Vi er samlet om et individ – hesten, uttaler Rikstotos direktør Harald Dørum og er stolt av arrangementet som avholdes for 3 gang på Oslo Plaza. Det at hele heste Norge er samlet gjør at vi snakker sammen og ikke driver fragmentert.

Over 500 hestefolk hadde funnet veien til Oslo Plaza og ble møtt av Rød løper og fotografer fra Se og hør. Blant gjestene var det hestefolk som driver med alle typer hesteraser og de fleste former for bruk, oppstalling og trening.

Visepresident i Norges idrettsforbund Børre Rognlien er veldig glad for at idretten har fått inn to dyr i idretten – hest og hund. Han kunne videre fortelle at prisen for årets prestasjon gikk til et lag som har jobbet sammen mot ett mål. De har alle bidratt mye privat for å få dette til. Under konkurransen oppnådde de alle sesongens beste resultater. Årets prestasjon i Norges rytterforbund gikk til dressurlaget som deltok i World Equestriens games.

Departementsråd i Landbruks- og matdepartementet Olav Ulleren delte sammen med Styreleder i Norsk Hestesenter Anne-Kathrine Fossum ut årets hederspris til Ågot Stordal. 79 åringen som har et langt liv med hester har hatt hele 47 kårede avlshingster på stallen, er æresmedlem i 4 hesteforeninger og har gjort mye for kvinnene i hestesporten. Les mer om Ågot Stordal her

Hestegallaen ble avsluttet formelt med at alle vinnerne kom opp på senen og sang Queens udødelige sang – we are the champions.

Her er listen over vinnerne:

Årets unge, lovende galopphest: Edge of Eternity

Årets unghest, trav: Muscles Wiking B.R.

Årets unghest, Norges Rytterforbund: Tiger Hedegaard

Årets norskfødte varmblodstraver: Muscles Wiking B.R.

Årets norskoppdrettede galopphest: Theatrical Award

Årets prestasjon: Dressurlaget i WEG:

Årets kaldblods: Dotterud Teddy

Årets sportshest: Pro-Set

Årets trener: Lars O Romtveit, (trav), Arnfinn Lund, (galopp) og Torill Hemmingby, (sprang)

Årets galopphest: Touch of Hawk

Årets travhest: Muscles Wiking B.R.

Årets kusk: Eirik Høitomt

Årets jockey: Espen Ski

Årets rytter: Nina Braaten

Årets hest: Muscles Wiking B.R.

Hestesportens hederspris: Aagot Stordahl

Les mer om hestegall 2011 her

Om vinteren er det ikke bare kaldt i Norge, men det er i tillegg mørkt. Det kan derfor være en utfordring og finne frem til vannkarene om vinteren. Nå kan man få kjøpt små lamper som monteres over drikkekaret og får sin strøm fra selve vannkaret.

Hestene ser drikkekaret godt i mørket men det gjør ikke vi – sier Ingunn Øye

Lampen består av en sterk lysdiode som går på 24 volt. Lampen tåler all slags vær og bruker kun 10watt. Lampen leveres med 5 meter ledning slik at den kan monters på en stolpe eller et tre i nærheten.

Varmen fordamper – bruk lokk

Thermobar bøttene er isolert og har varmekabler i bunn og sider. Vannflaten på toppen derimot er åpen til hestene og der forsvinner halvparten av varmen. Om natten når det er som kaldest kan derfor være smart å legge et lokk på toppen slik at varmen ikke går til spille og man bruker unødvendig energi.

Firmaet leverer lokk til alle sine drikkekar. Det er produsert i 50mm tykk cellepolyeten og utformet slik at det sitter tett og godt rundt drikkekaret.

Les mer om Thermobar og tilleggsutstyr her

Ved bygging av en stall monterer man ofte vannkar som står der i mange år. Med tiden kan filtrene derimot tette seg, koppene kan gå i stykker, man ønsker en annen trykkventil, større kopper eller stallen bygges om og de må flyttes. I alle tilfellene må man med vanlige kopper enten kjøpe nye deler eller helt nye drikkekar.

Oppfinnelsen til Cosnet La Gee gjør det derimot enkelt å gjøre endringer og drive vedlikehold. Koblingen de har konstruert har nemlig mange funksjoner.

Fleksibel kobling

Koblingen kommer med totalt fire inn og utganger der to har størrelsen ¾ og to er på ½. Hele koblingen er vridbar slik at rør til og fra drikkekaret kan komme fra alle kanter og føres videre til ønsket retning.

Dersom det er behov for vedlikehold kan en stoppekran på alle koblingene gjøre slik at du unngå at hele stallen blir uten vann. En av grunnene til å bruke stoppekranen kan være dersom det kommer rusk i røret som tetter ventilen og dermed gir hesten mindre vann pr minutt. På de nye koblingene er filteret enkelt tilgjengelig fra oversiden slik at det kan lett skrus ut og renses.

Drikkekar leveres vanligvis med en enkel dytteventil eller tungeventil i alle størrelser. Den nye koblingen er laget slik at man enkelt kan bytte dem ut etter behov uten at skålen og rørene må skiftes.

Selve drikkekaret kan på samme måte som dytteventilen eller tungeventilen, byttes til en annen etter ønske.

Frostsikre drikkekar inne og ute

En annen nyhet fra firmaet Cosnet La Gee er drikkekarene som monteres frostfritt. Det finnes en utgave for innebruk og en for frittstående utebruk.

Begge bygger på prinsippet om at vannrørene ligger i bakken, for så å gå opp igjennom en polyurethane isolert dobbeltvegget kasse. Drikkekaret monteres på toppen av denne kassen og under selve drikkekaret monteres det varmekabler.

Strømmen i varmekablene er 24 volt. Ute brukes 180watt, mens man inne bruker 50 eller 80 watt. Systemet med kassen, gjør det enkelt å bytte ut drikkeskålene på toppen.

Rent Fransk firma

Firmaet Cosnet La Gée har egen fabrikk i Frankrike der de produserer alt i metall og kan lage alle former av plast. Med sin egen design kontor og state-of-the-art produksjonsanlegg, har selskapet vært i forkant av husdyravl markedet i mer enn 20 år i Frankrike.

Les mer om Lagee her og Cosnet her

6.-7. juni 2011 avholdes konferansen “Housing and management of horses in Nordic and Baltic climate” på Island. Forsker Grete H.M. Jørgensen fra Bioforsk er med i organiseringskomiteen og skal selv holde to av foredragene. Hun forteller til Stallmestern at dette er en unik konferanse der inviterte forskere fra mange land presenterer nye forskningsresultater innen temaene utendørsmiljø, innendørsmiljø og optimalisering av bygninger.

De nordiske og baltiske landene har mange likhetstrekk når det gjelder oppstalling og håndtering av hester, for eksempel, klimaforhold. De siste årene har kunnskap innen hestehold og drift økt mye. Også mange nye lover og forskrifter om oppstalling av hest, hester og miljø, og hester og velferd påvirket forvaltningen av hestene i dag.

Hester er dyr brukes til å holde seg utenfor i flokker, og de beveger seg over lange avstander hver dag. For å sikre trivselen til hestene bør hesteholdet være basert på kunnskap om hestens adferd og velferd. Hester står ofte oppstallet på gårder med begrenset tilgang til jord noe som kan gi utfordringer i forhold til miljøspørsmål. I tillegg er det høy etterspørsel etter spesialiserte rideunderlag for innendørs og utendørs arenaer.

Målet med seminaret er å oppsummere den nyeste forskning og anbefalinger om hestehold, både ute og inne og fokus på anlegg for hester og personer som jobber med hester.

Mange stor temaer blir tatt opp under konferansen

1. Hester og det ytre miljø. Emne eksempel:
– Lover og regler i de nordiske og baltiske landene om krav til utendørs miljø for hester
– Utendørs hold/ boliger til hester
– Sommer og vinter – håndtering av klimaet
– Hestens paddock

2. Hester og innemiljøet. Emne eksempel:
– Hesters atferd i gruppe oppstalling
– En eller to hester i en boks
– Gruppe oppstalling med føll
– Lover og regler i de nordiske og baltiske land om velferd for hester
– Ventilasjon og luftkvalitet i stallmiljø
– Luft kvalitet og innflytelse på både hester og mennesker

3. Forvaltning av hesters ute miljø. Emne eksempel:
– Bygging av trening og konkurranse bane
– Vann inntak og fôring av hest i kulde
– Miljø lover og forskrifter i de nordiske og baltiske landene reg. hester

4. Forvaltning av hesters innemiljøet. Emne eksempel:
– Bygging av innendørs trening-og konkurranse arena
– Alternative strø i stedet for halm
– Kvalitet vurdering av stallen
– Frykt reaksjoner i hester og hvordan å håndtere dem
– Bygging av innemiljø for å minimere risikoen for skader

5. Bygg for hester og folk. Emne eksempel:
– Heste velferd, stall til hester og forskrifter
– Automatisering av stallen
– Arbeidsmiljø og yrkesskade
– Konflikter mellom hestehold og offentlig innsyn

Konferansen arrangeres av Nordic association of agricultural scientists (NJF). Hovedoppgaven til NJF er å fremme landbruks forskning i de nordiske og baltiske landene. Samarbeidet med landene startet i 1918 og i dag er Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Estland, Latvia og Litauen med.

For mer informasjon om konferansen se her

I Sverige og Norge finnes det nå nærmere 350 000 hester. Dette gir nesten 35000 årsverk i landene innen hest. Totalt gir hestenæringen en samfunnsomsetning på rundt 50 milliarder. Med så store tall så har det vært viktig for begge land å øke forskningen rundt hest og hestehold. Målet er å forbedre hestevelferden, øke kompetansen og lønnsomheten innen hestenæringen.

Stiftelsen hesteforskning ble dannet i 2004 av Hästnäringens Nationella Stiftelse (HNS), AB Trav och Galopp (ATG), Stiftelsen Lantbruksforskning (SLF) och Agria Djurförsäkring (Agria).

I 2009 inngikk stiftelsen samarbeid med Norges Forskningsråd om felles satsning på forskning. Med seg fikk Norges forskningsråd, Norsk Rikstoto (NR) og Norsk Hestesenter (NHS).

Til sammen bidrar regjeringene og næringen i begge landene med 20 millioner. Stiftelsen er derimot en innsamlingsstiftelse slik at alle som ønsker å bidra kan gjøre dette til stiftelsen. Les mer her.

Store planer og stor visjon

I strategiplanen for 2010-2012 kan man lese mer om visjonen og hva man ønsker å oppnå. På sikt ønsker man å utvide samarbeidet med flere nordiske land. Les hele planen her.

For å beskrive mer hva forskningen rundt hest har behov for å se nærmere på i årene som kommer, har næringen utarbeidet ett forskning og utviklingsprogram der alle områder er beskrevet nærmere. Programmet er delt inn i 3 hovedområder:

– Hästens hälsa, prestation och välfärd

– Hästens reproduktion, uppfödning och utfodring

– Hästens roll för människan, samhället och miljön

Les hele programmet her.

Ønsker du å lese mer om Stiftelsen Hesteforskning så besøk dem på deres nettside her.

Flis er et produkt som man får i små firkantballer eller løst i konteiner. Nå kan man få flisen i stor rundball. Romerike Trelast as begynte produksjonen for ett år siden og har i år et mål om å selge 6000 rundballer med flis. Vi er godt på vei sier Erik.

Flisen leveres som kutterflis, råflis eller en blanding av kutter og råflis. Råflisen inneholder 55-60% fuktighet og er veldig fin for hester som tåler lite støv.

Fordelen med rundballene er at de er lagringsbestandige, mer kostnadseffektive i forhold til transport, lagring og håndtering i tillegg til at plasten beskytter flisen mot forurensning og nedbrytning – sier Erik.

Flisen som brukes er restprodukt etter produksjon av planker og andre trelastmaterialer. Firmaet har kjøpt en maskin som klarer å pakke flisen som rundballer. De benytter 7 lag med plast slik at kvaliteten er som da den ble laget om du åpner den ett halvt år senere.

Rundballene veier 260 kg for en med kutterflis, 570 kg for en med råflis og 490 kg for en med blanding.

Les mer om Ren flis her

Det er ikke få toppryttere som har hatt og har sin hjemmebane på ridesenteret, men senteret er så mye mer. Her drives det rideskole, sommerleir, stevner, osv. Stallmestern møtte Hannah Helsengreen og Martine V. Nesse en sen sommerkveld på stallen, mens de pusser hestene etter en rideøkt. Hannah forteller at hun trives godt på stedet. Det er et godt miljø her – sier Hannah.

Bergen rideklubb har lange tradisjoner og har hatt mange ildsjeler opp igjennom tiden. Det har blitt drevet rideskole siden 60 tallet og årlig arrangerer klubben både lokale og nasjonale stevner. Det mest kjente er Bergen Horseshow som samler rundt 200 hester i begynnelsen av juli.

Martine V. Nesse er kusinen til Hannah og er på besøk Østlandet. Hun syntes det er flott å være der. Her kan vi pusse og ri hele dagen – sier Martine.

Et komplett ridesenter

Anlegget som ligger på Sletten gård består av to ridehaller. Den ene på 24*60 og den andre på 20*70. Hovedstallen har tribune, dommerbod og kafeteria. Ridebunnen er av typen fiberbunn så forholdene er gode.

Ute er det en stor ridebane med samme fiberbunn som ridehallen. Stedet hadde en ridebanen til, men den ble gjort om til parkeringsplass da det ble mangel på parkering til både biler og hengere.

Det er tre staller på stedet. Den ene ligger i forbindelse med ridehallen og er en utestall. De to andre ligger litt ovenfor anlegget og inneholder i tillegg til bokser, salrom, vaskeplass, og alt annet man trenger i en stall.

Det er rundt 80 hester på stedet og klubben har ca 450 medlemmer fra toppidrett til den store bredden. De flest er sprangryttere – sier Hannah, men det er noen få som holder på med dressur. Hun syntes det er gøy at det er mange proffe på stedet.

Rideskole for barn og voksne

Klubben legger til rette for og arrangerer privatundervisning i tillegg til rideskole. Rideskolen arrangeres fra mandag til fredag og ca 350 elever undervises. De tilbyr timer på alle nivåer både for voksne og barn. Totalt er det ca 24 rideskolehester på stedet.

I Bergensområdet finnes det oppunder 1500 hester hvorav de fleste holder til på Bergen travbane eller på Bergen rideklubb. Stedet er mao ett av de største anleggene i området. Rundt om er det mange små staller og rytterne derfra kommer ofte til klubbens anlegg når det er stevner.

Les mer om klubben her

Av de nye prosjektene som ble innvilget støtte er 14 av dem Svenske, 3 er Norske og de siste 3 er samarbeidsprosjekt mellom Sverige og Norge. Av de 40 prosjektene er flertallet studier på hestens helse og noen på trening. 11 av de 40 omhandler miljøet rundt hesten.

Nedenfor er de 11 prosjektene oppramset. Les mer om de enkelte på stiftelsens sider her.

Nye Svenske prosjekter:

– Arbeidsmiljø i travstaller
– Konstruktion och underhåll av underlag på travbanor– mätning av fysikaliska och funktionella egenskaper
– Hästvälfärd, intressekonflikter och normativ etikk
– Framåt marsch! Ridsportens pedagogik, ledarskap och lärandemiljö –från militärutövning till en idrott för flickor
– Ridlärares tankar om och förutsättningar för kommunikation med sina elever

Pågående Svenske prosjekter:

– Hästgården – Mellan familjeprojekt och livsstilsföretag
– “De i stallet”. Hästaktiva flickors upplevelser av utseendekulturen i stallet.
– Ett hammarslag för mycket – En undersökning av hovslagarnas arbetsmiljö

Nye Svenske og Norske prosjekter:

– Svampflora och förekomst av mykotoxiner i inplastat vallfoder för hästar

Pågående Norsk Svenske prosjekter:

– Tillväxtpotentialer i den norska och svenska hästsektorn ur ett nationellt och regionalt perspektiv
– God og lagringsstabil ensilasje til hest for auka verdiskaping og betre helse

15 organisasjoner og studiesteder har fått støtte

De som søker midler er enten en institusjon, et universitet eller sykehus for mennesker eller hest.

Sveriges Landbruksuniversitet (SLU)
Statens Veterinärmedicinska anstalt (SVA)
Institutet för jordbruks- och miljöteknik (JTI)
Calmers tekniske høgskole
Ridskolan Strømsholm
Uppsala Universitet
Luleå Tekniske universitet
Lunds Universitet
Gøteborgs universitet
Norsk institutt for landbruks-økonomisk forsking
Veterinærintituttet
Bioforsk
Oslo Universitets-sykehus – Aker
Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB)
Norges veterinærhøgskole

Ønsker du å lese mer om Stiftelsen Hesteforskning så besøk dem på deres nettside her.

Idrettsanlegg som er ferdigstillet i år og der utbyggerne går inn under kategorien for å få spillemidler kan søke om å få refundert merverdiavgiften.

Dette er for klubber en god mulighet for å bygge enda billigere rideanlegg. For å få refundert merverdiavgiften må man sende inn søknad med regnskap og revisjonsberretning. Regnskapsskjemaet V-0080 B ivaretar alle krav til dokumentasjon som behøves ved en søknad.

Det er Lotteri og stiftelsestilsynet som behandler søknadene.

Søknader som kommer inn etter 15.oktober vil bli behandlet i 2011.

Kriteriene er som følger:

Kompensasjonsordningen er søknadsbasert, og kompensasjon gis innenfor den rammen Stortinget bevilger for det enkelte år.
Ordningen omfatter søkere som oppfyller vilkårene for å motta spillemidler til idrettsanlegg med unntak av kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak.
Ordningen gjelder idrettsanlegg hvor byggearbeidene er igangsatt fra og med 1. januar 2010. Det kan søkes om kompensasjon for merverdiavgift knyttet til de anleggselementer som er berettiget til tilskudd fra spillemidlene.
Kompensasjonsordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, med Lotterinemnda som klageinstans. Bestemmelsene for ordningen fastsettes av Kulturdepartementet.

Les mer om ordningen her.

Vellykket forsøk med lokal flisproduksjon i Troms

<p> Vinterens forsøksprosjekt i Troms med lokal produksjon av fin strøflis, talle (dypstrø) og vedbiter har gitt svært gode resultat. Målet er nå å utvikle et vitenskapelig prosjekt i regi av Bioforsk Nord, forhåpentlig med økonomisk støtte fra Forskningsrådet. </p>

annonse

annonse

Av: Gunnar Lund29/05/2006

Skriv ut

Import av strøflis til Nord-Norge er dyrt, nesten like dyrt som kraftfôr. Derfor er det stadig flere som etterlyser rimeligere flis, produsert i landsdelen.

– Troms er lauvskogfylke nummer en. Det er etter min mening for galt å importere dyr flis når skogen vokser helt inn til fjøsveggen, sier senjabonde Asbjørn Hansen. Han er en av initiativtakerne til prosjektet som deltok på det første arbeidsmøtet i april 2005.

Fem forsøksverter

Prosjektet “Tørt underlag til nordnorske husdyr” omfatter fem forsøksverter som har brukt lokalprodusert flis til:

* Talle dypstrø til sau

* Talle dypstrø til gris

* Talle dypstrø til storfe

* Uteareal paddock – til hest

* Vanlig strø

– Prosjektet startet som et samarbeid mellom Gilde-bønder våren 2005. Samme høst kom Bioforsk Nord i Tromsø med, og jeg sa meg villig til å være prosjektleder, forteller utviklingspilot Odd Arild Finnes.

Gode resultater

Her er resultatene, formidlet av Odd Arild Finnes, Bioforsk Nord, og bonde Asbjørn Hansen:

SAU: Forsøket med talle til sau gikk meget bra, selv om forsøket kom litt for sent i gang (november). 20 30 cm dybde ga tilfredsstillende temperatur, men vi tror dypere talle vil gi et enda bedre resultat. God ullkvalitet. Klipper var overrasket over ullas renhet.

GRIS: God temperatur i talle, mellom 50 og 60 grader. Svært positivt forsøk. Forsøksvert mener å spare ca. 20 000 kr pr år forhold til flisimport eller kjøp sørfra.

STORFE: Forholdsvis lav temperatur i talle. Problem med bløt gjødsel. Her må det blant annet eksperimenteres mer i forhold til antall dyr, fôring og dyras bevegelse ut og inn av fjøset.

HEST: Godt resultat med bruk av grov flis i paddocker som vanligvis blir gjørmete og glatte.

STRØ: Lokalt produsert finstrø kan erstatte importert. Bjørkeflis tørker lett. Noen tekniske tilpasninger står igjen, slik at flisa kan kuttes så fin som ønskelig.

Binder nitrogen

– Kan tallen brukes som gjødsel når den minst en gang pr år må fjernes fra fjøset?

– Nei, flisa binder for mye nitrogen, slik at avlingen faktisk kan bli dårligere enn om man lar være å gjødsle. En mulighet er kompostering. Her regner jeg med at vi vil koble inn fagfolk med erfaring fra økologisk landbruk. Et klart mål er å ta vare på tallen uten at den forurenser miljøet, sier Odd Arild Finnes.

– Hvordan skal prosjektet organiseres videre?

– Arbeidet så langt kan beskrives mer som praktiske forsøk og registreringer mer enn organisert forskning. Målet er å utvikle et vitenskapelig prosjekt, forhåpentlig med økonomisk støtte fra Forskningsrådet. Bioforsk er interessert i å jobbe videre, dersom næringa er interessert. Og det regner jeg med, for prisene på flis går stadig opp på grunn av økt etterspørsel, blant annet til produksjon av fjernvarme.

I tillegg vil lokal flisproduksjon medvirke til å rydde kulturlandskapet.

Når man hører ordet støvesuger tenker man på tepper og gulv. De kan derimot brukes til så mye mer. Paghanini Engros AS er forhandler av den bærbare støvesugeren Metro Vac N’n Blo 220V, som er en unik blåse og støvesuger til hest.

Denne støvesugeren kan bidra til et bedre stallmiljø. For mange hester er støv i staller et stort problem og da er bruk av støvesuger et godt tiltak. (les artikkelen – Gi hesten et godt klima i stallen).

Bruker man støvesugeren til puss og stell av pels, man og hale, vil støvet forsvinne inn i støvesugeren fremfor å bli en sky av små partikler som hesten og du får inn i luftveiene.

Rengjøring av dekken på mange måter

Dekken som tas av hestene om kvelden, er ofte fuktige og støver lite, men dagen etter har de tørket og vil da støve mye når de legges på hestene. En rask runde med støvesugeren og du gjør hestene en stor tjeneste. (Les artikkel – farlig støv fra dekken)

Støvesugeren er i tillegg til å fjerne støv fra dekken godt egnet til å fjerne hår fra innsiden av dekkenet.

Metro Vac N’Blo kan i tillegg til å brukes som støvesuger blåse luft. Dette kan for eksempel brukes til å blåse en hest tørr når du har vasket den

Maskinen er utstyrt med skulderstropper slik at man kan bære den rundt skulderen eller man kan montere den på veggen. Den går på 220V, har fleksibel slange og er i tillegg rustfri, noe som er bra for en maskin som kan brukes så allsidig. Maskinen leveres med 3 forskjellige børster, og to forskjellige munnstykker som gir forskjellig luftstrøm ved blåsing.

Les mer om maskinen her

Hestegalla 2011

Vellykket forsøk med lokal flisproduksjon i Troms