Når høyet er slått kan man velge å tørke det helt, for så å presset det til firkantballer, eller man kan pakke høyet inn i plast. Jo fuktigere det er, jo mer tett må det være for at prosessen skal fungere, forteller produktsjef for konservering i Felleskjøpet Jan Håvard Kingsrød.

En utfordring er at kunden ønsker høyet så tørt som mulig. Om man godtar fuktigere høy vil kvaliteten øke og fare for tørrmugg reduseres, samt at det gir mindre støv, sier Jan Håvard.

Ved å ha 50-65% tørrstoff, så øker kravet til plasten. Den må ha høyere riv og punkteringsstyrke.

horsewrapSpesialutviklet plast til hest

Fredrik Josefsson fra Trioplast forteller at Horsewrap er utviklet i samarbeid med Sveriges landbruksuniversitet (SLU). Det som er spesielt med plasten er at den er sterkere enn annen plast. Grunnen til dette behovet, er at høy til hester ofte er tørket mye og gresset har derfor mange skarpe strå som kan skade filmen. Blir filmen skadet vil man få luft inn i ballen som igjen kan skape skader på høyet.

Den andre fordelen ved å ha sterkere plast, er at det blir mindre fare for punktere av ballene når de settes ned på stubbhøyet som er etter slåtten. Det blir også mindre risiko for jordinnslag.

Plasten kan brukes til både rundball og firkantballer

Antall lag som anbefales for grovfor til hest er 14 til 16 lag. Man teller antall lag på midten av rundballen da det blir dobbelt så mange på toppen og bunnen.

 

Le mer om HorseWrap her

Les mer på Trioplast eller Felleskjøpet

 

Vann er nødvendig for at sanden i ridebanen skal få en riktig konsistens. Tradisjonell vanning ovenfra har sine utfordringer med bla å få bunnen til å bli like fuktig over det hele. Videre spiller være en stor rolle på en utebane.

Fiberbunner som blir for tørr, har også den utfordring at fibrene legger seg på toppen av ridebanen, fremfor å være iblandet sanden. Dermed mister man effekten fiberen gir.

Walber Ebbe-Flod system passer godt for Norske forhold sier Lar Kristian E. Berge i Walber til Stallmestern under AEG.

 

vann nenefraPerfekt vannet uansett værforhold

Ute er man avhengig av å følge med på været i forhold til vanningsbehov. Er det meldt regn eller varme og sol, må vanning justeres etter det. Ved å legge hele ridebunnen i et basseng der vannstanden holder seg stabil, er man ikke avhengig av å følge med på været.

Regner det, renner vannet ut av banen, og er det sol og tørt som får vannet til å fordampe, tilføres det mer vann.

To måter å bygge anlegget på

Først lager man en flat såle. I den lager man fordypning til 110 mm rør som frakter vannet rundt i bassenget. Deretter legger man i en gummiduk som legges nedi fordypningene man lagde i sålen. Rørene legges så oppå duken og ned i fordypningene. Oppå rørene fyller man pukk uten finstoffer så det er god drenering rundt og over rørene. Over rørene må det være min 6 cm pukk. Man kan velge å droppe fordypningene, men da må man legge på minimum 17 cm med pukk, så rørene blir dekket med min 6 cm. Oppå pukken legges så en termisk duk. På den legger man så 12 cm med Walber Supreme.

WalberAlternativt kan man fylle bassenget over rørene med ca 15 cm litt grov sand, istedenfor pukk. Oppå det legges 12cm med Walber Supreme. Det trengs ikke duk til denne løsningen da sandlagene ikke blander seg.

Hvordan fungerer det

Utenfor selve ridebanen bygges det en nivåbrønn som regulerer nivået i bassenget. Regner det, renner vann ut og er det mye sol så vann fordamper, tilføres det vann.

Hele systemet passer seg selv, men man kan enkelt justere vannstanden om man ser at den må økes eller reduseres. Før frosten kommer, tapper man systemet slik at ingen deler fryser.

 

Les mer om systemet her

 

 

Årets konferanse inneholder plenumsseminarer, parallellseminarer, inspirasjonscafeen og sosialt samvær.

Foredrag vil bla være om forretningsutvikling, hvordan starte bedrift, organisasjonsform, økonomi, moms, prissetting, Inn på tunet, Rideskoler og rideklubber.

Videre er det foredrag med resultater fra forskning på hestens atferd, om Bransjestandard Hest, Det grønne skifte, ridebunner samt trender og smarte løsninger for oppstalling, ridehaller, ridebaner og paddocker.

De to sistnevnte foredragene er det Stallmestern som skal holde.

Det er andre gang konferansen avholdes. Første gang var under Oslo Horseshow og ble en stor suksess. Det er Hest.no ved Knut Houge som står bak arrangementet.

Les mer om konferansen og meld deg på her

 

 

 

I Irland eide Christopher en gård, restaurant og pub. Alt ble solgt og pengene brukte han til å kjøpe et stort område en halvtime utenfor Stockholm i 2002. Der har han bygget opp et stort rideanlegg som har blitt godt kjent i Sverige. Planene videre er derimot storslagne.

På stedet er det i dag treninger med mange kjente ryttere og trenere i tillegg til alle typer stevner. Anlegget i dag består av staller, gjestestaller, to store gressbaner, en grusbane, et ridehus på 80*30, feltrittsbane, skrittemaskin, restaurant og en ridehall til på 20*60 er under oppbygging.

 

Helene_Persson_p_Bonzai_HStørre en Scandinavium – sier Helene Persson

Helene Persson er en av Sveriges beste ryttere. Hun forteller til Stallmestern at Runsten er et fantastisk sted. – Her finnes alt. Ridehallen er større en Scandinavium. Helt fantastisk. Helene bor bare en mil unna og forteller at eier Christopher imøtekommer ønskene rytterne har på en helt utrolig måte. – Ønsker vi oss en vanngrav så er den på plass neste gang vi kommer.

En ting til Helene vil fremheve med stedet er at man får alle store trenere dit. Til sammen er de eksperter på alt fra unghest, dressur, sprang til feltritt. – det er helt fantastisk – sier Helene.

Trenere på stedet i 2011: Piet Raymakers, Jos Kumps, Pether Markne, Per Dahlgren, Mads Hendeliowitz, Liane Wachtmeister, Carina Oddsberg, KG Svensson, Jan Jönsson, Piia Pantsu, Ulf Johansson, Lena Bredberg, Helena Johnsson og Helena Persson selv. 

Store planer

Planene videre er å bygge 120 boliger, barnehage, konferansehotell og Gymnas med internat.

Alt som bygges skal bygges så miljøvennlig som mulig. Med en så stor utbygging på et skogs og jordbruksområdet kan Christopher fortelle at de må være nøye med vær eneste plante og vanndam om de skal få alle godkjenninger av kommunen. – vi skal ta vare på vær en stein.

Myndighetene er positive til planene og har allerede forhåndsgodkjent det hele. Dermed håper Charlotte Jacobsen fra firmaet Hood Consulting som hjelper med bolig prosjektet å gå ut med salg av boligene juni 2012.

Alle boligene skal varmes opp av hestegjødsel og alt vann blir renset på stedet slik at man minsker forurensing til naturen. Det vil bli nøye valg av byggemateriale og alt søppel vil bli behandlet godt.

Obligatorisk med ridning

Skolen som er tenkt bygg vil bli et gymnasium med naturvitenskapelig linje. Ridning vil være en obligatorisk aktivitet – sier Christopher. Selve driften av skolen vil bli satt bort til en av Sveriges mange privatskoler.

Ingen hest skal måtte stå inne pga mangel på uteområdet

På stedet vil det bli bygget mange flere staller – totalt 270 hester vil få plass. Christopher er nøye med at hestene skal få et så godt sted å bo både inne og ute at de ikke vil bli krybbebitere, luftslukere eller få andre uvaner. Alle hestene vil kunne se ut, men ikke nødvendigvis inn til naboboksen dersom det skaper uvaner. Ute vil det bli nok hestehager til alle. Alt fra mindre til store jorder. Ingen hest skal måtte behøve å stå inne pga for få uteområder.

Christopher har mange ideer. Før de allerede planlagte prosjektene er i havn har han kjøpt opp nabogården. Der skal han lage et senter for folk som trenger rehabilitering. Omgang med dyr er som kjent et godt middel for å bli bedre.

RunstenKunder er ikke problemet

Er det kundegrunnlag nok for å lage noe så stort spør vi Christopher om – Det er rundt 40000 hester i Stockholmsområdet og hest er Sveriges største idrett så ja det skal være grunnlag nok – sier Christopher

Hvordan kan dere få til alt dette i et skogs og jordbruksområdet lurer stallmestern på. I Norge har vi utfordringer bare ved å få bygget en enkel ridehall – Ved å ville kommunens beste sier Christopher og smiler.

 

Les mer om Runsten på deres nettside her

Les om Runstens visjon her 

 

Les mer om den lokale rideklubben Årstad Runsten

 

 

 

Det å ha en så bra ridebunn som mulig til en vær tid hele året rundt krever daglig oppfølging av så vel brukere som drivere.

En ridebunn bør behandles som en ferskvare som skal holde topp kvalitet hele tiden. Den må ikke bli for hard, ikke for myk, ikke for møkkete, ikke for ruglete, ikke for støvete, ikke for glatt, ikke for stutt, osv.

 

 

Grunnlaget

For å lykkes må man ha noe å jobbe med. Sanden og tilleggsproduktene enten det er flis, gummi, filt, el.a. må bestå av et rent produkt uten for mye møkk. Det må være godt sammenblandet og komprimert så det ikke er for løst som grunnlag.

 

 

 

maskinarDaglig vedlikehold

Det mest vanlige er å jevnlig slådde banen for å få den flat og fin. Slodding dekker hull og fjerner homper. Om maskinen ikke kommer helt inn til vantet så må man ta riven fatt. En høy skrå kant kan i ytterste konsekvens få en hest til å tråkke over. Dette hendte på Øvrevoll for noen år siden med følget at hesten måtte avlives.

Bunnen må ved behov harves. Det vil si at man blander massen sammen – hvor dypt man harver må man justere i de enkelte tilfellene og behov. Det er når massen har pakket seg og blitt for har at man trenger å harve for å få mer luft og svikt i banen.

 

Valsing av banen gjør man når banen skal pakkes mer sammen for å få mer fasthet og grep for hestene. Mange ganger kan en myk bunn som harves bli for myk og det blir da fare for at hestene kan skli. Det er ikke så mange staller som har valse maskin, men de større konkurranse stedende har dette og bruker det ofte under konkurranser for at hestene skal få maks grep.

 

bunnHUtfordring om sommer og vinter

Vanning er et behov for de fleste baner i sommerhalvåret, men kan være et behov for flere anlegg store deler av året. Noen baner har nå voks noe som begrenser behovet for vanning. Det finnes mange vanningsanlegg, men det aller viktigste er at bunnen har lik fuktighet over hele banen slik at hesten ikke opplever to typer underlag i hallen. For mange kan vanning være vanskelig å få til i kantene uten at vantet også blir vannet. Det kan føre til råte over tid, så mange vanner da ikke helt ut. Tørre områder kan som nevnt gi ugjevnt underlag og eventuelle følger for hestene. Det å ha ett best mulig vanningsannlegg som dekker hele banen jevnt er å annbefale.

 

For mange kan vinteren skape utfordringer, selv inne i ridehallene. Der det er veldig kaldt kan bunnen fryse og danne en såle av is som har løst materiale på toppen. Det er ikke få hester som har sklidd på slikt underlag og fått seg en strekk. Stallmestern har snakket med veterinærer som kan fortelle at det har vært mye benskader i den siste tiden som sansynligvis er forårsaket i ridebaner. For å unngå glatte og ugjevne baner kan man salte banen.

 

bunnoerBrukerne

De daglige brukerne av banen har en viktig jobb i form av å møkke etter hesten sin. Møkk som blir liggende blandes fort inn i sanden og på sikt ødelegger bunnens egenskaper. Det bør derfor stå redskap tilgjengelig i alle ridehaller samt at bøtter blir tømt ofte. En god kultur på dette tjener alle parter på i lengden.

 

 

Når man bygger en ny stall eller skifter ut en gammel så er det en faktor som teller mer enn alle andre, og det er økonomi. Utseendemessig kan man nå få kjøpt bokser som nesten er finere enn veggene på slottet, men det som i det daglige bør telle mest er funksjonaliteten.

 

Tenk deg at du skal bygge stallplass til 20 hester. Daglig foring av hestene med både høy og kraftfor tilsier at du lukker opp og igjen dørene kanskje rundt 120 ganger i døgnet. Regn det over i tid ganget med 365 dager i året og gang så ut med timelønnen.

Det kan hende regnestykket blir så fælt at det ville ha lønt seg og brukt noen kroner ekstra på luke til kraftforet og til høy slik at man slipper de 120 gangene inn i boksen om dagen.

boksveggTR

En annen ting som tar tid er møkking av boksene. Man får kjøpt vegger mellom boksene som kan skyves eller svinges ut slik at man kan komme til med maskin og dermed tømme hele boksen på 1,2,3. Dette medfører at man enten bruker halm eller lage talle i boksene.

 

Frontdørene fås med nedfellbart gitter, skyvegitter, fastgitter eller dører der hestene har en permanent buet åpning. Fordelen ved de som kan lukkes er at man da kan ha en hest stående utenfor boksen i stallgangen, i tillegg til at det er flere hester som både trenger den lukket og åpent i forhold til stress.

boksveggDU

Skyvedører er vanlig system for de fleste bokser. Dersom de bråker fælt kan man enten smøre hjulene eller legger plast/gummi i skinnen. De fleste dørene som selges i dag kommer med gummihjul.

 

Låsemekanismen til dørene varierer. Den mest praktiske løsningen, er der hvor man kan ha en hånd med dekken, utstyr, mat, el.l. og ha den andre hånden ledig til å kunne lukke opp døren. Det er tungvindt for en som skal inn i 120 dører og måtte bruke begge hender når man har mat i den andre.

Det finnes ellers spesialløsninger for det meste. En praktisk løsning er der man har skap under forkaret med dør ut i stallgangen. Skapet er ikke så stort, men man kan ha de viktigste ting tilgjengelig.

 

 

Et monteringstips for de som støper gulv med helning og bygger bokser selv er å ta høyde for at skyvedørene også må følge helningen i gulvet. Gjør man ikke det vil døren kunne komme ut av sporet sitt i den ene enden og sitte fast i den andre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 boksveggerMR

 

 

boksveggAV

God kvalitet på halmen er viktig for bruk av halm til hester. For å oppnå dette har man til nå lagre halmen innendørs for best mulig resultat.

Nå har firmaet Tama plastic industry funnet opp en innpakning som ivaretar kvaliteten ved utendørs lagring. Jan Brännkärr forteller om produktet til Stallmestern under Agroteknikk 2015.

Innpakningen av halmballene slutter med at det legges en spesial plast utenpå selve ballen. Plasten er laget med SCM teknologi som har mikroporer i seg. De gjør at fukt inne i ballen slipper ut, mens regn, snø eller fukt fra bakken ikke slipper inn. Plasten er UV behandlet så den tåler sollyset.

Halm TamaMetoden

Etter at man har laget halmen til rundball, legges det vanlig tråd nett rundt ballen. I avslutningen på nettet rulles det ut noen lag med pustene plast, før man igjen avslutter med nettet for å holde det hele sammen. På den måten kan rullballene lagres utendørs.

Plasten legges ikke på sidene av ballen så ved lagring utendørs legges ballene med ca. 10 cm mellom rom for å gi luft. Det må ikke bli så stor avstand at det kommer regn og snø direkte på sidene.

Foreløpig finnes maskinen som kan pakke kun til John Deeres maskiner i serien 800 og 900. Man kan få kjøpt et «kitt» for å installere på tidligere modeller. En rull holder til 45 baller og når man nærmer seg slutten på rullen kommer dette synlig frem med endemarkering slik at man ikke risikerer å presse en ball uten at det er netting igjen.

Jan forteller at man i tillegg til å frigi lagringsplass innendørs eller at man slipper å bygge lager, så sparer man på maskinparken da man trenger kun en enkel presse.

 

Les mer om produktet her

Tama plastic industry

Desember 2012 skrev Landbruks- og Matdepartementet, Oppland fylkeskommune og Østre Toten kommune under på en intensjonsavtale om å delfinansiere en ny ridehall på Norsk Hestesenter, med kantine og plass til publikum.

ny ridehallØystein Lundby som er drifts- og vedlikeholdsansvarlig på Starum, har ledet prosjektet frem til ferdig bygg. Han forteller at det har vært mye arbeid for å få bygget funksjonsvennlig, samtidig så billig som mulig. De første anslagene var på nesten 35 millioner, men etter noen runder så var budsjettet nede i 20 millioner. Gledelig er det derimot at det ser ut til å ende på 17 millioner, forteller Øystein.

Det har gått noe over tre år siden intensjonsavtalen ble signert i desember 2012, til planlagt innvielse av ridehallen i april 2016. Nå har man derimot fått et bygg som vil gi sårt tiltrengt ridehallkapasitet, med publikumsplass til 200 mennesker og ikke minst en fin spisesal for alle studenter, gjester og kursdeltagere. Spisesalen kan ta 70 gjester.

 

Stor rideflate

Hallens innvendige mål er 29*80 meter. Selve rideflaten er 25*70 meter. Øystein Bakken som er Stallmester og kjøreinstruktør på Starum, gleder seg over bredden og lengden på hallen da den blir fin for kjøring innendørs.

Ridebanen er bygget opp med et avrettet subbuslag i bunn, etterfulgt av et topplag med sand og fiber. Sanden kommer fra Starmo sand, Elverum, som er iblandet fiber fra Kubberød. Det er lagt på 15cm med sand og fiber som er komprimert godt. I taket er det installert dryppvanningsanlegg. God vanning er viktig for å binde massen på en god måte, forteller Øystein. Freberg vann har levert anlegget.

Selve ridehallen er levert av Conexx. Grunnarbeidene som ble foretatt av et lokalt firma, startet før sommeren i 2015 med støpning i juli. Grunnforholdene på Starum var så gode at det var mindre grunnarbeider som måtte gjøres før støpningen kunne begynne. Det kom så 16 semitrailere med hele bygget som er fullisolert. I midten av august var rammeverket begynt satt opp.

 byggearbeider stopt fundament byggearbeider i gang

isolerte elementer isolerte plater staalet sikkerhet ivaretatt

God belysning og publikumsplass

Belysningen av hallen består av Led-lister på 53w med IP66. Det er 5 rader med til sammen 165 lamper. De gir hele 400 lux som er mye i en ridehall. (400 lux tilsvarer et godt opplyst kontor) Lyset styres av bevegelser, men Øystein forteller at han kan overstyre alt via mobilen sin. KNX datastyring er montert i hele anlegget. Det styret lys, varme og ventilasjon. Anlegget er levert av Hveem Elektro.

tribunedelenPublikumsplassen langs den ene langsiden er støpt forhøyet med en tribune i tre langs hele veggen. Midt på er det laget dommerbod over tribunen.

Vantet er laget av bord på høykant som står på en betongsåle. Dette gjør at en harv eller slodd som kjører inni vantet, kun vil treffe betongen. Innsiden av vantet mot publikum er platebelagt, noe som gir et fint utseende.

 

Sikkerhet har vært viktig for valg av løsninger

Sikkerhetsaspektet er fulgt ved oppfylling av alle krav i TEK 10. Øystein forteller at det var viktig å ikke få strengere krav, da man i så tilfeller måtte installere sprinkelanlegg, mm.

staalet er brannsikretNå er kravet at bygget skal evakueres og stå i 30 min etter at en eventuell brann er utløst. For å imøtekomme kravet har man vært nødt til å kle inn metallet i stålrammene i den delen som går over publikumsavdelingene. Portene ut av hallen har i tillegg til strøm, batteri backup. De er også koblet opp mot brannalarmen, slik at de går automatisk opp ved utløsing av brannalarm.

Utvendig er det montert takrenner langs hele bygget, men det er kun montert snøfangere over vareleveringen, da de andre inngangene er på endene av bygget.

Det er Ledelys over alt i bygget slik at man finner veien ut ved evt. brann og strømbrudd. I tillegg er det røykvarslere og brannslanger i begge etasjer. Brannvarslingsanlegget er koblet direkte til brannvesenet.

 

dommertribune En av portene inn i hallen vifte vanningsanlegg lys og hoytaler vant med dor og forhoyet publikumsplass

ventilasjonsanleggVentilasjon og oppvarming

Ventilasjonen i hallen er laget slik at det er en vifte som blåser varmluft inn i hallen. I taket er det propellvifter som blander luften og det er så 4 vifter på langsiden som blåser ut luften. Viftene er plassert på den andre siden for tribunene slik at publikum ikke merker trekk.

Oppvarmingen av serviceavdelingen består av vannbåren varme. Foreløpig er varmen produsert fra strøm, men det er lagt opp slik at man på sikt kan koble seg opp til et fjernvarmeanlegg.

 

spisesalenTopp kjøkken og spiserom

Servicedelen består av garderober, toaletter, spisesal og kjøkken som oppfyller alle krav fra Mattilsynet. Det er eget toalett for ansatte, egen vaskeplass, matlager med kjøl og frys, serveringsplass og selvfølgelig alle maskiner som trengs for matlaging. Alle maskinene er beregnet til storkjøkken.

Spisesalen har slipt betonggulv med innsyn til hallen. Det blir barkrakkløsning mot vinduene til hallen og bord for øvrig i spisedelen.

I 2. etg. er det teknisk rom og et rom med utsyn over hallen. Det er ikke heis i bygget slik at dette rommet ikke er tiltenkt undervisning. Ridehuset har HC toalett med dusj, elektriske døråpnere og oppfyller alle andre krav til universell tilpasning.

Belysningen i serviceavdelingen er på samme måte som i ridehallen opplyst av LED lamper. Musikk og informasjon kan man få ut til alle rom og ridehall. Det er montert høyttalere i taket både i serviceavdelingen og 5 høyttalere montert i ridehallen.

 servicedelen kjokkendelen vaskesone

rom i 2 etg toaletter garderobe

Alt har gått smertefritt, sier Øystein om byggingen. De få tingene som har dukket opp har vært løsbare på en enkel måte. Det har vært brukt mange lokale firmaer til byggingen, men noe har vært ute på større anbudsrunder. Byggefirmaet Landheim har stått for innvendig bygg. Origo Byggprosjekt A/S har stått som ansvarlig søker og som ansvarlig for prosjektering av konstruksjon- og brannsikkerhet.

 

Les mer om veien til ferdig ridehall:

Millionløft på NHS

3 millioner til NHS

Ja til nytt ridehus

Nytt ridehus – Byggestart til våren

Nytt ridehus tar form

Bygg reis deg

Målet er å få til en bedre logistikk rundt henting av døde dyr til destruksjon. Dette vil gjøre det hele mer effektivt, lønnsomt og brukervennlig for kunden.

Ruteplanleggerne hos Norsk Protein har system og kommunikasjon med sjåførene, slik at rutene kan endres mens de er ute og kjører. Det er stort sett samme sjåfører som tidligere, men det blir noen færre biler.

Gårder, firmaer og privatkunder kan registrere seg på www.kadaver.norskprotein.no for å opprette kundenummer, om man ikke fått tildelt dette via produksjonsregisteret.

Fra man bestiller henting av døde dyr, kan det ta inntil fem dager. Før bilen kommer vil bestiller motta en SMS eller telefon. Henting skjer normalt i ukedagene.

Hestens pass skal leveres inn til Norsk Protein på vegne av Mattilsynet. Prisen for hest er 2000 pluss moms.

Ordningen starter i områdene rundt Oppland. Fra april tilkommer Sør-Norge og resten av landet (minus Finnmark) kommer med i ordningen fra juni.

Les mer om ordningen her

 

 

 

Det deles ut nærmere elleve millioner kroner i 2016. Det kunne derimot ha vært behov for mere midler, da mange forskningsprosjekter ikke fikk støtte.

Det er gitt støtte til fem nye prosjekter i 2016. I tillegg får tolv pågående prosjekter videre støtte neste år. Det kom inn hele 52 nye søknader fra Sverige og Norge.

Fem spennende prosjekter

Det største nye prosjektet er et samarbeid mellom Landbruksuniversitetet (SLU) i Sverige og Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) i Norge. De skal samarbeide om et prosjekt som går ut på å kartlegge prestasjonsegenskapene, genetisk variasjon og helse hos kaldblodstravere. Prosjektet skal gå over to år og ledes av Professor Eric Strand ved NMBU.

Rytterens evne til å kjenne hvordan de påvirker hesten kalles for rytterfølelse. Et treårig studiet skal se på hvordan rideskolelærere i Sverige underviser og formidler rytterfølelse.

Et annet prosjekt ved SLU som også skal gå over tre år, skal se på hvordan rideskolers oppstallingsmetode påvirker hestevelferd, arbeid, sikkerhet og pedagogikk på svenske rideskoler. Hvordan påvirker mao oppstallings metode rideskoleelevene.

Noen hester har intoleranse for høysilasje med resultat at de får diare. Et samarbeid med SLU og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) skal se nærmere på hvorfor noen hester får nettopp denne intoleransen.

Det siste prosjektet skal se på hvordan den store bruken av markmiddel kan gjøre dem resistente. I samarbeid med SLU og Oslo veterinærinstitutt skal man utvikle diagnostisering av store og små blodmark samt undersøke hvordan selektiv markkur påvirker parasittforekomsten og parasittrelaterte skader.

 

Les mer om disse og pågående forskning her