Hestemøkk er en utfordring for de fleste som driver med hest. Ofte blir møkka liggende i en stor haug og blir kun en stor utgift. Har man derimot mulighet kan man kompostere møkka på en god og enkel måte ved bruk av en rankevender og en gammal rundball.
Kompostering kan gjøres ved aerob eller anaerob metode. Ved en anaerob metode legges møkka i en haug, som snus minst en gang i året. Ved aerob metode tilfører man oksygen ved å vende haugen regelmessig og passe på at temperaturen ikke overstiger 60-65 grader.
Utfordringen med hestemøkk er at den sammen med flis er næringsfattig, noe som gjør at det er lite næring i hestemøkka når den er ferdig kompostert. Det trengs derfor noe grønt som kan tilføre nitrogen og karbon. En dårlig rundballe er en god løsning. Har man tilgang til møkk fra høns, ku, halm som strø, eller annet kan man eksperimentere med å få enda bedre resultater. Mineraler som trengs kan tilføres ved hjelp av steinmel.
Rankevender er løsningen
En utfordring med en aerob kompostering er å få vendt massene på en enkel måte. Firmaet Bergrønningen storfekompost i Alvdal har utviklet og fått laget en rankevender som gjør jobben enklere.
Maskinen trekkes av traktor og har trommel med kniver som er montert for lufting og produksjon av rankene.
Arealet man trenger kan med fordel være på støpt grunn og med oppsamlingsmulighet for avrenning om man skal ha et fast sted, men man må ikke ha det om man ranker rett ved jordet som skal legges om. Plassen man trenger til rankene trenger ikke være så stor og man kan regne ut arealbehovet i forhold til hvor mye hestemøkk stallen produserer i løpet av et år.
Forberedelser og utlegging
Man kan starte med å rulle ut en rundball om man har flis som strø. Deretter legger man ut hestemøkka i en så fin og lang ranke som mulig oppå rundballen. Den må ikke bli bredere enn 3 meter. Deretter kjører man over med rankevender som da blander og lager det hele til en fin ranke. Den blir ca 2,5 meter bred og 1,5 meter høy.
Grunnen til at man legger rundballen i bunn, er fordi rankevenderen ville dra rundballen inn i maskinen på en slik måte at høyet ville pakke seg og sette seg fast, om den ble lagt høyere opp i ranken.
Om vinteren kan man legge ranken klar der den skal være, for det er først når man begynner å vende i den og dermed tilføre oksygen at prosessen starter ordentlig opp.
Hvordan gjennomføre selve komposteringen?
Man vender ranken daglig i begynnelsen, deretter annen hver dag, så tredje hver dag, osv til ranken er ferdig komposten etter ca 6 uker.
Temperaturen skal ikke overstige 60/65 grader så man bør måle daglig. Når den nærmer seg maks temperaturen, må man kjøre gjennom med venderen. Ved å vende vil man tilføre oksygen som nedkjøler ranken og gi gode forhold for mikroorganismer, meitemark, mm.
Blir ranken fort for varm den første tiden, kan den mangle vann. Er det derimot for lite aktivitet i haugen den første tiden kan den trenger tilføring av friskt høy, silo eller andre plantevekster. Steinmel inneholder mye silisium og andre mineraler som brytes ned av bakterier og kan med fordel tilføres ved å grave ned noen dl i toppen av ranken hver halvannen meter.
Blir det for mye regn kan ranken bli for våt. Når man tar en nevne kompost skal den så vidt gi fra seg en dråpe eller to. Er den blitt for våt kan det reduseres ved legge noe over ranken, dersom det kommer mer regn, men pass da på at det ikke blir for tett. En luftende duk er best.
Når er den ferdig kompostert?
For å se om den er ferdig kompostert kan man måle PH verdien som skal ligge rundt 7-8, men ikke over 8. Er den det må man kompostere lengre. Man kan også måle at nitrat innholdet er under 300 mg/l (ppm). Temperaturen er også en ledetråd. Når ranken slutter å produsere varme opp mot 60/65 grader er den ferdig.
Ranken blir forøvrig mindre og mindre etter hvert som dagene går. Når den er ferdig har man kun en fjerdedel av volumet i ranken i forhold til da man startet. Den ferdige komposten kan brukes som jordforbedring.
En stor fordel med aerob kompostering i forhold til anaerob, er at den høye temperaturen dreper alle ugressfrø. Sprer man møkka på jordet direkte eller etter en anaerob kompostering, vil ugressfrø kunne spire.
Artikkelen er laget med god hjelp og erfaring fra Kongsgården.
Les flere artikler om hestemøkk her
Les mer om rankevenderen her
