Alle næringer ønsker vekst, slik er det også innen hestenæringen. I denne delen av artikkelserien skal vi ta for oss bygg og anlegg, der både eksisterende og nye bygg kan bidra til grønn vekst.
I en rekke artikler tar vi opp temaet vekst som er bra for alle. Bra for miljøet, naturen, økonomien, aktiviteten, produsenten, forbrukeren, osv.
For å få til en grønn vekst må både eiere, driftere, brukere, produsenter, det offentlige, stiftelser, osv. ta sitt ansvar, og være seg bevist sin rolle i å skape en grønn vekst for hestenæringen.
Det er mao ikke snakk om å gi en fasit, men å øke bevisstheten, slik at om alle gjør litt, så gjør vi sammen mye.
Et hestesportanlegg består som regel av en rekke bygg, som igjen alle er lavet av forskjellige materialer. Skal man utvide anlegget eller bygge ett nytt, kreves det en rekke materialer som man kan se på i et grønn vekst perspektiv.
Alle materialer kan nemlig måles ut fra hva de koster her og nå, hva de vil koste i vedlikehold, hvor lenge de vil vare før de må byttes ut, hvor holdbare de er i forhold til bruk i et hesteanlegg, men også hvor mye har de brukt av ressurser for å bli produsert og hvor mye har de forbrukt rent klimamessig.
For de fleste vil det å vurdere alle slike faktorer bli for krevende og ofte ikke realistisk i forhold til det man oftest tenker først, og det er økonomi. Men man kan dele det opp ut fra en kravliste.
Det kan for eksempel være som følger:
- Alle steder der hester kan nå, skal materialene være holdbare mot spark og biting. De skal være tilnærmet vedlikeholdsfrie, eller de skal enkelt kunne vedlikeholdes uten for store kostander.
- Alle steder der hestene ikke kommer til, kan det brukes enklere materialer, så lenge tak og vegger er tette.
- O.a.
På den måten kan man prioritere å bruke tid på å finne de beste løsninger og materialer på krevende områder, som også er god for økonomien samtidig som man kan gå for enklere løsninger der slitasjen og krav til holdbarhet er mindre.
Hvordan få inn den grønne veksten
Alle kan være enige om at et tre som hogges rett ved siden av der hesteanlegget skal oppføres, sages og brukes der, er mindre ressurskrevende og mer miljøvennlig, enn for eksempel materialer fra andre land og en rekke andre spesialprodukter.
Det kan være materialer av tresorter som ikke vokser i Norge. Det kan være materialer som behandles for lengre holdbarhet i kjemikalier. Plastplank består av resirkulert plast, som mao først har blitt produsert til ett produkt. I den perioden kan produktet ha gitt fra seg mikroplast og avgasser, før det så har blitt samlet inn og smeltet om og støpt til nye produkter. Disse har igjen blitt fraktet over mange land som dermed har forbrukt strøm, diesel eller bensin.
For alle produsenter vil salg gi vekst, så om det er et norsk sagbruk eller et polsk plastplankprodusent, så gir det vekst, men hvordan er fotavtrykket i miljøet og hvordan blir resultatet i økonomien til hestesportsanlegget?
Ting å tenke gjennom ved kjøp av materialer
- Grunnarbeider på et anlegg krever ofte mye tilkjørte masser, sprengning og drenering. Ut over transport og mulige utfordringer ved drenering, inneholder sprengte masser mye nitrogen etter sprengning. Dette renner ut over tid, slik at bekker og elver i nærheten kan få et stort utslipp som kan skade livet i bekken og gi store algeoppblomstringer. Det forskes på metoder for å rense massene, men her kan byggherre stille krav og presse på en fortgang som kan føre til konkrete tiltak.
- Sement og betong er holdbare materialer, men krever mye av miljøet og gir et stort forbruk av natursand. Natursand er en ressurs som vil gå tom med tiden, slik at man i mange tilfeller kan benytte sand som er laget ved knusning av fjell. Alternativt kan man vurdere heller og andre produkter til underlag i anlegget både inne og ute.
- En del isolasjons typer, er kunstig fremstilt og alle typer har sine avtrykk. Glassull er laget av resirkulert glass som sammen med sand varmes opp til nærmere 700 grader, og «spinnes» til «ull». Steinull er laget av vulkansk stein som smeltes ved 1000 grader, men man kan også benytte trefiber som er spon som er malt og pakket. Trefiber puster på samme måte som tre og kan i fuktige miljøer som stallanlegg være bedre valg, enn å pakke vegger inn i plast og fremstilt isolasjon. Trefiber er et rent naturprodukt som ikke krever så mye energi ved produksjon. Isolasjon tilsettes gjerne brannhemmende middel og vil kunne gi partikler i lufta.
- Istedenfor å brukes stål som krever mye energi og ressursbruk, kan man brukes limtre, som har en rekke andre fordeler enn stål, i tillegg til mindre ressurskrevende. Skal man bruke stål kan man vurdere grønt stål som består av mer resirkulert stål og som har vært produsert med henblikk på redusert utslipp av klimagasser.
- Tradisjonelle håndtverk og løsninger som har vart i hundrevis av år, kan være mer bærekraftig enn mer moderne løsninger. For eksempel kan et tak med takstein eller skifer, holde tre ganger så lenge som metallplater.
- Belysning er viktig i ett anlegg og med Led som krever mindre energi vil man spare på driftsutgifter, men mange av led lampene er dyre og har for kort levetid.
- Maling kommer som mye annet i flere typer og er en stor synder i forhold til mikroplast. Ofte inneholder i tillegg maling helse- og miljøskadelige stoffer. Det finnes malingstyper som lages på naturlige stoffer som for eksempel linoljemaling, men se i alle fall etter miljømerking på malingstypene, om man velger konvensjonell maling
- Kan man gjenbruke materialer fra andre og for eksempel kjøpe brukt stallinnredning fra en nedlagt stall, så er det bra for miljøet.
Plassering av anlegg i et driftsøkonomi og miljøperspektiv
Tid er penger, så skal man ha overskudd og tid til å videre utvikle anlegget, må det være så enkelt å drifte som mulig. Enkel logistikk er viktig for å spare tid. For eksempel kort vei fra stall til uteområdet og kort vei fra trillebår, stallboks til møkkahaug.
Det vil også være svært tidsbesparende om man har frostfritt vann til uteområdene, at man har enkle foringsløsninger, osv.
Men plassering av stall, paddocker, ridebaner, ev ridehall, ridestier, parkeringsplasser, osv, må ses på i sammenheng med omgivelsene.
- Vil det være avrenningsmuligheter til bekker eller elver fra uteområder, ridebaner, møkkahaugen, osv.
- Vil nabohus ha uteområdene til hestene plassert slik at den veien vinden blåser mest, vil føre allergener, lukt, mm til dem
- Vil plasseringene hindre senere vekst og utvidelse
Konstruksjon og planlegging av byggene
For å få til et anlegg som gir minst mulig fotavtrykk i miljøet og god økonomisk gevinst, må man i tillegg til materialer og plasseringer, se på de enkelte elementene i seg selv.
- Jo større bygg jo mer ressursbruk i bygg og drift
- Tenk oppvarmingskostnader vs isolering og varmegjenvinning
- Vurder teknologiske løsninger for å spare både energi, tid, ressurser, mm
De neste temaene i serien er
Del 2. Ridebaner, stier, paddocker, parkeringsplasser, mm
Del 3. Drift av anlegg
Del 4. Strø, grovfôr og Kraftfôr
Del 5. Bruk og aktivitet med hest
