SPOGA messene avholdes årlig i Köln, men pga Covid-19 er årets utgave avlyst. Derimot er den årlige toppinnovasjons kåring avholdt.

Det var innsendt 60 produkter fra ti land hvorav 30 ble nominert. Disse nomineres innen løsninger som sikkerhet, ergonomi, digitalisering, bærekraftig produksjon, helse for rytter og hest. Den tverrfaglige juryen plukket til slutt ut 5 produkter.

UVEX elexxion Tocsen er en ride hjelm med fallsensor. Den fungerer slik at om man faller av så vil den etter 30 sekunder sende ut et nød anrop. Innstillinger for nød anrop styres av en app på mobilen. Om sensoren utløser og du ikke er skadet så kan du avbryte nød anropet innen 30 sekunder.

UVEX exxential II LED er en annen ride hjelm som ble kåret i konkurransen. Denne hjelmen har integrert LED flekker som er hvite foran og røde bak. De synes ikke når de ikke er i bruk, men skrus på ved en knapp.

To produkter som ble kåret er i forhold til resirkulering av materialer. Dette gjelder Bucas sitt hesteteppe Green-Line Turnout. Det andre er Horseware sitt hesteteppe Amigo AmEco 12 Plus som også er laget av resirkulerte materialer.

Firmaet Dr. Jacoby GmbH & Co. KG  vant med produktet Leoveties sin innpakningen til hestegodteri. Det er laget av mais og sukkerstivelse som er 100% kompostbare.

 

Les mer om Spoga horse Top Innovasjons 2021 ved å klikke her

 

 

 

For andre gang arrangeres Norwegian Horse Festival på Norges Varemesse. Fjorårets show var en stor suksess på alle måter. Nytt i år er bla. at islandshestene gjør inntog med egen rundbane.

Mellom konkurransene kan man besøke hele 70 stands som fins på messeområdet. Det er enda flere enn i fjor. Totalt dekker showet hele 5 store haller, der tre av dem vil inneholde ridebaner og messe. En hall vill inneholde staller og en vil være Horseland for de minste.

Besøk Stallmestern

Stallmestern er en av dem som vil være til stede med egen stand under hele arrangementet. Kom innom for en prat. Stallmestern finner du på stand C1-C2

 

For mer informasjon om Norwegian Horse Festival besøk nettsiden deres ved å klikke her

 

 

Om hestene står på beite eller i paddock om sommeren så trenger hestene mye rent og friskt vann. Dette kan by på mange tunge løft om det ikke er lagt opp til fast vann på beite eller i paddockene. Løsningen for mange er å fylle 20 liters dunker som man frakter til beite for deretter å helle over i vannkar.

Det fins derimot noen enklere løsninger for både de som har tilgang på rennene vann, men også for de som må transportere vannet.

gjerdemed vannkarVann i slange

Har man tilgang på vann i vannslange så kan manuell fylling være enkelt å greit, men man kan også koble til flottører slik at karene fyller seg selv etter hvert som hestene drikker vann.

En annen løsning er å montere drikkekar ute med slanger til. Drikkekar er de fleste hestene vant til, men ikke alle drikker av dem, eller nok av dem. Har man en slik løsning bør man observere og se at alle hestene drikker. En løsning for å se om de drikker og hvor mye er å montere på en vannmåler som registrerer hvor mye vann hesten(e) har drukket.  

1000 liters dunker

Har man et beite der man ikke har tilgang til vann kan en 1000 liters vannbeholder være en løsning. Den kan man montere en slang på, slik at man kan fylle vannkarene. Alternativt kan man montere en flottør til slangen slik at vannkaret fyller seg ettersom hestene drikker.

1000lmedflotor1 1000lmedflotor6 1000lmedflotor2

elvvann fra bekkBekk/elv

Er det en bekk eller elv i nærheten så kan hestene selv gå til vannet for å drikke, men man kan også legge en slange/rør til vannkaret. Legger man et tynt rør som er langt må man få blåst ut all luften av røret, slik at vannet begynner å renne av seg selv.

Det som kan være utfordring ved at hestene drikker rett fra bekk/elv er at man mister oversikten over hvor mye vann hestene har drukket og om alle drikker.

hester pa beite 4Renhold er viktig

I varmen gror bakterier godt i vannkaret, slik at det ikke går lang tid før hestene ikke drikker så mye av vannet som de burde. En viktig rutine er derfor å skrubbe innsiden av karene med for eksempel en oppvaskkost. Har man store vannkar, kan man med fordel ikke fylle karene helt fulle, men heller tømmer karet for vann og børster det med en oppvaskkost daglig.

Bruker man flottør vil karet alltid være fult av vann. Erfaringen da er at mange slurver litt med renholdet. Det blir litt tyngre å renholde, for man må skru av vannet, helle ut vannet, vaske karet, skru på vannet igjen. For hestenes velferd er det allikevel viktig at man tar seg tid til dette.

Sjekk for dehydrering

Selv om man har rent og nok vann er det viktig at man følger med om hestene blir dehydrert. En enkel test er å dra i huden ved halsen. Blir huden stående igjen istedenfor å sprette tilbake kan det være tegn på dehydrering.

 

 

 

 

Litt øst for Moss er gården Søndre Paulshus der Aktiv stall ligger. Da Even O. Paulshus skulle ha hest på slekts gården, bygde han først om det gamle fjøset til bokser og mer tradisjonell drift. Da det sto ferdig leste Even at Fjøssystemer søkte etter noen som ville bygge opp en Activ stabla som konseptet heter. Det endte med at han sendte inn en søknad og ble valgt blant 20 andre interessenter.

Fra planleggingen startet til driften kom i gang 1.mars 2018 har det tatt over 3 år, men selv om det har tatt litt tid så er han godt fornøyd med hvordan det har blitt.

DSC 0117Hele anlegget der hestene oppholder seg er på 15 mål og er lagt rundt en åskam. Hestene kan bevege seg rundt åsen på vei mellom alle stasjonene. En rundtur kan starte ved liggeplassen. Nedenfor er det satt opp grovforautomat. Videre kan hestene gå forbi slusen som leder ut til beitet, før de kommer til kraftforautomaten. Etter den kommer vanntrauet. Hele runden er på rundt 400 meter.

Det har blitt lagt ned mye grunnarbeider for å få alt på plass og med et godt drenert underlag. Det har blitt en del sprengning av fjell, men det er også brukt matter som armering av grunnen.

Hva er Active Stabel

20180503 13110120180503 130844Activ stable er ett Tysk konsept som er bygd i mange land. Det fungerer på den måten at hestene har en ring med databrikke rundt halsen, som gjør at den enkelte hest får den mengde grovfor og kraftfor som den har behov for.

Hvor mye den enkelte hesten får og hvor mange ganger i løpet av døgnet styres av en datamaskin.

Er det trøbbel med elektronikken løses 95% av dette i Tyskland da de har internett tilgang til systemet.

Systemet forhandles via Fjøssystemer i Norge.

Hvordan fungerer Aktive stabel

Antall hester som kan være i anlegget på gården i dag er 16. Det kommer av at det går fire hester på vær grovformaskin. På gården er det i dag fire maskiner så dermed er det plass til 16 hester. Dette kan derimot utvides til så mange man ønsker. Grovforautomaten stilles inn slik at en hest for eksempel kan spise 240 minutter i løpet av døgnet.

Kraftforautomaten stiller man inn etter hvor mye og hvor mange ganger hestene skal kunne få kraftfor. Maskinen takler to type kraftfor i tillegg til vitaminer. Om en hest ikke spiser kraftfor på en stund, vil den neste gang den kommer til maskinen få mer krafôr enn om den gikk regelmessig. Dataprogrammet styrer dette. Den totale mengden i løpet av en dag blir den samme.

DSC 0108 DSC 0100 DSC 0079

Liggehall er det foreløpig en av på stedet, men det bygges en til slik at alle hester uansett rang i flokken skal finne seg en plass. Liggehallen har flere åpninger og er på 90m2. Bunnen er dekket av halm.

Mot beitet er det satt opp en sluse. Den gjør at hestene, når beitesesongen er klar, kan gå ut gjennom slusen til grønt gress, men at de kan gå tilbake for å drikke samt inn i liggehallen.

DSC 0088 20180503 131307DSC 0093 DSC 0103

Flokk og bevegelse

En god ting med Active stable ligger i navnet. Hestene er aktive i en slik utegang. Hester som går på utegang beveger seg generelt mye, men med Active stable der det er lagt opp til en rundløype beveger de seg enda mer. Rundløypen på Søndre Paulshus er på 400 meter lang. En hest som besøker automatene 10 ganger om dagen, vil ha gått 4 km i tillegg til all annen bevegelse. Firmaet i Tyskland sier at hestene fort kan gå opp til 1,5 mil om dagen.

DSC 0078En utfordring man alltid har når hester skal gå i flokk, er tilvenning. Midt på åskammen er det derfor laget et introduksjonsområdet. Der kan nye hester gå en stund for å bli kjent med de andre hestene før de slippes inn i flokken.

Området hestene beveger seg på er gjerdet inn med planker og med polarbånd som har både pluss og minus strøm i seg.

DSC 0071Daglig arbeid og vedlikehold

Det daglige arbeidet går på møkking av området, gjøre rent drikkekar, fylle på kraftfor og høy. I tillegg kommer selvfølgelig tilsyn av hestene. På gården produserer de høy selv og lager da rundballer som kan kjøres rett inn i maskinen, men man må dele opp litt når ballen begynner å bli liten. Møkking gjøres med en ATV som har en støvsuger hengende bak. Den fungerer veldig greit forteller Even.

Vedlikehold av maskinene er minimalt og de har heller ikke noe problem med å fungere i kulde.

Oppstallører og tilbud

Kundene som er tenkt til stedet er aktive hobbyryttere. Stallen som ble laget inne i det gamle fjøset brukes til oppsaling, sykebokser og det blir vaskespilt. I rommet ved siden av har alle oppstallørerne god plass til utstyr.

DSC 0082Det å bruke hestene, selv om de går i Aktiv stallen er ikke noe problem. Man tar ut hesten og går bort til låven der man har alle fasiliteter. Naboen har ridehall som kan benyttes, så i første omgang bygges det nå en utebane på stedet.

 

Even som driver stedet sammen med Frederik Gûnther, avslutter som han begynte med at han er veldig godt fornøyd med systemet og hvordan det fungerer.

 

For mer informasjon se Aktiv Stallen sin nettside her

Les mer om Active Stable på Fjøssystemers side her

Les mer om Activ Stable på tysk side her

Les artikkel «Activ Stable i vinden» her

 

 

ridebane med gummi

Forurensning av gummigranulat fra kunstgressbaner har vært mye omtalt i media. Har ridebaner med gummi samme utfordringer eller er det forskjeller på gummien og hva kan man gjøre?

Gummi som brukes til ridebaner og kunstgressbaner er en blanding av naturgummi og syntetisk produsert gummi som igjen inneholder forskjellige stoffer. De har alle forskjellig nedbrytningstid og følger for naturen.

I ridebaner brukes som regel gummi som kommer fra regummiering av bildekk. Den gummien består av naturgummi og styren-butadiengummi som inneholder flere produkter. I tillegg tilsettes sot fra små partikler under 30nm ved høy varme, for å få en sterkere slitestyrke på dekkene. Dette er grunnen til at bildekk er sorte.

I kunstgressbaner har det vanligste vært å bruke samme type gummi som til ridebaner, men det fins nå andre produkter som Termoplastiske elastomerer som er en mer miljøvennlig og lettere resirkuleringsegenskaper. Det fins også Ethylene propylen diene monomer og granulat laget av kork. Er gummien i kunstgressbanen sort, så er de fra bildekk.

stoverTo typer forurensning

Forurensning fra gummi foregår hovedsakelig på to måter. Det ene er at gummi biter i alt fra mikroplaststørrelse til større biter, forsvinner ut i naturen ved avrenning, måking, mm. Den andre måten er pga svevestøv. Gummien avgir nemlig forskjellige kjemikalier og sot. Fra sot er det opptil 90% karbon.

Svevestøv som avgis er som oftest kortreist. Det vil si at de som er i nærheten vil bli eksponert.

Form og bruk gjør en stor forskjell

gummigranulatI kunstgressbaner bruker man noe som heter gummigranulat. Det er gummi som er formet som små kuler. Disse er lette og skal fungere som støtdempning, men også til hjelp for å holde kunstgressfibrene til å stå oppreist.

Når banen vedlikeholdes om sommeren og måkes om vinteren, vil en del av gummigranulaten bli med ut på sidelinjen og ofte videre ut i naturen. Granulaten kan også forsvinne om det regner så mye at gummigranulaten flyter med vannet ut av banen. Partikler kan også bli med spillere med hjem. Forskning har i tillegg påvist at det er gasser og svevestøv fra gummigranulat.

I en ridebane ønsker man at gummien skal ligge som en del av sanden i topplaget. Gummigranulat som brukes i kunstgressbaner vil bli liggende oppå sanden om den blir brukt på en ridebane. Den vil dermed ikke ha noen egnet effekt.

gummirasp med sand og fukt godt iblandetI en ridebane ønsker man en form på gummien som er avlang, ruglete og i forskjellig størrelse. Dette kalles ofte gummirasp. Disse gummibitene blander seg godt med sanden og blir dermed en del av massen. En rytter som rir på en slik bane vil oppleve at den har en viss elasitet. Salter man i tillegg en slik bane på vinteren, vil gummien bidra til at man kan holde en ridebane løs ved hjelp av sloddding/harving etter behov. Gummibitene gir luft i massene og trekker ikke til seg vann som flis og fiber/filt gjør.

Forurensning og forebyggende tiltak

En ridebane med gummirasp kan ha avrenning og produsere svevestøv på samme måte som fra kunstgressbaner.

For å unngå avrenning av gummi er jevnlig slodding og harving viktig. Dette vil gjøre at gummien er godt blandet med sanden og dermed mindre sjanse for avrenning.

Måking av utebaner for snø om vinteren bør gjøres på en skånsom måte og man bør ha en plass som snø fra utebanen måkes til. Området kan med fordel bekles med en veiduk før vinteren. På den måten kan sand og gummi som blir igjen på duken etter snøsmelting, legges tilbake på banen.

Ridebaner med gummirasp har som oftest et fall på banen. I enden av fallet vil gummirasp på samme måte som for måkingen havne ved for eksempel ved mye regn.

gummirasp som blir liggende på toppenDen viktigste faktoren for å minske svevestøv er å passe på at ridebanen ikke tørker ut. Gjør den det vil sotet fra gummien og andre partikler få muligheten til å blåse vekk fra banen. En fuktig bane er derfor ikke bare bra for svevestøv, men vil også gi gode egenskaper til banen, da sand trenger vann for å binde seg. Godt for miljø og hest.

Ikke bruk gummirasp inne i ridehus

Avrenning fra en ridebane med gummi inne er minimal, men svevestøv og gasser har derimot bedre forhold inne. Ridehaller som har hatt gummirasp inne, kan fortelle om at man blir sort i nesen og på utstyr til hesten. Inne blir det for store konsentrasjoner av svevestøv i luften. Ute er banene som oftest fuktigere så det er mindre svevestøv og luftvolumet er så mye større at konsentrasjonen i luften er vesentlig mindre.

Bygging av ridebaneHva gjør man når man skal skifte en ridebane med gummi?

En ridebane har med årene behov for en «oppgradering» da sandkornene blir finere pga knusning. Det samme gjelder gummiraspen som får mindre og mindre biter. Man kan spe på med ny sand og gummirasp. Dette vil kunne forlenge levetiden til banen.

Alternativ er å behandle banen som farlig avfall. Sanden må da siktes slik at man får ut all gummipartiklene. Disse kan deretter brennes med høy varme som gjør at alle farlige stoffer forsvinner. Dette koster en del å bli kvitt avhengig av kjemikaliene som er igjen i massene, men for miljøet er det en god løsning.

 

 

 

 

 

For første gang vil Stallmestern ha en bemannet stand hele uken hesteshowet pågår. Det blir informasjon om nettsiden, konsulenttjenester Stallmestern kan bidra med, salg av analysepakke og mulighet til samtaler rundt bygg og drift av hesteanlegg.

Ridebaner er et området mange trenger bistand med, enten det er nybygging eller rehabilitering av gammel bane. På messen kan man se forskjeller på ridebaner og gå i dybden av hva som er i ridebanene og hvorfor egenskapene til banene er så forskjellig.

rollupMan kan også kjøpe analysepakken som fungerer på samme måte som om man tar en høyprøve, jordprøve eller ormprøve. Innsendt prøve resulterer i en rapport med løsninger på utfordringene banen har.

Klima i staller er et området som trenger større fokus. Stallmestern har bistått flere i hjelp til bedre inneklima. Kunder er alt fra Skanska til rideklubber.

Nybygging av stall med tilhørende bygg bidrar Stallmestern mye med i forhold til planlegging, søknad og budsjetteringsfasen. Gjennom årene har Stallmestern bidrat i prosjekter som har endt i alt fra store hesteanlegg til små staller. På messen kan man derfor lufte drømmer og få en ca pris på bistand.

Stallmestern ønsker alle velkommen til stand på AEG 2017

 

Les mer om AEG her

 

 

 

 

Som rytter tilbringer man mange timer på stallen. Da er trivsel en viktig faktor. Hestemøkk som ligger i store hauger og som har gult vann som renner ut over stier og veier, er ikke med på å skape trivsel.

Det er fult lovlig å lagre hestegjødsel direkte på bakken da den har mer enn 25 % tørrstoffer, men den må skjermes mot overflatevann og må ikke plasseres på flomutsatte områder eller så nær vassdrag, brønner eller annen vannforsyning at det medfører fare for forurensning.

Overflatevann er ikke regn og snø, men vann som renner på bakken og inn i haugen. Dette skal lagringen sikres mot.

mokk som renneMange fordeler ved støpt platting

Det er flere fordeler ved å ha en betongplatting å legge møkka på. For det første sikrer man at det ikke blir noe avrenning til områdene rundt. For det andre er det lettere å fjerne møkka fra en platting. Dette gjelder om man har en kontainer, eller bare fjerner møkka med en hjullaster/traktor. Den siste fordelen er at møkka lagres på en måte som gjør at anlegget fremstår som mer hygienisk og estetisk finere ut.

For at plattingen skal hindre veske fra haugen fra å renne bort, bør plattingen ha tre kanter og gjerne noe fall så veske ikke renner ut av platting. Høyden på kantene er det ingen regel for, men det er en fordel at den er så høy at man ikke får møkk som renner utenfor plattingen og heller ikke rommer så lite at vesken kan renner over. Vesken i møkka kommer stort sett fra snø og regn dersom man ikke har bygd tak over plattingen.

mokkaplatting ovrevollNår det gjelder vesken fra møkka, trenger man ikke videre drenering da ny hestemøkk på plattingen vil suge opp det som renner ut. Derimot vil man ha problemer med det om man bruker kontainer. Da kan man evt. ha et sluk i enden som leder til en renseanordning på vannet. Har man ikke det kan det være en fordel med tak over plattingen slik at man skjermer plattingen for regn og snø.

Hvor stor bør plattingen være?

Størrelsen på en gjødselplatting er avhengig av om man bruker kontainer eller skal lagre møkka på plattingen. Da er antall hester man har og evt. hvor ofte man kan tømme, faktorer å ha med i volumberegning. Plattingen må derimot ha minimum kapasitet for 8 måneder om den skal benyttes på egen eller naboens grunn. Gjødsel som ligger i en haug og komposteres anaerobt kan ligge til den er ferdig kompostert. Rundt om i Norge kan man lese om forskjellige frister. Noen sier inntil tre år om man har spredeareal nok, men kun ett år om man må kjøre det bort til mottak.

Kravet fra staten om spredningsareal er at man har min 4. dekar pr gjødselenhet(GDE), som for hest er 2 hester pr GDE. Dvs at man for eksempel trenger 12 dekar for 6 hester. Spredeareal kravet kan økes eller reduseres etter som dokumentert næringsinnhold i gjødsla, eller områder som ikke vil bli gjødslet etter gjødselplanen. Det er kommunen som godkjenner evt. søknad om endring. Det finnes restriksjoner for spesielle områder i Norge samt at man kan leie arealer for å øke spredearealet sitt. Avtalen må da ha minimums 5 års varighet.

betongplatting stopingHvordan lage en gjødselplatting

Når man har funnet egnet areal og bestemt størrelsen på plattingen må man gjøre noe med grunnforholdene. Er det jord på området må man grave bort jord og bygge opp plattingen som man bygger vei. Man starter med å legge en duk. Oppå duken bør man så legge ca 20 cm med pukk før man legger ett 5 cm lag med subbus. Alt komprimeres godt.

Deretter lager man en forskaling for selve plattingen. Denne må armeres godt. Kantene og enden av platen der maskiner vil kjøre inn for å enten hente kontainer eller møkka, må armeres ekstra godt så den ikke sprekker opp.

Sidene støpes i andre omgang og må på samme måte forskales og armeres på en god måte.

Er man litt nevenyttig så kan man lage plattingen selv, men man kan også kjøpe ferdig platting i elementer.

 

Les mer om hestegjødsel her

Les forskrift om gjødselvare mv. av organisk opphav her

 

 

I gamle stavkirker og andre bygninger finner man treverk som er like fint i dag som da det ble satt opp for generasjoner tilbake. Man finner også rester etter gamle treverk, redskaper, vikingskip, mm i myrer og andre leirholdige steder, som er like godt som nytt. Samtidig kan en trestolpe du setter i bakken være råtnet noen år senere. Hvorfor er det slik?

Sopp og innsekter er fienden

Trær er bygd opp av celler. Jo tykkere celleveggene er, jo sterkere er treet. Dersom treet får stå i et miljø der de ikke påvirkes av sopp og innsekter, kan treet holde seg fint i mange år. Dersom treet skal stå i et miljø med fukt så sopp og innsekter trives, vil derimot treet bryte raskt ned.

grind med staurFor å minske risikoen for råte, kunne man i gamle dager bruke tjære for å beskytte treverket før beis, olje og andre midler kom på markedet. Når man lagde gjerder til dyrene i gamle dager, kunne man forkulle den delen av stokken som skulle ned i jorden. Alt dette for å hindre råte.

Trykkimpregnering

På tyvetallet kom trykkimpregneringen. Hittil hadde man stort sett hatt midler som la seg utenpå treverket. Trykkimpregneringen trenger helt inn i treverket og forlenger levetiden betydelig der treverket blir stående i et utsatt miljø.

Fra den første trykkimpregneringen kom har man prøvd forskjellige impregneringsmidler for å få best resultat. Utfordringen med flere av midlene som har blitt brukt, er at de er helseskadelig og bla kreftfremkallende.

Kreosot er noe mange har hørt om og har vært mye brukt. Det er derimot ett av midlene som er helseskadelig slik at i dag kun er lovlig med dispensasjons som for eksempel til master.

terasse impregnertDet finnes fire klassifiseringer av impregnering. All impregneringen kontrolleres og styres av Norsk Impregneringskontroll.

De fire klassene er klasse M for maritime miljøer der tømmeret er i kontakt med saltvann. Klasse A som er tømmer som er i kontakt med jord og ferskvann. Klasse AB som er for tømmer som brukes over bakken som for eksempel terrassebord, kledning, mm. Den siste er klasse B som er til tømmer som brukes til vinduer og dører

Gjerdestolper

Et av de firmaene i Norge som produserer flest impregnerte gjerdestolper er Solør AgroTre. De selger over 2 millioner gjerdestolper i året. Tømmeret som bruker kommer fra Norske skoger. Det er furu som er sent voksende, noe som gir tette cellevegger og dermed mer solid og holdbare stolper. De blir barket før de høvles slik at de får lik tykkelse hele veien.

stokkerEtter høvlingen blir de tørket ned til 50% fuktighet. Dette gjør det mulig for treet og trekke til seg impregneringen. De blir saltimpregnert med godkjent kobbermiddel etter kravene som stilles i henhold til NS-EN 351-1, klasse P8 eller tidligere NTR klasse A for jordkontakt.

Etter impregneringen blir stokkene fiksert så de ikke skal miste impregneringen.

Har du sagd i impregnert materiale – husk å etterbehandle

Når man bruker impregnert materiale er det viktig å huske på at man bryter impregneringen om man sager i det. Dette vil svekke levetiden dersom man ikke behandler stedet med antiparasitt eller tilsvarende.

spist gjerdestolpe

 

Levetiden på trykkimpregnerte materialer er rundt 20-30 år for klasse A og AB.

 

For stolper som blir brukt til hest kan levetiden være litt kortere om hestene får et ord med i laget.

 

 

Et hesteanlegg kan ha ansatte, oppstallører, rideskoleelever, besøkende, m.f. Felles for alle er at man ønsker å trives, bli sett, motivert og at man har et støttende miljø, der man kan utvikler seg selv og hesten videre. Gjør man det, vil også ansatte føle jobben mer verdifull og vil yte mer i arbeidet.

Arbeidsmiljøloven krever at man som ansatt har et godt arbeidsmiljø bl. a fri for psykisk- og fysisk vold. I loven sies det at dersom bare én ansatt føler seg mobbet, så skal dette tas tak i. Det er den enkeltes subjektive opplevelse og ikke en objektiv observasjon som skal ligge til grunn. Det er med andre ord hvordan den enkelte føler seg og føler seg i møte mellom andre, som skaper grunnlaget for hvordan resultatet blir. Hvordan man kommuniserer er derfor avgjørende for resultatet.

 

Jo bedre du kjenner motparten – jo bedre kan kommunikasjonen bli

Kommunikasjon betyr å gjøre noe felles. Om du kan noe som den andre skal lære, så kommuniserer du dette til den andre. For at resultatet skal bli bra må du kommunisere kunnskapen på den måten som er best mulig for motparten. Du må også være god til å lytte på hva motparten egentlig sier.

ansatteDet er en fordel om du kjenner til motparten, for da kan du tilpasse kommunikasjonen din deretter. Om motparten for eksempel sliter med å huske forskjell på høyre og venstre, så kan du peke for å gjøre kommunikasjonen bedre. Et annet eksempel er ridskoleelever som kun er innom noen timer i uken. Der har rideskolelærerne en stor oppgave ved å bli kjent med den enkelte elev den korte tiden de er innom stallen, slik at kommunikasjonen blir best mulig og at eleven dermed trives og blir kunde i mange år.

Kommunikasjon er vel så mye fysisk som muntlig. Viser du noe negativt ved kroppsspråket ditt, så er det vel så ødeleggende som om du sier noe på en litt dum måte.

 

Ikke la deg bli mobbet eller hersket over

Professor Berit Ås la i 1979 frem de fem hersketeknikker som kan oppstå i kommunikasjonen mellom personer. Som oftest brukes disse uten at avsender er klar over det og gjør at kommunikasjonen ikke blir bra. Resultatet for motparten kan både gi kortvarige og varige følger. De fem hersketeknikkene er som følger med en kort forklaring:

– Usynliggjøring – du blir oversett og ikke inkludert
– Latterliggjøring – du blir høylytt ledd av, baktalt, osv.
– Tilbakeholdelse av informasjon – alle andre får informasjon men ikke du
– Fordømmelse uansett hva du gjør – hva du enn gjør så blir det galt
– Påføring av skyld og skam – selv om du ikke er grunnen så får du skylden

Mobbing er noe alle i samfunnet er i mot og ønsker at skal forsvinne, men det forsvinner derimot ikke av seg selv. Ofte ser man det ikke, mobberen er ikke alltid bevisst og det er ikke alltid så lett å ta tak i. Det kan for eksempel være hvis sjefen selv mobber. For alle er det derimot viktig at man er bevisst dette på en arbeidsplass, og blant kundegruppen.

I et stallmiljø er det mange meninger om hva som er rett og galt. Man bedriver forskjellige grener innen for hestesporten og man har alle sine meninger om hva som er best for nettopp sin hest. I en slik setting kan man fort bli utsatt for mobbing og hersketeknikkene.

 

Ha en god dagDe beste muligheter for positiv utvikling fri for mobbing og hersking

Et miljø der man trives, får motivasjon, støtte og der man kan utvikler seg selv videre, må skapes av alle som er på anlegget. Kommunikasjonen må være slik at man opplever å bli lyttet til og respektert, selv om man ikke alltid er enig.

–         Gi alle en annerkjennelse eller ros – selv små seire skal feires. For deg er det ikke sikkert det var så stor ting, men for den andre parten kan det være en stor seier.

–         Ordet kritikk er i seg selv negativt ladet, så ikke gi tilbakemeldinger som kritikk. Det river ofte mer ned enn bygger opp. Målet med en tilbakemelding må være at den ansatte, kusk eller rytter går ett skritt frem og ikke tilbake – Energi skal ikke mistes.

–         Se alle i en gruppe – det være seg om det er personalet eller kunder. Tenk deg selv at du er et sted og ingen sier hei og er oppriktelig glad for å se deg. I tillegg anerkjennes du ikke for den du er og man ser deg ikke som den person du er. Det er trist og ikke noe som bidrar til å bygge opp.

 

Samarbeid til et høyere nivå

En siste ting er samarbeid. Hver for seg får man til en del, men sammen får man til det dobbelte. En pluss en blir to, men dersom begge parter er ute etter å komme til et enda høyere nivå, kommer man faktisk enda lengre om man har det som fokus. Da blir en pluss en lik tre.

 

 

faktura innkrevning web

Alle som selger tjenester rundt hest, vet at man i løpet av årene kommer borti dårlige betalere. Man kan ta en del forhåndsregler og man kan få hjelp om ikke regningene betales. Hjelpen kan komme fra et innkrevingsbyrå, forliksrådet, m.f.

Når inntekten uteblir kan det få ringvirkninger for regninger man selv skal betale. Man kan gjøre noen grep for å unngå at man havner i en slik situasjon.

Dreier det seg om oppstalling av hest er det viktig med en ordentlig kontrakt. Om en regning ikke blir betalt kan det fort gå en måned eller to før man kan si opp hesten. Tapet av inntekt kan derfor bli på flere måneders oppstalling.

For å unngå dette bør man ta depositum på samme måte som om du leier en leilighet.

Har man kontrakt er det i tillegg ryddig for alle parter når man følger opp purrefrister, oppsigelsestid, mm fremfor å la følelsene bestemme. Den som ikke betaler har som regel en god grunn, men her må man for sin egen del tenke business.

Hovslagere, veterinærer, equoterapeuter, m.f. som ikke har skriftlig kontrakt har allikevel en muntlig og gjerne telefonisk/melding som bekrefter oppdraget.

Forliksrådet

Får man ikke inn pengene selv etter purringer kan man gå til Forliksrådet med saken. Forliksrådet er den laveste instansen i rettssystemet. Det koster litt under 1000 kroner (2015) å ta en sak inn for forliksrådet, men som oftest vil den tapende part blir dømt til å betale kostnaden. (les mer her)

loverDersom man får medhold på kravet i forliksrådet, men motparten fremdeles ikke betaler, kan man sende kravet til Namsmannen for inndrivelse. Det koster noe over 1500 kroner (2015). Namsmannen vil kun innvilge pant i verdier/lønn/ytelse dersom det er noe å ta pant i. Dersom man innvilges pant må man selv begjære tvangssalg for å realisere pantet. Alt dette kan ta tid.

Innkrevingsbyrå

Et annet alternativ er å få hjelp før saken går så langt. Løsningen da er å ha en avtale med et innkrevingsbyrå. Gjør man det vil man også slippe arbeidet med en forliksrådsløsning.

Lindorff er et slikt firma som har eksistert i over 100 år. Tony Nguyen kan fortelle at nærmere halvparten betaler ved førstgangsvarsel om inkasso.

Velger du å inngå en avtale med for eksempel Lindorff, kan du sende ut faktura som vanlig, men purringene og evt. videre innkreving vil Lindorff stå for. Som firma får man et ryddig og profesjonelt system rundt regninger og innkreving av disse.

Innkrevingsbyråene har et årsgebyr som du som kunde må betale, men utover det så er det din kunde som betaler forsinkelsesrenter og for innkrevingskostnadene.

Les mer om Lindorff her