Aktuelt - Page 4 of 66 - Stallmestern

På hesteanlegg rundt om varierer størrelse og form på paddockene, men er man bevist på hvordan form og størrelse påvirker hva hestene får ut av tiden de står i dem? Stallmestern har undersøkt dette nærmere.

Størrelsene på hestenes paddock eller luftegårder varierer mye fra anlegg til anlegg. Som regel er det tilgang til arealer som bestemmer størrelse og form.

Spørsmålet er om man kunne utnyttet arealet annerledes, og dermed gitt hestene bedre fysiologiske og sosiale muligheter.

Stallmestern har i løpet av vinteren 2021 sett nærmere på dette.

Hva sier forskrift og retningslinjene?

Forskriften om velferd for hest sier at alle hester skal sikres mulighet for daglig mosjon og uteliv i egnet luftegård eller på beite. Det står videre at luftegårdene skal være egnet slik at hestene kan slippes ut minimum 2 timer hver dag.

Retningslinjene til forskriften, som bør leses som skal, ved nybygg, selv om det ikke er ett krav, sier at luftegårdene bør være på minst 10*30, for å kunne gi hestene mulighet for mosjon, også i høyt tempo. Om vinteren kan det være behov for måking både i forhold til underlaget og for å hindre at strømgjerdene blir for lave. Forholdene bør legges til rette slik at flere hester kan gå sammen.

Oppsummert sier dette at man bør ha avlange paddocker som kan gi hestene mest mulig bevegelse også i høy hastighet. Flere hester sammen er ønskelig. Utetiden må være minimum 2 timer hver dag.

GPS på hestene

Gjennom vinteren har 7 hester hatt GPS hengende på dekkenet. De har alle stått ute i 8 timer, men også lengre. Paddockene har variert i størrelse og form. Noen har blitt måkt, andre ikke. Noen har hatt kun en hest vedsiden av seg, mens andre har hatt hester på to eller tre sider. De 7 hestene besto av både ponni og hester fra forskjellige raser.

Antallet er lite og det ble ikke testet med flere hester sammen, men målingene ga allikevel en del spennende svar.

Hva viste funnene

Betydningen av arealets størrelse i forhold til bevegelse:

Testen ga ikke et klart svar på at jo større plass, jo mer bevegelse. Flere av de som hadde mindre plass beveget seg mere, enn flere av de som hadde større plass. MAO det er andre faktorer som også spiller inn i forhold til bevegelse.

Formen på paddockene:

De som hadde rektangulære paddocker, gikk derimot mest. Lengden spilte ikke så stor rolle for hvor mye bevegelse hestene fikk. Paddockenes lengde varierte fra 17 til 32 meter. Bredden varierte fra 7 til 13 meter, men dette påvirket ikke resultatene. MAO avlange paddocker er viktig for mengde bevegelse, men lengden og bredden er ikke så viktig. For at hestene kan komme opp i høy hastighet spiller lengden derimot en rolle.

Nabohester:

Oppsummeringen viser at det ikke spilte noen rolle om de hadde hester på en, to eller tre av sidene, så lenge de hadde en. MAO bare det er en hest på en annen langside så blir det bevegelse.

Tid:

Bevegelsene kunne ses i sammenheng med tiden. Sto de halve tiden, så ble det ca. halvparten av bevegelsen og sto de 12 timer så ble det 1/3 ekstra med bevegelse

Type hest:

De som gikk lengst, var fullblodshestene. De som gikk minst, var ponniene. MAO type og rase kan ha noe å si for bevegelsesmengden.

Været og snø:

Noen paddocker var måkt, mens andre var ikke. De som gikk lengst, hadde ikke måkt paddock. Det skal legges til at det var rundt 30-40 cm med snø. MAO selv litt snø hindrer ikke bevegelse om hestene først vil bevege seg.

Oppsummering sett opp mot forskrift og retningslinjene

Fri bevegelse med mest mulig mosjon og bevegelse i høyt tempo, viser testene at man oppnår ved å ha avlange paddocker med en nabohest på siden.

Testen viste at det kan være forskjell på rase, ponni/hest i forhold til bevegelse.

Måking av paddockene med relativt lite snø spiller i dette tilfelle ikke inn på mengde bevegelse.

Sett opp mot retningslinjenes tall om 10*30 meter så støtter testene her opp om at avlange paddocker er viktig, men at man vel så mye påvirker mengden mosjon av nabohest og av tiden de står ute.

Les forskrift om velferd for hest ved å klikke her

Les retningslinjene til forskrift om velferd for hest ved å klikke her

En møkkahaug gir fra seg mye varme som forsvinner i luften. Denne varmen tenkte Alf Stordal at han kunne benytte til noe fornuftig. Han lagde så et vannbårent system der vann sirkulerer via møkkahaugen.

For å kunne utvinne varmen ble det støpt en platting på ca. 14 m2. I denne ble det lagt ned to sløyfer med rør på ca. 25 meter pr sløyfe.

Plattingen er i tillegg støpt med noe fall og tre vegger. Fallet er laget så evt. avrenning ikke renner ut av plattingen.

Fra plattingen går rørene inn i driftsbygningen der det er en sirkulasjons pumper, en trykktank (på 1,2bar) og en luftepotte pr sløyfe/krets.

Det ene systemet går så videre til gulvet i vaskespiltet. Det andre går til en støpt platting foran inngangen til vaskespiltet og til stallen.

Frostvæske reduserer effekten

I systemet som går til vaskespiltet er det vann uten tilsetninger, mens det er frostvæske i det andre som går utendørs. Alf forteller at ved å bruke frostvæske så mister man noe effekt. Fordelen er derimot at det ikke er så sårbart i tilfelle systemet stopper og vannet fryser.

Det støpte ute arealet som skal varmes opp, er ca. 30m2 på gården hos Alf. Det er litt for stort når det blir kaldere enn 10 kuldegrader, for da er retur vannet så kald at det kjøler ned møkkahaugen, forklarer han.

Effekten man får ut av anlegget er ellers nok til en god og varm temperatur i vaskespiltet hele vinteren. Alf mener han kan varme opp 3 ganger av arealet til møkkaplattingen inne. Ute må nok arealet være mer likt det støpte arealet i møkkaplattingen, da erfaringen tilsier at mindre areal ikke ville klare å kjøle ned returvannet så mye i den kaldeste perioden.

Kan koble til varmvannsbereder

Det er de første gradene som er mest kostnadskrevende, slik at man kan supplere med varmtvannsbereder. Inn til møkkahaugen kommer vannet med ca. 11 grader i rørene og i retur på ca. 21 grader. Den temperaturen gir ca. 15 varmegrader i vaskerommet når det er ca. 10 kuldegrader ute.

Strømkostnadene til anlegget er ikke store, men det er et par driftsmessig ting man må ha rutiner på.

Det ene er at man må passe på at gjærings prosessen går sin gang i møkkahaugen, evt tømme eller snu litt på den.

Det andre som er viktig er at man ikke fjerner all møkk om man har vann i rørene uten frostvæske. Gjør man det kan vannet fryse før man rekker å fylle på med mer møkk.

Les mer om Horni gård ved å klikke her

Agria kan rapportere om at de i 2019 har hatt halthetsrelaterte skader på nærmere 40% av alle skader på hest. Agria ønsker derfor å øke kunnskapen om forebygging, ved bla å oppfordre til at man lager en naturbane. For å mottivere til dette vil de dele ut 120.000 kroner fordelt på tre rideklubber som bygger slike baner.

En hest som får bygget opp muskler, sener og ledd jevnt å trutt, blir en frisk og holdbar hest. For å få til det har Agria fokusert på tre områder der en av dem er varierende underlag.

Ofte rir man på en ridebane som har en type underlag. I tillegg rir mange på gruset skogsveier eller asfalt, men mulighetene for variert underlag er ofte langt større.

Variasjonen kan komme i form av kupert terreng, jordveier, stier, grusvei, sand og andre lokale muligheter. I tillegg kan man legge inn små hindre, svinger, osv. En naturbane kan derfor lages som en løype der man er innom mange underlag, terenghøyder, svinger og hindre.

Det viktigste når man benytter banen er at man rir i balanse, god sittestilling og med ett tempo som er egnet utfra underlaget.

I en naturbane kan man øve på løsgjøring, styrke, lydighet, fremadbydning og variasjon.

Frem til 20. august kan rideklubber søke om støtte til å bygge naturbane. Under Kingsland Oslo Horseshow i oktober vil de tre klubbene som får støtte bli offentliggjort.

Les mer på nettsiden til Agria ved å klikke her

Les mer om søknadsmuligheten ved å klikke på linken her

Les om søknadskriteriene ved å klikk her

Norges Rytterforbund har i sitt reglement skrevet følgende «En sprangkonkurranse er en utfordring hvor hest og rytter sammen settes på prøve under varierende forhold på en bane med forskjellig type hinder….»

For at en banebygger skal kunne lage en bane som setter rytter og hest på prøve, så trenger banebygger at klubben har nok og variert materiell. Mangler det sikkerhetsoppheng så blir det ikke lengdehinder. Er det mangel på planker og grinder så får ikke rytter og hest prøvd seg på slike utfordringer, som de kan komme til å møte andre steder.

Hva trenger man?

For å få til en god avvikling av stevnet er det en fordel om man har nok utstyr slik at hestene ikke trenger å hoppe de samme hindrene for mange ganger.

I tillegg til antall hinder så bør man kunne varierer med hva som er under toppbommen. Det kan være planker, grind, kasse, vannmatte, mur og annet fyll som er egnet.

Det kan være en fordel å ha en del innfangere istedenfor bare rene støtter. De kan gi både utfordringer samtidig som det kan ramme inn hinderet til hjelp for hestene.

En viktig ting er at grinder og fyll ikke er så høye at man ikke får brukt dem før i de aller høyeste klassene. Det samme gjelder støttene. De bør ha nøkkelskinner som går helt ned til bakken slik at dette ikke blir en begrensning den andre veien.

Ved lengdehinder som oxer og trippelbar skal det benyttes FEI-godkjente sikkerhetsoppheng. Ved planker og grind må opphengene være flate slik at fyllet sklir av dersom hesten river hinderet.

Hindrene skal utover type fyll, innfangere, etc. være innbydende. Blir det for mye farger, mønstre og spesielt fyll så kan hestene stå av eller stoppe.

Nummerskilt for å markere rekkefølgen hindrene skal hoppes, samt flagg i hvit og rødt for å markere fra hvilken side hindrene skal hoppes, trengs i tillegg til selve hindrene.

Hvor mye trenger man?

Til oppvarmingsbanen skal det minimum være en rekk og ett lengdesprang. Disse skal flagges slik at de kun kan hoppes en vei. For å få til det trenger man ved å bruke tre hindre (kryss, rekk og oxer) 8 støtter og inntil 12 bommer, 3 røde flagg, 3 hvite flagg, 16 opphengskopper og 2 sikkerhetsoppheng.

På selve sprangbanen kan det trengs inntil 15 hindre avhengig av størrelse på banen. Normalt pleier man å sette opp banen med annenhver rekk og lengdehinder. For eksempel 8 rekk og 7 oxere.

Da trengs det 44 støtter eller inntil 15 innfangersett og 14 enkle støtter til bakbommen på oxerne

I tillegg trengs det inntil 67 bommer. Men i de høyere klassene kan man sette inn fyll, planker, mur, etc. slik at man kan redusere antall bommer noe. Det trengs i tillegg 52 kopper og 14 sikkerhetsoppheng, samt 22 røde flagg og 22 hvite flagg.

Det trengs også start og mål kjegler med evt. tekst start og mål. Dersom det er to fase så trengs det to sett av hver. Disse skal også ha flagg

Skaff alternativer

Planker er fint å ha i tillegg til bommer. Fargen på de bør gå igjen i bommene, men man kan ha ett mønster for eksempel hvit og fargen på bommen.

Det er en fordel å ha noen grinder i forskjellige utførelser og evt. høyder, men heller to lave enn to høye.

Fyll som kasse, klosser, bukker, kommer i mange utseender. Enkel utførelse med farger som bommene over, gir tilskudd til hinderet i de høyere klassene, men uten at det blir for voldsomt.

En enkel blå vannmatte og mur er viktig i høyere klasser.

Les mer detaljert om hinderutstyr i artikkelen «Alt om hinderutstyr» ved å klikke her

En hest har behov for et godt inneklima for å være frisk. Har den ikke det kan de bla få problemer med luftveiene. De vanligste utfordringene er støv, gasser, fukt og trekk.

Mattilsynet har i sine retningslinjer til forskrift om velferd for hest, sagt at luften i stallen bør skiftes ut fire ganger i timen.

For å oppfylle mattilsynets bør krav og den enkelte hests behov, må ventilasjonsanlegget være bygd slik at sirkulasjonen får med seg alle kriker og kroker på vei ut av stallen.

Sannhetene som ligger til grunn

Det fins noen sannheter om luft. En av disse er at kald luft går ned mot bakken og stiger når den blir varm. En annen er at luften tar den raskeste vei.

Et par andre sannheter som gjelder hesten, er at når en hest gjør fra seg så blir det gasser som starter på bakken og siger oppover. En annen er at det først blir støv når små partikler settes i bevegelse.

Hva er løsningen

For å få til sirkulasjon som fungerer over det hele og som kan ta hensyn til alle sannhetene, må man ha innslipp av nok luft og utblåsning av luft på rette steder.

Det vanligste er å ha en ventil der luft kommer inn over boksene, og en vifte som suger ut i stallgangen. Har man en stall der dører og vinduer står mye oppe eller en stall der boksene ikke er mot en yttervegg, kan man montere en kanal med vifte som blåser luft inn og en vifte i stallgangen som blåser ut.

Hvordan teste anlegget

Det første man må sørge for er at alle ventiler og vifter er hele og rengjort. Mange ganger kan det være støv som hindrer eller reduserer luftinntak/utblåsningen eller at man delvis har malt igjen åpninger.

Deretter er det viktig å teste anlegget ved å kjøre viften i forskjellige hastigheter, med dører og vinduer lukket som evt. ofte står åpent, osv. Utetemperaturen er også avgjørende som for eksempel ved ett raskt væromskifte.

For å måle mer nøyaktig fins det mange apparater som kan teste lufthastigheter, fuktighet, gasser, støvmengder, osv. En enkel røyk test er en fin måte for å se hvordan luften sirkulerer i stallen. En røyktest gir ofte overaskende svar.

Trenger man hjelp til å vurdere anlegget eller planlegge nytt er det flere som kan bidra, deriblant, Stallmestern.

Foredrag kan gjennomføres via nettmøte eller personlig fremmøte.

Et foredrag varer rundt en time, avhengig av spørsmål og dialog.

Foredragene tilpasses etter samtale med kunde og ønsker man temaer ut over standardtemaer er det fult mulig.

Prisen for ett foredrag er 2100,- inkl moms pr time, Inkluderer lokal forberedelses tilpasninger. Ved personlig fremmøte kommer reisekostnader i tillegg. (10% avslag for rideklubber)

ridebaner

ABC om ridebaner

Fiber/filt vs sandflis/sandgummi

Hva kan man gjøre med “gamle” baner

Nye baner – Hvordan lage

bygg

Ny stall/ridehall – fra ide til ferdig bygg

Romprogram, løsninger og materialvalg

Økonomi, livssykluskostnader, logistikk, søknader

Rehabilitering – hva skal man tenke på

ventilasjon

ABC om klima i staller

Hvordan måle og forbedre klimaet i stallen

Hvilke tiltak kan man gjøre i gamle bygg

innhegning

ABC om lover, regler og hvordan oppfylle dem

Gjerder – fordeler ulemper – strøm hva er det

Beiter – vedlikehold og drift

kompostering

ABC om lover, forskrifter og miljø

Hestemøkk – økonomi, miljø og løsninger

hms

ABC om lover, forskrifter og drift

Hvordan lage en HMS plan og hva skal den inneholde

Kontakt Stallmestern for mer informasjon thor.gunnar.mathisen@stallmestern.no

Rundt om i landet har det i mange år vært ulike aktivitetstilbud på gårder, men i 2012 kom den Nasjonale strategien for Inn på tunet, og ansvaret for godkjenning ble lagt til Matmerk. KSL (Kvalitetssystem i landbruket) er en del av Matmerk og fikk i oppgaven å kontakte hele 1100 gårder som man hadde på en liste over de som var interessert i å starte opp eller hadde et tilbud. I dag er det noe over 400 inn på tunet gårder. KSL merker at det derimot er en næring i vekst.

For mange Inn på tunet-gårder er dyr en viktig del av tilbudet. Hest har en særskilt egenskap som gjør den egnet i helsefremmende arbeid. Den kan benyttes til blant annet terapitiltak for fysisk og psykisk handicappede personer, til arbeidstrening, som læringsarena for barn og unge, til ridesport for personer med nedsatt funksjonsevne, og som en vei til videre utdanning.

Hva er Inn på tunet

Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel. Gårdsbruk er en eiendom som benyttes til jord-, skog- eller hagebruk. Aktiviteten i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der.

Hvem kan tilby Inn på tunet

Mange som tilbyr Inn på tunet bruker hesten som en del av tilbudet, men for å kunne bli godkjent må det være tilknyttet en gård. Et rent hestesenter kan mao ikke tilby Inn på tunet aktiviteter.

For å bli godkjent må man kunne oppfylle de krav som settes, gjennomføre egenkontrollen og komme igjennom en godkjenningsrevisjon.

KSL systemet består av 13 standarder der nr 1 og 2 er felles for alle. Nummer 1 heter Generelle krav til gården. Standard nr 2 er Helse miljø og sikkerhet. Standard 3 til 13 er for de næringsretningene man kan ha på gården slik som poteter, melk, hest i næring eller nr 11 som er Inn på tunet.

I hver standard er det en rekke spørsmål der man må svare ja, nei eller ikke aktuelt. Svarer man nei ses det på som et avvik og som man da må ha en plan for å rette opp.

Les mer om godkjenningsordningen på Matmerk sine nettsider her.

Hvem er Inn på tunet for

Det offentlig er stort sett bestiller av tjenestene. Det kan være oppvekst og opplæring i forhold til allmennpedagogikk, spesialpedagogikk, SFO, fritid m.m.

NAV er en annen instans der det kan være behov i forbindelse med arbeidstrening og rehabilitering.

Innen Helse og omsorg kan det være tilbud i forbindelse med rus, funksjonshemming, psykisk helse, demens m.m.

Bu og bufetaten kan trenge tilbud rundt avlastning. Kommunen kan trenge støttekontakt tjenester og andre Barnevern tjenester.

Det kan være integreringstiltak, flytningskontakt, voksenomsorg. Det er også behov innen kriminalomsorgen.

Felles for alle er at tilbudet må tilpasses brukernes behov. Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel.

En god plan, økonomi og langsiktighet

Skal man begynne med Inn på tunet så snakk med andre som har tilsvarende tilbud og sjekk hvilke satsninger kommunen har. Det å legge tilbudet opp mot satsningen til kommunen kan bidra til at man får en avtale.

Generelt er markedsføring av gården og selve tilbudet viktig for å få en avtale, men man må regne med en del arbeid før en avtale er signert.

Har man først fått en avtale så er det som regel god økonomien i tilbudet. En utfordring kan derimot være forutsigbarhet på sikt, da kommunens økonomi og langsiktige tenkning kan være ustabil.

Det som koster er stort sett din egen arbeidstid om gården ellers er tilrettelagt. Andre utgifter kan derfor være om man må gjøre noe for å kunne oppfylle for eksempel HMS krav, etc.

Det går an å søke BU midler (Bygdeutviklingstiltak)

Samvirket Inn på tunet Norge SA kan hjelpe

I 2016 ble Samvirket Inn på tunet Norge SA stiftet. Tanken bak samvirket er at den enkelte gården ikke skal så alene i tillegg til at man sammen kan fremme tilbudene.

Samvirket bistår med markedsføring, avtaleprosess, administrasjon, kompetanseheving, nettverk, mm

Hvorfor skal man tilby Inn på tunet

De fleste gårder har en fantastisk arena der man får være nær naturen, dyr, mennesker og fysisk arbeid. Ofte blir gårdene stående mye tomme og uutnyttet potensiale ligger brakk.

Et Inn på tunet tilbud vil gi mange ringvirkninger på gården i tillegg til sysselsetting og det rent økonomiske. For gården vil det skape aktivitet og liv på gården men for brukerne vil det gi en meningsfylt og opplevelsesrik hverdag.

Les om ordningen på Matmerk sine sider ved å klikke her

Les standardene til KSL ved å klikke her

Les om Inn på tunet Norge SA ved å klikke her

Les artikkelen Inn på tunet «Ny nasjonal strategi» ved å klikke her

Les artikkelen «Ny nettside Inn på tunet» ved å klikke her

Norges Varemesse har 5 store haller der tre av dem vil inneholde ridebaner og messe. En hall vill inneholde staller og en vil være Horseland for de minste.

Messen vil inneholde over 60 firmaer og organisasjoner. Stallmestern er en av dem som vil være tilstede med egen stand under hele arrangementet.

10 års jubileum

Stallmestern har 10 års jubileum i år og kan skilte med over 600 fagartikler på nett, en mengde fagartikler og faglige råd i flere andre medier samt at det er blitt avhold mange foredrag.

Som rådgiver og konsulent har Stallmestern bidratt med over 70 anlegg og over 200 ridebaner i Norge. Stallmestern har i tillegg gitt rådgivning til over 500 henvendelser.

Dersom du trenger bistand så besøk oss på stand C1-C2

For mer informasjon om Norwegian Horse Festival besøk nettsiden deres her

Det å ha hest i Norge koster fort en god del kroner i måneden. På lik linje med alle andre produkter og tjenester man kjøper, har du som hesteeier krav på å få det du betaler for. Utfordringen er at kvaliteten kan variere mye og den er ikke alltid like lett å vurdere.

En driver av en stall kan gi hesten din det antall kg hesten skal ha utfra kontrakten, men er det lite næring i det som gis, kan hesten bli tynn og prestere dårligere.

Et annet eksempel er om du betaler for bruk av ridebane, men at den ikke er god nok etter din mening.

Hva kan du gjøre?

Generelt så skal alle varene eller tjenestene du betaler for være bra. Mange ganger får du ikke det du betaler for etter din mening, og da er første punkt å sjekke hva som står i kontrakten.

Det andre er om det du betaler for av varer og tjenester står i samsvar med det du får. Betaler du en veldig lav pris der mye er dugnadsbasert og anlegget generelt er slitt, så kan det hende at prisen står i forhold til kvaliteten på stedet.

Dersom du derimot står på et sted der prisen er passe høy eller høy, og kvaliteten på stedet generelt er bra, så kan man forvente at også kvaliteten på det som gis av produkter, anlegg og tjenester er bra.

Det fins derimot mange subjektive meninger om hva som er bra og dårlig, men i mange tilfeller kan man få en objektiv vurdering. Grovfôret kan man sende inn til grovfôr analyse for å avgjøre kvaliteten. Det samme kan man med ridebanebunnene og paddocker.

Slike analyser er til hjelp både for eier av hesten, men vel så mye for driver av anlegget.

Kontrakt, plikter og endringer

For både driver av anlegget og eier av hesten er det aller viktigste å ha en ordentlig og detaljert kontrakt. Dersom kontrakten er vag eller om du som eier av hesten ikke tilbys kontrakt, så ta det opp på en positiv måte med driveren av stedet.

Driver av stedet, plikter å levere det som kontrakten tilsier ut fra gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer.

Er man som eier av hesten ikke fornøyd med varen så kan man klage, men man må gjøre det på en ordentlig måte. Som kunde har man på den andre siden ansvar for å følge de avtaler og regler som man godtar, ide man signerer kontrakten. Bryter man med de reglene bryter man også kontrakten.

Om eieren vil endre kontrakten og reglene som får økonomiske følger for hesteeier, skal dette varsles i god tid og like lenge som en oppsigelsestid. Dette for at hesteeier skal kunne si opp kontrakten, om man ikke ønsker å ha hesten på stedet med den nye prisen, innhold i kontrakten eller reglene.

Det kan være greit å huske på at du som kunde har forbrukermakt, ved at du kan stoppe å kjøpe varen og tjenestene.

Er du under 18 år så er foresatte ansvarlig for at det inngås ordentlig avtaler.

Stalldrivers dilemma

Som eier av en hest som står oppstallet, kan man samtidig som man stiller krav ha forståelse for driver av et anlegg.

Det er få som ser på det å drive en stall som en økonomisk gullgruve. De fleste får det så vidt til å gå rundt. Anlegg skal vedlikeholdes, lån til bygging/kjøp av anlegg skal nedbetales, flis, høy, hestemøkk koster mye, strøm, forsikring, driftsutgifter og alle de timene man bruker for å få anlegget til å gå rundt.

Mange ganger kan en dårlig ridebunn være noe eier er klar over, men man har ikke midler til å få gjort noe. Det blir fort en prioritering over hva man først må bruke pengene på.

Det å sette opp prisen til oppstallørerne er ikke bare enkelt det heller, for det fins grenser for hvor mye en hesteeier kan klare å betale.

Det beste er derfor at alle parter samarbeider for å finne de beste løsningene. Blir konflikten stor og har økonomiske følger kan det å ta kontakt med advokat være en utvei. Det fins da flere muligheter for å få bistand. Det være seg via forsikringer man har, medlemskap i organisasjoner, o.a.

Hvor mange ganger har du ikke dradd fra stallen med stallklær og luktet hest. Har du tenkt på at mennesker som har allergi mot på hest eller høy kan reagere? Forskning bekrefter at du kan plage andre.

Etter et opphold i stallen med møkking og ridning, har du fått allergener i klærne dine, på skoene og i håret ditt. Som regel så tenker man ikke på det. Man merker som regel ikke selv at man lukter, og så tenker man kanskje at det er så farlig.

bad Forskning viser derimot at om du ikke skifter vil disse allergenene spre seg til omgivelsene. Allergener fra hester kan spre seg med luften opp til 50 meter før de reduseres. Det er mao stor sjanse for at mennesker som er plaget av allergener fra hest eller høy, vil bli berørt dersom du tar buss, tog, går på butikken, drar på arbeid eller skole.

garderobe2 Mennesker som reagerer på allergener fra hest og høy vil reagere mer om det er høy luftfuktighet og høy temperatur.

Stallanlegget bør ha garderobe

På hesteanlegg bør det finnes garderobe med låsbare skap slik at man kan lagre stallklærne på stedet. Er det større steder bør det være både gutt og jente avdeling.

Større steder og der det er ansatte skal det være universell utforming i tillegg til tilgang på dusj.

Hvor stor bør en paddock være?