Aktuelt - Page 27 of 66

Sverige opprettet Stiftelsen Hesteforskning allerede i 2004, men fra 2009 kom Norge med i samarbeid rundt forskningen. I løpet av de siste 10 årene har det blitt finansiert forskning for hele 140 millioner kroner. Søknadsmengden er derimot så stor at man kunne hatt bruk for enda mer midler.

Stiftelsen Hesteforskning ville i år påskjønne en forsker og et forskningsprosjekt som har hatt stor betydning for hesten. Lars Roepstorff forskning rundt baneunderlag har hatt stor internasjonal betydning. Forskningen hans kom i gang etter sommer OL i Athen 2008, der flere hester fikk skader, som man kunne relatere til underlaget.

Sammen med andre forskere fra Sveriges Landbruksuniversitet har han studert biomekanismen til hestene og ut fra det laget en mekanisk hov for å teste egenskapene til underlagene.

Lars Roepstorff og hans team har samarbeider med Fédération Equestre Internationale (FEI) og er blitt brukt under alle de store mesterskap, for å kunne lage de beste underlagene for konkurransene.

Under klasseløpshelgen på Bjerke travbane holdt Roepstorff foredrag og fikk utdelt prisen som bestod av et diplom og reisestipend på 25.000,-

Les om Stiftelsen Hästforskning her

Les artikkel «En guide til ridebaner»

Les artikkel «OL bane på søyler»

Les artikkel «Nye midler til spennende forskning»

Les artikkel «Forskning på underlag og skader»

Det har vært flere drivere av stedet bla den kjente Ove Hansen som vant NM på eget sted flere ganger. Nå er det Egersund og Dalane rideklubb som eier og driver anlegget.

Det er helt fult og vi har lange ventelister – sier formann i klubben Susanne Hein.

Anlegget ligger fint til langs elvekanten bare noen minutter fra Egersund sentrum. Når man ankommer stedet blir man møtt av den ene stallbygget og ridebanen som gir et hyggelig inntrykk.

Velstelt anlegg

Stallen er delt i to avdelinger og har plass til 24 hester inklusive skolehestene. Begge stallene har store fine bokser med vinduer og vannkar. I tillegg er det tilgjengelig vaskeplass.

Ridehallen på 20*40 har nylig blitt pusset opp med bla ny vegg plater, nytt tak og ny ridebunn med fiber. I enden av ridehallen er det møterom med kafeteria og dommerbod. Under kafeteriaen er det lager, salrom, m.m. En fin detalj er at gangen fra stallene til kafeteriaen har vinduer inn i ridehallen slik at man kan se de som rir.

Bak ridehallen er det nylig bygget 5 utebokser til gjester og eget flishus. Møkka går i konteiner som man kommer enkelt til via en lang metall rampe.

Eget høy og gjør alt selv

Stedet har en litt spesiell ordning. Alle oppstallørerne må nemlig ha sitt eget høy og ordne alt selv. På loftet er det derfor laget låsbare båser der vær hest har sitt eget for. I praksis samarbeider rytterne, men det gjør driften av stallen enklere for klubben.

Stedet har kun 5 paddocker så de 24 hestene rullerer på plassen. Paddockene har sandbunn og gjerde av metallrør.

Vi skulle gjerne hatt større plass til anlegget, men boliger er bygget nærmere og nærmere så mulighetene er få – sier Susanne.

Stedet har to ridebaner ute hvor av den store ikke er helt rektangulær så den er på ca 45*60 men for en besøkende kan det se ut som var enda større før, da dommer boden står et godt stykke fra dagens bane. Den andre ridebanen er 25*40.

Klubben arrangerer rideskole med alt fra nybegynnerkurs til viderekommende. De har i tillegg terapikurs og barneridning. Årlig avholdes stevner, sosiale arrangementer og andre klubbaktiviteter. Da Stallmestern besøkte stedet var det sol og uteplassen var godt besøkt av medlemmer som nøt sommer, sol og hest.

Les mer om Egersund og Dalane rideklubb her

Problemet for mange staller om vinteren er at strømgjerdene snør ned og slutter å virke pga mangel på jording. Et annet problem er at bunnen i paddockene øker om de ikke måkes. Følgende er da at hestene pakker snøen sammen og danner en solid snøsåle. Hestene kan i ekstreme tilfeller spasere over strømtrådene.

Begge problemene kan løses om man får forlenget de allerede eksisterende stolpene i tillegg til at man får strømtrådens pluss og minus til å gå i vær sin ledning fremfor at minus går i bakken. (Alternativt at man investerer i strømtråd som har både pluss og minus.)

Bruk strips

Ved å montere plaststolper på de allerede eksisterende stolpene vil man kunne forhøye gjerdestolpene med en god lengde. Stolpene fester man enkelt med strips.

Fester man så en ny strømtråd på toppen av den nye stolpen har man da tre strømtråder. Den som er nedsnødd kobler man ut. De to andre kobler man henholdsvis til pluss og minus på gjerdeapparatet. På denne måten vil man få til et strømgjerde som fungerer fint selv om snøen fortsetter å lave ned. Det eneste som kan hindre at hester som prøver seg får støt er dekken som i mange tilfeller kan isolere hesten fra strømtråden.

Les også artikkelen: Strømgjerder om vinteren

Store firkantballer må enten deles opp på stedet der den står ellers må man inn med maskin for å flytte på dem. På Norsk Hestesenter har de en kran som på en enkel måte løfter firkantballen opp på en tralle som kan dras rundt fra stall til stall når det skal fores.

Kranen fungerer på den måten at en gripearm av metall med til sammen fire spyd griper fast i firkantballen. Med en jekkefunksjon kan man enkelt løfte firkantballen opp for så å dytte trallen under.

Stallmester Øystein Bakken kan fortelle at den er laget spesielt til Norsk Hestesenter av Tore Haugen as på Kapp som også produserer T-cart. Han sier den forenkler jobben mye for de som skal fore.

En ting som er sikkert er at alle hester trenger sterke høver og solide ben. Det er akkurat som med oss mennesker. Stallmestern har vært på tur med barn som aldri hadde vært i skogen før. Det var barn der som falt hele tiden, da de ikke var vant til ujevnt underlag. Sjansen for at skader kan oppstå i slike situasjoner er overhengende. Etter denne opplevelsen bygget vi om skolegården slik at barna nå får variert terreng og underlag. Det ble lagt inn jordvoller, gress, grus, gummimatter, asfalt, bark, m.m. Det hele resulterte i at prosjektet fikk kommunens miljøvernpris. Engelsk forskning viste at barna i tillegg til fysiske goder ble mer harmoniske og det ble mindre konflikter, enn i en tradisjonell asfalt skolegård.

Når det gjelder hestene har de derimot en stor forskjell fra oss mennesker. De er avlet frem og tilpasset seg sitt bruk og sitt miljø. Setter man for eksempel en topp dressurhest ut i en flokk med islandshester på beite så vil det ikke gå lang tid før hesten får skader. Man må dermed ta utgangspunkt i rase, bruk og behov.

En hest som beveger seg på hardt underlag vil over tid kunne få leddskader, men gi bedre blodomløp. Er underlaget for løst vil hesten kunne få både kodeleddbetennelse, hov/strålebenskader og seneskader. Mykere underlag vil derimot gi bedre støtabsorbering.

Variasjon fra hestene er små gir sterke bein

Som med mye annet ensartet, er det å ha kun ha ett underlag både bra og dårlig. Hestene bruker mesteparten av sin tid i stallboks og i paddocker. De har sitt underlag med sine egenskaper. Det er derfor daglig bruk som kan bidra til å styrke benene til hestene. Er det flate små paddocker kan ridning i kupert terreng være tingen. Er det derimot kupert steinet terreng i paddocken kan ridning i en litt mykere ridehall være behovet.

Variasjon er stikkordet. Ett eksempel er en travhest som står oppstallet ved en travbane. Den kan ofte få mye trening på selve banen. Travbanene har en vinkling innover mot midten slik at daglig kjøring samme vei vil på sikt kunne gi hesten feil belastning. Det kan fungere noen år, men en hest blir også gammel og pensjonert fra aktiv konkurranse. Hesten bør da fortsatt ha gode høver til mange gode pensjonistår.

Brannskap kan være ett enkelt skap lett tilgjengelig i nærmeste bygg. Brannvesenet kommer med det meste av det man trenger og man skal ikke leke helt og risikere sitt eget eller andres liv, men tidlig i en startfase av en brann kan man gjøre en del enkle grep selv dersom det er forsvarlig. Ustyr til hestene har heller ikke brannvesenet med slik at det kan være smart å ha i skap med følgende:

Sikkerhetsutstyr for deg selv:

– Brannsikre hansker

– Røykmaske

– Lommelykt

Utstyr for å redde løs hester:

– Avbiter tang

– Metallsag

– Kniver

– Økser

Utstyr til å få hesten leid ut:

– Hetter til hestene

– Leietau

– Grimer som enkelt kan justeres i størrelse

Utstyr for å ta vare på hestene etterpå:

– Paintstick til å skrive på huden til hestene for lettere identifisering

– Inngjerdingsbånd

– Refleksbånd

– Noen dekken/tepper og hjort

– Diverse 1.Hjelpsutstyr til hest og mennesker

Det kan også være greit å ha ett brannslukningsapparat eller to ekstra i brannskapet.

Hest er næring, hobby, helse, idrett, livsstil og mye mer. Felles for alle disse er at det offentlige med kommunen i spissen setter rammen for aktiviteten. Det være seg om man skal ha byggetillatelse, lage ridebane på dyrbar mark, ridning på stier, om man tilbyr hestebaserte tjenester, turistnæring, utdanningstilbud, osv.

Rundt om i kommunene vil disse spørsmålene bli berørt av mange ansatte som kanskje ikke vet så mye om hest. Veilederen vil dermed dekke dette behovet som et oppslagsverk med masse praktisk informasjon og linker til lover, regler, organisasjoner, mm

Den nasjonale veilederen inneholder følgende:

– Dagens hestehold

– Nasjonale raser

– Aktører

– Ferdsel med hest

– Reiseliv

– Transport av hest

– Planlegging

– Standarder for kvalitetssikring

– Terapi, læring og aktivitet med hest

– Tjeneste tilbud til offentlig innkjøpere

– Offentlig kjøper av tjenester

– Utdanning

– Forskning

– Økonomi

– Informasjon og markedsføring

– Offentlig og privat regelverk vedr hold og bruk av hest

Hele veilederen er på 75 sider og er i disse dager sendt ut til innspill fra aktører.

Hele dokumentet kan leses her

Artikkelen er oppdatert med link til veilederen 31/5-2018

Flere som har en ridebane laget med sand iblandet fiber og filt, har utfordring med å ha riktig fuktighet i banen. Noen mangler permanent vanningsanlegg mens andre har utfordringer med bruken. Den nye banen til Drammen og Omegn Rideklubb har løsningen på dette. Hele ridebanen ligger nemlig i et vannbasseng, slik at den alltid vil ha riktig fuktighet.

I andre land har denne typen ridebane blitt et vanlig syn. Nå er det flere i Norge som også får bygd slike baner.

To nye baner

Anlegget til Drammen og Omegn Rideklubb har i mange år bestått av fire baner. Det vil den fortsette å ha, men med en ny oppvarmingsbane på 25*62 meter og en ny stor bane på hele 62 * 85 meter, hever dette klubbens anlegg til enda et internasjonalt nivå. Med oppgraderingen kan man arrangere tre og fire stjernes turneringer. I tillegg til banene vil det bli laget ny dommerbod, hinderlager og uteområdet generelt vil bli opparbeidet med bla gummibrostein mellom banene.

Arbeidet har pågått i noen måneder og det er store områder som er gravd opp. Både den gamle dressurbanen og arena 2 er gravd bort i tillegg til deler av området mot den permanente gjestestallen.

Hvordan fungerer sandbanen i vannbassenget?

Justeringslaget og topplaget ligger begge oppå en vanntett plastduk. Den fylles så med vann opp til pukklaget. På den måten vil topplaget suge vann opp i sanden slik at den er fuktig til en hver tid.

Vannmengden styres i Drammens nye bane automatisk fra en liten boks i sekretariatet, men kan også styres fra en app på mobilen. Systemet kan leveres med manuell styring eller ved hjelp av flottør.

Dersom det regner vil vann automatisk renne ut av systemet. Blir det varme dager så vil systemet tilføre vann.

Se artikkel “Ridebunn fra Walber med vanning nedenfra”

Hvordan er banen bygd opp?

Det er gravd ut over 15 tusen kubikk med jord som er lagt i en voll mot vest. Etter utgravingen er området rettet opp, påført duk og pukklag. Deretter har man satt ned gjerdestolper av «de Sutter» typen, trukket rør til belysning og annet teknisk anlegg.

På innsiden av gjerdestolpene har det så blitt satt opp små betongelementer. Disse er spesiallaget av Walber og settes på metallplater som er satt ned i bakken med støp på utsiden.

I pukklaget er det så laget fordypning til vannrørene før hele området er dekket til med plastduk som er limt i skjøtene. Vannrørene som får vann i bassenget ble så lagt før det ble lagt et pukklag på ca 12 cm.

Pukklaget ble så rettet ut før det ble lagt ut et lag med termiskduk. Denne legges for å skille pukklaget fra topplaget. Topplaget består av ca 12 cm Walber Supreme. Sanden består av kvartssand fra Danmark iblandet ca 30% fiber og 70 % filt.

Fremtidens fiber/filt bane?

Kostandene for de nye banene i Drammen er store og mange kan derfor tenke at det ikke er en aktuell løsning for sine anlegg. Det hele er derimot et regnestykke. For en mindre utebane på for eksempel 30*70 der man legger dreneringsrør i bunnen, monterer vanningsanlegg på gjerdet, og om man tar med alle arbeidstimene som vil gå med til vanning og vedlikehold, er ikke kostandene så langt unna å få laget en Ebbe Flod system ridebane.

Les mer om finnansiering – «Et stort løft for norsk ryttersport»

Besøk Drammen Rideklubbs nettside her

Har ridebanebunnen bølger med topper og bunner så er ikke det bra for hestene. En hest som ett sted kan tråkke ned på for eksempel 6cm topplag og neste steg på 20cm, vil få forskjellig belastninger. Overgangene kan bidra til snubling og kan gi forskjellig belastninger på koder og sener.

Hvorfor får man ujevnhetene og hvordan få det flatt igjen?

Grunnen til at man får ujevnhetene er som oftest at man kjører for fort når man slodder med bla planke bakerst. Da blir det oppsamlinger av sand, som blir liggende når man senker farten eller svinger. Ridning bidrar også til ujevnheter.

Utfordringen for mange er å få massene flyttet tilbake så det er like mye over det hele. Erik Sommer har tenkt ut og fått produsert en planeringsskjært til bruk for ridebaner.

Den kan man stille inn slik at den drar med seg toppene og flytter dem til bunnen. Kjører man over flere ganger vil banen tilslutt bli helt flat.

Maskinen har justerbare innfangere på sidene som sikrer at massene ikke sklir ut til siden men følger med i skuffen.

Hvor dypt man skjæret justeres med hydraulikkuttak fra traktor, men man kan også bytte ut staget så det kan brukes uten hydraulikk.

For mer informasjon se nettsiden her

Pris til Lars Roepstorff