Aktuelt - Page 31 of 66

I Elverums nærområdet er det mye hest, men skal man bli god sprangrytter trenger man supre forhold til en vær tid. Dette var vanskelig å få til på Elverum ridesenter som skal legge til rette for alle ridegrener og i tillegg kanskje ikke har de beste forholdene. Faren til Stine hadde derimot kjøpt et næringsområde sammen med fire andre for fem år siden og da åpnet det seg en mulighet for å bygge eget anlegg og satse for fult. Den nedre industrihallen i næringsparken ble dermed avsatt til stallanlegg og ridehall. Utenfor skulle det bygges ridebane, skrittemaskin og paddocker.

Det tok noe tid før området ble regulert om til hesteanlegg men naboer, mattilsynet og kommunen er fornøyd med resultatet og driften. Fra planlegging av bokser i hallen til første hest kom inn tok det halvannet år.

Stines hest Laroso var den første hesten inn i Stall-Laroso.

Industrihallen huser stallplass til 21 hester. Planen var å bygge boksene inntil vinduene som er vanlig, men industrihallen har så mange store vinduer at gitter ville kostet for mye. Boksene ble derfor trukket noe inn fra yttervegg og alle bokser fikk dermed fire stallboksvegger. Hele anlegget er vel gjennomtenkt og selv om det er fint så er det samtidig bygget sparsommelig.

Hallen hadde fra før av et stort ventilasjonsanlegg og i gulvet var det vannbåren varme så det fryser ikke om vinteren. Gulvet var dessverre veldig glatt og gummimatter gjorde det vanskelig å koste. De brukte derfor en maskin som fikk laget rugler i gulvet. Etterpå ble hele gulvet behandlet så det ikke skal trekke vann.

Solarium med sveiv

I den ene delen av hallen er det bygget vaskeplass. Den er støpt opp fra gulvet pga dårlig vann fall fra sluket. Veggene er flislagt så det er enkelt å holde rent. Ved siden av vaskeplassen er det en pusseplass før det kommer plass til solarium. Dette solariet har sveiv på opphenget slik at man enkelt kan justere for høyden på den enkelte hesten. Til høyre for solariet har de bygget gjerde med port slik at evt. løs hest ikke skal komme inn i lager og for området.

Til menneskene er det laget en varmestue med dusj, toalett og garderobe. Utstyret har god plass i to separate rom. Et som tilhører stedet og et til privatoppstallører. De private oppstallørene har fått vært sitt store Ikea skap. De vurderte det slik at prismessig så vil det å erstatte et ikea skap i ny og ne bli billigere enn å kjøpe dyre spesialskap.

Foring av hestene foregår tre ganger i døgnet. De bruker tørt høy i firkantballer. Stedet tilbyr tre typer kraftfôr til oppstallørene – Energi, havre og musli. Tilleggsprodukter må eierne selv gi når de er i stallen. Dette sier Erik gjør alt så mye enklere ved foring. Vann til hestene gis via drikkekar. Ingen hester får av bøtter og det fungerer veldig bra.

Hestemøkk går automatisk ut til hengeren

Møkking foregår på vanlig måte med trillebår, men det møkkes to ganger om dagen for å holde boksene renere og få mindre lukt og fluer. Det som er innovativt i forhold til møkkingen er at de har i laget en trerampe inne i hallen med et trau der man dumper hestemøkka. Under trauet er det en maskin med skrurør som går ut gjennom veggen. Møkka blir dermed automatisk transportert ut og opp i en møkkahenger som en nabo henter jevnlig.

Ute er det bygget en skrittemaskin på 16 meter til 4 hester. Bunnen for hestene er subbus. Selve maskinen står stødig på en støpt såle. Det er ikke strøm i vingene så Erik kan fortelle at noen hester presser seg forbi til nabohesten så han skulle gjerne hatt en bedre løsning der.

Utebanen er nøye gjennomtenkt

Nedenfor skrittemaskinen er det bygget en stor utebane på 50*70 med filtbunn av typen Hippo-Tex. De har fått hjelp til å finne en god sanntype fra lokalt sandtak mens filten er kjøpt i sekker og blandet i. Det hele fungerer veldig fint kan Erik fortelle. Sanden som ble brukt ble funnet etter mange innsendte prøver av sandtyper til analyse for å finne ønsket type.

Ridebanen er bygget oppå eksisterende terreng. Den har subbus i bunn før sand og filt. Den er dermed ikke drenert under subbusen, men det er kun med flere uker i strekk med regn at den ikke klarer å ta unna. Som oftest må den vannes daglig.

Nedgravd vannmagasin på 18 kubikk

Faren til Stine er på anlegget når Stallmestern går rundt og han kan fortelle at de har gravd ned ett vannmagasin på hele 18 kubikk da en times vanning bruker hele 15 kubikk vann. Vanning av banen foregår med sprett opp dyser rundt om langs banen. De kan kun brukes en dyse om gangen pga trykket, men det hele går automatisk slik at hele banen blir godt gjennomvannet.

Bak ridebanen er det laget til en inngjerdet longeringsplass og paddocker som er 6,5 meter * 45 meter. Hestene har dermed god mulighet til å strekke seg ut i en galopp som jo er ønske fra mattilsynet.

Gjerdene er av plasttypen med strømtråd viklet rundt rørene. Stolpene ble satt ned i hull boret av jordbord på en traktor. Gjerdene har 20 års garanti, så bortsett fra at noen hester lener seg litt på stolpene og frosten vrir litt også på det hele, så ser det fint ut.

20 grader i ridehallen

Ridehall var påtenkt i en nabohall til stallen, men den ble for smal slik at de fikk bygget en helt ny hall som ga en ridebane på hele 30*50. Bunnen er som ute bygget opp med subbus, sand og Soiltex filt. Hallen har vannbåret varme til varmevifter på veggene. Erik forteller at ved oppstart så sto alt på ved en feil og da hadde hallen en temperatur på 20 grader så det ble varme rideøkter innendørs.

Vantet i ridehallen er selvsnekret reisverk kledd med plater. På den ene langsiden er det bygget et lite tilbygg som gir plass til publikum og en liten kiosk ved arrangementer.

Anlegget satser selvfølgelig først og fremst på Stines karriere, men i tillegg er det private oppstallører, salgshester som Erik primært jobber med og hestebutikken i Elverum som danner det økonomiske grunnlagget. I dag jobber Stine og Erik i butikken, mens de har ansatt en i full stilling og en i halv stilling til å gjøre daglig drift på anlegget. De leier hus på anlegget slik at de også dermed har kontroll om nettene. Erik forteller at det nå godt kunne vært litt fler ansatte eller som de håper på å få en lærling eller praktikant.

En livsstil

Livet som Stine og Erik lever består av mange reisedøgn, jobbing i butikken og på hestesenteret, men etter 7 år sammen trives de fortsatt med hverandre og livsstilen de lever.

Besøk Stall-Laroso på nettet her

I Norge regner man med at det finnes hele 3000 flue arter som er inndelt i 81 familier. Ofte tenker man på en tradisjonell flue, men i fluefamilien er både hestebrems, klegg, mens mygg og knott er i en annen gruppe som det finnes rundt 2000 arter av i Norge.

Fluene har ganske forskjellig levemåte. De lever av blod, planter, råttent organiske produkter eller generelt organisk materiale. Noen fluer lever for eksempel av svette. Fluene som man ser rundt øynene til dyr lever av svetten, mens fluene ved hestemøkk er en annen art. De trives ellers i fuktige omgivelser.

Noen fluer er farlige da de kan bære med seg sykdommer til både mennesker og dyr. De fleste irriterer enten ved stikk eller at de opptrer i store svermer og kan få dyr til å stoppe og beite stort sett pga summingen. Det finnes derimot flue arter som er til nytte.

Fluene formerer seg med store mengder egg. En husflue kan legge opp till 1000 egg i sin levetid. Eggene legges i organisk materialer for eksempel hestemøkk. I gode forhold kan larvene klekkes til fluer på ett døgn og bare 36 timer senere kan de klekkede hunnfluene være klare til formering. Har man først ett godt levested for fluene blir det fort mengder av dem.

For å bli kvitt dem har man prøvd mange metoder. Kjemiske midler fungerer godt for noen fluer, men for eksempel har den store husfluen blitt resistente mot spraymiddelet DDT.

Renhold viktigst sier Piet Rainmakers

Da stallmestern var på besøk i stallen til Piet Rainmarkes spurte han meg om jeg så noen fluer, noe jeg ikke gjorde. Grunnen var at de møkket flere ganger om dagen så fluene ikke hadde noe å leve i. Renhold er viktig ikke bare for lukt og gasser i stallen, men for å unngå innsekter.

Fuktige steder i stallen som under vannkar og vaskeplasser er andre fine vekst steder for fluene. Det å unngå vannsøl mer enn man må og for nybygg unngå å ha vaskplassen direkte i stallen, kan være to tiltak.

Har man først fått fluer i stallen så er det flere metoder for å få dem bort.

En er å henge opp en fluefanger som bruker Ultrafiolett stråling eller UV-Lys er egentlig elektromagnetisk stråling som er usynlig for menneskeøye. Det er tilsatt fosfor får å få blått lys slik at vi mennesker kan se at maskinen er skrudd på. I den senere tiden har det kommet en grønn lysteknologi som er mindre skadelig for mennesker. Maskinen fungerer ved at fluene blir tiltrukket UV-strålingene. Når de kommer nærme nok treffer de et elektrisk gitter som avliver dem. Disse elektriske fluefangerne er laget i rustfritt metall og elektrisk riktig fuktklasse slik at de egner seg godt for staller. Maskinen henges opp i taket i stallgangen. Det er viktig å huske på at oppfanger brettet tømmes og renhold generelt.

Det tradisjonelle fluepapiret er en enkel og billig måte å fange fluene på. De setter seg fast når de lander på papiret pga lim og dør av stoff i limet. Noen papir har patentert mønster som tiltrekker seg visuelt fluene. Det fungerer fint å feste papirene i fuktige områder og ved vinduer.

Det finnes også spray som kan brukes på bygningene slik at fluene dør eller ikke kommer tilbake til stedet. Disse er ofte veldig giftige og brannfarlige så man må lese bruksanvisningen nøye. Noen fungerer så godt at fluene ikke kommer tilbake til treverket som er behandlet.

Fjern problemet

Mange tyr til hvitløk til hestene, spray eller andre midler, men det beste er å fjerne selve problemet, i alle fall inne i stallen der hestene har mindre mulighet for å selv fjerne fluene eller fjerne seg selv fra fluene.

Det er ikke bare staller som årlig er utsatt for branner. Nylig brant Tårnåsen skole i Oppegård ned til grunnen. Dårlige brannvegger, mye hulrom og lite tilgang på vann førte til at den lille brannen som startet ikke ble slukket. Stallmestern har besøkt nybygget til Lefdals rideskole for å se hvordan dette ivaretas i nybygg.

sprinkelanlegg Det å se en bygning brenner med alt man har kjært er ikke en god opplevelse. I de fleste tilfellene er brannvesenet raskt på stedet, men bygningens konstruksjon og rehabilitering i løpet av årene gjør at brannen spres seg raskere enn brannvesenet klarer å slukke.

Stallmestern har vært på omvisning hos Anders Lefdals nye rideanlegg i Vestfold. Der kan han vise frem et moderne anlegg som er bygget slik at brannvesenet skal få tid til å kunne redde deler av bygget ved en evt. brann.

2 rømningsveier er kravet

Forskriften for velferd for hest sier staller med mer enn 10 hester skal ha 2 rømningsveier og tilfredsstillende varslingsanlegg for brann. Hos Lefdal er det i den nye stallen 3 veier ut for hestene, men hestene kan også gå via 2 dører inn til ridehallen og derifra to veier ut til det fri.

Vannrørene som fører vann til hestene har påkoblet sprinkelanlegg over alle dørene slik at man ved en evt. brann fortsatt kan komme igjennom døren selv om det brenner rundt døren.

aspirasjonsanleggAL

Over alt er det aspirasjonsrør som vil sette i gang brannalarmen ved brann. I stallen er det varslingen ved hjelp av lys for ikke å skape panikk hos hestene. Røyken og den lyden en brann gir er nok om ikke ulende alarm skal hisse opp hestene enda mer.

Seksjonering

Det er anbefalt i retningslinjene til forskrift om velferd for hest, at man lager flere seksjoner i store staller med brannvegger. De anbefaler at man i rom under 300m2 har seksjoneringsvegger som har brannmotstand på EL30. Rom over 300m2 bør ha EL60. Dette vil si at veggene skal holde i 60 minutter mot brann for rom over 300m2. I tak kan dette for eksempel bestå av 13 mm gipsplater, 250 mm isolasjon og 2 mm bordgang. Ofte er betongvegger brukt og i slike tilfeller vil en bærende vegg på 10-13 cm være nok. Det er avhengig av om det er ren betong, lecka, mursten eller annen type murvegg. Er det ikke bærende konstruksjon kan en vegg på tykkelsen 6 til 8 cm gi godkjent brannskille. Her er det mange utregningsmuligheter så man må ta kontakt med fagfolk for å sikre at bygget blir riktig etter krav.

Anders kan vise til at stallen er tre delt med brannvegg som består av gips og isolasjon i tillegg til at en del er i betong. Dørene er derimot et svakt punkt som på tilsvarende måte ble ett problem i skolebrannen da åpninger og hulrom ga brannen mulige passasjer.

Pass på at vedlikehold og utbyggingssarbeid blir gjort riktig

I et nytt bygg tar man hensyn til at brann ikke skal spre seg raskere enn den bør, men i gamle bygg som i utgangspunktet var sikkert så hender det at man installerer ny ventilasjon, flytter på vegger, eller en liten enkel ting som og borre hull til ledninger eller rør i en brannvegg. En brann og de gasser som oppstår kan lett spre seg igjennom slike hull. Man skal derfor alltid sikre slike hull med tetningsmasse som er beregnet til formålet og som hindrer gasser og brannen selv i å trenge igjennom veggen.

På mange anlegg er det i tillegg til staller og en ridehall oppholdssteder for mennesker. I disse tilfeller kan kravene til vegger, gulv og tak være strengere i forhold til brannmotstand. Hos Anders blir det et stor fint lokale i 2. etg. som vil ha plass til veldig mange mennesker. Rømningsveier er derfor ett viktig behov som Anders har tenkt på. Det er hele tre trapper ned fra 2. etg. hvorav alle ender i egne utganger rundt om i bygget. Alle rømningsveier er merket med rømningslys slik at man enkelt skal finne veien ut ved brann og påfølgende røyk og strømbrudd.

trappAL

Nok vann og godt trykk

Vann tilgang og trykk var ett problem på barneskolen som brant. Hos Anders er det i tillegg til offentlig vann en liten elv/bekk ved siden av rideanlegget. Om det ikke er stort nok vannmagasin så kan det nok være ett godt bidrag.

Hester og folk som er på det nye anlegget til Anders Lefdal kan føle seg trygge rent bygningsmessig. Nå gjenstår kun brannøvelser så personalet og eier innarbeider gode rutiner ved en evt. brann.

lysalarmAL brannslangeAL

brannsentralAL

Etter matskandalen i 2013 ble det stilt krav om nasjonale hesteregistre i EU- og EØS land. Dette kommer nå i gang fra 1.januar 2017 og skal driftes av Norsk Hestesenter. Kostandene for dette var det forslag om at skulle dekkes av hesteeierne.

I høringen kom det inn mange argumenter mot dette. Mattilsynet har pga tilbakemeldingene og de praktiske konsekvensene forslaget ville få, gått bort fra dette og lagt kostandene over på spillemidler fra Norsk Rikstoto.

Det er mange stambokførende instanser og de har forskjellige priser for pass. Det settes derfor ett tak for godtgjørelse til passutstedende organ slik at kostnadene for hestepass og id-registrering vil bli like, uavhengig av hvilket organ som utfører tjenestene.

For mer informasjon les «Endring av forskrift om gebyrer til Mattilsynet – gebyr for utstedelse av hestepass og id-registrering stoppes»

Les «Hestepass blir dyrere for noen»

Les «Nå kommer sentralt hesteregister»

Erik Sommer har vært på mange rideanlegg opp gjennom årene. For en del år siden så han at mange steder kun hadde en slodd eller har en harv og som i tillegg ikke var riktig innstilt. Han tenkte at det må gå an å ha en «infanterisikker» redskap som er enkel i bruk og som kan gjøre alt.

Sammen med Nederlandsk produsent har han utviklet en kombinasjonsredskap som både slodder og kan harve. De lagde noen prototyper, men kom raskt frem til en redskap som fungerte. Den kom på markedet i 2013, men solgt da mest i Nederland. Nå er salget godt i gang i Norge.

Enkel i bruk

Kombinasjonsredskapen trekkes av en traktor. Den er spesiallaget med trepunktsfeste så den følger traktoren i svinger. Det fine med redskapen er at den kan gjøre alt i en operasjon.

Det krever litt jobb å stille den riktig inn første gang, men etter det er det bare å kjøre. En god finesse er at redskapen er montert på metallski som dermed vil gi innstilte tinder, valser, mm samme resultat over hele banen.

En viktig ting for Erik er at man må vite forskjellen på hva som er harv og hva som er slodd. Når man slodder så pirker man i toppen og flater ut banen. Harver man går man i dybden, gjør bunnen løsere og blander massene.

Flere funksjoner

Foran er det en sloddeplanke. Deretter kommer det fjærtinder. De er laget i et metallstykke så man bytter ut hele tinden og ikke kun spissen som man gjør på mange andre harver. Grunnen til det er at mange kjører så lenge med harven før de skifter spissene, at skruefestene er ødelagt med det resultat at man må skifte hele allikevel.

Bak fjærtindene er det en ny sloddeplanke før det kommer en rad med stive pinner. Bak de er det en ny metallplanke som flater ut. Bak den igjen henger det en separat del som kan justeres individuelt.

Den delen inneholder en trommel som pakker topplaget. Tyngden på trommelen kan justeres ved at den fylles med vann. På toppen av trommelen er det en skrape slik at masse som blir med trommelen rundt blir skrapt av og faller ned på banen. Helt bakerst er det tinder som vibrerer i toppen av banen.

Av ekstrautstyr kan man montere hjul på høyre side sammen med en skrape som drar massen inn fra vantet. Hjulet hindrer at man skader vantet.

Ridebaneharven kan fås i bredder fra 1,20 til 2,50

Den er leddet slik at den ikke slår i vantet når man kjører i svingene. Vekten på redskapen er noe over 250 kg så man trenger ikke hydraulikk for å presse harvetindene ned i bunnen.

Kjør i et jevnt tempo

Ved bruk er det viktig at man kjører med håndgassen. På den måten holder man en jevn fart som er viktig. Kjøremønsteret må man aller helst varierer da det gjør at massene blir blandet best mulig.

Det viktigste er at man prøver seg frem. Om man er usikker på hvor dypt man skal gå så start grunt å gå dypere etter hvert. Det er vanskelig å rette opp om du går for dypt.

Erik forteller at man kan flytte masser med ridebaneharven, men er banen blitt som et bølgende hav, bør man f.eks. sette på en plog foran som kan dytte masser fra vantet inn på banen. Alternativt bruke eget masseforflyttingsredskap bak traktoren.

Vedlikeholdet består i å smøre bevegelige ledd jevnlig og smøre trommelen som har smørenippel. Ledene smøres enkelt og greit med PTFE smørespray. Det meste er galvanisert eller lakkert.

Les mer om ridebaneharven og andre produkter fra Erik Sommer her

Norges Rytterforbund har siden 2009 tatt inn en årlig hestelisens fra klasse lett B på distrikts stevner og oppover. Disse midlene skal gå til utbedringer av ridebaner og evt. nyetablering i sammenheng med tippemidler. Midlene kan da inngå som en del av egenkapitalen i en tippemiddelsøknad.

De første årene fikk store regionsanlegg støtte. Nå har flere mindre steder fått midler og i år har turen også kommet til klubber som bruker private anlegg.

Private anlegg kan søke om klubben har en ti årig skriftlig avtale, der man blir sikret adgang til ridebanen og at inntekter klubben har på banen i forbindelse med klubbdrevet aktivitet tilfaller rideklubben.

En erfaring man har gjort er at mange anlegg ikke er gode nok på daglig vedlikehold. Anlegg som får midler må derfor ha en plan for jevnlig slodd-/harving samt vanningsanlegg. Kontinuerlig fjerning av møkk er en selvfølge.

I år er det to søknadsfrister 30. juni og 15.november. På den måten blir midlene fordelt noe mer fortløpende. Ut fra tidligere år forventes det at man kan dele ut opp til 3. mil kroner dette året.

Les mer på rytter.no

Les utlysningsbrev «krafttak for ridebanebunner» 2016- 2017 her

Les søknadsskjema for klubber med eget anlegg her

Les søknadsskjema for klubber som leier anlegg her

Få hjelp til ridebunnen her

Mot manges negative spådommer, har Morten Aasen bygd det første anlegget i verden som får en lønnsom produksjon ut av hestemøkk og flis. Det har tatt mer enn 5 års arbeid og store investeringer, så det «koster» å være gründer, forteller Morten. Jeg har lært meg at man ikke kan ta nei til et svar. Man må kjempe på videre, men eventyrlysten og det å få til noe, er drivkraft nok, forteller han.

Miljøgevinst

Hestemøkk er ikke et avfallsprodukt som kan deponeres i store hauger. Mange staller rundt om i landet har derfor utfordringer med å bli kvitt dette på en måte som er godkjent etter gjødselvare forskriften og av landbrukskontorene. Ved å kjøre dette til Norsk Biokraft vil ressursene bli tatt vare på.

Møkk fra en boks kan i løpet av et år gjenvinnes til fire tonn med biopellets. Dette gir brennverdi nok til en leilighet i året. Det er dermed store ressurser å hente ut ved produksjon av møkk til pellets.

Produksjonen gjøres i tillegg på en miljøvennlig måte. Den skjer i et lukket anlegg som er under tak og med et støpt dekke, så det ikke er avrenning. Luft fra tørkeprosessen renses for partikler og går gjennom et karbonfilter, slik at det heller ikke er noe forurensning fra produksjonen.

Fra hestemøkk til pellets

Verdien i råstoffene ligger i hestemøkk og flis som ikke har gått varm. Hestemøkk i kontainer bør derfor ikke være mer enn en uke gammel.

Ved ankomst vil massen sendes gjennom en siktemaskin som fjerner høy, stein og evt. andre fremmedprodukter som hestesko. Dette utgjør ca. 8% av den totale massen. Hovedmassen blir så kuttet opp i biter for lettere å bli behandlet videre.

Den oppkuttede massen sendes så gjennom en tørkeprosess. Her tromles massen og tørkes ved hjelp av varmluft. Den luften blir produsert i en maskin som drives av pellets fra egen produksjon.

Etter at massen er tørket går den videre gjennom en trommel der sand siktes ut. Dette kan utgjøre ca 2% av massen.

Massen som er igjen består da av flis, hestemøkk og litt fukt for å kunne pelleteres. Pelleteringen blir gjort i en spesialmaskin som komprimerer og lager produktet til ferdig pellets.

Det ferdige produktet blir solgt til biobrenselanlegg.

Hente og bytte ordning med fortjeneste til alle parter

Morten forteller at han har kjøpt inn 20 kontainere med tak som kundene vil disponere. Taket kan løftes skrått opp og er viktig for å minske nedbør i kontaineren. Jo mindre fukt det er i massene jo bedre økonomi blir det i produktet.

Når kontaineren er full og den kjøres til Gardermoen vil man kunne få den i retur med ny flis. Dermed kan kundene totaltsett spare opptil 10-15% fra utgifter man har i dag.

Veien videre

Driften er godt i gang og Morten regner med å øke produksjonen utover året.

Foreløpig er ordningen for staller i Oslo området og kan ta imot hestemøkk fra rundt 1500 hester, men Morten forteller at de ønsker å etablere flere fabrikker rundt om i landet.

Les mer om ordningen på Norsk Biokraft

Les tidligere artikkel om prosjektet her

Sommeren 2009 ble Monserud kjøpt av familiene Møller og Solberg. De ønsket å drive Monserud videre som hesteanlegg og redde det fra rivning.

Anlegget er over 30 år gammelt så stedet har hatt og har ett stort behov for vedlikehold og generell opprydning. Da Stallmestern besøkte anlegget kunne de fortelle at det første familiene tok tak i var den store oppblåsbare plasthallen som Monserud var kjent for. Den ble revet og ny hall på 25*45 ble satt opp i løpet av høsten. Tiden fram til nå har ellers gått med på opprydning, beising og maling. Paddockene er det de nå har begynt å rydde opp i, men det gjenstår mye arbeid.

Glansdager med 70 hester på stallen

Stall Monserud ble bygget på 70 tallet og i sine glansdager var det over 70 hester oppstallet på stedet. Med mange bygninger, store utebaner og en tilsvarende stor ridehall var Monserud et komplett hesteanlegg.

Bygningsmassen består i dag av en lang stallbyggning med staller både i kjelleren og i 1.etg. Til sammen plass til 40 hester. Bygget rommer i tillegg 2 vaskespilt, pussespilt, salrom, møterom, lagringsplass og kjøkken. I Kjelleren har de planer om å få hovslagerverksted.

Ute er det to ridebaner på henholdsvis 60*50 og 20*40. Langs skogkanten er det en gjestestall til 16 hester og ved siden av er det et bygg til som brukes som lager og har noen gjestebokser. På andre siden av veien for anlegget, er det store områder med paddocker.

Fordeler med både små og store anlegg

Hest er populært i Hønefoss området. Selv med det store nybygget til Hønefoss og Ringerike rideklubb der det er plass til nesten 60 hester inklusive rideskolehestene, bare noen minutter unna, så har Monserud allerede fått full stall i 1 etg. De forteller at de har noen fordeler som ikke man får på Bærenga. De har større paddocker til hestene, det er færre oppstallører slik at miljøet blir mindre og ridehallen er som regel alltid ledig. De har i tillegg varmt vann i begge spiltene forteller de med et smil. Kostnadsmessig er det billigere også for en oppstallør på Monserud.

Driften av Monserud er en kombinert dugnadsstall da det ikke er noen ansatte. Foring går derfor på rundgang, men det blir ikke mange gangene på vær i mnd. Ut og innslipp avtales seg imellom og de samarbeider ellers om transport til Bærenga om man skal delta på kurs der.

Les mer om Stall Monserud på hjemmesiden deres her.

Stallmestern.no foretok en undersøkelse på støv i staller for noen år siden på Norsk Hestesenter, for å se hva som ga støv i staller, og hvor mye farlig støv som er i stallene. Bakgrunnen for det var at flere og flere hester har kronisk hoste. En hest med kroniske luftveisproblemer vil hoste spesielt om morgenen, ved foring og trening. Har hesten først fått problemer med luftveiene vil den ikke klare å yte nok under trening.

Hester som har problemer med hoste har som regel ødelagte flimmerhår. Det er disse som hindrer støvpartikler i å komme seg ned i de indre luftveiene. Flimmerhårene går som regel i ”stykker” over tid pga bla. ammoniakk i staller.

Støvet kan bære med seg farlige mikroorganismer

For å gi de hestene best mulig forhold i en stall ble alt fra møkking, børsting, renhold i stall til foring og dekkenbruk undersøkt. Støvpartikler som er mindre en 4 µm (mikrometer 4/1000mm) er små nok til å trenge inn i de nedre luftveiene og kalles respirable. 60-70% av støvpartiklene er i den kategorien. Det er disse partiklene som irriterer og som kan bære mikroorganismer slik at hester med hoste kan fort få andre farlige luftveisproblemer.

Støv kan nemlig være organisk og uorganisk. De kan være som fast stoff eller som små væskedråper. Mye av støvet er organiske fra hesten og består av hudepitel og hårfragmenter, men største delen av støvet kommer fra strø, for og stoff som dekken. Støvpartiklene kan også stamme fra forurensning ute som kommer inn gjennom lufteventilene. Støv partiklene varierer i størrelse. De små partiklene under 1µm kolliderer med andre partikler og gassmolekyler. Disse utjevner seg i et rom der man han høy konsentrasjon på et sted og lave på et annet sted. (Dette er diffusjon) Støvpartikler under 4 µm er som nevnt, farlig for hestene da disse trenger inn i de nedre luftveier.

Noe fysisk må sette støvpartiklene i gang

Støvpartiklene må være i bevegelse for å påvirke kvaliteten i luften. De er for eksempel avhengig av at noen dytter på dem eller at det trekker så mye i stallen at de blir luftbårene. De fleste små og farlige støvpartiklene er så lette at de ikke faller til bakken siden luften ”vinner” over gravitasjonen. De kan også være magnetisk ladet og dermed forflytte seg i luften.

Målingene ble foretatt med en maskin som målte mengden av støv ut i fra størrelse på støvet i luften. De gangene dekken ble tatt på om morgningen viste mye støv og hele 5,5 mg/m³ på støvkornstørrelse opp til 10µm. I retningslinjene til forskrift for velferd for hest stå det i paragraf 9 om klima i staller. Der sies det at støvinnholdet bør være mindre en 4mg/m3 luft. Stallmesterns målinger viste at den grensen ble overskredet når dekken ble tatt på om morgningen.

Noen kan argumentere med at den støvmengden kun er der akkurat når hestene får på dekken og skal så leies ut, holder ikke helt. Dette siden støvgrensen ble overskredet ved pussing av hest, når hesten fikk både høy og når de fikk kraftfor. Staller som har støvete flis vil også overskride ved evt. møkking når hesten er i boksen. Det var i tillegg i perioder og områder i stallen for eksempel ved varmeviften at grensene var høye. Til sammen kan det bli mye støv i løpet av tiden hestene står i boksene sine.

Litt ekstra innsats gir bedre klima for hestene

Dekken inneholder lite støv om vinteren, så problemet er størst i sommerhalvåret da hestene får rullet seg i gjørme, på gress, etc. Når målingene ble gjort var dekkene ikke synlig møkkete, men allikevel så overskred de maksgrensen. Undersøkelsene viste mao at dekken som tas på om morgenen når de er tørre har enorme mengder støv som virvles opp. Legg derfor dekkenet rolig på, evt. rist det ute/spyl over dagen før.

Krav til boksvegger er i første omgang at hesten ikke skader seg. Det kan skje ved at materialet går i stykker ved spark eller gnaging som igjen kan gi skarpe og farlige kanter. Spiker eller skruer som ”går” ut av materialet over tid kan være en annen fare. Ved valg av vegger er dette kanskje det viktigste å tenke på før pris, byggekostnad, vedlikeholdsbehov, m.m.

En annen faktor som bør med i valget er om veggene kan skade hesten pga hardhet. Betongvegger er feks. harde så en hest som sparker i en slik vegg vil merke det mer enn om den sparker på for eksempel en plastplanke. Det er mao flere faktorer å ta med seg før man bestemmer seg for type boksvegg.

Det er tilgjengelig flere typer materiale for hestebokser i Norge. Det er planker av ulikt type tre (harde og myke), ulike typer byggplater av forskjellige materiale, plastplanker, mur, betongvegger, murvegg av blokker, laftet tømmer, m.m.

Varighet og holdbarhet kan måles i hvor lang tid det går før man må skifte ut deler eller hele veggen. Ved å velge en billig løsning som for eksempel vanlig treplanker så kommer man billig ut der og da, men deler av det må nok byttes ut etter 5 år og da kan det hende at man hadde kommet bedre ut på lang sikt om man gikk for en mer solid og dyrere løsning.

Tenk vedlikehold

Dersom man velger en veggtype som man vet må skiftes ut etter en del år, så er det smart å feste dem slik at man enkelt kan skifte ut en enkel del og slipper å rive hele boksen. Har man tre på yttervegger så kan nederste bord med fordel festes vannrett slik at den ved råteskade pga fuktig flis lett kan skiftes ut, uten at alle bordene må skiftes ut.

Renhold og vedlikeholdskostnadene varierer etter valg av materiale. Plastplank trenger for eksempel kun en spyling i året, mens treplank som er behandlet må årlig pusses og males. Et kjent tips her er å blande sandkorn i malingen for å unngå at hestene gnager på treverket.

Før man velger materiale må man være sikker på at det er holdbart for hest. Det er mange staller som har plater med store hull i seg og andre som har bommet på alternative murblokker som ikke har tålt en hests ganging og sparking. Slike valg kan gi store ekstra kostnader.

En faktor som taler for harde tresorter som feks. bambus og plastplanker er faren for fukt som kan trenge seg inn i mykere treverket eller murblokker som igjen kan skape dårlig klima for hestene.

Gitter eller ikke gitter

Stallboksene er ofte to delt i forkant, med fast vegg i nedre del og gitter oventil. Sideveggene varierer mer med alt fra tette vegger, via små vinduer til helt åpne løsninger med gitter. Hestene er flokkdyr, og for de fleste så går det bra å stå med kun gitter i mellom, mens for noen hester så kan de bli mer stresset av det. Fordelen med gitter og mer åpen løsning er at det blir en mye lysere stall og at hestene får mer kontakt med hverandre.

Dersom man går for gitter bør de være av galvanisert stål. Noen steder har man brukt jern som har rustet og som dermed sliter på tennene til hestene. Avstanden mellom stengene må være mindre enn 5 cm for små hester og 8 cm for store, evt. mer enn 15-18 cm.

Tips: Tenk trivsel, varighet og vedlikehold. Det kan hende det koster mer å bygge, men med mindre vedlikehold, varighet og arbeidstid så kan enkle løsninger bli dyrere i lengden.

Stallmestern besøkte Stall-Laroso