Det finnes en mengde forskjellige dekken på markede og alle produsenter leter etter de smarteste løsningene for form, materialbruk og festeanordninger. Selv om det finnes mange gode smarte løsninger så finnes det samtidig mange enkle med dårlig sikkerhet og holdbarhet.

De fleste dekken har derimot festeanordninger med spenner som fungerer fint i begynnelsen. Etter en tid blir de ofte slitt i selve metallet eller i stoffet som enten holder spennen på plass eller som spennen benytter direkte til feste.

Spenner1Mye ekstra tid går med

I en liten stall vil dekken med forskjellige spenner utgjøre lite ekstra arbeid, men i en større stall med mange hester kan det være smart å tenke igjennom ønsket spenneanordning vel så mye som på selve dekkenet.

Bruker du et minutt ekstra på alle hestene i en stor stall går det fort med et kvarter ekstra og ofte irritasjon over bøyde spenner, remmer som har røket, osv.

Skal man kjøpe nye dekken kan det være smart å tenke på festeanordningen vel så mye som selve dekkenet.

– Er festeanordningen lett å feste?
– Trenger man å bruke en eller to hender?
– Hvor lang tid bruker man på innfesting?
– Holdbarheten på metallet?
– Sikkerheten til innfestingen – Vil det ryke om hesten setter seg fast?
– Sikkerhet til deg når du fester spennene?
– Er metallet allergifremkallende om hesten kommer i kontakt med metallet?
– Kan spennen gnage om det kommer i kontakt med hesten?
– Hvordan er innstrammingsmulighetene?
– Kan spennen byttes om den ryker?

Spenner2Store forskjeller på metallet

Metallet i spennene varierer mye. De kan være laget av kobber, nikkel, messing, støpt messing, lettmetall, forniklet stål, sveiset stål, nysølv, m.f.

Mange billige spenner er laget med urent metall som gjør at det blir sprøtt og brekker fort. En annen utfordring kan være spenner som er forgylt eller krommet kan ha metall under som ruster om det blir brudd på overflaten.  Nålene i spenner er som regel i stål så de tåler mer.

Noen hester kan reagere alergisk, spesielt på nikkel og krom, så det er egentlig ikke anbefalt å bruke.

 

Spenner5Ny innkjøp og jevnlig kontroll

For rideskoler, egne staller med mange hester, avlstaller, o.a. så kan det være en god investering å anskaffe en type dekken med de beste festeanordningene som sparer arbeidstid for de ansatte, er holdbare over tid, sikre for hestene, osv.

Hva en man velger er det viktig at man jevnlig sjekker kvaliteten på spennene og sømmer som holder spenne på plass. På den måten kan man forhindre at de som legger på dekken og hestene selv ikke blir skadet.

 

 

I Trav 2015 står det at man skal legge til rette for flere, bedre og trygge treningsanlegg. Ved kjøp av Nannestad treningssenter er man på god vei. Tankene bak kjøpet er videre at man skal legge til rette for god fagmiljøer rundt treningsanleggene. – Les Trav 2012 her. 

Bjerke Travbane Eiendom A/S (BTE) fikk ved overtakelsen driftansvaret. Nå er dette derimot overført til et eget driftselskap Norsk Travsportsenter as. Dette er et datterselskap til BTE.

Disponerer anlegget for sine aktiviteter

Øvre Romerike Travlag fikk fortsatt ha rett til å disponere travbanen og klubbhuset for sine aktiviteter etter salget. Klubbhuset_og_travbanenEn annen del av avtalen var at DNT skal bygge amatørtrener staller til 24 hester. Se travlagets nettside her.

Rune Gustavsen i DNT forteller at arbeidet med planleggingen av nye amatørstaller har stått litt stille, men nå settes arbeidet i gang. Planen er at de skal være ferdig innen 31/12-12.

treningslype_omkranser_hele_anleggetEt stort anlegg

Hele anlegget er innringet av en treningsbane på 3,3km. Den er naturlig lagt i terrenget slik at den har bakker og svinger. Bredden er god så flere kan kjøre sammen. Bunnen består av morene grunn slik at den drenerer godt, men følgende er at det støver litt om sommeren sier Per Kjærnet som har hest på stedet. Daglig snur man kjøreretningen på banen slik at terrengprofilen varieres.

På en tur rundt treningsbanen med Anita Bernhardsen, forteller hun at det de ønsker seg for å få et topp anlegg, er at det ble anlagt en rettstrekning på 700 meter. Det er plass på vestsiden av anlegget forteller hun.

Mange bygg

Innenfor treningsbanen finner man i dag 3 hovedstaller og en utestall. I tillegg finnes det en nybygd privatstall til 7 hester på 4,3 mål som også er privat. I dag disponerer Steinar den ene hovedstallene mens en av hovedstallene står tom etter at Olav Mikkelborg flyttet ut i høst. Den tredje brukes av midlertidig av en del amatørtrenere til de nye stallene er bygget.

hovedstallenHovedstallene er likt bygget med plass til 24 hester vær. De har brede stallganger og det er høyt under taket. Boksenes er av betongvegg, med stalldører av tre. I boksene er alt tre malt med sand i malingen for å unngå biting. I tillegg til boksene er det vaskeplass, tørkerom, utstyrsrom, forrom, toalett og spiserom.

Utrolig viktig med god ventilasjon

Ventilasjonen i stallene var en utfordring. Det ble byttet en gang, men selv da ble det ikke godt nok. Steinar investerte derfor i et stort ventilasjonsanlegg som gir filtrert luft ventilasjonsanlegget_str_frittstende_utedirekte til vær boks. Man kan dermed regulere mengden luft til vær hest og filteret fjerner pollen, etc. Dette fungerer veldig godt, og resultatet er at hestene presterer bedre.

For å sjekke at ventilasjonen fungerer som den skal, samt foreta justeringer, brukte Steinar nylig en røykmaskin for å se hvordan luften sirkulerer og finner veien ut av stallen. Det er utrolig viktig med god ventilasjon – sier Steinar.

Foring av kraftfôr har foregått ved hjelp av kraftforautomater. Disse ga kraftfôr 8 ganger om dagen, men hestene klarte å få tak i rennen som går fra beholderen til krybben. Maskinene fungerer bra forteller Steinar, men de må monteres litt annerledes for at det skal fungere.

Kraftfor_automatenekraftfor_automatenKraftfor_fra_silo_utenforVentilasjon_til_venstre_kraftfor_silo_til_hyre

Tredemølle er vel så bra som skrittemaskinen

Steinar og Olav investerte sammen i en stor skrittemaskin. Etter årevis bruk er den nå klar for en oppussing spesielt i bunnforholdene i maskinen. Tredemøllen som Steinar hard plassert i en sidegang midt i stallen fungerer vel så bra og brukes daglig – sier Steinar.

Per_Kjrnet_med_egen_hest_p_lpebndetMan skulle tro det skapte støy, men da Per hentet hesten sin og setter den på løpebåndet er det så vidt man hører litt summing fra maskinen. Det fungerer veldig bra – sier Per. Hesten min skal trene seg opp og går derfor en halv time på båndet, 3 ganger om dagen. Maskinen som er av typen Horse Trainer kan programmeres akkurat til det programmet man ønsker.

Utfordring å få hjelp i stallen

Anlegget ligger litt for langt unna befolkningen slik at det ikke er helt lett å få hjelpere i stallen. I dag har Steinar tre lærlinger. Det at de er så mange gjør at de får et godt miljø i stallen, men det er ikke alltid så lett å få lærlinger – sier Steinar.

Utestallen_til_venstreUtestallen er bygd av Steinar i 2005 og rommer 8 hester. Anita som er Steinars samboer, forteller at den ble bygget i en periode da de utvidet driften, men at de nå reduserer til kun å ha full hovedstall.

Neden for stallene er det satt opp en mengde paddocker med gjerder av plaststolper. Tidens tann har derimot gjort en del av dem utslitt, mange som ikke kan brukes og generelt er de alle klare for en stor renovasjon. Hovedproblemene er at de går fra hverandre, strømmen fungerer ikke over alt og det er for liten plass mellom gjerdene slik at man ikke kommer til med traktor. En av utfordringene som medvirker til problemene er de store mengdene med snø man har hatt de siste årene.

 

PaddockerGjerdene_trenger_en_oppgraderingNye_luftegrder_bygges_p_indre_bane

Lager nye luftegårder for å få bedre forhold

For å bøte på utfordringene med paddockene bygger Steinar i disse dager nye større luftegårder på området som ligger på innsiden av selve travbanen. De bygges med gjerder på hele 1,8 meter slik at snø ikke skal bli et problem.

Pselingsplass_ved_travbanenBanen er kanonfin – sier Steinar

Travbanen er en 1000 meters bane og ligner på Biri travbane. Den har derimot fått en mer dosert sving slik at den dermed nærmer seg doseringen som er på Bjerke Travbane – les artikkel om banen på Bjerke.

Området rundt senteret er et eldorado for hester. Det er en mengde staller og skogsområder der de kan kjøre milevis og med rettstrekning på 1200 meter.

Ser frem til videre planer

Stedet har store muligheter, men vi er spent på tidsperspektivet i utviklingen – sier Steinar. Vi håper at nye staller og at alt blir utleid, vil skape det viktige og gode miljøet. Videre håper vi på bedre paddocker, rettstrekning og bedre lager for flis og høy legger Anita til.

 

Besøk Stall Hammersborg her

 

 

Man trenger strengt tatt ikke et salmakerverksted for å fikse en ødelagt søm, men har man først laget et salmakerverksted så åpner det seg en helt rekke med nye muligheter. Går man et kurs, kjøper et par bøker og selv prøver seg frem så vil man kunne reparere mye og lage en god del utstyr.

Trenger ikke store rommet

Rommet man behøver for å lage et salrom trenger egentlig ikke å ha noen spesiell egenskaper, men det kan være greit med god ventilasjon og et lett gulv og rengjøre. Plassmessig trengs det heller ikke så stor plass, men det er fint med litt god plass til lagring, slik at man kan ha system og orden i materiell, verktøy og utstyr. Det er en fordel om man har en vask og litt tørkeplass i nærheten.

salmakerkrakkSalmakerkrakken er kanskje den viktigste arbeidsplassen man trenger. Med denne kan man få en god arbeidsplass der materialet kan festes godt mens det arbeides med. Krakken har en klemme som strammer seg ved at man tråkker på en pedal. På den måten er det lett og flytte på arbeidet man jobber med. En salmakerkrakk koster rundt 3500 kroner.

Arbeidsbenk med en pleksiplate på toppen som danner en solid og flat arbeidsplate er det andre man trenger av større utstyr. Pleksiplaten gir en god arbeidsflate. Bak på arbeidspulten kan man med fordel lage et oppheng for verktøy slik at man har det man trenger lett tilgjengelig.

Symaskin til skinn kan man investere i, men mindre ting syr man enklest for hånd. En symaskin kan være kjekt for repprasjon av dekken, men en ordentlig salmaker symaskin koster en del kroner.

ArbeidsbenkOppheng_over_arbeidsplassenSkinn_fr_deling

Mye forskjellig redskaper finnes til bruk, men det er kun noen få ting man trenger til de enkleste oppgavene. Nedenfor er det ramset opp en del verktøy i alfabetisk rekkefølge:

Ambolt gir et solid underlag for alt mulig slags arbeid.

Avbitertang

Barberblad med holder

Borremaskin med holder slik at man kan borre rett

Falsbein av plast til glatting av læret

Filer i flere typer

Gyldenlær redskaper til gravering av skinn

Halvmånekniv

Hoggjern til bla. å kutte rette snitt i skinnet

Hulltang

Høvel liten og skarp til lær

Kantskjærer

Klubber i tre og plast

Kniv

Krumme nåler til sying

Linjal i flere lengder både av stål og plast

Lærsaks

Nebbetang

Nåler

Plastklubber

Remskjærer

Rifletre til å behandle kanter

Rundsyl til å lage hull

Sag liten

Saks

Seilmaker hanske

Skyvelær

Stålpasser

Sverdsyl til å lage hull

Syrille

Søm rulle for å markere sømmer

Tenger i forskjellige typer

Tvinner i forskjellige størrelser for å holde deler sammen

Vinkeljern til korrekt måling

 

Diverse_salmakerverktySalmakerutstyr kan kjøpes bla på Skinnlåven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Banen består av en rundbane med både en indre og ytre sving i tillegg til at den har en rettstrekning for korte sprintløp. Hovedbanen er på ca 2000 meter og har en bredde på 15 meter. Banen har til forskjell fra utenlandske baner ganske krappe svinger.

Ridebanen består av ren jord med gress som basis og ble sist renovert i 1987. Vært 3 år ettersår man med flytende frø. På steder der det blir flekker ettersår de i løpet av året. De bruker Engrapp og sportsfrø som gresstyper. Engrapp tåler best galoppløp så den er det mest av i blandingen kan banemester Roald Winger fortelle til Stallmestern.no.

Årlig før sesongen starter spres det på kunstgjødsel som enten vannes ned eller naturlig ved regn. Noen uker senere spres det på 600 tonn med 0,2mm sand. Det kjøres over med pigget valse som har pigger 2 cm fra hverandre og går 10 cm ned. Dermed blir gressmatten luftet og skaper bedre groforhold for gresset.

 

 

gressbanen_oversiktEtter at sanden er lagt på og det er pigget så kjører man over med en kost som feier sanden godt ned. Noe senere i sesongen gjøres hele prosessen på nytt, men da med ca 350 tonn sand i 0,2mm. Gressbanen vannes ofte og mye slik at røttene får gode forhold og gror nedover. Alternativt vil røttene gro oppover for å få tak i fukten lengre opp fra regn evt. lite vanning.

På vær langside er det overganger til indre bane. Den er sandbelagt og skaper en anelse problemer for hestene. For å bøte på det sprer man klippet gress over sanden slik at det ser likt ut for hestene.

Etter løpene er det en stor jobb å legge oppsparkede gresstuster tilbake på plass. Det å ha en gressbane gir mye arbeid, men for hestesporten er det flott å få ridd og sett på gressløp.

 

gress_naert

Om vinteren og i regn så tar vi som regel på dekken på hestene, mens for solen har vi lite å tilby hestene. Dersom hegnet er stort nok er det en fordel for hestene å få et skur eller tak de kan gå inn under.

Leskurene eller takene trenger ikke være av de mest avanserte, men de må være sikre for hestene og store nok dersom flere hester går sammen.

Det er flere firmaer som selger ferdige leskur, men man kan også lage det selv. Det er da viktig at man tenker sikkerhet i tillegg til størrelsen. Det kan for eksempel være smart å følge høydekravet innendørs på 2,5 meter og at flere hester kan legge seg samtidig under tak.

I forskrift 2/6-2005 nr. 505 om velferd for hest står det i paragraf 25 om driftsformer med utegang og leskur. Kravene i denne paragrafen gjelder ikke på hester som går på beite i vanlig beiteperiode, men kan være en grei ledetråd.

Minimumskravet for liggeplass er 3 vindtette vegger og tak. Liggeplassen skal være dekket av halm eller lignende materiale som holder underlaget tørt. Liggeplassen skal være drenert, og vann må ikke kunne renne inn fra områdene rundt. Liggeplassen skal være stor nok til at alle hestene kan ligge samtidig og utformet slik at alle hestene får adgang

 

 

Noen av hovedgrunnene til brann i elektrisk anlegg er etter gnisninger og varmegang.

 

1)      Ledninger som er skadet eller tørket kan gi gnisninger.

2)      Stikkontakter som har ledninger som er løsnet med årenes løp kan gi gnisninger.

3)      Støv, reder fra fugler, o.a. kan gi varmegang

4)      Støv i ovner og vifter som har pakket seg rundt elementer kan gi varmegang

 

 

Før kulda setter inn bør man derfor gjøre følgende:

 

1)      Vask/tørk over ovner slik at de er rene og klare for bruk. Sjekk at ingen ting er dekket til eller at vifteovner står nær antennelige ting.

2)      Sjekk stikkontakter at ledningen inn i stikkontaktene er skjult og er festet godt

3)      Sjekk strømledninger for skader og fri for møkk.

4)      Sjekk at det ikke ligger møkk på lamper og stikk

5)      Sjekk at det ikke er fuglereder eller skader fra mus på anlegget.

 

Den siste sjekken man bør gjøre før ovner skrus på er at brannvarslingsanlegget er godt vedlikeholdt og i orden. Det kan også være smart å skru på alle ovner og lamper på dagtid mens hestene er ute for deretter å jevnlig utover kvelden sjekke for unormale svilukter.

Flere staller har en eller flere siloer til kraftfôr. Foreldene med å ha siloer er at man kan kjøpe kraftfôr i bulk, noe som er billigere enn å kjøpe små sekker.

En annen fordel er at man slipper å bære hundrevis av sekker med kraftfôr i løpet av et år. Ved å ha en silo kan man tappe rett opp i forvognen uten å bære noe som helst.

Siloer kan man kjøpe i mange størrelser og av forskjellig materialer. For innendørsbruk er stoffsiloer egnet. Ute er ståltanker det mest vanlige. På messen Agroteknikk 2018 fortalte Kenneth Rønnestad fra Sisu Hest og Husdyr om siloer som er laget av glassfiber.

012En av fordelen med en silo som er laget av glassfiber, er at det ikke dannes kondens i den.

Kondens vil nemlig gjøre at kraftfôret blir fuktig og pakker seg. Fravær av kondens vil i tillegg kunne gi lengre holdbarhet til kraftfôret.

Enkel i bruk

Tankbilen pumper kraftfôret inn i siloen via et støvfilter som tar bort en del av støvet.

147 4722Ved bruk er den enklest metoden å sette fôrvognen rett under spjellet og åpne slik at den mengden man skal ha kommer ut. Alternativt kan det være praktisk å montere en elektrisk skrue, som fører kraftforet til forvognen.

Vedlikeholdet av siloen er liten, men har man en elektrisk skrue så må motor og system følges opp. Selve tanken til siloen rengjør man normalt en gang i året.

Glassfibertankene til Sisu Hest og Husdyr produseres av firmaet Svea Agri i Sverige og har en holdbarhet på over 20 år. Siloene kan man få i størrelser på 6, 12, 20, 25 og 31 kubikk.

 

For mer informasjon som siloene se her

 

 

 

Errki som er mannen bak Safety Jumps forteller at de er solgt i hele Europa og flere steder i Asia. Selve hinderutstyret produsers noe i Østen og noe i Sverige.

Det hele begynte med at Errki fikk laget utstyr til eget bruk. Naboene så det og ønsket å få det samme utstyret. Slik ble ideen om Safety system til.

Nye klemmer

Nytt av året er kopper med klemmer som har en annen form enn de gamle. Den nye formen er rund og klemmer derfor hardere på de mangekantede stolpene.

Prinsippet på selve klemmene er den samme, men metallet er nå i rustfritt stål og klemmenes mottak er av plast så de er faste og ikke løsner ved at skruen går ut. Plastdelen har fått metall inni plasten, så de ikke knekker.

sikkerhetsoppheng

En annen detalj er sikkerhetsopphengene til kopper for nøkkelskinner. De er laget med fjærer som er holdt på plass med skruer. De kan dermed skrus av og justeres om de blir slakke eller byttes om de skulle gå i stykker.

 

Les mer om Safety System på deres nettside her og deres norske forhandler her

 

Stallmestern har tidligere skrevet om hvordan man kan vedlikeholde den gamle typen av klemmer som fins over hele landet, så de holder seg funksjonelle og stramme så koppene ikke sklir ned. I artikkel kan man også lese om riktig montering av nøkkelskinner. Les artikkelen her

 

Se også tidligere artikkel om Nyheter fra Safety System her

 

 

For å ivareta en god dyrehelse er det laget en ny dyrehelseforskrift. Den setter enda mer fokus på forebyggende helsearbeid, smittevernplan, mm

Formålet med forskriften er å fremme god dyrehelse, folkehelse og dyrevelferd, ved å regulere hvordan sjukdommer hos dyr skal forebygges, kontrolleres, begrenses og utryddes.

For dyreholdere vil det bli laget veiledere som forklarer mer hva som forventes.

Hestehold omfattes av den nye dyrehelseforskriften.

 

Les forskriften her