Aktuelt - Page 23 of 66

Det viktigste for et stall anlegg, er å ha kunder som gir inntekt til driften. Det kan derimot være en fare ved at man sier ja takk til alt og alle. De som driver med hest er dedikerte folk som brenner for sin retning innenfor hestesporten. Det kan derfor være vanskelig å tilfredstille alle kundenes ønsker.

En klar plan for hvem man ser for seg skal være kundegruppen gjør driften enklere og mer lønnsom.

– Er det gutter og jenter

– Er det barn fra 5 til 18 eller kun de over 18 år?

– Skal de drive kun med trav, sprang, dressur,… eller distanse?

– Skal gruppen drive på hobby basis eller som profesjonelle?

– Osv.

Når kundegruppen er definert kan man lage en plan for anlegget. Skal det være et sted for profesjonelle ryttere trenger man gode trenere, gode treningsforhold og kanskje mindre av store beiter og løsdrift. Er stedet tilpasset ryttere som har hest til turer så kan man kanskje gjøre stallene til trivelige samlingssteder og legge opp til organiserte turer.

Utgifter og inntekter henger sammen. Større krav til anlegget og arrangementer gir mer utgifter, men gir også prosentvis enda mer inntekt. Det motsatte blir i tilfeller der man kun trenger stall og gode turveier. Det er mao viktig å ha variable utgifter og bruke penger på de ting som kan generere mer inntekt.

Se egen artikkel om variable utgifter.

Det som er farlig er feilbelastning og stadig gjentatte bevegelser. Ofte kommer feilbelastningen av at man ikke tar seg tid til å løfte, flytte og bære riktig.

Driver av stallen har ett ansvar ovenfor de ansatte å gi opplæring og de riktige hjelpemidlene, slik at de ansatte kan utføre jobben uten varig men.

Dette kan gjøres ved at man jevnlig har møte med de ansatte om temaet og observerer den enkelte ansattes arbeidsmåte.

Det andre man kan gjøre i den sammenhengen er å se om trilleborer, greiper og andre hjelpemidler er i god stand og best mulig egnet til jobben.

Tips til riktig arbeidsmetode

Dytting og trekking av trillebår eller forvogn:

– Hold ryggen rett og skyv fra meg bena

– Bruk kroppsvekten til skyving

– Flytt kroppen i bevegelsesretningen slik at gjenstanden er rett foran deg.

– NAVs anbefalninger er at vekten på det man skyver ikke er over ca 15 kg.

Løfting av høyballer, flisballer, vannbøtter og annet tungt:

– Stå støtt med bred ben stilling der den ene foten er litt foran den andre.

– Ha høyballen rett foran kroppen når man løfter

– Bøy lett i knærne

– Ha rett rygg og ikke vri ryggen under løftet

– Bær høyballen nær kroppen

– Hold godt rundt høyballen

– Når du setter ned høyballen så hold ryggen rett og ikke strekk deg frem

Møkking av boksen:

– Bøy knærne og ha rett rygg

– Ikke vri kroppen, men flytt bena ved vridning

– Begrens mengden av møkk ved vært spatak slik at ikke vekten får deg til å bøye ryggen.

Tips til lettere stalldrift:

– Lettere tilgang til vann i boksene. Man kan installere vannkran i vær boks, enten til direkte fylling av bøtte eller for eksempel kran under drikkekaret.

– Møkk flere ganger om dagen – gjør det raskt å møkke og hindrer samtidig fluer i stallen.

– Om mulig ha en el-motorisert foringsvogn og evt. firehjuling til frakt av møkketralle

– Bygge stall med boksvegger som kan fjernes så man møkker ut alt med bil som kjører gjennom stallen.

– Vurder alternativ strø i boksene – Det er stor forskjell på møkkbarheten.

Det er ikke nok bare med en plan for bruk og oppbevaring, man må også ha en plan for opplæring. Dersom en ansatt benytter ett produkt feil kan arbeidsgiver stilles til ansvar.

For å sikre at slikt ikke skjer skal man ha ett stoffkartotek. Dette kartoteket skal bestå av produktblader for alle typer kjemikalier og biologiske materialer som finnes på stedet. Produktbladene lages av de som produserer produktene og kan nå stort sett lastes ned fra internett dersom det ikke følger med produktene når de kjøpes inn.

Når alle produktene har ett produktblad skal man risikovurdere produktet. Dvs. at man vurderer faren ved bruk av produktet og deretter lager en plan for bruk og oppbevaring.

Dersom det finnes produkter som er mindre helsefarlig kan det være en god ide å bytte produkt.

Produktbladene inneholder opplysninger om stoffets enkelte elementer, farer ved disse, bruksområder, m.m. Nederst på produktbladene står det risiko og sikkerhetssetninger. Disse skal føres opp i en risikoanalyse da de sier noe om produktets helsefarlighet.

Det fine med produktbladene er t de forteller i detalj hva man gjør om man får noe på seg i øyet, hud, puster det inn, svelger det, osv.

I det daglige er det viktig at kjemikalier og andre biologiske materialer holdes innelåst. Alle produkter skal være merket riktig. Dersom man for eksempel kjøper en 5 liters dunk med vaskemiddel og heller det over på en 1 liters flaske med ingen eller feil merking, så må dette rettes opp. Gjøres ikke dette så kan det føre til påtale. Ny etikett finnes som regel i produktbladene fra produsentene.

Det finnes firmaer som spesialiserer seg på å lage stoffkartotek for firmaer på nettet. For eksempel firmaet www.ECOonline.no som kan tilby et elektronisk kartotek. Det er viktig å merke seg at loven sier det til en vær tid skal være ett stoffkartotek i papirutgave tilgjengelig for alle ansatte og brukere.

Se for øvrig mer informasjon om skader og behandling på www.helsedirektortet.no/giftinfo eller ring døgnåpen telefon 22591300

FOR 1996-12-06 nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).

FOR 2011-12-06 nr 1355: Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

LOV 2005-06-17 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).

Firmaet Equine Fusion holder til i Stavanger og drives av Sven Revheim som også er mannen bak firmaet. Sammen med sønnen og flere ansatte leverer de flere typer sko til inn og utland.

Ideen til skoene kom i 2005, men først i 2010 var produktet satt i produksjon. Skoene lages av naturgummi og ikke plast. Selve produksjonen foregår i Tsjekkia.

Firmaet har foreløpig sitt største marked i utlandet, men man ser at det blir mer og mer etterspørsel i Norge.

Hvem kan bruke skoene

Skoene kan brukes av alle typer hester. Alt fra galopphester, travhester, ridehester til hobbyhester.

I tillegg til at skoene er et godt alternativ til tradisjonelle jernsko, er de fine å bruke dersom man har en hest som har fått en skade i hoven eller har mistet en jernsko. Da slipper man å ha hesten stående i ro til hovslager har mulighet for å sette ny på.

De som velger å ha skoløse hester har også god nytte av sko fra Equine Fusion.

Fordeler ved skoene

En hest uten sko får brukt alle hovens funksjoner. Med hestesko av jern reduseres noen av disse funksjonene, men med en sko av naturgummi får hesten igjen brukt alle hovens funksjoner.

En hest som beveger seg på ett hardt underlag får store belastninger. En fordel ved å bruke gummisko er derfor at de vil gi en ekstra støtdempning. I 2016 fikk firmaet dokumentert dette hos Professor Lars Roepstorff i Sverige. Der ble skoene testet ut i maskinen «den mekaniske hoven». Maskinen etterligner kraften en hest har i det hesten setter ned hoven i underlaget. Resultatet fra målingene var veldig gode.

En annen fordel med skoene er at de gir god friksjon, slik at hestene ikke sklir.

Lars Gaute Bø og Siri-Anne Bergum kan fortelle at firmaet jobber med å lage sko med brodder, som dermed kan passe til spesielt glatte forhold på gress eller is.

Flere typer sko

Det er to hovedtyper av sko.

Den ene typen er sko som man tar av og på daglig. Equine Fusion har fem forskjellige modeller av denne typen.

Den andre typen er sko som skal limes på hoven og som sitter der i 5-6 uker. Før skoen limes på, må hoven beskjæres.

Skoene kommer i forskjellige størrelser og i to bredder. Slim og regula.

Se nettsiden for mer informasjon her

Stallmester har hatt over 300 henvendelser siste to årene hvor av ett 60 tall har fått bistand over tid. Mange av de 300 henvendelsene er om ridebaner. Det er også det fagområdet der mange har en mening og gjør det hele litt vanskelig. Ryttere som bruker banen kan være alt fra fornøyd til å nekte å bruke banen.

Dette kan bla skyldes hvilken gren man bedriver, om man rir fast rett etter at banen er vedlikeholdt, om man liker fiber/filtbaner bedre enn sand med flis, erfaring, osv. Nye baner er det også debatter om i forhold til alt fra pris, valg av type bane til hvem som skal bistå i arbeidet.

Følgende av alle disse meningene har resultert i at rådene fra Stallmestern ikke alltid følges. For mange har derfor nye baner og oppgraderinger av gamle baner, blitt til frustrasjon mer enn en suksess.

Det er mange grunner til at råd ikke følges

En av grunnene er at de som har bestilt rapporten ikke er de som ender opp med å sette i gang arbeidet. Det kan for eksempel være at et styre i en klubb som bestilte rapporten, ikke sitter som styret når arbeidet skal gjennomføres.

Det kan være at noen brukere bestiller rapporten mot eiers vilje eller viten. Mao at eier av banen da gjør det da på sin måte.

Det kan for eksempel være uenigheter i en rideklubb som gjør at en del av klubben bestiller rapporten mens den andre delen av klubben gjennomfører slik de mener er riktig.

Økonomi er ofte en faktor. De fleste vil spare penger og hører da på noen som har en smart idé, eller har sand liggende i nærheten, og som de mener er helt fin til ridebane.

Erfaring eller at man tror man har erfaring, er den siste grunnen. Det er nemlig mange utførende entreprenøren eller leverandør av sand, som mener de vet hvordan baner skal lages eller at de har sand de mener er helt fin.

De som setter i gang arbeidet har mao mange ganger ikke eierforhold til rapporten, har løsning de mener er bedre eller at de faktisk ikke vet at rapporten fins.

Hva er så de vanligste feilene

Det bærende underlag har de fleste gjort riktig, men når man kommer til justeringslaget og topplaget så skjer det fort at man gjør noen feilgrep.

Det vanskeligste feilen med topplaget er valg av sand. Det kan enten være at det velges knust masse som gir en hard og støvete ridebane, eller at det brukes natursand som ikke har nok binding og dermed blir en synke myr.

Ved oppfriskning av eksisterende baner er det også mange eksempler på at man anbefales en ting og så putter man i noe helt annet.

Ved anlegning av nye baner er det mange som også gjør feil med justeringslaget. Det er bla at man bruker for grov sand, som dermed blander seg med topplaget, om man ikke benytter duk for å skille massene.

Hvordan sørge for at det blir suksess?

Det aller viktigste er at man får et eierforhold til rapporten man får. Er det uenigheter så be «motparten» om i alle fall å lese rapporten før man gjør noe.

Får man ett annet råd som ikke er i tråd med råd eller rapport fra Stallmestern, så ta kontakt og sjekk om det er et godt råd man har fått. Det er jo nemlig slik at sand er ikke bare sand og det fins flere måter å lage en god ridebane på.

Ta ansvar for å videre bringe råd eller og rapport videre dersom man for eksempel går ut av et styre.

En annen viktig ting er å spør en gang til om man ikke er 100% sikker på hva rapporten sier.

Husk at feil tiltak kan redusere bruksmuligheten på banen og koste mer enn hva man hadde planlagt.

Les mer om ridebaner på www.ridebane.no

Landbruks- og matdepartementet vedtok de nye kravene 22/10-18 med umiddelbar virkning. Bakgrunnen er at risikoen for at det kommer sykdommer til Norge som man ikke ønsker er blitt vesentlig større.

Tilleggskravene gjelder land utenfor EØS, men Mattilsynet påpeker at det også fins krav for import av høy og halm innad i EØS.

De nye kravene er publisert i nyhet fra Mattilsynet 24/10-18:

– Produktene må ledsages av en bekreftelse fra produsenten på at produktet er lagret i minst to måneder i avsenderlandet, og at produktet er høstet fra gårder der det ikke er gjødslet med husdyrgjødsel i løpet av de siste to årene.

– Produktene må ledsages av en attest fra offentlig veterinær i avsenderlandet om at produktet er høstet fra gårder hvor det ikke er fastsatt restriksjoner på grunn av smittsom dyresykdom.

– Høy og halm fra USA og Canada må også ledsages av en attest fra offentlig veterinær om at produktet er høstet i stater eller provinser hvor det ikke er påvist Chronic Wasting Disease på hjortedyr.

Les om nyheten på Mattilsynet her

Les hele forskriften her

Hele tjuefem foredrag avholdes i løpet av de to dagene konferansen varer.

Foredragene varierer alt fra drift av rideskole, aktivitetstilbud for folk som sliter psykisk til økonomi, moms, bygg, ridebaner og farer ved brann. Det er foredrag om hestevelferd, behandling av mennesker, forbyggende barne- og ungdomsarbeid og driftsrelaterte områder.

Det er mao et varierende innhold der det er noe for alle.

Stallmestern skal holde to foredrag. Det ene heter “Slik får du et godt rideanlegg over tid” og det andre er “ABC om ridebunner – en teoretisk innføring med praktiske tips“

Se nettsiden til Hest i Næring for mer informasjon

Det finnes en mengde forskjellige dekken på markede og alle produsenter leter etter de smarteste løsningene for form, materialbruk og festeanordninger. Selv om det finnes mange gode smarte løsninger så finnes det samtidig mange enkle med dårlig sikkerhet og holdbarhet.

De fleste dekken har derimot festeanordninger med spenner som fungerer fint i begynnelsen. Etter en tid blir de ofte slitt i selve metallet eller i stoffet som enten holder spennen på plass eller som spennen benytter direkte til feste.

Mye ekstra tid går med

I en liten stall vil dekken med forskjellige spenner utgjøre lite ekstra arbeid, men i en større stall med mange hester kan det være smart å tenke igjennom ønsket spenneanordning vel så mye som på selve dekkenet.

Bruker du et minutt ekstra på alle hestene i en stor stall går det fort med et kvarter ekstra og ofte irritasjon over bøyde spenner, remmer som har røket, osv.

Skal man kjøpe nye dekken kan det være smart å tenke på festeanordningen vel så mye som selve dekkenet.

– Er festeanordningen lett å feste?
– Trenger man å bruke en eller to hender?
– Hvor lang tid bruker man på innfesting?
– Holdbarheten på metallet?
– Sikkerheten til innfestingen – Vil det ryke om hesten setter seg fast?
– Sikkerhet til deg når du fester spennene?
– Er metallet allergifremkallende om hesten kommer i kontakt med metallet?
– Kan spennen gnage om det kommer i kontakt med hesten?
– Hvordan er innstrammingsmulighetene?
– Kan spennen byttes om den ryker?

Store forskjeller på metallet

Metallet i spennene varierer mye. De kan være laget av kobber, nikkel, messing, støpt messing, lettmetall, forniklet stål, sveiset stål, nysølv, m.f.

Mange billige spenner er laget med urent metall som gjør at det blir sprøtt og brekker fort. En annen utfordring kan være spenner som er forgylt eller krommet kan ha metall under som ruster om det blir brudd på overflaten. Nålene i spenner er som regel i stål så de tåler mer.

Noen hester kan reagere alergisk, spesielt på nikkel og krom, så det er egentlig ikke anbefalt å bruke.

Ny innkjøp og jevnlig kontroll

For rideskoler, egne staller med mange hester, avlstaller, o.a. så kan det være en god investering å anskaffe en type dekken med de beste festeanordningene som sparer arbeidstid for de ansatte, er holdbare over tid, sikre for hestene, osv.

Hva en man velger er det viktig at man jevnlig sjekker kvaliteten på spennene og sømmer som holder spenne på plass. På den måten kan man forhindre at de som legger på dekken og hestene selv ikke blir skadet.

I Trav 2015 står det at man skal legge til rette for flere, bedre og trygge treningsanlegg. Ved kjøp av Nannestad treningssenter er man på god vei. Tankene bak kjøpet er videre at man skal legge til rette for god fagmiljøer rundt treningsanleggene. – Les Trav 2012 her.

Bjerke Travbane Eiendom A/S (BTE) fikk ved overtakelsen driftansvaret. Nå er dette derimot overført til et eget driftselskap Norsk Travsportsenter as. Dette er et datterselskap til BTE.

Disponerer anlegget for sine aktiviteter

Øvre Romerike Travlag fikk fortsatt ha rett til å disponere travbanen og klubbhuset for sine aktiviteter etter salget. En annen del av avtalen var at DNT skal bygge amatørtrener staller til 24 hester. Se travlagets nettside her.

Rune Gustavsen i DNT forteller at arbeidet med planleggingen av nye amatørstaller har stått litt stille, men nå settes arbeidet i gang. Planen er at de skal være ferdig innen 31/12-12.

Et stort anlegg

Hele anlegget er innringet av en treningsbane på 3,3km. Den er naturlig lagt i terrenget slik at den har bakker og svinger. Bredden er god så flere kan kjøre sammen. Bunnen består av morene grunn slik at den drenerer godt, men følgende er at det støver litt om sommeren sier Per Kjærnet som har hest på stedet. Daglig snur man kjøreretningen på banen slik at terrengprofilen varieres.

På en tur rundt treningsbanen med Anita Bernhardsen, forteller hun at det de ønsker seg for å få et topp anlegg, er at det ble anlagt en rettstrekning på 700 meter. Det er plass på vestsiden av anlegget forteller hun.

Mange bygg

Innenfor treningsbanen finner man i dag 3 hovedstaller og en utestall. I tillegg finnes det en nybygd privatstall til 7 hester på 4,3 mål som også er privat. I dag disponerer Steinar den ene hovedstallene mens en av hovedstallene står tom etter at Olav Mikkelborg flyttet ut i høst. Den tredje brukes av midlertidig av en del amatørtrenere til de nye stallene er bygget.

Hovedstallene er likt bygget med plass til 24 hester vær. De har brede stallganger og det er høyt under taket. Boksenes er av betongvegg, med stalldører av tre. I boksene er alt tre malt med sand i malingen for å unngå biting. I tillegg til boksene er det vaskeplass, tørkerom, utstyrsrom, forrom, toalett og spiserom.

Utrolig viktig med god ventilasjon

Ventilasjonen i stallene var en utfordring. Det ble byttet en gang, men selv da ble det ikke godt nok. Steinar investerte derfor i et stort ventilasjonsanlegg som gir filtrert luft direkte til vær boks. Man kan dermed regulere mengden luft til vær hest og filteret fjerner pollen, etc. Dette fungerer veldig godt, og resultatet er at hestene presterer bedre.

For å sjekke at ventilasjonen fungerer som den skal, samt foreta justeringer, brukte Steinar nylig en røykmaskin for å se hvordan luften sirkulerer og finner veien ut av stallen. Det er utrolig viktig med god ventilasjon – sier Steinar.

Foring av kraftfôr har foregått ved hjelp av kraftforautomater. Disse ga kraftfôr 8 ganger om dagen, men hestene klarte å få tak i rennen som går fra beholderen til krybben. Maskinene fungerer bra forteller Steinar, men de må monteres litt annerledes for at det skal fungere.

Tredemølle er vel så bra som skrittemaskinen

Steinar og Olav investerte sammen i en stor skrittemaskin. Etter årevis bruk er den nå klar for en oppussing spesielt i bunnforholdene i maskinen. Tredemøllen som Steinar hard plassert i en sidegang midt i stallen fungerer vel så bra og brukes daglig – sier Steinar.

Man skulle tro det skapte støy, men da Per hentet hesten sin og setter den på løpebåndet er det så vidt man hører litt summing fra maskinen. Det fungerer veldig bra – sier Per. Hesten min skal trene seg opp og går derfor en halv time på båndet, 3 ganger om dagen. Maskinen som er av typen Horse Trainer kan programmeres akkurat til det programmet man ønsker.

Utfordring å få hjelp i stallen

Anlegget ligger litt for langt unna befolkningen slik at det ikke er helt lett å få hjelpere i stallen. I dag har Steinar tre lærlinger. Det at de er så mange gjør at de får et godt miljø i stallen, men det er ikke alltid så lett å få lærlinger – sier Steinar.

Utestallen er bygd av Steinar i 2005 og rommer 8 hester. Anita som er Steinars samboer, forteller at den ble bygget i en periode da de utvidet driften, men at de nå reduserer til kun å ha full hovedstall.

Neden for stallene er det satt opp en mengde paddocker med gjerder av plaststolper. Tidens tann har derimot gjort en del av dem utslitt, mange som ikke kan brukes og generelt er de alle klare for en stor renovasjon. Hovedproblemene er at de går fra hverandre, strømmen fungerer ikke over alt og det er for liten plass mellom gjerdene slik at man ikke kommer til med traktor. En av utfordringene som medvirker til problemene er de store mengdene med snø man har hatt de siste årene.

Lager nye luftegårder for å få bedre forhold

For å bøte på utfordringene med paddockene bygger Steinar i disse dager nye større luftegårder på området som ligger på innsiden av selve travbanen. De bygges med gjerder på hele 1,8 meter slik at snø ikke skal bli et problem.

Banen er kanonfin – sier Steinar

Travbanen er en 1000 meters bane og ligner på Biri travbane. Den har derimot fått en mer dosert sving slik at den dermed nærmer seg doseringen som er på Bjerke Travbane – les artikkel om banen på Bjerke.

Området rundt senteret er et eldorado for hester. Det er en mengde staller og skogsområder der de kan kjøre milevis og med rettstrekning på 1200 meter.

Ser frem til videre planer

Stedet har store muligheter, men vi er spent på tidsperspektivet i utviklingen – sier Steinar. Vi håper at nye staller og at alt blir utleid, vil skape det viktige og gode miljøet. Videre håper vi på bedre paddocker, rettstrekning og bedre lager for flis og høy legger Anita til.

Besøk Stall Hammersborg her

Hvordan få flere kunder