Aktuelt - Page 28 of 66

Årlig avholdes det store arrangementer på steder der det ikke er ridebaner i dag. Noen arrangører løser dette med egne folk og firmaer. Andre bruker internasjonale hjelpere som reiser rundt og anlegger ridebaner.

En god ridebane skal ha rett konsistens. Ikke for løs og ikke for hard. Ute skal den ha god drenering og svikt. Inne må man passe på at vannet ikke renner inn i bygget samtidig som at underlaget gir god nok svikt.

Fiber/filtbaner er løsningen

Fiber/filt baner er det som brukes over hele verden på store stevner. Fordelen med disse banene er at de binder seg raskt og godt med vann, og kan dermed gi tilnærmet perfekte forhold med en gang.

En god sandbane med fiber og filt er avhengig av at de tre komponentene «passer» sammen. Sanden må være av rett type og blandingsforholdet mellom fiber og filt må være riktig i forhold til den egenskapen man er ute etter.

Egenskapen avhenger mye av om det er en ren dressurarena, kjørearena, sprangarena eller for eksempel western. Alle krever forskjellige blandinger og typer for å få best mulig egenskap.

Fiber/filtbaner er avhengig av vann. Inne må man passe på at vannet ikke renner ned i bygningens underlag eller ut i bygningens konstruksjoner. Utebaner må derimot ha god drenering, da for mye regnvær kan gi banen for mye vann om det ikke renner bort.

Forskjellige løsninger

Innendørs løser man ofte utfordringen med vann og swung med tette gummimatter som legges i bunn etterfulgt av fiber/filt sand. Hva som er under gummimattene er avhengig av om det er parkett, kunstgress eller betong. Oslo Horseshow bruker bla tett duk og kryssfinerplater.

Ute er man litt avhengig av hvordan underlaget under er i dag. For eksempel har Fjordhest NM vært avholdt på arenaer som i dag ikke er rene ridebaner, men parkeringsplass. Da er egenskapene til det eksisterende underlaget som bestemmer videre anlegning.

På store internasjonale stevner som OL i London ble hele arenaen anlagt på søyler for at man ikke skulle ødelegge bakken under.

EM i Gøteborg foregår på flere arenaer. Den største areanen er på Ullevi stadion. Der tar man av kunstgresset og legger duk før ca. 15cm med fiber/filt sand legges på. Under duken er det allerede et godt drenert bærelag.

Det er store mengder sand som skal til for å anlegge banene til EM. Hele 700 vogntoglass med sand brukes under EM. Sanden vil bli solgt til rideanlegg etter stevnet.

Les mer om EM i Gøteborg her

Les artikkel om ridebanene under OL- London her

Les artikkel om ridebanen under Oslo Horseshow her

Det er ikke få toppryttere som har hatt og har sin hjemmebane på ridesenteret, men senteret er så mye mer. Her drives det rideskole, sommerleir, stevner, osv. Stallmestern møtte Hannah Helsengreen og Martine V. Nesse en sen sommerkveld på stallen, mens de pusser hestene etter en rideøkt. Hannah forteller at hun trives godt på stedet. Det er et godt miljø her – sier Hannah.

Bergen rideklubb har lange tradisjoner og har hatt mange ildsjeler opp igjennom tiden. Det har blitt drevet rideskole siden 60 tallet og årlig arrangerer klubben både lokale og nasjonale stevner. Det mest kjente er Bergen Horseshow som samler rundt 200 hester i begynnelsen av juli.

Martine V. Nesse er kusinen til Hannah og er på besøk Østlandet. Hun syntes det er flott å være der. Her kan vi pusse og ri hele dagen – sier Martine.

Et komplett ridesenter

Anlegget som ligger på Sletten gård består av to ridehaller. Den ene på 24*60 og den andre på 20*70. Hovedstallen har tribune, dommerbod og kafeteria. Ridebunnen er av typen fiberbunn så forholdene er gode.

Ute er det en stor ridebane med samme fiberbunn som ridehallen. Stedet hadde en ridebanen til, men den ble gjort om til parkeringsplass da det ble mangel på parkering til både biler og hengere.

Det er tre staller på stedet. Den ene ligger i forbindelse med ridehallen og er en utestall. De to andre ligger litt ovenfor anlegget og inneholder i tillegg til bokser, salrom, vaskeplass, og alt annet man trenger i en stall.

Det er rundt 80 hester på stedet og klubben har ca 450 medlemmer fra toppidrett til den store bredden. De flest er sprangryttere – sier Hannah, men det er noen få som holder på med dressur. Hun syntes det er gøy at det er mange proffe på stedet.

Rideskole for barn og voksne

Klubben legger til rette for og arrangerer privatundervisning i tillegg til rideskole. Rideskolen arrangeres fra mandag til fredag og ca 350 elever undervises. De tilbyr timer på alle nivåer både for voksne og barn. Totalt er det ca 24 rideskolehester på stedet.

I Bergensområdet finnes det oppunder 1500 hester hvorav de fleste holder til på Bergen travbane eller på Bergen rideklubb. Stedet er mao ett av de største anleggene i området. Rundt om er det mange små staller og rytterne derfra kommer ofte til klubbens anlegg når det er stevner.

Les mer om klubben her

En journalists oppgave er å dokumentere hendelser, samle informasjon og lage en historie ut av dette. Videre har journalisten en samfunsrolle ved og gjør informasjon, politikk og kultur tilgjengelig for publikum, holde en kritisk debatt om samfunnet og samtiden.

Det finnes mange medier og de forskjellige dekker saker utifra lesergruppen de representerer. Som oftest vet heller ikke mediene om hva som skjer om de ikke blir kontaktet eller på annen måte får informasjon. Skal du arrangere noe så lag en plan for media dekning.

De store mediene kommer på arrangementer dersom det er en stor sportsbegivenhet, utøvere som er kjente og av nasjonal interesse, at aktiviteten er noe utenom det vanlige eller at det skjer en ulykke av størrelse.

Lokale medier dekker ofte det meste som skjer i nærområdet, men de er som regel glade for innspill. Ofte har de ikke tid selv til å komme og dekke sakene, men da kan en ofte sende ferdig tekst og bilder så kommer det ofte på trykk.

Hestemedia kommer eller dekker som regel alltid saker som har av interesse for leserne de skriver for. Disse mediene er ofte veldig glad for innspill da hestenorge ikke er så alt for stor og det mangler ofte gode saker som kan dekkes.

Nytten av pressedekning er stor

Det kan være man tenker at en pressedekning ikke er så farlig for ett arrangement, men de fleste undervurderer nytten av informasjonen som blir offentlig. For eksempel kan en enkelt lokal dekning av rideskolen gi flere kunder. En god omtale av et stort ridestevne som skal arrangeres kan gi enda flere tilskuere. Ordtaket om at all reklame er god reklame har en stor sannet i seg.

For en arrangør kan det kanskje koste litt ekstra å legge til rette for pressen i form av eget rom, nett tilgang, servering, tap av parkeringsplasser og tribuneplasser, men det man får igjen for god dekning generer det ti doblede tilbake.

Omtalen pressen publiserer kan ikke alltid oppfattes positiv av alle

Pressens vær varsomsplakat og redaktørplakaten skal ivareta ytringsfriheten og ivareta pressens etiske normer. Det er viktig for en journalist å formidle ulike syn, ikke la seg presse og man skal informere om kritikkverdige forhold.

Vær varsom plakaten inneholder 4 hovedområder med hele 41 underpunkter. Hovedpunktene er pressens samfunnsrolle, integritet og ansvar, journalistisk atferd og forholdet til kildene og publiseringsregler. Les hele plakaten her.

Dersom man mener det som er skrevet og bilder som er publisert med tekst bryter de etiske normene kan man klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU)

Tilbud til pressen – hva kan de forvente?

Ytringsfriheten og samfunnets åpenhet er avhengig av at journalistene får tilgang til det de trenger å vite for å kunne lage en mest mulig riktig sak. Det er dermed ikke slik at journalistene kan vandre fritt rundt over alt uten å spørre. På større ridestevner søker journalistene om akkreditering og får deretter den informasjon og hjelp de trenger for å utføre sitt arbeid.

Stallmestern har besøkt flere store trav, galopp, ridestevner, staller og messer i inn og utland. Hvordan man blir ivaretatt og hva som tilbys varierer mye. Det man ofte har behov for som presse er et lokale med strøm og internett tilgang samt generell skriftlig informasjon om arrangementet. Drikke og evt. mat er en service som settes pris på da det ofte kan bli lange dager med arbeid. En presseansvarlig eller flere som kan være behjelpelige med informasjon, arrangere intervjuer med ryttere, jockey eller kusker, tilgang til banen med banebygger, staller, osv. er en stor fordel.

Journalister skal ikke behandles som kjendiser, men enkel psykologi sier at om man trives og føler seg vel tatt i mot, så blir man selv mer positiv og vil dermed både være lengre tilstede, skrive mer å bedre som journalist.

Les International Alliance of Equestrian Journalists (IAEJ) sin media guide her

Hester og ryttere kommer i forskjellige størrelser så ofte kan det være behov for noe å stå på for å komme seg opp på hesten. For hesten er det en fordel at den påstigning skjer på en kontrollert måte. En rolig påstigning der man unngår å henge i stigbøylen vil samtidig gjør at salen ikke sklir og salen i seg selv beholder formen over tid.

Ett av punktene som kommer frem som risikosteder på et anlegg under en ROS analyse (se egen artikkel her) er påstigning av hesten. Om man hiver seg på hesten eller bruker noe å stå på, så har man ikke full kontroll før man er ordentlig på hesten. Hesten kan for eksempel bli skremt av miljøet rundt, pisken kan komme borti hesten ide man stiger opp, eller at hesten kan flytte på bena og kommer borti krakken.

Blir hesten skremt i en eller annen form vil hesten som oftest flytte på seg enten rolig eller raskt. Dette kan gi følger for rytteren om man ikke har kommet ordentlig på plass og har kontroll over hesten.

Det er ikke bare rytteren som kan få skader, men en hest kan i tillegg skade seg fysisk ved at den skraper benet borti krakken eller ved at den tråkker inn i en krakk og skraper seg opp. En ukontrollert ferd kan gi hesten andre skader og da spesielt bena.

Må ikke ha steder der hestens ben kan få plass.

En egnet påstigningsrampe bør være så stor og tung at den ikke så lett velter eller være fastmontert. Hesten må ikke tråkke over eller i den. Det må ikke være noen steder hesten kan få benet inni. Skruer, spiker eller andre skarpe kanter må man unngå. Krakken eller rampen bør være plassert slik at det er god plass foran, bak og ytre side av hesten.

All husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel reguleres i forskrift om gjødselvare av organisk opphav. Denne er under revidering og det er flere grunner til at dette skjer. Man ser bla at resursene ikke benyttes godt nok og det er for mye utslipp til luft og vann.

På jorder der gjødsel spres blir ikke nitrogen og fosfor i husdyrgjødsla utnyttet godt nok og mange bruker kunstgjødsel i tillegg. Følgende er at det blir for mye fosfor som dermed kommer ut i elver og vann. Nitrogen er mer flyktig og bør også behandles riktigere enn mange steder i dag. En bedre planlegging og krav enn det man har i dag, vil kunne gi jorda mer riktig næringstilskudd og miljøet blir dermed mindre skadelidende.

Det er Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Mattilsynet som jobber med ny forskrift om organisk gjødsel. De ser på spredeareal, tidspunkt for spredning, lagringskapasitet, tiltak for å redusere utslipp og type spredemetoder.

Direktoratene ønsker i tillegg at forskriften deles opp i to. En gjødselvareforskrift og en gjødselbruksforskrift.

Hva har dette å si for hestehold?

Hestegjødsel er for de fleste som driver med hest en arbeidskrevende og kostbar affære.

Rene hestesentre uten egne jorder, har som regel en leveringsavtale med en gård eller et firma som kan videreforedle gjødslet. Gårder som tar imot gjødsel, kan med de nye forskriftene få utfordringer med mengden de mottar.

Gårder som håndterer gjødslet selv eller har skriftlig avtaler med nabo gårder for levering av hestegjødeselet, kan få utfordringer med antall dyr på gården. Har man derimot ponnier eller unghester kan dette virke motsatt og man kan ha flere dyr.

Spredeareal kan gi følger for hesteholdet

Kravet til spredeareal er i dag 4 daa pr gjødseldyrenhet. Det vil enkelt si 2 hester pr 4 daa. Om disse hestene er føll, unghester eller ponnier spiller ingen rolle i de gamle forskriftene. I de nye forskriftene differensieres dette.

Forslaget som nå ligger ute på høring gir en fosformengden (P) på 3kg pr daa, tilsvarer 5 daa dyrket mark på gjødseldyrenhet. For innmarksbeite vil summen være 2,5 kg (P) pr daa, som tilsvarer 6 daa pr gjødseldyrenhet.

Bruker man kunstgjødsel i tillegg blir maksverdien 3,5 kg fosfor(P) pr daa og 35 kg nitrogenmengde pr daa.

I tillegg differensieres antall hester. For hester under 3 år og ponnier kan man ha 3 hester pr gjødseldyrenhet, men kun 2 hester over 3 år pr gjødseldyrenhet.

Følgende blir at der man før kunne ha 2 hester på 4 daa. Må man nå ha 5 daa fulldyrket og overflatedyrket areal. Beregner man innmarksbeite er kravet nå hele 6 daa for 2 hester. Har man derimot ponnier eller unghester under 3 år kan man ha 3 dyr istedenfor 2.

Har man ikke store nok arealer kan alternativet være at nabogårder tar over gjødslet om den gården har kapasitet nok. Alternativt må man enten redusere antall dyr eller man må levere gjødsla til andre mottak, noe som kan gi en større kostand.

Ut over arealberegningen er det flere punkter i forskriften rundt hva som kan regnes som godkjent spredearealer og om gjødsling etter behov. De som sprer hestegjødsel skal ha en gjødslingsplan.

Sprede metode og mengder som kan spres, er områder som også ses på, da det er viktig at man ikke gjødsler mer enn det vekstene kan ta opp. Det er også viktig at man ikke bruker arealene som et sted å bli kvitt gjødsla.

Sprede tidspunkt

Tidspunkt for spredning er viktig for at plantevekstene skal ta opp næringen. Det vurderes derfor nye tidspunkter, slik at spredning skjer før høsting eller at det pliktes å så til etter gjødsling. Fristene vurderes derfor til at det gjødsel kun kan spres mellom 1.mars og 1.september. For høstkorn eller andre vekster som skal etablere plantevekst før innvintring er fristen 15. september.

Lagringskapasitet og lagringsperiode – en fin oppklaring

Organisk gjødselvare med mer enn 25 prosent tørrstoff slik som hestegjødsel er, kan som tidligere lagres rett på bakken. Teksten videre er endret noe. Det står bla at lagringen skal skje der det er god infiltrasjon og i trygg avstand fra vannforekomster.

Hestegjødsel skal lagres slik at det skjermes mot overvann og myndighetene kan stille krav om skjerming mot nedbør eller annen plassering for å begrense avrenning.

Det står videre at maks lengden for lagring er 3 år, for hestegjødsel som komposteres anaerob. Dette er en oppklaring i forhold til antall år, da kommuner rundt om i landet opererer med forskjellig tidslengder.

Les Landbruksdirektoratets artikkel «Forslag til nye forskrifter levert: Gjødsel – større ressurs, mindre ulempe» her

Ler forslagene til gjødselvareforskrift her

Les forslaget til gjødselbrukforskriften her

Våte regndekken bør ikke tørkes i stallgangen. JAKO viste frem sin løsning under Kingsland Oslo Horseshow, sammen med andre produkter firmaet levere til hesteanlegg.
JAKO er et Norsk firma som har røtter tilbake til 1845 og har flere produkter som er aktuelle for hesteanlegg. Vaskemaskiner, tørketromler, men også små og store tørkeskap i tillegg til avfukter, slik at man kan lage et eget effektivt tørkerom.

Flere alternative vaskemaskiner

Vaskemaskinene JAKO selger kommer i størrelser med kapasitet fra 10-23 kg, men alle fungerer på samme måte, kan avdelingsleder Dennis Olson fortelle. De har stabilisering i rammen så maskinen må skrus fast i gulvet. Dette er fordi sentrifugering med store dekken gir store bevegelser i maskinene. Etter en sentrifugering er dekkenet 53% tørt. De må da enten i tørketrommel, tørkeskap eller tørkerom.

Alle maskinen har 8 tilpassede ferdig programmer. Har man i tillegg løsningen med autodispenser så er det kun å putte dekken i maskinen, lukke døren, velge programnummer og trykke start. Om man har andre spesielle vaskeønsker har maskinene hele 25 programmer. Et tips er å montere en lokasse mellom maskinen og avløpet.

Tørkeskap til både vaskede og våte utedekken

Velger man tørketrommel har JAKO tilpassede maskiner, men ønsker man et alternativ så selger JAKO tørkeskap i flere størrelser. TS 93 E som er det største, har kapasitet opp til syv sommerdekken, eller opp til 44 sjabraker. Belegg kan henges til tørk på døren om man velger å ha kroker på døren.

En stor fordel ved å velge ett tørkeskap fremfor en tørketrommel er at skapet kan brukes til å tørke våte dekken fra hester som har stått ute i regnet. En annen fordel, er at dekken og andre tekstiler, får en skånsom tørk og ingen mekansik bearbeiding.

Skapet er solid bygd med rustfrie lakkerte plater. Betjeningen har 4 enkle programmer ettersom hvor tørt man ønsker det. Maskinen har følere i skapet som stenger varmen og kjøler ned når det er klart.

Vedlikehold er minimalt. Man kan sjekke om det er rusk i luftuttaket, men ellers har den ingen andre mekaniske deler som trengs å byttes.

Skapet trenger 3 fase og må kobles til et luftuttak. TS 93 E har en vifte som blåser luften ut og to vifter sirkulerer varmen.

2017 10 13 14.03.57 Firmaet har i tillegg til de litt større skapene, et lite tørkeskap som kan ta sjabrakker, belegg, etc. Det har varmevifte og utsug. Skapene kan leveres med avfukter.

Lag eget tørkerom

Har man et tørkerom kan man kjøpe avfukter, vifte og opphengs system til rommet. Avfukteren trekker ut fukten med opptil flere liter vann i timen. Maskinen må kobles til et avløp. Avfukteren kommer i to størrelser til henholdsvis rundt 25m2 stort rom og 15—20m2 rom. Ved å installere en vifte vil man få bedre sirkulasjon i rommet og dekken tørker da fortere. Til oppheng kan man få stålliner som tåler vekten av dekken bra.

Alle maskinene kan kjøpes, leases eller i noen tilfeller settes ut på steder der inntekten går til JAKO. Firmaet holder til i Oslo, men leverer over hele landet.

For mer informasjon se nettsiden til JAKO her

Hedda Molteberg Nilsen som startet advokatfirmaet Molteberg Nilsen i 2014 kom sammen med Thea Urkedal på at det ikke var noen advokater i Norge som spesialiserte seg på hesterelaterte saker. Da begge har vært hesteeiere og ryttere startet de dermed opp Hesteadvokaten før sommeren 2017.

Behovet for dem er stort da de allerede har hatt mange saker. Hovedmengden av sakene til nå er tvister rundt kjøp og salg av hest. Mange av sakene ender med at kjøpet heves og i andre at det blir ett prisavslag.

Advokathjelp til oppstallør, eier av anlegg eller om man leier et anlegg

Konflikter rundt kjøp og salg er et avgrenset felt hvor man ofte har lettere for å få en avklaring. Har man derimot konflikter med eier av anlegget som oppstallør, leier av et anlegg eller som eier med leietakere, så er det oftere vanskeligere å avklare rett og galt.

For en hesteeier som har en kontrakt med en stall rundt oppstalling, bruk av anlegg og tjenester, kan man for eksempel komme oppi sitasjoner der man som kunde kanskje ikke får det man ønsker. Det kan for eksempel være kvalitet på ridebunnen eller kvalitet på høyet til hestene.

Utfordringen med slike uenigheter er at man ikke har en standard for hva som er bra ridebunn eller bra nok kvalitet på høyet. Så lenge man kan ri på banen eller at hestene spiser og ikke blir tynne eller syke, så er det en meningsytring som er vanskelig vurdere juridisk. Det er i tillegg noe med at man må forvente at en ridebane noen ganger er dårlig pga frost, slitasje med årene, etc.

Rådet til alle som har hest er å sørge for at man er føre var, ved å ha en god og detaljert kontrakt. På den måten sikrer man seg i forhold til hva man kan forventet av anlegg og tjenester.

Er man anleggseier og har utfordringer med oppstallører så er det samme tipset om at man må sørge for gode kontrakter der det står hva man konkret gir oppstallørerne. Et annet tips er å sørge for at man har depositum slik at man kan sikre seg om det skulle oppstå konflikter.

Det fins standard kontrakter på oppstalling, salg, tjenester, arbeidskontrakter, fôrrytteravtale, mm, men de er som regel ikke godt nok tilpasset det enkelte behov. Hesteadvokatene kan hjelpe med å tilpasse kontrakten, noe som på sikt kan være en god føre var innvestering.

Advokathjelp fra din innboforsikring

En ting mange ikke vet er at man i innboforsikringen kan få rettshjelp om man har en tvist eller pengekrav. Forsikringen kan dekke opp til 80% oppad til en sum. Det er derimot unntak for hjelp til kjøp og salg av trav og galopphester.

Det smarteste man kan gjøre er å ta kontakt med hesteadvokatene som kan vurdere saken din opp mot betingelsene i innboforsikringen. Ser de at du kan få dekket utgiftene kan de sende kravet til forsikringsselskapet for deg. Det er lettere å få godkjent dekningen av forsikringsselskapet om noen som kan reglene gjør det, enn om man skal gjøre det selv.

Les mer om Hesteadvokatene her

En ridebane må ses på som en ferskvare, som må pleies og stelles for å holde seg god hele året rundt og i årene som kommer. En nylagt fin ridebane kan derfor være dårlig etter kort stund om man ikke møkker, vanner, slodder og generelt holder den vedlike.

Siden 2009 er det utdelt store midler til et trettitals ridebaner rundt om i Norge. For at investeringene skal vare lengst mulig er kompetanse og bevissthet rundt vedlikehold av ridebaner viktig.

Forbundet har sett at det i noen tilfeller er mangel på nettopp kompetanse om vedlikehold, og det er derfor laget vedlikeholdsinformasjon om temaet.

Folderen omtaler følgende:

Ha en ansvarlig for vedlikehold
Fjern møkk med en gang
Ha kontroll på fuktigheten i bunnen
Jevnhet i banen
Jevnlig slodding/harving
Rake inn fra kantene
Dypharving ved behov
Kjøremønster og tempo

Les mer om “Krafttak for ridebanebunner” her

Senteret ble etablert av Sogn & Fjordane fylkeskommune og Norges Fjordhestlag i 1989 da de overtok ett privat anlegg på stedet som ble bygget i 1986.

Stedet bestod da av en stall og ridehall. Stedet ble etter vært bygd ut og 3.mai 2007 ble ny ridehall og en avlsstasjon offisielt innviet. Hallen sto derimot klart til skoleåret 2006/07.

Nedgang i antall hester

Senteret har egen avlsstasjon med oppstallingsmulighet for hoppene og eget laboratorium. I år har hingsten Uno-06-2645 vært tilgjengelig hele sesongen, mens Lia Rappen N-06-2591 sto der til juni måned. Det ble bedekket ca 35 hopper denne sesongen.

Totaltsett går det ned med antall fjordhester i Norge. Man avler, før dem opp, trener, men så får man ikke solgt – sier Jostein. Det er for hard konkurranse fra andre raser. Det er 5 til 6000 fjordhester i Norge. I utlandet er det mange flere. De vil gjerne ha de norske hestenes gener.

Felles kontor for Norges Fjordhestalg og Norsk Fjordhestsenter

Over avlsstasjonen er det et stort kontorlandskap der 4 ansatte har sitt virke. Daglig leder Jostein Vonheim jobber i en 100% stilling sammen med en sekretær i 60% og en kombinert stallmester og prosjektstilling på 100%. Norges Fjordhestlag har sitt organisasjonskontor i samme lokaler. De har ansatt en organisasjonssekretær på 60% stilling.

Plass til hele 70 hester

Totalt er det 70 stallplasser på stedet hvorav 10 på nabogården som kommunen eier, men som senteret disponerer. Av disse 70 stallplassene har Norsk Fjordhestsenter 20 hester selv, 40 hester eies av elevene på Fjordane folkehøgskole og de siste 10 stallene brukes av private oppstallører.

Ridehallen er bygget i vinkel som kan brukes som en enhet eller man kan dele banene inn i 20*60 og 20*40. Dette gjøres ved at man drar for et stort teppe som dermed skiller banene på en sikker og god måte. Ridebunnen består av sand og i blandet industribark. Den barken har ikke ytterbark og råtner dermed ikke på samme måte som vanlig bark.

For handikap ryttere er det tilrettelagt med heis for på og avstigning i ridehallen. Den kontrolleres og godkjennes årlig. Ridehallen har dommerbod og smarte løsninger på plass mangel til utstyr. Både under vantet på kortsiden og øverst på tribunene er det laget skap til utstyr.

Stor ridebane ute og fine rideveier

Ute er det en utebanen på 40*80. Den er ordentlig bygd med duk men siden området består av morene bunn så er ridebanen noe myk, men blir hardere. I november før frosten setter seg blir det tilkjørt noen tonn med salpeter slik at banen kan brukes hele året.

Rundt området har naboen er ridevei som stedet bruker og det er mange paddocker til anlegget, men ikke nok. Vi skulle gjerne hatt flere – sier Jostein.

Driften av senteret er fordelt på elevene og Fjordane folkehøgskole. Elevene tar seg av stallen i ukedagene, mens helgene deler man mellom seg. Jostein forteller at utmøking og fjerning av møkka er en utfordring. Det blir store mengder av så mange hester.

60 elever fra Fjordane folkehøgskole bruker anlegget

Fjordane folkehøgskole som ligger i gangavstand bruker anlegget. Skolen har ca 60 elever hvorav 50 av dem er på 1.året mens 10 går andre året. Elevene bor på skolen. På senteret har skolen i tillegg til hestene et undervisningsrom, kontorer og kafeteria.

Utenom ordinær drift arrangerer senteret en mengde kurs og rideskole i ukedagene. Om sommeren er det sommerleir i 3 uker med 12 elever pr kurs. Da har de 8 små hytter som deltakerne kan bo i og som ellers kan leies i løpet av året. Fjordhestsenteret arrangerer i tillegg dagsturer i fjellene.

Les mer om Norsk Fjordhestsenter her

Les mer om Norges Fjordhestlag her

Ridearenaer til store stevner – EM i Gøteborg