Når man kjøper hinderstøtter kommer de fra fabrikken med klemmene i en tilstand som krever justering. Man må mao putte klemmen på stolpene for deretter å justere mutterne som er på skruen til ønsket stramhet.

Bruk en tang på låsemutteren for deretter å vri på bøylen på andre side. Prøv og sjekk om den er blitt passe stram. Skru ut for å få den løsere og skru inn for å stramme.

Mutteren som er på andre siden strammes så inn til klemmen. Funksjonene til den er når man skal flytte klemmen opp eller ned på stolpen. Man fører da bøylen motsatt vei og plastringen blir da presset opp slik at man enkelt kan flytte koppen opp eller ned.

Metallet i klemmen er av rustfritt stål slik at det ikke trengs å smøres.

Har bøylen blitt bøyd så kan man skru den ut og erstatte med ny. Alternativt kan man kjøpe helt ny klemme med kopp

Man kan bytte gammelt oppheng ved skru p nye skinnerMontering av nøkkelskinne i korrekt høyde

For å tilfredsstille FEIs krav til sikkerhetsoppheng til bakbommen på en oxer, kan man på en stolpe man allerede har, skru en nøkkelskinne av metall. På den måten så får man godkjent stolpe til bak bommen i en oxer. Får å få nøkkelskinnen montert i riktig høyde, skal man bare sette den ned mot et av stålbeina til selve stolpene. Høyden fra bakken til første nøkkelhull blir da riktig.

 

Les mer om stolpene her

 

 

 

Ved hjelp av dyktige ildsjeler og mange flinke frivillige har man samlet inn midler og lagt ned timevis med dugnad. Nytt anlegg sto ferdig høsten 2005.

Daglig leder Veronica Isaksen forteller at det er et populært sted der man må vente i årevis for å få plass til egen hest. Det finnes noen gårder og mindre hestegårder som har oppstalling i Tromsø området, men ingen så store anlegg som Tromsø Ryttersportsklubb.

ridebanen med flyplass og broen i bakgrunnenLang tradisjon

Tromsø Ryttersportsklubbs anlegg ligger på Sandnes Gård. Den ligger ved siden av, og i enden av Tromsø flyplass. Rideskolen ble startet av Elsa og Bjørn Bjerke i 1971. Siden da har det vært stor aktivitet på stedet.

Gården eies av kommunen, men rideklubben har en festeavtale på 40 år. Klubben drives organisasjonsmessig som et AS. I gårdens hovedhus er det to leiligheter. Der bor daglig leder og hovedinstruktør.

På gården er det mange private opppstallører, men rideskolen er en stor del av virksomheten. De har ridekurs for alle nivåer og aldre. I tillegg er det både handicapridning og terapiridning. I løpet av året er det i tillegg sommerkurs, grønt-kort kurs, forskjellige treninger og man kan arrangere bursdagsfeiringer der.

nye ridehall med tribunen til venstreMåtte ta tak

Rideklubben hadde på begynnelsen av 2000-tallet, en plasthall som nesten blåste bort. Det kom tilslutt et veiskille for klubben. Enten måtte man gi opp eller så måtte man satse og bygge ny ridehall. Klubben var heldig og hadde noen ”primus motorer” som fikk dradd det hele i land.

Godt arbeid gjorde dermed sitt til at de fikk både tippemidler og programsatsningsmidler. Prisen på den store hallen med stallene endte på rundt 12 millioner.

Året etter bygde de en liten ridehall der plasthallen hadde stått. Økonomisk har dette vært et stort løft for klubben, men selv etter en så stor utbygging har klubben nå bare et lån på litt over 5 millioner.

privatstallenStor dugnadsinnsats

Hallen ble bygget som et tomt skall. Deretter gikk det med formidable 3500 dugnadstimer for å bygge alt som skulle være inni hallen av lokaler, tribune, vant, staller, salrom, osv.

Ved byggingen kunne privatpersoner i tillegg til å stille på dugnad, ”kjøpe” en boks og tilhørende fasiliteter for 50.000 kroner. Da fikk de billigere stall leie og dersom hesten skulle selges og man ikke trengte boksen på en stund, vil man ha første rett på å få plassen tilbake ved en senere anledning. Dette ga klubben en hel million ekstra til byggingen. Når noen vil selge boksen sin kjøper klubben dem ut, så langt likviditeteten tillater det, forteller Veronica.

Stedet har alt man trenger

I hallen er det salrom, toalett, dusj, kontor, forsamlingsrom med kjøkken. Langs hele ridehallen er det staller. Med stallplassene i driftsbygningen og klubbens egen ponni stall, er det til sammen 84 hestebokser hvor av 58 er privateid. Alle stedene har salrom og tørkerom. Utstyrsrom til oppstallørerne ble bygget med kun tomme skap. Ett til vær hest. Innredningen i skapene ble så opp til den enkelte oppstalløren.

Tribunen er laget i andre etasje over stallene. Der har man god utsikt over ridebanen. Den fungerer derimot ikke så bra forteller Veronica. En del hester blir nemlig redde når de ser og hører noe over hodene på dem.

salrom med egne skap torkerom Spilt til rideskolen

Gode tips fra Veronica om brannvarslingsanlegg

Anlegget har fått nytt brannnvarslingsanlegg. Det forrige som ble installert var ikke godt nok egnet for stallmiljø. Resultatet var at alarmen gikk til tide og utide forteller Veronica. Hun anbefaler alle som skal installere brannvarslingsanlegg at det er tilpasset stall- og ridehallmiljø. Hun tipser samtidig om at man kan få rentefritt lån fra noen forsikringsselskaper til kjøp av nytt brannvarslingsanlegg.

alarmanleggetFor å forebygge en evt. brann er senteret nøye på det elektriske anlegget. De har kontroll på hele anlegget vært tredje år. Veronica nevner at man kan få termofotografert det elektriske anlegget for noen tusen kroner. Dette er en god investering.

Hele anlegget er godt forsikret. Både når det gjelder, bygg, hester og mennesker. Forsikringene koster derimot mye. Anlegget og driften har forsikring som koster godt over hundre tusen kroner i året.

Egne paddocker der man kan gjøre hva man vil

Ute går rideskolehestene og ponniene i flokk. Private oppstallører har derimot egne paddocker. De må selv sørge for innhegningen og at den er bra til en hver tid. Ønsker man å sette opp et leskur, ha frostfrie vannkar, o.a. så er det helt greit, men man må påkoste det selv. Den dagen man flytter ut tilfaller det neste bruker av paddocken.

paddockeneUtebanen er 60*84, men man ønsker den enda større, slik at en del av banen kan ha hinder stående ute til en hver tid.

Turveier er det mindre av rundt anlegget. Siden det hele ligger på en øy og det er en del bebyggelse, er det vanskelig å få anlagt lange turveier. Klubben vil derimot prøve å få laget en liten feltrittsbane rundt anlegget.

Stort sprangmiljø

Rent administrativt er det 12 ansatte på stedet hvorav ingen jobber i helgene. Da er hele anlegget drevet av oppstallørerne. Klubbens hovedinstruktør er Kristine Ulrichsen, men Catarina Forsberg, Jennifer Fogh Pederesen, Whilhelmina Kloos og Per Waaler kommer jevnlig for å ha treninger.

De fleste på stedet er sprangryttere, men det finnes også en del dressurryttere. For alle aktive er det lange reiseveier for å komme til andre stevner, så klubbens aktiviteter er viktige. Medlemmene er på forskjellige nivåer, slik at det finnes trenere tilpasset der den enkelte er.

Lille ridehallen Gamlestallen Vaskespilt

Dyrt å drive

Veronica forteller at det koster mye å drive anlegget. Dette gjør at det er små marginer i regnskapet, så veien er kort fra overskudd til underskudd. Ensilasje kommer for eksempel helt fra Drøbak og Flis kommer fra Finland. Videre ble det mindre inntekt da vannet frøs i den lille ridehallen og man måtte avlyse ridetimer. Det ble en tung tid.

Medlemmenes innsats er uvurderlig. Klubben har en dugnadsliste som alle oppstallører må føre oversikt over. I løpet av et år må alle bidra med minimum 20 timers innsats. Gamlestallen pusses for eksempel opp årlig.

Når det gjelder hestemøkka har klubben fått til en god løsning. På nabotomten er det nemlig et firma som tar i mot møkka. Der blir den kompostert og videresolgt.

lofteplattform Garderobe Poser med lunsj for Vaskerom

Veien videre

Det finnes mange planer for senterets fremtid. I tillegg til større ridebane ute, så er det en utfordring med at det raser snø fra taket. Der må noe gjøres forteller Veronica. Skrittemaskin er et videre ønske om å bygge.

For å øke kvaliteten innad og utad ytterligere, er Tromsø Ryttersportsklubb en av tre ridesentre som er med i forsøk for å bli godkjent hestesenter i den nye bransjestandarden. Da Stallmestern kom på møte vedr. forsøksordningen tromso ryttersportklubb logomåtte Veronica innrømme med et smil, at alle var satt i sving for å rydde anlegget før besøket. Dette var tydelig da anlegget fremstod som et forbilde for andre. Besøket viste videre at klubben har kontroll på alle lover og forskrifter i tillegg til å ha gode regler og rutiner for det meste.

 

For å lese mer om Tromsø Ryttersportsklubb og anlegget – se nettsiden her

 

 

Hester trenger gode og sikre gjerder som kan gjøre dem trygge og holde dem inngjerdet. Hva man velger og hvordan det bygges er dermed viktig.

I forskrift om velferd for hest står det følgende i § 16 om Luftegårder, beiter, treningsbaner og uteareal:  Anlegget skal ha tilgang til egnede og mange nok luftegårder, slik at alle hestene kan slippes ut minst 2 timer hver dag. Luftegårder, beiter, gjerder og porter, skrittemaskiner, ridebaner, ridehaller, treningsbaner og lignende skal være egnet til formålet og skal ettersees og vedlikeholdes på en slik måte at hestene ikke kan påføres skader og lidelser….. Det er ikke tillatt å bruke piggtråd som eneste gjerdemateriale til hest.

I retningslinjene til forskrift om velferd for hest utdypes det følgende i § 16 om Luftegårder, beiter, treningsbaner og utearealer; Gjerdene må ikke bli for lave om vinteren og de må være godt synlige for hestene og av solide materialer eller strømførende. Sauenetting er lite egnet som hestegjerde pga risiko for at hester kan henge seg fast.

Oppsummeringen av forskriften og retningslinjen er at gjerdene må være egnet, sikre mot skader og lidelser, høye nok, godt synlige og solide om det ikke brukes strøm. For å få til dette må man gjøre en del valg.

Gjerdestolpegjerdestolpe3Midlertidig eller permanent

Det finnes hovedsakelig to typer gjerder. De der man bruker en type strømtråd og de der man lager et gjerde med tvergående planker. Å lage et gjerde med strømtråd er billigere, men estetisk og ved inngjerding av hingst, er et komplett gjerde å foretrekke.

Felles for dem begge er at man trenger stolper til å holde alt oppe. Innenfor stolper finnes det mange valg. I dag kan man få stolper av hovedsaklig plast, metall og tre.

Uansett hva man velger er første betingelse at alle må monteres solid, slik at hestene ikke kommer løs eller kommer til skade.

Selvlaget_gjerdeSolid montering

Permanente stolper som monteres for grunt, kan bli skjeve pga telehiv og at hestene selv biter og dytter på dem. Det beste er å montere stolpene rundt 70 cm ned i bakken. Dersom det er vanskelig for eksempel der det er fjell, bør man borre og sette inn bolt som stolpen kan monteres på.

Hvordan man fundamenterer gjerdestolpene er litt avhengig av type gjerde og hvor lenge det skal stå på stedet. Dersom man skal lage et permanent gjerde gir mange firmaer opp til 20 års garanti. I slike tilfeller er det en god investering å sette opp stolpene solid. 

–          Grav hullet noe dypere og med noe større diameter enn stolpen.

–          Fyll pukk i bunnen av hullet

–          Er det hule stolper så fyll hullet med betong og press stolpen nedi slik at betongen fyller inni og på utsiden av stolpen

–          Et alternativ for montering av hule plaststolper er først å montere en trestolpe med betong. Tre så plaststolpen over og fyll med sement nedi plaststolpen. Betongen renner mellom plaststolpen og trestolpen. Før det stivner justerer man så alt blir helt rett.

–          Er stolpen hel så sett i stolpen og fyll betong rundt

–          En enklere metode er at man fyller rundt stolpen med sand, subus eller grus.

gjerdeekebergpadockeponagjerder_3

Gjerder som settes opp kun en sesong klarer seg med en enklere montering.

–          Bruk jordbor

–          Er det myk jord så kan man presse stolpen ned med en traktor

–          Man kan slå dem ned – bruk da stolpekopp slik at toppen av stolpen ikke flises opp

–          Der er selvfølgelig en mulighet å grave hull, men da må man bruke teknikk ved montering og stapping av jorden rundt slik at stolpen vil stå stødig.

 Gjerdestolpe2Gjerde_forlengelse_serie_3gjerde_med_plastror

Flyttbare gjerder til rask montering finnes det flere typer av. De er fine når man trenger å dele opp et beite, gjerde ut gjørmete området, til turbruk og annet midlertidig inngjerding.

–          Plastgjerder kan ofte presses eller slås lett ned i jorden. Gjerne med egnet nedslagningsrør.

–          Mange selges med en trå plate slik at man enkelt kan presse den ned i jorden.

gjerder_2Avstand og høyder

Avstanden mellom stolpene er avhengig av hvilken type gjerde du skal sette opp. Avstands anbefalning fra leverandørene varierer fra 2 til 5 meter.

Det som avgjør avstanden er hva man skal ha mellom stolpene. Er det bånd, tråd, plastbånd, treverk, plastplanker eller annet, så er det hvor fleksibelt det er. Kommer det til å henge ned mellom stolpene så er avstanden for stor. For lang avstand vil kunne få gjerde til å bli for lavt i løpet av vinteren pga snø. Fordelen ved lengre avstand er at man vil spare penger og det vil bli mindre arbeid.

Høyden på stolpene varierer. Dette må tilpasses hesterase og snømengde om vinteren. Høyden på planker eller strømtråder vil også varierer, men en tommelfinger-regelen dersom man bruker 3 tråder, sier at ved gjerding av hest skal man ha en tråd på 60 centimeter, en på 90 og en på 120. Da burde man være sikret for rømlinger.

Flere alternative stolper

Det finnes mange type stolper. Innenfor treverk er det mye å velge mellom når det gjelder type treverk. Hardheten og holdbarheten varierer mye. Felles for dem er at jo mer sentvoksende treet har vært jo mer hardt og holdbart er det. For å finne ut det ser man på årringene. Jo tettere de står, jo mer hardt er treverket.

Gjerdestolpe5Økonomisk kan man velge billig og da ta høyde for at gjerdet ikke holder så mange år, eller man kan bruke noe mer penger å få et gjerde som holder lengre.

Impregnert tre

Det mest brukte stolpen er impregnerte stolper som kan kjøpes som runde eller firkantede. Diameter er fra ca 6 cm til ca 14 cm. Behandlet treverk varer i mange år, men ubehandlet tre vil råtne. Man kan selv behandle treverket slik at det varer lengre. Man må få mettet cellene i treverket så godt at vannet ikke trekker inn i cellene.

For å få dette til må treet få tid til å trekke impregneringen til seg ordentlig. Det viktigste er å få den delen av treverket som skal ned i jorden impregnert ordentlig.

I gamle dager sved man nedre delen av stokken slik at den ble delvis forkullet og dermed utsatte man forråtningen. Med tiden vil det råtne og gamle skigarder var derfor høye slik at man enkelt kunne slå dem lengre den i jorden når den delen hadde råtnet.Gjerde_med_strm

Skal man impregnere stolpene selv kan man fyll en høy bøtte eller noe lignende med impregnering, for så å putt så stokken oppi bøtten. Den må være så tørr som mulig.  La den stå så lenge att impregneringen trekker ordentlig inn i treverket.

Plastgjerder

Plastgjerder holder i mange år og et godt montert gjerde ser fint ut. Eldre utgaver av plastgjerder kunne derimot sprekke og skape skarpe kanter som kunne skade hestene. I dag er de tilpasset kulden og med god montering så holder de lenge.

Fordelene med stolpene er mange, men en av de største fordelene er at stolpene ikke leder strøm. Dermed trenger man ikke være engstelig for at strømtråder kommer i berøring av stolpene og man kan montere tråder rett på stolpene. Plastgjerde kommer i både firkantet og runde utgaver.

Firmaet_Infomatic_viser_frem_sitt_nye_gjerde_laget_av_resirkulert_plastGummi gjerder

Resirkulert gummi er en annen type gjerdestolper som har kommer de siste årene. Gjerdet er UV bestandig, råtner ikke, har ikke noen form for avrenning ved regn og tåler frost. Når man hører stolper av gummi kan man tro stolpene er myke, men de er harde og bøyer seg dermed ikke.

På samme måte som plaststolpene leder heller ikke gummi stolpene strøm. Man kan derfor feste strømtråden med en krampe, borre hull og trekke tråden igjennom, eller på andre måter enkelt feste trådene. Det er ikke vanskelig å skru inn isolatorer om det er ønskelig. De kommer i både firkantet og runde utgaver.

midlertidig_stolpeFlyttbare enkle gjerder

Det finnes gjerder i plast, glassfiber og i fjærstål. Skal slike brukes til hest må de være høye nok i forhold til hestene. Generelt er det viktig å tilpasse type, montering og høyde på slike gjerder for selv om de bøyer seg lett så kan de gi en hest skader om den skulle løpe gjerdet ned.

Sikkerhet

Et sikkert gjerde bør ha minst mulig stolpe som stikker opp over strømtråden eller plankene. En del gjerder selges med topper på stolpene som kan skade hestene mer ved en kollisjon mellom hest og stolpen, så vurder sikkerheten og snakk med selger.

spist_gjerdestolpeLangsgående planker bør være skjøtet på en slik måte at hestene ikke kan løpe på dem og skade seg. Gjerdestolpene må ikke ha skruer, spiker eller andre skarpe kanter som kan skade hestene.

Bygger man gjerde av plast bør man forsikre seg om at det tåler de kalde vintrene i nord. En del plasttyper blir sprø og kan brekke av frosten

Lager man trestolper selv så pass på at de ikke er for tynne og dårlig, slik at det kan splintres og skape farlige spyd om en hest løper den ned.

Ved reparasjon av gjerder så bør man bruke skruer som ikke ruster og at de er lange nok. Spiker er ikke egnet da de over tid ”går ut” av treverk som beveger på seg slik et gjerde ofte kan gjøre.

gjerde_med_sand_i_malingenBehandling og anti biting

Plastgjerder og malte eller beisede gjerder trenger vask og nytt behandlende strøk. Plages man av hester som biter på gjerdet kan man blande inn sand. Dette gjør at hestene ikke liker å gnage på gjerdet som da oppleves som et sandpapir.

Blir et gjerde, og da spesielt stolpene gnagd på, kan det gi farlige spisse stolper som hestene kan skade seg på, i tillegg til at gjerde ikke vil bli seende pent ut. For å hindre dette kan man enten montere strømtråd på toppen av stolpene eller med en metallarm ut fra gjerde, slik at hestene kommer til treverket.

Et annet alternativ er å montere stolpelokk som beskytter trestolper og som gjør gjerdet utseende messig finere. De fås kjøpt i forskjellige typer og størrelser.

 

Hester som står i trekk kan få rennende øyne, bli forkjølet eller få andre problemer. Trekk vil også gi stallen en lavere temperatur noe som er å ”fyre for kråka”, men vel så viktig er at trekk ofte ødelegger for ventilasjonssystemet som finnes i stallen. Dette skjer da luften ikke får de planlagte veiene luften skal gå for å gi god ventilasjon.

Et IR-termometer kan løse problemet. Apparatet finnes i forskjellige utgaver fra de dyreste profesjonelle til billige utgaver for ca 300 kroner. Det et IR-apparat gjør er å sende ut en IR stråle som måler temperaturen på flaten som strålen treffer. Apparatene kan som regel måle temperaturer fra ned mot 20 minus til pluss mange og hundre, så de dekker området som skal måles i stallen.

Enkelt å bruke

Når man bruker apparatet peker man strålen mot ønsket området og leser så av temperaturen på et lite display. Beveger man apparatet ser man fort hvordan temperaturen endrer seg om man passerer et område med trekk. Enkle IR-termometere måler som regel fra en flate på 10 cm i diameter og har en nøyaktighet på +/- 2 grader. De fleste IR-termometerne sender ut en laser stråle slik at det er lettere å se hvor man måler.

Varmelekasjedetektor_rodt_lysVarmelekasjedetektor_bltt_lysEt av apparatene kommer fra Black & Decker som sender ut rød lysstråle om du måler et sted med høyere temperatur enn referansepunktet og en blå lysstråle om man måler på et sted som er lavere enn referansepunktet. På den måten er det veldig enkelt å se hvor det trekker og hvor det er godt isolert.

IR-Termometerne drives av batterier og kan kjøpes i de fleste elektrobutikker.

TettningslistGjør noe med trekken, men sjekk veggen først

Dersom man finner områder med trekk, er det viktig om man gjør noe med det. På markede finnes det en mengde med tettningsmuligheter. Isolasjonsmatter, tetningslister i mange størrelser, isolasjonsskum, m.m.

En viktig ting å sjekker er om trekken kommer fra vegger eller dører som er skille mellom to brannceller. I slike tilfeller må man forhøre seg med fagpersoner da brannvegger skal tettes med spesialmidler. Les mer om seksjonering i artikkelen ”Brannsikring i nybygget til Lefdals rideskole”

sprekk_tettet_med_byggeskum

 

 

Ikke skjær i tettningsskum

Bruker man sprayboks med isolasjonsskum skal man passe på at man bruker små mengder siden det utvider seg. Mange tar kniven fatt og kutter vekk overskuddet, men da bryter man tetningen som blir av skummet slik at luften finner vei gjennom det stivende skummet.

 

 

 

Øvrevoll galoppbane har en gressbane som er tilrettelagt for galoppløp. Den vedlikeholdes ved hjelp av ettersåing, påføring av gjødsel og sand i tillegg til pigging og kosting. Allikevel har banen både bakker og variasjon i mykheten noe som skaper utfordringer både for banemannskap, hester og jockeyer.

Store forskjeller på en gressbane

En gressbane er ikke bygget opp på samme måte som en ridebane. Jord gir heller ikke et like jevnt underlag som grus og sand kan tilby. Det vil derfor ofte bli store lokale forskjeller på en bane. Jordens tekstur, naturlig vanninnhold, komprimerings forskjeller, gress typer, forskjell på naturlig drenering, topografi, skygge områder, dårlig justert vanningsanlegg eller lekke vannrør som skaper fuktige områder kan være noen av grunnene til lokale forskjeller.

gressbane_med_bakkeSkal man få til gode forhold over alt så må man ta tak i de enkelte utfordringene og se etter løsninger. Ofte kan man bruke vann som ett hjelpemiddel i det daglige for å få jevnere forhold. Dersom man undersøker banen og finne områder som naturlig inneholder mer vann, kan man justere fastmonterte spredere evt. vanne med vannvogn mer der det er behov og dermed få et bedre resultat for hestene.

En oppgave som krever litt menneskelig håndkraft er å gå over banen etter bruk og legge oppsparkede store gresstuster på plass. Ved et godt arbeid på dette området vil banen holde seg bedre over tid. Banen trenger i tillegg gjødsling, pigging, tillegg av sand, m.m. Les om hva Øvrevoll gjør med gressbanen her.

Informasjon om banen til rytter og publikum

Gressbanenes daglige kvalitet beskrives rundt om i verden på forskjellige måter. Denne informasjonen er viktig både for rytter og publikum. Et vanlig flatløp på gress bør ha god til fast bunn. Et hinderløp bør ha god bane.

En metode for å beskrive banens kvalitet til rytter og publikum er ved å bruke prosent regning. Dvs at 0 er betong og 100% er flytende vann. De fleste stedene oversetter man måletallene til mer forstålig språk slik at banen beskrives som tunge, myk, god og myk, god, god til fast, fast og hard. (Her finnes det også flere type betegnelser)

Selve målingen kan foregå på forskjellige måter og det er store diskusjoner blant galoppmiljøet om hvor bra målingene er. Undersøkelser i England viser store forskjeller på resultatene. Det er derfor mange som forsker på nye målemetoder og apparater. Dette har medført at det i dag er mange muligheter for måling av banens kvalitet.

Mange målemetoder

En veldig subjektiv metode som er avhengig av erfaring og kunnskap til brukeren er å bruke en stokk som stikkes i jorden flere steder, for å kjenne på hardheten. Mer objektive metoder finnes det derimot flere av. En metode som brukes mye består i at motstanden i bakken måles ved hjelp av en penetrometer som måler bakkens tetthetsgrad, vanngjennomtrengelighet og type jordbunn. Et lignende apparat bruker en 0,5 kg kule som slippes på bakken og der apparatet måler oppbremsingen på overflaten. En tredje metode er å ha en pendel som svinger rundt mens den skjærer ned i bakken og måler skjærestyrken i bakken.

Det finnes en metode som brukes etter en bil. Den består av en meter lang stokk bak bilen som har en seks kilo hestehovlignende hammer som slår ned i bakken etter 5 eller 10 meters intervaller og måler da hardheten. Denne metoden ble laget for sandbaner, men fungerer på gressbaner som ikke er for våte.

En ny metode som brukes på galoppbaner i England er en Turftrax GoingStick som måler på samme måte som penetrometeret, men som i tillegg måler kraften man må bruke for å vinkle måleapparatet 45 grader. Tallene fra gjennomslagskraft, motstand og skjæring gir en samlet verdi og kanskje best svar på banens kvalitet.

På Øvrevoll Galoppbane bruker de et penetrometer for å måle banen. Dette gjøres på en del faste steder på banen og ut i fra de målte stedene blir det regnet ut et gjennomsnittstall. Tallet vises på lystavlen på banen, men til publikum opplyses banen som hard, lett, god, osv.

Gressbanen_er_mlt_til_3.9_og_dermed_god

0,0-2,0 – Hard

2,1-3,5 – Lett

3,6-5,0 – God

5,1-6,0 – Myk

6,1-7,0 – Noe tung

7,1-8,0 – Tung

8,1-9,0 – Meget tung

 

 

Gressbane sesongen på Øvrevoll starter årlig på løpsdagen som avholdes 17.mai.

 

Les mer om Turftrax GoingStick her  

Les mer om penetrometer her

Les mer om Øvrevoll galoppbane her 

 

 

n224842114962_4573Stallmestern har fått egen Facebook gruppe. Du er hjertlig velkommen til å bli medlem.

Se her

Størrelsen på anleggene varierer mye og erfaringen er at det på større anlegg oftere er mer ryddige forhold. På de stedene er det flere ansatte noe som setter press på arbeidsgiver om å ha gode kontrakter og arbeidsforhold. Mindre steder har ofte deltidsansatte og færre personer på mye arbeid og man er ofte alene, noe som gjør sitt til at grensene strekkes.

I Norge er det slik at arbeidsmiljøloven regulerer og setter krav til både arbeidsgiver og arbeidstaker. Den loven gjelder for alle arbeidstakere og store deler av loven gjelder også for lærlinger. Loven gjelder også for ansatte som blir med på stevner/løp og reiser rundt om utenfor den faste arbeidsplassen.

Muntlige avtaler er likebindende som skriftelige

Arbeidsgiveren er pliktig til å lage en kontrakt sammen med den som ansettes. Dersom dette ikke er gjort skriftelig, men kun avtalt muntlig er den muntlige avtalen like bindene, men man kan ofte komme i uenighet om hva som ble avtalt. Dersom det skjer gjelder bestemmelsen i loven over det muntlige.

For eksempel. så kan ikke en ansatt bli sagt opp på dagen uten at lovens regler er fulgt. Likeledes så kan ikke bare en ansatt gå på dagen selv om man ikke har noe skriftlig avtale.

vaskespiltmedgroomheijligerLoven gjelder også over en kontrakt dersom man har avtalt en dårligere avtale enn loven. Man kan derimot fritt lage kontrakter som gir bedre forhold enn lovens minimumskrav.

Arbeidsmiljøloven er ikke laget kun for arbeidstakeren, men for arbeidsgiveren er det også en stor fordel å ha en ordentlig kontrakt. En arbeidsgiver kan stille krav til den ansatte på en helt annen måte enn om man har en løs avtale. Det er i tillegg et godt signal og god reklame for stedet at arbeidstakerne har gode forhold.

Som arbeidstaker vil ordnede forhold sørge for at du få pauser når du skal, lønnen du har krav på og andre rettigheter som alle i arbeid har krav på i dagens samfunn. Du har som arbeidstaker ett stort rettsvern som sikrer deg et sikkert arbeidsmiljø og hjelp om ulykkene skulle være ute.

Noen ganger blir det dessverre konflikter på arbeidsplassen og da må andre innstanser inn på banen. Arbeidstilsynet er en statlig etat som skal veilede og foreta tilsyn over arbeidsplasser. Dersom man har spørsmål eller trenger hjelp er det en etat å ta kontakt med.

 

 

 

Ofte er det slik at man spør beskjente og kontakter man har om noen vil sponse deg. Det kan fort bli et nei eller i beste fall noen få kroner som mer veldedighet. For å få de store sponsorene må man legge om taktikken. Gina sier at man må vri det fra hva kan sponsorene gjøre for meg til hva kan jeg gjøre for sponsorene.

Det første hun startet med var å tenke ut hva hun trengte. Hun trenger klær, mat, transport, hesten trenger mat og ustyr. I tillegg forteller hun at hestevelferd opptar henne så sponsorer må ha samme verdisyn.

Det andre hun trengte var et godt nettverk og kontakter. Dette skaffer hun seg ved å være åpen, engasjert og interessert i andre.

Hun brukte så god tid på planlegging av hva hun skal si før hun tok kontakt med de forskjellige firmaene.

Skal man lykkes så må du være proaktiv og kreativ – sier Gina. Man må vise at man er interessert i produktet og at de skal få noe ut av det.

På denne måte har Gina Miles fått gode sponsorer slik at hun kan konsentrere seg om sporten og ikke bekymre seg hele tiden for økonomien.

Kilde: Talking Equine Network  Episode #29_ International Event Rid.mp3

 

 

Lokalenes beskaffenhet er en av de faktorene som bestemmer mye for hva som kan serveres. Er det et lite sted så kan man som regel ikke servere annet enn ferdige produkter eller evt. produkter som kun trenger oppvarming. (se artikkel – kafeteria på anlegget).

Mattilsynet skal også godkjenne stedet som et utsalgssted ut fra om stedet oppfyller kravene. For små steder gjelder Matloven, Næringsmiddelforskriften og Næringsmiddellovgivningen.

 

Internkontroll skal alle kunne

Alle steder skal ha ett skriftlig system for internkontroll. Det er en plan som alle som beveger seg inn i kjøkkenet/salgsdelen skal vite om å bruke daglig.

Når man skal lage en slik plan så bør man tenke igjennom alt fra varebestillingen til varen er mottatt, oppbevart, behandlet, solgt til søppelet er ute av hus. Planen skal ikke bare inneholde beskrivelsen av produktenes ferd, men personalets arbeidsmetoder til innsektsbehandling. (se artikkel – internkontroll i kafeteria og kiosken)

 

Her er noen punkter man må pass på:

–         Renhold og vedlikehold – Jevnlig med riktig vaske og desinfeksjonsmiddel

–         Driftshygiene – Uvedkommende, dyr, o.a. skal ikke inn der mat lages/selges. Det skal selvfølgelig ikke røykes på slike steder.

–         Avfallsbehandling – Søppeldunker med lokk som tømmes regelmessig

–         Personal – Syke personer skal ikke være i et område der næringsmidler håndteres. Personalets hygiene under arbeidet skal være høy og rett bekledning skal brukes.

–         Varer – Håndtering av varer er viktig. Forbruksdato, fryse- og kjøletemperatur skal være riktig. Nedfrysning og opptinning skal foregås korrekt. Behandling av produktet må gjøre hygienisk forsvarlig og det må utføres evt. korrekt oppvarming/tilbreding.

De mange kravene kan høres strenge ut, men det er til vårt alles beste at det er god hygiene på det som serveres. Husk på at dokumentasjonen skal oppbevares slik at mattilsynet skal kunne sjekke at rutiner følges og avvik behandles.

 

Dersom det er alkohol som skal selges, må man søke kommunen om enten en permanent tillatelse eller så må man søke vær gang man skal ha salg.

 

FOR 1997-11-12 nr 1239: Forskrift om næringsmiddelhygiene (Hygieneforskriften)

LOV 2003-12-19 nr 124: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)

FOR 1983-07-08 nr 1252: Generell forskrift for produksjon og omsetning mv. av næringsmidler

LOV 1989-06-02 nr 27: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven)

FOR 1994-12-15 nr 1187: Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen