Man trenger strengt tatt ikke et salmakerverksted for å fikse en ødelagt søm, men har man først laget et salmakerverksted så åpner det seg en helt rekke med nye muligheter. Går man et kurs, kjøper et par bøker og selv prøver seg frem så vil man kunne reparere mye og lage en god del utstyr.

Trenger ikke store rommet

Rommet man behøver for å lage et salrom trenger egentlig ikke å ha noen spesiell egenskaper, men det kan være greit med god ventilasjon og et lett gulv og rengjøre. Plassmessig trengs det heller ikke så stor plass, men det er fint med litt god plass til lagring, slik at man kan ha system og orden i materiell, verktøy og utstyr. Det er en fordel om man har en vask og litt tørkeplass i nærheten.

salmakerkrakkSalmakerkrakken er kanskje den viktigste arbeidsplassen man trenger. Med denne kan man få en god arbeidsplass der materialet kan festes godt mens det arbeides med. Krakken har en klemme som strammer seg ved at man tråkker på en pedal. På den måten er det lett og flytte på arbeidet man jobber med. En salmakerkrakk koster rundt 3500 kroner.

Arbeidsbenk med en pleksiplate på toppen som danner en solid og flat arbeidsplate er det andre man trenger av større utstyr. Pleksiplaten gir en god arbeidsflate. Bak på arbeidspulten kan man med fordel lage et oppheng for verktøy slik at man har det man trenger lett tilgjengelig.

Symaskin til skinn kan man investere i, men mindre ting syr man enklest for hånd. En symaskin kan være kjekt for repprasjon av dekken, men en ordentlig salmaker symaskin koster en del kroner.

ArbeidsbenkOppheng_over_arbeidsplassenSkinn_fr_deling

Mye forskjellig redskaper finnes til bruk, men det er kun noen få ting man trenger til de enkleste oppgavene. Nedenfor er det ramset opp en del verktøy i alfabetisk rekkefølge:

Ambolt gir et solid underlag for alt mulig slags arbeid.

Avbitertang

Barberblad med holder

Borremaskin med holder slik at man kan borre rett

Falsbein av plast til glatting av læret

Filer i flere typer

Gyldenlær redskaper til gravering av skinn

Halvmånekniv

Hoggjern til bla. å kutte rette snitt i skinnet

Hulltang

Høvel liten og skarp til lær

Kantskjærer

Klubber i tre og plast

Kniv

Krumme nåler til sying

Linjal i flere lengder både av stål og plast

Lærsaks

Nebbetang

Nåler

Plastklubber

Remskjærer

Rifletre til å behandle kanter

Rundsyl til å lage hull

Sag liten

Saks

Seilmaker hanske

Skyvelær

Stålpasser

Sverdsyl til å lage hull

Syrille

Søm rulle for å markere sømmer

Tenger i forskjellige typer

Tvinner i forskjellige størrelser for å holde deler sammen

Vinkeljern til korrekt måling

 

Diverse_salmakerverktySalmakerutstyr kan kjøpes bla på Skinnlåven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Banen består av en rundbane med både en indre og ytre sving i tillegg til at den har en rettstrekning for korte sprintløp. Hovedbanen er på ca 2000 meter og har en bredde på 15 meter. Banen har til forskjell fra utenlandske baner ganske krappe svinger.

Ridebanen består av ren jord med gress som basis og ble sist renovert i 1987. Vært 3 år ettersår man med flytende frø. På steder der det blir flekker ettersår de i løpet av året. De bruker Engrapp og sportsfrø som gresstyper. Engrapp tåler best galoppløp så den er det mest av i blandingen kan banemester Roald Winger fortelle til Stallmestern.no.

Årlig før sesongen starter spres det på kunstgjødsel som enten vannes ned eller naturlig ved regn. Noen uker senere spres det på 600 tonn med 0,2mm sand. Det kjøres over med pigget valse som har pigger 2 cm fra hverandre og går 10 cm ned. Dermed blir gressmatten luftet og skaper bedre groforhold for gresset.

 

 

gressbanen_oversiktEtter at sanden er lagt på og det er pigget så kjører man over med en kost som feier sanden godt ned. Noe senere i sesongen gjøres hele prosessen på nytt, men da med ca 350 tonn sand i 0,2mm. Gressbanen vannes ofte og mye slik at røttene får gode forhold og gror nedover. Alternativt vil røttene gro oppover for å få tak i fukten lengre opp fra regn evt. lite vanning.

På vær langside er det overganger til indre bane. Den er sandbelagt og skaper en anelse problemer for hestene. For å bøte på det sprer man klippet gress over sanden slik at det ser likt ut for hestene.

Etter løpene er det en stor jobb å legge oppsparkede gresstuster tilbake på plass. Det å ha en gressbane gir mye arbeid, men for hestesporten er det flott å få ridd og sett på gressløp.

 

gress_naert

Om vinteren og i regn så tar vi som regel på dekken på hestene, mens for solen har vi lite å tilby hestene. Dersom hegnet er stort nok er det en fordel for hestene å få et skur eller tak de kan gå inn under.

Leskurene eller takene trenger ikke være av de mest avanserte, men de må være sikre for hestene og store nok dersom flere hester går sammen.

Det er flere firmaer som selger ferdige leskur, men man kan også lage det selv. Det er da viktig at man tenker sikkerhet i tillegg til størrelsen. Det kan for eksempel være smart å følge høydekravet innendørs på 2,5 meter og at flere hester kan legge seg samtidig under tak.

I forskrift 2/6-2005 nr. 505 om velferd for hest står det i paragraf 25 om driftsformer med utegang og leskur. Kravene i denne paragrafen gjelder ikke på hester som går på beite i vanlig beiteperiode, men kan være en grei ledetråd.

Minimumskravet for liggeplass er 3 vindtette vegger og tak. Liggeplassen skal være dekket av halm eller lignende materiale som holder underlaget tørt. Liggeplassen skal være drenert, og vann må ikke kunne renne inn fra områdene rundt. Liggeplassen skal være stor nok til at alle hestene kan ligge samtidig og utformet slik at alle hestene får adgang

 

 

Noen av hovedgrunnene til brann i elektrisk anlegg er etter gnisninger og varmegang.

 

1)      Ledninger som er skadet eller tørket kan gi gnisninger.

2)      Stikkontakter som har ledninger som er løsnet med årenes løp kan gi gnisninger.

3)      Støv, reder fra fugler, o.a. kan gi varmegang

4)      Støv i ovner og vifter som har pakket seg rundt elementer kan gi varmegang

 

 

Før kulda setter inn bør man derfor gjøre følgende:

 

1)      Vask/tørk over ovner slik at de er rene og klare for bruk. Sjekk at ingen ting er dekket til eller at vifteovner står nær antennelige ting.

2)      Sjekk stikkontakter at ledningen inn i stikkontaktene er skjult og er festet godt

3)      Sjekk strømledninger for skader og fri for møkk.

4)      Sjekk at det ikke ligger møkk på lamper og stikk

5)      Sjekk at det ikke er fuglereder eller skader fra mus på anlegget.

 

Den siste sjekken man bør gjøre før ovner skrus på er at brannvarslingsanlegget er godt vedlikeholdt og i orden. Det kan også være smart å skru på alle ovner og lamper på dagtid mens hestene er ute for deretter å jevnlig utover kvelden sjekke for unormale svilukter.

Flere staller har en eller flere siloer til kraftfôr. Foreldene med å ha siloer er at man kan kjøpe kraftfôr i bulk, noe som er billigere enn å kjøpe små sekker.

En annen fordel er at man slipper å bære hundrevis av sekker med kraftfôr i løpet av et år. Ved å ha en silo kan man tappe rett opp i forvognen uten å bære noe som helst.

Siloer kan man kjøpe i mange størrelser og av forskjellig materialer. For innendørsbruk er stoffsiloer egnet. Ute er ståltanker det mest vanlige. På messen Agroteknikk 2018 fortalte Kenneth Rønnestad fra Sisu Hest og Husdyr om siloer som er laget av glassfiber.

012En av fordelen med en silo som er laget av glassfiber, er at det ikke dannes kondens i den.

Kondens vil nemlig gjøre at kraftfôret blir fuktig og pakker seg. Fravær av kondens vil i tillegg kunne gi lengre holdbarhet til kraftfôret.

Enkel i bruk

Tankbilen pumper kraftfôret inn i siloen via et støvfilter som tar bort en del av støvet.

147 4722Ved bruk er den enklest metoden å sette fôrvognen rett under spjellet og åpne slik at den mengden man skal ha kommer ut. Alternativt kan det være praktisk å montere en elektrisk skrue, som fører kraftforet til forvognen.

Vedlikeholdet av siloen er liten, men har man en elektrisk skrue så må motor og system følges opp. Selve tanken til siloen rengjør man normalt en gang i året.

Glassfibertankene til Sisu Hest og Husdyr produseres av firmaet Svea Agri i Sverige og har en holdbarhet på over 20 år. Siloene kan man få i størrelser på 6, 12, 20, 25 og 31 kubikk.

 

For mer informasjon som siloene se her

 

 

 

Errki som er mannen bak Safety Jumps forteller at de er solgt i hele Europa og flere steder i Asia. Selve hinderutstyret produsers noe i Østen og noe i Sverige.

Det hele begynte med at Errki fikk laget utstyr til eget bruk. Naboene så det og ønsket å få det samme utstyret. Slik ble ideen om Safety system til.

Nye klemmer

Nytt av året er kopper med klemmer som har en annen form enn de gamle. Den nye formen er rund og klemmer derfor hardere på de mangekantede stolpene.

Prinsippet på selve klemmene er den samme, men metallet er nå i rustfritt stål og klemmenes mottak er av plast så de er faste og ikke løsner ved at skruen går ut. Plastdelen har fått metall inni plasten, så de ikke knekker.

sikkerhetsoppheng

En annen detalj er sikkerhetsopphengene til kopper for nøkkelskinner. De er laget med fjærer som er holdt på plass med skruer. De kan dermed skrus av og justeres om de blir slakke eller byttes om de skulle gå i stykker.

 

Les mer om Safety System på deres nettside her og deres norske forhandler her

 

Stallmestern har tidligere skrevet om hvordan man kan vedlikeholde den gamle typen av klemmer som fins over hele landet, så de holder seg funksjonelle og stramme så koppene ikke sklir ned. I artikkel kan man også lese om riktig montering av nøkkelskinner. Les artikkelen her

 

Se også tidligere artikkel om Nyheter fra Safety System her

 

 

For å ivareta en god dyrehelse er det laget en ny dyrehelseforskrift. Den setter enda mer fokus på forebyggende helsearbeid, smittevernplan, mm

Formålet med forskriften er å fremme god dyrehelse, folkehelse og dyrevelferd, ved å regulere hvordan sjukdommer hos dyr skal forebygges, kontrolleres, begrenses og utryddes.

For dyreholdere vil det bli laget veiledere som forklarer mer hva som forventes.

Hestehold omfattes av den nye dyrehelseforskriften.

 

Les forskriften her  

 

 

Ridebunnens egenskap er viktig for bruken. På Kingsland Oslo Horse Show brukes fiber/filt bunn som er vokset fra Martin Collins Eco trac. Den gjør at man har et underlag der hestene ikke sklir i svingene, får godt fraspark og de kan dermed galoppere fort.

2017 10 14 18.48.43I år stod Western ridning på programmet. For å få til sliding ble det kjørt inn et billass med tørr sand uten voks i fraksjonsstørrelse over null men under 1 mm. Dette er samme type sand som er i underlaget forøvrig, men da med mer ensartet korn.

Sanden ble lagt i en stripe på 15-20 cm tykkelse. For westernrytterne fungerte dette delvis bra. Det fungerte for sliding, men hestene ble litt engstelige for det lyse partiet da de passerte ved rundridning.

Utkjøringen av massene ga utfordringer

Planen var å kjøre ut hoveddelen av massene etter stevneslutt på kvelden og sloddet resten inn i eksisterende banen. Utfordringen kom derimot før, da man senere på kvelden hadde sprangklasser der hestene måtte krysse det løse partiet. Banemannskapet fikk beskjed om at sanden måtte bort pga mengde sand og at hestene ville vegre ved passering.

Utfordringen var hvordan man skulle få til det uten gravemaskin mulighet på det tidspunktet og i full fart. Løsningen ble å skuffe det sammen i store hauger og slodde over restene. Dette fungerte og man reddet i land en ellers et stort problem.

Under World cup klassen på søndagen, var haugene tatt bort og rester var sloddet inn i den eksiterende bunnen. Ved banegåingen før klassen startet var det ikke spor etter den løse sanden fra westernridningen.’

IMG 4679 2017 10 14 18.30.062017 10 14 19.06.11

 

 

 

Det som gjør en ridebane dypfryst er fuktigheten i massen og fraværet av luft. Fuktigheten fryser ved null grader og det å bli kvitt fukten er umulig uten bruk av salt. Nok luft i mellom sandkornene vil derimot være et annet alternativ da luft ikke fryser.

Salt er ikke bare salt. Det finnes flere typer salt. Man kan bruke ”vanlig” salt (natriumklorid), kalsiumklorid eller magnesiumklorid. Det er derimot flere forskjeller mellom dem. Det går på frysningspunkt, miljøvennlighet, mildhet mot høver, pris og hvordan de binder støvet.

Natriumklorid eller vanlig bordsalt er den typen salt som kanskje forurenser mest, er dyrest og som fryser ved 8 kuldegrader.

Kalsiumklorid fryser først ved 15 kuldegrader, binder støv bedre og er billigere. Brukes mye på bilveiene.

Magnesiumklorid er kanskje den med flest fordeler. Den fryser først ved minus 15 grader, er den som er mildest mot høvene, binder støvet godt, forurenser lite og er billig i bruk.

SaltHvor mye og når skal man strø?

Vanligvis holder det at du salter en gang før snøen legger seg. Dersom du strør banen etter at banen har fryst, vil det ta litt tid før isen smelter i banen.

Hvor mye salt man bruker er avhenger av banens størrelse, klima og hva banen består av. Er det mye gummi, fiber, el.a. så trenger man noe mindre. Man bruker ca 1000 kg for en 20*60 bane.

Ved mildvær og regn vaskes saltet bort og med nye frost perioder etter dette, vil effekten bli dårligere. Salt som blir igjen utover våren, har den effekten at den binder fukten fra luften til underlaget og på den måte bindes støvet.

Alternativer til mye salt

For å få nok luft i bunden slik at den ikke fryser til ”betong”, trenger man sand som har nogen lunde samme størrelse og inneholder lite støv og jordpartikler. Da oppstår det luft mellom kornene. I tillegg vil tilleggsprodukter som fiber, gummi eller barkbiter bidra til luft i bunnen. Alle de sistnevnte har derimot sine ulemper slik som at bark kan bli glatt, fiber holder på vann som fryser, gummi kan flyte opp til toppen av banen, osv.

Tilførsel av mer sand/grus er selvfølgelig noe som vil hjelpe, om tilførsels produktet er med på å skape luft. Pass bare på at du ikke tilfører for mye slik at banen blir for dyp når sommeren kommer.

Husk daglig vedlikehold

Bruken og vedlikeholdet av banen er selvfølgelig avgjørende for hvor god banen holder seg. Jevnt vedlikehold i form av harving/slodding samt bruk, vil gjøre banen bedre enn om den blir liggende i ro. Pass spesielt på at det ikke blir et løst topplag på noen cm og hardt og glatt under. Det kan gi farlige situasjoner for hest og rytter.

Før man putter mye penger i tilførselsprodukter eller i sand/grus, så er det smart og først vurdert om topplaget som ligger på banen er god nok. Er den støvete om sommeren, litt jordete og hvor gammel er den? Kan hende du må starte og gjøre noe med den først.