I 2013 ble det funnet hestekjøtt i matprodukter merket storfekjøtt. Da kom det forslag til ny forordning (EU) 2015/262 om identifikasjon av hestedyr slik at dette ikke skal skje igjen. Utarbeidet forslag ble jobbet frem av representanter fra alle EU’s medlemsland og EØS-stater, og endelig vedtatt av EU’s faste komite for planter, dyr, næringsmidler og fôr (SCoPAFF) 11.september 2014. Forordningen trer i kraft 1.januar 2016 og skal være operativ senest 30.juni 2016.
I Norge har man ikke noe sentralt register, men dette må man nå få i stand etter den nye forordningen. I endringene til forskrift om identifikasjon av hestedyr som nå sendes på høring, foreslår Mattilsynet at registeret kan driftes av et av dagens utstedende organer på vegne av myndighetene. Hvem det blir er ikke klart enda.
Dette vil derimot ikke si at alle dagens registre skal legges ned, men at de må endre innhold noe, slik at alle registrerer det samme. Opplysningene blir deretter rapportere videre til hovedregisteret.
Nye pass
Passene vil bli nye og standarisert i hele EU/EØS. Eier eller hesteholder vil få en pliktig om å melde inn endringer til utstedende register.
Ordningen med elektronisk chip innsettes av veterinær og frist for registrering av nye føll videreføres.
Det er foreslått to løsninger til endring i passet/registeret dersom hesten får medisiner som ikke tillates brukt til dyr som skal til humant konsum, eller dersom eier bestemmer at hesten ikke skal gå til humant konsum. Den ene løsningen er at man fører endringen inn i passet som deretter sendes til utstedende organ. De oppdaterer basene sine og deretter sender endring til det sentrale registeret. Passet sendes så i retur til eier. Den andre løsningen er at veterinær sender inn for medisinsk årsak elektronisk, mens eier sender inn som nevnt over ved eget valg.
En stor og spennende følge av endringer i forskriften, er at man vil få et korrekt svar på hvor mange hester det finnes i Norge. Siden forordningen gjelder alle EU land og EØS-stater så vil man ha oversikt også over hester som selges over landegrensene.
Det finnes noen synlige tegn på at tiden er inne for måking. Det er for eksempel når dører og vinduer blir trege å åpne. Et annet tegn er at det har lavet ned i dager og at du aldri har opplevd så mye snø før. Da kan det være på tide å sjekke nøyere. Dersom man hører knirking i bygget bør bygget evakueres, da man sannsynligvis er på randen til at det bryter sammen.
For å finne ut hvor mye snø som er på taket, kan man ta et hult rør og stikke loddrett ned i snøen. Tar man snøen inni røret og veier samt deler på tverrsnittet av rører kan man beregne snøens egenvekt kg/m3. Enklere kan man si at gammel snø har en egenvekt på 300kg/m3, mens våt snø har ca 400 kg/m3.
Taket tåler som regel mer en kritisk grense
Man må så ha kunnskap om hva taket tåler. Takene tåler som regel 1,5 til 2 ganger mer enn det som er kritisk grense, men her avhenger alt av taktype, hvor snøen har samlet seg på taket, osv.
En veldig enkel regel er at bygninger fra 70 tallet ikke bør ha mer enn 0,5 meter gammel snø på taket og 0,4 meter våt snø. Eldre bygninger kan tåle mer, men her kan før var prinsippet være godt å bruke. Bygninger etter 1980 er i de fleste tilfeller bygget for å tåle mer, men dette varierer noe fra kommune til kommune. Mange bygg tåler opp til 1,2 meter gammel snø og 0,9 våt snø. Det er viktig å ta med i betraktningen at det mange ganger kan bli islag på taket som kan samle betydelig mengder smeltet snø og som dermed vil gi ekstra vekt.
Måking av tak gjøres sikrest før man kommer til kritisk punkt. Gjør man det heller flere ganger så kan man minske på sikring av bygget og redusere faren for skader på bygget.
Når man skal måke taket er dette noen punkter å ta hensyn til:
– Sikre personer godt før start er en forutsetning. Både de på tak og de nedenfor.
– Tøm bygningen ved måking om det er mye snø og fare.
– Ikke måk alt vekk fra ett hjørne for så å bevege seg videre – måk jevnt over så belastningen fordeles.
– Ikke sett store flak i bevegelser på en gang, det kan gi skader på reisverket pga vibrasjonene som oppstår.
– Pass på hvor snøen raser ned. Detter snøen på et tak nedenfor kan det taket få store skader og evt. bryte sammen.
– Ikke fjern snøen helt ned til belegget – la det være igjen 10-20 cm så belegget ikke tar skade.
– Vær spesielt oppmerksom på buehaller og rammekonstruksjoner da de er spesielt utsatt for vektforskjeller. Måk disse spesielt jevnt.
– Har det rast fra taket slik at snøen dekker hele veggen og går opp videre i taket så pass på maskinelt utstyr ved måking fra bakken. Nye ras kan forekomme dersom man tar vekk snøen fra bakkeplan.
– Etter måking av tak – sjekk bygget visuelt og fjern snø rundt bygget så man er klar for evt. ny runde senere på vinteren.
Hestene er fra naturens side skapt for å spise fra bakken. Forkrybben må derfor monteres etter størrelsen på hesten, slik at nakken ikke kommer for høyt opp. Det å legge kraftfôr på bakken i en boks vil pga strø, hestemøkk og urin være en ikke akseptabel løsning hygienisk sett.
Forkrybbene kan fåes i mange utgaver. Noen hester søler mye og da finnes det krybber med tverrstag som kan bøte på det problemet, men noen hester kan da slite med å få tak i kraftforet og dermed bli stresset fordi det ligger kraftfôr igjen i en posisjon som hesten ikke kommer til.
Tilsvarende kan skje med krybber som har en spillkant som blir ett oppsamlingssted for matrester. Dette lukter hestene og de vil kunne bli stresset og bite i krybben.
Forkar monteres solid fast i veggen slik at krybber med plugg i bunden som kan åpnes for rengjøring er en fordel. Alternativt kan man borre hull i bunden på de som det ikke allerede har bunnplugg. Det er en fordel i forhold til rengjøringen at krybbene ikke har hjørner, men er runde og fine.
En del bokser leveres med forkrybbe som enten kan vippes ut eller svinges ut i stallgangen. Disse har to fordeler. For det første gjør de foringsrutinen lettere ved at man slipper å gå inn i boksen dersom man forer fra bøtter. For det andre gir tørt kraftfôr fra seg støv som ikke hestene bør puste inn. Målinger stallmestern foretok i 2006 viste at kraftfôr gir fra seg store mengder partikler som hestene puster inn i det hesten ”hiver” seg over kraftforet. Det viste seg at det er stor forskjell mellom type kraftfôr. For eksempel viste Byggpellets hele 7 ganger så mye støv som Champion Energi. Det å vanne kraftforet lett kan være en løsning, men for mye vann vil ødelegge hestens viktige spyttproduksjon. Krybber som vippes eller svinges ut kan derfor bidra til at støvet får lagt seg før krybben svinges eller vippes inn til hestene.
Rundt om i verden finnes det alternativer til krybber. Da stallmestern var innom Paul Schockemölle fikk man se en løsning der krybben var støpt inn i veggen og dermed var lett tilgjengelig både for hest og forer.
Det må nevnes at det på markede finnes kraftformaskiner som automatisk gir hestene kraftfôr fordelt på mange måltider utover hele dagen. Dette kan være en fin måte for hestene og få fordelt måltidene og dermed unngå magesår. Det er også tidspesparende for de ansatte på stedet. Ved bruk av slike maskiner kan det derimot være viktig å se på støvmengden i det kraftforet som detter ned i krybben til hestene med jevne mellomrom.
Stedet driver hovedsakelig med utdanning av unghester til salg. Det som er det spesielle med dette stedet er kulturen. En dag i uka spilles det fotball på ridebanen, torsdagskveldene er det dropp inn stevner og på søndagskvelden er det fest med folk som kommer fra alle staller i området men også venner og beskjente. Selv gamle ryttere som ikke kan gå lenger blir båret inn i kafeen for å delta på det sosiale og se god ridning.
Selv om anlegget er stort er det et kompakt anlegg. Alle de tre ridehallene er nemlig koblet sammen med et bygg der det er kafe i 2.etg. og diverse rom i 1.etg. I kafeen kan man se alle ridehallene gjennom store glassruter.
Hesteholdet er ikke helt som man har i Norge. Hestene står på halm som kjøres ut ved at boksveggene dras ut til midtgangen slik at traktoren kan kjøre igjennom å ta med seg alt ut.
Hestene får høy og et slags høyprodukt med ekstra næring flere ganger om dagen, men kun på kvelden får de evt. noe tillegg. På den måten er det enkelt møkking og foringssystem.
Stedet har en stor utebane med stort telt og ”hytte” i den ene enden der det satt folk som hygget seg og så på når vi var på besøk.
Stedet har flere staller og med så mange arenaer så har de en egen stor hall til høy, maskiner og verksted.
Stedet blir holdt rent og pent. Når Stallmestern var på besøk gikk det flere rundt å klippet gresskantene, kostet og ryddet. I kafeen var den daglige vasken i gang.
Firmaet påtar seg hele byggeprosjekter og leverer det meste bortsett fra gravearbeidene, da det er enklest at lokale gravefirmaer gjør, forteller Håvard Granøien.
Som en del av Hugaas entreprenørkonsern, har de mange samarbeidspartnere innen stål, elektro, m.f. Hugaas eier også en stålfabrikk i Litauen i tillegg til at de er deleiere i et ingeniørselskap, som samarbeider med ingeniører her i Norge. Dette gjør at man kan levere ridehall slik kunden ønsker.
Kunden kan derfor be om stort sett hva de måtte ønske, så ordner vi det, sier Håvard til Stallmestern under messen Agroteknikk 2015.
Sandwich eller tre
Standard bygg leveres med sandwichelementer fra Polen. Det gir en lun ridehall som kan brukes hele året, forteller Håvard.
Firmaet jobber derimot med å kunne levere ferdige elementer av tre, i samarbeid med et nabofirma på Støren. Inntil det er avklart kan man få hallen levert slik at man kan montere tre på veggene, om sandwich elementer i metall ikke er ønskelig.
Til ridehall leverer firmaet belysning og vinduer, samt ventilasjonsanlegg om man ønsker det. Vinduer kan leveres i klart glass eller som lysplater.
Mange ønsker både bredere og lengre ridehall enn standard 20*60 eller 20*40. Skal man gjøre bygget større enn rideflaten er det prismessig rimeligere å forlenge ridehallen enn å øke breden, forteller Håvard. Årsaken er fordi det trengs mer og tykkere stål for å klare spennet ved bredere bygg. En 20 m bred ridebane gir en bredde på rundt 25meter i totalbygg pga reisverket. Går man over 30 meter i bredden må selve konstruksjonen av taket endres og prisen blir deretter.
Solør Agrotre produserer strø til hester av ren furu. Sammensetningen, valg av treslag og produksjonsmetode er nøye valgt for å få til et produkt som er best mulig for hestene. Under Oslo Horseshow viste Ole Petter Valby og Ine Tidemandsen frem produktet.
Solør har produsert trevarer siden 1961. Hovedproduktet har vært impregnerte gjerdestolper som selges bla via Felleskjøpet over hele landet. De produserer i tillegg lysmaster som sendes så langt av gåre som Bangladesh
Siste produkt ut er flis til dyr. Produktet brukes av Sau, storfe, hest, m.f.
Dette produktet er laget av ren furu. Fordelen med det er at flisen har god reduserende virkning på bakterier og infeksjoner da furu har naturlige antiseptiske stoffer. Tjære utvinnes fra furu så en skal ikke se bort fra at furuflis er godt for høvene.
Flisen produseres av en maskin som kun finnes i Norge og England. Flisen er mao ikke rester fra annen produksjon. Furustokkene som brukes blir først barket, sortert, tørkes og høvlet. Deretter blir produktet støvesugd for de aller fineste partiklene.
En unik løsning
Det som er spesielt med det ferdige produktet er at det både har store og mindre flisbiter. Ved bruk faller de minste i bunden av boksen og de større blir liggende oppå. På den måten får man en fin solid såle i bunn og løst topplag med luft på toppen. 70% av flisen er av større biter, mens de resterende 30% er mindre biter. I flisen er det i tillegg 5-7% furubark som har en unik oppsugningsevne. Furubark brukes bla til oppsuging av oljeutslipp.
Når en hest gjør fra seg vil fukten spres med de store flisa ned til de mindre der alt suges opp. Dermed forblir toppskiktet tørrere enn om alt strø var av samme størrelse. Produktet generelt inneholder noe mer fukt en annet kutterspon, uten at den mister sin absorberende evne. Fukten er viktig for et godt og støvfritt strø.
Bruk
Ved bruk anbefaler de 15-20 cm i boksene. Den solide bunnen gjør at hester som ruller eller som er urolige ikke kommer ned til betongen. Ved møkking kan man skyve det rene topplaget til siden og måke unna det fuktige i bunn.
Ole Petter forteller at de har fått en 3 års leveringsavtale til Kingsland Oslo Horseshow.
I lys av den nylige storkontrollen av hestehold er det fortsatt for mange avvik innenfor hestehold, selv om ikke alle er av dyrevelferdsmessige karakter. Hvilke avvik som er funnet sier ikke rapporten noe om.
Tilsynene som er gjort det første kvartalet er risikobasert. I det ligger at mattilsynet har kontrollert steder der Mattilsynet mener det er størst risiko for brudd på regelverket. Det er steder som har mange dyr, tidligere besøk fra Mattilsynet, bekymringsmeldinger fra publikum eller andre forhold.
Hva gjør Mattilsynet ved funn
Som tiltak etter besøk har Mattilsynet flere virkemidler. Innenfor hest har det blitt påpekt dyreholders plikt til 68 tilsynssteder. Til 137 hesteholdere er det fattet vedtak om at dyreholder må gjennomføre tiltak, for å rette opp i forholdene. Av disse var funnene ved 27 steder så alvorlig at tiltak må gjøres straks. 3 steder ble det vedtak om avlivning og 2 steder ble det gjort vedtak om at driften må avvikles. Et sted ble det gitt overtredelsesgebyr og 9 steder fikk melding om tvangsmulkt, dersom ikke forholdene blir rettet opp innen gitte frist. Ett sted fikk i tillegg vedtak om forbud mot aktivitet etter dyrevelferslovens paragraf 33.
Mattilsynet oppfordrer til at man benytter seg av muligheten for å legge inn bekymringsmelding anonymt på mattilsynet.no. I første kvartal mottok Mattilsynet 2449 bekymringsmeldinger som da dekker alle dyrehold.
Fra Norge stiller Knut Egil Bøe, Grete H.M.Jørgensen og Cecilie Mejdell. De skal ha innlegg om hold av hester i gruppe og er det et problemer å ta ut hester av flokken i forbindelse med ridning? Termoregulering hos hest og resultater fra pågående forsøk i Nord Norge samt skader ved hestehold i flokk.
I tillegg til dem er det en mengde andre foredrag om temaene
-Arkitektur i stallen mot det 21th århundre
-Hvilken rolle har arkitekturen for hestenes adferd?
-Studie om sykdommer og miljøets påvirkning for ansatte i hestesektoren
-Effekten av forings kontroll og gruppe sammensetning i agonistic adferd av voksne hester i en gruppe
-Mønster i sosial interaksjon etter en gruppesammensetning – er det mulig å ha hingster sammen i flokk?
-Sikkerhet i staller
-Kvalitets stempel for hesteanleggs medlemmer i det Franske Equitation Federation.
-Måling av belastning fra spark på stall innredning og bygningselementer
-Arkitektur og handicap
-By og land planlegging regler og øko-ideer.
-Betydningen av strø i boksene i forhold til resirkulering av næringen i hestemøkka
-Grunnforhold og miljøets bærekraft i vann og ressurs administrering
-Stork Nest Farm
-Presentasjon av miljøstempelet «Equures»
-Oppstalling og miljømessig konstruksjon
-Frisk luft – sunn stall
-Atmosfære og hesteoppstallling i Normandy
-Ventilasjonens påvirkning av miljøet i stall og ridehall i et kaldt vær
-Hestens velferd og sikkerhet i stallens i forhold til infrastruktur og innhold
-Effekten av design og drift på respirable partikkelkonsentrasjon i to forskjellige typer staller.
-Bruk av høynett i forhold til velferd for hester i stall
-Positiv sosial omgang fra hestens oppstalling med delvis åpne vegger.
-Et godt miljø som beriker hestens velferd, temperament, læringskurve og aktiverer geners påvirkning av celle produksjon og spredning
Det vil også bli avholdt workshops med temaer og nyheter rundt følgende:
Justerbare boksvegger for å øke hestens velferd.
Teknikk for å redusere respitasjonsutfordringer og mikrober i høy
Damping av høy for å redusere respirasjons utfordringer og som dreper sporer og bakterier.
Data programmer for praksis og ledelse av sikkerhet i stallene.
Oppstalling og fortjeneste
Nytt gjerde som hindrer skader og er som er lett å flytte
Ny ridebanebunn og system for oppsamling av vann og bruk av det nedenifra og ovenfra samt system for å bevare fukten lengre i banen.
Redusere avrenning fra paddock ved fjerning av møkk.
Matter for stabilisering av grunn til hest.
Bærekraftig utvikling av hesteanlegg.
Ut over dette blir det ekskursjoner til Ruille froid fonds: the Avireau stud, Craon: the equestian center og Senonnes: the regional training center and Laurent Viel’s structure
Alle som jobber i en stall, kan nok skrive under på at det er tre oppgaver som tar det meste av tiden og som mange ganger tar ”knekken” på en i forhold til andre oppgaver. Det er møkking, foring og hester som skal ut og inn.
Ikke nok med at det er tre tunge oppgaver, men det kan rett og slett gjøre sitt til at stedet går dårlig økonomisk og at hele anlegget forfaller.
Tenk deg at man reduserer arbeidstiden til en tredjedel eller at du kan redusere utgifter til lønn med nesten en tredjedel. Hvilke muligheter ville ikke det gitt.
For å få til dette må man få inn en som kan tenke logistikk og muligheter utenfor den vanlige firkantede boksen. Man må være åpen for å bruke noen kroner til evt. ombygning og endringer i det fysiske dersom man skal ta tak i ett anlegg som allerede eksisterer. Skal man bygge nytt har man mange muligheter for å få til et funksjonelt og effektivt anlegg.
Det smarteste man kan starte med er å lage liste over hva alle ansatte gjør i løpet av dagen. Hvor lang tid bruker de på de forskjellige oppgavene og til sist hva kan man endre for å få tiden ned. Noen ideer er beskrevet nedenfor, men her finnes det utallige muligheter.
Møkking er en av oppgavene som tar tid. Her er det flere faktorer å se på. Det møkkes både inne og ute. Hvordan er bunnen på disse stedene. Er de vanskelige å møkke så kan skifte av bunn spare mange minutter pr boks/paddock. Passer redskapen som brukes eller finnes det noe bedre? Man kan som et alternativ sette bort møkkingen til eiere eller andre, men dette kan igjen skape mye ekstra kostnader, rot, ødelagt utstyr, etc.
Dersom man har en stallgang kan man vurdere å møkke rett ut på gulvet for så å kjøre over med en ministøvesuger eller møkke rett opp i en litenbil (EL-firehjuling) med henger. På den måten kan flere møkke samtidig uten å måtte vente på trillebåren. Utenfor kan man få små tilhengere med sugeslange for møkk slik at man kan kjøre rundt fra møkkahaug til møkkahaug.
Hyppigheten av møkking kan være et helt annet alternativ å se på. Piet Reinmakers møkker alle boksene 3 ganger om dagen. På den måten rekker ikke hestene å rote møkka ned i flisa og det er dermed fort og greit å få det bort. Mange bruker talle i vinterhalvåret noe som gjør det enkelt å møkke daglig og med vegger som kan skyves bort kan man maskinelt fjerne tallen til sommeren. I utlandet er det mer vanlig med halm der de møkker kun møkk daglig, men tømmer alle boksene for all halm og urin en gang i uka.
Foring av hestene er den andre store oppgaven i en stall. Antall foringer varierer og hva man forer med. Det finnes både rundballer, firkantballer, høyballer, spesialhøy, m.m. innenfor grovforutvalget. Hestene skal i tillegg ha forskjellige mengder etter bruk, rase, alder og behov. På store anlegg der man har en kjempetrillebår som man hiver inn en haug til vær hest så kan det også være en veldig uøkonomisk foringsmetode. Norsk Hestesenter sjekket nettopp dette i sin stall og fant ut av de fleste hestene fikk mer enn de skulle slik at det ble en stor ekstrakostnad for stedet.
Hester som står ute mye av dagen får gjerne grovfor både inne og ute, noe som kan by på utfordringen med transport av grovfor rundt om på anlegget.
Mange steder forer derfor kun inne, med den følgen at hestene da kanskje ikke blir stående ute så lenge som de kunne.
Stall Blixland er en av de stallene som har en løsning der hestene har egen paddock rett ut fra boksen. På den måten kan alle foringer skje i boksene uten at det krever mer arbeid i forhold til transport av verken hest eller grovfor. En annen fordel med foring innendørs i Norge er at det fort blir gjørmete ute og dermed få tørre steder til foret.
For mindre staller der hestehold er hobby og foring på dagen en utfordring, kan tidsinnstilte foringsmaskiner vær en smart løsning.
Kraftforet er for mange en vitenskap der man har mange elementer som skal blandes oppi foret. Har man en stor stall for oppstallører kan man med fordel ha en standard løsning med grunnfor, så kan eiere komme med tilleggsfor til kvelden. For konkurransestaller innenfor trav og galopp kan automatisk foringsmaskiner være noe å vurdere. Alternativt finnes det nå utallige forvogner med spesialløsninger slik at man slipper bøtter foran en vær stalldør.
Utleiing av hestene er den siste store oppgaven som tar tid. Det norske klimaet tilsier at dekken er noe de fleste hestene bruker, men innendørs er det gjerne varmere så alle hestene skal i lange perioder ha på seg ett dekken til utenpå innedekken. Noen steder har hestene egne innedekken som helt og holdent skal av før et annet legges på, men her må man som stalldriver sette standarden om man skal få til en effektiv stall.
Utfordring med mange dekken i dag er at det finnes mange forskjellige spenner, borrelåser og klemmer noe som kan gi mye ekstra tidsbruk.
Utleietiden av hestene kan også reduseres om paddockene legges nærme stallene, evt. om man lager ett slusesystem. Det finnes også raskere måter å hente hestene på enn å gå, men da må man tenke sikkerhet. Stall Bullern bruker 4-hjuling ved henting av hesten lengst vekk og da stallmestern besøkte anlegget til Paul Schockemölle så ble hestene der hentet av syklende stallmedarbeidere.
Stall Blixland kan igjen nevnes som en løsning der man har paddocker rett utenfor boksene. Man kan i forlengelse av disse lage større paddocker slik at man enkelt kan sluse dem videre.
Oppsummering av dette er at det finnes mange alternativer som kan minske både utgifter og menneskelige resurser ved en gjennomgang av rutiner og anlegget. Ikke minst er slitasjen på kroppen en viktig faktor å ta med i regnestykket.
Tips – Arkitekter og kommunalt ansatte er som regel ikke hestefolk så det er viktig at man forteller dem hvorfor anlegget må bygges effektivt i forhold til driften om økonomien skal bli god på anlegget.
Det var tydelig at Piet som er utdannet innen metallarbeid og med sønnen Piet jr som er utdannet bygningsarbeider likte å vise frem anlegget sitt. Piet vokst selv opp på gården som en av 9 søsken. I 1980 bygde Piet staller på gården, men leide i tillegg ett anlegg et sted like i nærheten, der han startet rideskole for å ha råd til å ansette 2 groomer og ha 25 hester oppstallet hjemme. Det varte ikke lenge før han søkte om å bygge mer, men først etter 16 år med avslag fikk han endelig lov. Tillatelsen lot han derimot ligge og først 4 år senere begynte planleggingen, da hovedsponsoren hans spurte om han ikke ville bygge ut anlegget, når han først hadde fått tillatelse. Piet var derimot klar i at det var bedre å leie et sted der man slipper alt ansvar for drift, om man skulle bli god rytter, enn å bygge selv først for så å prøve å bli god. Det å leie blir man ikke rik av men man blir god.
Piet hadde planlagt en ridehall med en stall på langsiden og i enden av ridehallen en walker og lager for høy. Byggefirmaet som fortsatt er hovedsponsoren hans ville derimot gjøre ting litt bedre, så Piet og sponsorene reiste rundt på steder for å få ideer. Resultatet ble et anlegget som sto ferdig i 2001 og som hadde mange smarte løsninger, som gjør dagliglivet lettere. Han var av den klare oppfatningen av at når man skulle gjøre noe så skulle man gjøre det ordentlig. En billig løsning blir ofte dyr på sikt. Det er ikke gøy å ha tom konto så tenk buisness var hans klare råd.
I planleggings prosessen, fikk de en ”gave” fra det offentlige. Piet hadde nemlig fått tillatelse til staller kun på en side av hallen, men bygningsmessig så harmonerte det dårlig så de ba han bygge på den andre siden av hall også.
Et av rådene han ga oss var at man må følge opp arkitektene. De fleste har ingen anelse om hestehold og hestedrift. Han sa man derfor må sette arkitekten inn i de daglige rutinene.
Piet er stolt av sitt anlegg. Han smilte og pratet i ett om sine løsninger når vi gikk rundt. For å gi dere et bilde av hans glede så var han var spesielt stolt av sin løsning for å ha rent stallklima. Han ba oss stå på utsiden å se på ventilen for utluftning og ta bilde. Piet løp hoppende inn i stallen og ropte – ”Se nå – ta bilde”. Ut fra ventilen kom det en støvsky som var summen av alt støv som var virvlet opp etter morgningens møkking. Han kom løpende ut igjen og sa med stort smil om munnen – ”Så dere det?”
Anlegget er bygget opp med 9 utebokser som brukes kun ved behov, tre staller med ca 10 hester vær. Alle stallene har sitt eget forrom, salrom, vaskespilt og eget lufteanlegg. På den måten kan man drive tre separate avdelinger uten at man går i veien for hverandre.
Vær morgen starter med foring. Foringer på stall Reimakers foregikk alltid inne i boksene. Presis kl 7.00 fikk de Havre og høy. Det var ikke aktuelt å fore før eller senere. Hestene hans kunne klokken og ingen maste verken før eller etter. De fikk igjen for klokken halv tre og kl 7 på kvelden. Da kunne det hende at klokken ble litt før eller litt over, men ellers var han nøye på tidspunktene. På vær boksdør sto det oppslag over hva vær enkel hest skulle ha. Det hele ble nøye planlagt i forhold til hestenes stevneplan fremover. Vitaminer og evt. noe tillegg ble gitt til hestene under lunsjen. Ellers fikk alle hestene samme for.
Vann fikk de av drikkekar i den andre enden av forkarenes plassering. Vannkarene var av typen med rørventil. Piet hadde stoppekran på alle vannkarene og hadde ellers lagt rørene inn i veggen slik at ikke hestene skulle ødelegge dem.
Etter frokost ble hestene fra den første stallen satt ut sine hester i skrittemaskinen eller gresspaddocker. Stedet hadde en del fine gresspaddocker med automatiske drikkekar, men de kunne godt tenkt seg flere paddocker, så man slapp å bytte så mye i løpet av en dag.
Inne i stallen blir det så møkket på tradisjonelt vis med trillebår og greip. Systemet han har lagt opp til gjør at det på under en time blir møkket for alle 30 hestene. Piet har halm i de fleste boksene, men noen har flis. De møkker vekk hestemøkk og er ferdig med en stall på en halv time. En gang i uken frigjør de bunden og hiver på en bøtte vann. I alle boksene er det et lite sluk som de så renser. Alle slukene ender i en kom på utsiden som igjen renses en gang i mnd. I området der Piet holder til er det ikke lov å slippe vann urenset rett ut slik at han har stort renseanlegg for alt vann. Hestemøkka legges sortert i en støpt grop. Ren hestemøkk i en haug og strø og flis i en annen. Med jevne mellomrom kommer det et vogntog kjørende med en grabb. Den kjører inn og plukker opp de sorterte haugene. De bruker det så til champinjong dyrking før det går tilbake til jordbruket. Før hentet de gratis nå er det en liten kostnad.
Etter møkking skrues ventilasjonsanlegget på for fult og dermed så suges all luft ut så støvskyen står på utsiden. I løpet av dagen så møkker de igjen ved tre tiden og en siste gang på kvelden. På den måten blir møkk aldri liggende lenge i boksene og som Piet spurte oss – ”Ser du noen fluer?” Ikke en flue i stallen.
Rent var det over alt, men han hadde ikke folk som vasket daglig. Det var bare slik at alle som jobbet der hadde en holdning som gjorde at alt var rent og pent. De hadde derimot en totalvask i året der alt i alle staller ble tatt ut og alt ble vasket ned.
På stedet var det 6 som hevet lønn i tillegg til han selv. De fleste hadde vært der i mange år. Grunnen til det så vi i 2.etg., i tillegg til Piet som person. Han viste virkelig at han tok vare på de ansatte og gleden over at de utviklet seg i tillegg til å gjøre en god jobb. Han skjeftet aldri – Det hatet han og mente de som skjefter ikke vet hva de skal gjøre for å hjelpe en rytter eller ansatt. Alle de som jobbet hos han hadde kontrakter og ordnede forhold. I 2.etg. hadde alle stallarbeidere og lærlinger egne leiligheter som virkelig var flotte, med egne bad og alt de trengte. Nede var det ett stort kjøkken der alle møttes flere ganger om dagen til en kaffe og prat. Han var nøye på at alle i familien som jobbet der skulle være gode forbilder for hverandre og kundene. Han var samtidig bevist på at barna skulle få lov til å være barn og gjøre andre ting i livet i tillegg til hest. Det var for sent å ta igjen når de ble eldre.
Staten har gode kontroll rutiner av hesteanlegg så Piet sa man måtte være nøye hele tiden.
Kona til Piet satt i styret for Federation national ridings school (FNRS) De har et klassifiseringssystem som gikk på alt fra sikkerhet, kontrakter, hestehold, m.m. I Nederland skiller de anlegg i to. De som driver ren rideskole og de som driver aktiv sportsstall. Stall Reinmakers hadde 5 stjerner som er det meste – Som Piet sa ”det er ikke plass til flere stjerner på plaketten”.
Piet fortalte oss at det i Nederland var 4 utdannelser. Hestepasser, stallmester, rytterlinje og ridelærer. Som i mange andre land er det vanskelig å holde folk i yrke lenge, men han var klar i sin mening om at det er opp til de som driver stedet å ta vare på sine ansatte. En av grunnmeningene hans var at man skulle lære av hverandre. Det er ikke mange ting som ingen andre har tenkt på før, så han oppfordret til heller å ”stjele” ideer fra hverandre, en å eksperimentere på egenhånd med evt. følger for hest og mennesker.
Ridebanene til Piet var både inne og ute av typen der man har stoffbiter og sand. Innebanen var i bunn og sidene solid bygget med støp og armering. Hele 70 cm med betong består sidene av, så det tåler en støyt. Bakgrunnen for dette var at han ville bygge solid når det først skulle gjøres og dermed så kan han kjøre inn med store maskiner uten å være redd for verken bunn eller vegger. Oppå betongen var det en grus såle før 15 cm sand iblandet filtbiter ble lagt. Det var en lokal produsent som leverte oppklippede filtmatter fra veilegging som ble iblandet sanden. Han hadde hatt bunnen i 8 år og den var like fin. Prismessig var han også fornøyd da den lokale leverandøren kostet mye mindre enn Geopad og andre tilsvarende produkter.
Ute hadde han samme type bunn, men en nesten hvit sand. Dette gjorde banen veldig lys å ri på, men kvaliteten var den samme. Vedlikeholdsmessig fortalte Piet at han kjørte over banen en gang i uken og dersom det var varme perioder så vannet han den to ganger. Han hadde montert dyser både langs vantet, men også inne på selve banen slik at hele området ble dekket. Inne i ridehallen hadde han en spennende løsning i taket. Vannsprederne der gikk automatisk på en skinne i taket og dekket hele banen.
Vantet i ridehallen ville han ha solid, slik at man ikke fikk ødelagte og skadede planker. Derfor er det lagt treverk som heter Bankaray. Piet fortalte at en hest hadde sparket alt den kunne i vantet, men det ble ikke merke. Treverket er dyrt, men han mente det i lengden allikevel ville tjene seg inn. Det estetiske er jo også en faktor i regnestykket.
Brannsikkerhet var godt planlagt i anlegget. Det var vannslanger, nødlys, skilting, trykknapper for å starte alarmen, røkvarslere, m.m. Alle leilighetene har egen brannstige og materialet som er brukt er av minst mulig brennbar type. Det var derimot en ting vi ikke kunne se og det var røkvarslere i selve stallene. På spørsmål om det så ble han betenkt og sa ”Godt spørsmål – veldig godt spørsmål” På fleip kom det tilbake at ”hestene har jo ikke fyrstikker”, men han fikk noe å tenke på der. Anlegget hadde derimot tyverialarm i alle bygningene, men de hadde aldri hatt innbrudd.
Salrommene hadde en orden som en militærmann ville ha væt fornøyd med. Det var tellekanter på dekken og alt annet utstyr hang rent og pent. I salrommet til Piet jr. hang hodelagene med sløyfer fra AEG og Norway Grand Prix på rekke og rad. Over hang det bilder. Vi ble rent rørt over den norske gleden.
Utstyret hang for det meste i salrommene, men i stallgangen mot ridehallen hadde han fått spesial laget oppheng for dekken. Det strakte seg hele veien ned stallgangen og var en praktisk og ryddig måte. Piet var ellers opptatt av små detaljer på stallen og fortalte at han selv hadde bestemt plasseringen av oppbindingen til hestene i vaskespiltene. De skulle nemlig stå så langt inn at andre hester fint kunne komme forbi uten at de dultet borti hverandre.
Ute hadde han i tillegg til ridebanen egen longeringsbane. Den hadde en smart løsning på vanningen. I midten var det montert en vanningsdyse som roterte rundt så hele plassen ble nøye vannet.
Walkeren var stor med overbygg og rundt om på veggene var det montert netting som gjorde at hestene fint så ut, selv om den så mørk og kompakt ut fra utsiden. På gulvet var det gummifliser og i hele metall opphenget var det strøm. Gummi leder jo ikke strøm så hvordan fikk hestene da strøm om de kom borti skille spurte vi Piet? Han tenkte litt å så ned på gummidekket. Det var mye sand mellom hellene og oppå så han mente det skapte jordingen. ”Det fungerte i alle fall” sa han med ett smil.
Rundt om på anlegget var det satt opp påler med strømuttak så besøkende med hestebiler skulle få tilgang til strøm hvor enn de sto.
På spørsmålet om størrelser på anlegg så var Piet klar på at anleggene ikke må bli for store fordi man da ikke kan klare å skape det gode miljøet et anlegg trenger. Han var også klar på at man kan ha et fint anlegg, men dersom du ikke kan ri og håndtere hestene så spiller anlegget ingen rolle.
Nye pass
Taket tåler som regel mer en kritisk grense
En del bokser leveres med forkrybbe som enten kan vippes ut eller svinges ut i stallgangen. Disse har to fordeler. For det første gjør de foringsrutinen lettere ved at man slipper å gå inn i boksen dersom man forer fra bøtter. For det andre gir tørt kraftfôr fra seg støv som ikke hestene bør puste inn. Målinger stallmestern foretok i 2006 viste at kraftfôr gir fra seg store mengder partikler som hestene puster inn i det hesten ”hiver” seg over kraftforet. Det viste seg at det er stor forskjell mellom type kraftfôr. For eksempel viste Byggpellets hele 7 ganger så mye støv som Champion Energi. Det å vanne kraftforet lett kan være en løsning, men for mye vann vil ødelegge hestens viktige spyttproduksjon. Krybber som vippes eller svinges ut kan derfor bidra til at støvet får lagt seg før krybben svinges eller vippes inn til hestene.
Dette kan være en fin måte for hestene og få fordelt måltidene og dermed unngå magesår. Det er også tidspesparende for de ansatte på stedet. Ved bruk av slike maskiner kan det derimot være viktig å se på støvmengden i det kraftforet som detter ned i krybben til hestene med jevne mellomrom.
Mange ønsker både bredere og lengre ridehall enn standard 20*60 eller 20*40. Skal man gjøre bygget større enn rideflaten er det prismessig rimeligere å forlenge ridehallen enn å øke breden, forteller Håvard. Årsaken er fordi det trengs mer og tykkere stål for å klare spennet ved bredere bygg. En 20 m bred ridebane gir en bredde på rundt 25meter i totalbygg pga reisverket. Går man over 30 meter i bredden må selve konstruksjonen av taket endres og prisen blir deretter.
En unik løsning
Bruk
Dersom man har en stallgang kan man vurdere å møkke rett ut på gulvet for så å kjøre over med en ministøvesuger eller møkke rett opp i en litenbil (EL-firehjuling) med henger. På den måten kan flere møkke samtidig uten å måtte vente på trillebåren. Utenfor kan man få små tilhengere med sugeslange for møkk slik at man kan kjøre rundt fra møkkahaug til møkkahaug.
Hester som står ute mye av dagen får gjerne grovfor både inne og ute, noe som kan by på utfordringen med transport av grovfor rundt om på anlegget.
Utleiing av hestene er den siste store oppgaven som tar tid. Det norske klimaet tilsier at dekken er noe de fleste hestene bruker, men innendørs er det gjerne varmere så alle hestene skal i lange perioder ha på seg ett dekken til utenpå innedekken. Noen steder har hestene egne innedekken som helt og holdent skal av før et annet legges på, men her må man som stalldriver sette standarden om man skal få til en effektiv stall.
Stall Blixland kan igjen nevnes som en løsning der man har paddocker rett utenfor boksene. Man kan i forlengelse av disse lage større paddocker slik at man enkelt kan sluse dem videre.
