Aktuelt - Page 42 of 66

Det å ha hester oppstallet innendørs medfører mye arbeid i form av bla møkking, foring og leiing til og fra paddock. Utegang gjør dette arbeidet lettere, men er kanskje ikke alltid så godt tilrettelagt for en eier som skal trene aktivt. HIT Active Stabel kombinerer det beste fra begge systemer.

Jørgen Hölmark i HIT Active Stable forteller at hele konseptet kombinerer teknikk og tradisjonell utegang. Ved hjelp av et gjennomtenkt område får hestene et mest mulig naturlig flokkliv der de er mye ute og de får riktig mengde mat tilpasset det enkelte individ. En ekstra fordel er at hestene ikke får noen uvaner som de fort kan få ved lange dager i bokser. De får frisk luft og mye bevegelse.

Ideen og firmaet HIT Active Stabel er fra Tyskland, men ideen og produktene sprer seg til hele Europa. På Strømsholm rideskole og nå sist Flyinge har man bygget HIT Activ Stabel. Dette gjør de både for å få ned kostnadene, gi hestene en mer naturlig hesteliv, men også i forsknings øyemed.

Hvordan bygge en aktiv stall?

Før man bygger en Aktiv stall kreves det nøye planlegging ut i fra det området som skal bebygges. Hvor er høyeste punkt, hvilken retning blåser det, hvordan er grunnforholdene, osv. Hele konseptet går så videre ut på at man setter inn elementer som hestene trenger.

Underlaget i hele området er første og viktigste element. Man må ha et godt drenert området som har variert underlag. Deretter trenger man rullegroper av sand, solid grus med for eksempel forsterkermatter på godt trafikkerte områder. Plasser med halm som fungerer som toalett for hestene og gjør utmøkking enkelt. Sist men ikke minst så trenger hestene mykt liggeunderlag i liggehallen. Alt plasserer man slik at hestene må bevege seg for å få tilgang til de forskjellige elementene.

Mat til hestene kan man dele opp i tre enheter og her kommer elektronikken inn. Alle hestene får en halsring med en chip. Datamaskinene kjenner igjen hesten når den kommer til en foringsautomat og får da den tiltenkte mengde mat.

Et sted er det et grovforhus. Når hesten kommer inn i boksen lukker en dør bak hesten seg og det åpner seg en luke til høyet. Hesten kan komme inn å spise opp til 15 ganger i løpet av et døgn.

Kraftfôr får hesten på samme måte ved at den går inn i en maskin som dermed gir hesten en ferdig programmert mengde kraftfôr mange ganger om dagen.

Man kan i tillegg ha maskin som tilbyr halm.

Vann har hestene tilgang til hele året rundt. Alt er frostfritt.

Liggearealet er en viktig del av området. Huset skal ha god plass til alle hestene. Retningslinjene til forskrift om velferd for hest sier at alle hester skal kunne bruke huset samtidig. I HIT Activ Stable benytter man seg av myke matter med et lag med skum i mellom på hestenes liggeareal. Dette gjør det enkelt å rengjøre samtidig som hestene har det mykt og god isolering fra bakken.

Hvem passer et slikt anlegg for?

Rideskoler er en naturlig bruker av et slikt anlegg – sier Jørgen. De vil raskt tjene inn kostnadene til byggingen, ved å spare personalkostnader og driftskostnader i form av strøm, flisbruk, med mer.

Skal man bygge nytt anlegg må man alltid vurdere kundegruppen. Jørgen forteller at mange som driver aktivt i for eksempel sprang og dressur, nok vil ønske tradisjonelle bokser. Legger man derimot til rette for gode oppsalings plasser som er varme, vaskeplasser, med mer, så er Active Stabel vel så bra løsning.

Jørgen forteller om hvordan man kan lage en sluse fra uteområdet og inn i ett oppsalingsrom med varme. Der kan hesten stelles, sales på og vaskes etter rideøkt, før de igjen slippes ut til flokken. Har man ridehall kan man med fordel bygge oppsalingsrommet i forlengelsen av ridehallen. På den måten lir hesteholdet også for rytteren veldig enkelt.

For oppdrett er det foreløpig ingen god løsning for å få hoppe med føll inn i foringsmaskiner. Inntil føllene er store nok så vil tradisjonell utegang være en bedre løsning.

Har man en aktiv stall der man driver privat, så er den store fordelen at man ved en slik løsning får et anlegg som gjør at driften blir enkel. Det er kort vei fra høy til foringsplass, kraftfôr til foringsmaskin og møkking er fort unnagjort forteller Jørgen.

Les om HIT Activ Stabel Sverige her

Les om HIT Activ Stabel Tyskland her

Les om HIT Activ Stabel på Strømsholm her

Les om HIT Activ Stabel på Flyinge her

Besøk Jørgens Wiggeby Gård her

Dyr som brukes til menneskemat og som trenger legemidler, skal få behandling av godkjente legemidler. Dette gjelder også for hest. I dag finnes det et MRL-regelverket (Maximum residue limit) som setter grenseverdier for hvor mye legemiddelrester det kan være i mat fra dyr.

I tillegg har man en liste med legemidler som ikke går inn under MRL-regelverket – kalt ”hestelisten”. Stoffer på den listen kan brukes for å sikre hesten den best mulige behandling om ikke noen andre midler finnes. Behandlende veterinær har da plikt til å sørge for en tilbakeholdelsestid på 6 måneder. Da skal alle legemidler være ute av hesten og den kan igjen inngå i matkjeden. Forordningen åpner allikevel for at stoffer på “hestelisten” kan benyttes selv om det finnes godkjent legemiddel om det kan gi tilleggseffekt av hensyn til dyrevelferd og smertelindring.

Det er “hestelisten” som nå blir oppdatert med 21 nye stoffer etter nøye vitenskapelig vurdering. Hovedsakelig stoffer til anestesi, betennelsestilstander, hjerte/karsykdommer, mage/tarmsykdommer, luftveislidelser, parasittbekjempelse og diagnostiske midler.

Som en følge av oppdateringen av “hestelisten” har man også justert noe på listen over legemidler som er godkjent.

Den nye forordning kommer fra EU pga EØS avtalen. Mattilsynet har sendt utkastet til høring med frist 17. februar 2014. Siden forordningen ikke kan påvirkes er høringen hovedsakelig av informasjonshensyn kan man lese på Mattilsynets nettsider.

Les mer på mattilsynets sider og se dokumentene her

Å jobbe med brannforebygging er en viktig del av HMS arbeidet på stallen. Det er også viktig å ha brannøvelser med evakuering av hestene. Det vi har erfart er at litt øvelse og trening i hestehåndtering kan gjøre en stor forskjell for brannmannskapet. Bare det å legge på grime kan være litt av en utfordring for en som ikke er hestevant – sier Øystein Bakken som er stallmester på Norsk Hestesenter.

Han er en av initiativtagerne til prosjektet ” Hestesentra og lokale brannvesen på samme kurs”. I samarbeid med kurs og kompetansefirmaet cath112.no er det utarbeidet undervisningsmateriell rettet mot både brannmannskap og hestepersonell. Prosjektet er finansiert av Gjensidigestiftelsen.

Kursets innhold bygger på tre hovedområder, forebygging, rutiner ved en evt. brann og opplæring av brannmannskap.

Ønsker du å gjennomføre kurset i din stall?

Prosjektet ønsker å knytte kontakter mellom hestesentra og det lokale brannvesenet, der hensikten er å styrke holdninger og kunnskaper om forebygging og evakuering ved stallbrann.

Rundt om i landet har det i løpet av 2012 vært avholdt flere slike kurs. De har vært gjennomført etter initiativ fra stallene selv, eller i samarbeid med Cath112 og Øystein. Dersom flere ønsker å få gjennomført et slikt kurs er det bare å ta kontakt via cath112.no

Les mer om kurset på Catch112.no

Det er spesielt to forhold som man må ta hensyn til ved bygging av rom for verksted. Det ene er arbeidsforholdet til vaktmester, stallmester eller andre ansatte som måtte bruke rommet. Det stilles krav til sikkerhet ved maskiner, utluftning, belysning, verneutstyr og opplæring.

Det andre forholdet er sikker lagring av kjemikalier. Kjemikalier er alt fra lim, vaskemidler til bensin. Alt som lagres av kjemikalier skal være godt merket og innelåst for andre enn brukere. Alt skal være dokumentert i stoffkartoteket. (Se artikkel om stoffkartotek)

Plasser rommet unna hestene

Når man lager plass til et lite verksted så bør man tenke på at støy og luft ikke kan ledes til hester og ridearenaer. Det må også sikres godt mot brann i evt. oppbevarte kjemikalier og bruk av maskiner som kan gi brannfare ved bruk.

Ett verksted blir ofte et lager for alt som er ødelagt eller som bare av en eller annen grunn plukkes opp rundt om på anlegget. Selv om verkstedet ikke er tenkt som et lager for slikt så er det ikke mange steder, som ikke har en stor haug med skrot i ett hjørne. Det er derfor viktig at man lager en liten plass for slikt rot, men at man samtidig fra starten lager gode rutiner på fjerning av slike hauger. Tar man ikke med i planene litt roteplass så ender det fort med at arbeidsbenker og annet som skal være tilgjengelig ”gror” igjen.

Det beste er om verkstedet får egen utgang. På den måten letter det varelevering, men også muliggjør at man kan få gressklipper o.a. rett inn i verkstedet.

Dersom man skal ha traktorer og andre redskaper inn i verkstedet så må man dimensjonere både gulv, dører og utluftning etter det behov.

Les aktuelle lover og forskrifter her:

FOR 2001-04-30 nr 443: Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften)

LOV 2002-06-14 nr 20: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven)

REN 2003 – Veiledning til teknisk forskrift til plan og byggningsloven

FOBTOT – Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn

FOR 1994-10-06 nr. 972 Forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen

FOR 1996-12-06 nr. 1127 Forskrift om systematisk Helse-, Miljø- og Sikkerhetsarbeid (HMS)

Det kan være så enkelt som å bytte litt rundt på hestene både inne og ute, men det kan også være behov for mer utegang, trening, mer grovfor eller sjekk på om hesten har noe vondt for eksempel i tennene.

Biting er av forskere ofte betegnet som stress relatert. Ved å hindre dem fra å bite vil de ofte bare bli mer frustrert om man da ikke får fjerner årsaken. Det er derfor viktig å gjøre noe med det, men noen enkle tiltak for at stall og gjerder ikke får uønskede skader mens man finner ut av hva som er hovedårsaken til bitingen kan være fornuftig.

Et tips som Norsk Hestesenter, Stall Buller`n, m.f. bruker er å male boksvegger og gjerder med for eksempel vannbasert epoxymaling i blandet sandblåser sand. Dette vil gjøre at hestene ikke ønsker å bite på treverket. Det er viktig å gå over det nymalte treverket dagen etterpå, for å fjerne evt skarpe kanter.

En annen metode er å sette inn treverket med midler som hestene syntes smaker vondt. Følgen er at de ikke vil bite på behandlet området. I handelen kan man kjøpe dette enten som spray eller til å pensle på materialet. Disse produktene fungerer, men man bør påføre med jevne mellomrom da virkningen forsvinner med dagene som går.

I forbindelse med Kingsland Oslo Horse Show blir konferansen avhold fredag 17. og lørdag 18. oktober på Quality Hotel Expo på Fornebu.

Konferansen byr på et variert innhold som hestehold, driftsmodeller, økonomi, rideskoledrift, ridebanebunner og mye mer. Mange av seminarene handler i tillegg om muligheter, motivasjon, drømmer og ikke minst blir det avholdt en inspirasjonscafe.

Konferansen avsluttes med en paneldebatt om hvor hestebransjen går.

Arrangør er Hest.no – Les mer om konferansen på nettsiden her

Daniel Larsson er mannen bak firmaet Building performance, som har bygget flere ridehaller og staller i Norge. Han ønsker å tilby best mulige produkter og har nå fått avtale om å selge Loddon sine produkter i Norge.

Først ute er Sundby gård som har fått installert solide og fine bokser av typen York. Roger Buck som er administrerende direktør forteller at firmaet har vært på markede i 40 år. Det startet som en familiebedrift, men samarbeider nå med firmaet A Camellia plc som er et verdensomspennende firma med 75000 ansatte. Det gir stabilitet i ryggen og gode kontakter verden rundt – sier Roger.

Vi har hovedmarkede i England og USA, men har levert til mange land i Europa og Østen som Hong Kong, Singapore, Japan, Dubai, mf. I tillegg har vi levert staller til spesielle steder som til NYPD og Dronningen av England – forteller Roger.

Solide bokser i mange utgaver

Boksene kommer i seks forskjellige typer, men alt kan spesiallages etter ønske. Boksene er laget av 2mm galvanisert stål som er pulverlakkert.

En stor forskjell fra andre bokser er at alle sveiseskjøter er inne i beslagene, så de syntes ikke utenifra – forteller Daniel.

Boksene leveres i de fleste tilfeller av hardtre eller plast. Man kan få plankene i bambus, men de er noe dyrere. Bambus kommer fra kina, Hard wood fra vest Afrika, plastplankene kommer fra Belgia og stålet er fra England, der alt i tillegg settes sammen.

En forskjell fra mange andre bokser som selges er at gitterene i boksene til Loddon, har en avstand på 5 mm kontra 7 mm som er maksimumsstørrelsen etter retningslinjene til forskrift om velferd for hest, kan Daniel fortelle.

Garantien er 10 år for treverket og 25 for stålet.

Daniel fremhever den gode service fra firmaet i England, dersom man velger Loddon.

Les mer om Building Performance her

Besøk Loddons nettside her

Det er de mange sakene rundt juks med bruk av hestekjøtt i mat til mennesker som er bakgrunnen for endringene i forordningen. Målet er å forbedre mattryggheten når det gjelder hestekjøtt.

Hesteregistrering gjøres på forskjellige måter i medlemslandene. Med en stor forflytning av hest mellom landene og registreringssystemer som ikke er samkjørt, er det behov for et bedre system. Forordningen kan ikke regulere forflytning, men registreringssystemene skal kunne dele informasjon. I passet kan det derimot registreres om hesten helsemessig ikke skal flyttes over landegrenser.

Stambokføring i andre rekke

Et viktig innspill til forslaget, er forholdet mellom stambokføring og avlsforeningene, sett opp mot identifikasjonsføring på sentralt plan. Kommisjonen er av den oppfatning at identifikasjon og sykdomsbekjempelse er viktigst. Avslrelaterte opplysninger som stambokføring kommer i andre rekke.

Passene er foreslått reviderte til en standard der rekkefølgen endres. I tillegg foreslås noen flere sikkerhetstiltak, som serialnummer på viktige sider, laminering, med mer

Registrering av føll skal etter ny forordning skje innen 6 mnd etter fødselen eller før utgangen av året om hesten fødes etter 1.juli. Gjøres ikke dette blir hesten tatt ut av matkjeden.

Seks mnd karantene

Et forslag til endring, er at hester som trenger nytt pass blir tatt ut av matkjeden, dersom ikke det kan dokumenteres at hesten ikke har fått medisiner som gjør den uegnet til mat. Får hesten et nytt pass eller hesten kommer fra et tredjeland med dokumentasjon om at hesten ikke har fått noen medisiner som gjør den uegnet til mat, skal hesten få en tilbakeholdelse på 6 mnd fra slakt.

Mattilsynet har i samråd med Landbruks- og matdepartementet sendt inn kommentarer på at de bla ikke ser nytten av et sentralt register sett opp mot kostnadene til opprettelse og drift. Håndheving av dagens ordning er viktigere.

Forskrift 28. april 2010 nr.631 om identifikasjon av dyr av hestefamilien, bygger på forordningen (EF) nr. 504/2008 som er til revidering. Saken kommer opp i EU-kommisjonen i oktober 2013.

Les mer på mattilsynets side her

Telenor Arena er fylt til randen av ridebaner, tribuner og ikke mints stands. I år er det over 40 firmaer og organisasjoner tilstedet med egne stands. Nesten halve fotballbanen var satt av til messeområdet.

Litt mindre bygg

I år er det færre firmaer som selger produkter til bygg og anlegg. Det er derimot ikke vanskelig å få gjort en avtale på et komplett rideanlegg. Det finnes på messen firmaer som selger staller, ridehaller, hestebiler, hengere og alt som skal til for å fylle bygg og biler.

Mange spennende nyheter

Som vanlig på messen under Kingsland Oslo Horseshow finnes det mange spennende nyheter.

Et firma som er nyoppstartet er Norsk Biokraft. De skal produsere biopellets fra hestemøkk. Teknologien bygger på et Tysk konsept og første norske fabrikk ventes å stå klart i Oslo området innen kort tid.

W.Giertsen hallsystemer har planer for et helt nytt ridehall konsept som vil gi utseende til ridehall med staller et helt annet utseende. Firmaet har videre stor suksess med isolerte plasthaller.

Gunnar Ånerud i firmaet Energylight har produsert en helende og tørkende maskin til hest. Denne er prøvd ut flere år og mange erstatter solarium med denne maskinen.

Elektrisk drevet Ranger fra Polaris ble vist frem av Norsk tilhenger senter. Bilen er fin til bruk inne i ridehaller, staller så vel som ute, da den går på strøm og avgir derfor ingen avgasser.

Ovenfornevnte og flere vil bli omtalt i egne artikler på www.stallmestern.no

Les mer på Nettsiden til Kingsland Oslo Horse Show her

Utfordringen ligger i en mengde idealkrav for stallen. For det første skal luften byttes ut 4 ganger i timen, men dette må ikke skje så fort at det blir trekk. Det må heller ikke være så stor utskiftning at kald luft ikke blander seg godt nok med varm luft. Lufthastigheten skal helst ikke være mer enn 0,2m/s.

Fuktigheten må heller ikke bli for høy. Anbefalningen er at det ikke er mer enn 80% luftfuktighet. Temperaturen i stallen bør også være kjølig, men ikke lavere enn rundt 5 grader da man bla vil få problemer med frost i deler av stallen.

Kombinasjonen av alle kravene, krever et vel gjennomtenkt anlegg og en daglig overvåkning og tilpassning, slik at det blir justert ut i fra temperatur, fuktighet og generelt antall hester i stallen.

Om anlegget ikke klarer oppgavene godt nok vil luften inneholde for mye ammoniakk fra urinen, støv med potensielt farlige partikler og generelt at luften blir tett og varm.

Utfordringer om vinteren og om sommeren

En vanlig feil er at man demper viftene på vinteren for å holde varmen inne, men samtidig holder man ammoniakken og andre partikler godt bevart i stallen. Det kan derfor være en dyd av nødvendighet å koste på seg tilleggsvarme i de kalde periodene om vinteren for at hestene skal være ved god helse.

På sommerstid når det blir varmt kan det hende at anlegget blir skrudd opp for å få bedre utluftning og kjøligere stall. Dette kan skape trekk som igjen kan skape syke hester.

For å unngå dette er det viktig at man i en byggeprosess legger opp til en god og isolert stall som holder varmen inne på vinterstid og samtidig gir kjølig stall om sommeren.

Fuktighet er gjerne noe man får utfordringer med i vått og fuktig vær. Da er det nødvendig at viftene går slik at fuktighetene får kommet ut av stallen. Blir det for kaldt i den prosessen må tilleggsvarme til.

Det finnes flere ventilasjonsmetoder for å få til et godt inneklima for hestene. De mekaniske metodene er å foretrekke. Dersom man i tillegg investerer i et automatisk kontrollsystem så vil man ha best sjanse for å lykkes.

Naturlig ventilasjon er en metode der man har en luftepipe i taket og noen ventiler på veggene, som luften vil trenge inn fra. Metoden kan fungere, men ulempene er når det er liten temperaturforskjell mellom ute og inne. Da vil luften forbli i bygget.

Undertrykksventilasjon som er det mest brukte går ut på at man har en eller flere vifter som blåser luften ut av stallen. Dette skaper undertrykk slik at luft utenifra har behov for å komme inn i stallen via luker i veggene. Plassering av dem er derfor viktig slik at luften som kommer inn får blandet seg med resten av luften før den finner veien ut gjennom viften.

Utfordringer ved dette systemet er når vinduer og dører blir åpnet. Dette skaper nye veier for luften slik at anlegget fungerer mindre bra.

Det er ellers anbefalt å ha viften i en pipe som går ut over taket fremfor å ha viften i veggen. Dette fordi pipen vil kunne fungere selv ved strømstans, støyer mindre og sender gasser ut over taket. Når det gjelder ventiler finnes det flere typer. De helt enkle som man må åpne en og en manuelt til ventiler som er sammenkoblet slik at de kan styres fra ett sted.

Nøytraltrykksventilasjon har vifte som blåser luften ut akkurat som et undertrykksventilasjonsanlegg, men har i tillegg en vifte som blåser luft inn i stallen. De viftene går med samme tempo. I taket i stallen kan man med fordel ha en eller flere vifter som blander luften og fordeler dermed varmen. Luften som blåses inn kan forvarmes som ett alternativ til luftblandere. Bygger man ett slikt system så påvirkes ikke dette så mye av om dører og vinduer settes opp.

Overtrykksanlegg er en siste mulighet, men brukes lite da dette krever ett lukket system noe som er vanskelig å få til i en stall der hester og mennesker går ut og inn.

Noen byggetekniske tips

– Mange staller bygges i dag inntil en ridehall. Flere av dem sender luften fra stallen inn i hallen og deretter ut i taket i hallen. Dette kan bidra med varme til hallen, men samtidig sender man ammoniakk, støv og andre partikler inn i området der både hester og mennesker er enda mer avhengig av god luft for å prestere.

– Dersom man velger løsning med pipe rett opp fra stallen vil man kunne få problemer med snø som tar med seg pipehatten når snøen raser fra ridehustaket.

Activ Stable i vinden