Alle kan bli syke og det er «lov». Det som da er viktig for arbeidsgiver og den ansatte, er en god oppfølging. Spesielt er det viktig med oppfølging før det har gått 14 dager. Er den syke borte mer enn 14 dager viser statistikken at det blir vanskeligere å få den syke tilbake.

Undersøkelser viser at man kan redusere sykefraværet drastisk ved en del tiltak på arbeidsplassen. Leder på stedet har et stort ansvar, i form av at han eller henne er hovedbrikken i å iverksette tiltak. En ting er den individuelle oppfølgingen, men vel så viktig er generelle tiltak.

Det første man må endre, er og fokuserer på de som er friske, istedenfor og fokuserer på de som er syke. Det andre er at man ofte glemmer å jobbe aktivt med å skape den gode arbeidsplassen, i de perioder da de ansatte er friske.

tungt arbeidTilpasning om mulig, men kun midlertidig

Mange ganger kan kroppen eller helsen skrante, men da er det viktig å tenke alternativt. I en bedrift er det alltid alternative oppgaver som kan utføres i stedet for at man blir hjemme. Det er som regel slik at alle har litt rest kapasitet, selv om man har litt vondt her og der. Dialog og tilpasning er stikkord.

Noen ganger kan grunnen til at helsen skranter være arbeidsoppgaver man har på jobben. Det er viktig at den enkelte ansatte sier ifra i tide om oppaver som kan være tunge. I dialog med arbeidsgiveren, kan man da enten tilpasse arbeidsoppgavene, eller man kan komme på alternative måter å løse oppgavene på.

Tilpasninger er noe man kan få og ikke noe man har krav på. Arbeidstaker har tilbudt sine tjenester til arbeidsgiver ut ifra hva arbeidsgiver har behov for og hva stillingen innebærer, slik at den ansattes hovedoppgave er å utføre det man har sagt ja til.

Sparing kan føre til mer sykefravær

Skyldes sykdom og slitasje at arbeidsoppgavene egentlig er for store i forhold til bemanningen, at arbeidsgiveren bevisst sparer inn på bemanning, eller ikke har god nok økonomi til å ansette nok arbeidskraft, får man som arbeidstaker vurdere sin stilling og ikke slite seg ut for å være snill. Et konstruktivt samarbeid der man finner løsninger er derimot en god løsning for alle.

I tilfeller der bedriften har utfordringer rundt økonomien er det positivt om arbeidsgiver har en åpenhet for kreativitet og initiativ fra de ansatte.

pynt med blomsterTrivsel gir ekstra krefter

Et ordtak sier at tro kan flytte fjell og på samme måte kan trivsel gi friskhet. Man gjør derfor smart i å skape et klima der det er glede, god takhøyde, respekt for hverandres meninger og der det legges til rette for medbestemmelse og deltagelse.

Arbeidsgiver må sørge for at rammen rundt er god. Firmaet må ha en tydelig visjon som tenner de ansatte og mål som gjør at arbeidstakerne yter sitt ytterste.

Arbeidet og metoder

Ofte blir en måte og gjøre ting på en sannhet og at «det er slik man gjør det». Det kan fungere godt, men det kan også skape uenigheter og gjøre at man løser oppgaver på en mer tungvint måte.

Det finnes som regel en bedre metode å gjøre ting på. Som leder er det viktig at man motiver den enkelte ansatte til å se etter bedre måter og metoder. På samme måte som en rytter hele tiden vil forbedre seg og sin hest, gir det mestring og forbedret selvfølelse for den ansatte, ved å finne en bedre metode å gjøre ting på i arbeidet.

paa besokDra på besøk i egen bedrift

Ta fugleperspektivet som leder – lat som du er på besøk for første gang. Hvordan føles det å komme på besøk, hvordan blir du tatt i mot av de ansatte? Merker du hvordan de ansatte kommuniserer? Hvordan ser det ut på arbeidsplassen – skaper lokalet trivsel? Osv..

Arbeidsplassens utseende er viktig for trivsel. Det er en talt sannhet at man blir rolig, avslappet og glad i et estetisk flott miljø. Bedriften kan dermed tjene inn evt. kostnader for å få et trivelig sted ved ansatte som yter det lille ekstra. Alle ansatte må motiveres til å bidra for å holde lokalene ryddig og vedlikehold til en hver tid.

Noen andre små tips som bidrar til trivsel og som koster lite er at man har tilgang til kaffe, te, arbeidsklær og ustyr som er godt tilpasset den enkelte ansatte.

Ikke bare det materielle, men ord er makt

Psykologisk påvirkes vi av positivt ladede ord. Det er derfor viktig og ikke bare pynte med blomster, malerier og fine farger, men ha for eksempel en plakat der man blir ønsket velkommen til jobb og gjerne et motiverende ord som man tar med seg på vei hjem. Bruk navn på ansatte og kunder istedenfor ”du der..”, gi ros og fokuser på positive bidrag fremfor de negative.

Ha en god dagSelv om leder har alt å si så er også lederen et vanlig menneske som er en del av personalet. Det er derfor viktig at alle ansatte bidrar med å gjøre lederen god på samme måte som sine kollegaer.

Sammen må man jobbe for en god arbeidsglede, troen på at man gjør noe viktig, tenke positivt. En så liten ting som litt latter og glede i hverdagen er et stort og viktige bidrag. Et stikkord der er å gjøre hverandre gode – det er medarbeiderskap i praksis.

Utviklingssamtaler

Årlig bør leder og de enkelte ansatte ha en samtale. Det har vært mange måter slike samtaler har vært gjennomført på. Ofte kaldt medarbeidersamtale. Dette har derimot endret seg mot at man har en utviklingssamtale. Dette fordi alle konkrete saker leder ønsker å ta opp med den enkelte, bør tas opp fortløpende i løpet av et år. En utviklingssamtale skal derfor dreie seg om den enkelte medarbeiders utvikling og kompetansebehov, sett opp mot bedriftens mål.

Ansatt på sykkelEn samtale bør ende i en del punkter som den enkelte selv bør jobbe med og leder sitter som regel også igjen med temaer og behov for kompetanseutvikling i bedriften.

Hva kan man selv bidra med

Selv om man er syk og har mange rettigheter, så er det viktig at man selv tar ansvar for egen helse. Det er ikke enkelt om man har det tungt å tenke positivt, men siden man påvirker miljøet rundt seg, kan man fort trekke hele gruppen ned.

Tenk på kosthold, mosjon, søvn, fritidsaktiviteter, med mer. Man bruker mesteparten av sitt våkne liv på jobben, så det er vel så viktig at man gjør alt for å holde seg frisk og på jobb.

 

Les mer om temaet på arbeidstilsynets side her

 

”Hestehandel” har blitt brukt som et negativt ladet ord når man bedriver juks innenfor betaling av varer og tjenester. Gjennom tiden har det vært mange som har betalt under bordet eller skaffet seg kvitteringer som dermed har hvitvasket penger.

I 2011 vedtok stortinget en endring i skatteloven og i merverdiavgiftsloven som gjør at man må betale for varer og tjenester via bank eller andre foretak som har rett til å drive med betalingsformidling. Gjør man ikke dette faller retten til skattefradrag og fradrag for merverdiavgift bort.

Man kan betale for varer og tjenester opp til 10.000 kroner i løpet av et år kontant, men for mottakeren så kan dette da ikke føres som eiendelens skattemessige avskrivningsgrunnlag eller i som skattemessig inngangsverdi for senere realisasjon. Det skal derimot føres som inntekt den mnd det er mottatt.

Bare fordeler for deg ved betaling over bank

For kjøper av varer og tjeneste er du sikret bedre rettigheter om du betaler via bank og har kvittering. På den måten har du større klagerett og du kan føre utgiften til fradrag.

Dersom du betaler kontant og mottakeren bedriver regelbrudd kan du i verste fall risikere å måtte betale skatt og avgift som mottakeren skulle ha betalt.

 

Les endringen i skattelovens § 6-51 her

Les endringen i merverdiavgiftsloven § 8-8 her

 

 

Det er ikke få ridehaller som har utfordringer rundt kvaliteten på ridebanen inne. Alle ridebaner trenger fuktighet for å binde massen om den ikke skal bli for myk og løs. En annen utfordring med for lite vannet ridebunn er svevestøvet som danner seg ved for tørr bunn. På sommerstid ser man dette spesielt godt når solen skinner inn i hallen.

Vantet i ridehallen er ofte en annen lidende part i forhold til vanning av ridebanen. Det som ofte skjer er at vantet får sin del av vannet. En ridehall har ofte fuktighet som normalt gir ridevantet utfordringer så direkte vann i tillegg hjelper ikke så mye på levetiden og utseende til vantet. Her kan det nevnes at ridehaller må ha god ventilasjon slik at fuktigheten har mulighet for å komme ut fra hallen.

Målet er en jevn fuktighet i ridebanen over det hele

En hest som beveger seg på et underlag har behov for et jevnt underlag om den skal prestere opp mot sitt beste. Derfor må bunnen ha lik fuktighet og sammensetning på hele banen.

I dag er det kun baner med voks som ikke trengs å vannes på samme måte. Noen baner har en naturlig fuktighet fra bunnen men de aller fleste baner har behov for tilføring av vann. vannkontrolldorHvor ofte man trenger å vanne og hvor mye må man prøve seg framtil på det enkelte stedet.

Vanntank eller godt vanntrykk

Vanning av ridebaner krever en god del vann. I tillegg til nok vann så må man ha nok trykk slik at det kommer nok vann ut av alle sprederne. Gjør det ikke det må man bruke sprederne etter tur eller vurdere å installere vanntank med pumpe som kan gi ønsket vannmengde.

Vanning med vannslange

Den billigste metoden for vanning av banen er bruk av vannslange. Dette krever mye menneskelig arbeid og kan fort gi ujevn vanning. Bruker man vannspreder vil de fleste alltid avgi mer vann på ett par punkter, noe som kan gi et veldig vått punkt på banen som igjen kan gi skader på hestens bein.

Vanningsbil

Mange steder har man vanntank og spreder til bruk bak en traktor. Denne kan godt brukes i en ridehall, men utfordringen er at man ikke vanner vantet og samtidig når helt ut i alle hjørnene. Det kan ofte bli flekker med mye vann i det man starter eller slutter vanningen.

vanningsbilvanndyse4

Popup spreder

En type av fastmontert vanningssystem er å montere popup dyser. Disse monteres i hjørner og på langsidene. En ridebane på 20*40 bruker fort 1500 liter vann pr 10 minutter vanning. Selve monteringen er enkelt for dette systemet, men viktig at det justeres godt og at man følger med på områder som får mer vann enn andre. Ofte brukes dette systemet på utebaner fremfor i ridehus.

Fastmonterte dyser i taket

En vanlig vanningsmetode i ridehaller er vanndyser som henger ned fra taket. Dysene monteres ofte slik at ridebanen blir delt inn i 5 soner. Dysene sprer vannet i 90, 180 og 360 grader tilpasses plassering i hallen. Firmaer som monterer bruker ofte laser for å beregne plassering slik at alt blir korrekt opphengt og dermed gir korrekt vanning.

Selve dysene er laget slik at de ”fordamper” vannet og gir dermed et jevnt regn på banen. Systemet kan startes manuelt eller automatisk med tidsstyring og sonevanning om det er ønskelig.

En viktig ting å følge med på om man har et slikt system er at dysene ikke tetter seg og dermed gir ujevn vanning.

vanndyse5dyseSDvanndyse1

Bilde_398Bevegelige dyser i taket

Et vanningsanlegg som Stallmestern kun har sett hos Piet Rainmakers i Nederland er vanndyser som er montert på en skinne i taket. Denne går frem og tilbake mens 6 dyser sprer vann ut i riktig retning. Fordelen med et slikt system er at man slipper masse rør og dyser som henger ned fra taket og man har kun ett vannrør. En annen fordel med systemet er at man kan vannet mer om ridebunnen har forskjellig mengde masse på banen.

Vanning nedenifra

En metode som man må planlegge før man legger ridebunnen er vanning fra bunnen. Det er flere på markede som har løsninger på dette. Systemet bygger på at man legger ned vannrør under topplaget. Forskjellen på de typene som finnes på markede er vesentlig. Den ene metoden er at man legger en heldekkende vanntett duk underst, med vannrør i ett nettverk over duken. Det hele blir da ett basseng som holder på fuktigheten konstant og man vil spare mye vann. Utenfor ridebanen har man en vannreguleringstank med renseanlegg.

Den andre modellen som finnes på markede er slik at man legger ett nettverk av rør over en geotex duk. For å holde alt på plass og sikre rørene legges det ned perforert hardplast matter over rørene. Over mattene legges så topplaget. Vannet vil på denne måten trenge opp i sanden, men vil fordampe og dreneres ned med tiden slik at man må vanne når det er behov.

Frost

Vann fryser og i vannrør så kan frost gi store skader. Vann på ridebane som fryser kan også gi glatt underlag. Man må derfor alltid planlegge for de kalde vinternettene, men å droppe vanning helt på vinterstid i en hall som har plussgrader er heller ikke bra. Lokal tilpassninger er derfor alltid viktig.

 

 

Det er mange anlegg som har solarium, men ikke alle brukes så mye som de kanskje kunne ha blitt. Solarium har nemlig mange fordeler for en hest, men erfaring er at mange vegrer seg for å bruke eller ikke vet helt når man med fordel kan bruke solariet.

Det er lyspærene i solariet som bestemmer funksjonen til apparatet. Det er hovedsakelig to typer pærer som brukes, men i Tyskland brukes det nå solarium med flere farger lys for å gi hesten lysterapi som beroliger og gir hesten harmoni. Man bruker da farger i grønt, blått, rødt og gult.

 

Infrarødt lys er vanligst å bruke

Den vanligste er derimot en infrarød pære (IR) som avgir varme til hesten. Denne både tørker hesten etter en vask, men den brukes også som oppvarming av musklene til hesten ved at IR lyset stimulerer blodsirkulasjonen. Solariet kan dermed brukes både før og etter en rideøkt.

Den andre typen pære er hvite UV lamper som hovedsakelig gir tilskudd av D-vitaminer til hestens pels. Dette kan være en fordel for hester som står mye inne i løpet av vinterens mørke dager. Lyspærer solariumsom mennesker bruker for å bli brune gir ultrafiolett (UV) stråling.

En blanding av begge pærene kan være en god bruk slik at man får to effekter på en gang. Man benytter da hovedsakelig IR lamper med noen hvite lamper.

Ved bruk av solariet bør en hest ikke stå lengre enn ca 15 minutter.

 

Pass på høyden

Maskinene fås i mange typer. Det som er felles for dem alle er at de må monteres riktig i forhold til høyde hesten har. I en stall har man som regel forskjellige høyder på hestene så solariet kan med fordel være montert slik at høyden kan justeres. En passe høyde fra hestens ryggsolarium_med_heisekran til apparatet er mellom 50-70 cm.

En annen forskjell mellom maskinene er om de er av en enkel type som henger rett over eller består av en eller flere deler som bøyer seg rundt hesten. Fordelen med slike er at de belyser ikke bare ryggen men hele hestens kropp.

Maskinen må ellers monteres et rolig sted der hesten står trygt og godt. Solarium er ofte et apparat som det monteres maskin til myntpåkast. På den måten vil man på sikt få nedbetalt investeringen og betalt for strøm samt utskiftning av lyspærer.

En IR pære bruker som regel 150 eller 250 watt og en lyspære varer ca tre tusen timer så da kan man regne ut hvor mye den vil koste i innkjøp og i drift før prissetning av bruken gjøres.

 

Solarium kan fås med varmluft til raskere tørking av hesten

En funksjon som kan nevnes til sist er at en del solarium selges med luftvifte som blåser varm luft på hesten i tillegg til den varmen som kommer fra pærene. Dette er en fordel da en våt hest tørker bedre med tilskudd av luft.

 

I en ideell verden så burde det ikke være behov for verken regler, rutiner eller planer for evt. uforutsette hendelser, men i vår verden så trengs dette. Vi skal ta for oss en del av de viktigste punktene man bør ha med i en plan.

5) Planer for stedet. Regler og rutiner – Brann, 1.hjelp, hygiene, m.m.

a) Hvordan unngå at ting skjer?

Man kan ha en regel for alt, men noen er kanskje viktigere enn andre. En annen ting er at regler og rutiner må brukes av alle og ikke bli ett ark som støver ned på en vegg. Nedenfor er noen punkter som kan være aktuelt for et hesteanlegg å ha.

Brannrutiner er noe alle må ha. Det trengs en rutine for alle som er i stallen og en rutine for de som har ansvar. Gode rutiner bør omhandle opplæring, regler rundt for eksempel røyking på anlegget, bruk av kaffetraktere, vifteovner og andre ting som kan være brannfarlig.

Regler for miljø er viktig for trivsel. Hvordan skal man forholde seg til hverandre, kunder og kollegaer. Det å lage slike regler eller plan kan i seg selv være en prosess som kan skape et godt miljø.

Regler i stallen er viktig for miljøet og sikkerheten. Ofte er hva som skjer i stallen det som setter dagsorden for hvordan miljøet blir på stedet. På samme måte som med en miljøplan så bør alle brukere/ansatte være delaktig i lagingen av reglene, men eiere/styret bør ha det siste ord og følge opp at alle er lojale mot reglene når de først er laget.

Regler i ridehallen er viktig. Bruk av sikkerhetsutstyr, rideveier, osv. Ofte kan usikkerhet om hva som er lov og ikke til forskjellige tider være utløsende årsak til både ulykker og uenigheter. Oppslag og informasjon er derfor viktig.

Regler for bruk av skrittemaskiner o.a. er mer enn noe annet viktig i forhold til sikkerheten. Maskiner kan gi store skader både på hest og menneske. Maskiner bør ha regel om at alle nye brukere av maskinene skal få opplæring. Denne opplæringen må være gratis da det er eiers ansvar at brukere er opplært.

Regler for riding på tur bør inneholde de generelle reglene for ferdsel i trafikk og i naturen, men også tilpassninger i forhold til lokale forhold og regler som mange lager i samarbeid med grunneiere.

Sikkerhetsrutiner på arrangementer er noe man kan lage en generell mal for, men man bør lage en ROS analyse før de enkelte arrangementene da det kan være stor forskjell på et sommerstevne ute på gress og ett innendørsstevne på vinteren. På arrangementer er publikums sikkerhet, sikkerhet rundt vakthold og doping av hest, tilgjengelig 1.hjelps personal, m.m. noen viktige punkter å huske på.

Rutiner for håndtering av hest og da spesielt leiing av hest til og fra paddocker er noe man bør ha tenkt igjennom.

 

b) Hva om noe skjer?

Dersom det blir brudd på regler, skader, brann, eller annet så må man ha en plan for hva man da skal gjøre.

Brann er noe man håper aldri å oppleve, men om alarmen går så må man vite hvem som sjekker om brannen er reel, hvem varsler, hvor er slukkeutstyr, hva gjør man med hestene, hvor samler man hestene og mennesker. Hva om den som har ansvar er borte, osv.

Skader på mennesker skjer dessverre og da trenger man planer for håndtering av skadene. Hvem ringer etter hjelp, hvor ringer man, hvem skriver skademelding til forsikringsselskap, hvem sørger for at 1.hjelps utstyret alltid er komplett, opplæring av personal i 1.hjelp, m.m.

Fysisk og psykisk vold samt mobbing er noe som ingen bør oppleve. Dersom det allikevel skjer må det være et sikkerhetsnett som tar tak i dette. Som arbeidsgiver har man plikt til å ta tak i miljøet og det skal være en god ”tak” høyde for at ansatte og brukere kan si ifra om episoder.

Skader på hest må behandles på samme måte som for oss mennesker. Det er viktig at man har klar regel for tilfeller som skadede hester der eier ikke kan nåes og veterinær bør bli tilkalt. Det må være systemer for hvor 1.hjelpsutstyr er, hvem som tar ansvar og har opplæring, m.m.

Smitte og sykdomsutbrudd hest kan skje. I slike tilfeller skal veterinær tilkalles, plakater henges opp med informasjon, hester isoleres, rengjøring av anlegg, bruk av sikringssutstyr som maske, hansker, m.m

Tyveri og hærverk hender. Ofte er det stallutstyr som forsvinner. Har anlegget forsikret materiell og utstyr så er det viktig for forsikringen hvordan dette sikres, rapporteres til forsikringsselskap og kanskje til politi.

 

Oppsummert

Det er mange regler og rutiner som alle må ha, men bortsett fra det er det viktig å ta utgangspunkt i eget anlegg og de forundersøkelser som gjøres – se kap 3 og 4.

Regler og rutiner er noe som bør oppdateres nesten årlig. Hovedgrunnen til det er at alle ansatte og aller helst brukerne skal få eierforhold til alle planene.

 

Se tidligere artikler i serien:

HMS plan på alle steder

HMS plan – kapittel 1 og 2

HMS plan – kapittel 3 og 4

Når det har gått fra hobby til næring må man si ifra til myndighetene. Både enhetsregisteret, skattekontoret og NAV skal ha beskjed.

Når du skal registrer drifte som næringsdrivende må du vurdere flere ting. Det er hovedsakelig 3 organiseringsformer for deg som privatperson. Det er enkeltpersonforetak, ansvarlig selskap og aksje selskap. Dersom det er en klubb som skal ha ansatte eller drive økonomisk stort, kan de registreres som forening.

 

Enkeltpersonsforetak

Som enkelpersonsforetak sier i navnet, så er det en person som står som ansvarlig eier. En som driver et slikt firma kan ha mange ansatte og stor omsetning, men har man over 5 ansatte må man registrere firmaet i foretaksregisteret og over 30 ansatte så trår en del andre regler til.

Skattemessig så betaler eier skatt av overskudd evt. trekker fra underskudd.

Moms må man betale om inntekten overstiger 50000 av momspliktig beløp. Driver man for eksempel utleie av stallbokser er ikke inntekten til stallboksen momspliktig, mens høy, flis, etc. er det.

 

Ansvarlig selskap

Dersom man skal investere stort og man er flere så er ansvarlig selskap et alternativ. Der finnes det enten en form som heter ansvarlig selskap (ANS) eller selskap mned delt ansvar (DA). Forskjellen er hovedsakelig om de som stifter skal ha like mye ansvar eller om en overtar alt ansvaret om den eller de andre ikke kan gjøre opp for selskapet.

I et ansvarlig selskap så er det ikke krav til innskudd da eierne sammen står privat ansvarlig for evt. utgifter som ikke kan betales. Det er mao en fordel med innskudd i verdier som en sikkerhet for at evt. kreditorer ikke tar av de private verdiene til deltagerne.

Skattemessig så er det på lik linje som med enkeltpersonsforetak, men her deler eierne på overskudd/underskudd etter avtalt andel.

 

Aksjeselskap

Et aksjeselskap er i motsetning til de andre organisasjonsformene ikke eid av en eller flere enkeltpersoner og de skal dermed ikke skatte av overskudd eller trekke fra underskudd. De står heller ikke ansvarlig ved evt. konkurs. Det man taper er aksjekapitalen man har satt inn og kreditorene kan ikke ta mer enn det som er av verdier i selskapet.

For å starte ett aksjeselskap kreves det en aksjekapital på minimum 100000 kroner eller evt. taksert verdi av gjenstander tilsvarende 100000 eller mer.

Man kan være ansatt i aksjeselskapet å ta ut lønn eller man kan ta ut utbytte av firmaet etter bestemte regler. Et aksjeselskap kan man starte alene og både være styreleder, daglig leder og eneste ansatt, men da må ikke kapitalen være større enn 3 millioner.

 

Allmennaksjeselskap (ASA)

Dersom man starter ett aksjeselskap som alle kan kjøpe aksjer i heter det allmennaksjeselskap og man må ha en kapital på minimum en million.

 

Foreninger

Dersom en forening eller klubb driver ett anlegg med ansatte og skal betale moms må man registrere seg i enhetsregisteret. Da får man utdelt ett organisasjonsnr. En forening må ha vedtekter, årsmøte og regnskap.

 

Hvordan gå frem

Når du skal registrere ett firma kan dette gjøres elektronisk via Altinn ved bruk av passord du har fått tilsendt. Der finnes det samordnet registrering som dermed gir beskjed til Brønnøysundregisteret, NAV og skattekontoret.

Du kan lese mer på Brønnøysundregisterets infosider her.

 

Vi, altså forfatterne av denne artikkelen, er blitt kontaktet av en forskergruppe ved Christian-Albrects-universitetet i Kiel i Tyskland. De er veldig interessert i problemet hoderisting hos hest, og ønsker å kartlegge hvor vanlig denne adferden er og hvilke faktorer som eventuelt påvirker frekvensen av denne adferden, så som rase, bruk, oppstalling etc.

De har allerede gjennomført spørreundersøkelser til hesteeiere i Tyskland, Sveits og Frankrike og fått inn mange tusen svar. Nå ønsker de også å få inn data fra de nordiske landene.

Vi har derfor oversatt spørsmålene fra den tyske Quest-back undersøkelsen og i tillegg gjort noen tilpasninger til norske forhold. Spørreprogrammet heter Nettskjema og er lagt ut på adressen https://www.nmbu.no/fakultet/biovit/om/div/node/41293 på hjemmesiden til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Svar innen 1.november 2020

Vi håper at så mange som mulig av norske hesteeiere som har hester som driver med hoderisting vil bruke noen minutter på å besvare spørsmålene før fristen 1. november 2020.

Vi spør ikke om navn eller bosted eller andre personopplysninger for hesteeierne, slik at alle besvarelser vil være helt anonyme. Eventuelle spørsmål om undersøkelsen kan rettes pr. e-post til personene under.

Etter at svarfristen er gått ut vil vi analysere dataene fra den norske delundersøkelsen og publisere resultatene på populære nettsteder og i hestetidsskrifter i Norge. Vi vil deretter sende de bearbeidede dataene til våre kollegaer i Kiel, som da vil sette sammen data fra flere europeiske land til en vitenskapelig rapport.

Takk for din hjelp!

 

Vennlig hilsen

 

Knut Egil Bøe, professor, NMBU (knut.boe@nmbu.no)

Grete Meisfjord Jørgensen, forsker, NIBIO Tjøtta (grete.jorgensen@nibio.no)

Cecilie Mejdell, seniorforsker, Veterinærinstituttet (cecilie.mejdell@vetinst.no)

 

 

På et hesteanlegg er det flere kjente utfordringer om gjør at anlegget bde kan se slitt ut, bli tungt å drive og gi merarbeid. Noen av disse utfordringene  kan være gnaging på gjerder, tette sluk i vaskespilt og fryst vann ute til hestene. Det fins derimot smarte løsninger på slike utfordringer. SISU Hest og Husdyr har tre produkter som løser nevnte utfordringer. Disse ble viste frem under NHF på Lillestrøm.

Kum til sluk i stall

Tett sluk i vaskespiltet er ikke noe man ønsker og kan være en utfordring i mange staller. En standard stor kum vil ikke alltid være egnet for flis, sand, grus, hestehår, høy og annet med mye små partikler. blir spylt ned og tetter sluket.

IMG 20200213 073634IMG 20200215 123342For å unngå at sluket går tett får man kjøpt enkle løsninger til å sette nedi kummene.

Silen kan man enkelt løfte opp og tømme før man setter den ren tilbake.

Gjerdestolper i resirkulert kompakt plast.

En annen utfordring mange har er at hestene gnager i stykker tregjerder. I tillegg hender det at strømtrådene kommer inntil treverket og gjør at effekten på gjerdet reduseres.

IMG 20200212 173124Løsningen på det kan være sette opp ett gjerdet med både stolper og liggende dragere av resirkulert platsstolper og planker. Produktet er laget i Tyskland og er av det samme produktet som mange har i boksveggene. De tåler mao hestenes herjinger godt.

En annen fordel med stolpene er at de ikke er strømførende slik at det ikke gjør noe om en strømtråd hopper ut av isolatoren og legger seg inntil stolpen.

Gjerdet kan leveres med en liten kjerne av stål for å bedre styrken, om man ønsker det.  

Stolpene kan fås i brun eller grå og tåler alt av være og vind, i tillegg til at de tåler UV stråling.

Isolert vannkar uten strøm til utebruk sommer og vinter

Det er ikke alle steder man har frostfritt vann eller strøm til oppvarmede vannkar. Det er ofte også dyre løsninger. Et billigere og enklere alternativ er isolerte drikkekar av polyeten med lokk.

IMG 20200212 173140IMG 20200214 181614Karet kommer i tre størrelser og kan tilkobles vann med flottør på sommerstid. I bunn er det tappeplugg så det er enkelt å tømme. Fordel ved å bruke isolert vannkar om sommeren er at det gror mindre bakterier i karet.

Lokket, som er av isopor tetter godt, slik at det blir et lite vakuum i karet og gjør dermed at lokket ikke blåser av om det skulle komme en storm.

Normalt holder karet vannet frostfritt ned til minus elleve grader, men om man fyller om kvelden med lunket vann så holder det natten over selv om det blir noe kaldere.

 

 

For mer informasjon om SISU Hest og Husdyr sine produkter se nettsiden ved å klikke her

 

 

For mange kan en stor traktor bli for avansert i bruk, og for stor til mindre og enklere oppgaver. Da kan et lite nyttekjøretøy med lasteplan være en løsning. Under Norwegian Horse Festival viste Felleskjøpet frem typen Gator, som ett av sine alternativer.

De små bilene kommer både med bensin og elektrisk drift. De er uregistrert så kan brukes på lukket området. Den elektriske utgaven kan derimot låses med maks hastighet på 19,8km/h. Monterer man i tillegg bremselys og retningsvisere, kan de registreres og kjøres på vei med traktorsertifikat.

IMG 20200215 150410Den enkleste utgaven veier rundt 500 kg og kan ha ca. 400 kg i nyttelast. Lasteplanet kan tippes manuelt eller elektronisk.

Sikker og enkel i bruk

Kjøretøyet har lav toppvekt og er i tillegg bred, slik at det skal veldig mye til før en slik velter. Motoren trenger som andre bensinmotorer litt pleie og det er noen smørenipler, men ellers kan den både stå ute og er lett å starte selv med kulde.

IMG 20200216 121904Kjøretøyet har ett gir forover og ett bakover. Den er to hjulsdrevet men har diff sperre. Man kan sette på en henger slik at den kan trekke rundt 400 kg i tillegg.

Kjøretøyet selges i flere utgaver alt etter ønske og behov. Man kan få utgaver med pedalstart, større lastekapasitet, oa. Den har to års garanti, men generelt så solide at de går og går.

 

For mer informasjon se nettsiden ved å klikke her