Litt øst for Moss er gården Søndre Paulshus der Aktiv stall ligger. Da Even O. Paulshus skulle ha hest på slekts gården, bygde han først om det gamle fjøset til bokser og mer tradisjonell drift. Da det sto ferdig leste Even at Fjøssystemer søkte etter noen som ville bygge opp en Activ stabla som konseptet heter. Det endte med at han sendte inn en søknad og ble valgt blant 20 andre interessenter.

Fra planleggingen startet til driften kom i gang 1.mars 2018 har det tatt over 3 år, men selv om det har tatt litt tid så er han godt fornøyd med hvordan det har blitt.

DSC 0117Hele anlegget der hestene oppholder seg er på 15 mål og er lagt rundt en åskam. Hestene kan bevege seg rundt åsen på vei mellom alle stasjonene. En rundtur kan starte ved liggeplassen. Nedenfor er det satt opp grovforautomat. Videre kan hestene gå forbi slusen som leder ut til beitet, før de kommer til kraftforautomaten. Etter den kommer vanntrauet. Hele runden er på rundt 400 meter.

Det har blitt lagt ned mye grunnarbeider for å få alt på plass og med et godt drenert underlag. Det har blitt en del sprengning av fjell, men det er også brukt matter som armering av grunnen.

Hva er Active Stabel

20180503 13110120180503 130844Activ stable er ett Tysk konsept som er bygd i mange land. Det fungerer på den måten at hestene har en ring med databrikke rundt halsen, som gjør at den enkelte hest får den mengde grovfor og kraftfor som den har behov for.

Hvor mye den enkelte hesten får og hvor mange ganger i løpet av døgnet styres av en datamaskin.

Er det trøbbel med elektronikken løses 95% av dette i Tyskland da de har internett tilgang til systemet.

Systemet forhandles via Fjøssystemer i Norge.

Hvordan fungerer Aktive stabel

Antall hester som kan være i anlegget på gården i dag er 16. Det kommer av at det går fire hester på vær grovformaskin. På gården er det i dag fire maskiner så dermed er det plass til 16 hester. Dette kan derimot utvides til så mange man ønsker. Grovforautomaten stilles inn slik at en hest for eksempel kan spise 240 minutter i løpet av døgnet.

Kraftforautomaten stiller man inn etter hvor mye og hvor mange ganger hestene skal kunne få kraftfor. Maskinen takler to type kraftfor i tillegg til vitaminer. Om en hest ikke spiser kraftfor på en stund, vil den neste gang den kommer til maskinen få mer krafôr enn om den gikk regelmessig. Dataprogrammet styrer dette. Den totale mengden i løpet av en dag blir den samme.

DSC 0108 DSC 0100 DSC 0079

Liggehall er det foreløpig en av på stedet, men det bygges en til slik at alle hester uansett rang i flokken skal finne seg en plass. Liggehallen har flere åpninger og er på 90m2. Bunnen er dekket av halm.

Mot beitet er det satt opp en sluse. Den gjør at hestene, når beitesesongen er klar, kan gå ut gjennom slusen til grønt gress, men at de kan gå tilbake for å drikke samt inn i liggehallen.

DSC 0088 20180503 131307DSC 0093 DSC 0103

Flokk og bevegelse

En god ting med Active stable ligger i navnet. Hestene er aktive i en slik utegang. Hester som går på utegang beveger seg generelt mye, men med Active stable der det er lagt opp til en rundløype beveger de seg enda mer. Rundløypen på Søndre Paulshus er på 400 meter lang. En hest som besøker automatene 10 ganger om dagen, vil ha gått 4 km i tillegg til all annen bevegelse. Firmaet i Tyskland sier at hestene fort kan gå opp til 1,5 mil om dagen.

DSC 0078En utfordring man alltid har når hester skal gå i flokk, er tilvenning. Midt på åskammen er det derfor laget et introduksjonsområdet. Der kan nye hester gå en stund for å bli kjent med de andre hestene før de slippes inn i flokken.

Området hestene beveger seg på er gjerdet inn med planker og med polarbånd som har både pluss og minus strøm i seg.

DSC 0071Daglig arbeid og vedlikehold

Det daglige arbeidet går på møkking av området, gjøre rent drikkekar, fylle på kraftfor og høy. I tillegg kommer selvfølgelig tilsyn av hestene. På gården produserer de høy selv og lager da rundballer som kan kjøres rett inn i maskinen, men man må dele opp litt når ballen begynner å bli liten. Møkking gjøres med en ATV som har en støvsuger hengende bak. Den fungerer veldig greit forteller Even.

Vedlikehold av maskinene er minimalt og de har heller ikke noe problem med å fungere i kulde.

Oppstallører og tilbud

Kundene som er tenkt til stedet er aktive hobbyryttere. Stallen som ble laget inne i det gamle fjøset brukes til oppsaling, sykebokser og det blir vaskespilt. I rommet ved siden av har alle oppstallørerne god plass til utstyr.

DSC 0082Det å bruke hestene, selv om de går i Aktiv stallen er ikke noe problem. Man tar ut hesten og går bort til låven der man har alle fasiliteter. Naboen har ridehall som kan benyttes, så i første omgang bygges det nå en utebane på stedet.

 

Even som driver stedet sammen med Frederik Gûnther, avslutter som han begynte med at han er veldig godt fornøyd med systemet og hvordan det fungerer.

 

For mer informasjon se Aktiv Stallen sin nettside her

Les mer om Active Stable på Fjøssystemers side her

Les mer om Activ Stable på tysk side her

Les artikkel «Activ Stable i vinden» her

 

 

Felleskjøpet var tidlig ute med artikkelen «Vi har ikke nok grovfôr i vinter», der de skrev om utfordringen man så ville komme. I artikkelen kunne man lese om hvordan man kan gi hesten kun det de trenger og ikke mer. Mange hester får nemlig mer høy enn de strengt tatt trenger.

Østlandssendingen på NRK fulgte så opp noe senere med artikkel om “Høykrise flere steder i landet.” Etter det har det kommet flere artikler om utfordringen.

Gjesti Furasje som leverer grovfôr og kraftfôr til Østlandsområdet, forteller at kun de med leveringsavtale gjennom sesongen er sikret tørrhøy. De kan derimot fortsatt levere høysilage og GoldenGrass, men forteller at HorseHage som er små vakuumpakkede høyballer fra utlandet er utsolgt.

2016 07 23 12.19.21Prisene på det høy man fortsatt kan få tak i har steget til nærmere 10 kroner kiloen på Vestlandet og andre steder i landet følger opp.

Hva er grunnen til grovfôrmangelen?

Det er mange grunner til lite grovfôr i fjor. Noen steder var det en kald og sen vår, slik at man fikk færre slåtter og mindre vekst.

Andre steder gjorde lite snø vinteren før, sitt til at det ble isbrann som hemmet og ødela veksten.

2013 09 09 19.10.22Regn var en stor faktor spesielt for sisteslåtten. De som ikke slo høyet tidlig nok fikk en hel måned med regn uten en dag opphold. Dette gjorde sitt til at alt ikke ble tatt inn og mye av det som ble tatt inn hadde for dårlig kvalitet til hest.

Blir det bedre?

Frem til sommeren blir det ikke bedre, så man må prøve å få tak i det som er igjen av høy. I tillegg kan man prøve å strekke høyet ved å gi graspellets istedenfor en del høy. Felleskjøpet har skrevet artikkel om dette. “Champion Graspellets – problemløser for hesten?”

2017 07 05 15.42.55Hva med neste sesong?

Det har vært en snørik vinter og fortsatt ligger snøen dyp hos mange produsenter. Blir det ikke varme den nærmeste tiden ser det ut som det blir en sen vår som kan gi redusert vekst. I tillegg har det blitt færre som produserer grovfôr, slik at årets produksjon blir spennende i forhold til om neste vinter blir like vanskelig som i år.

 

 

 Redigert: 9/4-18

 

Sverige opprettet Stiftelsen Hesteforskning allerede i 2004, men fra 2009 kom Norge med i samarbeid rundt forskningen. I løpet av de siste 10 årene har det blitt finansiert forskning for hele 140 millioner kroner. Søknadsmengden er derimot så stor at man kunne hatt bruk for enda mer midler.

Stiftelsen Hesteforskning ville i år påskjønne en forsker og et forskningsprosjekt som har hatt stor betydning for hesten. Lars Roepstorff forskning rundt baneunderlag har hatt stor internasjonal betydning. Forskningen hans kom i gang etter sommer OL i Athen 2008, der flere hester fikk skader, som man kunne relatere til underlaget.

foredrag LarsSammen med andre forskere fra Sveriges Landbruksuniversitet har han studert biomekanismen til hestene og ut fra det laget en mekanisk hov for å teste egenskapene til underlagene.

Lars Roepstorff og hans team har samarbeider med Fédération Equestre Internationale (FEI) og er blitt brukt under alle de store mesterskap, for å kunne lage de beste underlagene for konkurransene.

Under klasseløpshelgen på Bjerke travbane holdt Roepstorff foredrag og fikk utdelt prisen som bestod av et diplom og reisestipend på 25.000,-

 

mekaniskehovenLes om Stiftelsen Hästforskning her

 

Les artikkel «En guide til ridebaner»

Les artikkel «OL bane på søyler»

Les artikkel «Nye midler til spennende forskning»

 Les artikkel «Forskning på underlag og skader»

 

Det har vært flere drivere av stedet bla den kjente Ove Hansen som vant NM på eget sted flere ganger. Nå er det Egersund og Dalane rideklubb som eier og driver anlegget.

Det er helt fult og vi har lange ventelister – sier formann i klubben Susanne Hein.

Anlegget ligger fint til langs elvekanten bare noen minutter fra Egersund sentrum. Når man ankommer stedet blir man møtt av den ene stallbygget og ridebanen som gir et hyggelig inntrykk.

 

Velstelt anlegg

Stallen er delt i to avdelinger og har plass til 24 hester inklusive skolehestene. Begge stallene har store fine bokser med vinduer og vannkar. I tillegg er det tilgjengelig vaskeplass.

Stall_1stall_2Private_forlagring

Ridehallen på 20*40 har nylig blitt pusset opp med bla ny vegg plater, nytt tak og ny ridebunn med fiber. I enden av ridehallen er det møterom med kafeteria og dommerbod. Under kafeteriaen er det lager, salrom, m.m. En fin detalj er at gangen fra stallene til kafeteriaen har vinduer inn i ridehallen slik at man kan se de som rir.

RidehallenKafeterianVinduer_ut_i_begge_etager

Bak ridehallen er det nylig bygget 5 utebokser til gjester og eget flishus. Møkka går i konteiner som man kommer enkelt til via en lang metall rampe.

GjestebokserFlisbingenMkka_konteiner_med_rampe

Eget høy og gjør alt selv

Stedet har en litt spesiell ordning. Alle oppstallørerne må nemlig ha sitt eget høy og ordne alt selv. På loftet er det derfor laget låsbare båser der vær hest har sitt eget for. I praksis samarbeider rytterne, men det gjør driften av stallen enklere for klubben.

PaddockeneStedet har kun 5 paddocker så de 24 hestene rullerer på plassen. Paddockene har sandbunn og gjerde av metallrør.

Vi skulle gjerne hatt større plass til anlegget, men boliger er bygget nærmere og nærmere så mulighetene er få – sier Susanne.

Stedet har to ridebaner ute hvor av den store ikke er helt rektangulær så den er på ca 45*60 men for en besøkende kan det se ut som var enda større før, da dommer boden står et godt stykke fra dagens bane. Den andre ridebanen er 25*40.

Klubben arrangerer rideskole med alt fra nybegynnerkurs til viderekommende. De har i tillegg terapikurs og barneridning. Årlig avholdes stevner, sosiale arrangementer og andre klubbaktiviteter. Da Stallmestern besøkte stedet var det sol og uteplassen var godt besøkt av medlemmer som nøt sommer, sol og hest.

 

Enden_av_stallen_med_de_to_ridebaneneDommerhusetDen_ene_stallen_med_utvendig_trapp_til_forlager_p_loftet

 

Les mer om Egersund og Dalane rideklubb her

 

 

 

Problemet for mange staller om vinteren er at strømgjerdene snør ned og slutter å virke pga mangel på jording. Et annet problem er at bunnen i paddockene øker om de ikke måkes. Følgende er da at hestene pakker snøen sammen og danner en solid snøsåle. Hestene kan i ekstreme tilfeller spasere over strømtrådene.

Begge problemene kan løses om man får forlenget de allerede eksisterende stolpene i tillegg til at man får strømtrådens pluss og minus til å gå i vær sin ledning fremfor at minus går i bakken. (Alternativt at man investerer i strømtråd som har både pluss og minus.)

 

Bruk strips

Ved å montere plaststolper på de allerede eksisterende stolpene vil man kunne forhøye gjerdestolpene med en god lengde. Stolpene fester man enkelt med strips.

 

Gjerde_forlengelse2Fester man så en ny strømtråd på toppen av den nye stolpen har man da tre strømtråder. Den som er nedsnødd kobler man ut. De to andre kobler man henholdsvis til pluss og minus på gjerdeapparatet. På denne måten vil man få til et strømgjerde som fungerer fint selv om snøen fortsetter å lave ned. Det eneste som kan hindre at hester som prøver seg får støt er dekken som i mange tilfeller kan isolere hesten fra strømtråden.

 

Les også artikkelen: Strømgjerder om vinteren

 

Gjerde_forlengelse_serie_4

 

 

 

Store firkantballer må enten deles opp på stedet der den står ellers må man inn med maskin for å flytte på dem. På Norsk Hestesenter har de en kran som på en enkel måte løfter firkantballen opp på en tralle som kan dras rundt fra stall til stall når det skal fores.

Kranen fungerer på den måten at en gripearm av metall med til sammen fire spyd griper fast i firkantballen. Med en jekkefunksjon kan man enkelt løfte firkantballen opp for så å dytte trallen under.

Lftekranen_i_brukLftekranenStallmester Øystein Bakken kan fortelle at den er laget spesielt til Norsk Hestesenter av Tore Haugen as på Kapp som også produserer T-cart. Han sier den forenkler jobben mye for de som skal fore.

 

En ting som er sikkert er at alle hester trenger sterke høver og solide ben. Det er akkurat som med oss mennesker. Stallmestern har vært på tur med barn som aldri hadde vært i skogen før. Det var barn der som falt hele tiden, da de ikke var vant til ujevnt underlag. Sjansen for at skader kan oppstå i slike situasjoner er overhengende. Etter denne opplevelsen bygget vi om skolegården slik at barna nå får variert terreng og underlag. Det ble lagt inn jordvoller, gress, grus, gummimatter, asfalt, bark, m.m. Det hele resulterte i at prosjektet fikk kommunens miljøvernpris. Engelsk forskning viste at barna i tillegg til fysiske goder ble mer harmoniske og det ble mindre konflikter, enn i en tradisjonell asfalt skolegård.

Når det gjelder hestene har de derimot en stor forskjell fra oss mennesker. De er avlet frem og tilpasset seg sitt bruk og sitt miljø. Setter man for eksempel en topp dressurhest ut i en flokk med islandshester på beite så vil det ikke gå lang tid før hesten får skader. Man må dermed ta utgangspunkt i rase, bruk og behov.

hovpabakken

En hest som beveger seg på hardt underlag vil over tid kunne få leddskader, men gi bedre blodomløp. Er underlaget for løst vil hesten kunne få både kodeleddbetennelse, hov/strålebenskader og seneskader. Mykere underlag vil derimot gi bedre støtabsorbering.

Variasjon fra hestene er små gir sterke bein

Som med mye annet ensartet, er det å ha kun ha ett underlag både bra og dårlig. Hestene bruker mesteparten av sin tid i stallboks og i paddocker. De har sitt underlag med sine egenskaper. Det er derfor daglig bruk som kan bidra til å styrke benene til hestene. Er det flate små paddocker kan ridning i kupert terreng være tingen. Er det derimot kupert steinet terreng i paddocken kan ridning i en litt mykere ridehall være behovet.

Variasjon er stikkordet. Ett eksempel er en travhest som står oppstallet ved en travbane. Den kan ofte få mye trening på selve banen. Travbanene har en vinkling innover mot midten slik at daglig kjøring samme vei vil på sikt kunne gi hesten feil belastning. Det kan fungere noen år, men en hest blir også gammel og pensjonert fra aktiv konkurranse. Hesten bør da fortsatt ha gode høver til mange gode pensjonistår.

Brannskap kan være ett enkelt skap lett tilgjengelig i nærmeste bygg. Brannvesenet kommer med det meste av det man trenger og man skal ikke leke helt og risikere sitt eget eller andres liv, men tidlig i en startfase av en brann kan man gjøre en del enkle grep selv dersom det er forsvarlig. Ustyr til hestene har heller ikke brannvesenet med slik at det kan være smart å ha i skap med følgende:

 

Sikkerhetsutstyr for deg selv:

–         Brannsikre hansker

–         Røykmaske

–         Lommelykt

 

Utstyr for å redde løs hester:

–         Avbiter tang

–         Metallsag

–         Kniver

–         Økser

 

Utstyr til å få hesten leid ut:

–         Hetter til hestene

–         Leietau

–         Grimer som enkelt kan justeres i størrelse

 

Utstyr for å ta vare på hestene etterpå:

–         Paintstick til å skrive på huden til hestene for lettere identifisering

–         Inngjerdingsbånd

–         Refleksbånd

–         Noen dekken/tepper og hjort

–         Diverse 1.Hjelpsutstyr til hest og mennesker

 

Det kan også være greit å ha ett brannslukningsapparat eller to ekstra i brannskapet.

Hest er næring, hobby, helse, idrett, livsstil og mye mer. Felles for alle disse er at det offentlige med kommunen i spissen setter rammen for aktiviteten. Det være seg om man skal ha byggetillatelse, lage ridebane på dyrbar mark, ridning på stier, om man tilbyr hestebaserte tjenester, turistnæring, utdanningstilbud, osv.

Rundt om i kommunene vil disse spørsmålene bli berørt av mange ansatte som kanskje ikke vet så mye om hest. Veilederen vil dermed dekke dette behovet som et oppslagsverk med masse praktisk informasjon og linker til lover, regler, organisasjoner, mm

 

Den nasjonale veilederen inneholder følgende:

–         Dagens hestehold

–         Nasjonale raser

–         Aktører

–         Ferdsel med hest

–         Reiseliv

–         Transport av hest

–         Planlegging

–         Standarder for kvalitetssikring

–         Terapi, læring og aktivitet med hest

–         Tjeneste tilbud til offentlig innkjøpere

–         Offentlig kjøper av tjenester

–         Utdanning

–         Forskning

–         Økonomi

–         Informasjon og markedsføring

–         Offentlig og privat regelverk vedr hold og bruk av hest

 

Hele veilederen er på 75 sider og er i disse dager sendt ut til innspill fra aktører.

 

 Hele dokumentet kan leses her

 

Artikkelen er oppdatert med link til veilederen 31/5-2018