Syv av de ti beste sprangrytterne på Rolex rankingen kommer til Falsterbo. I tillegg kommer tre ganger OL mester Anky van Grunsven sammen med flere topp dressur ryttere som Anja Plönzke, Patrik Kittel, m.f. Fra Norge stiller bla Nina Braaten, Tony Andre Hansen, Ole Kristoffer Meland, Silje Ludvigsen og Siril Helljesen.

Falsterbo ligger naturskjønt til helt sydvest i Sverige med fantastiske strender. Anlegget består av to store arenaer og flere oppvarmingsbaner. Det er et stort oppstallingsområde som huser nærmere tusen hester og for publikum er det rett ved en enorm campingplass.

Sekshundre funksjonærer og enda flere hestepassere sørger for at hele arrangementet går bra for seg. For besøkende er det mange restauranter, kafeer, konserter og utesteder som kan besøkes.

Eurosport sender to timer fra Falsterbo i dagene 6. til 10.juli og for tredje gang er Stallmestern tilstede under Falsterbo Horse Show for å gi leserne nyheter og reportasjer fra Sveriges største utendørs stevne. Bare messeområdet har en mengde interessante og nye produkter som du kan lese mer om på stallmestern.no.

Les mer om Falsterbo Horse Show på deres nettside her

Falsterbo_messespiseomraadet_2010stranden_2010

 

 

 

Hester spiser naturlig med hodet ned på bakken. Utfordringen ute er da at hestene samtidig tråkker ned grovforet og mye går derfor til spille. Ved å bruke en forhekk vil man ramme inn grovforet og redusere grovfor som må kastes.

Forhekker finnes i mange størrelser og utgaver alt ettersom behov. De kommer i alt fra enkle små metallringer til større firkantede med tak der mange hester kan spise samtidig.

Det Svenske firmaet Kellfri selger ikke sine produkter i Norge i dag, men planen er å komme inn på markede om noen år.

Forringene som firmaet lager i Asia, er produsert av varmgalvanisert rør. De kan leveres med eller uten bogstøtte. Selve bogstøtten er festet dobbelt i foringsringen så den skal tåle hestenes belastning.

 

Solid foringshekk fra Kellfrikellfri foringshekkerEnkel bruk

Bruken av forringene er enkelt. Ringene har åpning på sidene, slik at man kan sette ned foringsballen på bakken, for så å låse ringen rundt i etterkant. Alternativt kan man putte ned foret ovenifra.

Den beste plassering av grovfor med foringsring er på et drenert sted der hestene kan få tilgang fra alle kanter.

Sikkerheten i produktene er godt ivaretatt. Det finnes ingen skarpe kanter eller andre mulig farer.

Foringsringene har eget traktorfeste slik at den kan flyttes med pallegaffel eller tre punkts feste.

Besøk firmaet på deres nettside her   http://www.kellfri.se

 

 

 

 

Det er ikke mange i landet som har Aquatrainer i stallen. For Siv Homstvedt og Gro Helene Glesne som driver Stall Pandora ved Krøderen er dette en god investering for å gjøre rehabiliteringsstallen til et ledende sted.

Stall Pandora tilbyr seg å ta i mot skadet sportshest som har som mål å komme tilbake i banen, det være seg travhest, ridehest eller andre typer konkurranse hester. Siv forteller at de legger vekt på at hestene får individuell behandling og trening.

MaskinenMaskinen kan du få akkurat slik du ønsker

Maskinen er den første Kylix leverer i Norge. Tormod Holth Larsen som driver den norske delen av Kylix er fornøyd med maskinen og sammen med Martin Kuipers fra Nederland har de fått maskinen vel installert.

Martin forteller at kundene får maskinene akkurat slik de vil. Ønsker man blå istedenfor svart eller om den skal kunne ta to hester istedenfor en får man det.

Alt produseres i Nederland og leveres med montering. Leveringstid er 6-8 uker. Kostnadsmessig er en slik maskin en stor investering, men i Nederland koster 20 minutter i maskinen ca 500 kroner for eieren, slik at maskinen blir tjent inn på sikt.

hest_i_vann_p_beltetVannstanden avgjør treningsformen

Aquatrainer er fin både for opptrening av hest, men er også fin til trening av hester. Avhengig av hvor mye vann mann fyller endres funksjonen. Ved lav vannstand løfter hestene bena, med litt mer vann dytter hestene benet igjennom vannet og ved mye vann vil hesten få flyte hjelp som gir mindre vekt på bena.

Maskinen har et kontrollpanel der man styrer maskinen. Martin forteller at Ingen ting er ferdig programmert, da hestene en dag skal trenes noen minutter lengre eller med litt høyere vann enn dagen før. Derimot er det en smart funksjon og det er en timer sier Martin. På den måten sikrer man at maskinen stopper når tiden er ute og man slipper å tenke selv på hvor lenge hesten har gått i maskinen.

 

Solid maskin med mange muligheter

Maskinen er laget av rustfritt stål. Inne i kammeret er det en teflonbelagt kant som gjør at hestene holder seg på rullebåndet. Maskinen krever 380 volt slik at det må monteres en transformator i stallen.

Kontrollpanelet_med_vannstandsindikator_p_glassetMaskinens løpebånd kan ha hastighet fra 0 til 10 km/h og vannstanden i maskinen kan gå fra 0 til 1.10 meter over båndet.

Vannet kommer fra en stor tank ved siden av maskinen. Den rommer 3 kubikk og kommer med flottør som gjør at tanken dermed alltid er full av vann. Fordelen med dette er at pumpen som overfører vannet til maskinen, kan gjøre det raskt.

Vann som brukes i maskinen kommer rett fra springen. Det er ikke tilsatt noe og er heller ikke varmet opp. Maskinen som overfører vannet pumper hele 400 liter i minuttet. Den tømmer maskinen i samme hastighet. På Stall Pandora har de laget en sandfangerkom, men løsningen er avhengig av den enkelte kommunes regelverk.

Flere sikkerhets funksjoner

Sikkerheten er godt ivaretatt. Inne i kammeret er det føler som gjør at om hesten legger seg eller faller, så stopper båndet med en gang.

Dersom man må få ut vannet av maskinen fort kan det gjøres ved å åpne tømmeventilen eller nødtømmeventilen, som er dobbel så stor, og som tømmer alt rett ut på gulvet i full fart. Det lønner seg derfor å ha maskinen et sted, der det er mulig å tømme ut på gulvet, uten at stedet får vannskader.

Hestene kan finne på å gjøre fra seg mens de er i maskinen. Det er ikke noe problem sier Martin. Møkka går i oppløsning i vannet og suges igjennom pumpen og ut. Det er mulig å kjøre rent vann gjennom pumpesystemet slik at man får renset vekk evt. møkkrester som skulle bli igjen i rørene.

Martin_og_Tormod_med_aquatrainerenKontrollpanelet_er_lett_tilgjengeligMaskinerietVanntanken

Garanti og vedlikehold

Når det gjelder garanti så forteller Martin at om man passer på maskinen og bruker den på en god måte, vil firmaet hjelpe dersom problemer oppstår. Mao så kan man få hjelp i mange år.

Vedlikehold er nærmest lik null. Erfaring er at båndet må skiftes etter noen år. I den forbindelse skiftes også lagrene.

 

Besøk Stall Pandora på deres nettside her

Les mer om Aquatraineren på Kylix.no

 

 

 

Hestegjødsel er for mange en kostnad og et problem. Dermed ender mye av dette i hauger og der forblir det liggende. Drammensregionen har satt i gang prosjektet Hest som næring hvor målet er og “Styrke Drammensregionens aktivitetstilbud innen hest å bidra til næringsutvikling i regionens hestenæring.”

Et av underpunktene er å komme med alternative måter å utnytte og håndtere gjødsel. Dette var temaet for møtet som ble holdt på Øvre Gjerdal gård i Hyggen. Tilstede var det folk fra staller i regionen, kommunene, fylke, organisasjoner, firmaer og gårdbrukere.

vre_Gjerdal_grdDeltakerne fikk høre om alternative måter å utnytte hestegjødselen på. Slik det er i dag har prosjektet Hest som næring, dokumentert at det ligger enorme mengder hestegjødsel i hauger rundt om i Drammensregionen som ikke gjøres noe med. Dette skaper forurensning, er mange ganger brudd på forskriftene og kan skape et problem for hestene selv.

Biobrenselanlegg

Som et av få anlegg i Norge har Ole Kristian Jensen fra Østre Sandaker gård installert et biobrenselanlegg som forbrenner hestegjødsel. Varmen brukes til oppvarming av drivhus.

brenselmaskinAnlegget har vært i drift i halvannet år og forbrenner ca 60m3 hestegjødsel i uka. Anlegget er helautomatisk slik at konteinere med hestemøkk dumpes rett i en blander som automatisk transporterer møkka til forbrenningskammeret. Se artikkel Biobrenselanlegg som fungerer og artikkel om anlegget til Ole Kristian som kommer.

Kompostering og jordforbedring

Fylkesagronom hos Fylkesmannen i Buskerud, Øystein Haugerud ga en god innføring i viktigheten av å bevare jorden. Hestegjødsel er en viktig ressurs som må tas vare på og ende tilbake til jorden.  Det er derfor viktig at man får i gang komposteringsprosess i gjødselen. Blir alt liggende vil den gå anaerob (mangel på oksygen) og vil ikke bli kompostert.

For å få komposteringsprosessen riktig må man følge med på temperaturen i haugen. Når temperaturen stiger opp mot 60 grader må man vende for å tilføre luft. Dette må gjøres 1-2 ganger i uken. Når temperaturen ikke stiger mer enn 20 grader etter en snuing på et døgn, er komposteringen ferdig. Dette tar ca 2-3 måneder. For at man ikke skal miste næring, bør komposthaugen tildekkes slik at regn ikke vasker vekk god næring.

Lagring_av_mkk_i_avreningssikkert_stedHestemøkk kan brukes rett på jordene, men da bør det harves ned for best resultat. I tillegg bør man tilføre kunstgjødsel da mye flis iblandet, vil få mikroorganismen til å forbruke mye nitrogen til nedbrytning av flisen.

Les mer om fylkesmannen i Buskerud her

Levering av hestemøkk til store komposteringsfirmaer

Mange leverer hestemøkk til firmaer som behandler dette i store kvanta. Lindum er et firma som tar imot slam, biorester, hageavfall, hestemøkk, m.m. Dette omdannes til gjødsel, forbrenning, bruk til oljeforurensning, m.m. Firmaet har mange anlegg i inn og utland og kan hjelpe til med å lage småanlegg. Les mer om Lindum her

 

Les mer om Hest som næring her

 

 

Anlegget har den siste tiden fått nok en ansiktsløftning ved at det er blitt bygget en restaurant med plass til 240 gjester inne og ute på terrassen. (Les mer her) Til Norway Grand Prix vil det i tillegg være eget VIP telt, tribuner, kiosk, m.m.

Høydepunktet for arrangementet er FEI Nations Cup samt Norway Grand Prix. Samtlige er poengivende for verdensrankingen og kvalifiserende til både Europamesterskapet i 2011 og de Olympiske leker i London i 2012.

På området vil det være messeområdet der en del firmaer vil vise og selge produkter.

 

Stallmestern vil være tilstede under arrangementet og treffes på pressekontoret.

 

Velkommen til NORWAY GRAND PRIX 2011Alt_klart_til_Norway_Grand_Prix

 

Link til arrangørens nettside: www.csio.no

 

 

 


På et hesteanlegg er det mange tunge løft og mye arbeid som krever traktor.  Traktorene er derimot ofte litt innviklet med alle sine spaker og det er ikke alltid brukerne føler seg trygg med bruken av en stor traktor.

De andre sidene ved en traktor, er at de ofte er kronglete å komme seg ut og inn av, når man for eksempel skal lage et gjerde eller fylle vann til flere paddocker. Traktorene kan også gjøre skader, for eksempel om man kjører inni ridevantet når man bearbeider ridebunnen.

Faslterbo_Horse_Show_bruker_Honda_ATV_under_stevnetEn ATV er i motsetning til traktoren, smidig og enkel i bruk. Det er lett å gå av og på, og den kan komme seg inn over alt, også i stallgangene.

Ingen ting på veiene å gjøre

Det finnes mange typer og merker på markede. Slik regelverket er i dag er det typen, som bestemmer registreringen, og dermed også aldersgrensen for bruk av maskinen.

Med traktorregistrering kan ATVen få hvite skilter og man kan ferdes fra et sted til et annet på veien, men de har ikke noe på vei å gjøre – sier Magnus. Selv om de er solide så kan de velte og gå rundt.

ATV_med_hengerIngen lukt i stallgangen

Maskinene er driftsikre og enkle i bruk. Vedlikeholdet er minimalt, men Magnus anbefaler at man leverer den inn til service etter ca 100 timers kjøring. Normal bruk vil man kjøre maskinen mellom 60 til 80 timer i løpet av et år.

Driftstoff forbruket er beskjedent, men Magnus anbefaler at man kjører den på Aspen alkylatbensin. Den er 99% renere en vanlig bensin, gir lite avgasser og gir derfor mindre helseskader. Følgene er at man kan bruke ATVen inne i stallgangen og i ridehallen uten at du vil merke så mye.

ATV står for All-terrain vehicle og brukes om tre- og firehjuls motorsykler med brede dekk beregnet på terrengkjøring. Honda var først ute med en firhjuling i 1986. Før det kom de kun med tre hjul. De var derimot lette å velte med og hadde en del begrensninger som dagens firehjulinger ikke har.

Ubegrenset mengde tilbehør

Honda har selv produsert både slodd til vanlige sandbaner og slodd til de nye fiberbanene. Ut over dette får man alle typer vannvogner, tilhengere, plog, med mer. Bak på ATVen er det vanlig tilhenger feste slik at alle typer redskaper kan kobles på.

Dette er en godt alternativ til traktor – sier Magnus.

ATV_med_snplogSlodd_til_ATV

 

For mer informasjon se Honda Sverige her  

  

For mer informasjon se Honda Norge her

 

 

 

Ridebaner er blitt en stor vitenskap der det ikke finnes noen fasit, men hundrevis av meninger, produkter og muligheter. Otto-Sport har konstruert en gummimatte som legges under sanden og gjør at hestene får det beste grunnlag.

Mattene er laget av resirkulert gummi, tåler frost og har 20 års garanti. Konstruksjonen i mattene er laget slik at når hestene treffer bunnen med hoven, vil kreftene fordele seg utover, i motsetning til om man ikke har matten, da sanden under hoven vil ta i mot hele støtet.

Mattene ligger støtt

Otto_mattenMattenes underside er laget slik at de ikke sklir, steiner nedenifra kan ikke komme opp og sanden ovenifra vil heller ikke skli ned under mattene. Selve mattene kommer i størrelse på en ganger en meter.

Konstruksjonen av mattene er slik at de holder hele topplaget i ro ved hjelp av gummi knotter i forskjellige høyder. Denne høydeforskjellen vil ikke hestene merke – sier Ulla Vilen-Gunnarsson. Hadde høydeforskjellen ikke vært der ville sanden bli glattere og faren for at hesten kunne skli blitt større. I tillegg har mattene både drenerende hull, men også det motsatte som gjør at en matte på en kvadratmeter, kan inneholde hele 4 liter vann. Dermed vil bunden holde på vannet bedre over tid.

Eksperter følger alltid med produktet

Når en bane blir bygget, pleier kundene selv å lage det bærende drenerende fundamentet. Så kommer firmaet fra Tyskland med matter, sand og fiber. De selger alltid produktet med eksperter som følger med for å passe på at resultatet blir bra – forteller Ulla.

Firmaet leverer sand som er fra en hard bergart og som er vasket. Det kan være kvartssand, silica eller granitt. Fiberen som blandes inn, er syntetisk, spesiallaget, godkjent av Tyske myndigheter og holder i minst 10 år. Fordelen ved bruk av fiber er bla at fiberen holder på fuktigheten.

Otto_matten_med_oppbyggingKonstruksjon av ute og inne baner

Firmaet anbefaler for utendørsbaner, at man legger et 5-10 cm lag med 18-40mm steiner etterfulgt av 5cm lag med 6-12mm. Deretter legges mattene som valses på plass for å sitte godt. Mattenes hull fylles så med 3-5mm lag som hindrer at sanden skal fylle hullene og tette dreneringen. På toppen legges så ca 10 cm med sand og fiber.

Hvor mye fiber som blandes inn er avhengig av hva banen skal brukes til. Firmaet forteller at det er mest fiber i sprangbaner, noe mindre i dressur og minst i en rideskolebane.

Skal man bygge en innendørsbane vatrer man banen helt flat. Så legges det et lag på 5cm med 6-12 mm før mattene legges. På toppen legges så et lag med ca 10cm sand med fiber.

Banene de lager ute legges med 1% fall. I enden av fallretningen legger man dreneringsrør. Firmaet bruker laser ved byggingen for å få banen optimal.

Ridebane_uten_bruk_av_sandSpesialprodukt for hobbybaner

Til hobbyryttere har de et annet produkt. Det består av gummibiter som erstatter sanden helt og holdent. Man legger et bærelag på ca 15 cm av steiner fra 0-36mm. Oppå det legges et lag med 0-16mm på 5 cm før gummien legges på toppen.

Denne type bane råtner ikke, tåler frost, miljøvennlig og lett å vedlikeholde.

 

Besøk firmaet her

 

 

Av   Grete H.M. Jørgensen Bioforsk Nord Tjøtta

       Cecilie M. Mejdell Veterinærinstituttet Oslo


Formidling av forskningsnytt

Det er gjort en god del forskning på inne- og utemiljø til hest de siste årene.  Til tross for dette ser det ut til at mange hesteeiere velger gårsdagens løsninger i nye staller og rideanlegg. Spørsmålet er ganske enkelt om den nye kunnskapen er for dårlig kjent? Er ikke forskerne flinke nok til å formidle sine resultater til hesteeierne, eller drukner kunnskapen rett og slett i annen informasjon? Det reklameres ofte for stalløsninger som gir et flott inntrykk, og som er gode og praktiske for mennesker. Men designerne har dessverre ofte mindre kunnskap om biologi enn ingeniørfag. Derfor blir behovene til hestene, som skal leve et helt liv der, sjelden ivaretatt godt nok.

 

Mange fordeler med å vektlegge atferd

All atferdsforskning viser tydelig at hester er sosiale dyr med et stort behov for kontakt med artsfrender. Eva Søndergaard fra Danmark viste i sitt foredrag til at unghester som etter avvenning ble oppstallet enkeltvis i tradisjonelle bokser oftere utviklet unormal atferd (for eksempel krybbebiting). Stallanleggene_ligger_ofte_nrt_bebyggelse_og_luftegrdene_er_relativt_sm_med_grusdekkeVidere trengte individuelt avvente unghester lenger tid til å lære grunnleggende øvelser, de viste oftere truende atferd mot mennesker, og de viste mer aggresjon mot andre hester da de en dag ble sluppet sammen med andre, sammenlignet med unghester som ble holdt i grupper. Den norske ”Forskrift om velferd hos hest” sier at det skal legges til rette for gruppehold.

Hester oppstalles ofte alene

Selv om selskap er viktig for hester, viser spørreundersøkelser i Norge, Sverige og Danmark at langt de fleste hester likevel oppstalles i hver sin boks store deler av døgnet. Grete Jørgensen presenterte tall fra den norske spørreundersøkelsen og viste til at de fleste hestene riktignok kommer ut i luftegård i løpet av dagen, men mange holdes enkeltvis også når de er utendørs. En vanlig årsak er at eier vil unngå skader fra spark eller bitt.  Resultater fra et nordisk samarbeidsprosjekt om gruppehold av hester tyder på at denne frykten er noe overdrevet. Resultater fra flere studier av skader hos hester i grupper ble presentert av Cecilie Mejdell. Her hadde en ikke påvist skader av en grad som betinger veterinærbehandling, og over 90 % av anmerkningene gjaldt ubetydelige skrammer. Det ble observert bare få tilfeller der aggressiv atferd resulterte i fysisk kontakt, og aggresjonsnivået var generelt lavt. Det er imidlertid viktig med god utforming av uteområder, med god plass og nok mat. 

 Farlig stallinnredning

Stallinnredninger der hester kan sette seg fast, er faktisk et problem. Michael Ventorp fra Sverige viste eksempler på at både hestens fot, hode eller underkjeve kan bli sittende fast. Selv om sprinkelavstanden i gitteret i utgangspunktet er så liten at en hov ikke kan komme mellom, er stålkvaliteten ofte for dårlig, slik at stengene bøyer seg og foten blir hengende fast. Dette kan skje ved sparking (hester kan fint sparke høyere enn der den tette veggen vanligvis ender) eller under rulling. Ventorp mente at det er blitt utført svært få kontrollerte tester av bøyefastheten til disse populære innredningsløsningene. Boksene_er_trange_og_det_er_vanlig__ha_to_hester_sammen_i_en_boksHan presenterte resultater fra et forsøk med ulike former for gitter og skillevegger og fant at slikt interiør bør tåle en belastning på minst 350 Joule eller 150 Newton per sekund. Videre mente Ventorp at stålnett av passende dimensjon egner seg bedre til sikring av vinduer og skillevegger enn horisontale eller vertikale stenger.

 Spiltau og boks

Det er verd å merke seg at spiltau nå er forbudt i Danmark til annet enn midlertidig oppbinding (maks 2 timer). I Sverige kan det ikke lenger bygges nye staller med spiltau, og i eksisterende stallanlegg kan hesten stå bundet maksimalt 16 timer i døgnet. I Norge skal hester på spiltau få være minst to timer løse i luftegård. Anbefalinger for størrelsen på en hesteboks er noe større i Danmark sammenliknet med Norge og Sverige.

 Ventilasjonen i staller er ofte mangelfull

Hester er sensible for dårlig luftkvalitet, og kroniske luftveislidelser er utbredt hos hester. Grete Jørgensen fra Bioforsk presenterte data fra to uavhengige studier i Norge som har vist at svært mange staller mangler eller har utilstrekkelig ventilasjon. Dette fører til at luftens innhold av støv, mikroorganismer og skadelige gasser kan bli høyt. I staller som har mekanisk ventilasjon (vifter) er det vanlig å slå av anlegget om vinteren for å holde temperaturen på et (for mennesket) komfortabelt nivå, med det resultat at luftkvaliteten blir dårlig og til tider helsefarlig. Men å lufte ekstra ved å sette opp vinduer og dører er ikke alltid løsningen. Et_typisk_islandsk_stallanlegg_med_mindre_luftegrder_der_hestene_gr_bare_noen_timer_hver_dagHar man et ventilasjonssystem som baserer seg på et under- eller overtrykk i stallrommet, punkteres dette dersom dører og vinduer ikke holdes lukket ved bruk. Da reduseres effekten betraktelig.

Hester tåler lave temperaturer godt

Knut Bøe fra UMB og Cecilie Mejdell fra Veterinærinstituttet gjorde en studie av islandshester på utegang vinterstid. Hestene oppholdt seg mer utendørs enn inne i leskuret under alle værforhold, men regn, vind og lave temperaturer (ned mot -31°C ) gjorde at hestene benyttet leskuret mer. Selv unghester av rasen engelsk fullblods taklet utegang i samme område godt, også i perioder med svært lave temperaturer. Tilsvarende resultater ble funnet i en lignende finsk studie. Verken i den norske eller den finske studien ble det funnet tegn på at utegang var dårlig egnet som oppstallingsform så lenge hestene hadde tilgang til et leskur med tørt og isolerende underlag og nok, godt grovfôr.

Det er imidlertid raseforskjeller i hvor mye varme en hest taper til sine omgivelser. Elena Autio fra Finland viste i sitt doktorgradsarbeid at varmblodshester har et større varmetap enn kaldblodshester og kaldblods ponniraser. Dette henger bl.a. sammen med at de edlere rasene setter mindre og kortere pels og lagrer mindre underhudsfett til isolasjon. Hestene spiste også mer grovfôr i kalde perioder for å kompensere for varmetapet, og en bør derfor kalkulere med ekstra fôr om vinteren til hester på utegang.

Hesten_har_ftt_tildelt_sin_mengde_kraftfor_i_en_aktiv_stall_konseptDiskusjon om utegang og energibehov

Ved slutten av seminaret ble det åpnet for diskusjoner og fedme hos hester ble trukket fram som et økende helseproblem.  Enkelte forskere hevdet at det er vanskelig å kontrollere energiinntaket i utegangssystemer med fri tilgang på grovfôr, og det ble diskusjoner om hvordan man kan redusere energitilgangen og samtidig sikre at hesters atferdsmessige behov for å tygge/spise tilfredsstilles. En mulig løsning er å gi hestene fri tilgang på grovfôr med et lavere energiinnhold og justere for individuelle behov ved hjelp av ekstra kraftfôrtildeling. Andre var skeptiske til utegang for avvente føll, da de hevdet at deres termoreguleringsevne er for dårlig den første vinteren. Det er da også en stor overgang for føllene ikke bare å skilles fra mor, men også måtte erstatte fri tilgang på varm melk med kaldt vann og grovfôr.

Island – på tur i feil retning?

Med sine ca. 80 000 hester og bare 300 000 mennesker har Island ofte vært omtalt som et land der hestene får et naturlig liv i store flokker med mye frihet. Fra juni til desember går da også mange hester fritt på utmarksbeite. For islendingenes ridehester går likevel trenden i retning av mer oppstalling, store deler av året. I løpet av seminaret besøkte deltakerne flere staller i området rundt Reykjavik, og vi fikk se hvilke stalløsninger som velges. En familie har ofte en egen stall med sine 4-6 hester. Stallen kan være frittstående eller en atskilt del av et lengre stallbygg. Det var etablert hele ”bydeler” med stallbygninger like utenfor byen. Familien tilbrakte mye av sin fritid her, og det var ofte vaskerom og kjøkken i stallen. En studie gjort ved landbruksuniversitetet i Hvanneyri viser at de fleste av Islands 1000 staller har blitt bygget etter minimumskravene i regelverket når det gjelder hestenes oppholdsrom (boksstørrelse 4 m2/hest). Mange_stalleiere_p_Island_velger_spaltegulv_i_boksene_for__begrense_bruken_av_str_som_m_importeresLøsninger som spaltegolv og gjødselkjeller har blitt tatt i bruk for å begrense forbruket av strø. Flis og halm er ofte dyrere enn fôret til hestene, fordi det meste må importeres. Luftegårdene ved disse stallene er små og har grusdekke. Vinterstid er hestene ute bare noen timer om ettermiddagen. Sammen med denne trenden har en også oppdaget unormal atferd (stereotypier) og aggressiv atferd mellom hester oppstallet i nabobokser og fellesbokser.  

Datastyrt løsdrift – framtidens løsning?

Den siste stallen deltakerne på seminaret fikk besøke hadde helårs løsdrift basert på ”aktiv stall”-konseptet, med liggehall og stort uteområde. Hestene var utstyrt med hver sin transponder rundt halsen og fikk tilmålte mengder kraftfôr fra en automat. Høy ble også tildelt fra en automat, men på et område langt unna liggehallen, slik at hestene måtte bevege seg. Høyautomaten kunne programmeres til å være åpen faste tidsintervaller i løpet av dagen. Liggehallen var dekket av en tykk, fjærende gummimatte som reduserte behovet for strø. Kun enkelte hester gjorde fra seg på liggearealet, men den var lett å gjøre ren. En atskilt ”tissebinge” med sand var montert inne, ved siden av liggearealet. I følge stalleieren ble bingen brukt som toalett i stedet for liggearealet, siden hester ikke liker sprut på beina.

Fringsautomaten_p_en_grd_med_aktiv_stall_konseptet Kraftfrtildeling_i_aktiv_stall_konseptet_foregr_ved_hjelp_av_elektroniske_transpondere_festet_i_halsbndet_hos_hvert_individ

Hyautomatene_pner_seg_p_faste_tidspunkter_av_dagen._Hy_blir_da_tilgjengelig_gjennom_rillerInne_i_liggehallen_finnes_en_tykk_madrass_av_gummi_og_et_eget_toalett_med_sand_der_hestene_ofte_velger__tisse_i_stedet_for_p_liggearealet

Oppsummering

Det er mange vurderinger som legges til grunn før en velger oppstallingsløsning til sin hest. Du behøver ikke legge deg på minimumskravene i regelverket, og det er viktig å merke seg at spiltau fases ut i flere av våre naboland. Løsdriftssystemer, der hestene selv kan velge om de vil være ute eller inne, tilfredsstiller hestenes behov for frisk luft, selskap og bevegelse. Det er viktig med riktig fôring, uansett om man velger teknisk avanserte systemer eller de enkle. Fôret spiller en viktig rolle for hestenes mulighet for termoregulering. Det gjør også et godt utformet leskur med tørt og varmeisolerende underlag. Sist, men ikke minst, avhenger hestens velferd av kunnskap og vilje hos personer som utfører det daglige tilsyn og stell.

 

Foredragene som ble gitt på dette seminaret blir snart å finne på  www.njf.nu der du kan søke etter sammendrag fra seminar nr 437.

 

Referanser

Autio, E., Neste, R., Airaksinen, S., Heiskanen, M-L., 2006. Measuring the heat loss in horses in different seasons by infrared therography. J. Appl. Anim. Welf. Sci. 9, 211-221.

Autio, E., Heiskanen, M-L., Mononen, J., 2007. Thermographic evaluation of the lower critical temperature in weanling horses. J. Appl. Anim. Welf. Sci. 10, 207-216.

Autio, E., Sihto, U., Mononen, J., Heiskanen, M-L., 2008. Energy intake and growth of weanling horses in a cold loose housing system. Agric. Food. Sci. 17, 338-350.

FOR 2005-06-02-505. Forskrift om velferd for hest. http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-20050602-0505.html

Jørgensen, G.H.M., Borsheim, L., Mejdell, C.M., Søndergaard, E., Bøe, K.E., 2009. Grouping horses according to gender – Effects on aggression, spacing and injuries. Appl. Anim. Behav. Sci. 120, 94-99.

Jørgensen, G.H.M, Borsheim, L., Kirkeby, T.L., Bøe, K.E., 2010. Oppstalling av travhest i Norge – resultater fra en spørreundersøkelse. Norsk Vet. Tidskr. 6/122, 387-393.

Jørgensen, G.H.M., Liestøl, S.H-O., Bøe, K.E., 2011. Effects of enrichment items on activity and social interactions in domestic horses /Equus caballus). Appl. Anim. Behav. Sci. 129, 100-110.

Jørgensen, G.H.M, Fremstad, K.E., Mejdell, C.M., Bøe, K.E., 2011. Separating a horse from the social group for riding or training purposes: a descriptive study of human-horse interactions. Anim. Welf. 20, 271-279.

Mejdell, C.M., Bøe, K.E., 2005. Responses to climatic variables of horses housed outdoors under Nordic winter conditions. Can. J. Vet. Sci. 85, 301-308.

Mejdell, C.M., Jørgensen, G.H.M., Rehn, T., Fremstad, K.E., Keeling, L., Bøe, K., 2010. Reliability of an injury scoring system for horses. Acta Vet. Scand.  52, 68.

 

Norsk Hestesenter, Norges Skogeierforbund, Norges Rytterforbund, Norges Bondelag og Det norske Travselskap har i fellesskap utarbeidet en brosjyre for ferdsel med hest i inn- og utmark.

Den gir hestefolk en del informasjon, kunnskap og tips til hvordan man bør opptre på tur med hest. Det være seg kontakt med eiere på en god måte, hvordan forholde seg til spesielle steder som vann, ved møte med gående, osv.

Heftet kan man laste ned her  eller bestille av organisasjonene.

NB! Endring i friluftsloven

I statsråd 8.april 2011 ble Miljøverndepartementets forslag til endring i friluftsloven godkjent. Forslaget skal så godkjennes i Stortinget. Blir dokumentet godkjent vil det bli lettere for rytter til hest å komme seg ut i utmarken.

Blir dette godkjent vil det være punkter i brosjyren som vil måtte fornyes.

Les mer om det her

 

 

I 30 år har Leovet produsert pleiemidler til hester og utstyr. I dag er det Ove Skrutvold som har agenturet på produktet i Norge.  Mimosette Benoîte Ottah og Esther Schmidt fra firmaet var til stede for å fortelle om produktene.

Bedre helse for hesten – mindre arbeid for rytteren sier Esther.

Firmaet har hele 60 produkter i sitt vareutvalg. Sortimentet til firmaet dekker hele hesten i tillegg til respirasjon og utstyr. De inneholder alle naturlige produkter.

I Tyskland har firmaet lange tradisjoner som strekker seg tilbake til 1982 og er et av de mest populære produktene i landet. Firmaet ble startet av Dr. Ulf Jacoby som er farmasøyt og hestekar.

Hovpleie

Produkttilbudet starter nederst på høvene til hesten. De behandles med samme næringsstoffer som finnes i hoven selv. På den måte tar hesten næringen bedre til seg og styrker hestens høver. Den naturlige oljen trenger godt inn i høvene og stimulerer bla veksten. Ove forteller at han har fått skryt av hoveslagere som har prøvd produktet.

Sur stråle

Sur stråle er et problem som mange kjenner til. Produktet til Leovet er enkel i bruk og fjerner bakteriene på en effektiv måte. Enkelt for rytter og bra for hesten gjentar Esther.

Nedkjøling av ben

Et av produktene som Leovet har patent på er Cold pack. Det er gele som tas på bena til hestene. De kjøler ned og så varmer opp. På den måten heler hestens ben seg raskere. Produktene inneholder bla arnica. Ove forteller at han under AEG prøvde det på seg selv etter en lang dag på messen og det fungerte overraskende bra. Esther forter seg med å legge til at de faktisk har samme produkt for mennesker.

LeovetPelspleie

Hvite hester får ofte gule flekker – til det har firmaet Coat Sheen & Tangle Free, som ikke dekker flekkene, men får dem bort for en stund.  Esther forteller at de har Power Detangler for lyse og mørke hester. De inneholder tre funksjoner i ett. De har anti flue middel, UV beskyttelse og gjør pels, man og hale glanset.

Respirasjon

Et annet naturprodukt er Herbel Feed og Vitamin activ.  Dette er for hester som sliter med pusten. Urtene gjør det lettere og smører halsen på en slik måte at pusten blir enklere.

Fluemiddel

Fluer er en utfordring for hester over hele verden. Leovet har et produkt som heter Power Phaser. Det smøres på hestene eller sprayes på, og fluene vil da ikke lande på hesten. Virkningen varer i 7 timer. For de som sverger til løkpulver selges også dette.

Lærprodukter

Til lær finnes det ett produkt med olje, såpe og lær krem i et sett. Oljen brukes først for å rense og gi næring før kremen holder det fuktig. Læret blir ikke glatt og klissete.

Et annet produkt er en enklere hurtig behandling. Selv om den er hurtig gjør produktet godt nytte og den inneholder ikke alkohol slik at læret heller ikke tørker ut.

Leovet_1hjelp1.Hjelps utstyr

For rytter og hest har Leovet en 1.hjelps pakke. Den inneholder plaster til rytter og til hesten inneholder den beskyttende spray for småsår, anti infeksjons spray og krem til bruk etter sår, bearbeider mugg og anti infeksjon.

Sjekk 48 timers karantene

Alle produktene Leovet produseres er laget under strenge krav. Noen av dem har 48 timers karantene før stevner. For komplett oversikt kan man gå inn på Leovets nettside.

Norsk bruksanvisning

Som forbruker er det ikke alltid lett å kjøpe produkter som har bruksanvisning på tysk eller ett annet språk.  Ove avslutter med å si at det vil komme norsk forklaring på en del av produktene.

 

For mer informasjon besøk Rytter’n