Det finnes ridebaner over hele Norge og mange av dem fungerer ikke optimalt. En analysepakke vil gi deg svar og forslag til en løsning på hvordan den kan bli bedre.

Skal du bygge nye ridebane er det viktig at man gjør ting riktig, slik at banen fungerer best mulig når den skal tas i bruk.

Stallmestern kan nå tilby analysepakke, hjelp til rehabilitering og nybygging av baner.

Mange har fått hjelp

Siden Thor Gunnar Mathisen startet Stallmestern.no i 2009, har han gitt råd, analysert og gitt konsulenthjelp til rundt 100 ridebaner i Norge. Han har med det fått stor kompetanse innenfor ridebaner og har gjennom årene utviklet egne testmetoder og investert i forskjellig analyseutstyr. Stalllmestern kan dermed gi best mulig objektive svar og råd.

De siste årene har det på verdensbasis blitt forsket mye på ridebanebunner. Thor Gunnar har satt seg godt inn i all forskning og vært i dialog med forskningsmiljøet og har holdt flere foredrag om ridebaner de siste årene.

Ridebane.no er etablert for å tilby enda bedre og lettere tilgjengelig hjelp til ridebaner rundt om i Norge.

Se www.ridebane.no og lik oss på  facebook

 

 

En hest som oppholder seg innendørs i en stall er avhengig av et godt klima for å holde seg frisk. Bakterier, soppsporer, ammoniakk og høy luftfuktighet er noen av disse faktorene som bør unngås.

Mye kan løses med renhold og god ventilasjon, men bruker man Staldren eller tilsvarende produkt, vil man få god hjelp.

Produktet er PH nøytralt og fosfatfritt så det ødelegger ikke betonggulvet eller annet stallinnventar.

Om hestene får det på seg gjør det ingen ting, da det ikke skadelig for hud. Man kan mao strø det i boksene uten hansker.

Pulveret hindrer bakterier og soppsporer, da det er desinfiserende. Det binder fukt, ammoniakk og svovelgasser. Miljømessig er dette av det gode for å minske drivhusgasser og selvfølgelig hindre at bla. flimmerhårene til hesten ikke blir skadet. (Skadde flimmerhår gir hestene større problemer med støv og kan gi hoste.)

Hvordan bruke Staldren

Tøm hesteboksen for strø. La betongen tørke. Strø så Staldren på gulvet. Bruk Ca 50g-100g pr kvadratmeter. Legg strø over.

En til to ganger i uken eller etter behov, kan man tilføre mer Staldren i boksen. Dette kan gjøres enten på toppen av strøet i boksen eller man kan dytte strøet til side og legge mer på gulvet.

staldrenAndre effekter ved bruk av Staldren

Ved bruk av Staldren vil en hest med sur stråle få god hjelp til å bli kvitt nettopp sur stråle.

Har man problemer med fluer og flue egg, kan dette fjernes ved at man strør Staldren langs bokskanten.

Har man en hoppe som skal følle, kan Staldren benyttes som desinfisering ved å legge ett lag under og over strøet i boksen.

Staldren selges i over 30 land og kommer i 10 og 25 kg sekker. I Norge selges Staldren via Husdyrsystemer.

Les mer om Staldren her

Kontakt Husdyrsystemer her

I 2013 ble det funnet hestekjøtt i matprodukter merket storfekjøtt. Da kom det forslag til ny forordning (EU) 2015/262 om identifikasjon av hestedyr slik at dette ikke skal skje igjen. Utarbeidet forslag ble jobbet frem av representanter fra alle EU’s medlemsland og EØS-stater, og endelig vedtatt av EU’s faste komite for planter, dyr, næringsmidler og fôr (SCoPAFF) 11.september 2014. Forordningen trer i kraft 1.januar 2016 og skal være operativ senest 30.juni 2016.

I Norge har man ikke noe sentralt register, men dette må man nå få i stand etter den nye forordningen. I endringene til forskrift om identifikasjon av hestedyr som nå sendes på høring, foreslår Mattilsynet at registeret kan driftes av et av dagens utstedende organer på vegne av myndighetene. Hvem det blir er ikke klart enda.

Dette vil derimot ikke si at alle dagens registre skal legges ned, men at de må endre innhold noe, slik at alle registrerer det samme. Opplysningene blir deretter rapportere videre til hovedregisteret.

PassNye pass

Passene vil bli nye og standarisert i hele EU/EØS. Eier eller hesteholder vil få en pliktig om å melde inn endringer til utstedende register.

Ordningen med elektronisk chip innsettes av veterinær og frist for registrering av nye føll videreføres.

Det er foreslått to løsninger til endring i passet/registeret dersom hesten får medisiner som ikke tillates brukt til dyr som skal til humant konsum, eller dersom eier bestemmer at hesten ikke skal gå til humant konsum. Den ene løsningen er at man fører endringen inn i passet som deretter sendes til utstedende organ. De oppdaterer basene sine og deretter sender endring til det sentrale registeret. Passet sendes så i retur til eier. Den andre løsningen er at veterinær sender inn for medisinsk årsak elektronisk, mens eier sender inn som nevnt over ved eget valg.

En stor og spennende følge av endringer i forskriften, er at man vil få et korrekt svar på hvor mange hester det finnes i Norge. Siden forordningen gjelder alle EU land og EØS-stater så vil man ha oversikt også over hester som selges over landegrensene.

Høringsfristen er 23. november 2015

Les mer om høringen på Mattilsynets side her

Les mer om prosessen i forordningen her

Les artikkel fra 28. september 2013 på Stallmestern om «nasjonalt register over alle hester»

 

 

Det finnes noen synlige tegn på at tiden er inne for måking. Det er for eksempel når dører og vinduer blir trege å åpne. Et annet tegn er at det har lavet ned i dager og at du aldri har opplevd så mye snø før. Da kan det være på tide å sjekke nøyere. Dersom man hører knirking i bygget bør bygget evakueres, da man sannsynligvis er på randen til at det bryter sammen.

For å finne ut hvor mye snø som er på taket, kan man ta et hult rør og stikke loddrett ned i snøen. Tar man snøen inni røret og veier samt deler på tverrsnittet av rører kan man beregne snøens egenvekt kg/m3. Enklere kan man si at gammel snø har en egenvekt på 300kg/m3, mens våt snø har ca 400 kg/m3.

snopahusTaket tåler som regel mer en kritisk grense

Man må så ha kunnskap om hva taket tåler. Takene tåler som regel 1,5 til 2 ganger mer enn det som er kritisk grense, men her avhenger alt av taktype, hvor snøen har samlet seg på taket, osv.

En veldig enkel regel er at bygninger fra 70 tallet ikke bør ha mer enn 0,5 meter gammel snø på taket og 0,4 meter våt snø. Eldre bygninger kan tåle mer, men her kan før var prinsippet være godt å bruke. Bygninger etter 1980 er i de fleste tilfeller bygget for å tåle mer, men dette varierer noe fra kommune til kommune. Mange bygg tåler opp til 1,2 meter gammel snø og 0,9 våt snø. Det er viktig å ta med i betraktningen at det mange ganger kan bli islag på taket som kan samle betydelig mengder smeltet snø og som dermed vil gi ekstra vekt.

Måking av tak gjøres sikrest før man kommer til kritisk punkt. Gjør man det heller flere ganger så kan man minske på sikring av bygget og redusere faren for skader på bygget.

Når man skal måke taket er dette noen punkter å ta hensyn til:

– Sikre personer godt før start er en forutsetning. Både de på tak og de nedenfor.

– Tøm bygningen ved måking om det er mye snø og fare.

– Ikke måk alt vekk fra ett hjørne for så å bevege seg videre – måk jevnt over så belastningen fordeles.

– Ikke sett store flak i bevegelser på en gang, det kan gi skader på reisverket pga vibrasjonene som oppstår.

– Pass på hvor snøen raser ned. Detter snøen på et tak nedenfor kan det taket få store skader og evt. bryte sammen.

– Ikke fjern snøen helt ned til belegget – la det være igjen 10-20 cm så belegget ikke tar skade.

– Vær spesielt oppmerksom på buehaller og rammekonstruksjoner da de er spesielt utsatt for vektforskjeller. Måk disse spesielt jevnt.

– Har det rast fra taket slik at snøen dekker hele veggen og går opp videre i taket så pass på maskinelt utstyr ved måking fra bakken. Nye ras kan forekomme dersom man tar vekk snøen fra bakkeplan.

– Etter måking av tak – sjekk bygget visuelt og fjern snø rundt bygget så man er klar for evt. ny runde senere på vinteren.

Hestene er fra naturens side skapt for å spise fra bakken. Forkrybben må derfor monteres etter størrelsen på hesten, slik at nakken ikke kommer for høyt opp. Det å legge kraftfôr på bakken i en boks vil pga strø, hestemøkk og urin være en ikke akseptabel løsning hygienisk sett.

 forkrybbe3

Forkrybbene kan fåes i mange utgaver. Noen hester søler mye og da finnes det krybber med tverrstag som kan bøte på det problemet, men noen hester kan da slite med å få tak i kraftforet og dermed bli stresset fordi det ligger kraftfôr igjen i en posisjon som hesten ikke kommer til.

Tilsvarende kan skje med krybber som har en spillkant som blir ett oppsamlingssted for matrester. Dette lukter hestene og de vil kunne bli stresset og bite i krybben.

 

Forkar monteres solid fast i veggen slik at krybber med plugg i bunden som kan åpnes for rengjøring er en fordel. Alternativt kan man borre hull i bunden på de som det ikke allerede har bunnplugg. Det er en fordel i forhold til rengjøringen at krybbene ikke har hjørner, men er runde og fine.

 

forkrybbe2En del bokser leveres med forkrybbe som enten kan vippes ut eller svinges ut i stallgangen. Disse har to fordeler. For det første gjør de foringsrutinen lettere ved at man slipper å gå inn i boksen dersom man forer fra bøtter. For det andre gir tørt kraftfôr fra seg støv som ikke hestene bør puste inn. Målinger stallmestern foretok i 2006 viste at kraftfôr gir fra seg store mengder partikler som hestene puster inn i det hesten ”hiver” seg over kraftforet. Det viste seg at det er stor forskjell mellom type kraftfôr. For eksempel viste Byggpellets hele 7 ganger så mye støv som Champion Energi. Det å vanne kraftforet lett kan være en løsning, men for mye vann vil ødelegge hestens viktige spyttproduksjon. Krybber som vippes eller svinges ut kan derfor bidra til at støvet får lagt seg før krybben svinges eller vippes inn til hestene.

 

Rundt om i verden finnes det alternativer til krybber. Da stallmestern var innom Paul Schockemölle fikk man se en løsning der krybben var støpt inn i veggen og dermed var lett tilgjengelig både for hest og forer.

 

Det må nevnes at det på markede finnes kraftformaskiner som automatisk gir hestene kraftfôr fordelt på mange måltider utover hele dagen. krybbepaulschockemolle09Dette kan være en fin måte for hestene og få fordelt måltidene og dermed unngå magesår. Det er også tidspesparende for de ansatte på stedet. Ved bruk av slike maskiner kan det derimot være viktig å se på støvmengden i det kraftforet som detter ned i krybben til hestene med jevne mellomrom.

 

Stedet driver hovedsakelig med utdanning av unghester til salg. Det som er det spesielle med dette stedet er kulturen. En dag i uka spilles det fotball på ridebanen, torsdagskveldene er det dropp inn stevner og på søndagskvelden er det fest med folk som kommer fra alle staller i området men også venner og beskjente. Selv gamle ryttere som ikke kan gå lenger blir båret inn i kafeen for å delta på det sosiale og se god ridning.

 

Selv om anlegget er stort er det et kompakt anlegg. Alle de tre ridehallene er nemlig koblet sammen med et bygg der det er kafe i 2.etg. og diverse rom i 1.etg. I kafeen kan man se alle ridehallene gjennom store glassruter.

 

Hesteholdet er ikke helt som man har i Norge. Hestene står på halm som kjøres ut ved at boksveggene dras ut til midtgangen slik at traktoren kan kjøre igjennom å ta med seg alt ut.

Hestene får høy og et slags høyprodukt med ekstra næring flere ganger om dagen, men kun på kvelden får de evt. noe tillegg. På den måten er det enkelt møkking og foringssystem.

 

utebanemanegeheijligers

Stedet har en stor utebane med stort telt og ”hytte” i den ene enden der det satt folk som hygget seg og så på når vi var på besøk.

 

Stedet har flere staller og med så mange arenaer så har de en egen stor hall til høy, maskiner og verksted.

 

Stedet blir holdt rent og pent. Når Stallmestern var på besøk gikk det flere rundt å klippet gresskantene, kostet og ryddet. I kafeen var den daglige vasken i gang.

Firmaet påtar seg hele byggeprosjekter og leverer det meste bortsett fra gravearbeidene, da det er enklest at lokale gravefirmaer gjør, forteller Håvard Granøien.

Som en del av Hugaas entreprenørkonsern, har de mange samarbeidspartnere innen stål, elektro, m.f. Hugaas eier også en stålfabrikk i Litauen i tillegg til at de er deleiere i et ingeniørselskap, som samarbeider med ingeniører her i Norge. Dette gjør at man kan levere ridehall slik kunden ønsker.

Kunden kan derfor be om stort sett hva de måtte ønske, så ordner vi det, sier Håvard til Stallmestern under messen Agroteknikk 2015.

Sandwich eller tre

Standard bygg leveres med sandwichelementer fra Polen. Det gir en lun ridehall som kan brukes hele året, forteller Håvard.

Firmaet jobber derimot med å kunne levere ferdige elementer av tre, i samarbeid med et nabofirma på Støren. Inntil det er avklart kan man få hallen levert slik at man kan montere tre på veggene, om sandwich elementer i metall ikke er ønskelig.

Til ridehall leverer firmaet belysning og vinduer, samt ventilasjonsanlegg om man ønsker det. Vinduer kan leveres i klart glass eller som lysplater.

farmprodukter ridehallMange ønsker både bredere og lengre ridehall enn standard 20*60 eller 20*40. Skal man gjøre bygget større enn rideflaten er det prismessig rimeligere å forlenge ridehallen enn å øke breden, forteller Håvard. Årsaken er fordi det trengs mer og tykkere stål for å klare spennet ved bredere bygg. En 20 m bred ridebane gir en bredde på rundt 25meter i totalbygg pga reisverket. Går man over 30 meter i bredden må selve konstruksjonen av taket endres og prisen blir deretter.

Firmaet leverer ridehaller til hele landet.

Les mer om Farmprodukter her

Les mer om Hugaas her

 

 

 

solor stand

Solør Agrotre produserer strø til hester av ren furu. Sammensetningen, valg av treslag og produksjonsmetode er nøye valgt for å få til et produkt som er best mulig for hestene. Under Oslo Horseshow viste Ole Petter Valby og Ine Tidemandsen frem produktet.

Solør har produsert trevarer siden 1961. Hovedproduktet har vært impregnerte gjerdestolper som selges bla via Felleskjøpet over hele landet. De produserer i tillegg lysmaster som sendes så langt av gåre som Bangladesh

Siste produkt ut er flis til dyr. Produktet brukes av Sau, storfe, hest, m.f.

Dette produktet er laget av ren furu. Fordelen med det er at flisen har god reduserende virkning på bakterier og infeksjoner da furu har naturlige antiseptiske stoffer. Tjære utvinnes fra furu så en skal ikke se bort fra at furuflis er godt for høvene.

Flisen produseres av en maskin som kun finnes i Norge og England. Flisen er mao ikke rester fra annen produksjon. Furustokkene som brukes blir først barket, sortert, tørkes og høvlet. Deretter blir produktet støvesugd for de aller fineste partiklene.

stro solorEn unik løsning

Det som er spesielt med det ferdige produktet er at det både har store og mindre flisbiter. Ved bruk faller de minste i bunden av boksen og de større blir liggende oppå. På den måten får man en fin solid såle i bunn og løst topplag med luft på toppen. 70% av flisen er av større biter, mens de resterende 30% er mindre biter. I flisen er det i tillegg 5-7% furubark som har en unik oppsugningsevne. Furubark brukes bla til oppsuging av oljeutslipp.

Når en hest gjør fra seg vil fukten spres med de store flisa ned til de mindre der alt suges opp. Dermed forblir toppskiktet tørrere enn om alt strø var av samme størrelse. Produktet generelt inneholder noe mer fukt en annet kutterspon, uten at den mister sin absorberende evne. Fukten er viktig for et godt og støvfritt strø.

solor stroBruk

Ved bruk anbefaler de 15-20 cm i boksene. Den solide bunnen gjør at hester som ruller eller som er urolige ikke kommer ned til betongen. Ved møkking kan man skyve det rene topplaget til siden og måke unna det fuktige i bunn.

Ole Petter forteller at de har fått en 3 års leveringsavtale til Kingsland Oslo Horseshow.

 

Les mer om produktet her

 

 

 

I lys av den nylige storkontrollen av hestehold er det fortsatt for mange avvik innenfor hestehold, selv om ikke alle er av dyrevelferdsmessige karakter. Hvilke avvik som er funnet sier ikke rapporten noe om.

Tilsynene som er gjort det første kvartalet er risikobasert. I det ligger at mattilsynet har kontrollert steder der Mattilsynet mener det er størst risiko for brudd på regelverket. Det er steder som har mange dyr, tidligere besøk fra Mattilsynet, bekymringsmeldinger fra publikum eller andre forhold.

Hva gjør Mattilsynet ved funn

Som tiltak etter besøk har Mattilsynet flere virkemidler. Innenfor hest har det blitt påpekt dyreholders plikt til 68 tilsynssteder. Til 137 hesteholdere er det fattet vedtak om at dyreholder må gjennomføre tiltak, for å rette opp i forholdene. Av disse var funnene ved 27 steder så alvorlig at tiltak må gjøres straks. 3 steder ble det vedtak om avlivning og 2 steder ble det gjort vedtak om at driften må avvikles. Et sted ble det gitt overtredelsesgebyr og 9 steder fikk melding om tvangsmulkt, dersom ikke forholdene blir rettet opp innen gitte frist. Ett sted fikk i tillegg vedtak om forbud mot aktivitet etter dyrevelferslovens paragraf 33.

Mattilsynet oppfordrer til at man benytter seg av muligheten for å legge inn bekymringsmelding anonymt på mattilsynet.no. I første kvartal mottok Mattilsynet 2449 bekymringsmeldinger som da dekker alle dyrehold.

mattilsynetLes rapporten her

Meld fra her

Les om storkontrollen her

 

 

Fra Norge stiller Knut Egil Bøe, Grete H.M.Jørgensen og Cecilie Mejdell. De skal ha innlegg om hold av hester i gruppe og er det et problemer å ta ut hester av flokken i forbindelse med ridning? Termoregulering hos hest og resultater fra pågående forsøk i Nord Norge samt skader ved hestehold i flokk.

 

I tillegg til dem er det en mengde andre foredrag om temaene

 

-Arkitektur i stallen mot det 21th århundre

-Hvilken rolle har arkitekturen for hestenes adferd?

-Studie om sykdommer og miljøets påvirkning for ansatte i hestesektoren

-Effekten av forings kontroll og gruppe sammensetning i agonistic adferd av voksne hester i en gruppe

-Mønster i sosial interaksjon etter en gruppesammensetning – er det mulig å ha hingster sammen i flokk?

-Sikkerhet i staller

-Kvalitets stempel for hesteanleggs medlemmer i det Franske Equitation Federation.

-Måling av belastning fra spark på stall innredning og bygningselementer

-Arkitektur og handicap

-By og land planlegging regler og øko-ideer.

-Betydningen av strø i boksene i forhold til resirkulering av næringen i hestemøkka

-Grunnforhold og miljøets bærekraft i vann og ressurs administrering

-Stork Nest Farm

-Presentasjon av miljøstempelet «Equures»

-Oppstalling og miljømessig konstruksjon

-Frisk luft – sunn stall

-Atmosfære og hesteoppstallling i Normandy

-Ventilasjonens påvirkning av miljøet i stall og ridehall i et kaldt vær

-Hestens velferd og sikkerhet i stallens i forhold til infrastruktur og innhold

-Effekten av design og drift på respirable partikkelkonsentrasjon i to forskjellige typer staller.

-Bruk av høynett i forhold til velferd for hester i stall

-Positiv sosial omgang fra hestens oppstalling med delvis åpne vegger.

-Et godt miljø som beriker hestens velferd, temperament, læringskurve og aktiverer geners påvirkning av celle produksjon og spredning

 

Det vil også bli avholdt workshops med temaer og nyheter rundt følgende:

 

Justerbare boksvegger for å øke hestens velferd.

Teknikk for å redusere respitasjonsutfordringer og mikrober i høy

Damping av høy for å redusere respirasjons utfordringer og som dreper sporer og bakterier.

Data programmer for praksis og ledelse av sikkerhet i stallene.

Oppstalling og fortjeneste

Nytt gjerde som hindrer skader og er som er lett å flytte

Ny ridebanebunn og system for oppsamling av vann og bruk av det nedenifra og ovenfra samt system for å bevare fukten lengre i banen.

Redusere avrenning fra paddock ved fjerning av møkk.

Matter for stabilisering av grunn til hest.

Bærekraftig utvikling av hesteanlegg.

 

Ut over dette blir det ekskursjoner til Ruille froid fonds: the Avireau stud, Craon: the equestian center og Senonnes: the regional training center and Laurent Viel’s structure

 

Les mer om konferansen her