Aktuelt - Page 7 of 66 - Stallmestern

I en bedrift som driver servicerelaterte tjenester er kundens møte med de ansatte ofte det viktigste for kvaliteten og et godt kundeforhold.

Det sies at en servicebedrift ikke blir bedre enn det svakeste ledd. Er kundens møte med den ansatte lite hyggelig eller at kunden opplever den ansatte som lite faglig, vil man kanskje velge ett annet sted neste gang. Det hjelper mao ikke om fire av fem ansatte er fantastiske om kunden møter den «femte» som gir negativt inntrykk. Da hjelper det heller ikke at firmaet kan vise til gode HMS rutiner og orden i papirene.

For en bedrift som driver med hest og tilbyr en tjeneste, så er det på samme måte viktig at kunden føler de ansatte har kompetanse og er servicevennlige. Har man ridetimer og den «femte» ikke har kompetanse, så hjelper det ikke at alle andre på stedet kan mye og at alle papirer er i orden.

Hva er det svakeste ledd på et hesteanlegg?

Bedrifter som driver med hest har i tillegg til personalet en faktor til. Det er nemlig slik at i en servicebedrift, så er det ikke så farlig om kontoret du møter ansatte på er litt rotete eller om håndtverkerbilen som kommer kjørende har en bulk. Det er hva den ansatte kan og hvordan den ansatte er som spiller en rolle.

På et hesteanlegg er det derimot ikke bare de ansatte som kan måles i det svakeste ledd, men hester, fôr, vann, uteområdet, ridebane, mm

Kundene til et hesteanlegg består av en veldig blandet kundegruppe. Alt fra foreldre som følger barna på rideskole og som aldri har klappet en hest, til andre som har holdt på med hest hele livet. Kundene ser derfor stedet med forskjellige «øyne».

Står det ved stallen en åpnet rundball som er fôr til hestene og som lukter vondt, vanntrau i paddockene som er tomme for vann på en varm sommerdag eller hester som står i paddocker med gjørme til langt oppover bena, gir dette dårlig inntrykk. Hester som synlig tynne eller en rotete stall med mugglukt. Søppel som slenger, ridebane som er mer som en terrengbane, osv. Alt dette gir kunden opplevelse av et sted som kanskje ikke er så bra og bidrar med at man vurderer å bli kunde et annet sted.

Det man ser og opplever, sier man gjerne til andre og så er ryktet om et dårlig sted blitt spredt.

Det hjelper mao ikke for kundens opplevelse og ryktespredning at instruktøren er flink om ridebanen er helt håpløst.

Kundene kan derimot lukke øynene for mange mindre bra ting for å få ridd på rideskole eller ha hest oppstallet på stedet, men stedet blir allikevel ikke bedre enn det svakeste ledd.

Hva kan man så gjøre?

Personalopplæring i en servicebedrift er det viktigste man kan bruke ressurser på.

Innenfor hest er selvfølgelig kunnskap viktig, men vel så viktig at man sørger for basistingene. At fôret er av god kvalitet, at vann er rent og friskt i alle kar. At ridebanen er bearbeidet med slodd og harv så godt man kan. At stallgangen er ren og kostet. Ute bør ikke søppel og rot flyte.

Mange av nevnte tiltak er små enkle ting som ikke er vanskelig å gjøre noe med, og som ikke koster noe annet enn at alle får en felles forståelse for hvor standarden skal ligge.

En annen god ting man bør gjøre et par ganger i året er å spille kunde. Gå en tur rundt på stedet alene eller med alle ansatte å se stedet med kundenes øyne. Det kan være en “aha-opplevelse”, da man ofte går seg “blind” i de daglige gjøremål.

Kjøp og selg brukt

Å kjøpe brukt kan man spare mye penger på. De siste årene har det i tillegg vært fokus på å spare miljøet, ved at man kjøpet brukt fremfor nytt. Det er store muligheter for at du finner akkurat det du trenger til en mye lavere pris enn nytt. Du kan da ha god samvittighet for både miljøet og lommeboken. Er det noe du ikke bruker lenger kan du selv tjene penger på det. Det er helt sikkert noen andre som vil ha glede av det. Hold deg oppdatert på nettsider som selger brukt. Finn.no har et stort utvalg av heste- og rytterutstyr. Det er gratis å legge ut annonser på siden.

Sammenlign priser på produkter på nett

Det finnes flere nettbutikker som selger materiell og utstyr til hest og rytter. Ikke velg det “første” og “beste” du finner. Priser kan variere mye mellom nettbutikker. Sjekk hvilken priser andre nettsider har på varen før du kjøper. For å gjøre arbeidet med å finne tilsvarende varer flere steder, finns det flere nettsider som sammenlikner priser for deg.

Søk etter rabattkoder og tilbud

Har du funnet noe på nettet som du ønsker å kjøpe bør du sjekke om du kan spare enda mer! Det er mange nettsider som oversiktlig gir deg aktuelle tilbud og rabattkodene for nettbutikker. Saleduck.no er en side med rabattkoder som du kan bruke til ditt kjøp.

Vent til stor salg og tilbudsdager

Du kan spare mye penger ved å vente til produktet kommer på salg. I dag har nettbutikk stadig salg, selv utenfor de kjente salgsperiodene. Hold øynene oppe for tilbud på nettsider. En enkel måte å holde seg oppdatert på tilbud er å melde seg på nyhetsbrev. Store salgsdager i Norge er nyttårsalg, sommersalg og høstsalg. I tillegg har de fleste nettbutikkene store avslag under Black Friday og Cyber Monday. Disse tilbudsdagene er fortsatt ganske nye i Norge men har kommet for å bli.

Vinterhalvåret er dessverre tiden for branner. Et apparat som kan hindre en liten brann i å bli stor er brannslukningsapparatene. Disse skal eier sørge for er tilgjengelig og at de fungerer til en hver tid. Gjør de ikke det kan forsikringsutbetaling bli redusert og man kan få storbrann.

Brannslukningsapparater henger over alt. I Norge finnes det over tre millioner av dem. De er forholdsvis enkle å bruke, men det er en forutsetning at de fungerer den dagen du trenger dem.

Plasseringen av brannslukningsapparatet, bruksanvisning som vender utover og at den er leselig, er viktig. Apparatene skal man kunne finne frem til i mørket og de skal være merket på rømningsplakater.

Flere typer

Det finnes tre typer apparater. Den mest vanlige er pulverapparat som kan brukes til alt bortsett fra brann i frityrgryter. De andre er skumapparat som kveler flammene og karbondioksidapparat som tar bort oksygenen som flammene trenger.

For å sikre at brannslukningsapparatene til en vær tid er i stand skal man sjekke dem visuelt fire ganger i året.

I tillegg skal apparatene kontrolleres hvert femte år om apparatet står i bolig. Ellers skal det kontrolleres årlig. I en stall er det ut i fra regelen krav om at apparatet skal kontrolleres årlig av en ekstern kontrollør som signerer på apparatet etter kontroll.

Skumapparat skal på service hvert femte år. De andre apparatene skal på service hvert tiende år.

Visuell kontroll gjør man selv

Sjekk at apparatet ikke har noen synlige skader. Se deretter på trykk indikatoren. Pilen skal stå på det grønne feltet. Sjekk så at sikringssplinten og plomberingen er inntakt. Se deretter på slangen som skal være hel og uten sprekker. Se også at det ikke er noe fremmedlegeme i slangens åpning. Til sist snur du apparatet på hodet og holder det mot øret. Da vil du høre at pulveret renner og det er tegn på at alt er i orden.

Kontroll av slokker apparatet

På beholderen er det en etikett med signatur og dato over når apparatet var til kontroll sist. Det står videre når neste kontroll skal gjennomføres.

Kontrollen som er hvert femte år/årlig består av en test av trykkindikatoren, vekt på slokkemiddelet, mekanismen, slanger, korrosjons skader, dysen, plombering, etc.

Service

Hvert femte/tiende år skal apparatet tømmes, sjekkes for innvendig korrosjon, trykktestes med ny drivgass, alle punkter fra kontrollen, med mer.

Alle detaljene står beskrevet i Norsk standard NS 3910.

På 70 tallet var Gunnar Ånerud aktiv sprangrytter i Norge, men har lenge bodd i Sverige. Der har han jobbet med hester på et anlegg som har svømmebasseng. En utfordring har vært å få tørket hestene på en god måte etter trening i svømmebassenget.

Etter mange år med forskning og utprøvning i Sverige, har han og hans team kommet frem til en type rør som gir fra seg infrarød varme i området mellom 7 og 11 hundre nanometer. I tillegg har man funnet frem den riktige bølgelengden. Infrarødt lys må ikke sammenblandes med ultrafiolettlys som kan skade huden – sier Gunnar.

Resultatet av forskningen er at man har fått en maskin som gir en stråling som trenger dypt ned i pelsen på hestene. Dette både tørker, men gir også en helsefrembringende effekt i form av bla bedre blodomløp som igjen gir bedre reparasjon av kroppens celler, hud og pels.

Godkjent bruk

Før man kunne selge maskinen har den vært gjennom godkjennings ordninger. Maskinen har fått en 96 timers karantenetid før start i konkurranser, men godkjent ellers på alle måter.

Det offisielle salget av maskinen startet i september i år, men det har allerede blitt solgt veldig mange både i Sverige og i Norge. Under Kingsland Oslo Horseshow var pågangen stor kan Gunnar fortelle.

Hestene liker å bruke maskinen

Erfaringen så langt er at hestene trives godt i maskinen. Til sammenligning kan hester som står i solarium skrape i bakken, mens de i denne maskinen står helt stille – sier Gunnar.

Sikkerheten ved bruken er god for hest og mennesker. Formen på holderne er laget slik at om hesten kommer borti, så treffer de ikke selve rørene og varmen. Man skal derimot passe seg fra å ta på selve rørene når det er i bruk da de er varme. Metallholderen rørene sitter i er ellers formet slik at rørene sender mest mulig optimal stråling til hesten.

Gjennomtenkt utforming

Maskinen monteres fast i bygget, men de enkelte armene kan justeres i høyde og bredde.

Tanken er at strålingen skal komme til over alt på hesten. Derfor er rørene montert på en slik måte at dette oppnås. Metallholder er av høyglanset rustfritts stål som utenpå er pulverlakkert.

Maskinen leveres i to utgaver. En som gir 3,5 kw og en som gir 4,5 kw. En behandling varer ca 20-40 minutter etter behov. Det medfølger 10 års garanti på konstruksjonen og 2 år på det elektriske. Vedlikehold består av evt å tørke av maskinen for støv med en fuktig klut og bytte rørene etter 5-7000 timer.

Foreløpig selges maskinen i Sverige, men kan sendes til Norge.

Les mer om maskinen her

Mange som starter et hestefirma gjør det primært i det ønske om å drive med hest og ikke for å gjøre seg rik. Problemene dukker som regel opp i etterkant av byggingen, der man sitter med et arbeidskrevende anlegg, som er kostandskrevende. En annen utfordring er at det ofte mangler kunnskap om regler, retningslinjer og erfaringer fra andre under byggingen, som på samme måte gir mer utgifter.

Det har vært gjennomført flere studier i Sverige rundt temaet, og en av tingene de fant ut var at hvert arbeidsminutt koster mellom 3,50 og 4 kroner. Kan man redusere arbeidstiden med bare en halvtime så sparer firmaet 120 kroner. I løpet av et år blir det nesten 45 tusen kroner.

På et stallanlegg går 50% til 60% av utgiftene til arbeidskraft. Av den tiden går mellom 40% og 80% med til møkking, foring og inn/ut tagning av hestene.

Skaff deg oversikt ved hjelp av en stoppeklokke

Margareta oppfordrer staller til å ta med en stoppeklokke og mål hvor lang tid man bruker på forskjellige gjøremål i løpet av en dag. Tenk så igjennom alternative måter som kan gjøre arbeidet mer effektivt.

Tiden da det fantes ”Stall jenter” som jobbet gratis, mot å få være sammen med hestene er forbi – sier Margareta. Man må nå betale for det arbeidet som nedlegges i stallen.

Ved bygging og nyinnkjøp av maskiner, el.l så er det viktig å se hva inntekten blir opp mot investerings- og driftsutgifter. Blir utgiftene for store i forhold til hva du kan tjene inn så gjør noe annet.

Helsen kan gi deg store utgifter

En ansatt som blir syk eller om du selv blir syk, kan fort gi deg ekstra utgifter. I et hesteanlegg må man nesten legge inn i budsjettet store utgifter til nettopp dette. Undersøkelsene i Sverige viste at hele 91% av de ansatte har hatt problemer med rygg, skuldre, etc.

Ikke bare stallarbeiderne får skader og gir utgifter. Samme undersøkelse i Sverige viste at 14,5% av ridelærere hadde hatt en eller annen ulykke med hest

For å bøte på de helsemessige og arbeidskrevende jobbene i stallen bør man bygge effektivt og ha gode redskaper som sparer kroppen. Helse miljø og sikkerhets (HMS) rutiner er også veldig viktig å følge opp nøye for å unngå skader.

Tilpasset og godt utstyr sparer deg for utgifter

Eksempler på effektivitet kan være at man kan fore hestene med både høy og kraftfôr uten å gå inn i boksene. Man kan få høyvogn der man tar av høyet fra vekten istedenfor å løfte over på en vekt for så å gi hesten.

Helsesmessig kan greiper i tilpasset lengde for den enkelte ansatte, tørkeskap der man kan senke hengerne, osv. Det finnes en mengde smarte løsninger og tekniske innretninger for effektivitet og helsemessige tilpasninger.

Vi lever egentlig i en bakvendt verden – sier Margareta. Man bruker tid på møkking mens hestene går i dyre skrittemaskiner. Det burde vært maskiner som ordnet møkkingen og ikke hestene, fortsetter Margareta.

Rådet fra Margareta er å finne enkle og praktiske løsninger som sparer arbeidstid og kroppene til de ansatte. Bruk heller den ekstra tiden på å videreutvikle firmaet.

På Jordbruksverket.se er det flere rapporter om temaet

Jan Brink har en lang karriere bak seg som aktiv dressur rytter, men allerede i 1981 kjøpte han og partneren Tullstorp gård som består av 270 mål stort området. Da de startet hadde stedet en liten stall til 4 hester og en ridebane. I dag fremstår anlegget som et praktanlegg med 2 ridehaller, 3 utebaner, galloppspor og stallplass til 36 stallbokser.

Jan Brink driver i dag en suksessfull bedrift og hadde 12 punkter han mener gjør at han lykkes.

Vær hyggelig mot alle. Du vet aldri hvem som kan bli din neste gode kunde. Jan er derfor alltid blid mot alle, men han er også klar over hvem som er hans kunder. De kan være alt fra rytter, oppdretter, hestekjøper, sponsor, m.v.
Det nytter ikke med gode kunder om du ikke har noen varer i butikken. For Jan er det viktig at butikken er fin og varene gode. Omskrevet til hesteverden så er han opptatt av at gården skal være lekker og hyggelig å komme til. Varene eller hesten må være gode. Det skal også være gratis og komme dit. Selv om stedet kostet mye å bygge og er dyrt i drift så tjener han indirekte på det. Kundene ser nemlig kvalitet og orden. Det skal i tillegg være genuint ekte – ikke noe Hollywood stil – sier Jan.
Høy service til kundene og de må føle seg spesielle sier Jan. Når det kommer utenlandske besøkende ordner han hotell, henter og bringer dem. Noen ganger ender det ikke i noe kjøp men andre ganger blir det salg. De gangene det ikke blir noe salg, spres ryktet om kvalitet og service, som igjen en dag kan generere et nytt salg. Kjøper du Ferrari så er det for å føle deg spesiell. Når Jan selger en hest ordner han med frakten, han blir gjerne med og underviser gjerne kjøperen. Fungerer det ikke så hjelper han med oppfølging og evt. skifte av hest.
De ansatte og han selv skal trives. Gjør man det yter man mer og når kunder ringer eller kommer innom så lyser det glede av de ansatte og det spres videre til kundene. Kun de som er glade får svare i telefonen forteller Jan
Alltid raskt svar bedyrer Jan. Han har telefonen på døgnet rundt og svarer alltid enten da eller sender melding om at han tar kontakt igjen. Det samme gjelder for mail. Tar han ikke de som ringer på alvor kan det være at han mister en potensiell kunde. På kontoret har han en ansatt som tar seg av mye av den daglige kontakten og ryttere, kunder, o.a. vet når de ringer han og når de ringer kontoret.
Bruk teknikken som finnes. Nettside som oppdateres ofte er viktig. Youtube filmer av hester slik at kundene kan se dem er en annen viktig funksjon.
Logo er en viktig suksess faktor. Jan har brukt samme logo siden 1981 og dermed har det blitt et varemerke som alle kjenner til.
Kredittverdighet og troverdighet. Ha orden i økonomien. Betal regninger i aller helst før tiden, før ordentlig regnskap og ikke driv med snusk.
Hestene må være gode helsemessig, ha gode resultater og man må være ærlige med kundene. Jans hest Briar 899 er den lengst aktive konkurranse hesten av dem alle. For Jan viser det at de har et godt hestehold på Tullstorp og det igjen gir god reklame.
Bygg deg selv opp til å bli et varemerke. Jan har en lang rytter karriere bak seg. I 2009 ga han seg etter 20 år på det Svenskelandslaget og mange andre store medaljer både i VM, EM, m.m. Det i seg selv gjør at han som person er et stort varemerke. Det må derimot følges opp så man ikke forsvinner – sier Jan.
Spesialiser deg. Du kan ikke være god i alt så plukk ut noen punkter og sats på det – sier Jan
Vær god på det du gjør. Skal du trene opp hester så holder det ikke å gjøre det en gang eller to i uken. Hester og ryttere må daglig følges opp med alt fra trening, kosthold, psykologi, osv. På stevner følger han opp ved å delta. Alt tar mye tid, men han tar seg selvfølgelig betalt. Resultatet i andre enden er at han gjør hestene og rytterne til vinnere. Vi vil vinne – sier Jan

For Jan er det viktig å bruke de Svenske metodene aktivt. Hva er bra med Sverige, dets hestehold, metoder, væremåte, osv. Bruk det aktivt. Tilslutt forteller Jan at hans suksess bla skyldes at han har sett og hørt på andre. Tatt til seg det gode og vært målbevist.

Besøk Jan Brinks Tullstorp

Firmaet W. Giertsen Hallsystem AS har lenge levert innerduk til sine plasthaller, men de har nå levert sin første plasthall med innerduk til en ridehall. Østern Brug Ridesenter i Bærum fikk bygget sin plasthall med innerduk sist høst. Brukerne der er veldig godt fornøyd. Hallen er lys, trivelig og varm.

Pål Ulvenes i firmaet som leverte hallen, forteller til Stallmestern at de har bare god erfaring med bruk av innerduk til annen type bruk. Det bør derfor fungere like godt for en ridehall.

Mange fordeler

Fordelene med en innerduk er mange. For det første blir det veldig lyst og fint i hallen. Den hvite duken reflekterer lyset så man ikke trenger så mye kunstig lys. Dette vil man i tillegg spare strøm på i lengden.

En annen stor fordel med bruk av innerduk er at det isolerer. Med to duker som lager et stort mellomrom, vil luften som fyller dette rommet gi et godt isolerende lag. Man får dermed en god temperatur i hallen selv uten tilleggsvarme. Pål forteller at hallene leveres med ventilasjon i begge ender.

Innerduken bidrar videre til å holde støy ute og reflekterer lyd inne veldig godt. Brukere på Østern forteller til stallmestern, at ridelærer kan snakke med normal stemme istedenfor å rope eller bruke mikrofon.

Vedlikeholdsmessig er det ingen ting man skal gjøre, men med tiden kan det kanskje sette seg støv på duken fra ridebanen. Siden duken er lakkert kan man spyle duken ren.

Fakta om innerduken

Levetid for ytterduken er ca 30 år, men den duken får påkjenning fra sol, vær og vind. Innerduken derimot får ikke den påkjennelsen og vil derfor vare minst like lenge.

En hall med innerduk vil ikke trenge noe ekstra reisverk eller fundament selv om innerduken veier en god del. Det er derimot viktig at det generelle fundamentet er godt. Pål anbefaler at man alltid lager en ordentlig ringmur, da selv en plasthall blir mer eller mindre ett permanent bygg.

Duken er laget av samme type godkjente materialer som ytterduken. Den er lakkert noe som gjør at den ikke suger til seg fukt og dermed heller ikke får soppdannelse. En ulakkert duk derimot ville suge fukt og få soppdannelse.

Prismessig vil en plasthall med innerduk bli ca 40% dyrere enn om man dropper innerduken.

Les mer om firmaet W. Giertsen Hallsystem AS her

Besøk Østern Brug Ridesenter her

Les artikkel Ridehall av plast

Lurer du på hvor stor en hesteboks skal være, hvor mye gasser det kan være i en stall, eller om man må ha brannvarslingsanlegg i stallen? Retningslinjene gir deg svar.

Retningslinjene er laget ut fra samarbeid med forskningsmiljøet, organisasjoner og mange års erfaring innenfor hestehold. Retningslinjene inneholder ikke detaljer om alle punktene i forskriften, men tar for seg de fleste og viktigste.

Det som er viktig å merke seg er at de fleste punktene er skrevet i bør form og ikke skal. Bygger man nytt skal man bestrebe seg på og oppfylle punktene, men de er mer veiledende for eldre bygg. Det kan allikevel være riktig å se på punktene som skal, da det fort kan hende at ordlyden endrer seg til at punktene skal overholdes i en senere revidering av retningslinjene.

Ikke alle punktene er lette å kontrollere for en som driver en stall. Dette kan f.eks. være hastigheten på luften i stallen, gasskonsentrasjonen og andre punkter som krever måleapparater. Derimot er mange punkter enkle og målbare som f.eks. bredde og høyde på stallbokser. Alle målbare tall er en minimums tall slik at man i mange tilfeller med fordel kan øke minimumstallene.

Retningslinjene utdyper følgende punkter fra forskriften:

§3 Definisjon

§4 Generelt

§5 Kompetanse

§6 Hestepass og helsekort

§7 Bygning, rom m.m.

§9 Klima

§10 Lys

§11 Støy

§12 Brannsikring

§14 Isolatbokser

§16 Luftegårder, beiter, treningsbaner og utearealer

§17 Tilsyn og stell

§21 Fôr og vann

§22 Mosjon

§24 Innredning av stall

§25 Driftsform med utegang

§26 Registreringsplikt

§28 Tillatelse

§36 Overgangsordninger

Les hele retningslinjene her

Les hele forskriften her