Årets ting behandler mange saker, men rundt anlegg er det spesielt to dokumenter som er av interesse. Det ene er at det skal vedtas rytterpolitisk dokument for perioden 2019 til 2023 og det andre er årsrapport fra anleggsutvalget for perioden 2017-2018.

Anleggsutvalget består av fem personer som representerer fem landsdeler i Norge, i tillegg til representant fra forbundsstyret. Arbeidet koordineres av forbundets administrative ansvarlige for anlegg Kjell Myhre.

Anleggsutvalget fungerer som anleggsveiledere til klubbene og kan svarer på spørsmål om bygging og drift av anlegg. Når det er behov for mer bistand kan klubbene ta kontakt med Stallmestern som har samarbeidsavtale med Norges Rytterforbund.

Rapporten inneholder en oversikt over bidrag fra forbundets side men også fra Stallmestern.

arsmld1

arsmld2

arsmld3

arsmld4

Rytterpolitisk dokument for perioden 2019 til 2023

Planen som er laget skal vise retningen og hovedstrategier for perioden 2019-2023. Den er laget etter en omfattende prosess der alle har vært inkludert.

Underpunktet som omhandler Anlegg er som følger.

 

arsmld5anleggs

 

For mer informasjon med sakspapirer klikk her

 

 

Hønsehirse har man funnet på sør-vestlandet, i sør, i øst og deler av innlandet. Planten tilpasser seg og er vanskelig få bort med de vanligste plantevernmidler, da planten spirer etter at man normalt har sprøytet.

Ugresset kommer fra Asia, men fins nå i Afrika, Amerika og Europa. Plantene spirer først når bakken er god og varm i mai/juni, men spirer hele sommeren. En akse kan få flere hundre frø og en klynge kan da komme opp i flere titalls tusen frø. Frøene kan overleve i ti år, men overlever ikke i rundballer som har tilsatt ensileringsmiddel.

Planten kan spire både i skrinn og tørr jord samt fuktig og fruktbar jord, men over 13 grader i jorda. Ved tørke vil hønsehirsen klare seg fint og utkonkurrere de andre plantene. Den vokser i tillegg fortere enn andre planter og kan derfor ta over om man ikke gjør tiltak for å begrense spredningen. Et tiltak kan være å så tettere etter pløying, og sprøyte senere enn man ellers ville ha gjort.

beitepusseLuk og brenn

Kommer man over hønsehirse så trekk det opp med roten og brenn det, er rådet.

Jordkantene blir som regel ikke sprøytet eller beitepusset ofte nok, så der er det kun luking som fungerer.

Forskere ved NIBIO leder ett prosjekt der man jobber med å finne ut mer om tiltak mot ugresset. De ønsker å finne ut hvordan det sprer seg, gro forhold i de forskjellige kulturene og bekjempelse, med bla når på året det er best å foreta tiltak.

Floghavre er mer omtalt og har egen forskrift, der man har plikt å gjøre tiltak. Dette blir nå sett på i forhold til hønsehirse.

mokkHestefolkets ansvar

Hester ser ut til å unngå hønsehirse, men om de spiser vil frøene kunne overleve oppholdet i magen og dermed komme ut med møkka. De vil da kunne spire å spre hønsehirsen videre. Dette er samme prinsipp som for floghavre.

Hestemøkk er generelt en synder i å spre mange typer ugress, da få er flinke til å kompostere aerob slik at møkka blir hygienisert og dermed dreper frøene. Hygieniseringen skjer ved at komposten har 50-60 grader i 3 dager.

Les mer om aerob kompostering her

 

 

 

De nye leietakerne starter opp driften under navnet Noreødegården Ryttersportsenter. Team på fire, er godt kjent med hverandre fra tidligere. Flere av oss har jobbet sammen tidligere, kan Madeleine Solheim Johnsen fortelle. Madeleine har ansvar for økonomien og administrasjonen. Gina Bache-Mathisen Wiig er den daglige lederen og er instruktør på stedet. Emilie Rollve som har trener I utdannelse fra Norges Rytterforbund skal ha rideskoleansvaret og Eileen Kase skal jobbe med dyreassistert terapi.

2017 09 12 16.28.54Før anlegget ble slått konkurs var de nye leietakerne i kontakt med styret for Moss rideklubb. Den gangen ville de leie en avdeling til driften, da stedet de holdt til var blitt for lite. Dette ble det ikke noe av da klubben ble slått konkurs. De tok da kontakt med kommunen for å høre hva som vill skje med senteret og fikk vite at kommunen ville ha en offentlig anbudsrunde.

Da kommunen la driften ut på anbud, var det blant annet krav til erfaring og praksis, faglig kompetanse, at man kunne vise til tidligere drift av steder og andre formelle punkter.

Kommunen satte i tillegg strenge krav til at driverne ikke kunne ta ut midler av stedet ut over lønn. Dette er fordi hele anlegget er bygd på kommunal grunn og finansiert med hjelp fra kommunale midler, tippemidler, ridebanestøtte, satsningsmidler, mm.

Det var flere interessert så det ble en lang prosess, men tilslutt fikk de fire avtalen.

2017 09 12 16.17.24Et stort men slitent anlegg.

Det er et stort anlegg som inneholder staller til 52 hester, to ridehaller med ridebane på 22*80 og 20*60, to store utebaner på 85*85 og 22*62, feltritts bane på 1200m, ridestier, brakkebolig og servicebygg som er på vei opp i disse dager.

Slitasjen og dermed behov for vedlikeholdet på et så stort sted er stor. Stallmestern var på omvisning under byggingen i 2006. Nå 11 år etter er det mange ting som har tålt årene med hester godt og andre ting som kanskje kunne vært bygd av andre materialer. For eksempel har dekkenholderne av plast på dørene holdt seg bra til stor overraskelse. Veggene som boksene ble laget av tålte derimot ikke hesters graving og sparking så godt. Mangel på vask, for eksempel på endeveggen i ridehallen, er et synlig tegn på mangel på vedlikehold.

Kommunen pusser opp

150 5006 r12017 09 12 16.06.46Den største og viktige jobben for kommunen var å legge nytt tett tak på hovedbygget. Det regnet inn så i taket var det montert takrenner som ledet vannet ut av bygget. Underveis i arbeidet ble de innvendige takrennene tatt bort før det nye taket var på plass. Da det begynte å regne, gjorde det til at det kom enorme mengder vann inn i den ene stalldelen. Følgende ble vannskader på en del treverk som derfor måtte skiftes.

Høylageret har siden oppstarten vært i et rom mellom ridehallen og stallen. Utfordringen med dette rommet har spesielt vært at nytt høy som ble levert, ble liggende utenfor det gamle som man da ikke kom til. Hele høylageret er nå revet og man får istedenfor en inngang for ryttere med hest inn ridehallen. På den måten unngår man at hester som kommer utenifra må gå igjennom stallen for å komme inn i ridehallen.

Vinduene i boksene har vært av typen uten gitter, da de skulle tåle hestespark. Dette har ikke vært tilfelle, slik at kommunen nå enten måtte bytte vinduene eller montere gitter. For å spare penger har man gått for en mellomløsning der man skrur på gjennomsiktige polycarbonat plater innenfor selve glassruten.

2017 09 12 16.17.32For å få bedre logistikk skal paddockene gjøres om slik at det blir mer praktisk og at hestene får avlange paddocker som gir bedre bevegelse.

Et sikkerhetstiltak er at det innvendig i ridehallen mot stallene mures det opp brannvegger der det ikke er i dag.

Vannledningene i stallene blir skiftet fra plast til syrefaste stålrør.

Utenfor anlegget er det en møkkarampe som skal bygges om slik at det hele blir sikrere for de som skal tømme.

Det står boligbrakker på området. Disse vil man få pusset opp og være bolig for ansatte i første omgang og på sikt brukt til lærling, o.a.

2017 09 12 15.57.082017 09 12 15.54.55Servicebygget med kaffebar er under oppbygging

Kaffeteriabygget ble ikke ferdigstilt før konkursen. Dette skal kommunen ferdigstille, men prioriterer i første omgang de arbeidene som skal til for å få anlegget i drift igjen.

Kafeteriabygget er tenkt å være åpent også for andre folk som benytter området. Det er både lysløype, bueskytterbane, skytterklubb, sykkelklubb, o.a. som benytter området. Tanken er å servere enkel mat til ungdom etter skolen, skiløpere kan få varm gryterett, osv. i tillegg til god kaffe. Madeleine driver i dag kaffebar i Oslo, er to ganger Norgesmester og har deltatt i VM med en fin 4.plass.

Bygget vil få garderober, toaletter, kontorer, møterom, samlingsrom, kjøkken og kaffebar. I dag er det ikke vindu inn til ridehallen, men det skal lages så man kan se inn i ridehallen.

2017 09 12 16.58.52Den nye driften fra 1.november 2017

Drifterne har allerede fått mange som vil ha hesten sin på stedet. Til oppstallørerne har de tre forskjellige «pakker» man kan bestille. Grunnpakken innbefatter at hestene får fire måltider med grovfor og tre med kraftfor hver dag. De kommer i tillegg ut alle dager fra ca. 8 til 16.

Halvpensjon inneholder i tillegg til grunnpakken, møkking og dekkenbytte/belegg.

Fullpensjon inneholder ridetimer inntil 4 timer i uken for Gina.

149 4990Madeleine forteller at man kan få hjelp til tilridning, salg, hjelp til hesten en dag, dekkenvask, mm. Gina er dressurinstruktør og rytter, med mange års erfaring fra inn og utland. Hun konkurrerer selv i de høyeste klassene i dressur og satser på internasjonale konkurranser fremover. Det vil også komme en sprangtrener til stedet en fast dag i uken.

Rideskolen vil ha kurs tilpasset ryttere i alle aldre og nivå, med trygge hester som er glad i arbeidet sitt. Kursplanen for det enkelte kurs legges opp til at eleven kan mestre en rideknapp etter endt kurs. Elever av rideskolen vil få muligheten til å bli med på banetreninger, programtreninger, stevner og show med skolehestene. For ryttere som ønsker å starte på distriktsstevner, vil de få oppfølging av ridelærer.

På sikt vil det etter hvert bli tilbud om rideleir på sommeren, og kortere weekendkurs høst og vinter. Det er også planer om å arrangere weekendkurs for voksne, med middag og hesteprat i cafèen. Eileen Kase vil tilby dyreassistert terapi. Les mer her

For å tilby alt dette har gjengen forskjellige erfaring og kunnskaper. De som underviser i rideskolen har i tillegg til utdannelse og gyldig politiattest. De vil på sikt lage et godt lærlingsted. Madeleine har hatt ansvar for lærlinger før, men i en annen bransje.

Ut over den daglige driften vil det bli arrangert kurs, clinicer og stevner. Moss Rideklubb som holdt til på stedet før, hadde opp til 360 medlemmer og var nære på å slå fotballklubben som hadde 400 medlemmer. På Noreødegården vil det være samarbeid slik at det igjen vil bli arrangere stevner på stedet og andre aktiviteter.

 2017 09 12 16.52.02 2017 09 12 17.02.282017 09 12 18.30.41

 

2017 09 12 17.29.07 2017 09 12 18.00.49 2017 09 12 18.31.35

 

066

 

Les mer om Noreødegården Ryttersportsenter på deres nettside her og Facebook side her

 

 

 

 

Red 23/10-17

Det hele startet med en interesse for alt som var elektrisk allerede som 5 åring forteller Hans Christian. Som 12 åring hadde han laget et tidtagersystem til alpin bruk. Hans Christian var nemlig en aktiv alpinist og koblet da de to interessen sammen. Som 15 åring ble systemet utviklet og solgt til en klubb. Skiforbundet så systemet i bruk og kjøpte ett for å bruke i deres konkurranser.

For Hans Christian ble interessen for elektronikk en studievei, da han først studerte matematikk på Universitetet i Oslo og deretter elektronikk på NTNU i Trondheim.

Fra ski til hest

tidtakningsutstyr i brukSøsteren til Hans Christian var aktiv rytter og systemet som fantes til sprangridning var vanskelig å bruke. Slik ble det til at systemet til Hans Christian ble prøvd ut på sprangstevne i Arendal og Grimstad. Etter noen små justeringer ble systemet tatt i bruk under Artic Equestrien Games allerede under det første stevne i 2006. Siden da har systemet blitt brukt fast på AEG.

Mange klubber så systemet og i 2010 ble systemet lagt ut for kommersielt salg. Systemet har blitt kjøpt av mange kretser og klubber.

Utvikler seg hele tiden

Utstyret har hatt sine justeringer og utvikling siden starten. Blant annet har refleksene blitt bedre og ladepluggen til ladning av batteriene i fotocellene, er blitt mer mekanisk robuste. Holderne til fotocellene er laget slik at de kan festes på stolper og ikke bare på stativ. Programvaren er oppgradert med bla finesser som nedtelling før start til neste klasse, m.m. Alle funksjoner finnes godt beskrevet i bruksanvisningen.

Når det kommer nye versjoner av programmet, kan det oppgraderes elektronisk hos brukeren, forteller Hans Christian. Kontrollpanelet har pc utgang så om HCtiming og Horsepro blir enige, så kan tidene legges automatisk inn i Horsepro.

Hva består systemet av

Hele systemet består av et kontrollpanel, en printer, en separat dommer styring, lystavle og tre fotoceller med reflekser.

Hovedpanelet programmeres før start. Man legger da inn type bedømming, makstider, feilpoeng ved overskredet tid, ekvipasjenummer, mm

celle aegFotocellene og refleksene plasserer i parr ved start og mål. Er det to faser så plasseres den tredje ved siste målgang.

Det er smart å plassere fotocellen på den siden den står tryggest, i tilfelle en hest løper ut og river det ned. Ute kan derimot sollys gi en utfordring som gjør at man må velge plassering utfra sola.

Bruk under klassene

Dommeren har en separat styring som består av to knapper. Den ene er lydsignal og den andre er start for nedtelling. Dommeren kan trykke den knappen ned en gang til for å stoppe og resette tiden.

En praktisk finesse er når speaker sier det er for eksempel 20 minutter til start. Da kan lystavlen telle ned til start, slik at alle som for eksempel går banen til fots, kan se hvor god tid de har på seg.

Når hesten er klar til start og dommeren har startet nedtellingen, klargjøres første fotocelle. Neste celle klargjøres når hesten er ved nest siste hinder. Dette fordi banemannskap eller neste hest som er inne på banen, kan passere cellen og ødelegge tidtakingen.

Det er flere backupsystemer og sikringer dersom man ikke skulle følge helt med, men det aller fineste er printeren. Den er en fin sikkerhetsfunksjon i tilfelle for eksempel «skriver» ikke får med seg alle faktaene. Utskriften fra printeren er også fin å ha dersom det kommer klager fra ryttere eller trenere.

hovkontrollpanelVedlikehold

Fotoceller, reflekser og stativer får gjerne mye støv og møkk på seg etter et stevne. Selve kontrollpanelet blir også gjerne støvete, da selv dommerbodene ofte er i et støvete miljø. Vask og tørk er derfor viktig å gjøre på en skånsom måte.

Lystavla og hovedpanelet kobles til 220volt ved bruk, men hovedpanelet og alle fotocellene kan gå på batteri. På hovedpanelet kan man se hvor mye batterikapasitet det er igjen i fotocellene. Batteriene må settes til ladning etter bruk.

Alle enhetene kommuniserer via trådløse signaler. Er det forstyrrelser i signalene kan disse endres på hovedpanelet.

 

For mer informasjon se nettsiden til HCtiming her  

 

 

En løsning som har kommet på markedet i Norge, er det Danske firmaet Frostline sine vannautomater. Vannkarene fungerer hele vinteren uten strøm av noe slag.

Løsningen bygger på at vannledningene til paddockene graves ned til frostfri dybde. Der vannposten skal stå går det et rør opp til vannkaret. Dette røret tømmes når hesten har drukket ferdig. Det blir da ikke noe vann igjen over frostfri dybde.

Hvordan fungerer det

Drikkekaret er laget slik at hestene presser neseroten mot metalltungen for å få vann og kan dermed drikke fritt med mulen. Ventilen som åpner seg er plassert nederst i frostfri dybde. Når hesten tar bort presset, stenges ventilen og vannet som er i røret renner ned og ut i grunnen.

Selve metalltungen som hesten presser neseroten mot, har et belegg som gjør at hesten ikke «fryser» fast. For at vann i skålen ikke skal fryse har man ett lite hull i bunn. Skålen fyller seg allikevel fortere enn det renner ut.

frostfritt drikkekarIkke noe vedlikehold

Drikkekaret trenger ikke noe vedlikehold, men på sikt kan pakning i rørkoblingen byttes. Det er derimot mulig å gjøre fra toppen. Man kommer med andre ord til i plastrøret som omslutter hele mekanismen.

Plastrøret har dessuten den fine funksjonen at jordvarmen som er i bakken stiger opp i plastrøret og bidrar til å holde lunk på rør og mekanismen.

Frostfri dybde varierer fra sted til sted, men ned mot 1,20 til 1,60 må man regne med.

frostfridrikkekaruten stromMiljøvennlig og sikkert

Drikkekar løsningen er miljøvennlig da den ikke trekker strøm og fungerer like godt selv om det skulle bli strømbrudd.

 

Les mer om Frostline her

 

Forhandleren i Norge er Sisu. Les mer her

 

 

 

Bioretur er løsningen som han har jobbet frem i samarbeid med Nibio (Bioforsk) etter støtte fra Innovasjon Norge, Industrien og ikke minst finansiering via bank.

Konseptet går ut på at man bruker Biopellets som er produsert av 100% hvetehalm, som strø i boksene. Biopellets av hvete har  bedre oppsugningsevne enn halmpellets laget av raps eller andre kornprodukter. Biopellets får man levert i sekker på 25 eller 15 kg. Møkk, urin og biopellets som møkkes ut, puttes i konteiner som blir hentet når den er full.

I retur får man mer Biopellets.

bioretur plakatNy fabrikk

Biopellets blandet med urin og hestemøkk blir transportert til en nybygd fabrikk. Der blir det sendt igjennom en tørkeprosess, før det blir omdannet til ny pellets som kan brukes som gjødsel. Fabrikken ble innviet i begynnelsen av oktober 2015.

Pelletsproduktet Equus som produseres er testet ut og har like god gjødselseffekt som hønsemøkk men uten lukten. Man kan dermed gjenbruke hestemøkka og halmpelletsen til gjødsel for planter både i hager og større produksjoner. Gjødslet er høyenergisk plantegjødsel.

Det finnes ingen andre tilsvarende løsninger der sluttproduktet blir så bra forteller Steinar.

Prismessig betaler man en sum for Biopelletsen og for bortkjøringen. I tillegg vet man at man bidrar til et godt miljø istedenfor at hestemøkka blir liggende i store hauger uten ordentlig kompostering, og med både avrenning og flis som mange bønder ikke er så glad for å få i jordet sitt.

biopelletsBiopellets til strø

Biopelletsen kommer fra Litauen via firmaet Biogroup som Bioretur har kjøpt opp. Se tidligere artikkel om Biogruop her

Steinar forteller at man bruker ca en 25 kg sekk i uken til en ca 9m2 boks.

Foreløpig er det kun staller i Hordaland som kan benytte Bioretur men man kan få kjøpt Biopellets over hele landet.

 

Les mer om ordningen her

 

 

 

Avtalen gir medlemmene mulighet for en gratis oppstartssamtale/e-post rundt alt som har med bygg og drift av anlegg til hest. Utover det gis det 10% reduksjon i pris på tjenester til medlemmer.

For Stallmestern vil dette gi markedsreklame samtidig som det støtter opp under Norsk Varmblod sine medlemmer og deres arbeid for avl av Norsk varmblodige ridehester.

 

Les mer her

 

 

 

I de fleste staller er det betonggulv. Ved støpning kan disse bli glattere enn man ønsker. Gamle gulv kan også bli «polert» med årene.

En løsning er å blastre gulvet. Dette går ut på at man «høytrykkspyler» betongen med stålkuler. Resultatet er en jevn og ruglete overflate som er sklisikker og som samtidig er lett å koste.

blastring maskinHvordan får man blastret gulvet?

For å blastre eller slyngrense gulvet som det også kalles, må man kontakte et firma som kan utføre arbeidet. Firmaet kommer med en spesiallaget maskin og en stor støvesuger. Den er stor og tung, så man må kunne kjøre helt inn til stalldøren.

Ved blastring slynger maskinen stålkulene ned i betongen i stor fart. Grovheten kan bestemmes i samråd med maskinfører mens arbeidet pågår. Resultatet er en litt ru overflate som samtidig er lett å koste. I overgangen mellom der maskinen har kjørt og der den kjører vil det kunne bli en synlig strek da området blir «behandlet» to ganger.

Etterbehandling

Etter blastring må man se over gulvet. Er det sprekker i betongen bør disse tettes med et to-komponent middel, som for eksempel Sikafloor 156. Om sprekkene er veldig små kan de med fordel slipes større, slik at to-komponenten kommer ordentlig nedi. Bruk vinkelsliper med diamantblad for å lage større sprekk.

Etter at to-komponenten har tørket må man impregnere hele gulvet. Da kan man for eksempel bruke Sikafloor CureHard 24. Det går med ca. 15 liter på 3 kvadrat.

sprekker som må tettes  impregneringferdig blastret 

For mer informasjon – se firmaene Gulvblastring eller Solberggulv.

For mer informasjon om tetting av sprekker og impregnering se Sika.

 

Hest og Helse er medlem av Extra stiftelsen. De deler ut overskuddet fra Extra-spillet. Hele 27 helse- og rehabiliteringsorganisasjoner er medlem i Extra stiftelsen. Hest og Helse er en av dem.

Generalsekretær for Hest og Helse, Kjell Myhre fortalte under organisasjonens  40 års jubileum om viktigheten av støtten organisasjonen og medlemmene får av ExtraStiftelsen.

Søk til Hest og Helse før 15.mai

Formelt søker Hest og Helse stiftelsen for midler til prosjektene på vegne av medlemmer som søker. Fristen for Hest og Helse for å søke er 15.juni, men for å bearbeide alle søknader så er fristen for medlemmene i Hest og Helse 15.mai.

24 prosjekter har hittil fått ca 9,5 millioner i støtte. Primært er prosjektene i kategorien rehabilitering men det har også blitt gitt støtte til 3 prosjekter som går på forebygging.

Søknadene kan rette seg mot somatisk helse, psykisk helse, tiltak for funksjonshemmede, kronisk syke, pårørende, bedring av levekår og andre helseområder.

 

Hest og helse avholder seminar om mulighetene årlig. Se aktivitet kalenderen her

 

Les mer om Hest og helse her

Les mer om Extra stiftelsen her

 

Arbeidstakere har etter ferieloven krav på minst 25 dager ferie hvert år. Når denne ferien skal tas ut, er noe arbeidstaker og arbeidsgiver skal bli enige om. Arbeidstaker kan derimot kreve å ta ut 3 uker av ferien i perioden 1.juni til 30. september.

Det må derimot presiseres at 25 dager ikke trenger å være 5 uker. Om du skal jobbe lørdager er den også en virkedag. Da er 25 dager omgjort til 4 uker og 1 dag.

Er du blitt over 60 år har du krav på en uke ekstra ferie. Den uken kan du ta ut når du selv ønsker, men arbeidsgiver må varsles minst to uker før ferien.

Ferie er ulønnet

Ferie er noe du får uten lønn, men for at man skal overleve så skal arbeidsgiveren sette av 10,2% av hovedlønnen din og utbetale den ved siste lønningsdag før ferien tas ut. Deles ferien skal også utbetalingen av feriepengene deles tilsvarende. (lønnsoppgjøret i 2001 ga økt sats til 12%)

Om du i løpet av året ser at det blir vanskelig å få tatt ut alle ferie ukene, kan du og arbeidsgiveren bli enige om å overføre inntil 2 uker til neste år. Det samme gjelder om du er syk i ferien. Da kan du på samme måte få overført 2 uker.  Den ferien du ikke får tatt ut skal du da få utbetalt første lønningsdag på nyåret.

Ferie_2Du kan få utsatt ferien om du er eller blir syk

Er du syk i ferien må du ha sykemelding i minst en hel uke før du kan få tatt ut ferien senere. Blir du sykemeldt før ferien starter kan du søke arbeidsgiver om å utsette ferien i sin helhet.

Skal du ha fødsel- eller omsorgspermisjon kan ferien tas ut og da forlenges permisjonen du har med tilsvarende lengde. Dersom du ikke får tatt ut ferien i løpet av året vil ferien gå tapt.

Slutter du i en jobb kan du ta ut ferien i oppsigelsestiden, men arbeidsgiver kan ikke kreve dette. Dersom du starter ny jobb innen 30. september og har lovpålagt ferie til gode kan du kreve å ta ut den i den nye jobben. Får du ikke tatt ut ferien i oppsigelsestiden så skal du få utbetalt feriepenger som er til gode.

Starter du i en ny jobb sent på høsten og dermed ikke fått opparbeidet deg full ferie det kommende året, kan ikke arbeidsgiver kreve at du tar ut 25 dagers ferie dersom ikke bedriften stenger helt i en slik periode. Har du ikke opparbeidet deg full ferie, men tar 25 dager allikevel vil du mao ta fri uten lønn.

 

Les mer om ferien i loven: LOV-1988-04-29 nr.21: Lov om ferie (ferieloven)   

Eller på arbeidstilsynets nettside: Arbeidstilsynet om ferie