsfor skal man gjøre når hesten har et konkret behov. Det sikreste er om veterinær, hovslager eller andre som behandler hesten kommer med råd. Om du allikevel selv eksperimenterer med tilskudd, så følg nøye med om tillegget gir endringer i positiv retning.

marieroequine_gloval_medicsLengst i bransjen

Marieroequine.no har lenge hatt import av Spillers. Det Engelske firmaet som produserer kraftforet til hest, har gjort det i over 50 år så det er vel fremproduserte produkter. De har samme krav til forets kvalitet som man har til menneskemat.

Spillers er størst på importert kraftfôr, men pga importen så blir produktet noe dyrere en andre merker. De er ellers fornøyd med produktet som har mer fett og fiber fremfor stivelse. Dette gjør at næringsopptaket for hestene blir lettere.

Nytt av året er salg av tilleggsprodukter fra det Belgiske firmaet Global Medics. Produktene de selger er produsert av fagfolk og kriteriene de har satt seg selv, er at nye produkter skal være bedre enn det som finnes på markede, og samtidig skal det være helt sikkert og fult ut lovlig.

Les mer på nettsiden til Marieroequine her

Les mer om Global Medics her

 

 

 

 

I det vi går inn i stallen blir det en merkelig stemning. Alt blir litt trykkende og man føler alle titter mistenkelig på oss i det vi går igjennom stallen. Lise forteller at det ikke er så mange som snakker sammen. Om dette skyldes konkurranse instinkt vites ikke, men Lise forteller at det pleier å være sånn alle steder hun er.

AEGstall8Vi tar med oss Co-Pilot på en leietur så han får rørt på kroppen. For Lise og alle de andre som jobber som grooms består dagen i å stelle hesten, passe på og pusse utstyr, møkke, fore og skaffe vann. Det er en viktig jobb de gjør for rytterne, men det er ikke så ofte de kommer frem i rampelyset og får stor takk for det arbeidet de legger ned i hestene.

Jeg spør Lise om sikkerhet i forhold til doping. Hun forteller at det kun er en vakt som sjekker hvem som kommer ut og inn, men ellers er det lite kontroll.  Vi var nesten helt alene i den ene stallen så det hadde ikke vært noe problem å gi noen andres hester noe de ikke skal ha. Det hele er bygd på tillit og ærlighet til alle som er inne i stallene.

Alle hestene har med seg eget for, egne vann og for bøtter i tillegg til alle redskaper. De får utdelt flis, men den skal groomen legge i boksen selv. Da Co-Pilot kom sto det en annen hest i boksen som ble tatt ut og det er ikke bra for man kan aldri være for sikker i forhold til hva den forrige hesten kan ha lagt igjen i boksen.

Den offisielle kontrollen i forhold til hestens helse er ved ankomst. Da blir hestene sjekket av veterinær i forhold til at vaksinering er riktig og hesten mønstres for å se om den har noen skader. Doping kontroll kan det selvfølgelig bli i løpet av stevnet.

AEGstall9De 9 stallene har romslige bokser og stallgang som er passe bred. Alle telt har oppvarming ved hjelp av stor varmluftsmaskiner. Maskinene som pumper varmluft inn gjør at selv om der er mye snø og fukt, så er det tørr og god luft i stallene. Utenfor stallene er det ett stor telt som inneholder 6 vaskeplasser. Det er også et stort telt til ridning og avridning. Inntil selve hallen er det oppvarmingshall. Det er mulig å få lånt trillebår og greip da utstyr kan forsvinne. Før vi gikk var fra stallen var det en fortvilet groom som hadde mistet longeringslinen til hesten.

Når vi forlot stallen hadde Co-Pilot fått ren boks, høy og kraftfôr.  Lise kan da ta det med ro noen timer før jobben fortsetter.

 

 

AEGstall2AEGstall5

AEGstall3AEGstall6AEGstall1AEGstall7AEGstall10

Rundt om i landet settes det opp ridehaller som aldri før. De fleste bygger enkle haller, men noen som Anders Lefdal ønsker noe ekstra. Daniel Larsson (til venstre i bildet) var med og bygde ridehallen til Lefdal rideskole og hadde hovedansvar for det buede store vinduet som er laget til restauranten.

Daniel Larsson forteller at han nå leverer Jakop Lind hallen i Norge. Det er allerede flere haller fra firmaet som er fra Sverige. Der levere de bygg til landbruket, næringslivet og til hestesporten.

Hallen er av stål dragere og kan leveres med eller uten montering.

Les mer om hallene her.

Kontakt Daniel Larsson her.

 

 

Under Oslo Horse Show kunne Kjetil T. Egset og resten av teamet fra Paralab fortelle om viktigheten av at man tar prøver av hestens avføring før man behandler hesten. Gir man behandling til hesten uten å vite hva man behandler så kan det både gi hesten bivirkninger, gjøre medisineringen resistent og man kan gi feil dose.

I Norge har det ikke vært noen kultur for å sjekke hestene før man gir ormekur. Nå håper Kjetil at de kan være med på å snu dette slik at man får en kultur for sjekking, slik de har i Sverige.  Kjetil forteller at de har samarbeidet med Vidilab i Sverige for å bygge opp Paralab.

Enkelt system

Det hele er et enkelt system for forbrukeren. Man kjøper en konvolutt som er ferdig adressert med frimerke og som inneholder ett skjema, bruksanvisning, engangshansker, prøvepose og prøvetakningsskje. Prøven puttes i posen, skjema fylles ut og man sender det inn i konvolutten til kontroll. Et par arbeidsdager etter mottak får man svar på mail.

Besøk paralab her

Les artikkel om parasitt bekjempelse

Les artikkel om innvollsormer på Rikstoto klinikken