Aktuelt - Page 5 of 66 - Stallmestern

Som oftest så går dagene uten at noen skader seg, men en dag får man bruk for førstehjelpssutstyret og den kunnskap man har om bruken av dette.

Det er mange typer skader som kan oppstå. De enkleste og som er mest vanlig er skrubbsår og små kuttskader, men de fleste har traktor og andre maskiner som kan gi klemskader, diverse væsker i ansiktet og hud generelt. Man kan få brannskader av tau, rusk i øyet, skolding fra varmt vann, flis i fingeren, stikk fra innsekt, mm.

Lovpålagt å ha tilgjengelig førstehjelpsutstyr

Dersom stallen er på en gård som får produksjonsstøtte, om hestesenteret har ansatte eller om stedet en godkjent hestevirksomhet via Kvalitet sikring i landbruket (KSL), e.a. så er det påkrevd at stedet har førstehjelpsutstyr tilgjengelig, og at det er ansvarlige på stedet som har opplæring i førstehjelp.

Utstyret skal være tilpasset type aktivitet, antall mennesker som er på stedet og beliggenhet i forhold til hvor lang tid det vil ta for å komme til sykehus. Den ansvarlige på stedet har ansvaret for at førstehjelpsutstyret og opplæring til en hver tid er oppdatert.

Hvordan vite hva man skal gjøre?

Det er to grunnleggende ting man bør vite. Det ene er behandling av «vanlige» skader som kan oppstå, det andre er de mer «uvanlige» skader. For eksempel dersom noen bruker et rengjøringsmiddel til hesteutstyr og får dette i ansiktet. Det kan også være at en slange med væske fra traktor hopper av og man får det på seg. Et annet eksempel er om barn i stallen får tak i væske fra et verksted og smaker på det.

Det raskeste er å ringe giftinformasjonen eller å gå inn på helsenorge.no – der kan man skrive inn produktet og man får alle opplysninger man trenger å vite i forhold til hva du bør gjøre. Men alle som er pålagt å ha førstehjelpsutstyr er også pålagt å ha et stoffregister. Det består av en perm med sikkerhetsdatablader på alle flytende midler som finnes på stedet. Sikkerhetsdatablad er et ark der det står hva produktet inneholder, hva som evt. er farlig og hva man skal gjøre om man for eksempel får det på seg. Les om sikkerhetsdatablad her

Utover skader som kan oppstå, kan folk på stedet bli stukket/bitt av insekter/orm. Lurer man på hva man bør gjøre kan også helsenorge.no gi svar.

Hva skal man ha i førstehjelpsskapet?

Her er noen forslag:

Rensende middel – Klorhexidin, Pyrisept, sterilt vann og/eller renseservietter.

Sårsalve

Plaster

Gnagsårplaster

Gasbind

Bandasjer

Enkeltmannspakker/trykkbandasjer

Støttebandasjer

Kompress

Sportstape

Bandasjeteipe

Øyeskylleglass og saltvann til øyeskylling.

Kløestillende middel mot insektsstikk

Branngel

Solkrem

Saks

Pinsett

Nål

Flåttfjernerpinsett

Munn til munn maske

Engangshansker

Ispose

Krave for stabelisering

Medisiner skal være innlåst

Det kan være fint å ha enkelte medisiner tilgjengelig. Medisiner skal være innelåst og skapet skal være fastmontert i bygget. I et slikt medisinskap kan man for eksempel ha smertestillende og febernedsettende.

Informasjon og skadeskjema

I førstehjelpsskapet er det i tillegg til alle produktene fint med en enkel veiledning i førstehjelp. Det bør også være tilgjengelig telefonnummer til ansvarlig på stedet, ambulanse og telefonnummer til giftssentralen.

Når skaden er skjedd skal den også dokumenteres. Det er derfor praktisk om skjema til utfylling er i samme skap sammen med en penn. Skjema skal leveres til ansvarlig på stedet, slik at man kan unngå at tilsvarende skader skjer igjen.

Dersom skaden er alvorlig og kan medføre medisinsk behandling eller arbeidsuførhet, skal den meldes til NAV eller til forsikringsselskap. Er det arbeidsulykke skal evt politi samt arbeidstilsynet også informeres. På nettsiden til Arbeidstilsynet defineres dette som ulykker som fører til død, hodeskader/hjernerystelse, bruddskader, indre skader, tap av legemsdeler, forgiftninger, forbrenninger, etseskader, frostskader og ellers alle skader som krever sykehusinnleggelse. Les mer på arbeidstilsynets nettside her.

Opplæring

Den som er ansvarlig på stedet skal sørge for at ansatte og andre ansvarlige kan førstehjelp. Denne opplæringen eller repetisjonen skal være årlig. Dersom man selv ikke har kunnskap nok, er det mange firmaer og organisasjoner som tilbyr alt fra enkle førstehjelpskurs til mer dyptgående kurs.

Dokumentasjon på at de som skal ha opplæring har fått det, er viktig å ha skriftlig. Ha gjerne ett dokument der alle skriver under på at de har deltatt på førstehjelpsopplæringen.

Se tidligere artikkel om stoffregister her

Kulturminner som ligger i bakken fra før 1537 er automatisk fredet. Tilsvarende gjelder for samiske kulturminner som er mer enn 100 år.

For å finne ut hvilke områder som er fredet kan man se på de elektroniske kartene som kommunene har på sine nettsider. Der kan man få frem en oversikt over hvor det er registrerte kulturminner i kommunen.

Skal du bygge på et sted der det ikke er registrert funn, men du selv vet at det er ting i bakken der, kan noen tenke det er best å ikke si noe om dette til kommunen i fare for at man ikke får oppført bygget. Etter kulturminneloven kan derimot bygg og anlegg bli krevd fjernet om det blir oppdaget i ettertid, i tillegg kan man bli erstatningsansvarlig og idømt bøter og eller fengsel.

Ansvar for kulturminner

Fylkeskommunen har ansvar for automatisk fredede kulturminner. Kommunene har ansvar for kulturminner frem til nyere tid. Riksantikvaren har et overordnet ansvar og kan vedta dispensasjon fra kulturminneloven.

Skal man bygge bør man starte med å be om en forhåndskonferanse med kommunen før man sender inn byggesøknad. I et slikt møte vil man få en avklaring om alle forhold rundt tomten. Det kan være en dispensasjonssøknad må sendes inn til fylkeskommunen/sametinget evt. en avklaring rundt en prøveutgraving av området. I §12-7 Plan- og bygningsloven, kan myndighetene hjemle påbud om arkeologisk undersøkelse.

Hvordan gjennomføres en prøvegraving

En prøvegraving gjøres ved hjelp av en gravemaskin som tar av topplaget på jorda. Hvor langt ned man graver varierer fra sted til sted. Bredden på grøften er på noe over 2 meter. Lengden av grøften er avhengig av området som skal undersøkes. Det samme gjelder antall grøfter som graves.

Etter at grøftene er laget vil fagfolk gå gjennom grøftene for å påvise eller avkrefte funn/bosetninger på området.

Dersom man gjør funn kan det hende at man allikevel får bygge. Finner man for eksempel kokegroper, så blir det en vurdering av området i sin helhet om stedet kan bygges ut. På mange steder kan det finnes en hel del kokegroper og i slike tilfeller så kan en eller flere vurderes å bygges over, så lenge de andre i områder forblir urørt.

Kostnaden for utgravingen blir du som utbygger ansvarlig for.

Les kulturminneloven her

Les plan- og bygningsloven her

Se nesttsiden GeoNorge her

Se nettsiden Kulturminnesøk her

Se nettsiden Norsk Arkeologi her

Et ridebanevant skal gi en sikker innramming for ridebanen med en helning som gjør at bena til rytteren ikke blir klemt om hesten rir helt ut til vantet. Det skal ikke ha skarpe kanter eller andre farlige ting som kan skade hest eller rytter.

Et nytt ridebanevant er helt og fint, men ved bearbeiding av banen hender det at slodd og harv skraper inni vantet så det blir skader. Andre skader kan komme fra hesten selv ved at den sparker hull i vantet eller at platene går i oppløsning pga fukt fra banen og luften i seg selv.

Det koster litt å lage ett vant som tåler nevnte problemer, men det koster samtidig mye penger og arbeid å skifte ut vantet flere ganger i løpet av årene.

Ramme betong

En solid løsning i bunn er å lage en ringmur på ca. 40 cm over justeringslaget som vantet videre kan bygges på. Dette kan lages i forbindelse med støpning av ringmur til selve ridehallens bæring, men kan også lages i etterkant som en støpt ringmur innenfor bæringen.

Gjør man det må man sørge for god armering og at den ligger an mot bæringen for reisverket til ridehallen. På den måten vil den bli solid og vil ikke flytte på seg om traktor eller redskapen bak kommer borti muren.

En enklere løsning enn å støpe er å bruke ferdiglagde elementer som på samme måte legges slik at de får en god støtte mot bæringens fundament og dermed ikke kan flyttes på ved påkjørsel av maskin eller redskap.

Plastplank er en langvarig løsning

På toppen av muren snekrer man så et reisverk som plater eller planker kan monteres på. Plater og planker av tre vil med tiden måtte byttes så en mer varig løsning er å bruke plastplank. Det er solid, tåler fukt og om man får en ripe i det så syntes det nesten ikke da plastplankene har farget helt igjennom. Det er ikke den billigste løsningen, men om man tenker lengre perspektiv der man må bytte ut vantet kanskje flere ganger så vil regnestykket bli mye bedre.

mur med reisverk over Ved all montering av plater eller planker oppå en mur, må man passe på at muren i overkant ikke stikker ut, men at plater eller plankene går i flukt eller utenfor muren. Får man en kant vil en hest som setter benet på kanten kunne skade seg ved å få vridning i benet, o.a.

På toppen av vantet må man ha et toppbord. Dette skal ikke bare gjøre vantet fint, men hindre at man får flis om man som publikum «henger» på vantet, etc.

toppbord Fukt er et problem for treverk og med en ridebunn som er fuktig bør man velge materialer med omhu til reisverket for selve platene/plankene. Impregnert materiale er noe dyrere enn ubehandlet trevirke, men på de mest utsatte stedene kan det være en god investering. Om man bruker plater så kommer de i mange typer materiale og her må man på samme måte velge plater som tåler fukt.

Bruker man planker eller plater til vant så monter dem slik at man kan skifte ut enkelt planker/plater om de blir skadet. Plastplank har not å fjær og skrus i fjære. Det er da vanskelig å skifte ut, men på den andre siden så skal det ikke være behov da de er så solide. Til toppbord kan man få plastplank som er avrundet i endene.

Forskriften skal legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos hest og sikre at det tas hensyn til hestens naturlige behov.

Selve forskriften omtaler alt rundt bygg og drift av anlegg samt ivaretaking av hestens helse, behov og sikkerhet. Forskriften sier ikke så mye konkret i målbare tall, men gir en ramme som man må følge. Mattilsynet som det kontrollerende organ har i forskriften fått rett til å lage nærmere detaljer om hestehold og håndtering. Dette har de gjort i retningslinjene til forskrift om velferd for hest.

Forskriften er bygget opp i 8 kapitler:

Kapittel 1: Formål, virkeområde og definisjon

Kapittel 2: Generelle bestemmelser – Tar for seg bygg, uteområdet og sikkerhet som brann, etc.

Kapittel 3: Tilsyn og stell – Tar for seg stell, helse, renhold, mosjon, håndtering…

Kapittel 4: Oppstalling – Tar mer i detalj for seg innredning av stall og driftsform med utegang

Kapittel 5: Meldeplikt – Omtaler regler for hestehold for mer enn 10 hester

Kapittel 6: Spesielle bestemmelser om hestesenter, registreringspliktig omsetning av hest, treningsstall og hestepensjonat – Tar for seg tillatelser, bruk og omsetning av hest.

Kapittel 7: Administrative bestemmelser. Dette kapittelet tar for seg tilsyn, dispensasjoner og straff

Kapittel 8: Ikrafttredelse og overgangsrutiner

Forskriftene blir stadig vekk revidert og det senest 3/9-10, men sist hovedrevidering var i 2005. Utviklingen går stadig fremover så når man sammenligner den Norske forskriften med andre land sine så er de Norske forskriftene langt framme på noen punkter, men kanskje litt etter på andre.

Les hele forskriften her

Les hele retningslinjene til forskriften her

Forskriften skal legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos hest og sikre at det tas hensyn til hestens naturlige behov.

Forskriften er bygget opp i 8 kapitler:

Kapittel 1: Formål, virkeområde og definisjon

Kapittel 2: Generelle bestemmelser – Tar for seg bygg, uteområdet og sikkerhet som brann, etc.

Kapittel 3: Tilsyn og stell – Tar for seg stell, helse, renhold, mosjon, håndtering…

Kapittel 4: Oppstalling – Tar mer i detalj for seg innredning av stall og driftsform med utegang

Kapittel 5: Meldeplikt – Omtaler regler for hestehold for mer enn 10 hester

Kapittel 6: Spesielle bestemmelser om hestesenter, registreringspliktig omsetning av hest, treningsstall og hestepensjonat – Tar for seg tillatelser, bruk og omsetning av hest.

Kapittel 7: Administrative bestemmelser. Dette kapittelet tar for seg tilsyn, dispensasjoner og straff

Kapittel 8: Ikrafttredelse og overgangsrutiner

Les hele forskriften her

Les hele retningslinjene til forskriften her

Det ble en tankevekker at det var prosentvis så mange steder som sto helt åpent med utstyr og hester lett tilgjengelig uten at det var et menneske å se. Stallmestern tok kontakt med Gjensidige for å høre hva de tenker rundt sikring av staller, utstyr og hestene.

Produktsjef Torfinn Jæger i forsikringsselskapet Gjensidige forteller at det er flere forhold som spiller inn og at sikkerhetskravene er forskjellig i en stall.

Når hester er forsikret som en besetning gjelder følgende sikkerhetsforskrift (Gjelder mao ikke for en enkelt hest sin forsikring):

§8. Sikring mot tyveri, innbrudd og hærverk.

Sikrede skal sørge for at bygningen / rommet / boden / brakken / containeren til enhver tid er forsvarlig sikret mot tyveri (dører, vinduer og andre åpninger skal være lukket og låst for å hindre uvedkommende i å komme inn), der dette ikke strider mot bestemmelser
vedrørende rømningsmuligheter for husdyr.

I praksis betyr dette at dør inn til husdyrrom skal være åpne eller enkelt kunne åpnes, men at rideutstyr og verdigjenstander skal oppbevares i låst rom.

Uavhengig av sikkerhetsforskrifter kan selskapet redusere erstatningen fra 0-100%, hvis en sikkerhetsforskrift blir brutt eller skaden er voldt ved grov uaktsomhet. Det skal imidlertid mye til før vi når dette nivået. Grov uaktsomhet ligger tett opptil forsettelig handling.

Norsk Hestesenter låser alt vær kveld

På Starum låses alle stallene vær kveld, selv med stallen full av hester. På den måten har man sikret at uvedkommende ikke skal gjøre noe med hestene, men også sikret inventaret mot tyver. Dersom det skulle begynne å brenne finnes stallnøklene i et skap som har glassrute som kan knuses. Inni i nabo huset finnes det et brannskap som inneholder alt som trengs dersom det skulle brenne i en av stallene.

Dersom brannalarmen går i en av stallene, vil det automatisk gå telefon til den ansatte som har vakt. Dersom den personen ikke svarer går alarmen videre til neste mann på listen og til sist til Brannvesenet.

Starum har vurdert ulempen ved å ha stallen ulåst som større enn ulempene ved å ha den låst.

Nøkkelskapet med glassrute har vi laget selv, men det er helt sikkert mulig å få tak i et ferdig laget – sier Stallmester Øystein Bakken.

Det nye dyrehelseregelverket i EU gjør at avtalen om forenklet grensepassering for konkurransehester er reforhandlet.

Endringen medfører at man nå ikke må reise mer enn 5 dager før og 5 dager etter konkurranse dag, til at reisen ikke må overstige 10 dager.

Man må ha egenerklæring som den som har ansvar for hesten fyller ut. Egenerklæringen skal dokumentere at hesten er frisk og ikke kommer fra stall der det finnes sykdommer.

Endringen gjelder nå for alle typer konkurranse grener inn under FEI, trav og galopp samt internasjonale avslvurderinger.

Deltagelse må verifiseres i hestepasset av stevneveterinær, løpsveterinær eller hoveddommer.

Reglene gjelder allerede i Sverige, Danmark og Finland. De vil gjelde i Norge fra våren 2022

Les mer ved å klikke her

Last ned egenerklæringen her

Skal man bygge en ny stall er metallvinduer et godt alternativ. Er det derimot en gamle stall som trenger nye vinduer, tenker nok mange at det er trevinduer som må brukes for å få det slik det alltid har vært. I mange tilfeller kan et metallvindu være en vel så bra løsning. De er holdbare og sikre i forhold til slitasje fra hestene. De er lette å holde rene og de råtner ikke. Metallet kan man få pulverlakkert i ønsket farge. Man kan da ha en farge ute og en annen farge inne. Vinduene kan lages etter mål, slik at de passer der de er tiltenkt og de har gummi mellom metall ute og inne, slik at det ikke blir kuldebro. Dette gjør at varme ikke blir ledet ut av bygget. Vinduene som SISU hest og utstyr selger, er laget av firmaet Myrby i Sverige. Les mer om vinduene fra Sisu hest og utstyr ved å klikke her

For mange er rundballeplast en utforing og blir ofte sett på som et søppelproblem. Plasten er derimot viktig som verdi til gjenvinning. Felleskjøpet leverer nå komprimatorer beregnet for plast.

Det er mange staller som bruker grovfôr som er innpakket i plast. Denne plasten er voluminøs og ofte en utfordring for drifter. Et dårlig lagringssystem minsker ikke bare verdien som ligger i plasten, men den gir ofte et dårlig inntrykk av stedet, når den blir liggende i hauger utenfor stallen.

Om noen år kommer det sannsynligvis et krav fra EU om at plastprodukter skal inneholde minimum 30% resirkulert plast. Plast fra Grovfôr er det så store mengder av, at det i den sammenhengen vil bli en etterspurt ressurs.

I dag har Grønt punkt en ordning der innkjøper kan betale ekstra for plasten. Denne ekstra kostanden legges på forbrukeren, men når forbrukeren skal kvitte seg med plasten, kan man da levere plasten gratis til godkjente mottak.

To typer komprimatorer

Det er Eco-Nor som lager komprimatorene, men de selges via Felleskjøpet, kan Jan Håvard Kingsrød fra Felleskjøpet fortelle Stallmestern under Kingsland Oslo Horse show.

De selger to typer. En større komprimator som er egnet for større hesteanlegg som bruker mange hundre baller i året. Komprimatoren lager da til slutt en ball på rundt 85 kg.

En mindre løsning for mindre staller, er en komprimator der man selv komprimerer plasten. Ballene som her blir laget vil veie opptil 35 kg og kan dermed lettere håndteres.

Begge ballene pakkes ved hjelp av bånd som kjøpes sammen med maskinene.

Før man putter plasten i komprimatorene må de være risterene. Det vil si at man må riste av blader og høy samt de største vannmengder. Noe rusk og fukt er i orden, men mest mulig rene er ønsket.

Felleskjøpet har i tillegg til salg av komprimatorer, begynt å hente rundballeplasten og leverer den til godkjente mottak som et forsøk. Les mer her

stor komprimator Les mer om den store modellen ved å klikke her

liten komprimator Les mer om den manuelle pressen ved å klikke her

Les mer om produktene fra Eco-Nor ved å klikke her

Oppfyller du loven og er du beredt når skader skjer?