Gjerdestolper

Hester trenger gode og sikre gjerder som kan gjøre dem trygge og holde dem inngjerdet. Hva man velger og hvordan det bygges er dermed viktig.

I forskrift om velferd for hest står det følgende i § 16 om Luftegårder, beiter, treningsbaner og uteareal:  Anlegget skal ha tilgang til egnede og mange nok luftegårder, slik at alle hestene kan slippes ut minst 2 timer hver dag. Luftegårder, beiter, gjerder og porter, skrittemaskiner, ridebaner, ridehaller, treningsbaner og lignende skal være egnet til formålet og skal ettersees og vedlikeholdes på en slik måte at hestene ikke kan påføres skader og lidelser….. Det er ikke tillatt å bruke piggtråd som eneste gjerdemateriale til hest.

I retningslinjene til forskrift om velferd for hest utdypes det følgende i § 16 om Luftegårder, beiter, treningsbaner og utearealer; Gjerdene må ikke bli for lave om vinteren og de må være godt synlige for hestene og av solide materialer eller strømførende. Sauenetting er lite egnet som hestegjerde pga risiko for at hester kan henge seg fast.

Oppsummeringen av forskriften og retningslinjen er at gjerdene må være egnet, sikre mot skader og lidelser, høye nok, godt synlige og solide om det ikke brukes strøm. For å få til dette må man gjøre en del valg.

Midlertidig eller permanent

Det finnes hovedsakelig to typer gjerder. De der man bruker en type strømtråd og de der man lager et gjerde med tvergående planker. Å lage et gjerde med strømtråd er billigere, men estetisk og ved inngjerding av hingst, er et komplett gjerde å foretrekke.

Felles for dem begge er at man trenger stolper til å holde alt oppe. Innenfor stolper finnes det mange valg. I dag kan man få stolper av hovedsaklig plast, metall og tre.

Uansett hva man velger er første betingelse at alle må monteres solid, slik at hestene ikke kommer løs eller kommer til skade.

Solid montering

Permanente stolper som monteres for grunt, kan bli skjeve pga telehiv og at hestene selv biter og dytter på dem. Det beste er å montere stolpene rundt 70 cm ned i bakken. Dersom det er vanskelig for eksempel der det er fjell, bør man borre og sette inn bolt som stolpen kan monteres på.

Hvordan man fundamenterer gjerdestolpene er litt avhengig av type gjerde og hvor lenge det skal stå på stedet. Dersom man skal lage et permanent gjerde gir mange firmaer opp til 20 års garanti. I slike tilfeller er det en god investering å sette opp stolpene solid. 

–          Grav hullet noe dypere og med noe større diameter enn stolpen.

–          Fyll pukk i bunnen av hullet

–          Er det hule stolper så fyll hullet med betong og press stolpen nedi slik at betongen fyller inni og på utsiden av stolpen

–          Et alternativ for montering av hule plaststolper er først å montere en trestolpe med betong. Tre så plaststolpen over og fyll med sement nedi plaststolpen. Betongen renner mellom plaststolpen og trestolpen. Før det stivner justerer man så alt blir helt rett.

–          Er stolpen hel så sett i stolpen og fyll betong rundt

–          En enklere metode er at man fyller rundt stolpen med sand, subus eller grus.

Gjerder som settes opp kun en sesong klarer seg med en enklere montering.

–          Bruk jordbor

–          Er det myk jord så kan man presse stolpen ned med en traktor

–          Man kan slå dem ned – bruk da stolpekopp slik at toppen av stolpen ikke flises opp

–          Der er selvfølgelig en mulighet å grave hull, men da må man bruke teknikk ved montering og stapping av jorden rundt slik at stolpen vil stå stødig.

Flyttbare gjerder til rask montering finnes det flere typer av. De er fine når man trenger å dele opp et beite, gjerde ut gjørmete området, til turbruk og annet midlertidig inngjerding.

–          Plastgjerder kan ofte presses eller slås lett ned i jorden. Gjerne med egnet nedslagningsrør.

–          Mange selges med en trå plate slik at man enkelt kan presse den ned i jorden.

Avstand og høyder

Avstanden mellom stolpene er avhengig av hvilken type gjerde du skal sette opp. Avstands anbefalning fra leverandørene varierer fra 2 til 5 meter.

Det som avgjør avstanden er hva man skal ha mellom stolpene. Er det bånd, tråd, plastbånd, treverk, plastplanker eller annet, så er det hvor fleksibelt det er. Kommer det til å henge ned mellom stolpene så er avstanden for stor. For lang avstand vil kunne få gjerde til å bli for lavt i løpet av vinteren pga snø. Fordelen ved lengre avstand er at man vil spare penger og det vil bli mindre arbeid.

Høyden på stolpene varierer. Dette må tilpasses hesterase og snømengde om vinteren. Høyden på planker eller strømtråder vil også varierer, men en tommelfinger-regelen dersom man bruker 3 tråder, sier at ved gjerding av hest skal man ha en tråd på 60 centimeter, en på 90 og en på 120. Da burde man være sikret for rømlinger.

Flere alternative stolper

Det finnes mange type stolper. Innenfor treverk er det mye å velge mellom når det gjelder type treverk. Hardheten og holdbarheten varierer mye. Felles for dem er at jo mer sentvoksende treet har vært jo mer hardt og holdbart er det. For å finne ut det ser man på årringene. Jo tettere de står, jo mer hardt er treverket.

Økonomisk kan man velge billig og da ta høyde for at gjerdet ikke holder så mange år, eller man kan bruke noe mer penger å få et gjerde som holder lengre.

Impregnert tre

Det mest brukte stolpen er impregnerte stolper som kan kjøpes som runde eller firkantede. Diameter er fra ca 6 cm til ca 14 cm. Behandlet treverk varer i mange år, men ubehandlet tre vil råtne. Man kan selv behandle treverket slik at det varer lengre. Man må få mettet cellene i treverket så godt at vannet ikke trekker inn i cellene.

For å få dette til må treet få tid til å trekke impregneringen til seg ordentlig. Det viktigste er å få den delen av treverket som skal ned i jorden impregnert ordentlig.

I gamle dager sved man nedre delen av stokken slik at den ble delvis forkullet og dermed utsatte man forråtningen. Med tiden vil det råtne og gamle skigarder var derfor høye slik at man enkelt kunne slå dem lengre den i jorden når den delen hadde råtnet.

Skal man impregnere stolpene selv kan man fyll en høy bøtte eller noe lignende med impregnering, for så å putt så stokken oppi bøtten. Den må være så tørr som mulig.  La den stå så lenge att impregneringen trekker ordentlig inn i treverket.

Plastgjerder

Plastgjerder holder i mange år og et godt montert gjerde ser fint ut. Eldre utgaver av plastgjerder kunne derimot sprekke og skape skarpe kanter som kunne skade hestene. I dag er de tilpasset kulden og med god montering så holder de lenge.

Fordelene med stolpene er mange, men en av de største fordelene er at stolpene ikke leder strøm. Dermed trenger man ikke være engstelig for at strømtråder kommer i berøring av stolpene og man kan montere tråder rett på stolpene. Plastgjerde kommer i både firkantet og runde utgaver.

Gummi gjerder

Resirkulert gummi er en annen type gjerdestolper som har kommer de siste årene. Gjerdet er UV bestandig, råtner ikke, har ikke noen form for avrenning ved regn og tåler frost. Når man hører stolper av gummi kan man tro stolpene er myke, men de er harde og bøyer seg dermed ikke.

På samme måte som plaststolpene leder heller ikke gummi stolpene strøm. Man kan derfor feste strømtråden med en krampe, borre hull og trekke tråden igjennom, eller på andre måter enkelt feste trådene. Det er ikke vanskelig å skru inn isolatorer om det er ønskelig. De kommer i både firkantet og runde utgaver.

Flyttbare enkle gjerder

Det finnes gjerder i plast, glassfiber og i fjærstål. Skal slike brukes til hest må de være høye nok i forhold til hestene. Generelt er det viktig å tilpasse type, montering og høyde på slike gjerder for selv om de bøyer seg lett så kan de gi en hest skader om den skulle løpe gjerdet ned.

Sikkerhet

Et sikkert gjerde bør ha minst mulig stolpe som stikker opp over strømtråden eller plankene. En del gjerder selges med topper på stolpene som kan skade hestene mer ved en kollisjon mellom hest og stolpen, så vurder sikkerheten og snakk med selger.

Langsgående planker bør være skjøtet på en slik måte at hestene ikke kan løpe på dem og skade seg. Gjerdestolpene må ikke ha skruer, spiker eller andre skarpe kanter som kan skade hestene.

Bygger man gjerde av plast bør man forsikre seg om at det tåler de kalde vintrene i nord. En del plasttyper blir sprø og kan brekke av frosten

Lager man trestolper selv så pass på at de ikke er for tynne og dårlig, slik at det kan splintres og skape farlige spyd om en hest løper den ned.

Ved reparasjon av gjerder så bør man bruke skruer som ikke ruster og at de er lange nok. Spiker er ikke egnet da de over tid ”går ut” av treverk som beveger på seg slik et gjerde ofte kan gjøre.

Behandling og anti biting

Plastgjerder og malte eller beisede gjerder trenger vask og nytt behandlende strøk. Plages man av hester som biter på gjerdet kan man blande inn sand. Dette gjør at hestene ikke liker å gnage på gjerdet som da oppleves som et sandpapir.

Blir et gjerde, og da spesielt stolpene gnagd på, kan det gi farlige spisse stolper som hestene kan skade seg på, i tillegg til at gjerde ikke vil bli seende pent ut. For å hindre dette kan man enten montere strømtråd på toppen av stolpene eller med en metallarm ut fra gjerde, slik at hestene kommer til treverket.

Et annet alternativ er å montere stolpelokk som beskytter trestolper og som gjør gjerdet utseende messig finere. De fås kjøpt i forskjellige typer og størrelser.