Aktuelt - Page 47 of 66

Arbeidsforholdene er like viktig for hovslageren som for de andre ansatte på stedet. Plasseringen av arbeidsstedet er derfor viktig både for hovslageren som for hesten. Noen hovslagere varmskor hestene. Dette gir fra seg masse røyk som ikke er noe god å puste inn. Røyken fra det bør ikke komme inn i stallen til de andre hestene og inn i ridehallen der hest og rytter bruker lungene for å yte mest mulig. Det er viktig for hovslageren selv at det er god utluftning, men samtidig ikke trekk der hovslageren arbeider.

Det andre man må tenke på med plasseringen er at de får ett sted som de kan stå uforstyrret. Mange bruker stallgangen og det kan fungere om ingen andre hester skal ut og inn, men det beste er en egen plass utenom stallgangen og da gjerne i en avgrenset del i forlengelse av stallen. Størrelsen på plassen må være stor. Det bør være ”rømningsvei” for hovslageren og god plass på sidene.

Bedre med stallgang enn vaskespilt og for trangt bygget skoingsplass

Det finnes staller som har bygget egne plasser til skoing, men det har blitt for trangt i praksis slik at de ikke kan brukes. Vaskeplassen er som regel heller ikke egnet da de som regel er for trange og det er for kort plass i enden. Det bør være to meter bak hesten. Vaskeplassene har som regel heller ikke helt jevnt gulv og mange steder en stor støpt kant foran i vaskespiltet.

Hovslagere som varmskor har som regel alt utstyr i bilen, men dersom man lager egen smie i forbindelse med stallen, trengs det branncelle mellom stall og smie. Brannslukningsutstyr, m.m. er en selvfølge. Se HMS brann for mer informasjon.

Arbeidslys må komme fra sidene

Arbeidslys for hovslagerne er viktig for et godt resultat. Det holder derfor ikke med ett lysstoffrør som står i stallgangen og skinner litt der arbeidsplassen er. Lyset må komme skrått ned fra alle kanter så verken hest eller hovslager skygger for arbeidet.

Belegg på gulvet må være flatt slik at hovslageren kan se når hesten setter ned benet at den står rett. Om man har fall på gulvet så pass på at hele gulvplata er som en stor flat plate.

På Norsk Hestesenter har de lagt gummi matter på gulvet der hestene står så det ikke blir glatt. Mattene er også med tette langsgående riller så hesten fortsatt kan stå på flatt underlag.

Noen steder monterer man polstrede side stoppere til hestene og en bindeanordning foran eller på sidene. Stolpene med støtte selges av flere firmaer.

Brukte sko til resirkulering

Ved skoplassen må det være tilgang til vask med såpe og tørkepapir. Det må også være avfallsdunker til både hestesko og søppel. Noen hovslagere tar med hesteskoene, mens andre lar det ligge så egen beholder til hesteskoene er viktig. Disse bør til resirkulering.

Ved skoingsplassen bør det være tilgang til trillebår, greip, spade og kost.

Siden september i 2012 har man kunnet få kjøpt pellets fra Stallpellets i Norge. Produktet produseres nord i Sverige og importeres av firmaet Holtan Industrier. Strøet er et pelletert sagflisprodukt, basert på hovedsakelig gran. Tore Guthu er mannen bak importen og som har opplevd stor etterspørsel siden det kom på markede.

Flis pelletsen er presset så mye at den utvider seg hele 3,5 ganger i utvannet tilstand. Et lag pellets i boksen på 2 cm, gir mao et 7 cm tykt flislag etter vanning.

Fordelene er mange

Det er mange fordeler ved bruk av flis pellets. Ved levering kommer pelletsen i små sekker som er lett håndterlig. Man slipper flis søl fra container til boksen og pelletsen har mindre volum så mange kan nok finne plass til lagring innendørs.

Flis med fukt som lagres utendørs blir gjerne frossen om vinteren, noe pelletsen ikke gjør, da den er helt tørr før den vannes. I boksen vil ferdig vannet flis ha en passe fin fuktighet slik at flisen ligger solid selv for hester som vandrer. Møkking går greit, da flisen glir lett gjennom greipen og du får kun med deg møkka. Urin fra hestene absorberes godt, slik at det blir minimalt med flis å fjerne.

Etter møkking har flisen den fordelen at den består vesentlig av gran slik at den bruker vesentlig mindre tid på omdanning til et rent gjødselprodukt.

Vannmåler gir et perfekt resultat

Tore forteller at man starter med 6-7 sekker til 10m2 boks. Deretter vanner man pelletsen med ca 10 liter vann pr sekk. Det er en stor fordel å vanne med riktig mengde – sier Tore. Han anbefaler derfor å bruke en vannmåler som kobles direkte på vannslangen, og som dermed gir full oversikt hvor mye vann man har tilført. Bruker man temperert vann vil pelletsen svelle vesentlig raskere.

Ukentlig fyller man på med en til to sekker, litt avhengig av størrelsen på boksen. Dette gjøres enklest ved at man fyller en trillebår med pellet og heller deretter på ca 10 liter lunket vann så det utvider seg. Når det er ferdig utvidet kan man tøm trillebåren i boksen.

Skal kunne legge seg ned i boksen

Wibecke Jegard eier og driver Stall Becky Jegard. Hoved beskjeftigelsen er oppdrett av hester og der hun har et krav til boksene. De skal være så rene at man kan legge seg ned selv – sier Wibecke. I tillegg er hestene store og tunge dyr, som kan få varig men av ammoniakk og liggesår. Med pellets flis blir ikke hestene liggende på betongen og møkkingen går så fint at det er mulig å legge seg ned uten å bli plaget av ammoniakklukt.

På stallen har Wibecke rundt 30 hester. Det er en privatdel og en for oppstallører. I den private delen har hun bokser opp til 20m2 og da starter hun med å legge ut 15 sekker før hun vanner med 150 liter vann. For å få best effekt vanner Wibecke med varmt vann.

I løpet av kun kort tid har pelletsen svellet ut til sin normale størrelse og boksen er klar til bruk. I ukedagene tilfører hun opp til 3 sekker. Hun putter 2 sekker i en stor trillebår og tilsetter varmt vann – det sveller da ferdig før hun heller det ut i boksen.

Pelletsen er litt dyrere enn løs flis i container, men siden flisen er enkel å møkke kaster man mindre sier Wibecke. Dette sammen med alle andre fordeler gjør at produktet kan anbefales forteller Wibecke.

Det luker som et sagbruk i stallen

Sølve Skinnmo har hatt flisen siden starten i sin travstall og er veldig godt fornøyd. Det støver lite, man kaster lite flis, den ligger godt og oppbevaringen av sekkene tar liten plass.

Det beste er at man møter en god lukt av sagbruk, når man kommer inn i stallen om morgenen, og ikke sterk ammoniakk lukt – sier Sølve.

Sølve forteler at han vanner, venner og vanner ved pålegg av ny flis. Ved å vanne før man rører bunnen, virvler man ikke opp evt støv. Blir det for tørt er det bare å tilføre noe vann så er problemet løst.

Vogntog med pellets kommer sørover fra Sverige

Vi har levert flere vogntog ut fra eget lager her på østlandet, sier Tore. Det er også sendt hele vogntog til kunder på Sørvestlandet. Stort sett ser kundene ut til å være fornøyde med produktet og vi er stadig på leten etter seriøse forhandlere utenfor vårt ” eget ” distrikt, slik at kan holde fraktkostnadene forteller Tore.

Les mer om stallpellets her

For nærmere 25 år siden ble firmaet City-boxen dannet. Hans Tuvehjelm har de siste 10 årene drevet firmaet og det går godt.

Hans ser derimot at noen markeder begynner å mettes. For eksempel har det i Sverige blitt bygget mange staller på videregående skoler. De skolene som skal bygge har nå snart bygget. Derimot vil jo mange staller i Sverige på sikt også måtte bytte innredning så Hans er ikke bekymret. Det siste året har vi hatt en omsetningsøkning på 30% – sier Hans.

Lett vedlikehold

Trenden blant valg av boksbekledning er enten plastplank eller bambus. Plastplanken har den fordelen at det er slitesterk, lett å rengjøre i tillegg til at den ikke råtner.

Bambusen er trykket sammen til en veldig tung og solid planke som holder seg fint utseendemessig og på samme måte som plastplanken er lett å vedlikeholde.

Alle andre planker er som oftest betydelige billigere, men krever mer vedlikehold og man må være obs på at tre er levende materie som krymper når det tørker.

I Norge ble det i fjor solgt 125 tonn plastplanker med 12 års garanti. Det er mest grå planker som velges da de er lyse men skjuler møkk noe sier Hans.

Smarte måter å sikre plankene på

En utfordring treplanker kan få er råte eller gnagende hester. For å unngå at det ligger fuktighet fra flis og vann i metallskinnen plankene står i, har Hans to tips. Det ene er å heve selve skinnen så mye at det blir god passasje under til vann som måtte renne, og at selve planken kommer stort sett over flisnivået. Det andre er å legge en plexi slange i bunnen av metallskinnen før planken settes oppå. Da får man en liten lufting mellom evt. fukt i bunnen og plankene som da slipper å råtne. Skulle noen råtne så går det greit å bytte dem ut.

Om det er en hest som biter i veggen og sparker kan man montere 6 mm tykke plater på veggene. De monteres enkelt med skruer og med en silikontetning for å unngå fuktighet bak platene forteller Hans.

Rustfritt gitter – siste nye

Over plankene finnes det sprinkler i galvanisert stål og i galvanisert som så er pulverlakkert. Sistenevnte gir et veldig fint inntrykk da man kan få boksenes gitter i mange farger, men har man litt ivrige hester så følger det med litt lakk i samme farge som man må pensle over evt. skader.

Det siste på markede innen gitter er rustfritt gitter. Det er noe Hans har solgt mye av den siste tiden. Det er solid, enkelt å holde rent og fint over tid – sier Hans.

Til Norge selger City Boxen gitter i frontveggen med liten åpning over forkarene, slik at man kan fore ned i karet uten å gå inn. Den løsningen er ikke lov i Sverige. Skal man sikre seg mot fremtidig endring av norske retningslinjer, anbefaler Hans vippeforkar i veggen. De er enkle i bruk og kan løftes helt ut for rengjøring.

Hel eller halv skillevegg

Mange har meninger om veggen mellom boksene skal bestå av sprinkler, hel plank eller en mellomløsning der man har plank på halve delen. Hestene er sosiale flokkdyr som trenger kontakt, men når de spiser kommer rang inn i bildet og kan skape stress, uvaner hos hestene og det kan gå utover boksveggene.

Hans anbefaler derfor en halv vegg mot forkarene, slik at hestene får ro når de spiser i krybben sin.

Ny type drikkekar

Ved valg av drikkekar selger City Boxen det meste, men Hans er imponert over de nye Cosnet La Gee drikkekarene. (les artikkelen – Nyhet – Frostfritt og ny teknikk )

Der har man mulighet for individuell avstengning, tilpasse trykkventil etter hesten og flere tilkoblingsretninger. Hans er ellers forundret over at det i Norge selges mest svarte drikkekar, istedenfor grønne av plast som er enklere å renholde, skaller ikke av lakk og har en grønnfarge som er mer tiltalende for hestene.

Les mer om City-boxen Sverige her

Les mer om City-boxen Norge her

Rundt 50 personer hadde møtt frem på Kirkerud gård i Nittedal for å være med på avdukning av ny logo, ny godkjenningsordning samt fremlegging av ny nasjonal strategi. Planen har kommet til for å sikre den positive utviklingen av antall tiltak som Inn på tunet har blitt.

Dette er en naturlig oppfølging av regjeringens satsing på bygdenæringer og en positiv omdømmebygging for landbruket – sier Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Statsråden forteller at de har mye dokumentasjon på at gårder kan brukes til så mye mer. Tiltak som Inn på tunet gir brukerne gleder av hverdagslivet på en gård innenfor trygge rammer. Ønske er å videreutvikle ett brett tilbud der enda flere parter samhandler.

Inn på tunet gir gården mange muligheter innenfor driften og bruk av de fysiske ressursene, men vel så viktig for og lykkes er de personene som kan og vil bidra.

Langsiktige avtaler er et stort ønske

I dag er det over 60 kommuner som deltar i prosjektet. Inn på tunet gir fantastiske muligheter for alle og statsråden forstår at det er viktig med langsiktige avtaler.

Nettopp det med langsiktige avtaler tok flere av representantene opp da det er av de siste utfordringene man har i forhold til å sikre et stabilt tilbud over tid. Forsker Bente Berget fra Universitetet for miljø og biovitenskap på Aas støttet opp om dette, ut i fra hva forskningen viser. Langsiktighet og tilbud over tid gir best resultater.

Brita Skallerud fra Norges Bondelag var stolt av planene, men også hun tok opp at det ikke er lett å planlegge, når man får helt ned i 14 dagers avtaler. Da er det vanskelig å satse – sier Brita.

Forskningen støtter opp om Inn på tunet

Bente Berget fra UMB forteller at det er blitt avlagt tre doktoravhandlinger rundt temaet helsemessige effekter, hvor av to omhandler integrasjonen mellom dyr og mennesker. På dette området ønsker også hele 90% av oppfølgingsapparatet et samarbeid der brukere får være i kontakt med dyr.

Det siste prosjektet som gjøres på UMB er om ungdom og hest – hva gjør stallarbeid og ridning for unge.

Hvam Agroutvikling under Hvam videregående skole er en av flere som tilbyr kurs for de som skal tilrettelegge for Inn på tunet tilbud. Se mer her

Godkjenningsordningen skal sikre kvalitet og langsiktighet

I forlengelsen av den nye strategiplanen er det også laget en godkjenningsordning som jordbuksavtalepartene har blitt enige om i 2011. Denne vil være med på å sikre kvalitet og langsiktighet – sier statsråd for Kommunal- og regionaldepartementet Liv Signe Navarsete.

Statsråden er stolt av at Inn på tunet er med på å fjerne gruppestempelet eldre, demente, mennesker med spesielle behov, m.f. får, og fokusere mer på individet. Tidlig innsats og at man fortsetter å tenke tverrfaglig er viktig.

Dette er et virkelig Vinn Vinn prosjekt – sier Liv Signe. Både for brukere, gårdenes drift, gårdene som en mer inkludert del av nærmiljøet, m.m. Med latter forteller statsråden at det er livsfarlig med departementet som hun selv styrer, når man får alt inn i en boks. Det skal være profesjonalitet og kvalitet, men de individuelle tilpassningene må ikke forsvinne i systematiseringen.

Ny logo

Under presentasjonen ble den nye logoen for Inn på tunet presentert. Den er laget i samarbeid med bla Norges Bondelag. Logoen kan tolkes som et tuntre, en paraply, omsorg, ramme, m.m.

Brita Skallerud fra Norges Bondelag er glade for strategien, logoen og godkjenningsordningen. De 500 lokallagene i Norge har ønsket dette. Hun er spesielt fornøyd med definisjonen av Inn på tunet som de har vært med å lage:

Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi trivsel, mestring og læring.

Gårdsbruk er en eiendom som benyttes til jord-, skog-, eller hagebruk. Aktivitetene i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der.

Spesielt livet liker jeg – sier Brita.

Man blir frisk av å komme til gårds

Fylkesmannen i Oslo og Akershus – Valgerd Svartstad Haugland startet sitt innlegg ved å fortelle at man blir glad og frisk bare å komme inn på et hyggelig gårdstun. Fylkeskommunen ønsker å støtte videre opp om tilbudene. Spesielt er dette viktig i Akershus der man nå har ca 65 tilbydere, men med en så stor befolkning så er det behov for enda flere tilbud. Vi må ikke bli like – mangfold må det være mye av – sier Valgerd.

Kommunesektorens organisasjon KS støttet opp om mangfoldet og var spesielt opptatt av behovet for Inn på tunet som et forebyggende tiltak. Årlig øker antallet brukere slik at kommune Norge må se på Inn på tunet som en fint samfunns og næringsutviklende tilbud.

Økonomisk støtte fra Innovasjon Norge

Ingrid Solberg fra Innovasjon Norge fortalte at de er med på og finansiere de fleste av de 1100 Inn på tunet tiltakene i Norge, men at de ønsker å støtte enda flere prosjekter slik som på gården Kirkerud i Nittedal.

Vertskapet Kari og Christian Frank har drevet Inn på tunet tilbud siden 2004, der de tilbyr grønt arbeidstiltak, terapeutisk hagebruk og musikkgruppe. De er opptatt av å gi brukerne opplevelser som gir selvfølelse og styrker mestringsfølelsen.

Fakta om strategiplanen og arbeidet frem til denne

Strategiplanen er utarbeidet av Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. I tillegg har en arbeidsgruppe bestående av representanter fra KS, Norsk institutt for landbruksforskning, Matmerk og Innovasjon Norge bistått i arbeidet. Som referansegruppe har Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Justis- og politidepartementet bistått i arbeidet.

I rundt 10 år har arbeidet og tilbud blitt etablert i Norge. I 2007 lagde Landbruks- og matdepartementet en handlingsplan for Inn på tunet. Denne la grunnlaget for systematisk for utvikling og kvalitetsikring av tilbudene. Rapporten Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov fra 2008 som ble utarbeidet av Universitetet for miljø og biovitenskap i 2008, fremhevet viktigheten av dokumentasjon, flerfaglig og tverrfaglig samarbeid for å videreutvikle næringen. I 2010 kom eget kvalitetssikringssystem på plass og høsten 2011 ble avtalepartene i jordbruket enige om innføring av godkjenningsordning. Matmerk skal være godkjenningsinnstans og Inn på tunet blir med det et varemerke.

Les hele strategiplanen her

For mer informasjon om Inn på tunet les nettsiden deres her

Landbruks- og matdepartementet sin nyhetsside

Kommunal- og regionaldepartementet sin nyhetsside

Til daglig er Telenorarena en fotballstadion med kunstgress. For ikke å ødelegge denne forteller eierne av arenaen til stallmestern, at de først legger på tunge plastplater. Deretter legges det plater på 3cm over det hele og filt. På toppen av dette skrus kryssfiner plater fast tett i tett.

Selv om det er mange plater og alt legges tett i tett er filten der for å samle opp sand som finner veien mellom platene får vi vite.

Ridebunnen som legges på toppen er den samme som tidligere år og består av hele 500 kubikk noe som gir ca 12 cm med ridebunn på arenaene. Bunnen lagres fra år til år og er av fra det engelske firmaet Martin Collins Eco trac. Den innholder sand, voks og fiber. Størrelsen på stevne arenaen er 80*35. Oppvarming og avridningsbanen er på 60*22.

Ute settes det opp stallanlegg til alle de rundt 400 hestene som kommer til arenaen i løpet av uken. Stallene kommer fra Danmark og har boks størrelser på 3*3 meter.

Les mer om Oslo Horse Show her

Les om Telenor arena her

Følg med på Stallmestern for flere artikler.

Det finnes mange typer sko og alle trenger en litt forskjellig behandling. Felles for dem alle er at de trenger en rengjøring daglig og behandling ved behov om de skal være tørre og gode i mange år. Firmaet Nerotech Norge as som selger sko og pleieprodukter forteller om viktigheten av ofte og rett valg av produkter til vedlikehold av sko.

Skinn som mange bruker er et organisk materiale og trenger derfor å bli behandlet deretter forteller Anne Cecilie. Til behandling kreves det at man bruker aktive produkter. De må trenge inn i porene og ikke legge seg som en hinne utenpå, slik at fuktigheten ikke kommer ut og skinnet blir ødelagt. Om man derimot ikke behandler skinnet vil det tørke inn og sprekke.

Det første man bør gjøre er å vaske dem rene og da gjerne med såpe tilpasset skinn som både vasker og renser. Har man saltutslag kan dette fjernes med eddik og to deler vann, men ta litt avgangen. Bruk så en børste til fjerning av flis og annen møkk fra kanten mellom sålen og skinnet. Når skinnet viser tegn til å tørke så må det settes inn med smøring. Det er viktig at skoene er helt tørre før man behandler dem, slik at fuktigheten ikke blir sperret inne – sier Anne Cecilie.

La skoen tørke i romtemperatur – ikke varmekabler

Tørking av skoene bør ikke skje på varmekabler, da sålene ikke tåler den varmen. De er laget for kulde – sier Anne Cecilie. Skinnet har heller ikke godt av å bli kunstig varmet for eksempel ved en ovn. Da kan skinne tørke ut og sprekke. Bruk heller skotørker som tørker opp innenifra om du har dårlig tid, ellers er vanlig romtemperatur det beste. Avispapir i skoene noen timer, kan trekke ut fuktighetene om de er ekstra fuktige.

Dersom skoene først har begynt å sprekke eller sømmene har løsnet, hjelper det ikke med vask og smøreprodukter. Da trengs skomaker eller ny innkjøp, om skaden har passert reprasjonsstadiet.

Sko med kunstoffer kan vaskes og renses som for skinn, men impregneres for eksempel med spray eller andre produkter da produktet ikke skal trenge inn i skoen, men gi en beskyttende hinne utenpå.

Samme hvilken sko man har så er jevnlig vask, behandling og smøring viktig for å ha en god sko som man har i mange år, påpeker Anne Cecilie og Rune Bjerkelund.

Besøk deres nettside her

Les også artikkelen vask og vedlikehold av alt utstyr

Ofte får man slitte helleområder eller sprukken gammel asfalt ute og harde kalde bråkete betonggulv inne i stallene. Det svenske firmaet Trafik og fritid leverer underlag til alle behov både ute og inne. Anders Bohm fra firmaet forteller at de har fire produkter som de tilbyr.

Fornying av eksisterende asfalt

En oppfinnelse som kommer fra USA er mønstertrykket asfalt. Man kan både bruke ny og gammel asfalt. Har man gammel asfalt, varmes denne opp, før det legges over et fritt valgt mønster. Deretter kjører man over med en valse slik at mønsteret trykkes ned i asfalten.

Etter at mønsteret er på plass maler man 3 lag med en spesialmaling. Dette gjør at man får en oppkjørsel eller en gangvei, til å se ut som den er hellelagt. Man kan velge mellom et utvalg farger.

Man slipper gress som kommer opp i sprekker eller at det hele løsner og sklir fra hverandre – sier Anders. Han påpeker derimot at også asfalt kan sprekke om ikke grunnarbeidene er gode.

Drenerende underlag med småstein

Et annet produkt er småstein som blandes inn i et spesiallaget bindemiddel, som deretter legges ut på ønsket uteområdet. Dette produktet kan iblandes farge og man kan bruke flere typer småstein. Resultatet er en fast overflate, men som er drenerende.

Latex gulv til staller

Et gulvbelegg som kan brukes både til stallgang og i selve boksene, er latex gulv iblandet gummi granulat. Dette er et gulv som er veldig slitesterkt, er tett og som samtidig pga av gummigranulatene gir en mykhet.

Latex gulvet er slitesterkt og forholdsvis enkelt å holde rent.

Anders forteller at latex gulvet vil bli noe slitt om en hest står på samme stedet og skraper i timesvis, men ellers holder et latex gulv i mange år. Blir det slitt kan man legge på et nytt lag.

Gulvet legges i en tykkelse på ca 15 mm. Dermed vil gulvet fungere isolerende, slik at hestene slipper å ligge på et kaldt betong gulv. Andre fordeler at man kan bruke mindre flis i boksene og det blir mindre støy i stallgangen.

Sureplay for lekeområder

Har man lekearealer, svømmebasseng eller andre rekreasjonsområder anbefaler Anders å legge et plaststøpt dekke. Dette kommer i alle mulige farger, mønstre og er i tillegg drenerende.

For mer informasjon besøk Trafik & fritid her

Endringen i lov av 13/6-97 nr 44 – lov om aksjeselskaper (aksjeloven) er kommet i stand, for å gjøre det generelt enklere å etablere aksjeselskap i Norge. Endringene vil i tillegg gjøre det mindre attraktivt og registrert seg i utlandet for å slippe unna start kapitalen.

Med den nye endringen kan man i tillegg til kun å ha 30.000 i aksjekapital bruke dem til utgifter som gebyrer ved registrering i Brønnøysundregistrene. Dermed kan man klare seg med 30.000 mot før opp til rundt 115.000 kroner.

Kapitalen kan erstattes av eiendeler som kan balanseføres etter regnskapsloven, men i alle tilfeller skal en revisor evt. en annen godkjent finansinstitusjon godkjenne åpningsbalansen til selskapet. Det siste er også nytt i lovendringen.

Krav om forsvarlig egenkapital gjelder fortsatt

Selv om kapitalkravet er redusert gjelder fortsatt § 3-4 om forsvarlig egenkapital. Dersom egenkapitalen blir mindre en det som er forsvarlig ut i fra risiko og omfang av virksomheten, eller egenkapitalen er mindre enn halvparten av aksjekapitalen skal styret innkalles for å sette i gang tiltak. Det kan derfor fortsatt være behov for større aksjekapital enn 30.000 kroner.

For en gård med bygdenæring, for eksempel stalldrift, kan det være smart å etablere det som et AS. På den måten vil man både kunne få medinvestorer, og samtidig slippe å måtte gå fra gård og grunn om bygdenæringen skulle gå konkurs.

Et annet punkt som er vært å merke seg og som gjør det enklere med aksjeselskap for småfirmaer, er at man ikke trenger revisjon av regnskapene.

Les lovendringene her

Les opprinnelig lov her

Det er ikke første gang Frank er i Falsterbo. Han forteller at han har bygget her siden 80 tallet så dette er et sted han kjenner godt og som han trives. Falsterbo er et av de få store stevnestedene som fortsatt har naturgress. – Det fungerer sånn passe. Vi hadde regn første helgen, så sol og nå litt regn igjen noe som gjør at banen blir tung – Et annet problem er at gresset fort blir slitt på noen steder – det skaper utfordringer. Så lenge det ikke er for mange startende i klassene så går det greit forteller Frank.

Frank reiser rundt i hele verden og bygger baner. Han sier han spesielt liker store arenaer der det er noen faste hindre på banen. Om det er gress eller sand er ikke det viktigste bare banen er god.

Hestene som starter blir bedre og bedre, men for Frank endrer ikke det så mye i byggingen av banene. Han bygger fortsatt baner ut fra at det skal være en god rytme for hest og rytter. Banene lages derimot slik at en rytter må kunne bremse og gasse hesten sin. – de må ha kontroll – da går det bra- sier Frank.

Er du noen ganger redd for at du har bygget en for vanskelig bane? – Nei det er alltid noen som klarer banene så redd er jeg aldri. Opp til 1.40 klasser skal banene bygges slik at hest og rytter utvikler seg. Etter det er det mer ren konkurranse som teller, men banene han lager skal være mulig å hoppe for de svakeste rytterne.

Frank har bygget flere baner til Olympiader. I London 2012 er det Bob Ellis som skal bygge. For Frank betyr det ikke noe at det ikke ble han – det er nok av stevner å bygge. Frank tar frem kalenderen sin og viser at han hadde en frihelg i januar og får noen i august ellers så er det store stevner vær helg.

Blir banebyggingen en jobb må man slutte

For Frank er banebygging en lidenskap og noe han gjør som en hobby – du må ha entusiasme og kreativitet for å drive med banebygging.

Kommersielt konstruerer han og lager hinder for salg. Firmaet har gjort det i 30 år – det vanskeligste med å konstruere hinder er å komme på nye ideer etter så mange år.

Enkle ensfarvede hindre er vanskelig for hestene – hinder med kontraster og gode innfang gjør det stort sett lettere for hestene – mener Frank.

Med seg har Frank et team på flere banebyggere. På stevnene er det i tillegg mange hjelpere. I Falsterbo har han 4 grupper ute på banen. De består bla av flere nasjonale banebyggere som får god praksis ved å delta på et så stort stevne.

I Norge trekker Frank frem Terje Olsen-Nalum og Anders Hafskjold som to gode banebyggere og oppfordrer alle andre nasjonale banebyggere til å delta på minst tre fire stevner i året som hjelper til en annen banebygger. På den måten blir man en god banebygger.

Les mer om Frank Rothenberger her

På et hesteanlegg er det behov for både transport av høy, flis, slodding, måking, kjøring av vann, med mer. Ofte er det ikke nok med en traktor. De heller ikke så lett håndterlig for stallhjelp. Mange har valgt å kjøpe en ATV, men det finnes et alternativ – nemlig en UTV

UTV er maskin der man sitter ved siden av hverandre, mens på et ATV sitter man bak hverandre. Bilen er fin til bruk inne i ridehaller, staller så vel som ute, da den går på strøm og avgir derfor ingen avgasser.

Det mest praktiske med bilen er at den har et lasteplan som kan tippes og man kan montere alle typer redskaper både foran og bak. Det være seg snøplog, tilhenger, slodd, med mer. Rangeren har firehjulstrekk, høy bakkeklaring, uavhengig fjæring,

Flere og flere velger en UTV

Firmaet Norsk Tilhenger Senter har eksistert i 5 år og har forhandlet Polaris de siste 4 årene. Markede er primært i Østlandsområdet og det er en stigende trend, at mange går over til de elektrisk drevet UTV maskinene, forteller Salgssjef Kristoffer Borgenhov

UTV maskinen har 16 trojan batterier som til sammen gir 48volt. Holdbarheten er lang, men man batteriene trenger vannpåfylling jevnlig. Normalt kan man fylle med noen måneders mellomrom. Det er enkelt påfylling på siden av bilen – sier Kristoffer. Maskinen kan leveres med bensin/diesel.

Rangeren registreres med hvite skilter så den kan kjøres på offentlig vei og brukermulighetene er store og fremkommeligheten er god da man kan få den både med belter og piggdekk.

Høy sikkerhet

Sikkerheten i en UTV er bedre enn i en ATV, da en UTV har veltebøyle og er ikke like sportslig bygget som en ATV. Den leker man derfor ikke med.

Kostnadsmessig er en UTV billig i drift da den går 7-8 mil på en toppladning ved normal drift. Trekker man tung last, dytter mye snø, o.l. så går det mer strøm og man må lade fortere. En full ladet bil koster ca 7 kroner i strøm – sier Kristoffer.

En stor fordel er at Roveren er enkel i drift, slik at den er lett i bruk. Skulle det være behov for service så har Norsk tilhenger senter 2 verksteder som kan hjelpe. Firmaet har solgt Roveren i to år uten at kundene har hatt noen problemer med bilen.

For mer informasjon ta kontakt med Norsk Tilhenger Senter her.

Hovslagerns arbeidsplass