Møkk som blir liggende kan skade hestene helsemessig, da det blir grobunn for både mark, fluer og andre dyr som kan plage hestene. Har man laget en god bunn uten gjørme og høyt ugress, så er det lett å møkke paddockene. Det finnes flere greip typer til møkking, men det trengs noe solid i paddockene. Det er fort gjort at tennene på greipen brekker. De beste er nok de som er av metall eller plastgreipene som ikke knekker.

Har man mange paddocker som skal møkkes, kan det derimot være interessant å se på ”støvesugere” til møkking. Det finnes flere typer av disse. Det er fra enkle tilhengere som du kan koble til en firehjuling, til egne biler som har innebygget tank til møkk. Prinsippet er at man suger opp hestemøkken til en beholder som man så kan tømme.

Dersom man har store gresspaddocker som brukes kun kort tid og som så pløyes ned og sås til kan man vurdere en enklere møkking ved utgangene, men det beste er allikevel og møkke jevnlig.

Dersom det fores i paddockene må dette gjøres på tørre steder slik at høy ikke tråkkes ned, men kan ha en god kvalitet for hestene. Høy som ikke blir spist opp bør fjernes slik at det ikke blander seg med jord og blir til en uhåndterlig gjørmemasse.

 

Hva sier forskriftene og reglene:

Forskrift om velferd for hest: § 16. Luftegårder, beiter, treningsbaner og uteareal

stovesugermokkAnlegget skal ha tilgang til egnede og mange nok luftegårder, slik at alle hestene kan slippes ut minst 2 timer hver dag.

Retningslinjer til velferd for hest: Til § 16 Luftegårder, beiter, treningsbaner og utearealer

Utearealet må ha størrelse og utforming som gir hestene mulighet mosjon, også i høyt tempo. Luftegårder bør være minst 10m x 30m. Forholdene bør legges til rette slik at flere hester kan gå sammen.

Underlaget må være egnet for hester uten for mye stein og holdes ryddet for gjenstander hestene kan skade seg på. Det må tåle den aktuelle belastningen uten å bli for mye tråkket opp, særlig når det er vått. Om vinteren kan det være behov for å måke snø, både av hensyn til underlaget og for å hindre at gjerdene blir for lave. Ved isete underlag må det settes i verk nødvendige tiltak, f.eks strøing eller skoing av hestene. Gjødsel bør fjernes regelmessig av hensynet til hygienen og underlaget.

 

 

Belgiske Cavalor har hold på i over 20 år med å produsert kraftfôr og tilskudd til hest. De selger til hele Europa, USA og Midt Østen. Fabrikken har egne veterinærer og forskere som hele tiden jobber for å bedre produktene.

Mindre mengde og synlig endring

Satser man med hesten sin er det viktig at hesten får i seg rett næring. Ved å fore med tilpasset fôr vil man se endringer i hestens prestasjoner. Cavalor kan bli noe dyrere enn om man kjøper kraftfôr produsert i Norge da staten har stor importavgift, men resultatet ved å fôre på Cavalor er synlig og man trenger mindre mengder.

Annette forteller at Cavalor har vært på markedet i Norge siden 1995, men hun har hatt ansvaret de siste 3 årene. Salget i Norge har økt mye den siste tiden.

Cavalor3Send inn blodprøve

En ekstraservice firmaet tilbyr kundene, er at man kan sende inn blodprøve fra hesten for analyse. Da vil man få tilsendt et forslag til fôr som vil dekke næringsbehovet til hesten. Sender man ikke inn blodprøve vil man allikevel få gode råd på valg av grunnfôr og evt. tilleggsfôr hos forhandlere og importøren forteller Annette. Man må tenke hva man vil med hesteholdet.

Under OL i London 2012 var fôr fra Cavalor det eneste godkjente fôr og tilskudds valget til salgs innenfor stallområdet. Dette bla fordi produktet ikke har noen spor av ulovlige dopingpreparater.

Variert og allsidig produktsortiment

Produktsortimentet er stort. På nettsiden kan man se et enkelt oppsett på hva den enkelte hest trenger. Mengden fôr som trengs er mindre enn mange tror. Cavalors produkter er konsentrert. Annette forteller at det er mange hesteeiere som missforstår begrepet om hvor mye en hest brukes. Ris en hobbyhest normalt en gang om dagen er det å regne som lett bruk, og det skal fores deretter.

Cavalor har eget fôr for ponnier da det ikke alltid er like lett å fore dem. Ponnier har nemmelig en annerledes fordøyelse enn hester, og legger lettere på seg. Cavalor Strucomix Pony er tilpasset dette. 

Et annet fôr som er populært er fiberforce. Det inneholder mye fiber og passer for hester som har følsom fordøyelse/irritert mage eller magesår og/eller sliter med forfangenhet. Sukker og stivelseinnhold på dette fôret er kun 8%.

Mash & Mix har derimot et høyere innehold av sukker og stivelse og skal blandes ut med vann. Et lettfordøyelig fôr som er perfekt etter store anstrengelser eller for å gi hesten litt ekstra.

CavalorCavalor har også foret fifty-fifty. Det er et godt alternativ for de som ønsker en rimeligere løsning, men også kvalitetsingrediensene fra Cavalor. Det kan blandes med f.eks felleskjøpets kraftfôr.

 

Se produktene på deres nettside her

 

Se nettsiden her

 

 

Elisabeth Carlund starter igjen å ri etter at barna hadde vokst opp. Da oppdaget hun at dekkenbruken hadde økt og det var et stor utfordring i stallen med å få tørket våte dekken.

De er store, ofte skitne, hengslede og man trenger gjerne litt plass for å få dem tørre sier Elisabeth.

Tørkeskapet ble så løsningen. Neste utfordring var å henge dekkene opp. De er tunge så vanskelig å henge høyt nok opp. I tillegg må man med vanlig henger kneppe dekkene for å få det til å henge.

Ved å vippe holderen ned og legge dekkenet over, slipper man å strekke seg samt kneppe igjen dekkenet. Man sparer rygg og tid når man skal håndtere mange dekken, forteller Elisabeth.

Det skal være enkelt i bruk

Elisabeth vet at det er ofte unge mennesker i stallen slik at skapet er enkelt og sikkert i bruk. Når alle dekken er på plass skrur man det på og 4 timer etter er alt tørt. Fukten som renner fra dekken samler seg i beholder eller renner ut i sluk om det er tilkoblet.

Plasserer man skapet i forbindelse med vaskespiltet kan man legge dekkene på holderne – spyle dem for så og løfte dem opp og inn i skapet til tørking. MAn får da rene dekken uten å måtte løfte og vri rundt på dem.

Skapet er lett å rengjøre. Filter skal rengjøres en gang i året, ellers kan bunnen vaskes med vann en gang i mellom. Skapet har 5 års garanti. Elisabeth vet at miljøet i en stall er tøft så hele skapet er galvanisert og pulverlakkert så det kan i prinsippet stå utendørs.

Flere smarte løsninger

Tørkeskapet er blitt populært, men også løsningene der man har eget rom og kan sette inn dekkenhengere og avfukter selges det mye av både i Sverige og Norge forteller Elisabeth. Andre smarte løsninger er for eksempel dekkenhengeren der man skiller salen fra voljocken uten å ta den av og oppheng der man kan skile fast belegg slik at de tørker. Se deres nettside for mer info her.

Les artikkelen     Effektivt og smart tørkeskap til dekken

 

De fleste som holder på med hest får tak i høy som kommer fra området eller regionen man hører til. Derimot importeres det store mengder fra utlandet. Import av varer skal tolles inn, men det finnes mulighet for tollfri import av høy innenfor en kvote på 35.000 tonn.

Kvoten fordelte SLF på auksjon i november, men kvoten er omsettelig og man kan derfor kontakte kvoteeiere for å undersøke om det er mulig å anskaffe seg deler av kvoten. Oversikt over hvem som skaffet seg importert fôr finner du her.

På grunn av den sene våren er det til SLF kommet rapporter om mangel på grovfôr, spesielt på Sør-Vestlandet. Det kan fortsatt være mulig å skaffe seg importert høy, og Statens landbruksforvaltning (SLF) åpner i tillegg for å auksjonere ut høykvote for import fra land utenfor EU, hvis det kommer tilbakemelding om at det er interesse for dette.

Denne tollfrie kvoten er på 500 tonn høy. Vanligvis aksjoneres den ut i sammenheng med kvoten innenfor EU. Derimot ble kvoten ikke fordelt for 2013 på grunn av manglende etterspørsel på auksjon. SLF melder nå at de kan avholde ny auksjon hvis det skulle vise seg å være interesse for dette i markedet.

Les mer på SLFs nettsider her

 

 

 

 

Under Artic Equestrien Games (AEG) som ble avholdt i februar 2011 fortalte Bob Ellis til Stallmestern at han gledet seg til å bygge sprangbanene under OL.  De siste gangene OL har vært avholdt er det Frank Rothenberger som har bygget banene. (les Banebygger Frank Rothenberger – Man må ha entusiasme) 

Frank_RothenbergerFor Frank betyr det ikke noe at det ikke ble han – det er nok av stevner og bygge- sier Frank til Stallmestern i et intervju under Falsterbo Horse Show i 2011.

Bob forteller at det er en banebyggers drøm å få bygge baner under OL. Han hadde aldri trodd at han noen gang skulle bygge EM eller OL da han begynte sin karriere i 1973 – det er fortsatt uvirkelig – sier Bob.

EM som ble avholdt i Windsor park i 2010 var helt fantastisk opplevelse – alt gikk bra med banen sier Bob og legger til at dette til tross for at det ikke ble medalje verken for England eller Norge. Problemet under det stevnet var at det ble for lite publikum, noe som skyldtes billettprisen mente Bob.

I februar 2011 fortalte Bob at det å bygge OL baner er en lang prosess. Det blir 18 mnd med mye jobbing. Planer skal lages, utprøves og endres. Selve tegningene skal godkjennes av FEI mange måneder i forvegen. Det skal avholdes prøvestevne og alle hindre skal konstrueres.

Bob gleder seg derimot til OL, men tror ikke de kan matche OL i Hong Kong. I London har vi ikke samme budsjett som der. Budsjettet i London hadde knapt nok holdt til blomstene i Hong Kong forteller Bob.

I England er Bob “the Builder” en populær banebygger som bla årlig bygger julestevnet i Olymipahallen, London.

Bob_EllisBob er en mann som brenner for banebygging og har mange tips til banebyggere.

Skal man bli god må man

–          komme seg ut å se andre større stevner i inn og uland

–          gå andres baner så ofte du kan

–          delta som hjelper på bygging, ta ideer og lær.

Bob syntes det er fint at de norske banebyggerne møtes til seminar og kurs, slik det bla blir gjort under AEG.

Som mange andre internationale banebyggere har Bob med seg en assistent. Han er ikke med bare for å lære, men som Bob bruker først og fremst fordi han ikke er så rask på datamaskin. Ideen og planene er hans og det lager han korrekt på papiret, men kravet er at det skal være laget på datamaskin, så derfor gjør hjelperen det for han.

 

 Les mer om OL her

 

 

Banebygger Frank Rothenberger – Man må ha entusiasme

Stallens utforming er avhengig av mengde lys, men en regnemåte er at en hest bør ha 75 lux i minst 8 timer pr. døgn. Mengde lys må i tillegg tilpasses bruk av stallen for oss mennesker, hovslager, osv. Et tips er at man kobler lampene opp i to kurser. På den måten kan man ha begge kursene på når det arbeides i stallen og man trenger godt lys. Når det er stille i stallen kan man slå av den ene kursen slik at man sparer strøm.

Lampene som benyttes må være av en sikker type som tåler stallklima og ha minimum IP 44 som sier hvor fukt og vannsikkert utstyret er. Det selges billige lamper som over tid kan være brannfarlig noe stallmestern selv har opplevd, så vær nøye på innkjøp og at det monteres riktig.

Lampene må plasseres slik at hestene ikke kan stange hode i dem. De må heller ikke plasseres slik at de er til hinder for luftstrømmene som går oppunder taket.

Når man planlegger lys i stallen så kan man tenke nytt og ikke kun henge opp noen lysstoffrør. Det finnes i dag et spekter av muligheter. Se artikkel om lys i menneskerom for mer informasjon om typer lys og styring av dem.


For å vite hvordan utstyret bør vaskes og vedlikeholdes er det greit å vite noe om hva de forskjellige materialene er for noe og hva de krever.

Alt av ekte skinn og lær kommer fra levende dyr. Veien fra dyret går via en garve prosess som forhindrer forråtnelse. Garvingen kan gjøres enten ved kromgarving eller vegetabilskgarving. Hesteutstyr blir som regel vegetabilsk garvet noe som gjør læret naturlig fuktig og gjør det dermed enkelt å vedlikeholde. Kromgarving er derimot billigere og gjør læret lite strekkbart og tørt. Vil du vite om skinnet er kromgarvet kan man tenne på det. Gir det lukt og blir grønn aske så er det kromgarvet. Siden kromgarvet lær kan gi allergi brukes det ikke til grimer og andre deler direkte på hestens hud.

Etter garving går skinnet igjennom en fargeprosses. Lærets kvalitet bedømmes etter hvor på dyret det er fra, hvor dyret har levd, garveprosessen, skader i læret og hvordan de etter behandles. Skal man for eksempel ha lær til stigbøyler bruker man lær nærmest ryggen på dyret fordi det er minst bevegelse i den delen. Læret kan skaffes fra garvet uten videre behandling til der man har slipt overflaten for skader og farget.

Hud fra store dyr kalles lær ettergarveprosessen, mens huder fra små dyr kalles skinn etter garvingen. Pelsverk kalles hudene når håret fra dyrene blir værende på hudene. Råhud er hud som ikke går igjennom hele garveprosessen. Råhuden er veldig slitesterk og brukes derfor en del til westernutstyr. Råhud krymper ved tørking.

Garvingen i dag bruker andre kjemikalier enn nå

Læret trenger rens, smøring og oljer. Dette fordi garveprosessen bare til en viss grad ivaretar den naturlige næring dyret selv kunne gi skinnet. Dagens garveprosess bruker andre mer miljøvennlige kjemikalier enn før. Dette medfører at man bør sjekke om læret man har kan tåle de ”gode gamle rense og olje produktene”.

Vanligvis holder det å bruke en svamp og salsåpe til jevnlig vask av ustyret. Salsåpen både vasker og renser. Smøring av utstyr kan man gjøre en gang i mellom når utstyret begynner å bli tørt. Vask utstyret først og smør på før det er helt tørt. Blir smøringen liggende på utsiden bør man se etter andre smøremidler da det ikke trekker inn i læret.

skinnEn viktig ting med utstyr av lær er at man sjekker sømmer og evt. sprekker i læret. Er det sprekker i viktige deler av læret bør dette ikke brukes før det er reparert eller skiftes ut da sikkerheten skal gå først. Sømmer er gjerne det som går i stykker først på utstyret. Dette fordi tråden tørker og råtner med tiden. Trådene kan byttes ut av salmaker evt. på egenhånd dersom man skaffer riktig tråd og at man kan sy med dobbeltsøm med riktig start og slutt.

Kunstige produkter som plast og kunstig lær/skinn kan påvirkes av frost og varme, men trenger som regel ikke annet enn en våt fille til rengjøring.

Ikke bruk nikkel og krom inntil hestens hud

I hesteutstyr finnes det ofte mange typer metaller. Det kan være Stål, nysølv, messing, argentan, kobber, nikkel og krom. Metall av nikkel og krom kan være allergifremkallende så brukes ikke til bitt og andre steder inntil hetens hud.

Det meste av metall trenger rengjøring i form av vask eller riktige pussemidler. Bitt til hestene må vaskes etter bruk da møkk som setter seg fast kan over tid gi skader i metallet og dermed kanter som kan skade hestens munn. Ubehandlet metall vil ruste når det kommer i kontakt med vann og ved høy fuktighet. Metall kan være forkrommet. Ved skader på metallet eller slitasje kan forkrommningen eller forgylningen slites bort slik at metallet kan begynne å ruste.

Vask jevnlig

Sjabrakker, dekken, etc. trenger ofte vask, og slikt bør vaskes i maskiner tilpasset dette bruk. Det er ofte noen staller som har maskiner som andre nabostaller kan bruke. Dette er en fin løsning for alle parter.

På Bygdøy Kongsgårds hesteanlegg har de maskiner med myntpåkast, mens de på Drøbakk ridesenter har løsningen med at man hiver møkket utstyr med navn på i en kasse. De ansatte vasker så ustyret og leverer det til eier i etterkant. Eierne faktureres så for vask i forbindelse med stalleien.

trkeromVed vask av regndekken skal man være observant på vantettheten til dekkenet. En vask kan ødelegge belegget som dekkenet er satt inn med slik at man bør sjekke hvordan man skal vaske vært enkelt dekken og evt. om hvordan man skal impregnere det i etterkant.

En generell anbefalning er at alt utstyr tørkes og henges opp på egnet sted. Utstyr skal ikke flyte i stallgangene og i salrommet. Dette fordi løse hester kan tråkke i det, utstyr som ikke vedlikeholdes kan få skarpe kanter og slitte deler som igjen kan gi ulykker under kjøring/ridning.

 

 

Halm pellets har blitt et populært produkt som flere og flere tyr til. Det er mange fordeler ved pellets. De er enkle å håndtere, de støver ikke, komposteres bedre, med mer.

Sekkene leveres i lett håndterlige 25 kg sekker, men man kan få det levert i storsekk 500 kg eller ett tonn. Sekkene på 25 kg er små i størrelse slik at man kan lagre store mengder innendørs.

Ved etablering av halmpellets i en boks legger man ut ca 5-6 sekker på 25 kg. Det skal ikke vannes. Hestene tråkker dem i stykker og da økes mengden. Ved behov etterfyller man med en sekk halmpellets.

Jurgis og HalmpelletsRask kompostering

Halm er et rent naturprodukt som komposteres rakst. Sammen med hestemøkk og urin vil man fort kunne bruke restproduktene på jorder.

Jurgis fortelle at deres produkt er laget av ren hvete halm. Fordelen med dette er at halm fra hvete har en sugeevne på 5-6 ganger sin egenvekt. Dermed vil urin samles på et lite sted i boksen. Raps som noen benytter, inneholder mer olje. Pellets fra raps har dermed større egnethet til å brennes fremfor å brukes som strø til hest, forteller Jurgis

Produksjonen foregår ved at halmballene kuttes opp i en maskin før massen varmebehandles til ca 100 grader for deretter å bli pelletert. I den prosessen drepes soppsporer og bakterier.

Kommer med lastebil til Norge

Firmaet Biogroup er en norsk produsent og leverandør, som selger til store deler av Europa. De begynte i Norge sist sommer og leverer foreløpig til Østlandsområdet, Telemark og Bergen.

Leveransene kommer med lastebil som har med seg hele 24 tonn. Jurgis forteller at man kan bestille hele bilen ellers blir lasten fordelt på flere staller. En hest bruker ca 1 tonn pellets i året. Dermed vil en bil med 24 tonn passe fint for en stall med 24 hester.

 

Les mer om biogroup her

 

 

Torkeskap til dekken mm

Våte dekken er en utfordring å tørke for de fleste. Ikke alle har egnede tørkerom og mange ganger er dekkene fortsatt fuktige når man tar dem på hestene om morgenen. Nå kan man kjøpe spesiallaget tørkeskap til hestedekken.

I et stallmiljø er fuktige og våte dekken en uting. Ofte henges disse på en dekkenholder på boksdøren eller til og med over boksveggen til hestene. Følgene er at de da avgir fukt til stallen der hestene puster.

I løpet av natten er det heller ikke alltid dekken blir tørre slik at hestene får på seg igjen halvtørre dekken og det er heller ikke noe gøy for den som skal legge på et vått dekken.
Under Falsterbo Horse show viste firmaet Myrby ved Thomas Magnusson frem tørkeskapet som er en fin løsning på problemet.

Skapet er laget av firmaet Carlund Horse Equipment og blir i en stallgang sett på som et vanlig skap. Skapet som er 1,7 meter langt, 0,8 meter bredt og 2,2 meter høyt er laget i solid metall.
Sunnan 1700 som skapet heter har plass til 8 dekken samt at man kan henge opp bandasjer og belegg.

Thomas Magnusson fra Myrby viser at det er enkelt aa henge opp dekken i torkeskapetThomas forteller at dekkenholderne har flere smarte løsninger. Man vipper enkelt nedhengerne for så legge dekkene på. Dermed slipper man å strekke seg eller hvere avhengig av en krakk å stå på, for å rekke opp.

Når alt er hengt på plass, skrur man skapet på. All varmen og luften dannes inne i skapet. Det trengs derfor ikke noe tilkobling til ventilasjons anlegg. Fukten som renner ned, samles i bunn og renner ut til et sluk eller avløp ettersom hva som er tilgjengelig der skapet står.

Sikkerheten er godt ivaretatt. Det har en IP klasse 54 noe som gjør at det elektriske er tilpasset fuktige miljøer. Energiforbruket er 2000 watt med 8 amper. Lydnivået er på 48 db så det støyer ikke så mye.

Etter 4 timer maks er alt knusk tørt – sier Thomas. På den måten kan man få tørket mange dekken i løpet av en dag. Temperaturen kan justeres fra 0 til 35 grader. Skapet har 5 års garanti.

 

Les mer om tørkeskapet her

Les mer om Myrby Sverige her

 

 

For mange foreninger og lag, har ordningen vært et viktig økonomisk bidrag til driften. Bare i løpet av de fire første månedene i 2013 er det delt ut 118 millioner kroner. Det har derimot vist seg at det har blitt registrert foreninger og lag som ikke går inn under hva intensjonen med ordningen var.

For å rette opp dette har det blitt laget en endring i forskriftene. Hovedforskjellen er at det i den nye er lagt inn en ny paragraf, som inneholder formål med ordningen.

” Formålet med grasrotandelen er å fremme frivillig, allmennyttig virksomhet på lokalt eller regionalt nivå. Med allmennyttig menes at enhetens virksomhet må ivareta allmenne samfunnsinteresser og være tilgjengelig for et bredt spekter av mennesker.”

Ny kontroll innstans

Forskriften gir en spissing av teksten under kriterier for deltagelse. Dersom det er tvil om søker av grasrotmidler kan falle inn under ordningen er det fra 1.juli Lotteri- og stiftelsestilsynet (LS) som avgjør. Får man et avslag kan man etter den nye forskriften, klage til Lotterinemnda som er klageinstans for Lotteri- og stiftelsestilsynets vedtak.

For alle rede eksisterende mottakere av grasrotandel, kan LS stanse utbetalinger om det er mistanke om at ordningen misbrukes. LS har i tillegg mulighet til å vedta utestengelse i inntil fem år. I tillegg kan det bli aktuelt å betale tilbake det som er mottatt på feil premiss.

Endringer i utbetalingsbeløpene

De som er og blir godkjente får utbetalt 5 % av spillinnsatsen på produkter betalt med Norsk Tippings spillekort. Spillene Flax, Extra og Belago omfattes ikke av ordningen.

Terminalspill på Multix gir 10 % av spillinnsats etter fradrag for gevinster. Dette var hele 25% i den gamle forskriften.

 

Les forskriften fra 2009 her


Les endringene i forskriften her


Les mer om Grasrotandel ordningen her