Aktuelt - Page 32 of 66

Det er forordningen (EU) 2015/262 om identifikasjon av hestedyr som gjør at det er blitt krav om sentrale registre. Det hele kom som en følge av funn av hestekjøtt i matproduksjon merket storfekjøtt i 2013.

I Norge er det nå slik at passutstedende organer registrerer og sender ID informasjon til Norsk Hestesenter. De vil ha den komplette oversikten over alle registrerte hester. Arbeidet skal gjøres til selvkost slik at hesteeierne selv må betale for dette arbeidet. Grunnen til at dette ikke dekkes/får bidrag av det offentlige, som det gjøres for andre dyr, er at hest ikke primært holdes pga matproduksjon.

I dag har det kostet mellom 400 til 1550 kroner å få pass. I forslaget legges det frem at pass utskrevet av utstedende organ og med ID registrering hos Norsk Hestesenter skal ha fast sum for alle.

Forslaget er at det skal koster 735 kroner for ny registrering med pass og ID. Det skal koste 415 kroner for ID registrering alene eller oppdatering av pass. Følgende er at det for noen raser blir billigere, mens andre får en liten økning.

Stambokførende instanser er:

Det Norske travselskapet: Norsk varmblodstraver og Norsk kaldblodstraver

Norsk Jockeyklub: Engelsk fullblods

Norsk araberhestforening: Fullblods araberhest

NAHFs Shagyaavdeling: Shagaya

Norsk Islandshest-forening: Islandshest

Norsk Lipizzaner-forening: Lipizzaner

Norsk Ponniavls-forening: Britiske ponni raser, Norsk sportsponni, Gotlandsruss, Amerikansk miniatyrhest

Norsk Varmblod: Norsk varmblods

Norsk Hestesenter: Norsk fjordhest, Dølahest og Nordlands-/Lyngshest

Dansk Varmblod Norge: Dansk varmblods.

For hester som ikke er ført i stambok er det organer som har fått delegert myndighet fra Mattilsynet som gjør disse tjenestene: Norsk Ponniavls-forening, Norsk Varmblod og Norsk Hestesenter

Høringsfristen er 28. september 2016

Les mer om forslaget her

Les mer på «Nå kommer sentralt hesteregister»

Det selges høytrykksvaskere de fleste steder og i alle prisklasser. Mange kjøper enkle billige maskiner, men det er vanskelig å få til et godt resultat med kaldt vann. De siste årene har derfor salget snudd fra ti mot en med kaldtvann til 1 mot ti med varmtvann forteller Stein Askautrud fra firmaet IPC foma.

Stein forteller at de selger flest maskiner som trenger maks 16 amp. De kan gå på en eller tre fase strøm, ettersom hva man har tilgjengelig. For å varme opp vannet bruker maskinen diesel.

Enkel i bruk

Maskinene er enkle i bruk. Skru på strøm, still temperatur og evt. såpemengde, så er man i gang.

Maskinene produserer fra 60 til 80 kw så de kan levere opp mot 20 liter vann med 85-90 grader i en kontinuerlig strøm. Det er viktig å huske på at dieselen har avgasser, så man må lufte ut etter behov.

Den beste temperaturen på vannet til normal vask er 50-55 grader. Temperaturer over det vil ikke hjelpe på renheten i stallen, men heller skade materialet. Spyler man derimot redskaper med olje og fett kan høyere temperatur være tingen.

Har man varme på vannet kan trykket være lavere enn ved kaldt vann, noe som er bra om man spyler for eksempel på treverk som kan flises opp eller mur som kan skalle av.

Flere muligheter med maskinen

I tillegg til vanlig power dyse som følger med, finnes det andre dyser til vaskejobbene. Turbodyse som roterer og sender ut tyngre vanndråper. Den er fin å bruke til spyling av betonggulvet. Til vegger er dobbeldysen bra da den sprayer ut vannet i vifteform og fungerer nesten som en svaber der man skyver møkka foran seg.

Maskinen har innebygget såpekammer. Man skal derimot ha kontroll på mengden i beholderen da maskinen må sende ut vann først av slangens 20 meter før såpen kommer. Når du er ferdig med å såpe inn, så kommer det 20 meter til med såpe. Noen steder kan en kombinasjon av avfetning, såpe og varmtvann være løsningen for å få materialet rent.

Firmaet selger i tillegg til vanlig såpe en landbruksvask som har bakteriedrepende middel som da både gjøre rent og fjerner lukten.

Lite vedlikehold men husk frostfaren

Vedlikeholdet av maskinene er minimalt. Om man bruker møkkete diesel eller vann så må man rense filtrene. Ca 75 % av landet har bløtt vann – Da kan man oppleve at vannet som kommer ut i begynnelsen ser møkkete ut. For å unngå det kan man tilføre spesialveske i en beholder i fronten. Har man derimot hard og kalkrikt vann kan det bli avsetninger i varmetanken som kan hindres ved å tilføre antikalk.

Før frosten kommer må man sette maskinen til lagring i et frostfritt miljø, da frost kan skade maskinen.

Maskinene leveres med 20 meters slange og 4 hjul så den lett kan komme opp kanter og trilles rundt til alle kroker i byggene.

Les mer om IPC Foma her

Tina har konkurrert aktivt i over ti år og har vunnet medaljer både i NM, Nordisk og VM for Islandshest. De siste årene har fokuset vært å bygge opp et eget treningsanlegg for Islandshester. Dette har hun fått til på gården sin som ligger flott til i Lier utenfor Drammen.

Det har vært en lang prosess med mange hindringer underveis forteller Tina. Stallmestern var inne i planleggingsprosessen høsten 2012, men siden da har planene endret seg mye. Noen av grunnene til at det har tatt lang tid, er søknadsprosesser, behandlinger og endringer av søknader i kommune og fylke.

Pusset opp den gamle låven på gården

Opprinnelig var det planlagt et nytt bygg, men det ble tilslutt en total renovering av låven på gården. I dag er det ikke mye som minner om at det har vært en gammelt låve. Både utvendig og innvendig er det meste nytt, men man har tatt vare på og synliggjort noe av den gamle bæringen. Disse bjelkene kommer godt frem der det flere steder er blitt en del av de røde mursteinsveggene.

I byggets hovedetasje er det plass til 11 hester. De står i bokser med åpne gitter helt ned mot gulvet. Foring av høy skjer derfor i stallgangen. På den måten slipper man at hestene tråkker ned høyet. Tina forteller at alt kveldshøyet er bort om morgenen, så det fungerer veldig fint.

I boksene er det drikkekar med sirkulerende system. Det holder en lunk og fryser dermed ikke.

Gnage og vedlikeholdssikkert

Boksveggene og ytterveggene er av plastplank. Vinduene er av PVC og lister i vinduskarmene er av syrefast metall. Hestene har dermed ikke noe de kan gnage i stykker og det er lett å rengjøre.

Salrommet er lekkert bygd med åpne løsninger. Salene henger på knekter man kan ta med og henge opp der man saler opp hesten sin. En smart løsning Tina selv har kommet på.

Utenfor salrommet er det laget en sjakt ned til underetasjen. Der kan man hive ting som skal vaskes. I bunn av sjakta er det laget sluk så om det hives ned noe som er vått så renner vannet ut i sluket.

Det er et hyggelig varmerom i det ene hjørne av stallen. Der er det varmt og godt med varmekabler i gulvet, kjøleskap og kaffemaskin. I andre enden bak en liten garasjeport finner man forrom, grovforrom og plass til flis. Gangen ut til det rommet benyttes også som vaskespiltet. Lager rommet har en annen dør ut til gårdsplassen slik at man enkelt kan trille inn firkantballer og trepellets som brukes som strø. Tina forteller at det er praktisk med trepellets, da de tar liten plass og kan dermed stå innendørs under tak.

Smart oppfinnelse for møkka

Bak en annen garasjeport finner man en gangbro med metallrister på begge sider. Ut der triller man og dumper hestemøkka. Den ender i en konteiner som står på bakken. I etasjen under kan møkk fra de boksene, trilles ut på samme måte via en liten garasjeport. Her dumper man derimot møkka rett frem og ikke til siden. Det smarte med systemet til Tina, er at man får fylt konteineren på tre steder og unngår dermed at det ikke blir en topp med møkk, som man må dytte på for å få fylt kontaineren. Møkka kjøres bort til deponi.

Stort undervisningsrom

Etasjen over stallen er det oppholdsrom, kontor og et stort undervisningsrom der det er høyt under taket og utsikt utover hele Lierdalen. Håndtakene på alle dørene består av hestesko som Tina har fått sveiset på, istedenfor tradisjonelle dørhåndtak. På kontoret til Tina er det musikkanlegg som styrer lyd over hele anlegget. Sikkerheten er også på topp. På kontoret er det overvåkningsanlegg som sender bilder til mobilen.

Tredemølle med vann

I underetasjen er det stallplass til 5 hester. I tillegg er det et vaskerom, vaskesplass til hest, tredemølle med vann og kombinert tørkemaskin, solarium og vibrerende gulv. Alt fra firma som selger maskiner spesielt til Islandshester. Tina sier derimot at andre hester selvfølgelig kan bruke maskinene. Hun har troen på at dette kan være et marked også for hester utenfor stallen, da man ellers må reise med hest til Krødern eller Gardermoen for tilsvarende tilbud.

Maskinene er ikke kun til rehabilitering, men forebygging og trening. En hest som kommer inn blir vasket og får på pose til evt. hestemøkk før den går inn i Aqua traineren. Den kan brukes med eller uten vann. Bruker man litt vann løfter hestene bena, men ved mye vann skyver de bena fremover. Gulvet kan også heves slik at hestene får motstand som en oppoverbakke. Maskinen er enkel i bruk og man kan lagre programmene for de enkelte hestene.

Tørkemaskin, vibrerende gulv og solarium i ett

Den andre maskinen har en tørkefunksjon, der hesten blåses tørr fra begge sider. Viftene ruller rundt slik at varmen og luften som blåses ut fordeles jevnt over det hele.

Over hesten er det solarium og på gulvet er det vibrerende gulv. Det kan i tillegg til å vibrere bevege seg som bølger på et hav.

Sikkerheten er godt ivaretatt. Det er godkjent brann anlegg, med bla lysende alarm, rømningsveier er godt markert og det er branndører og seksjonering der det er pålagt. Branndøren i hovedstallen er kledd med spesial plater som gjør at døren ikke ser ut som en branndør, men sklir godt inn med resten av interiøret.

Store uteområder med frostsikkert vann

Ute er det store paddocker til alle hestene. De er bygget opp med lekre tregjerder som har aluminiumstråd til strøm på innsiden. I alle paddockene er det frostfrie vannkar. De er gravd ned til frostfri dybde. Når hestene berører trykkbryteren fyller skålen seg med vann, slik at hestene kan drikke av et vannspeil. Når hestene slutter å trykke tømmer røret seg for vann og evt. vannrester i skålen renner ut fra et lite hull i bunnen.

Veien ned til paddockene er lagt om slik at man har en fin gangvei som er godt opplyst med led lamper rundt gården. I begge ender er det strømtråd på trommel som kan dras over slik at hester som evt. kommer seg løs, har et hinder til før de kommer seg ut av paddockområdet.

Rundbane med internasjonale mål

Nederst på jordet er det laget en stor rundbane med internasjonale mål. Den er anlagt med bærelag og harpet naturgrus på toppen. Rundt banen er det inngjerding og god belysning. Tina har søkt om å lage dressurbane i midten, men foreløpig er løsningen å låne banen til naboen.

Det har vært en lang vei, men resultatet er blitt veldig bra. Tina forteller at det er stor pågang om plass og gleder seg til å komme i gang.

Les mer om stallen og se hele bygget etasje for etasje her

Les mer om Tina her

Hvert år arrangeres Arctic Equestrian Games (AEG) i Stokke, Vestfold, der det avholdes konkurranser i mange grener. I tillegg er det showklasser, oppvisninger, clinicer, prisutdelinger, mm.

Hest i Næring konferansen og flere små gratis seminarer er også en del av programmet.

Les mer om dem her

Mange produkter under Arctic Messen

Rundt 30 butikker og utstillere viser sine produkter i området utenfor arenaen. Der kan man kjøpe alt fra klær til staller, innhegning og hestebiler.

Det Danske firmaet Walber viser frem hinderutstyr, slodd og ridebaner. De viser også frem ridebaner som har vanning nedenifra. Prinsippet er at man lager et basseng som sanden ligger i. Vann nivået i bassenget justeres ved hjelp av flotørprinsippet. Regner det på banen, renner det automatisk vann ut og er det sol og tørke, så fylles mer vann inn. Man har mao en perfekt vannet ridebanebunn til enhver tid.

Jumpnet er et svensk firma som nå satser i Norge. De starter jumpnet.no med Markus Frostborn i spissen. Under messen viser de bla frem bommer av tre, men med plast utenpå og skum innimellom . Om en hest slår inni bommen er den myk ytterst. Videre er fargefeltene sveiset og gjennommalt slik at det ikke kommer noe sand eller rusk inni bommen. Ripene vil ikke bli synlig pga gjennomfargingen.

Poda er tilstede sammen med firmaet Stall og innredning. Til sammen tilbyr de alt fra gjerder, inventar til hele staller. X-tern og skrittemaskinen kan levere det meste til hesteanlegg. I slutten av uken får de besøk av BM service som selger ridebanebunner.

Solør Agrotre har stand der de viser frem sin spesialflis som inneholder både fine og større partikler. De minste partiklene er slik at de ligger solid i boksens bunn og på toppen ligger den noe løsere kutterflisen. Alt er passe fuktig slik at det ikke støver. Under AEG benytter alle startende i gjesteboksene flis fra Solør Agrotre.

Lexa Norge og Mariero/Spillers er tilstede med et variert kraftfortilbud, Kingsrød og Ifor Williams har hengere og lastebiler.

Hest1 er tilstede med spesialhøynett og kommunikasjonsutstyr til undervisning. I tillegg kommer alle butikkene som har saler, klær, hjelper, spesialprodukter til hest, mm

Les mer her

Vi møter en ”hestemann” som er levende opptatt av hesten helse og er overbevist om at stallens miljø er med på å bestemme prestasjonene til hestene. Dette er bakgrunnen for at firmaet AqtiTech AS har fått innpass i stallen til Are.

Firmaet AqtiTech AS har utplassert to systemer. Det ene er et apparat som Ioniserer luften. Maskinen produserer negative og positive ioner. Dette renser luften og enkelt fortalt får utjevnet de positive og negative ionene slik at luften blir balansert og ren. Følgene er at dårlig lukt, statisk elektrisitet, luftbårne bakterier, støvpartikler og allergener, mugg- og soppsporer og flyktige organiske gasser (VOC) forsvinner.

Det andre apparatet de har installert er behandling av drikkevannet til hestene. Hovedvannledningen har fått påkoblet en maskin som tilfører elektrolytisk aktivert vann med høy PH verdi. Dette gjør sitt til at vannet renses for alle mulige bakterier, virus, mugg, sopp, m.m. Vanligvis har vannet i springen en PH verdi rundt 5-6. Etter behandling har vannet rundt PH 9.

Resultatet er at hestene drikker mer vann. Are har etter innstalleringen av begge maskinene og i tillegg bytting av vinduer i stallen, (se mer lengre ned i artikkelen) fått frem det beste i hestene sine, slik at han har vunnet mer løp i år enn i fjor. Om tiltakene har påvirket hestenes prestasjoner er vanskelig å påvise eksakt, men Are tror det har bidratt.

En erfaren trener

Are Hyldmo har lang erfaring med hest. Det hele startet i 1972 da han ble med en kamerat til Øvrevoll. Der hjalp de til med å stelle hestene. Det ble mer og mer hest og planen hans var egentlig å bli veterinær, men ble i 1983 trener istedenfor. Etter å ha hatt stall på Nordby gård i Bærum de fleste årene, har han nå den nyeste stallen på Øvrevoll.

Den ble bygget av ing. Finn Kikut i 2006. Stallbygget består av en enkel en etasjes konstruksjon med 20 bokser, vaskeplass, salrom, vaskerom, toalett og et kontor. Stallen har høyloft og er fullisolert. Veggene består av elementvegger som ble løftet på plass.

Da veggene var vel på plass så man at vinduene åpnet innover. For en stall er dette ikke en brukbar løsning. Kombinert med et ventilasjonssystem som består av en vifte som blåser luft ut av veggen i vaskespiltet og små ventiler i boksene ble luften for dårlig.

For å bøte på dette ble det satt gitter i enden av stallgangene slik at man kunne ha åpne dører og dermed få frisk luft inn. Et annet tiltak var å lage enda flere luftepiper i taket. Til sammen er det nå 4 stk. Selv med disse tiltakene så forteller Are at det var som en storm i stallen når dørene sto åpne og stille stående tung luft når kulda kom og dørene ble lukket.

For Are ble dette en utfordring som har vart i mange år og han er ikke i tvil om at dette har påvirket prestasjonene til hestene. Det er Øvrevoll Galopp som eier stallen og i år 2010 satte de for Are endelig av midler til utskiftning av vinduene.

Bekymret for rekrutteringen i Norge

Are har 4 faste hjelpere i stallen. Han er derimot bekymret for den Norske rekrutteringen til galoppsporten. De nye som kommer inn er som oftest fra utlandet.

Dagsrytmen i stallen er den samme uken igjennom. Det møkkes ordentlig i boksene om morgenen og en litt ”lettere” møkking på kveldingen. Hestene går i skrittemaskin og ris daglig. Paddocker er det ikke så mange av på Øvrevoll. De 2 Are har tilgjengelig brukes derfor på rundgang. For å bøte på slitasjen i paddockene har Are fjernet jord og lagt grus og sand slik at det ikke blir gjørme i dem.

Skrittemaskinen som tar 6 hester tok Are med seg fra forrige stall, men fikk bygd tak og vegger der den nå står. Are forteller stolt om skillene mellom hestene i skrittemaskinen. Før gikk hesten igjennom og til neste hest noe som skapte mye kaos da klipsene nederst røk hele tiden. Are har derfor selv kjøpt rør og laget nye skiller som fungerer bra med strøm.

Da Stallmestern var på besøk hang høynettene på utsiden av boksdørene. Dette var for at hestene skal spise høyet over tid og ikke trampe det ned i boksene. Galopphester står mye inne i boksene så dette motvirker mulige uvaner hos hestene.

Av kraftfôr får de Energi, knust havre, Alfalfa, Olje og Selen. De yngste hestene får Oppdrett. Havren går gjennom en knuser slik at frøene åpner seg før det gis hestene. Dette gjør at næringsopptaket fra havren blir bedre. Hele havrekorn har en tendens til å komme hele ut igjen.

Dyrt og bygge billig

Are er ikke i tvil om at det kan bli dyrt å bygge billig. Materialvalg i boksene er i tillegg til ventilasjonen, et eksempel på at enkle billige boksvegger på sikt kan bli dyrt. I tillegg kan slitte bokser være skadelige for hestene og det er heller ikke estetisk pent for oss mennesker å se på en istykkergnagd stall.

Et tips som Are fikk var å sette inn veggene med tretjære. Han fikk forsikringer om at det ikke var skadelig for hestene om de gnagde på det, men det ga mye tjære lukt en god stund. De veggene som er blitt ekstra slitt har fått påsatt plater som hestene ikke klarer å gnage på.

Helsen til hestene er viktigst

Penger bestemmer mye ikke bare rundt bygging av anlegg, men også rundt hesteholdet. En galopphest i trening er relativt kostbart så mange eiere forventer premier i løpene, men Are er bestemt på at det aldri skal gå ut over helsa til hesten.

Besøk Stall Hyldmo på deres nettside her

Les mer om AqtiTech AS her

Besøk Øvrevoll Galopp her

I forskrift om velferd for hest står det i paragraf 7 om Bygning, rom m.m. følgende: ”Stallen/anlegget skal være utformet og innredet slik at hestene ikke kommer i fare for å påføres eller påfører seg selv skade. Det skal benyttes solide materialer.”

Det skal ikke legges under en stol at nettopp oppheng av redskaper kan skade hester dersom de kommer løs. Stallmestern har besøkt flere titalls staller og har sett all mulig opphengsmetoder til at redskapene bare står i stallgangen.

Det er to ting som kan skje. Det ene er at opphenget stikker ut slik at hesten kan skrape seg opp eller henge seg fast i, om ride-/kjøreutstyr fortsatt er på hesten.

Det andre som kan skje er at en hest kan tråkke inn i en opphengt greip med selve greipen utover og bli skremt av det med de følger det evt. kan få.

Av sikkerhetsmessige årsaker bør man ha oppheng av greip og andre redskaper utenfor stallgangen og ha klare systemer og rutiner, selv for en så bagatell som oppheng av redskaper.

På bildene kan man se hvordan noen staller har løst opphenget.

Det er mange hester i dagens Norge som tilbringer over halve døgnet i en stall. Det er opp til oss å lage miljøet og forholdene best mulig for hestene. Underlaget i boksene er en av faktorene som må være bra.

Hestenes høver trenger et passe tørt og mykt underlag da mykt underlag gir hesten mindre belastning på sener og ledd. Mykt underlag gir i tillegg en bedre blodgjennomstrømning og kvaliteten på høvene holder seg derfor bedre. Hestene legger seg også ofte ned og belastningen på kroppen blir mindre ved mykt underlag samtidig som det isolerer godt mellom hest og gulvet.

Klimaet i stallen må også tilby hestene gode forhold for hestens luftveier. Dette skapes ved at det ikke er amoniakk og andre gasser i rommet. Det må være lite støv som ikke inneholder mugg og soppsporer.

Med hestens behov i tankene så er det nødvendig å dekke betongen i hesteboksene, med noe som kan tilby det miljøet man ønsker. Det er derimot to faktorer til som er med på å bestemme hva man gjør. Det dreier seg om økonomi og arbeidsmengde.

urinundermatte Mange dekker betonggulvet med gummimatter for å tilby hestene det myke underlaget som det er behov for. Dette er en måte man kan minske strø behovet og dermed redusere økonomiske kostnader. På minus siden er utfordringen at urin kan renne ned under mattene og blir liggende der å avgi gasser. Bruk av matter krever derfor nøye oppfølging i forhold til rengjøring under mattene.

Et generelt daglig renhold er det som generelt avgjør hvor bra strøet fungerer.

– Daglig god møkking der man spesielt får ut all urinen er nødvendig.

– Lar man urin ligge til talle så må man ha minimum 15 cm som blir liggende i ro, slik at det ikke blir ammoniakkdamp.

– Møkk boksen når hesten er ute slik at støv og gasser ikke vil plage hesten.

– Er strøet støvete når nytt strø legges inn så eldt det godt sammen med det gamle uten å virvle opp alt støv i luften.

– Støver strøet så vann det gjerne noe slik at støvet får bundet seg med resten av strøet.

– Det kan være en god idee å bruke desinfiserende pulver som man strør på betongen og som absorberer ammoniakk, tar bort lukt og minimerer virus- og bakterieangrep. (Se egen artikkel)

Husk oppbevaring:

Fuktig strø fryser om vinteren. Spesielt mose og flis kan gi utfordringer dersom det fryser til.

Hva sier loven:

FOR 2005-06-02 nr 505: Forskrift om velferd for hest § 20. Renhold og strø: Det skal være godt renhold i stallen, og utgjødsling skal skje hver dag. Kravet om daglig utgjødsling gjelder ikke for liggeareal med talle. Strø skal brukes i nødvendig utstrekning for å holde hestene tørre og rene, isolere mot varmetap og beskytte mot utvikling av sår og skader forårsaket av underlaget. Talle skal strøs etter behov.

Det finnes mange alternativer for strø til bruk i bokser. Alle har noen positive og noen mindre heldige sider. Prismessig varierer det ut i fra lokale forhold og behov. Spesialprodukter pakket i små baller koster mye mer enn om man får en konteiner levert på stallen. Fjerning av brukt strø med med møkk og urin er en annen kostnad man må ta med i vurderingen av ønsket strøtype.

Sagflis

Det mest brukte strøet i Norge er sagflis og fås i varierende størrelse på flisen. Sagflis er stort sett lett tilgjengelig og kan fåes til en relativt grei pris. Flisen kan fåes innpakket eller i løs form. Fordelen med sagflis er at den ofte blir liggende stabilt i boksen, urin samles lett opp og møkkingen går derfor ofte veldig greit. Ulempen er at flis kan fort støve når den blir for tør.

Kutterflis

Sagflis kan ofte bestå av mange små partikler, mens kutterflis er ett produkt som består av større biter treverk. I dag leveres de som regel støvsugd, slik at de små partiklene innimellom blir fjernet. Fordelen med god kutterflis er mindre støv, men ulempen kan være at den ikke ligger så godt i boksen som flis. Kutterflisen er som regel dyrere enn vanlig sagflis da den er behandlet og pakket i sekker.

Papir

Gamle aviser som kuttes opp til strø kan fåes kjøpt. Fordelen med papirstrø er at det suger godt opp urinen og isolerer godt. Det aller beste er at det har nesten ikke noe støv slik at hester med luftveisproblemer trives godt med papir som strø. Fuktig papir kan derimot være tungt å møkke, men det komposterer bra.

Torv

Flere tyr til torv som strø i boksene. Dette er et produkt som har veldig god sugeevne, ligger bra i boksen pga den naturlige fukten og som har lite støv om det er fuktig nok. Torv er lett nedbrytbar slik at den er god til kompostering. Ulempen med torv er at den kan pga sin fuktighet gi mer fukt i stallen, kan inneha soppsporer, samtidig som den fryser lettere pga fuktigheten. Det gir dessuten mørke bokser i veldig ofte allerede mørke staller. Det går an å kjøpe torv iblandet kutterspon for å få boksen lysere men også for å få mer luft i strøet og dermed mindre fryseproblematikk. Det anbefales å ha talle på minimum 15 cm når man bruker torv.

Pelletsbiter

Et spesialprodukt er pellets som man får levert i sekker. Dette legges i boksen og vannes. Da eser de ut til 3 ganger sin egen størrelse. Påføring av ny pellets kan med fordel vannes.. Pelletsen er varmebehandlet slik at den er fri for evt. sopp og muggsporer. Den støver lite og har god oppsugningsevne. En stor fordel med pellets er at den tar liten plass til lagring.

Halm

I andre land er halm et mye brukt strø i boksene, da dette er ofte lettest tilgjengelig. Hestene er fra naturens side vant til å spise nesten 20 timer så med halm har hestene mulighet til å ha noe å gnage på. Mange mener de kan få litt vom, men det viser seg at de fleste hestene lar halmen ligge når de har stått på den en stund. Kuttet halm er bedre enn ukuttet. Dette fordi det er lettere å møkke, binder bunden bedre og komposterer bra.

Halm fra havre er å foretrekke fremfor bygg da havren ikke er så attraktiv å spise samtidig som den har en avførende effekt. Bygg derimot tiltrekker seg mest fuktighet. Hvete skal ikke brukes da det kan gi fordøyelsesproblemer pga stivelsen i hveten.

Det er viktig at halmen er av god kvalitet og ikke inneholder soppsporer som kan gi store plager for hestene.

Bark

Et produkt som kan brukes er en blanding av bark og kutterflis. Produktet har rundt 30% bark og resten kutterflis. Fordelen med dette er lite støv og god oppsugningsevne.

Det er kommunene som har ansvar for oppfølgning av Del III i Gjødselvareforskriften om lagring og bruk av hestegjødsel. Fylkesmannen i de enkelte fylkene har igjen ansvar for å følge opp kommunene.

Stallmestern har vært i kontakt med flere landbrukssjefer rundt om i kommunene. De er alle opptatt av hva stallene gjør med hestegjødselen og de fleste har god oversikt, men samtidig er det mange spørsmål rundt hva som er innenfor og hva som er utenfor. Ofte har stallene en god plan – i alle fall i teorien og dermed går årene uten at man egentlig følger opp regelverket.

Fylkesmannen i Hordaland har nå satt i gang arbeid med å kontrollere kommunene, for å se hvor god kontroll de har på riktig håndtering og lagring av hestemøkk i fylket.

I den forbindelse har de laget en artikkel om lagring og bruk av hestegjødsel. Les den her

Når høyet er slått kan man velge å tørke det helt, for så å presset det til firkantballer, eller man kan pakke høyet inn i plast. Jo fuktigere det er, jo mer tett må det være for at prosessen skal fungere, forteller produktsjef for konservering i Felleskjøpet Jan Håvard Kingsrød.

En utfordring er at kunden ønsker høyet så tørt som mulig. Om man godtar fuktigere høy vil kvaliteten øke og fare for tørrmugg reduseres, samt at det gir mindre støv, sier Jan Håvard.

Ved å ha 50-65% tørrstoff, så øker kravet til plasten. Den må ha høyere riv og punkteringsstyrke.

Spesialutviklet plast til hest

Fredrik Josefsson fra Trioplast forteller at Horsewrap er utviklet i samarbeid med Sveriges landbruksuniversitet (SLU). Det som er spesielt med plasten er at den er sterkere enn annen plast. Grunnen til dette behovet, er at høy til hester ofte er tørket mye og gresset har derfor mange skarpe strå som kan skade filmen. Blir filmen skadet vil man få luft inn i ballen som igjen kan skape skader på høyet.

Den andre fordelen ved å ha sterkere plast, er at det blir mindre fare for punktere av ballene når de settes ned på stubbhøyet som er etter slåtten. Det blir også mindre risiko for jordinnslag.

Plasten kan brukes til både rundball og firkantballer

Antall lag som anbefales for grovfor til hest er 14 til 16 lag. Man teller antall lag på midten av rundballen da det blir dobbelt så mange på toppen og bunnen.

Le mer om HorseWrap her

Les mer på Trioplast eller Felleskjøpet

Vann er nødvendig for at sanden i ridebanen skal få en riktig konsistens. Tradisjonell vanning ovenfra har sine utfordringer med bla å få bunnen til å bli like fuktig over det hele. Videre spiller være en stor rolle på en utebane.

Fiberbunner som blir for tørr, har også den utfordring at fibrene legger seg på toppen av ridebanen, fremfor å være iblandet sanden. Dermed mister man effekten fiberen gir.

Walber Ebbe-Flod system passer godt for Norske forhold sier Lar Kristian E. Berge i Walber til Stallmestern under AEG.

Perfekt vannet uansett værforhold

Ute er man avhengig av å følge med på været i forhold til vanningsbehov. Er det meldt regn eller varme og sol, må vanning justeres etter det. Ved å legge hele ridebunnen i et basseng der vannstanden holder seg stabil, er man ikke avhengig av å følge med på været.

Regner det, renner vannet ut av banen, og er det sol og tørt som får vannet til å fordampe, tilføres det mer vann.

To måter å bygge anlegget på

Først lager man en flat såle. I den lager man fordypning til 110 mm rør som frakter vannet rundt i bassenget. Deretter legger man i en gummiduk som legges nedi fordypningene man lagde i sålen. Rørene legges så oppå duken og ned i fordypningene. Oppå rørene fyller man pukk uten finstoffer så det er god drenering rundt og over rørene. Over rørene må det være min 6 cm pukk. Man kan velge å droppe fordypningene, men da må man legge på minimum 17 cm med pukk, så rørene blir dekket med min 6 cm. Oppå pukken legges så en termisk duk. På den legger man så 12 cm med Walber Supreme.

Alternativt kan man fylle bassenget over rørene med ca 15 cm litt grov sand, istedenfor pukk. Oppå det legges 12cm med Walber Supreme. Det trengs ikke duk til denne løsningen da sandlagene ikke blander seg.

Hvordan fungerer det

Utenfor selve ridebanen bygges det en nivåbrønn som regulerer nivået i bassenget. Regner det, renner vann ut og er det mye sol så vann fordamper, tilføres det vann.

Hele systemet passer seg selv, men man kan enkelt justere vannstanden om man ser at den må økes eller reduseres. Før frosten kommer, tapper man systemet slik at ingen deler fryser.

Les mer om systemet her

Hestepass blir dyrere for noen