Aktuelt - Page 38 of 66

Det å bo i ett snørikt land byr på mye arbeid for hestefolket, men med god planlegging både i forhold til det fysiske miljøet, men også i forhold til rutiner så vil arbeidet med snømengden bli lettere.

Nedenfor er det listet opp mange punkter som anlegget bør gå igjennom og evt. lage en plan for. Det å gjennomføre en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) kan være et godt hjelpemiddel (se artikkel om ROS analyse her). Resultatet av en ROS analyse kan for eksempel føre til at man fysisk bygger om på stedet, lager rutiner for de ansatte, brukerne, skilter bedre, m.m.

Hvor skal snø lagres?

Når måkebilen kommer eller når snøskuffen brukes så kan det bli store mengder snø som må lagres på et egnet sted. Er det avsatt plass til dette og husker man på dette når man på sommeren for eksempel lager en ny blomsterøy med benk og gjerde. Kan snøen fjernes i løpet av vinteren som en løsning?

Fremkommelighet for brannbiler

Dersom det verst tenkelige skulle skje – Vil brannbil eller sykebil kunne komme frem til stallen også samme dag som snøen har lavet ned i store mengder. Vil hestene kunne komme ut samtidig som det er brannbil på stedet? Er det strødd godt nok slik at brannfolket kommer lett til anlegget?

Parkering om vinteren

Hvor skal folk parkere når snøen tar det meste av plassen. Her må man tenke sikkerhet i forhold til hester, biler og mennesker. Er parkeringen full, hvordan sikre at biler da ikke parkerer på steder som er til hinder og kan skape farlige situasjoner.

Strøing

Er det nok tilgjengelig strø og brukes den, slik at man ikke risikerer skader på mennesker. En ansatt som faller på isen kan gi større utfordringer enn at glatte steder strøs ved behov. Kan en stallarbeider leie ut hestene uten at man faller med den fare det kan medføre?

Måking av bygninger.

Har man god nok kunnskap om hvor tung snøen blir og hvor mye kan bygningen på stedet tåle? Det er mange ridehaller som har knekt under snømengdene.

Skader ved måking

Har stallen gode nok redskaper og får de ansatte opplæring i bruk slik at skader på de ansatte unngås? Arbeidsmiljøloven setter krav til både opplæring og fysiske forhold.

Paddocker, vann og gjerder

Har hestene gode nok forhold ute når det blir mye snø? Er gjerdene høye nok og får hestene vann. Snø er etter forskriftene ikke godt nok som vannerstatning.

Rideveier til og fra stallen

Er rideveien sikre nok til og fra stallen om vinteren eller er muligheten kun en mørkelagt smal vei der bil og rytter ikke kan passere hverandre?

Dører ut og inn av bygninger

Dannes det issvuller og snø foran dører som hester og mennesker bruker slik at dørene ikke går helt opp? Dette kan gi farlige situasjoner ved for eksempel behov for rask evakuering, glatte issvuller man kan falle på, hester som kan skli, m.m.

Smelting om våren.

Er plassering av snøhaugen på oversiden av paddockene slik at alt smeltevann finner veien gjennom paddockene eller renner vannet bort til nærmeste elv eller kum? Kan snøen legges andre steder eller kjøres bort før snøsmeltingen? Skal den kjøres bort må man tenke på underlagets beskaffenhet i forhold til om bunden tåler bilkjøring på våren.

I Norge er det mattilsynet og kommunene som regulerer hva som kan selges og nytes på offentlige steder. Et anlegg som har kunder og gjester er å regnes som offentlig sted.

Før man bygger eller bygger om, må man derfor bestemme seg for hvilket nivå man skal legge seg på i forhold til servering. Er det kun ferdigmat, halvfabrikanter eller råvarer som skal benyttes. Dette utløser en stor forskjell i innredningen.

Som med mye annet er det ikke bare å sette inn et enkelt kjøkken fra Ikea og den billigste oppvaskmaskinen man kan få tak på. Lover og forskrifter setter nemlig en standard for innredning og drift av steder der mat til annet en privat bruk skal lages og evt selges.

Hygieneforskriften fra 12. nov 1997 gir detaljert beskrivelse av hvordan anlegget skal være og hvordan det skal drives. ( Se drift av kafeteria under menyen Drift)

Større kjøkken gir flere muligheter for inntekt

Dersom man legger opp til større serverings mulighet så skal man være klar over at kravene og dermed utstyret vil koste mer enn ett enklere kjøkken. Fordelen er derimot at man har potensialet til å tjene mer ved salg.

Nedenfor kommer en del stikkord hentet fra forskriften:

Plassering: Lokalene skal ligge slik at røyk, støv, lukt, avløpsvann eller andre påvirkninger fra omgivelsene ikke kan medføre vesentlige hygieniske ulemper for virksomheten.

Planløsning: Lokalet skal være enkelt å rengjøre/desinfisere. Det skal være mulig med god hygiene og hindre forurensning. Det skal ikke gi mulighet for ansamling av skitt, mugg på overflater eller forurensninger av næringsmidlene. Lokalene skal også sikre gode temperaturforhold ved bearbeiding og lagring.

Håndvask: Det skal være egen vask til hender med blandebatteri som kan betjenes uten direkte berøring. Enten automatisk eller med spak som kan styres fra albuen. Det skal være såpedoseringsutstyr, engangshåndklær og avfallskurv.

Garderobe og toalett: Det skal være eget toalett og garderobe for personal. Ved behov skal det også være dusj mulighet. Det skal ikke være direkte forbindelse mellom toalett og lokale der næringsmidler håndteres. Garderoben og toalettet skal kun være tilgjengelige for personalet, med mindre annet er hygienisk forsvarlig.

Ventilasjon: Lokalene, samt garderober og toaletter i tilknytning til disse, skal ha eget og tilstrekkelig naturlig eller mekanisk ventilasjon. Systemet skal være utformet slik at luftstrømmer fra et forurenset til et rent område unngås.

Lys: Lokalet skal ha tilstrekkelig naturlig og/eller kunstig lys.

Avløp: Lokalene skal ha avløpssystemer for spillvann og vann til sanitær bruk. Systemene skal ha tilstrekkelig kapasitet, og være utformet og utført slik at enhver fare for forurensning av næringsmidler unngås.

Gulv, vegger, dører og andre overflater: Alle overflater, herunder utstyr som kommer i kontakt med næringsmidler, skal holdes i god stand, være hygieniske og lette å rengjøre. Dette krever vanntette, vannbestandige, vaskbare og ikke-giftige materialer.

Tak: Overhengende, senkede tak og taket i seg selv må ikke være utformet slik at skitt samler seg opp og det danner kondens, mugg og andre partikler.

Vinduer: Konstruksjonen av vinduene skal være slik at ansamling av skitt unngåes. Dersom vinduet kan åpnes skal vinduet utstyres med insektnett som lett kan fjernes og rengjøres.

Vask og desinfeksjon av utstyr: Lokalet må ha vask og desinfeksjonsutstyr for arbeidsredskaper, utstyr og servise, m.m. Innretningen skal være av korrosjonsbestandig materiale, være lett å rengjøre og ha tilstrekkelig forsyning av varm og kaldt drikkevann.

Ved behov skal det finnes oppvaskmaskin som skal ha tilstrekkelig kapasitet og vanntrykk.

Dersom man vasker opp for hånd kreves en temperatur på 80 grader.

Vask av næringsmidler: Dersom det skal vaskes næringsmidler skal det finnes egnet vask til dette som er atskilt fra oppvask og håndvask. Vasken skal ha tilgang til varmt og kaldt drikkevann.

Kjøl og frys: Det skal være nok kapasitet i forhold til behov. Det skal være temperaturmåler i både kjøl og frys. Kjølelagring skal skje mellom -1 og 4 grader. Fryselagring skal skje ved -18 grader eller kaldere.

Avfall: Næringsmiddelavfall og annet avfall skal plasseres i beholdere som kan lukkes. De skal være hensiktsmessig utformet, i god stand og skal lett kunne rengjøres og desinfiseres.

Les mer i følgende lover og forskrifter

FOR 1997-11-12 nr 1239: Forskrift om næringsmiddelhygiene (Hygieneforskriften)

LOV 2003-12-19 nr 124: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven).

FOR 1983-07-08 nr 1252: Generell forskrift for produksjon og omsetning mv. av næringsmidler

Firmaet har solgt matter i over 10 år og kan forteller at bruken av matter har økt betraktelig de siste årene. Det produseres samtidig fler og fler spesialmatter etter formål.

I boksene kan man ha matter på gulvet og i veggene. Da finnes det matter som egner seg godt til dette bruk. Man kan ha matter som dekker det meste av boksen eller en mindre på midten. Fordelen med større matter som dekker mer, er at det ikke så lett kommer urin under mattene, noe som igjen kan gi ammoniakklukt. Ulempen er at mattene blir tunge, så renholdet under mattene er en større jobb. Man bør minimum rengjøre under mattene en til to ganger i året.

Unngå lukt i bokser

Det er viktig at man ikke spyler ting under mattene dersom man ikke løfter dem, men fra mattene ved rengjøring. Man kan også minske urinens mulighet til å komme inn under mattene med litt mer strø enn man ellers ville ha brukt på mattene. Mindre strø er nettopp en besparelse ved bruk av matter, men bruk da ikke for lite. Kommer det urin inn under mattene er det viktig at mattene er laget til bruk i bokser. De er nemlig laget slik at det er luft under mattene. Dette gir luft under mattene som reduserer ammoniakk lukt.

Matter på vegger er en fin løsning for vegger som ikke tåler hestespark så godt. De kan monteres slik at det blir luft bak. Dette minsker fuktmuligheter og samtidig vil det dempe kraften fra et hestespark.

I en sykeboks kan man legge matter som er mykere enn i en vanlig boks.

Legger man matter i stallgangen har man flere alternativer. Fordelen ved matter i stallgangen er at man får en roligere stallgang og i mange tilfeller en mindre glatt stallgang, selv når hestene ikke har brodder.

Sluket avgjør type matte i vaskespiltet

I vaskespilt er slukets type avgjørende for valg av matter. Har man sluk som fanger opp sand kan man ha hele matter. Har man ikke sandfanger så kan det være greit med matter som har hull der sand kan fanges opp. Ved rengjøring kan man da spa sanden ut og man slipper rør som tetter seg.

Generelt er mange av mattene tunge ved rengjøring da de er store og dekker ett større areal. Firkantede matter som ser ut som store puslespillbrikker, kan være et godt alternativ. Selve koblingen mellom de enkelte mattene sitter godt så de blir tette og det kommer da ikke rusk ned i mellom dem.

Stallmagsinet selger i tillegg spesialmatter for lastebiler, hestehengere, skrittemaskiner, paddocker, mm..

Mattene er produsert i Tyskland og har lang levetid, selv med skraping fra hestehøver. Alle mattene er testet for belastning, deformasjon, friksjon, syre, mm

For mer informasjon se her

En god løsning er en maskin som ikke børster støvet fremfor seg, men som suger området rent.

bimo 1 Firmaet Bimo viste frem under Falsterbo Horse show maskiner som nettopp gjør dette. Maskinen fungerer både i stallgangen og ute med fast dekke av heller, asfalt, eller lignende. De suger opp alle typer rusk på ulike underlag.

Burde vært påbudt

Jimmy Lundegård i firmaet forteller at alle staller burde hatt slike støvsugere, da kosting virvler opp støv som ikke er bra for hverken hester eller mennesker å puste inn. Han syntes det nesten er rart at det ikke er noe krav i forhold til arbeidsmiljølov eller forskrifter om staller.

Støvesugemaskinene finnes i både en stor utgave der man kan sitte på maskinen og kjøre som en bil, eller i mindre utgave der man går bak og styrer. Man trenger ikke dytte den, da maskinen har motor på hjulene.

Begge utgavene er batteridrevet og settes til ladning når de ikke er i bruk.

Enkel i bruk

Maskinene har en oppsamlingskurv som enkelt kan tømmes. I tillegg til tømmekruven er det et filter som tar opp de minste partiklene som på en vanlige støvsuger. Filteret kan man med et enkelt håndgrep, riste rent slik at sugeeffekten opprettholdes. På den store maskinen går dette automatisk.

Jimmy sier at man kan kjøpe maskinene eller leie dem for en fast sum i måneden.

Med i regnestykket skal man da ta med ikke bare miljøet og helsa man sparer, men vel så mye den tiden man sparer ved å bruke maskin fremfor å koste for hånd.

Les mer om maskinene her

For å bli godkjent i Bransjestandard hest må man gjennomgå et 4 timers kurs etterfulgt av en prøve på internett.

På kurset fikk deltagerne en gjennomgang av forsikring ved Erik Gjestvang fra Gjensidige. Bransjestandard nummer 1 og 2 ble gjennomgått av Thor Gunnar Mathisen. Nummer 12 Bransjestandard Hest ble gjennomgått av Torgeir Svalsesen. Som begge har sittet i prosjektgruppen.

Fronter som aktivt nettsted

Som deltager på kurset får man brukernavn og passord til Fronter som Norsk Hestesenter bruker. Der vil man gjennomføre prøven. På siden vil man kunne lese alle dokumenter, lese nyheter, kommunisere både med Øystein og andre som er med i ordningen.

Etter godkjent prøve søker man så Norsk Hestesenter om å bli med i ordningen. Man får så utdelt brukernavn og passord til KSL-standardene.

Tre standarder må fylles ut

Etter pålogging under www.matmerk.no, får man tilgang til å fylle ut KLS-standard 1, 2 og 12. Standard 1 er generelt for gården. Spørsmålene kan besvares med ja, nei eller ikke aktuelt. Det er kun noen få punkter man svarer ja eller nei på, dersom man ikke har hestesenteret på en gård.

Standard 2 er om Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS). Denne tar for seg bla risikoanalyser, personal, maskiner, planer og rapportering. Standard nummer 12 er selve Bransjestandard Hest og består av 35 punkter med spørsmål som man må krysse av for. Det følger veileder med til alle spørsmålene. Noen av kravene er Hestebransjens egne krav og ellers er det krav fra Lover og forskrifter.

Ekstern revisjon

Etter utfylling av KLS-standardene 1, 2 og 12 vil man så få besøke fra revisor som er oppnevnt av Matmerk. Etter besøk fra revisor som kan godkjenne eller gi avvik vil bedriften kunne bli godkjent og få skilt fra Norsk Hestesenter.

Årlig må man gjøre en egenrevisjon i tillegg vil man hvert 3.år få besk av revisor fra Matmerk.

Standarden er for øvrig et levende dokument forteller Øystein. De første som blir godkjent vil derfor kunne påvirke innholdet i en tidlig fase.

Les mer om første kurs her

Les om ordningen her

Hestenæringen har vokst mye de siste 10 årene, noe som har gitt fler ansatte innen næringen og fler brukere. Som en følge av dette er det blitt behov for enda større fokus på sikkerhet og oppfølging av lover og forskrifter.

Prosessen med å få til en godkjenningsordning har vart noen år. Det startet med en arbeidsgruppe som så hva andre land gjorde og ut i fra det kom med et forslag som ble sendt ut på høring. Det kom inn mange gode innspill. Utfordringen var å få satt det hele i et system som vil gjøre den enkelt for søker og for godkjenner.

Matmerk var løsningen

Løsningen lå i å få et samarbeid med den uavhengige stiftelse Matmerk. De har bla ansvar for Kvalitetssystemet i Landbruket (KSL). Der godkjennes gårdbrukere med forskjellig matproduksjon og Inn på tunet. Ordningen går ut på at man har en årlig egenrevisjon som gjøres på nettet. I løpet av en tre års periode vil så bedriften få besøk av ekstern revisjon.

For Bransjestandarden Hest, har man laget en sjekkliste og en veileder, på samme måte som de øvrige godkjenningsordningene i KSL. Innholdet bygger på boka “Sikker og god hestepraksis” som ble laget i etterkant av forslag til Bransjestandard Hest.

Den store fordelen ved å inngå samarbeid med Matmerk, er at man får et system som allerede er i bruk. Gårdbrukere kan enkelt fylle ut Bransjestandarden for hest, da de har svart på det meste i forbindelse med annen godkjenning vedr gårdsdriften. I tillegg får man et system som ivaretar all data som vil komme inn.

Store fordeler å bli godkjent

Ordningen er frivillig, men kan man dokumentere de spørsmålene som står i sjekklisten og som er aktuelt for det enkelte stedet, kan man være trygg på at man følger alle lover og forskrifter. Det inkluderer alt fra hestevelferd, kunder og spesielt alt som har med selve anlegget og ansatte/brukere. Helse Miljø og Sikkerhet (HMS) er der et stort område som dekkes nøye.

I tillegg til at man vil være sikker på at man oppfyller alle lover, forskrifter og krav fra bransjen, vil man kunne bruke det aktivt i markedsføring. Sannsynligvis vil godkjente steder få færre kontroller fra myndighetene, det vil kunne gi rabatter i forsikringssammenheng og man vil få et sted der ansatte, kunder og hestene trives enda bedre.

Ønsker man å søke er det tenkt at man må igjennom et dagskurs. Det blir satt opp på Norsk Hestesenter, men vil i tillegg være mulig å ta som nettstudie.

Norsk Hestesenter ved Øystein Bakken har utarbeidet sjekklisten og veilederen som er på høring i samarbeid med Torgeir Svalesen – Fjellritt og Thor Gunnar Mathisen stallmestern. Sammen reiser de rundt i høst på besøk til alle stedene som er med i forsøket.

De som tester ut ordningen i dag, er ridesentre med rideskole, travstaller og flere steder som driver hest i turistnæring. Alle deler av landet er representert.

Les mer om Matmerk her

Les om nyhetsbrev fra Norsk Hestesenter

Boken “Sikker og god hestepraksis”

Anlegget til Lefdals Rideskole vil stå frem som et eksempel på anlegg for fremtiden.

Datteren til Anders sier hun kan overta nå, men det kommer ikke på tale sier Anders. Hun skal ut i verden og få erfaring og opplevelser, så kan hun komme tilbake når han selv er fornøyd.

Stallmestern har tatt turen til Lefdals rideskole for å se det nye anlegget. Alt er ikke ferdig enda, men når Anders forteller hvordan det skal bli så kan man kan se for seg et flott anlegg som virkelig vil stå frem som et eksempel på anlegg for fremtiden.

Man kommer inn i det nye anlegget via hovedinngangen der det blir hellelagte steiner både utenfor og innenfor døren, slik at helheten kommer godt til syne. Vel innenfor er man inne i resepsjonen. Der er det et stort rom der det vil bli skranke, sofagrupper og informasjon. Det er toaletter og dusjer hvor alt selvfølgelig er tilpasset rullestolbrukere. Sentralt plassert er det en åpen trapp, hvor det kommer en glassheis opp til andre etasje.

En drøm for Mattilsynet

I andre etasje blir det en stor restaurant med utsyn til begge ridehallene.
Kjøkkenet er helt fantastisk. Moderne og proft innredet så det vil nok få Mattilsynet til å smile fra øre til øre ved en kontroll. Det blir store serveringsdisker, salatbar og ett VIP-hjørne for spesielle tilstelninger. Lokalet er i tillegg til vanlig drift tenkt utleid til firmaer og andre festivitas.

Sikkerhetsmessig er det installert en trapp i bakkant som er kledd inn slik at man ikke ser den. I tillegg er det trapp rett ned i ridehallen. Anders har vært nøye med alle detaljer. Selv taket i andre etasje er hvitmalt, noe som gjør det hele mer estetisk pent. Billige plater var ikke et alternativ.

Hele prosjektet har tatt lengre enn planlagt, men økonomisk har det blitt bedre. Dette skyldes hovedsakelig kronekursen. Da budsjettene ble lagt satte man en kurs for innkjøp av bygg fra Sverige. Når regningen ble betalt var kursen i Anders sin favør.

De begynte å grave i september og i mars var stall og ridehall i drift.

Anders har laget tegningene selv for hele anlegget. Ut fra det har han sendt anbud til mange firmaer. Valget av firma ble en kombinasjon av pris, kvalitet og erfaringer fra andre som allerede hadde brukt de enkelte firmaene. Søknadsprosessen med kommunen har gått veldig greit. Tomten er regulert til rideanlegg slik at Anders fikk byggetillatelse uten noe større problemer.

Tenk stort

Som råd til andre sier Lefdal at man bør tenke stort. Det er alltid en risiko, men man vinner så mye mer. Anders har i alle år tenkt stort og hatt en klar plan med hva han vil. Derfor har han blitt synlig og best på det Lefdals rideskole tilbyr.

Stallen på det nye anlegget, går langs den ene langsiden av ridehallen og er godt gjennomtenkt. Man kan dele stallen inn i tre seksjoner som er brannsikret med gips og mur. Boksene varierer fra små til store og med skillevegg for hingster til åpne gitre. Ved fôrkaret er det en liten hel vegg mot nabo boksen slik at hestene får ro ved spising av kraftfôr. Fra stallgangen er det 10-15 cm ned til bunnen i boksene. Dette fylles så med flis. På den måten slipper man flis som dras ut i stallgangen når man går inn og ut av boksene.

Ventilasjonen i stallen var ikke ferdig da vi var på besøk, men det kommer piper til utluft og ventiler i boksene til inntak av luft. Anders sier han har prioritert bokser så det er ikke høy og flis i tilknytning til stallen. Det er derimot to vaskespilt, salrom og mer.

Sikkerheten er godt ivaretatt med brannvarslingssystem, overrislingsanlegg, brannsikre vegger og rømningsveier. Du kan lese mer om dette i artikkel Brannsikring i nybygget til Lefdals Rideskole på Stallmestern.no.

Wow – for en ridehall!

Det første man tenker når man kommer inn i ridehallen er wow! Det er som en svømmehall – lys, varm og fin. Ridebanen er 26*63 meter med vinduer på to av veggene. Hallen har i tillegg lave vant, slik at man ikke får følelsen av å ri i et dypt basseng, men mer en følelse av å ri ute.

Langs hele langsiden er det laget en stor platting for publikum. Der kommer det sofaer, benker og andre gode fasiliteter. I plattingen er det vannbåren varme og på veggene henger varmevifter som også er varmet opp av vann. Anders har eget forbrenningsanlegg til halm som gir han alt det varme vannet stedet trenger til oppvarming. Publikum og ryttere skal med andre ord ikke fryse i hallen. Luftens kvalitet er i varetatt ved at vinduer langs begge langsidene og i taket kan åpnes automatisk.

Bunnen er Martin Collins som består av filt og sand på cirka 14 cm tykkelse. Anders har ikke noe voks i bunnen og siden taket ikke skal bli for rotete så er det ikke montert automatisk vanningsanlegg.

– Lys og vaiere som holder bygget sammen får holde, sier Anders.

Hele bygget er laget av prefabrikkerte betongvegger med limtredragere og isolert tak der det er brukt 25 centimeter isolasjon. Nybygget er laget i forlengelsen av den gamle ridehallen. Restauranten i 2. etasje har derfor store vinduer inn mot begge ridehallene. Vinduet mot den nye ridehallen er en ingeniørmessig finurlighet med buet vegg. Alt er kledd med metallplater så det gir ett flott inntrykk.

Håper på masse liv

Da Stallmestern var på besøk yret det av liv. Det var en Mounted games-gruppe som hadde samling. Anders forteller at det kommer mange grupper som har samlinger og kurs på stedet. Det er dette han håper det skal bli enda mer av i tiden som kommer, sammen med andre som vil leie stedet til sosiale happeninger.

Artikkelen er publisert på hest.no

Hester har et ømfintlig luftveissystem som vi kan ødelegge ved dårlig klima i stallene. Daglig vedlikehold, renhold og hvordan vi gjennomfører de daglige rutinene er avgjørende.

Hester har et ømfintlig luftveissystem. En ung frisk hest kan klare litt gasser, støv og andre partikler. Dette fordi slim med forurensning og bakterier blir ”båret” kontinuerlig opp mot svelget av flimmerhårene. Over tid vil derimot da spesielt ammoniakk fra urin ødelegge flimmerhårene som dermed gir hesten et redusert luftveissystem. Dette vil kunne gi hesten kroniske luftveisproblemer, allergier, soppinfeksjon i luftsekkene, m.m.

En hest som først har fått problemer med luftveiene vil ikke klare å yte nok under trening. Trenden i dag er dessverre at flere og flere hester har problemer med luftveiene. En hest med kroniske luftveisproblemer vil hoste spesielt om morgenen, ved foring og trening.

Det er derfor to ting man må gjøre.

Redusere muligheten for at hester får problemer med luftveiene ved å redusere gasser og partikler med spesielt muggsporer.
For hester som allerede har fått luftveisproblemer må man redusere partikkel- konsentrasjonen i luften og hindre at de er bærere av mikroorganismer.

Det er spesielt ammoniakk og de luftbårne partiklene som kan skape problemer for hestene. Ammoniakk i luften fjerner man enkelt ved god utmøkking daglig og at man gjør det når hestene ikke står i boksen. Partiklene som er i stallen blir luftbårne på grunn av hestene selv, menneskenes rutiner og lufthastighet. Det er de små partiklene mellom 4-10µm og som i tillegg er bærere av mikroorganismer som er mest skadelige. Undersøkelser viser at man ved enkle grep kan begrense disse.

Renhold og vedlikehold:

Selve grunnlaget for å redusere støv i stallen er renhold og vedlikehold.

– Det er derfor ytterst viktig at man møkker nøye og da spesielt fjerner all urinen daglig, om man da ikke har ordentlig fungerende talle.

– Har man matter i boksen må man sørge for å vaske vekk urin under dem jevnlig.

– Kosting av gulv bør skje mens hestene er ute.

– Vask av stallen jevnlig og minimum en gang i året. Ser man for eksempel oppå boksvegger, vinduskarmer, etc. så ligger det ofte store støvmengder. Disse flytter lett på seg flere ganger om dagen. Fugler i stallen kan for eksempel dytte på mye av støvet og målinger viser at det fort kan bli langt over grensen for hva som er akseptert.

– Rengjøring av ventilasjonsanlegget er viktig. Mange steder er det så tett at luften hindres i å komme inn og støv i kantene dras med videre når hastigheten på luftinntaket svinger.

– Morkne planker eller annet som kan gi grobunn for mugg må skiftes ut.

stovpaventilasjonsror Daglige rutiner:

Håndtering av hestene og andre gjøremål kan gjøres slik at man reduserer antall støvpartikler.

– Undersøkelser viser at dekken som tas på om morgenen når de er tørre har enorme mengder støv som virvles opp og klart overstiger kravet til Mattilsynet. Legg derfor dekkenet rolig på, evt. rist det ute/spyl over dagen før.

– Børsting av hest bør, om den er møkkete, skje ute eller i eget avlukke med god utluftning. Halen har som regel store mengder partikler.

– Møkking av bokser støver ofte mye og kan reduseres ved at man alltid passer på at det er en liten fuktighet i strøet. Når nytt strø legges inn bør det blandes inn i det gamle rolig og forsiktig.

– Foring av tørt høy kan støve masse om det kastes inn til hestene. Legg det derfor rolig ned i boksene. Man kan også vurdere å dyppe det lett i vann. En lett skylling gir gode resultater. Har man høyet for lenge i vann vil derimot næringsinnholdet bli redusert.

– Noen typer kraftfôr støver veldig mye og kan med fordel legges rolig ned i karet evt. med en ørliten dråpe vann for å binde støvet.

– Stallen bør ikke brukes som tørkerom. Muggsporer gror best i varme fuktige rom, så alt som bidrar til fukt bør unngås.

– Hastverk i alt man gjør i stallen bidrar til at partikkelmengden virvles opp.

– Om stallen har ett mindre bra inneklima kan man kompensere ved å ha hestene lengre ute.

Undersøkelser rundt klima i staller:

– Heidi Kvan (1998) sin kartlegging av luftkvalitet i stallene på Leangen travbane.

– Bartz og Hartung (1993) Støv i stallgangen versus i hestens pustesone.

– Universitetet i Guelph, Ontario, Canada. Om bunner og lukket dør versus åpne dører.

– College of veterinary medicine at Michigan state university har påvist at hester som bor i staller har fire ganger så stor sjanse for å få luftveisproblemer som hester som bodde ute.

– Thor Gunnar Mathisen (2006) Støvkonsentrasjon i forskjellige situasjoner i stallen.

Rundt om i landet finnes det ridehaller med store og små rom der man har utsyn til ridehall eller og utebane. Det som derimot er en stor forskjell fra disse rommene, til tilsvarende rom i utlandet er møblering. I Norge ser man ofte enkel pinnestoler som noen har fått fra en bedrift eller som er kjøpt billig på Ikea.

Rob Heijliger i Nederland, har på sitt anlegg fått ett designer firma til å innrede hele rommet gratis. De ser på det som ett utstillingsvindu for seg og sine produkter, i tillegg til at Rob får et sted der kunder ser at han driver seriøs business. Stedet er et samlingssted for så vel gode venner som rytterer og kunder. Mandager er det for eksempel fotballkamp i hallen med tilhørende hygge i kafeen etterpå.

På anlegget til Robs onkel – Manege Heijligers – Prins Willem-Alexander Manege har de bygget tre ridehaller som knyttes sammen med kafeteria i 2. etg. Riktignok er det også bar og ukentlig søndagsfest på anlegget, men det er og blir en møteplass for alle. Både foreldre som ser på, naboer som tar en tur innom for en kaffe og selvfølgelig for både ansatte og ryttere. Therese Alhaug som har jobbet der en periode kan fortelle at selv en gammel rytter som ikke kan gå mer, kommer bærende inn i kafeen jevnlig. For Manege Heijligers er kafeen og baren i tillegg til hyggen, en stor inntekt som gir eieren et stort handlingsrom.

Rob var ellers klar på at alkohol, kun var lov etter at man hadde ridd akkurat som lovgivningen er for norske ryttere.

For syv år siden bygde Anders Thuresson fra Sverige, ridebane i sitt ridehus på 20*60 med vanningsanlegg der det vannes nedenifra. Han har selv utarbeidet systemet og testet det slik at det nå er laget flere anlegg i Sverige og flere er under oppføring.

Hvordan fungerer det

Banen bygges opp som ett basseng med plastduk som etterfølges av rør som overdekkes av 30 cm med sand. Anders forteller at han har testet ut flere sandtyper og funnet en som fungerer veldig bra. Man har ikke noen form for tilleggsprodukter i sanden forteller Anders videre. Den binder godt kun med vann. Sanden kommer fra Sverige.

Systemet er selvjusterende i form av at det hele tiden er et jevnt nivå med vann i sanden. Har man anlegget ute og det regner så renner alt ekstra vann bort fra banen på samme måte som en flottør i et toalett styrer mengden vann i skålen. Ønsker man å tømme systemet for vann er det bare å åpne en kran.

Den store fordelen ved systemet er at banen aldri støver og at den alltid er perfekt.

Fuktigheten i sanden og type sand gjør at bunnen til sammen ligger stødig og hestene skal ikke kunne merke rørene som ligger 30 cm under bakkenivå.

Driftssikkert året rundt

Anders forteller at hullene i rørene ikke vil tette seg, selv med all den sanden over, da vannet i rørene presser seg ut av hullene og hulrommene som finnes mellom sandkornene.

Om det er fare for frost om vinteren kan man ha salt i systemet som blir der i mange år fremover. Selve vannhuset med flottøren er i en isolert kasse.

Vedlikeholdet av anlegget består i eventuelt å justere nivået på vann i bassenget og møkke som på alle andre baner.

Anders har hatt sin bane i 7 år og den har fungert perfekt i alle disse årene. Med så lang utprøvningstid er han trygg på at produktet er bra. Anlegget leveres med en 5 års garanti.

Les mer om banen og referanser her

Snø håndtering