Aktuelt - Page 28 of 66

Flere som har en ridebane laget med sand iblandet fiber og filt, har utfordring med å ha riktig fuktighet i banen. Noen mangler permanent vanningsanlegg mens andre har utfordringer med bruken. Den nye banen til Drammen og Omegn Rideklubb har løsningen på dette. Hele ridebanen ligger nemlig i et vannbasseng, slik at den alltid vil ha riktig fuktighet.

I andre land har denne typen ridebane blitt et vanlig syn. Nå er det flere i Norge som også får bygd slike baner.

To nye baner

Anlegget til Drammen og Omegn Rideklubb har i mange år bestått av fire baner. Det vil den fortsette å ha, men med en ny oppvarmingsbane på 25*62 meter og en ny stor bane på hele 62 * 85 meter, hever dette klubbens anlegg til enda et internasjonalt nivå. Med oppgraderingen kan man arrangere tre og fire stjernes turneringer. I tillegg til banene vil det bli laget ny dommerbod, hinderlager og uteområdet generelt vil bli opparbeidet med bla gummibrostein mellom banene.

Arbeidet har pågått i noen måneder og det er store områder som er gravd opp. Både den gamle dressurbanen og arena 2 er gravd bort i tillegg til deler av området mot den permanente gjestestallen.

Hvordan fungerer sandbanen i vannbassenget?

Justeringslaget og topplaget ligger begge oppå en vanntett plastduk. Den fylles så med vann opp til pukklaget. På den måten vil topplaget suge vann opp i sanden slik at den er fuktig til en hver tid.

Vannmengden styres i Drammens nye bane automatisk fra en liten boks i sekretariatet, men kan også styres fra en app på mobilen. Systemet kan leveres med manuell styring eller ved hjelp av flottør.

Dersom det regner vil vann automatisk renne ut av systemet. Blir det varme dager så vil systemet tilføre vann.

Se artikkel “Ridebunn fra Walber med vanning nedenfra”

Hvordan er banen bygd opp?

Det er gravd ut over 15 tusen kubikk med jord som er lagt i en voll mot vest. Etter utgravingen er området rettet opp, påført duk og pukklag. Deretter har man satt ned gjerdestolper av «de Sutter» typen, trukket rør til belysning og annet teknisk anlegg.

På innsiden av gjerdestolpene har det så blitt satt opp små betongelementer. Disse er spesiallaget av Walber og settes på metallplater som er satt ned i bakken med støp på utsiden.

I pukklaget er det så laget fordypning til vannrørene før hele området er dekket til med plastduk som er limt i skjøtene. Vannrørene som får vann i bassenget ble så lagt før det ble lagt et pukklag på ca 12 cm.

Pukklaget ble så rettet ut før det ble lagt ut et lag med termiskduk. Denne legges for å skille pukklaget fra topplaget. Topplaget består av ca 12 cm Walber Supreme. Sanden består av kvartssand fra Danmark iblandet ca 30% fiber og 70 % filt.

Fremtidens fiber/filt bane?

Kostandene for de nye banene i Drammen er store og mange kan derfor tenke at det ikke er en aktuell løsning for sine anlegg. Det hele er derimot et regnestykke. For en mindre utebane på for eksempel 30*70 der man legger dreneringsrør i bunnen, monterer vanningsanlegg på gjerdet, og om man tar med alle arbeidstimene som vil gå med til vanning og vedlikehold, er ikke kostandene så langt unna å få laget en Ebbe Flod system ridebane.

Les mer om finnansiering – «Et stort løft for norsk ryttersport»

Besøk Drammen Rideklubbs nettside her

Har ridebanebunnen bølger med topper og bunner så er ikke det bra for hestene. En hest som ett sted kan tråkke ned på for eksempel 6cm topplag og neste steg på 20cm, vil få forskjellig belastninger. Overgangene kan bidra til snubling og kan gi forskjellig belastninger på koder og sener.

Hvorfor får man ujevnhetene og hvordan få det flatt igjen?

Grunnen til at man får ujevnhetene er som oftest at man kjører for fort når man slodder med bla planke bakerst. Da blir det oppsamlinger av sand, som blir liggende når man senker farten eller svinger. Ridning bidrar også til ujevnheter.

Utfordringen for mange er å få massene flyttet tilbake så det er like mye over det hele. Erik Sommer har tenkt ut og fått produsert en planeringsskjært til bruk for ridebaner.

Den kan man stille inn slik at den drar med seg toppene og flytter dem til bunnen. Kjører man over flere ganger vil banen tilslutt bli helt flat.

Maskinen har justerbare innfangere på sidene som sikrer at massene ikke sklir ut til siden men følger med i skuffen.

Hvor dypt man skjæret justeres med hydraulikkuttak fra traktor, men man kan også bytte ut staget så det kan brukes uten hydraulikk.

For mer informasjon se nettsiden her

Årlig avholdes det store arrangementer på steder der det ikke er ridebaner i dag. Noen arrangører løser dette med egne folk og firmaer. Andre bruker internasjonale hjelpere som reiser rundt og anlegger ridebaner.

En god ridebane skal ha rett konsistens. Ikke for løs og ikke for hard. Ute skal den ha god drenering og svikt. Inne må man passe på at vannet ikke renner inn i bygget samtidig som at underlaget gir god nok svikt.

Fiber/filtbaner er løsningen

Fiber/filt baner er det som brukes over hele verden på store stevner. Fordelen med disse banene er at de binder seg raskt og godt med vann, og kan dermed gi tilnærmet perfekte forhold med en gang.

En god sandbane med fiber og filt er avhengig av at de tre komponentene «passer» sammen. Sanden må være av rett type og blandingsforholdet mellom fiber og filt må være riktig i forhold til den egenskapen man er ute etter.

Egenskapen avhenger mye av om det er en ren dressurarena, kjørearena, sprangarena eller for eksempel western. Alle krever forskjellige blandinger og typer for å få best mulig egenskap.

Fiber/filtbaner er avhengig av vann. Inne må man passe på at vannet ikke renner ned i bygningens underlag eller ut i bygningens konstruksjoner. Utebaner må derimot ha god drenering, da for mye regnvær kan gi banen for mye vann om det ikke renner bort.

Forskjellige løsninger

Innendørs løser man ofte utfordringen med vann og swung med tette gummimatter som legges i bunn etterfulgt av fiber/filt sand. Hva som er under gummimattene er avhengig av om det er parkett, kunstgress eller betong. Oslo Horseshow bruker bla tett duk og kryssfinerplater.

Ute er man litt avhengig av hvordan underlaget under er i dag. For eksempel har Fjordhest NM vært avholdt på arenaer som i dag ikke er rene ridebaner, men parkeringsplass. Da er egenskapene til det eksisterende underlaget som bestemmer videre anlegning.

På store internasjonale stevner som OL i London ble hele arenaen anlagt på søyler for at man ikke skulle ødelegge bakken under.

EM i Gøteborg foregår på flere arenaer. Den største areanen er på Ullevi stadion. Der tar man av kunstgresset og legger duk før ca. 15cm med fiber/filt sand legges på. Under duken er det allerede et godt drenert bærelag.

Det er store mengder sand som skal til for å anlegge banene til EM. Hele 700 vogntoglass med sand brukes under EM. Sanden vil bli solgt til rideanlegg etter stevnet.

Les mer om EM i Gøteborg her

Les artikkel om ridebanene under OL- London her

Les artikkel om ridebanen under Oslo Horseshow her

Det er ikke få toppryttere som har hatt og har sin hjemmebane på ridesenteret, men senteret er så mye mer. Her drives det rideskole, sommerleir, stevner, osv. Stallmestern møtte Hannah Helsengreen og Martine V. Nesse en sen sommerkveld på stallen, mens de pusser hestene etter en rideøkt. Hannah forteller at hun trives godt på stedet. Det er et godt miljø her – sier Hannah.

Bergen rideklubb har lange tradisjoner og har hatt mange ildsjeler opp igjennom tiden. Det har blitt drevet rideskole siden 60 tallet og årlig arrangerer klubben både lokale og nasjonale stevner. Det mest kjente er Bergen Horseshow som samler rundt 200 hester i begynnelsen av juli.

Martine V. Nesse er kusinen til Hannah og er på besøk Østlandet. Hun syntes det er flott å være der. Her kan vi pusse og ri hele dagen – sier Martine.

Et komplett ridesenter

Anlegget som ligger på Sletten gård består av to ridehaller. Den ene på 24*60 og den andre på 20*70. Hovedstallen har tribune, dommerbod og kafeteria. Ridebunnen er av typen fiberbunn så forholdene er gode.

Ute er det en stor ridebane med samme fiberbunn som ridehallen. Stedet hadde en ridebanen til, men den ble gjort om til parkeringsplass da det ble mangel på parkering til både biler og hengere.

Det er tre staller på stedet. Den ene ligger i forbindelse med ridehallen og er en utestall. De to andre ligger litt ovenfor anlegget og inneholder i tillegg til bokser, salrom, vaskeplass, og alt annet man trenger i en stall.

Det er rundt 80 hester på stedet og klubben har ca 450 medlemmer fra toppidrett til den store bredden. De flest er sprangryttere – sier Hannah, men det er noen få som holder på med dressur. Hun syntes det er gøy at det er mange proffe på stedet.

Rideskole for barn og voksne

Klubben legger til rette for og arrangerer privatundervisning i tillegg til rideskole. Rideskolen arrangeres fra mandag til fredag og ca 350 elever undervises. De tilbyr timer på alle nivåer både for voksne og barn. Totalt er det ca 24 rideskolehester på stedet.

I Bergensområdet finnes det oppunder 1500 hester hvorav de fleste holder til på Bergen travbane eller på Bergen rideklubb. Stedet er mao ett av de største anleggene i området. Rundt om er det mange små staller og rytterne derfra kommer ofte til klubbens anlegg når det er stevner.

Les mer om klubben her

En journalists oppgave er å dokumentere hendelser, samle informasjon og lage en historie ut av dette. Videre har journalisten en samfunsrolle ved og gjør informasjon, politikk og kultur tilgjengelig for publikum, holde en kritisk debatt om samfunnet og samtiden.

Det finnes mange medier og de forskjellige dekker saker utifra lesergruppen de representerer. Som oftest vet heller ikke mediene om hva som skjer om de ikke blir kontaktet eller på annen måte får informasjon. Skal du arrangere noe så lag en plan for media dekning.

De store mediene kommer på arrangementer dersom det er en stor sportsbegivenhet, utøvere som er kjente og av nasjonal interesse, at aktiviteten er noe utenom det vanlige eller at det skjer en ulykke av størrelse.

Lokale medier dekker ofte det meste som skjer i nærområdet, men de er som regel glade for innspill. Ofte har de ikke tid selv til å komme og dekke sakene, men da kan en ofte sende ferdig tekst og bilder så kommer det ofte på trykk.

Hestemedia kommer eller dekker som regel alltid saker som har av interesse for leserne de skriver for. Disse mediene er ofte veldig glad for innspill da hestenorge ikke er så alt for stor og det mangler ofte gode saker som kan dekkes.

Nytten av pressedekning er stor

Det kan være man tenker at en pressedekning ikke er så farlig for ett arrangement, men de fleste undervurderer nytten av informasjonen som blir offentlig. For eksempel kan en enkelt lokal dekning av rideskolen gi flere kunder. En god omtale av et stort ridestevne som skal arrangeres kan gi enda flere tilskuere. Ordtaket om at all reklame er god reklame har en stor sannet i seg.

For en arrangør kan det kanskje koste litt ekstra å legge til rette for pressen i form av eget rom, nett tilgang, servering, tap av parkeringsplasser og tribuneplasser, men det man får igjen for god dekning generer det ti doblede tilbake.

Omtalen pressen publiserer kan ikke alltid oppfattes positiv av alle

Pressens vær varsomsplakat og redaktørplakaten skal ivareta ytringsfriheten og ivareta pressens etiske normer. Det er viktig for en journalist å formidle ulike syn, ikke la seg presse og man skal informere om kritikkverdige forhold.

Vær varsom plakaten inneholder 4 hovedområder med hele 41 underpunkter. Hovedpunktene er pressens samfunnsrolle, integritet og ansvar, journalistisk atferd og forholdet til kildene og publiseringsregler. Les hele plakaten her.

Dersom man mener det som er skrevet og bilder som er publisert med tekst bryter de etiske normene kan man klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU)

Tilbud til pressen – hva kan de forvente?

Ytringsfriheten og samfunnets åpenhet er avhengig av at journalistene får tilgang til det de trenger å vite for å kunne lage en mest mulig riktig sak. Det er dermed ikke slik at journalistene kan vandre fritt rundt over alt uten å spørre. På større ridestevner søker journalistene om akkreditering og får deretter den informasjon og hjelp de trenger for å utføre sitt arbeid.

Stallmestern har besøkt flere store trav, galopp, ridestevner, staller og messer i inn og utland. Hvordan man blir ivaretatt og hva som tilbys varierer mye. Det man ofte har behov for som presse er et lokale med strøm og internett tilgang samt generell skriftlig informasjon om arrangementet. Drikke og evt. mat er en service som settes pris på da det ofte kan bli lange dager med arbeid. En presseansvarlig eller flere som kan være behjelpelige med informasjon, arrangere intervjuer med ryttere, jockey eller kusker, tilgang til banen med banebygger, staller, osv. er en stor fordel.

Journalister skal ikke behandles som kjendiser, men enkel psykologi sier at om man trives og føler seg vel tatt i mot, så blir man selv mer positiv og vil dermed både være lengre tilstede, skrive mer å bedre som journalist.

Les International Alliance of Equestrian Journalists (IAEJ) sin media guide her

Hester og ryttere kommer i forskjellige størrelser så ofte kan det være behov for noe å stå på for å komme seg opp på hesten. For hesten er det en fordel at den påstigning skjer på en kontrollert måte. En rolig påstigning der man unngår å henge i stigbøylen vil samtidig gjør at salen ikke sklir og salen i seg selv beholder formen over tid.

Ett av punktene som kommer frem som risikosteder på et anlegg under en ROS analyse (se egen artikkel her) er påstigning av hesten. Om man hiver seg på hesten eller bruker noe å stå på, så har man ikke full kontroll før man er ordentlig på hesten. Hesten kan for eksempel bli skremt av miljøet rundt, pisken kan komme borti hesten ide man stiger opp, eller at hesten kan flytte på bena og kommer borti krakken.

Blir hesten skremt i en eller annen form vil hesten som oftest flytte på seg enten rolig eller raskt. Dette kan gi følger for rytteren om man ikke har kommet ordentlig på plass og har kontroll over hesten.

Det er ikke bare rytteren som kan få skader, men en hest kan i tillegg skade seg fysisk ved at den skraper benet borti krakken eller ved at den tråkker inn i en krakk og skraper seg opp. En ukontrollert ferd kan gi hesten andre skader og da spesielt bena.

Må ikke ha steder der hestens ben kan få plass.

En egnet påstigningsrampe bør være så stor og tung at den ikke så lett velter eller være fastmontert. Hesten må ikke tråkke over eller i den. Det må ikke være noen steder hesten kan få benet inni. Skruer, spiker eller andre skarpe kanter må man unngå. Krakken eller rampen bør være plassert slik at det er god plass foran, bak og ytre side av hesten.

All husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel reguleres i forskrift om gjødselvare av organisk opphav. Denne er under revidering og det er flere grunner til at dette skjer. Man ser bla at resursene ikke benyttes godt nok og det er for mye utslipp til luft og vann.

På jorder der gjødsel spres blir ikke nitrogen og fosfor i husdyrgjødsla utnyttet godt nok og mange bruker kunstgjødsel i tillegg. Følgende er at det blir for mye fosfor som dermed kommer ut i elver og vann. Nitrogen er mer flyktig og bør også behandles riktigere enn mange steder i dag. En bedre planlegging og krav enn det man har i dag, vil kunne gi jorda mer riktig næringstilskudd og miljøet blir dermed mindre skadelidende.

Det er Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Mattilsynet som jobber med ny forskrift om organisk gjødsel. De ser på spredeareal, tidspunkt for spredning, lagringskapasitet, tiltak for å redusere utslipp og type spredemetoder.

Direktoratene ønsker i tillegg at forskriften deles opp i to. En gjødselvareforskrift og en gjødselbruksforskrift.

Hva har dette å si for hestehold?

Hestegjødsel er for de fleste som driver med hest en arbeidskrevende og kostbar affære.

Rene hestesentre uten egne jorder, har som regel en leveringsavtale med en gård eller et firma som kan videreforedle gjødslet. Gårder som tar imot gjødsel, kan med de nye forskriftene få utfordringer med mengden de mottar.

Gårder som håndterer gjødslet selv eller har skriftlig avtaler med nabo gårder for levering av hestegjødeselet, kan få utfordringer med antall dyr på gården. Har man derimot ponnier eller unghester kan dette virke motsatt og man kan ha flere dyr.

Spredeareal kan gi følger for hesteholdet

Kravet til spredeareal er i dag 4 daa pr gjødseldyrenhet. Det vil enkelt si 2 hester pr 4 daa. Om disse hestene er føll, unghester eller ponnier spiller ingen rolle i de gamle forskriftene. I de nye forskriftene differensieres dette.

Forslaget som nå ligger ute på høring gir en fosformengden (P) på 3kg pr daa, tilsvarer 5 daa dyrket mark på gjødseldyrenhet. For innmarksbeite vil summen være 2,5 kg (P) pr daa, som tilsvarer 6 daa pr gjødseldyrenhet.

Bruker man kunstgjødsel i tillegg blir maksverdien 3,5 kg fosfor(P) pr daa og 35 kg nitrogenmengde pr daa.

I tillegg differensieres antall hester. For hester under 3 år og ponnier kan man ha 3 hester pr gjødseldyrenhet, men kun 2 hester over 3 år pr gjødseldyrenhet.

Følgende blir at der man før kunne ha 2 hester på 4 daa. Må man nå ha 5 daa fulldyrket og overflatedyrket areal. Beregner man innmarksbeite er kravet nå hele 6 daa for 2 hester. Har man derimot ponnier eller unghester under 3 år kan man ha 3 dyr istedenfor 2.

Har man ikke store nok arealer kan alternativet være at nabogårder tar over gjødslet om den gården har kapasitet nok. Alternativt må man enten redusere antall dyr eller man må levere gjødsla til andre mottak, noe som kan gi en større kostand.

Ut over arealberegningen er det flere punkter i forskriften rundt hva som kan regnes som godkjent spredearealer og om gjødsling etter behov. De som sprer hestegjødsel skal ha en gjødslingsplan.

Sprede metode og mengder som kan spres, er områder som også ses på, da det er viktig at man ikke gjødsler mer enn det vekstene kan ta opp. Det er også viktig at man ikke bruker arealene som et sted å bli kvitt gjødsla.

Sprede tidspunkt

Tidspunkt for spredning er viktig for at plantevekstene skal ta opp næringen. Det vurderes derfor nye tidspunkter, slik at spredning skjer før høsting eller at det pliktes å så til etter gjødsling. Fristene vurderes derfor til at det gjødsel kun kan spres mellom 1.mars og 1.september. For høstkorn eller andre vekster som skal etablere plantevekst før innvintring er fristen 15. september.

Lagringskapasitet og lagringsperiode – en fin oppklaring

Organisk gjødselvare med mer enn 25 prosent tørrstoff slik som hestegjødsel er, kan som tidligere lagres rett på bakken. Teksten videre er endret noe. Det står bla at lagringen skal skje der det er god infiltrasjon og i trygg avstand fra vannforekomster.

Hestegjødsel skal lagres slik at det skjermes mot overvann og myndighetene kan stille krav om skjerming mot nedbør eller annen plassering for å begrense avrenning.

Det står videre at maks lengden for lagring er 3 år, for hestegjødsel som komposteres anaerob. Dette er en oppklaring i forhold til antall år, da kommuner rundt om i landet opererer med forskjellig tidslengder.

Les Landbruksdirektoratets artikkel «Forslag til nye forskrifter levert: Gjødsel – større ressurs, mindre ulempe» her

Ler forslagene til gjødselvareforskrift her

Les forslaget til gjødselbrukforskriften her

Våte regndekken bør ikke tørkes i stallgangen. JAKO viste frem sin løsning under Kingsland Oslo Horseshow, sammen med andre produkter firmaet levere til hesteanlegg.
JAKO er et Norsk firma som har røtter tilbake til 1845 og har flere produkter som er aktuelle for hesteanlegg. Vaskemaskiner, tørketromler, men også små og store tørkeskap i tillegg til avfukter, slik at man kan lage et eget effektivt tørkerom.

Flere alternative vaskemaskiner

Vaskemaskinene JAKO selger kommer i størrelser med kapasitet fra 10-23 kg, men alle fungerer på samme måte, kan avdelingsleder Dennis Olson fortelle. De har stabilisering i rammen så maskinen må skrus fast i gulvet. Dette er fordi sentrifugering med store dekken gir store bevegelser i maskinene. Etter en sentrifugering er dekkenet 53% tørt. De må da enten i tørketrommel, tørkeskap eller tørkerom.

Alle maskinen har 8 tilpassede ferdig programmer. Har man i tillegg løsningen med autodispenser så er det kun å putte dekken i maskinen, lukke døren, velge programnummer og trykke start. Om man har andre spesielle vaskeønsker har maskinene hele 25 programmer. Et tips er å montere en lokasse mellom maskinen og avløpet.

Tørkeskap til både vaskede og våte utedekken

Velger man tørketrommel har JAKO tilpassede maskiner, men ønsker man et alternativ så selger JAKO tørkeskap i flere størrelser. TS 93 E som er det største, har kapasitet opp til syv sommerdekken, eller opp til 44 sjabraker. Belegg kan henges til tørk på døren om man velger å ha kroker på døren.

En stor fordel ved å velge ett tørkeskap fremfor en tørketrommel er at skapet kan brukes til å tørke våte dekken fra hester som har stått ute i regnet. En annen fordel, er at dekken og andre tekstiler, får en skånsom tørk og ingen mekansik bearbeiding.

Skapet er solid bygd med rustfrie lakkerte plater. Betjeningen har 4 enkle programmer ettersom hvor tørt man ønsker det. Maskinen har følere i skapet som stenger varmen og kjøler ned når det er klart.

Vedlikehold er minimalt. Man kan sjekke om det er rusk i luftuttaket, men ellers har den ingen andre mekaniske deler som trengs å byttes.

Skapet trenger 3 fase og må kobles til et luftuttak. TS 93 E har en vifte som blåser luften ut og to vifter sirkulerer varmen.

2017 10 13 14.03.57 Firmaet har i tillegg til de litt større skapene, et lite tørkeskap som kan ta sjabrakker, belegg, etc. Det har varmevifte og utsug. Skapene kan leveres med avfukter.

Lag eget tørkerom

Har man et tørkerom kan man kjøpe avfukter, vifte og opphengs system til rommet. Avfukteren trekker ut fukten med opptil flere liter vann i timen. Maskinen må kobles til et avløp. Avfukteren kommer i to størrelser til henholdsvis rundt 25m2 stort rom og 15—20m2 rom. Ved å installere en vifte vil man få bedre sirkulasjon i rommet og dekken tørker da fortere. Til oppheng kan man få stålliner som tåler vekten av dekken bra.

Alle maskinene kan kjøpes, leases eller i noen tilfeller settes ut på steder der inntekten går til JAKO. Firmaet holder til i Oslo, men leverer over hele landet.

For mer informasjon se nettsiden til JAKO her

Hedda Molteberg Nilsen som startet advokatfirmaet Molteberg Nilsen i 2014 kom sammen med Thea Urkedal på at det ikke var noen advokater i Norge som spesialiserte seg på hesterelaterte saker. Da begge har vært hesteeiere og ryttere startet de dermed opp Hesteadvokaten før sommeren 2017.

Behovet for dem er stort da de allerede har hatt mange saker. Hovedmengden av sakene til nå er tvister rundt kjøp og salg av hest. Mange av sakene ender med at kjøpet heves og i andre at det blir ett prisavslag.

Advokathjelp til oppstallør, eier av anlegg eller om man leier et anlegg

Konflikter rundt kjøp og salg er et avgrenset felt hvor man ofte har lettere for å få en avklaring. Har man derimot konflikter med eier av anlegget som oppstallør, leier av et anlegg eller som eier med leietakere, så er det oftere vanskeligere å avklare rett og galt.

For en hesteeier som har en kontrakt med en stall rundt oppstalling, bruk av anlegg og tjenester, kan man for eksempel komme oppi sitasjoner der man som kunde kanskje ikke får det man ønsker. Det kan for eksempel være kvalitet på ridebunnen eller kvalitet på høyet til hestene.

Utfordringen med slike uenigheter er at man ikke har en standard for hva som er bra ridebunn eller bra nok kvalitet på høyet. Så lenge man kan ri på banen eller at hestene spiser og ikke blir tynne eller syke, så er det en meningsytring som er vanskelig vurdere juridisk. Det er i tillegg noe med at man må forvente at en ridebane noen ganger er dårlig pga frost, slitasje med årene, etc.

Rådet til alle som har hest er å sørge for at man er føre var, ved å ha en god og detaljert kontrakt. På den måten sikrer man seg i forhold til hva man kan forventet av anlegg og tjenester.

Er man anleggseier og har utfordringer med oppstallører så er det samme tipset om at man må sørge for gode kontrakter der det står hva man konkret gir oppstallørerne. Et annet tips er å sørge for at man har depositum slik at man kan sikre seg om det skulle oppstå konflikter.

Det fins standard kontrakter på oppstalling, salg, tjenester, arbeidskontrakter, fôrrytteravtale, mm, men de er som regel ikke godt nok tilpasset det enkelte behov. Hesteadvokatene kan hjelpe med å tilpasse kontrakten, noe som på sikt kan være en god føre var innvestering.

Advokathjelp fra din innboforsikring

En ting mange ikke vet er at man i innboforsikringen kan få rettshjelp om man har en tvist eller pengekrav. Forsikringen kan dekke opp til 80% oppad til en sum. Det er derimot unntak for hjelp til kjøp og salg av trav og galopphester.

Det smarteste man kan gjøre er å ta kontakt med hesteadvokatene som kan vurdere saken din opp mot betingelsene i innboforsikringen. Ser de at du kan få dekket utgiftene kan de sende kravet til forsikringsselskapet for deg. Det er lettere å få godkjent dekningen av forsikringsselskapet om noen som kan reglene gjør det, enn om man skal gjøre det selv.

Les mer om Hesteadvokatene her

Trenger ikke vannes: Drammens nye ridebane ligger i et basseng