Aktuelt - Page 50 of 66

Målet med en sertifisering av hestesentre, er at de som blir godkjent kan dokumentere ovenfor kunder, at de følger lover, forskrifter, regler og rutiner. I tillegg vil de dokumentere at sikkerhet og tilbudet som tilbys holder en topp kvalitet.

Dokumentet inneholder en lang rekke krav for at hestesentre som driver med rideskole, trenerstall, utstilling eller annet som går under definisjonen hestesentre skal bli godkjent. Oppfyller de alle krav og blir godkjent kan det brukes i reklame øyemed for stedet.

Dokumentet er utarbeidet av fagfolk valgt fra organisasjonene. Det vil i tillegg bli laget egen nettside under Norsk Hestesenter der oppdateringer og informasjon vil fortløpende bli publisert. Det blir også laget en bok som trykkes i løpet av året og som vil hete ”Sikkerhet og god hestepraksis”. Innholdet i den boken er enda ikke kjent, men den refereres til jevnlig i dokumentet for bransjestandard.

Når ordningen er på plass i 2012 vil de sentrene som ønsker det, kunne søke om å bli godkjent. Det vil etter forslaget koste 3500 kroner og der etter en årlig avgift på 3000 kroner. Ordningen er frivillig og blir man godkjent gjelder den for 2 år.

Det vil bli etablert en kvalitetssikringsgruppe som vil stå for sertifiseringen. Disse vil årlig ha inspektører/rådgivere som vil komme på besøk til stedene som godkjennes. Det kan også komme uanmeldte kontroller.

Stallmestern har lest igjennom hele dokumentet og oppfordrer alle andre til å gjøre det samme, da dette er et viktig dokument som vil kunne bidra med å heve standarden. Det er derimot viktig at dette blir et dokument hele heste Norge kan stå bak.

Les hele dokumentet her.

For ytterligere informasjon:
Torgeir Svalesen                  Hans Kolbein Dale
Mobil 91 18 55 03              Mobil 95 18 87 95
post@fjellrittet.no    hk-dale@online.no

For 5 år siden fortalte Harald og Tore Gjesti, til Trav og Galopp nytt at det er på Sagene i Mariadalsveien 148 de hører hjemme. Nå har derimot tiden kommet for å flytte på seg til mer hensiktsmessige lokaler.

Fra 1.Januar vil de holde til i Økern torgvei 13 som ligger vegg i vegg med Bjerke Travbanes stallanlegg.

Det var Olaf Gjesti som alt i 1914 kjøpte Maridalsveien 148. I 1924 etablerte han Olaf Gjesti & sønn. Firmaet har siden da levert varer til stallene i Oslo området. Lokalene består av to små bygninger som gir lagring av større kvanta vanskelig. Veien dit er enveiskjørt, trang og det er ofte vrient med parkering. Ny større lokaler og med enklere adkomst vil gi en enklere drift.

Store endringer i løpet av nesten 90 år

Utviklingen i landet de siste 90 årene har vært stor og firmaet har opplevd alt fra et stort hesteantall til nedgangstid og igjen oppgangstider. De siste 10 årene har hesteantallet økt i Norge og det har dermed blitt større etterspørsel etter grovfor, kraftfôr, flis og andre tilleggsprodukter. En utvikling de har merket er at flere kunder ønsker ensilasje men at den skal være så tørr som mulig. Faren med det er at det kan oppstå tørr mugg. Kulden bevarer bedre så det er spesielt om sommeren dette kan oppstå. Det er generelt behov for mer kunnskap på området.

Gjesti er en bedrift som mange bruker og som de fleste har hørt om. Stallmesterns egen stall har vært kunde hos Gjesti siden 2002 og det går som oftest ikke mer enn ett par dager fra du ringer til alle varene står på gården. Den servicen, vennligheten og kunnskapen de ansatte besitter om produktene gjør at man forblir kunde over lang tid.

Besøk Olaf Gjesti & sønn på deres nettside her

Det er med vemod at en så gammel institusjon som Olaf Gjesti & sønn flytter på seg, men for og overlev i konkurransen med andre, må vi nå flytte på oss sier Tore Gjesti.

For 5 år siden fortalte Harald og Tore Gjesti , til Trav og Galopp nytt at det er på Sagene i Mariadalsveien 148 de hører hjemme. http://www.tgn.no/id/11052270 Nå har derimot tiden kommet for å flytte på seg til mer hensiktsmessige lokaler.

Fra 1.Januar vil de holde til i Økern torgvei 13 som ligger vegg i vegg med Bjerke Travbanes stallanlegg.

Store endringer i løpet av nesten 90 år

Besøk Olaf Gjesti & sønn på deres nettside her

http://www.gjesti.no

Klubben ble stiftet i 1969. Da holdt klubben til på en leid gård ca 500 meter fra der klubben er i dag. Dette området kjøpte klubben 4 år senere. Da var det Birketveit gamle skole, betjeningsbolig og uthus som sto på tomten. I dag står alle byggene fortsatt der og rommer blant annet butikk og ponnistall.

Ved kjøpet fikk klubben egen stall og lagde en liten ridebane som senere ble utvidet og gjort om til en 20*40 hall der den står i dag. På 80 tallet ble denne hallen utvidet til en 20*60 hall med tribune i den ene enden og kafeteriaen i den andre. Tribunen er nå fjernet så i dag er hallens rideflate på 20*65.

Stor snuoperasjon

Når 90 tallet kom var klubben i en nedgangstid med mye gjeld og liten drift. Det ble å satse eller å gi opp. Det ble enighet om å satse. Et nytt styre som bestod av bla. av en byggmester, trelasthandler, elektroingeniør og maskiningeniør ble etablert. Styret fikk da en så god kompetanse byggningsmessig at de ikke bare lagde en strategi for selve klubbdriften, men også for utvikling av selve anlegget.

Den strategiske planen som ble laget hadde som øverste mål at alle skal ha tilgang – også økonomisk tilgjengelighet for alle. Ridning skal ikke koste mer enn andre idretter. Klubben skulle derfor ikke tjene på medlemmene, men man måtte derimot støtte opp om anlegget for å få driften til å gå rundt. Man ansvarligjorde medlemsmassen.

Dette er helt i tråd med stortingsmelding nr. 14 som sier at sporten skal være tilgjengelig for alle – sier Robert.

Utviklingen av anlegget begynte med et nei

Styrets første store prøvelse var å få kjøpt nabogjordene som de til nå hadde leid. Dette var en lang prosess der både kommune og fylket sa nei til at klubben skulle få konsesjonen. Styret klaget avslaget helt til departements nivå der de vant frem og de kunne dermed kjøpe tomten.

I 1995/96 begynte arbeidet med å få til en ny ridehall. Den sto ferdig i 2000 og fikk en rideflate på 23,5 *66,5 meter. Året etter var stallene på langsiden klare til bruk. Anlegget fikk da totalt 3 staller med plass til nærmere 100 hester. Ponnistallen har 10 bokser, stallen langs den gamle ridehallen får plass til 48 hester og den nye stallen kan oppstalle 42 hester.

Gode tilbud til oppstallører og rideskoleelever

De private oppstallørerne har tilgang til et senter med gode ride muligheter. Ute finnes det en stor hovedbane på 75*75 meter og en avridningsbane på 50*70. Alle banene ute og inne har Martin Collins fiberbaner. I tillegg til ridemulighetene har senteret flere vaskespilt, dusj, toalett, salrom med låsbare skap, m.m. Ute er det store områder til paddocker.

Rideskoletilbudet er omfattende med kurs fra knøttenivå til videregående. Totalt har rideskolen rundt 350 elever. Klubben eier 16 hester som brukes i rideskolen. Hestene og kursene holdes i den gamle ridehallen.

En bevist strategi fra styret var å få inn en god trener som kunne være på stedet over tid. De fikk en avtale med Peter Flam som kjøpte nabogården der han og sin familie har bygget opp sitt eget anlegg. Peter disponerer derimot klubbens anlegg og har dermed mye av undervisningen der. For oppstallører som ønsker det er det derimot fult lovlig med gjestetrenere på anlegget.

Stevner er eksistensgrunnlaget

Robert forteller at stevnene er en stor inntektskilde for klubben og den som gir eksistensgrunnlaget. Det er ikke mange helger i året uten stevner.

For å få gjennomført alle stevnene har klubben bygget opp sin egen kompetanse på teknisk personell. De har nå både dommere, stewarder, banebyggere, m.m.

Under stevner kan tilreisende leie seg rom for natten i en brakkerigg som er satt opp på anlegget. Hestene blir oppstallet i en av klubbens 80 permanente gjestebokser. Ofte leies det inn flere bokser fra Danmark, men det blir kostbart så klubben ønsker å bygge flere permanente – sier Robert.

Skrittemaskin kommer

Planene videre fremover er å bygge ny vei inn til senteret, renovere ørretbekken, bygge skrittemaskin og pusse opp ponnistallen forteller Robert.

En av suksess kriteriene tror Robert er at styret og de ansatte har holdt på for klubben i mange år. På den måten har det blitt stabilitet over mange år. Totalt er det 7 ansatte på stedet – 4 heltidsansatte og 3 deltidsansatte i tillegg til at stedet er godkjent for lærlinger. Daglig leder Åse Mortensen, stallansvarlig Kjersti Eliassen og rideskoleansvarlig Gitte Flam har til sammen 55 års fartstid på senteret. Ingen av dem har hatt noen fraværsdager pga sykdom.

Klubben har i dag rundt 500 medlemmer og det er ventelister på oppstalling – sier Robert. Han forteller videre at selv med plass til nesten 100 hester så har anlegget gjort at flere nabogårder også har begynt med hest. Bare i området rundt er det over 150 stallplasser.

Vil du vite mer om Arendal og Grimstad rideklubb så besøk deres nettside her

I samfunnet trenger man et uavhengig og rådgivende organ som kan holde seg orientert om og vurdere prinsipielle etiske sider ved alle typer dyrehold og bruk av dyr. Dette er et av 5 punkter i mandatet rådet for dyreetikk har fått av Landbruks- og matdepartementet.

Nå har rådet gått igjennom lover, forskrifter og innhentet kunnskap fra relevante miljøer og aktuell faglitteratur. De håper uttalelsen vil skape debatt i det offentlige rom.

Rådet skriver i innledningen at den gamle hestekunnskapen ble borte da hesten forsvant fra landbruket på 1950-tallet, og kunnskap om hestehold er svært variabelt hos dagens hesteeiere. Rådet har mottatt bekymringsmeldinger knyttet til bruk av diverse utstyr, og isolert hold av enslige hester.

Mandat for Rådet for dyreetikk

Holde seg orientert om og vurdere prinsipielle etiske sider ved alle typer dyrehold og bruk av dyr, samt forholdet til viltlevende dyr.
Vurdere direkte og indirekte bruk av bioteknologiske prinsipper på dyr.
Vurdere de etiske sider av moderne avlsarbeid og dyrehold, herunder bevaring av genetisk mangfold og hensynet til ville biologiske ressurser.
Vurdere behov for endringer i eksisterende lovverk og forvaltningspraksis og ut fra dette gi råd til myndighetene når det gjelder tilsynet på dyrevernområdet.
Bidra til løpende debatt om dyreetiske spørsmål i samfunnet og drive holdningsskapende arbeid.

Rådet har i rapporten gitt en punktvis liste over spesielle råd:

1.2.1 Både myndighetene og aktuelle organisasjoner må bidra mer aktivt for å sikre

kunnskaper og gode holdninger til hold og bruk av hest. Dette er avgjørende for

dyrevelferden.

1.2.2 Organisasjonene oppfordres til å utvikle individuelle helsekort med sentral lagring av

helsedata. Helsedataene må gjøres tilgjengelige, og presenteres slik at de kan nyttes i

hesteavlen for å bidra til en sunn utvikling av hesterasene.

1.2.3 I utvalg av avlsdyr anbefaler Rådet å bruke avlsverdier basert på informasjon om alle

tilgjengelige slektninger i tillegg til dyret selv.

1.2.4 Rådet henstiller til ansvarlige for avlsarbeidet om å bidra til at innavlsgraden holdes

lavest mulig, og at genetisk mangfold bevares. Dette må prioriteres fremfor rasetypisk

særpreg.

1.2.5 Uteliv og gruppehold bør prioriteres for å sikre hestene bevegelsesmuligheter og

kontakt med andre hester. Hester som står enkeltvis på spiltau eller i boks, bør daglig

få være ute sammen med andre hester.

1.2.6 Dersom barn under 16 år er gitt ansvar for hest(er), er det de foresatte som er

ansvarlige for å sikre at dyreholdet er bra.

1.2.7 Føll bør ikke skilles fra mora før tidligst ved 6-8 måneders alder, og gjerne senere

dersom hoppa ikke er drektig.

1.2.8 Rådet mener alle hester skal ha tilgang på beite i sommerhalvåret, og at de hele året

daglig tilbys tilstrekkelige mengder med grovfôr og vann av god kvalitet.

1.2.9 Alt utstyr som brukes i hesteholdet skal tilpasses den enkelte hest.

1.2.10 Høvene skal beskjæres og skos ved behov av kvalifisert personell.

1.2.11 Rådet henstiller til offentlig myndighet om å etablere en autorisasjonsordning for

hovslageryrket.

1. 2.12 Offentlig myndighet bør forby krybbebiteroperasjon, bruk av tungestropp, og bruk av

halsrem som skal hindre krybbebiting/luftsluking.

1.2.13 Ved behandling av sykdommer og skader er det viktig at hestens velferd settes i

sentrum, og at det gis tilstrekkelig med tid til helbredelse.

1.2.14 Tvangs- og korreksjonsmidler som medfører smerter må brukes i minst mulig grad.

1.2.15 Temming og trening må gjennomføres med tålmodighet, belønning og respekt.

Ufysiologiske treningsmetoder som Rollkur bør forbys.

1.2.16 Offentlig myndighet bør innføre krav om dokumenterbar kompetanse hos hesteeiere,

personer med ansvar for hester og utleiere av stallplass.

1.2.17 Hester som ikke mestrer sin livssituasjon (eksempelvis konkurransehester og

rideskolehester), må ikke brukes videre i slike sammenhenger.

Underpunkter med mer detaljer er beskrevet i rapporten. Her er stikkord fra de enkelte kapitlers oppsummering:

• God helse må være overordnet eksteriør og prestasjoner i avlsarbeidet.

• Den høye innavlsgraden hos dølahest og nordlandshest/lyngshest er bekymringsfull.

Rådet henstiller til avlsorganisasjonene å holde innavlsgraden lavest mulig for alle

raser og at genetisk mangfold bevares.

• Individuelle helsekort med sentral lagring av helsedata bør innføres for å bidra til en

sunn utvikling av hesterasene.

• For å dekke hestenes sosiale behov og for å redusere forekomsten av kjedsomhet og

uønsket atferd, bør hester i størst mulig grad holdes i grupper og/eller tilbys

stimulirike miljøer. Hester som ikke fungerer i sosiale grupper, må tas ut av gruppen.

• Hester som står enkeltvis inne på boks eller spiltau, bør holdes i gruppe ute på dagtid.

• Ved utendørs hold vil tilgang til ly være viktig for beskyttelse mot sol, nedbør og vind.

Liggeplass på varmeisolerende underlag er nødvendig i den kalde årstiden.

• Det er viktig at hestene får tilstrekkelige mengder grovfôr av god kvalitet, og at

behovet for næringsstoffer, vitaminer og mineraler dekkes.

• Alle hester skal ha adgang til beite i løpet av sommerhalvåret.

• Hester foretrekker å drikke vann fra bøtte fremfor drikkekar, og lavt vanninntak er satt

i sammenheng med kolikk.

• Separasjon av føll og mor bør gjennomføres på en skånsom måte.

• Temming og trening er tidkrevende arbeid som må gjennomføres med tålmodighet,

belønning og respekt. Ufysiologiske treningsmetoder som Rollkur bør forbys.

• Hester som åpenbart blir stresset av konkurranser og intensiv bruk bør brukes til andre

formål.

• Alt utstyr skal tilpasses den enkelte hest slik at skader unngås, og skoing skal utføres

av kvalifisert personell.

• Halsrem for å hindre hester i å utøve krybbebiting/luftsluking bør forbys.

• Bruk av tungestropp bør forbys.

• Ved behandling av sykdommer og skader er det viktig at hestens velferd settes i

sentrum, og at det gis tilstrekkelig med tid til helbredelse.

• Ved behandling av kronisk sykdom er det viktig å avslutte behandlingen og velge

avlivning når hesten har flere dager med dårlig livskvalitet enn dager med god

livskvalitet.

• Krybbebiteroperasjon bør forbys.

Les hele uttalelsen ”Etisk vurdering av dagens hestehold”

Les mer om rådet på deres nettside her

Allerede uken før stevnet startet, var stallene på plass. Stallene ble satt opp av Stians eget team som gjør en kjempeinnsats for at stevnet skal gå bra.

Teltene med stallboksene kommer fra Danmark og settes opp med god veiledning fra utleierne av stallene. Dette er de samme stallene som brukes rundt om i landet på andre stevner, så de fleste er godt kjent med oppstallingsforholdene.

Det som gjør oppstallingen under AEG spesiel, er oppvarmingen av teltene som har montert store diesel drevet varmluftsvifter i alle teltene. Disse går for fult fra minus fem til pluss fem grader, noe som gir stallene en god og jevn temperatur.

I løpet av stevnet går det med enorme mengder flis, høy og tilsvarende mengder møkk ut. Oppstallører får flis i boksen ved ankomst, men utover det kjøpes det hele 1200 flisballer. I år har det gått mindre flis enn tidligere år sier Stian, noe som skyldes at det har vært kaldere og tørrere vær. Høy er i egen konteiner der oppstallører har høybilletter som de viser vakten før henting.

Alle hester ses en gang i timen

Stian har et eget vaktteam som har ansvaret for sikkerheten rundt stallene. De har vakter ved inngangen døgnet rundt, i tillegg til at det går vakter rundt i stallene hele tiden. På den måten vil alle hestene bli sett av en vakt en gang i timen. I stallgangene rydder de i tillegg jevnlig vekk ting som kan være farlig for hestene.

På området er det et eget vasketelt med varmt og kaldt vann. Det er også satt opp en ridehall som har samme ridebunn som hovedarenaen og oppvarmingsteltet som ligger i tilknytningen til denne. Ridehallen kan brukes fritt i åpningstiden fra 5.30 tl 23.00. Hovedarenaen og oppvarmingsteltet kan brukes mellom 6.00 og 7.00 på morgenen.

Maks uheldig

Tirsdag formiddag var det en ulykke i en av boksene der en hest skrapet seg opp på luken som kan åpnes i boksdøren. “Dette var et rent ulykkestilfelle” forteller Stian. Selve luken har en lås når luken er igjen, men i åpen tilstand kan denne luken svinge både inn og ut. Mange bruker derfor strips for å feste luken i åpen tilstand. Stian forteller at vakter lukker de lukene som ikke er stripset når de går sine runder til hestens beste.

Det er 6 året Stian og hans team står ansvarlig for stallene og det har gjort at de hele tiden blir bedre og bedre, men man kan alltids bli bedre avslutter Stian.

Besøk AEGs egne nettsider her

Les om ulykken på hest.no

Stian Øglænd er oppstallingsansvarlig under Arctic Equestrian Games (AEG) og er fornøyd med stevnet så langt. 750 hester har brukt 366 boksere i løpet av 14 dager.

Allerede uken før stevnet startet, var stallene på plass. Stallene ble satt opp av Stians eget team som gjør en kjempeinnsats for at stevnet skal gå bra.

Det som gjør oppstallingen under AEG spesielt, er oppvarmingen av teltene. Det er montert store diesel drevet varmluftsvifter i alle teltene. Disse går for fult fra minus fem til pluss fem grader. Dette gir stallene en god og jevn temperatur.

I løpet av stevnet går det med enorme mengder flis, høy og tilsvarende mengder møkk ut. Oppstallører får flis i boksen ved ankomst, men det kjøpes hele 1200 flisballer i tillegg til det de får ved ankomst. I år har det gått mindre enn tidligere år noe som skyldes at det har vært jevnt over kaldere og tørrere vær er Stians mening. Høy er i egen konteiner der oppstallører har høybilletter som de viser vakten før henting.

Alle hester ses en gang i timen

Stian har et eget vaktteam som har ansvaret for sikkerheten rundt stallene. De har vakter ved inngangen døgnet rundt, i tillegg til at det går vakter rundt i stallene hele tiden. På den måten vil alle hester vær time bli sett av en vakt. Vakten som går rundt rydder jevnlig vekk ting som kan være farlig for hestene i tillegg til at de tar en ordentlig rydde runde før stengetid kl.23.00.

På området er det i tillegg til stallene et eget vasketelt med varmt og kaldt vann. Inne på området er det også satt opp en ridehall som har samme ridebunn som hovedarenaen og oppvarmingsteltet som ligger i tilknytningen til denne. Begge de sistnevnte kan brukes til ridning mellom 6.00 og 7.00 på morgenen, men ellers er det ridehallen ved stallene som kan brukes fritt i åpningstiden fra 5.30 til 23.00.

Maks uheldig

Tirsdag formiddag var det en ulykke i en av boksene der en hest skrapet seg opp på luken som kan åpnes i boksdøren. Dette var et rent ulykkestilfelle forteller Stian. Selve luken har en lås når luken er igjen, men i åpen tilstand kan denne luken svinge både inn og ut. Mange bruker derfor strips for å feste luken i åpen tilstand. Stian forteller at vakter lukker de lukene som ikke er stripset når de går sine runder til hestens beste.

Det er 6 året Stian og hans team står ansvarlig for stallene og det har gjort at de hele tiden blir bedre og bedre, men man kan alltids bli bedre avslutter Stian.

Besøk AEGs egne nettsider her http://hestefrelst.no

Les om ulykken på hest.no http://www.hest.no/artikkel.html?news.nid=8296&temasider.tid=

Bpi.agri er firmaet som lager Polybale. De holder til i England men leverer til rundt 60 land. Martin Andersson fortalte til Stallmestern på messen Bedre Landbruk at de for noen år siden kom frem til en plast som har høy kvalitet i alle ledd.

Filmen består av 5 lag veldig tynn plast som limes sammen slik at det blir som en laminert plast. Den er klebrig slik at overlapping ved pakking fester seg godt og hindrer luft å komme inn eller ut. Plasten er i tillegg UV-bestandig.

Ved produksjon av ensilasje er det viktig å ha en klar plan fra kutting av høyet til bruk – sier Martin.

Er høyet for eksempel veldig grovt kan det være behov for et lag eller to mer ved pakking slik at stråene ikke stikker hull på plasten.

Håndtering og lagring er også en viktig faktor som bør være med på å bestemme hvor mange lag med film man bruker rundt høyet. Dette fordi kostnadene ved å måtte kaste en ensilageball eller risikere syk hest, er større enn om man bruker ett eller to lag ekstra rundt høyballene.

Ensileringsprosessen må i gang

Martin er som mange andre innen grovforbransjen, bekymret for at flere og flere pakker for tørt høy pga etterspørsel fra kundene. Dette har økt pga vanskelighet med å produsere nok godt tørt høy i firkantball. Problemet ved å pakke for tørt høy er at ensileringsprosessen ikke starter og man får skader på høyet som tørr mugg. Spesielt er dette en utfordring i sommerhalvåret.

Små firkantballer er enkle å håndtere, men som med større baller så må ensileringsprosessen komme i gang. Ved sammenpressing før pakking hender det at de bøyer seg litt. Følgende av dette er at firkantballen får en liten luftlomme som skader ensileringsprosessen. Utfordringen er å få nok kg tørrstoff pr kubikk.

Ved punktering av filmen skal man være oppmerksom på at mugg kan oppstå helt andre steder enn der punkteringen hendte. Pass på ensilasjeballene – et enkelt trekk over dem er en billig investering – sier Martin

Les mer om Landbruksfilmen fra Polybale her

Les mer om Bpi.Agri her

Firmaet Building performance kan ordne det meste for deg som bygger. De ordner alle byggetegninger, skaffer all dokumentasjon til kommunen, de kan stå som ansvarlige for bygget og selvfølgelig sette opp hallen. For mange gjør det jobben med å få satt opp en hall enklere.

Vi vet hva kommunene vil ha og hvordan slik at byggesøknader går fortere sier Daniel

I løpet av et år har Daniel satt opp en mengde haller. Alt fra enkle 20*40 haller til større haller som har stall på lang eller kortsiden. De fleste bruker isolerte takplater og metallplater på veggene, men et sted fyller de sidene igjen med laftet tømmer – alt er mulig – sier Daniel.

Firmaet leverer i tillegg til selve hallen, vant til ridebanen og samarbeider med leverandør av stall innredning. På den måten kan vi ordne det meste – sier Daniel.

Les mer om ridehallene her

I Sveits og Danmark har man tidligere foretatt lignende studier, men det er første gang dette har blitt gjort i Norge. Totalt 442 spørreskjemaer ble sendt ut til travstaller av forskjellige størrelser rundt om i Norge. Av de utsendte skjemaene kom det inn 268 komplette besvarelser. Resultatene baserer seg på informasjon om til sammen 2400 hester og hvordan disse ble oppstallet.

I 2005 kom forskrift om velferd for hest og retningslinjene til denne. Der står det at man skal ta hensyn til hestens adferdsmessige, fysiologiske og sosiale behov. Mange steder kan man lure på om dette blir tatt hensyn til på en god nok måte.

Ja til krav om sosial kontakt i Danmark, nei i Sverige – hva med Norge?

I Danmark er det innført krav om at alle unghester skal ha sosial kontakt med andre hester fra avvenning og opp til minst 2 års alder. Dette kan tenkes å være et viktig utgangspunkt for at hester skal kunne lære seg sosialt språk, normer og regler i en hesteflokk. Da et lignende krav om sosial kontakt ble foreslått innført i Sverige oppstod det ville protester fra hesteeiere som kun eide en hest eller som mente at å sette hester sammen var risikabelt med hensyn til skader. Forslaget fikk derfor ikke gjennomslag i Svensk regelverk.

I Norge har myndighetene nøyet seg med den overfor nevnte setningen om at sosiale behov skal tas hensyn til. En stadig økende mengde dokumentasjon fra forskningen viser imidlertid at oppstalling i sosiale grupper er positivt. Unghester som ble holdt i grupper var lettere å trene, de utviklet færre stereotypier og unoter og de viste mindre aggresjon da de ble introdusert inn i en ny gruppe med ukjente individer.

Hypotesen til forskerne på Ås var at de fleste hestene i Norge står oppstallet alene, få av hestene går ute i flokk og ventilasjonen er mangelfull i mange stallbygninger.

Resultater fra spørreundersøkelsen

Spørreskjemaet innholdt totalt 32 spørsmål inndelt i 4 ulike kategorier. Driftsforhold, stallforhold, ventilasjon og utendørsforhold. Nedenfor er en oppsummering av de største spørsmålene, men kartleggingen ga forskerne en god oversikt over alt fra type gulv i stallene til lagring av hestemøkk.

Kartleggingen viste at 84% av stallene hadde hestene oppstallet i bokser, mens resten av stallene brukte spilt, hadde hestene på utegang eller i utebokser.

83,6% av stallene var isolerte, men kun 50% hadde mekanisk ventilasjon. De andre brukte en eller annen form for utluftning via ventiler og lufting via vinduer og dører.

88,4% av stallene brukte flis som strømiddel og 92,2% møkket ut boksene daglig.

Tilnærmet 100% av hestene kom ut hver eneste dag. Lengden på utetiden var størst om sommeren for hestene. Tilgangen til sosial kontakt viste seg å være større i store staller (over 10 hester), der 90 % av hestene gikk sammen med en eller flere andre, mens 80,4% av hestene i mindre staller fikk sosial kontakt i luftegård. I små staller sto hestene ofte alene.

Større staller – mer sosial kontakt

Forskerne oppsummerer resultatene med at de fleste hestene i Norge står oppstallet alene i boks, får møkket boksene sine og flis er det mest vanlige strømiddelet.

De fleste hestene har tilgang til daglig luftegård, men hester som er oppstallet i større staller har større sannsynlighet for sosial kontakt i luftegård enn i små staller.

Lite fokusering på god luftkvalitet i stallene

Oppsummeringen av ventilasjonsforholdene i stallene viser at dette er et område som ikke er godt nok. Ut fra svarene ser det ut som det er få staller som oppfyller forskriften om velferd for hest der man sier luften skal skiftes ut fire ganger i timen.Dette gjelder også for nybygg viser kartleggingen.

Med tanke på at luftveislidelser er et stadig økende problem i den norske hestepopulasjonen, undrer forskerne seg på hvorfor stalleiere ikke fokuserer mer på luftkvalitet.

Kartleggingen ble foretatt av Grete H.M. Jørgensen, Linn Borsheim, Therese Larsen Kirkeby og Knut E. Bøe.

Resultatene ble publisert i nr 6 2010 av Norsk Veterinær tidskrift

Ved videre spørsmål om resultatene fra denne undersøkelsen kontakt Grete Jørgensen på grete.jorgensen@bioforsk.no

Artikkelen er skrevet i samarbeid med Grete H.M. Jørgensen. Foto: Grete H.M.Jørgensen/Thor Gunnar Mathisen

I løpet av våren vil Anti doping Norge som nå har ansvaret for oppfølging av hest, ha laget informasjonsmateriell og foredrag, som er rettet mot ryttermiljøet. Den informasjonen vil omhandle ansvar, gjennomføring av dopingkontroll, plikter og rettigheter.

Stiftelsen arbeider også med nye retningslinjer som bygger på de eksisterende og da spesielt regelverket til Federation Equestre Internationale (FEI). Les mer om FEI her.

Til Stallmestern forteller Brynjar Saua, som er ansvarlig for oppfølging av hest i Anti Doping Norge at de i løpet av året vil gjennomføre mange tester av hest. På lik linje som med testing av menneskelige utøvere så har stiftelsen til rådighet et vist antall tester. Prosentvis vil de fleste testene bli tatt av hester på toppnivå, men det vil bli foretatt tester av hester i alle klasser.

Ansvarlig person kan ta hesten med til annen oppstallingsplass

Selve prøvene vil bli foretatt av autorisert personell, men det er arrangørene av stevner som selv er ansvarlig for å følge retningslinjene rundt oppstalling og prøvetakningsplass. Det innebærer å ha testboks tilgjengelig, sikkerhet, vaktordning, renhold, osv… Dersom ansvarlig person ikke er fornøyd med den anviste “dopingkontrollstasjonen” kan eksempelvis ansvarligperson velge å ta med hesten og dopinkontrolløren til sin egen oppstallingsplass. For at prøvene skal behandles på lik linje som andre prøver innen idretter, vil alle prøver sendes til godkjent laboratorium i England.

Den store fordelen ved at Anti Doping Norge har overtatt ansvaret, er at man nå får en uavhengig innstans til både informasjon, forebyggende arbeid, samt til selve prøvetakning og videre oppfølging.

Det er utøvers ansvar å sikre seg og sin hest

Utenom selve konkurranser er arbeidet mot doping viktig i det daglige. I Norge er det stor blanding av oppstalling av hester. Noen staller er det kanskje bare et par som konkurrerer, mens de resterende oppstallede hestene brukes til tur og hobby. I slike tilfeller er ofte fokuset for smitte ved bruk av medisiner og andre midler fra en hest til en annen, ikke så opplyst som for eksempel i en stall med rent konkurransemiljø. Brynjar presiserer at det uansett oppstallingssted er rytters ansvar for at hesten ikke får på seg eller i seg stoffer som er på dopinglisten. Se link her.

For mer informasjon om Stiftelsen Anti Doping Norge se deres nettside her.

Les artikkelen – Store sikkerhets forskjeller mellom Norge og Sverige.

Les artikkelen – Sikkerhet under oppstalling på stevner.

Det Sveitsiske firmaet Swiss-up har utviklet elektroniske hinderstøtter. Ved et trykk på en fjernkontroll regulerer du enkelt høyden på hinderet.

Sergio Gossweiler fra Sveits er mannen bak hinderet. Sammen med Daglig leder Sandre Cocciolo og markedssjef Stefano Frigerio viste de frem hinderet under SPOGA horse høst 2011.

Stolpene har vært på markede kun et halvt år og har blitt godt tatt i mot – sier Stefano

Stolpene som er produsert i Italia, er laget som en standard stolpe med bruk av kopper til nøkkelskinner. Du kan bruke egne bommer i alle lengder til stolpene. Det at stolpene er tilpasset standard stolper gjør at du enkelt kan bruke hinderet sammen med andre ”manuelle” hindre. For å sikre at mekanismen ikke skades er det fornuftig å bruke sikkerhetsoppheng på koppene slik at et tilslag vil bli mest mulig skånsom for stolpene. Det skal ikke være nødvendig men kan være smart for å sikre bruken – sier Stefano

5 cm pr trykk

Ønsker man flere elektroniske hindre så kan flere hinder styres av den samme fjernkontrollen. Vil man derimot justere høyden forskjellig kan man enkelt stille hinder og fjernkontrollen inn på forskjellige frekvenser. Et trykk på knappen og hinderet går 5 cm opp eller 5 cm ned etter ønske. Rekkevidden på fjernkontrollen er 200 meter, men så store ridebaner er det ikke i Norge, så avstanden er ikke noe problem.

Høyden på bommene kan justeres fra 30 cm til 160 cm over bakken. Du kan montere hele fire bommer på stolpene. De justeres seg symmetrisk i forhold til hverandre etter hvert som høyden stiger eller synker. Er ridebunnen ujevn kan koppene justeres manuelt.

Stolpene er produsert i aluminium og ruster derfor ikke. Vekten på stolpene er 20 kg, men de er allikevel enkel å flytte. Motoren som driver bomholderne er batteridrevet med 12volt. Batteriene sitter som en batteripakke nederst i stolpen og tas enkelt ut og settes til ladning ved hjelp av batterilader som følger med.

En batteripakke varer ca en uke med bruk, men det kan være en fordel å få en rutine på at de settes til ladning på kveldene. Dette kan være spesielt viktig i løpet av den kalde tiden i Norge da batteri generelt fungerer bedre når de er oppbevart i varmen.

Trenger ikke vedlikehold

Mekanismen i stolpene er ferdig smurt fra fabrikken og skal derfor ikke trenge vedlikehold. Om sand skulle komme inn i sporet der bomholderne går opp og ned så vil den sanden falle til bunnen av stolpene der det er hull slik at sanden kommer ut igjen.

Stolpene tåler frost, regn og som nevnt sand, men det følger allikevel med et stofftrekk som man kan tre over stolpene for å sikre at holdbarheten og varigheten vil forbli lang om hindrene står ute.

Ved kjøp får man to stk stolper, fire bommer i ønsket farger, plastkopper, trekk, batteripakker, ladere og to fjernkontroller. Dersom man ønsker det kan man leie stolpene for så å kjøpe dem ut for en billig penge. På den måten får du utgiftene på driftsbudsjettet og ikke på investeringsbudsjettet.

Den Franske sprangrytteren Philippe Rozier har hatt stolpene i bruk en periode og er godt fornøyd forteller Swiss-up teamet.

Les mer om støttene her eller kontakt stallmestern.no for mer informasjon.

Bransjestandard på høring