Hesteutstyr har det til felles at det inneholder mye hestehår og har metallspenner. Disse metallspennene kan på sikt ødelegge maskinen ved stadig å slå inne i trommelen. Det anbefales derfor at man putter dem i vaskepose eller vikler dem inn i stoffet slik at de ikke henger helt løst.

Det er en stor fordel at man tar av mest mulig av hårene før vask. Dette kan gjøres for eksempel med en børste.

Før vask må man sjekke nøye anbefalt vaskemetode og temperatur for stoffet. Ikke alt har godt av maskinvask. Noe må man ta for hånd. Nyere maskiner har egne programmer for salunderlag, dekken, impregnering, o.a.

Husk impregneringen

Dekken som er impregnert trenger påfyll av dette etter vask. Noen maskiner kan programmeres slik at de impregnerer etter vasken. Dekkene bør da inn i tørketrommel etterpå slik at impregneringen får satt seg ordentlig i stoffet. Det selges impregnering til de fleste dekken, så sjekk med leverandør og selger.

Vedlikehold av vaskemaskin er noe man må få inn i arbeidsrutinene. Maskinene trenger å få tømt vekk hår fra maskinen både i tømmeskuff, men også det å ta en titt i trommelen på jakt etter større baller med hår.

 

 

I Sverige finnes det mange store rideskoler med mange hester og mange ridelærere. De har sin funksjon og Eva er en av dem som har jobbet i en slik skole. Nå har hun derimot holdt på for seg selv i mange år og har et konsept som mange kopierer for å gå fra kvantitet til kvalitet.

Konseptet til Eva Sjöberg Hansson er en liten rideskole, med godt hestehold og personlig oppfølging av den enkelte elev. Med en mindre rideskole så kan man øke kvaliteten på tilbud forteller hun. Samtidig påpeker hun at man kan ha stor rideskole og allikevel oppnå dette. Det dreier seg om organisering og hvordan man jobber.

Hun har 11 hester og maks 4 elever på timene. Det gir mer fornøyd elever og de kommer mye lengre i sin utvikling enn hva man ellers gjør på en større rideskole. Eva har sin utdannelse fra Strømsholm og er vel så mye opptatt av hestens helse da hest og elev sammen skal bli gode.

logo rideskoleHesteskole og ikke rideskole

For Eva er det egentlig en hesteskole og ikke rideskole. Det er vel så viktig å lære alt som er rundt hestene og bli kjent med dem fra bakken. Når elevene kjenner hesten godt kommer man lengre.

Når en ny elev kommer til rideskolen tar Eva en lang samtale med dem for å bli kjent, finne ut nivå, ønsker og mål. Deretter finner de sammen hest som passer og første time går med på å bli kjent med hesten. De skal ikke bare hive seg opp i salen og dumpe ned i den. De må få en god kontakt først og sette seg rolig ned på hesten.

Hestene Eva bruker er alle kjøpt i Sverige. På den måten kan jeg finne ut hele historien til dem før hun kjøper – forteller Eva. De hun har i rideskolen skal ikke bare være friske, men gode hester som kan bli et godt parti for elevene.

instruktorGjør alt selv

Siden rideskolen hennes kun har 11 hester, gjør hun alt arbeidet i stallen selv. Med så få hester har hun mulighet til å følge opp hestene på en god måte. To til tre dager i uken får hestene fri fra rideskolen. Da kan elver som ønsker det betale noe ekstra og dermed ta ansvar for stell og trening av hestene.

På timene har hun maks 4 elever. Før timen begynner, må alle elevene selv stelle og sale opp hesten. For Eva er det viktig at elevene får god kontakt med hestene sine. Hos Eva har elevene samme hest. De kan konkurrere med dem, om elevene ønsker det. I slike tilfeller er Eva med og følger dem opp. Det tror jeg er en stor fordel da jeg kjenner dem godt og kan hjelpe dem til et best mulig resultat – sier hun.

Det går fint rundt økonomisk

Rent praktisk betaler elevene for en termin. Om de ikke kan en dag får de igjen timen senere. Hestene til Eva går maks 2 ganger om dagen. Selv om det er få hester og ikke så mange elever så tjener hun så mye at det går rundt på en positiv måte.

Alt ustyr som hestene bruker passer Eva godt på. Det skal være topp utstyr som til en vær tid er i orden. Jeg styrer med jernhånd – sier Eva. Det er viktig for å opprettholde kvaliteten. Elevene må gjøre som jeg sier forteller Eva.

Siden hun driver et firma alene så er det jo alltid en fare for at man kan bli syk. For å sikre seg har hun forsikret både seg selv og i tillegg elevene som rir hos henne.

foredragPrismessig er timene noe dyrere hos henne enn andre rideskoler, men kvaliteten er rytterne villige å betale for. Hun selger heller ikke gode hester videre for å tjene penger. Ved å ha gode hester betaler de seg ved fulle ridetimer og elever som er villige til å betale.

 

Stallmestern møtte Eva Sjöberg Hansson under et foredrag i Sverige

(Bildene med hest er illustrasjonsfoto)

 

 

I Lov om dyrevelferd står det at den som forsettelig eller uaktsomt bryter bestemmelsene gitt i loven, kan ilegges et gebyr av tilsynsmyndighetene. Gebyret skal stå i forhold til overtredelsens alvorlighetsgrad. I tillegg skal gebyret være større dersom overtreder har hatt fortjeneste på overtredelsen og tilsynsmyndighetens kostnader i tilknytning til kontrolltiltaket og behandling av saken.

I forbindelse med brudd på dyrevelferdsloven kan Mattilsynet med den nye forskriften enten gi ett overtredelsesgebyr eller anmelde forhold som straffesak. I mange tilfeller har forhold som ikke er graverende nok til å bli en straffesak, blitt henlagt uten større følge.

Med denne nye forskriften som er hjemlet i § 34 i Dyrevelferdsloven, kan Mattilsynet ilegge overtredelsesgebyr som oppleves mildere enn at det hele blir en straffesak.

Håper på færre lovbrudd og fremme god velferd og respekt for dyr

Mattilsynet håper dette kan bli et avskrekkende sanksjonsmiddel, som kan føre til færre brudd i dyrevelferdsloven.

Hørings forslaget er laget av Mattilsynet på vegne av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.
Formålet med forskriften er å fremme god velferd og respekt for dyr gjennom å sikre en forutsigbar, effektiv og ensartet bruk av overtredelsesgebyr.

I Paragraf 5 står det om vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr.

Ved avgjørelsen av om en virksomhet skal ilegges overtredelsesgebyr, skal det særlig legges vekt på:

a) overtredelsens grovhet

b) om virksomheten ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak

kunne ha forebygget overtredelsen

c) om overtredelsen er begått for å fremme virksomhetens interesser

d) om virksomheten har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen

e) om det foreligger gjentakelse

I forhold til hestehold nevnes spesielt forskrift om velferd for hest paragraf 12 femte ledd om kontroll av elektrisk anlegg samt paragraf 26 om melding om dyrehold og bygninger til oppstalling av hest. Videre nevnes forskrift om næringsmessig transport av dyr.

Gebyrene kan være inntil 20R (Rettsgebyr sats) men minimum 4R for privatpersoner, men for virksomheter inntil 5 % av omsetningen, men minimum 7R. 1R er for tiden 860 kroner.

Høringsforslaget er sendt til organisasjoner og interessegrupper, som forskriftene skal gjelde eller gjelder for, samt andre som forskriften særlig berøres. Det er derimot fritt frem å gi innspill selv om man ikke har mottatt meldingen.

Fristen er 11. mars.

 

Les følgebrev til forslaget om forskrift her

Les forslag til forskriften her

Les lov om dyrevelferd her

 

 

På 70 tallet var Gunnar Ånerud aktiv sprangrytter i Norge, men har lenge bodd i Sverige. Der har han jobbet med hester på et anlegg som har svømmebasseng. En utfordring har vært å få tørket hestene på en god måte etter trening i svømmebassenget.

Etter mange år med forskning og utprøvning i Sverige, har han og hans team kommet frem til en type rør som gir fra seg infrarød varme i området mellom 7 og 11 hundre nanometer. I tillegg har man funnet frem den riktige bølgelengden. Infrarødt lys må ikke sammenblandes med ultrafiolettlys som kan skade huden – sier Gunnar.

Resultatet av forskningen er at man har fått en maskin som gir en stråling som trenger dypt ned i pelsen på hestene. Dette både tørker, men gir også en helsefrembringende effekt i form av bla bedre blodomløp som igjen gir bedre reparasjon av kroppens celler, hud og pels.

Godkjent bruk

Før man kunne selge maskinen har den vært gjennom godkjennings ordninger. Maskinen har fått en 96 timers karantenetid før start i konkurranser, men godkjent ellers på alle måter.

Det offisielle salget av maskinen startet i september i år, men det har allerede blitt solgt veldig mange både i Sverige og i Norge. Under Kingsland Oslo Horseshow var pågangen stor kan Gunnar fortelle.

Energylight maskinenHestene liker å bruke maskinen

Erfaringen så langt er at hestene trives godt i maskinen. Til sammenligning kan hester som står i solarium skrape i bakken, mens de i denne maskinen står helt stille – sier Gunnar.

Sikkerheten ved bruken er god for hest og mennesker. Formen på holderne er laget slik at om hesten kommer borti, så treffer de ikke selve rørene og varmen. Man skal derimot passe seg fra å ta på selve rørene når det er i bruk da de er varme. Metallholderen rørene sitter i er ellers formet slik at rørene sender mest mulig optimal stråling til hesten.

Gjennomtenkt utforming

Maskinen monteres fast i bygget, men de enkelte armene kan justeres i høyde og bredde.

Tanken er at strålingen skal komme til over alt på hesten. Derfor er rørene montert på en slik måte at dette oppnås. Metallholder er av høyglanset rustfritts stål som utenpå er pulverlakkert.

Maskinen leveres i to utgaver. En som gir 3,5 kw og en som gir 4,5 kw. En behandling varer ca 20-40 minutter etter behov. Det medfølger 10 års garanti på konstruksjonen og 2 år på det elektriske. Vedlikehold består av evt å tørke av maskinen for støv med en fuktig klut og bytte rørene etter 5-7000 timer.

Foreløpig selges maskinen i Sverige, men kan sendes til Norge.

 

Les mer om maskinen her

 

 

Like lenge som arrangementet har vært avholdt har publikum kunnet la seg friste av alt fra hesteklær til et komplett hesteanlegg. I år som tidligere er det et stort utvalg av utstillere på plass.

Under årets messe er det hele 35 ustillere. Er du ute etter hesteutstyr så er det mye å velge mellom. Skoies, Rytter’n, Brumby, Hestehuset, Horze, Soma Rideutstyr, Jarlsberg hestesport, Rides Fashion, Horse Line, m.f.

Skal du bygge anlegg så tilbyr Walber, X-tern, Jacob Lindh, Poda, Kikut Agria as, Laake, m.f. alt man trenger.

 

Les mer om messen på stevnets nettside her  

006008013

004009011033031

003007014

010005016020

 

Arctic Equestrian Games (AEG) arrangeres for 7. gang fra den 16. til den 26. februar 2012 på Oslofjord Convention Center i Vestfold. I år er det 35 utstillere som danner Arctic Messen 2012.

 

Like lenge som arrangementet har vært avholdt har publikum kunnet la seg friste av alt fra hesteklær til et komplett hesteanlegg. I år som tidligere er det et stort utvalg av utstillere på plass.

 

Under årets messe er det hele 35 ustillere. Er du ute etter hesteutstyr så er det mye å velge mellom. Skoies, Rytter’n, Brumby, Hestehuset, Horze, Soma Rideutstyr, Jarlsberg hestesport, Rides Fashion, Horse Line, m.f.

 

Skal du bygge anlegg så tilbyr Walber, X-tern, Jacob Lindh, Poda, Kikut Agria as, Laake, m.f. alt man trenger.

 

Les mer om messen på stevnets nettside her  http://hestefrelst.no/AEG-2012

Hestefolk er generelt ikke bortkjemte med gode toalettforhold, men kanskje biurde flere staller ha gjort noe med dette. Steder der det er ansatte, varig opphold av folk og steder der det er aktiviteter som gjør at stedet kan betegnes som offentlig skal ha atskilte toaletter for damer og herrer. Minst ett toalett skal være utformet og tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede. Dette skal være godt merket. I forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk står det i §10-32 at det skal være tilstrekkelig antall toaletter i forhold til behov.

Selve utseende på et normalt toalett er det ikke en standard på, men det stilles krav til byggingen når det gjelder vann og strøm. Det er ellers komforten som bestemmer hvor stort toalettet skal bygges. Når det gjelder tilrettelegging for orienterings- og bevegelseshemmede finner man mer informasjon i Norsk Standard, NBI planløsningsblad, Norges Handikapforbund og Norges Blindeforbunds publikasjoner o.a.

Vurder nøye belegget på gulvet

Valg av belegg på gulvene er det delte meninger om. Flislagte toaletter kontra vinylbelegg på gulvene er vanlig diskusjon. Et vinylgulv som får mye urinsøl over tid vil ikke kunne bli luktfri. Fugene mellom fliser vil heller ikke bli luktfrie etter mye urinsøl. Renhold er mao det avgjørende for varigheten.

En annen utfordring med toalett i staller er at det blir mye møkk som dras med inn utenifra. Om det er mulig så er det en fordel om man kan ha ett toalettanlegg for de som er i direkte kontakt med hestene og ett for andre ansatte, kunder og publikum.

Det skal være mulig for håndvask før toalettrommet forlates. I forhold til smitte så er det beste at man har kraner som man ikke trenger å berøre samt såpe og engangs tørkepapir.

Et tips er at ett av toalettene og da gjerne handikap toalettet som er større har plass til stellebord tilgjengelig som en ekstra service for besøkende med små barn.

 

Les mer i

Plan og byggningsloven

Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk

Statens bygningstekniske etat

 

Det å finne ut hva man trenger av miksepult, høytalere, ledninger, mikrofoner, mm er en jungel for de fleste. Nå har firmaet KSL studio import kommet på en god ide.

De har laget en solid og stor koffert som inneholder alt du trenger. Du trenger kun å pakke ut høytalerne, sette opp mikrofonen og sette i strømmen, så er man i gang.

Alt i box løsning ble presantert av Kenneth S. Larsen fra KSL studio import, under messen på Kingsland Oslo Horse Show.

Mange fordeler med “alt i box”

Det er mange fordeler med å ha anlegget i en kasse. Alt ligger godt innpakket, man kan bruke kassen som miksebord og den er på hjul, så den kan trilles til stedet man skal bruke anlegget. Det er enkelt å låse kassen utenom bruk.

Anlegget i kassen kan fås i fire typer. Det er etter behovet man har. Innholdet er det samme, men høytalere og miksepultene kan variere i størrelse og styrke.

stor miksepultMiksepulten i kassen kan virke skremmende for mange, da den har mange knapper og plass til mange ledninger. Den kan derimot brukes veldig enkelt, men samtidig har den mange funksjoner for de som er litt mer avanserte. (Bildet er av en mye større miksepult enn den som følger med)

Til miksepulten kan man koble til alt fra Ipod/mobil, dvd spiller, mikrofon, mm. Dette får man både skriftelig hjelp til og man kan spør Kenneth om hjelp.

Trådløs mikrofon følger med i tillegg til to mikrofon stativer.

Høytalere kan fås i flere utgaver etter behov. Det følger med stativer som de kan stå på.

På rideanlegg er det ofte støv fra både ridebaner, paddocker, transport av hest, mm. Støv er derimot ikke det verste – fukt er verre sier Kenneth.

Les mer om kassene her

 

 

Statsrådene la fram meldingen på Kirkerud gård i Nittedal i februar i fjor. Der ble den nasjonale strategien for Inn på tunet fremlagt og ny logo ble avduket. (Les artikkel: Inn på tunet – ny nasjonal strategi )

Siden da har ca 500 av de 1100 gårdene som er med i ordningen blitt godkjent etter den nye meldingen. Fra 1. januar 2014 må man være godkjent av Matmerk for å kunne bruke begrepet ”Inn på tunet”, IPT-logo og designprofil.

Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel. Gårdsbruk er en eiendom som benyttes til jord-, skog- eller hagebruk. Aktiviteten i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der.

Logo Inn p tunetFor å bli godkjent som tilbyder av Inn på tunet-tjenester må man oppfylle definisjonen av Inn på tunet, gjennomføre kvalitetssikring av egen virksomhet og bestå en godkjenningsrevisjon.

I dette ligger at man må oppfylle punkt 1 og 11 i KSL-Standarden (Kvalitetssystem i landbruket) Godkjenningsordningen legger til rette for at alle skal ha et enkelt verktøy.  Inn på tunet blir en del av det totale kvalitetssystemet på gården. Les mer om godkjenningsordningen på Matmerk sine nettsider her.

Ny nettside

Det er Norges Vel som har driftet nettsidene til Inn på tunet, men fra 1. januar 2013 har Matmerk overtatt. Norges Vel har siden 1999 utviklet og driftet nettstedet. De vil fortsette med rådgivning knyttet til “Inn på tunet” ordningen.

Markeds- og aktøranalyse er under utarbeidelse

Landbruks- og matdepartementet har gitt Matmerk i oppdrag å lage en markeds- og aktøranalyse over ordningen. Den skal gi et godt bidrag til en nasjonal handlingsplan for Inn på tunet, de neste fire årene. Analysen skal lages av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF)

Hvem som er godkjent etter ny ordning kan du se her

Besøk Norges Vel her

Besøk Matmerk her

Firmaet ble etabler så langt tilbake som 1875 i Bergen. Det startet da som et seilmakeri, men har med tiden utvidet sortimentet og er i dag store på haller med duk. Det siste året har firmaet etablert seg mer i østlandsområdet og Chris Olborg forteller at det er stor etterspørsel.

Han forteller videre at firmaet er totalentreprenør. De kan ordne alt fra planlegging til ferdig bygg, men han sier at det mange ganger, kan være lurt å ha en delanteprise, for eksempel på grunnarbeid.

Leverer de en ferdig hall, så leverer de den med ridevant, ridebunn, belysning, med mer. Belysningen leveres som plug and play system. Dvs at man henger opp lampene med strømskap så det er enkelt montert og bruk.

Hvorfor kjøpe plasthall?

Fordelen med en ridehall med duk fremfor av metall og tre, er bla at de leveres med 25 års garanti, er vedlikeholdsfrie, mer prisgunstig og kan flyttes ved behov.

Firmaet har 4 ingeniører som jobber kontinuerlig med å optimalisere produktene. Det siste er derfor at man legger den isolerte duken ytterst istedenfor alternativet som er innerduken. Dette gjør monteringen lettere samt at man får bedre kontroll på isoleringen ved å gjøre dette i ytterduk.

En annen ting som man gjør nå, er å sveise skjøtene istedenfor å sy dem sammen dersom hallen er planlagt som permanent bygg. Skal man kun ha hallen oppsatt noen år så er sying fortsatt en enklere løsning.

Velger man isolert ytterduk, kan man evt droppe innerduken. Fordelen ved allikevel å velge innerduk, er at man får en hall uten synlige bjelkelag som kan samle støv, hallen blir lysere og gir enda bedre akustiske forhold.

Hvorfor velge isolert hall?

Fordelen ved en isolert hall er mange. I en isolert hall drypper det ikke fra taket, det bråker mindre, har bedre akustikk, gir lysere hall innendørs og ikke minst vil det være mange pluss grader når det er minus grader ute. Man trenger ingen tilleggsvarme da jordvarmen vil gi nok varme.

Snø og grunnforhold bestemmer om fundamentet blir mur eller jordspyd. Spyd kan brukes om forholdene tilsier det, men Chris anbefaler at man lager en ordentlig ringmur. Dette spesielt om man tenker at hallen skal stå der mer eller mindre permanent.

W.Giertsen hallsystem asMange henvendelser – ikke alle ender i salg

Mange har planer og ønske om å bygge ridehall. Chris har derfor en mengde henvendelser, men det er ikke alle som ender i salg. Oftest strander det pga kostnadene totalt sett, blir store i forhold til inntektspotensialet på stedet. Kjøper finner derfor ut at det er vanskelig å forsvare kostnadene, selv om man gjerne skulle ha en ridehall.

Skal man bygge hall, kan den kjøpes, leases eller leies. Har man råd så kan leasing være et godt alternativ. Man har da en maks 7 års avtale der man betaler for oppsett og kostnaden ved selve hallen. Det kommer da en sum i tillegg ved demontering om man da ikke kjøper ut hallen.

Kommer man så langt som til byggingen ivaretar firmaet sikkerheten godt, da de har alle sertifiseringer og sørger for at bygget settes opp på en sikker og god måte.

I drift har hallen lite vedlikeholdet. Den første tiden etter oppsettet trenger duken derimot en oppstramming, så en gang i ny og ne ved behov. Dersom ridebanen gir fra seg støv kan man enkelt spyle duken ren.

Nytt konsept under planlegging

En ny design på ridehallen er under prosjektering og som man håper å få bygget på vestlandet. Hovedrammen av stål er laget med en spesiell form som man snur ved annen vær ramme. På den måten vil duken få en spennende og estetisk flott fasong.

Under dette taket er det tenkt å lage en stor ridehall, staller til litt over 30 hester, kafeteria, toaletter, salrom, med mer.

 

For mer informasjon om W.Giertsen hallsystemer se her

 

 

Det er satt av nesten 35 millioner svenske kroner til prosjekter de neste tre årene, men den Svenske regjeringen har meddelt at de kutter støtten til forskningen med 9 MSVK fra neste år, men dette håper man kan få snudd. Av 89 innkomne søknader fikk 14 innvilget søknadene sine.

På tross av kun 14 nye prosjekter er det totalt 41 pågående prosjekter. Ca 30 av disse prosjektene omhandler forskning rundt selve hesten som dyr, mens de resterende ca 11 prosjektene er av kanskje en mer direkte overførbar interesse for de som driver eller holder hest.

Vi skal se på OL banene i London – sier Lars Roepstorff

En av forskeren som får midler er den svenske veterinæren Lars Roepstoff ved Sveriges Lantbruksuniversitet. Han forteller de holder på med et internasjonalt prosjekt der de forsker på ridebunner og måling av de fysiske egenskaper. I dag finnes det forskjellige metoder (Les artikkelen God gressbane til galoppering – hvordan måles det? ) Lars ønsker derimot et måleapparat som er mer objektivt og som er bedre egnet til ridebaner.

Visjon: ”Nordisk hesteforskning – ledende i verden”

Målet til stiftelsesorganisasjonene, er å forbedre hestevelferden, øke kompetansen og lønnsomheten innen hestenæringen. Les artikkelen Heste forskning

Nedenfor er en oversikt over de 11 nevnte prosjektene som kan bli spennende lesning når de er ferdige.

–          Arbeidsmiljø i travstaller

–          Konstruksjon og vedlikehold av underlag på travbaner

–          Måling av fysiske og funksjonelle egenskaper, treningsstrategier, bruk av rideunderlag, tapte treningsdager og skader på bevegelsesapparatet hos spranghester

–          Hestegård – Mellom familieprosjekt og livsstilforetak

–          ”De i stallen” hesteaktive jenters opplevelse av utseende kultur i stallen

–          Fremad marsj! Ridesportens pedagogikk, lederskap og lærende miljø – fra militæraktivitet til en idrett for jenter

–          Sopp og forekomst av mykotoxiner i innplastet grovfor for hest

–          Utviklingspotensialet i den norske og svenske hestesektoren ut fra et nasjonalt og regionalt perspektiv

–          God og lagringsstabil ensilasje til hest for å øke verdiskapning og bedre helsen

–          Kostnadseffektiv allværs paddock for hest – praktisk tilnærming

–          Påvikningen av nordisk klima og hestehold på hestens temperaturregulering.

 

Du kan lese pressemeldingen fra stiftelsen hesteforskning her

Her er oversikt over de 41 prosjektene som har fått støtte.