Aktuelt - Page 36 of 66

Historien om stall Stenholdt starter i 1960 da Marit og Gunnar Jonsson dro de til Island for både besøke slektninger da Gunnar er fra Island, men også for å kunne ri på Islandshester som de hadde hørt så mye om. Der fikk de opplevd Tølt, noe de aldri hadde ridd før. De ble betatt og måtte ha slike hester med til Danmark. Året etter kom Sokki og Logi til Danmark.

I 1965 startet de sammen med Ellen Benediktsson (farmor) stutteriet Stenholdt som de driver den dag i dag med hjelp fra datteren Astrid Jonsson. Det første føll blev født i 1967 og siden er det født mer en 100 føll på gården.

Marit og Gunnar var med til at grunnlegge Dansk Islandshesteforening og FEIF og har i mange år været aktive omkring islandshestene både nationalt og internationalt.

Gården driver løsdrift. De har fire store folder som alle er samlet rundt et felles område med tak. På den måten kan de enkelt samle alle hestene på fellesområdet og deretter åpne det foldet som har stått lengst i fred og dermed grodd til.

Vært fjerde år dyrkes det en blanding av bygg og høy på foldene slik at kvaliteten på gresset blir bra over lang tid. Om vinteren går hestene på det gjorde som skal dyrkes opp til våren. På den måten så gjør det ikke noe at hestene tråkker ned og ødelegger jordet.

De lever stort sett av gress fra jordene på sommerhalvåret og høy på vinteren. Det er kun noen av hoppene som dier som får tilleggsfor. De har ellers tilgang til saltsteiner. Vannkaret er av den frostsikre typen som de har støpt fast i en stort rør. På den måten har hestene tilgang til rennene vann hele året rundt.

Astrid forteller oss at hun har unge og eldre hester sammen, hopper som vallaker. Dette mener hun er viktig fordi hestene da lærer av hverandre de nedarvede særtrekkene til Islandshestene.

Hestene som skal ries inn sendes bort til innridere, men noen ris på stedet og da er det greit å ha stallen til oppsaling. Stallens bokser står ellers tom hele året. Kun ved spesielle forhold blir boksene brukt.

Les mer om historien til Stenholdt her

Har du hester som rømmer fra innhegning, vannkar som går tomme for vann eller turgåere som glemmer å stenge grinden? Nå kan du få melding på mobilen om noe av det skulle hende.

Det danske gjerdefirmaet PODA har kommet med en løsning som gjør at du enkelt får melding til din mobil om noe er galt i innhegningen til hestene dine. Adm Direktør Peter Due forteller om løsningen til Stallmestern under messen Agroteknikk 2015.

Løsningen fungerer bra for overvåking av innhegninger som brukes i det daglige, men spesielt fint i beitesesongen der hestene kanskje står litt unna enn vanlig. Løsningen gir deg da ikke bare oversikt over at hestene har vann, men man kan få melding om noen tar seg inn til hestene.

Løsningen ligger i en elektronisk boks som man monterer ved strømgjerde, og da gjerne i nærheten av evt. grind eller vannkar som skal overvåkes.

Boksen kobles til et jordspyd og til strømgjerdet. I tillegg har den to utganger som kan kobles til av og på brytere. De kan kobles til en fast grind, en port av strømtråder eller til en flottør i et vannkar. Hvordan type av og på brytere man velger er opp til enn selv. Man kan mao bruke fri fantasi og Reodor felgen løsninger på de to utgangene.

Løsningen er ikke avhengig av SIM kort

Kontrollboksen trenger ikke SIM kort for å sende signalene til din mobil, men man trenger å ha dekning der boksen plasseres. Boksen er heller ikke avhengig av et visst type mobilselskap.

Selv om man ikke trenger et SIM kort, trenger man et abonnement til ca. 70 kroner i måneden. Prisen får man ned om man binder seg for lengre periode. Man kan bestille abonnementet fra en måned til tre år. Det er ingen oppstarts avgift. Fordelen med det, er at man kan bruke systemet for eksempel til sommerbeitesesongen og droppe abonnement om vinteren.

Ved bruk av systemet vil man i tillegg til SMS beskjed til mobilen, kunne få opp statistikker og døgnovervåkning av spenningen i strømgjerdet på din egen datamaskin.

Alarm kan sendes til 5 forskjellige mobiltelefoner

Ved overvåking av selve strømgjerdet kan man innstille systemet slik at litt spenningsfall er akseptert men at alarmen går når spenningsfallet blir for stor. Alarmen kan sendes til 5 mobilnumre.

Ønsker man å overvåke flere drikkekar, porter, mm kan flere bokser kobles opp sammen til et større system.

Kontrollboksen drives av lithium batterier som fungerer godt i kulde. Når batteriene på sikt mister effekten vil man få en SMS om dette. Boksen er lagd av solid materiale slik at den tåler sterk kulde, varme, vann og snø.

Les mer om PODA SMS alarm her

En hest kan sparke i veggen av forskjellige grunner. Det kan være under foring, at den har en sterkt flokkavhengighet, at den er rastløs eller har innarbeidet en uvvane der den har fått oppmerksomhet ved sparking. Thorbjörn Carlsson hadde en hest som gjorde nettopp dette. Han kom over en spennende løsning på problemet.

Prinsippet er det samme som blir brukt på hunder som får en sprut i ansiktet ved bjeffing. Når hesten sparker i veggen får den en sprut akkurat idet den sparker. På den måten vil hesten raskt lære at den får vann på seg om den sparker i veggen. Thorbjörn forteller at hester kun etter noen spark forstår sammenhengen og slutter.

Hvordan fungerer det

Selve systemet består av en sensor som festes på boksveggen og som sender et signal fra seg ved sprak i veggen. Boksen med vann og dysene festes på gitterets utside ved hjelp av klemmer. Dysen er som en vindusspyler dyse på en bil. Den har to utganger slik at det kommer to stråler. Boksen mottar signal fra sensoren og sender da ut vannet i to stråler.

Han man boksfront uten gitter, kan dysen festes på plankenes nedside av frontens åpning. Dysene peker da opp slik at hesten som står med hode ut og sparker får sprut rett opp på seg.

Både sensor og dysene styres av batteri og sender trådløse signaler. Man kan enkelt koble til strømladere på begge delene.

Mur er ikke noe problem

Kjøper man ett sett så følger det to sensorer med, men man kan om hesten sparker mange steder ha opp til 8 sensorer. Har man murvegg i stallen kan man sette en plate utenpå og montere sensoren på denne slik at sensoren får bevegelse ved spark.

Systemet selges med normal garanti. Thorbjörn forteller at han kun en gang måtte bytte en sensor, slik at både kvalitet og holdbarhet er god.

Thorbjörn forteller at han også har brukt systemet i hestebil der en hest sparket mye. Han sier derimot at man skal vite hva man gjør om systemet brukes i bilen så hesten ikke får panikk.

Skal man bruke systemet utendørs kan man ha litt frostvæske i vannet så det ikke fryser.

Les mer om QuitKick her

Våren 2014 satte Mattilsynet i gang en sentralt initiert sjekk av hestehold i Norge. Målet var å få mer kunnskap om alle typer hestehold. Resultatet skulle brukes til å bevisstgjøre hesteeiere sitt ansvar for god dyrevelferd, mer enhetlig tilsynspraksis blant Mattilsynets inspektører, synliggjøre Mattilsynets arbeid med dyrevelferd, revidere forskrift om velferd for Hest, mm.

I perioden 1.mars til 31.oktober ble ca. 15 staller i de enkelte veterinærdistriktene sjekket. Totalt utgjorde dette 776 inspeksjoner.

Seksjonssjef og prosjektleder Tor Olav Aas i distriktskontoret for Ytre Østfold, forteller at utvelgelsen foregikk ved at man besøkte de stedene der man hadde fått meldinger om risikobasert hestehold. I tillegg ble det variasjon i type hestehold. Noen oppstallørsteder, noen utegangsstaller og noen trenerebaserte virksomheter.

Små hestehold er et problem for oss fortalte Tor Olav før oppstart til Stallmestern. Hestehold med mindre enn ti hester har ikke meldeplikt. Denne sjekkrunden ga derfor mer informasjon også om mindre hestehold.

Det ble laget et eget kontrollskjema med 14 spørsmål pluss en veileder til de som skulle gjennomføre kontrollene. Etter kontrollene har materialet blitt bearbeidet og det har endt i en 30 sider lang rapport.

Resultatet punkt for punkt

De 14 kontroll punktene – (Avvik i prosent etter kontrollpunktet og henvisning til paragraf i Forskrift om velferd for hest) Les hele forskriften her.

Tilrettelegging i forhold til hestenes behov og sosial kontakt (3,6%, § 4)

Ved kontrollen ble det satt som krav at hester som står alene ute i vinterhalvåret skal ha mulighet for å gå i flokk under beiteperioden. På den måten kan man ta hensyn til hestens atferdsmessige, sosiale og fysiologiske behov. Kun 3,6% hadde avvik på dette noe som er veldig bra.

Mosjon (1,3%, § 22)

Hester som står oppstallet i boks skal ha daglig trening, eller sikret mulighet for fri bevegelse i minst 2 timer pr dag. Anbefalt paddockstørrelse er 10*30 meter. Kun 10 av 776 kontroller viste avvik på dette området noe som viser at hester får mosjon og bevegelse.

Luftegårder, beiter og utearealer (10,7%, § 16)

Paddockene skal være store nok til at hest kan bevege seg også i stor fart, gjerder skal være sikret og underlaget skal være egnet. Hele 90% av kontrollstedene oppfylte dette. De resterende 10% hadde stort sett problemer med gjørmete underlag, noe ingen hester skal stå i. Mattilsynet tror derimot flere kan ha utfordringer med gjørme da kontrollene ble foretatt i den tørre perioden.

Fôringsplass og ligge plass i forbindelse med utegang og leskur (9,4%, § 25)

Ved utegang skal hestene ha ligge plass under tak med tre vegger. Foringsplass skal være tørt og drenert. Møkk skal fjernes jevnlig og underlaget i utegangen skal generelt være egnet og stort nok. De 9,4 % som hadde avvik fikk dette pga ligge plass og foringsplassen.

Fôr og vann (7,7%, § 21)

Hester skal ha tilgang til friskt vann og godt fôr. I 7,7% av kontrollene var det mangler på vann, fôr kvalitet, feil foring, sikring av fôret, tynne hester, o.a.

Variasjonen og alvorlighetsgraden varierte, men dette er et området det bør være fokus på i tiden fremover.

Tilsyn og stell (6,2%, § 17)

Hovpleie og feil skoing fant kontrollen avvik på hos 6,2% av stedene. Konsekvensene for en hest med dårlig eller feil skoing er alvorlig. Bruk av personer med riktig kompetanse er viktig for et godt resultat påpeker Mattilsynet.

Bygning, rom og innredning (22%, § 7)

En god stallbygning er sikker for hestene i form av nok takhøyde, sikre vinduer, hele boksvegger, brede nok stallganger, god ventilasjon, fôr rom som er sikret slik at hestene ikke kan få tilgang, mm.

Ved kontrollene fant man 22% avvik. Det var lite avvik på ventilasjon, men dette kan skyldes at kontrollene ble gjort i sommerhalvåret og dagtid når hestene var ute. Mange av avvikene skyldes at man før forskriften kom i 2005 bygde om mange fjøs og driftsbygninger til staller.

Avvikene varierte i type og alvorlighetsgrad, men mange av avvikene handlet om vedlikehold og enkel grep man kunne gjøre for å unngå avvik. Eksempler på dette er skader på vegg i bokser, sikre fôret bedre, sikre vinduer med hele gitter, osv.

Lys (2%, §10)

Hester skal ha nok tilgang til dagslys og kunstig belysning inne. Kunstig belysning skal være plassert slik at hestene ikke kan skade seg og at det ikke er ubehagelig for dem. Kun 2% av kontrollene hadde avvik på dette punktet.

Brannsikring (15%, §12)

Dette punktet handler om forebygging, varsling og slukking. Kontroll av det elektriske anlegget, rutiner og øvelser, samt brannvarslingsapparat og slukkeutstyr er viktig i alle sine faser.

Ved kontroll hadde 15% avvik på disse punktene, noe som kan sies å være mye. Det var mangler på årlig elektrisk kontroll, mangel på varslingssystemer og brannslukningsutstyr.

Hestepass (27%, §1)

Hestepass er viktig for folke- og dyrehelsen. At hele 27% kontrollerte steder hadde avvik på dette er vesentlig og viktig å sette fokus på i tiden fremover.

Helsekort (26%, §6)

Alle hester skal ha helsekort noe som er viktig ved kjøp/salg, deltagelse i konkurranse men også i en slakt sammenheng. Hele 26% hadde avvik på dette punktet.

Tillatelse til omsetning, hestesenter, treningsstall, etc. (5,4%, §28)

Har man mere enn 10 hester på stallen skal man melde fra til Mattilsynet. Selger man mer enn 6 hester i løpet av ett år, driver hestesenter, treningsstall eller hestepensjonat, skal man søke mattilsynet om tillatelse.

42 steder skulle ha meldt fra eller fått godkjenning fra Mattilsynet. Prosentvis er det 28% av de 776 inspiserte stallene, men da ikke alle kontrollerte stallene går inn under den kategorien er sannsynligvis prosentvis tallet noe større.

Renhold og strø (4,2%, § 20)

Staller skal være rene og bokser skal møkkes ut hver dag. Strø skal brukes for å hindre liggesår, isolere mot kulde og hindre varmetap. Kun 4,2 % hadde avvik på dette området.

Kompetanse (1,9%, § 5)

Man skal ha nødvendig kompetanse for å drive stall. I og med at dette kan ha følger for dyrevelferden kontrollerte mattilsynet dette.

De er positive til at hele 98,1% hadde god nok kunnskap utfra hva inspektørene så ved kontrollene.

Funnene – 91 % med maks to avvik.

Det ble funnet en del avvik, men rapporten sier ikke noe om hvor mange av de 776 kontrollerte hesteholdene som var plukket ut pga bekymringsmelding og rapporten er da nødvendigvis ikke fult ut representativ for velferdsstatusen i det norske hesteholdet. Det peker mao mot at de fleste hester i Norge har ganske god dyrevelferd.

Flere av avvikene hadde ikke så stor betydning for dyrevelferden. Hele 55% hadde ingen avvik og 36% kun ett eller to avvik. Hele 91%. Avvik på hestepass og helsekort er ikke tatt med da det ikke har følger for dyrevelferd.

Menneskene er viktigste faktor for godt dyrevelferd

Det ble kontrollert store som små anlegg. Resultatene tolkes ditt hen at det ikke er sammenheng mellom anleggene og avvik. De som driver og steller hestene er den viktigste faktoren for dyrevelferd.

Mattilsynet påpeker derimot i rapporten at noen av stedene med ett eller to avvik kan bestå av mer alvorlig enn ett sted med flere små avvik. Med bakgrunn i at utvalgte hestehold var gjort etter en risikovurdering og at over halvparten av disse ikke hadde noen velferdsmessige avvik, så antar Mattilsynet at gjennomsnittlig hestehold vil ha en lavere sannsynlighet for regelbrudd enn hesteholdet i dette tilsynet. Dette vurderer mattilsynet som positivt.

Tidligere prosjekter som er gjennomført rundt hestehold har vist de samme resultatene som i dette prosjektet. Minus siden ved dette er at tidligere kontroller med påfølgende tiltak ikke ser ut som har gitt god nok effekt.

Les hele rapporten her

Felles for alle som har registre eller gjennomfører undersøkelser, er at de trenger opplysninger til sin drift. Det vil gi opplysninger slik at man enda mer målrettet kan sette inn tiltak mot aktivitet, rekruttering, bredde, politikere, beslutningstakere og media.

Norges Rytterforbund gikk ut før sommeren med en undersøkelse vedr klubbrevne rideskoler og klubbdrevne anlegg. FERD med Kristin Andresen i spissen, går bredere ut og ønsker å finne ut hva som finnes av rideskoler og anlegg som driver med hest her i Norge. Det gjelder både klubbdrevne og private anlegg

Undersøkelsens mål er å få et kontaktnett til alle som driver med hest og få informasjon om hvordan opplæring i tilknytning til hest forgår. FERD ønsker å skape en større forståelse av sporten og se på hvilke rolle hesten har i det norske samfunn.

De som svarer innen fristen vil få muligheten til å dra på AEG februar 2015. En heldig vinner vil få gratis adgang til konferansen Hest i næring 2014 og festmiddagen fredag kveld. Det trekkes også ut to vinnere som får ett hest.no dekken.

Svarfrist på undersøkelsen er 26.09.14. Resultatene vil bli presentere på konferansen Hest i Næring i midten av oktober.

Undersøkelsen finner du her.

I 1960 dro Marit og Gunnar Jonsson til Island for å besøke slektninger, men også for å kunne ri på Islandshester som de hadde hørt så mye om. Marit og Gunnar red i Danmark, men da ikke på Islandshester. De fikk sin ridetur på islandshester som Tøltet, noe de aldri hadde sett eller prøvd før. De ble betatt og måtte ha slike hester med til Danmark. Året etter kom Sokki og Logi til Danmark.

I 1965 startet de sammen med Ellen Benediktsson (farmor) stutteriet Stenholdt. Det første føll blev født i 1967 og siden er det født mer en 100 føll på gården. I dag er det hovedsakelig datteren Astrid Jonsson som driver stutteriet.

Marit og Gunnar har vært aktive i alle år. De var med på å grunnlegge Dansk Islandshesteforening (DI) og FEIF og har i mange år været aktive omkring islandshestene både nasjonalt og internasjonalt. De har bidratt mye i den Norske Islandshesthistorien bla. holdt de i mai 1971 det første dommerkurset og hingstekåring på Søve. Marit er æresmedlem av DI, den svenske Islandshesteforening og av FEIF. Hun har skrevet 11 bøker om islandshester og skriver fortsatt.

Stutteri Stenholdt ligger på Skjelland, ved siden av et av Skjellands største skogsområder. Gården drives ved løsdrift. De har fire store folder som alle har inngang mot et felles område. Der er det et stort område med tak, forkar, saltsteiner og vann. Vannkaret er av den frostsikre typen. På den måten har hestene tilgang til rennene vann hele året rundt.

Fordelen med denne organiseringen av beitene er at de enkelt kan få alle hestene inn i fellesområdet for deretter å sperre og henholdsvis åpne nytt beite.

Vært fjerde år dyrkes det en blanding av bygg og høy på foldene slik at kvaliteten på gresset blir bra over lang tid. Dermed er det alltid tre områder som hestene rullerer på å bruke.

Om vinteren går hestene på det gjorde som skal dyrkes opp til våren. På den måten så gjør det ikke noe at hestene tråkker ned og ødelegger jordet.

Hestene lever stort sett gress fra jordene og høy på vinteren. Det er kun noen av hoppene som dier som får tilleggsfor. På gården har de 6 bokser innendørs, men de brukes kun ved evt. syke hester og til oppsaling før rideturer.

På spørsmål om hvordan de fordeler hestene på beitene, forteller Astrid oss at hun har unge og eldre hester sammen, hopper som vallaker. Dette mener hun er viktig fordi hestene da lærer av hverandre.

Tilridningen av hestene gjøres ofte av andre ryttere, men de har Skjellands største skogsområde som nærmeste nabo slik at rideveiene er mange. For en del år siden når terrengsykling ble populært ble det ofte farlige situasjoner i skogen da syklistene kom i full fart og skremte hestene. Nå har alle klubber, staller og andre brukere av skogen et godt samarbeid som gjør at det nå er plass til alle på en god måte.

I disse dager samarbeider Astrid med naboen om å starte hestebutikk og det avholdes også kurs på gårdene.

Les mer om stutteriet på internett siden http://www.stutteri-stenholt.dk

De flest anlegg man besøker er det oppslag ved en av inngangene der man kan lese om alt fra regler, reklame, til noen som savner en jakke. På disse oppslagene finner man det man trenger å vite, men det er dessverre ikke slik at man stopper og leser disse. Spørsmålet blir dermed hva gjør man da?

Det er tre måter å gripe dette an – fysiske forhold, bevist oppslått informasjon og hvordan man informerer på forhånd.

De fysiske forholdene kalles innen for pedagogikken som den tredje pedagog. Rom bruk, både inne og ute kan gi oss den hjelpen som trengs for at alle som passerer og er i rommene forstår hvordan man forholder seg og bruker rommene. Dermed så har man fått hjelp av det fysiske på nesten samme måte som det skulle stått en ansatt og informert de som kommer til anlegget. For eksempel vil man på anlegg som er enkle å ”lese” kunne ha mindre personal på arrangementer enn andre mer ”uleselige” anlegg.

En gjennomtenkt oppslags strategi er det andre viktige tiltaket. Dette er minst like viktig for å skape en estetisk helhet og bygge opp under stedets profil. Fra en kunde eller besøkende kommer til stedet bør det være skilt og informasjon som er i en og samme utseende. Det er viktig at skilt og informasjon supplerer den tredje pedagog og ikke kommer som et unødvendig tillegg. I slike tilfeller vil det gjøre folk ”blinde” for informasjonen på samme måte som en oppslagstavle med masse informasjon gjør folk ”blinde” for hva som står der.

I forkant av besøk fra kunder, publikum, foreldre, o.a. har man mulighet til å gi enkel og god informasjon. Det viktigste media i disse tider er internett og der er det store forbedringspotensialer rundt om i Norge. Det man ofte glemmer er at de som trenger og søker informasjonen er kunder og besøkende som ikke har vært på stedet eller arrangementet før. Man må derfor ikke ta det som en selvfølge at de som kommer er fult informert om alt mulig. Tipset er å tenke seg at man er kunde eller besøkende for første gang. Hva ville man lure på og ha nytte av å vite noe om for at de skal bli fornøyd og at ingen ulykker skal inntreffe pga. uvitenhet.

I lederteorier så snakker man om å ta fugleperspektivet. Det er en smart ting å gjøre med jevne mellomrom. Prøv å se anlegget fra nye kritiske øyne. Ta gjerne med en venn på omvisning. Lat som vennen aldri har vært der før. Du vil merke at du ser ting med andre øyne som kan gi deg en del aha opplevelser.

Etter en slik runde bør man lag så en liste over hva som kan bli annerledes – Vurder punktene i to grupper. Det som du kan gjøre gratis på dugnad og det som koster. Dersom det koster så se om det kan skape nye inntekter ved flere kunder, flere tjenester eller det kan også rett og slett bare være med på å beholde kunder du allerede har.

Mange har nok puttet hestedekken i vaskemaskinen hjemme, men de er ikke egnet til slike store og møkkete dekken. Det finnes nemlig tre typer vaskemaskiner. Husholdningsmaskinene, semi industriell og industrielle maskiner. For hestefolk er en husholdningsmaskin for enkel, mens en industriell maskin som oftest for stor. En semi industriell maskin er derfor perfekt for hestefolk.

Salgssjef Harald Wendt i KEN Norge as, viste frem en egnet modell under Kingsland Oslo Horseshow. Han forteller at maskinene tidligere gikk under navnet Primus og at de produseres i Amerika.

Maskinen SPC10 tar et stort vinterdekken, evt flere mindre. Det er viktig at man ikke fyller maskinen helt full, men at det er luft mellom det man fyller inni maskinen og toppen av innsiden av trommelen, forteller Harald. Fyller man den helt full blir renheten dårligere.

Maskinen er høytrykk sentrifugerende. Det vil si at dekken er så godt som tørre når de er ferdig vasket. Henger man det opp så er det tørt over natten. Man må mao ikke ha tørketrommel om man har plass til å henge opp vasken og kan vente litt.

Tjenes fort inn

Kostandene for en vask når man regner strøm, vann og vaskemiddel er på ca 4 kroner vasken. Har man maskinen på et sted der man har oppstallører, kan man ved å legge på prisen noe, få avskrevet maskinen innen rimelig tid.

Forskjellige betalingsløsninger kan kobles til maskinen, men Harald foreslår en innebygget polettmaskin som en grei løsning. Da kan man selge poletter for den prisen man ønsker. Selve polettmaskine koster noen tusen korner ekstra, men tjenes da fort inn.

Varigheten på en maskin er over 15 år forteller Harald.

Brukervennligheten er god. På maskinen trykker man enkelt på temperatur og deretter start knappen. Er dekken som vasker impregnert kan man helle tilpasset impregneringsveske i maskinen, men Harald sier at det billigste og enkleste er å spraye på dekkenet etter vask.

Montering og drift

Maskinen må ikke boltes fast i gulvet slik som eldre og større maskiner, men om gulvet ikke er helt flatt så kan man kan ha en stoppekant eller noen enklere skruer for at den ikke skal skli av gåre under sentrifugeringen.

Avløpet i maskinen har ingen filter som skal rengjøres, men om man ønsker så kan man montere på en lokasse eller lage en enkle vannlås.

Maskinene selges via forhandlere over hele landet eller man kan ta kontakt direkte med firmaet. Harald forteller til slutt at det ble solgt mange maskiner under stevnet og at kunder er fornøyde.

Les mer om maskinene her

Bioretur er løsningen som han har jobbet frem i samarbeid med Nibio (Bioforsk) etter støtte fra Innovasjon Norge, Industrien og ikke minst finansiering via bank.

Konseptet går ut på at man bruker Biopellets som er produsert av 100% hvetehalm, som strø i boksene. Biopellets av hvete har bedre oppsugningsevne enn halmpellets laget av raps eller andre kornprodukter. Biopellets får man levert i sekker på 25 eller 15 kg. Møkk, urin og biopellets som møkkes ut, puttes i konteiner som blir hentet når den er full.

I retur får man mer Biopellets.

Ny fabrikk

Biopellets blandet med urin og hestemøkk blir transportert til en nybygd fabrikk. Der blir det sendt igjennom en tørkeprosess, før det blir omdannet til ny pellets som kan brukes som gjødsel. Fabrikken ble innviet i begynnelsen av oktober 2015.

Pelletsproduktet Equus som produseres er testet ut og har like god gjødselseffekt som hønsemøkk men uten lukten. Man kan dermed gjenbruke hestemøkka og halmpelletsen til gjødsel for planter både i hager og større produksjoner. Gjødslet er høyenergisk plantegjødsel.

Det finnes ingen andre tilsvarende løsninger der sluttproduktet blir så bra forteller Steinar.

Prismessig betaler man en sum for Biopelletsen og for bortkjøringen. I tillegg vet man at man bidrar til et godt miljø istedenfor at hestemøkka blir liggende i store hauger uten ordentlig kompostering, og med både avrenning og flis som mange bønder ikke er så glad for å få i jordet sitt.

Biopellets til strø

Biopelletsen kommer fra Litauen via firmaet Biogroup som Bioretur har kjøpt opp. Se tidligere artikkel om Biogruop her

Steinar forteller at man bruker ca en 25 kg sekk i uken til en ca 9m2 boks.

Foreløpig er det kun staller i Hordaland som kan benytte Bioretur men man kan få kjøpt Biopellets over hele landet.

Les mer om ordningen her

Utegang