Aktuelt - Page 26 of 66

I 2008 vedtok Stortinget sammenslåing av Veterinærhøgskolen og daværende Norges Landbrukshøgskole. Året etter ble det bestemt at det nye fellesanlegget skulle ligge på Campus Ås og fikk navnet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Det nye anlegg er vel gjennomtenkt med mange spennende løsninger. På veien dit har det derimot vært mange bekymringer, noe som er naturlig når det berører mange. Stallmestern fikk henvendelser fra studenter og ansatte allerede da det ble vedtatt bygget, og har i årene etter fått jevnlig henvendelser fra både studenter, ansatte og byggefirmaer.

Et eksempel var den studentdrevede rideklubben og rideskolen som var ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) før rivningen. De mistet stallen sin og ønsket ny, men det ble det dessverre ikke plass til i de nye planene. Ansatte har flere ganger vært i kontakt med Stallmestern vedrørende ønsker de har hatt, og der de har trengt gode argumenter ovenfor utbygger og faglig råd, som feks størrelse på og oppbygging av underlag i mønstringshallen. Det har også vært flere firmaer som har tatt kontakt med Stallmestern, da hesteanlegg er litt spesielt. Henvendelsene har bla hvert i forhold til belegg i stallgangene og underlag til mønstringshallen med vokset fiber/filt.

Stort fagmiljø bygger Campus Ås

Det er Statsbygg som er byggherre for det nye Campus Ås.

Prosjekteringsgruppen PG Campus Ås vant i 2010 oppdraget. Den består av Multiconsult AS, ØKAW AS arkitekter, Henning Larsens arkitekter AS, NNE Pharmaplan AS, Link Landskap, Hjellnes Consult AS og Erichsen & Horgen AS.

Elisabeth Edin Ruge, arkitekt, gruppeleder og partner i arkitektfirmaet ØKAW Arkitekter, forteller at hele prosjekteringsprosessen har blitt utført som programmerende prosjektering. Prosjekteringen av bygget startet mao etter at konkurransen var vunnet og blir foretatt i samspill med Statsbygg og brukere.

Statsbyggs kommunikasjonsleder for byggeprosjektet, Eva Kvandal og Elisbeth, viste Stallmestern rundt i det nye bygget. Begge synes dette blir et praktanlegg på alle måter.

Et miljøprosjekt

Det er i alle deler av prosjektet en stor bevissthet i forhold til miljøaspektet. Bygget blir et passivt hus med miljøklasse A. For å oppnå dette er det krav til energi, klimagassutslipp og materialer, i tillegg til avfallshåndtering og organisering av prosjektets miljøkrav. Miljømålene kan leses her

Et eksempel er betongbesparelse. Det benyttes bobledekke i etasjeskillene, noe som reduserer betongbehovet med 37 prosent.

Et annet eksempel er at de 8 tusen tonn med armeringsjern som benyttes er laget i 100 prosent resirkulert stål.

På takene vil det bli plantet sedumplanter for å gi byggene «grønne tak». Totalt blir 17 tusen kvadratmeter takflate dekket av jord og deretter kledd med sedumplanter eller bergknapp på norsk.

Spennende byggematerialer

Det meste som brukes av materialer er nøye plukket ut og i mange tilfeller testet godt før valg tas. Ytterveggene på byggene er et eksempel, der man har testet ut flere typer stein og metoder de er produsert på før valg ble gjort. Hele fasaden er belagt med over 260 tusen håndlagede fasadestein fra firmaet Petersen tegl AS i Danmark. Disse passer godt inn med de antikvariske bygningene på campus. Steinene har litt forskjellig sammensetning og brenning, slik at det blir nyanser og liv i veggene.

Skoddene på vinduene er spesiallaget så man slipper flimring. Motivet er hentet fra forstørrede bilder av hestehår, duefjær, fiskeskjell, og saueull. Elisabeth forteller at selv om det er spesiallaget så er mengden som er bestilt så stor at det prismessig ikke er noe dyrere enn andre tilsvarende produkter.

Et stort anlegg

Hele bygget består av 8 deler med oppunder 2400 rom og har en bygningsmasse på hele 63100 kvadratmeter.

Det er Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen som skal samlokaliseres når de flytter fra Adamstuen i Oslo. Veterinærhøgskolen er en del av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), mens Veterinærinstituttet er et selvstendig biomedisinsk forskningsinstitutt.

De åtte delene utgjøres av hesteklinnikken, smådyrklinikken, produksjonsdyrklinikken, laboratorier med egen fiskelab, morfologibygget, veterinærinstituttet, fakultetsbygget med kontorer og studentfasiliteter, og fellesbygget med kantine, bibliotek og leseplasser

Elisabeth forteller at ØKAW Arkitekter utviklet en helhetsplan for Campus sammen med NMBU før veterinærprosjektet startet. Denne planen med et speilvendt parkdrag fra den fredede Urbygningen dannet grunnlaget for å få til en naturlig inkorporering av et så stort bygningsvolum opp mot det eksisterende Campus. Det er mange bygg som er revet for å få plass til det nye anlegget og i tillegg er flere veier lagt om, slik at man blant annet unngår kryssing av vei med hest.

Uteområdet er nøye planlagt for å ivareta overflatevann, gi gode oppholdssteder og skape et naturlig biologisk mangfold for de mange artene som er på campus. Byggeprosjektet har et kunstbudsjett på over 17 millioner, som skal brukes til kunstverk både inne og ute.

Smittevern er i fokus

Når anlegget er i drift vil man få inn dyr som er bærere av sykdommer som ikke må spres til andre. Bygget må derfor lages slik at bygget i seg selv ikke bidrar til spredning av smitte. Både hesteklinikken og smådyrklinikken har egne skjermede avdelinger med isolat med egne innganger for syke dyr med smitte. Både der og i resten av bygget er alle skjøter og gjennomganger spesiallaget for å unngå spredning. Ventilasjonsanlegg er det flere av, så man ikke frakter smittet luft til andre avdelinger. Kadavre blir behandlet i luthydrolyseanlegg som dermed sørger for at smitte ikke slipper ut av bygget. Alt av avfall blir deponert til Klemetsrud avfallsanlegg.

En reise i bygget

Bygget har en hovedinngang for ansatte og studenter. De blir møtt av en stor hall med store glassvinduer og trapper oppover i bygget. For hesteinteresserte vil de store vinduene til venstre være spennende. Der kan man nemlig se inn i hesteauditoriet. Det er laget slik at man kan leie inn hest inn i selve auditoriet. I gulvet der hesten blir stående, er det som ellers i hesteavdelingen, eget sluk til hestemøkk. Man slipper dermed trillebår og spade i auditoriet.

I hallen er det satt av plass til kunstprosjekt der blant annet dyreskjeletter blir benyttet i montere og abstrakt på gulvet. De store vinduene i hallen er av typen elektrokromatisk glass som fungerer som solavskjerming og det er eikespiler i vegger og tak.

Selve bygget for veterinærklinikkene er delt i et øvre plan for smådyr og et nedre plan for hester, begge plan med bakkekontakt og gode adkomstforhold.

En smart løsning er at man midt i byggets har samlet alle billeddiagnostiske undersøkelsesrom og operasjonssaler. Det er laget en egen vertikal forbindelse slik at personalet kan betjene begge etasjer slik at de små dyrene også får tilgang til avansert utstyr nede.

En utfordring har vært å få nok dagslys inn i alle rommene. Dette har man løst ved å ha lyssjakter ned, og spesielle vinduer i takflaten

Alt bindes sammen med langsgående korridorer

Publikum som kommer med hest har egen hovedinngang og resepsjon. Derfra leies hesten inn i en av de lukkede avdeling til der den skal. Det er egne avdelinger for kirurgi, medisin, føll og hoppe, poliklinikk og reproduksjon.

På begge sider av avdelingene er det brede langsgående ganger.

På den ene siden ligger driftskorridoren hvor det er egne effektive lagre for flis og grovfôr, kraftfôr, generelt lager, mm. Alt kan betjenes av elektrisk truck.

På den andre siden ligger gangen med undersøkelsesrommene. Operasjon og billeddiagnostikk ligger i en egen roligere tverrkorridor til denne.

I nedre del ligger den polikliniske avdelingen med mønstringsbaner, smie, tredemølle, undersøkelsesrom og ridebane 20×30 meter.

Et innovativt møkkesystem og underlagsvalg

Det er 45 hestebokser tilgjengelig i tillegg til 4 bokser i isolatavdelingen. I alle boksene er det egne møkkasluk som er spesiallaget for anlegget. De har vakuum slik at møkka suges ut til møkkakontainer i eget anlegg. Der blir den etterbehandlet i over 135 grader for å drepe evt. smitte. Møkkesystemet er spesiallaget og testet ut over tid for å finne den beste løsningen. En av de tingene man har testet er om det skal være vakuum hele tiden eller bare ved bruk. En annen utfordring har vært kapasitet om flere møkker samtidig.

Det har vært mange områder der materialvalg og løsninger har bli vurdert nøye. Et av områdene er belegg på gulvene og da spesielt i mønstringsgangen og i boksene. I boksene skal det være mykt belegg som samtidig tåler hester med brodder. Gulvene skal i tillegg være enkle å rengjøre, være slitesterke og ikke glatte. Det å oppfylle alle de egenskapene er ikke så enkelt. For å gjøre best mulige valg testes det derfor ut forskjellige gulvbelegg på Adamstuen.

God høyde under taket og mye plass

Over boksene er det hele 4,5 meter. Det er vinduer som slipper lys inn og et ventilasjonsanlegg som suger luft ut. Størrelsene på boksene kan varieres i føllavdelingen slik at man kan adskille føll og hoppe, mens de samtidig har kontakt.

Utenfor boksene og i korridorene er det vannrenner som tar unna vann fra spyling. For å vedlikeholde og drifte alle anlegg, er det satt av plass til en hel teknisk mellometasje og en kulvert.

Mange undersøkelsesrom og operasjonssaler

Elisabeth forteller at man i starten av planleggingen hadde en stor og lang ønskeliste over hva man skulle få plass til. Fra de opprinnelige planene måtte anlegget reduseres med 10.000 kvadratmeter og det har vært flere runder med reduksjoner også etter det. Samtidig har det vært en kreativ prosess mellom arkitekt og brukere, for å få til flest mulig funksjoner innenfor smertegrensen av hva økonomien kunne tåle. Listen ble kuttet noe ettersom prosjektet gikk fremover. En av tingene som gikk ut var vannbasseng med tredemølle for hest. Det man derimot har fått plass til er en tredemølle uten vann, elektrofysiologisk avdeling, smie, vaskespilt, solarium, vaske/tørkerom, mønstringsgang med kameraer som filmer beinbevegelser ved mønstring, longeringsbane ute og en mønstringshall på 20×30 meter. Underlaget på mønstringshallen, mønstringsbanen og longeringsbanen vil alle ha noe forskjellig fasthet.

De billeddiagnostiske undersøkelsesrommene vil bestå av det aller nyeste utstyret innenfor røntgen, MR, CT, ultralyd, scintigrafi og strålebehandling.

Det blir en operasjonssal for stående hest og to operasjonsrom for hest i narkose. De har eget bedøvelsesrom som er laget spesielt for hestene. Når en hest er bedøvet kan den assisteres opp på operasjonsbordet og trilles inn i operasjonssalen. Det er lagt mye arbeid i oppvåkningsområdet for hestene slik at det skal foregå på en trygg og sikker måte både for dyr og mennesker. Studenter kan flere steder stå på utsiden å se inn i opperasjonssalen via store vinduer.

Ute er det i tillegg til longeringsbane, paddocker, beitearealer og hengerparkering.

Prosjektet er i rute både tidsmessig og økonomisk

Eva forteller at prosjektets fremdrift er i rute. Før sommeren 2018 skal betong og fasader være ferdige. Fra august 2018 kommer alt som skal inn i bygget. Bygget skal være ferdig bygd høsten 2019, men åpner først høsten 2020, da det tar lang tid å teste at alt fungerer og er bygget som det skal.

Sluttsummen på bygget blir opp mot 7 milliarder kroner, i tillegg til en milliard i brukerutstyr.

Les mer på Statsbygg sine sider her

Følg prosjektet på Facebook her

På Telenor Arena på Fornebu er det stor aktivitet om dagen. Messeområdet og tribuner er på vei opp. I tillegg og kanskje det viktigste er det to store ridebanene blir lagt før hestene ankommer.

Ridebanene bygges opp med plast på asfalten, plater og deretter vokset sand med fiber og filt. Denne massen blir lagret fra år til år på et område ute på Fornebu. Vært år legges det i tillegg på ny sand med fiber/filt uten voks for å holde banen litt løs. Totalt går det med rundt 1000 tonn på banen som gir ca. 12 cm topplag. Med 14 tonn på en lastebil er det en kø av lastebiler for å få alt på plass. Bunnen er levert av Kubberød og det engelske firmaet Martin Collins Eco trac.

Ute er stallene klare med rundt 400 hestebokser. Stallene kommer fra Danmark.

Stort messeområdet

Det er satt av store deler av hallen til messeområdet. Der har firmaer og butikker stands hvor de selger utstyr til rytter og hest. I tillegg kan man kjøpe alt fra ridehaller, staller til alt annet man trenger for bygge og drifte et hestesenter.

Messen er åpen fredag og lørdag fra 9-21. Søndag fra 9 til stevneslutt.

Stallmestern vil være på plass under hele helgen. Kontakt presserommet eller her

Les mer om Kingsland Oslo Horseshow her

Klubben ble stiftet i 1969. Da holdt klubben til på en leid gård ca 500 meter fra der klubben er i dag. Dette området kjøpte klubben 4 år senere. Da var det Birketveit gamle skole, betjeningsbolig og uthus som sto på tomten. I dag står alle byggene fortsatt der og rommer blant annet butikk og ponnistall.

Ved kjøpet fikk klubben egen stall og lagde en liten ridebane som senere ble utvidet og gjort om til en 20*40 hall der den står i dag. På 80 tallet ble denne hallen utvidet til en 20*60 hall med tribune i den ene enden og kafeteriaen i den andre. Tribunen er nå fjernet så i dag er hallens rideflate på 20*65.

Stor snuoperasjon

Når 90 tallet kom var klubben i en nedgangstid med mye gjeld og liten drift. Det ble å satse eller å gi opp. Det ble enighet om å satse. Et nytt styre som bestod av bla. av en byggmester, trelasthandler, elektroingeniør og maskiningeniør ble etablert. Styret fikk da en så god kompetanse byggningsmessig at de ikke bare lagde en strategi for selve klubbdriften, men også for utvikling av selve anlegget.

Den strategiske planen som ble laget hadde som øverste mål at alle skal ha tilgang – også økonomisk tilgjengelighet for alle. Ridning skal ikke koste mer enn andre idretter. Klubben skulle derfor ikke tjene på medlemmene, men man måtte derimot støtte opp om anlegget for å få driften til å gå rundt. Man ansvarligjorde medlemsmassen.

Dette er helt i tråd med stortingsmelding nr. 14 som sier at sporten skal være tilgjengelig for alle – sier Robert.

Utviklingen av anlegget begynte med et nei

Styrets første store prøvelse var å få kjøpt nabogjordene som de til nå hadde leid. Dette var en lang prosess der både kommune og fylket sa nei til at klubben skulle få konsesjonen. Styret klaget avslaget helt til departements nivå der de vant frem og de kunne dermed kjøpe tomten.

I 1995/96 begynte arbeidet med å få til en ny ridehall. Den sto ferdig i 2000 og fikk en rideflate på 23,5 *66,5 meter. Året etter var stallene på langsiden klare til bruk. Anlegget fikk da totalt 3 staller med plass til nærmere 100 hester. Ponnistallen har 10 bokser, stallen langs den gamle ridehallen får plass til 48 hester og den nye stallen kan oppstalle 42 hester.

Gode tilbud til oppstallører og rideskoleelever

De private oppstallørerne har tilgang til et senter med gode ride muligheter. Ute finnes det en stor hovedbane på 75*75 meter og en avridningsbane på 50*70. Alle banene ute og inne har Martin Collins fiberbaner. I tillegg til ridemulighetene har senteret flere vaskespilt, dusj, toalett, salrom med låsbare skap, m.m. Ute er det store områder til paddocker.

Rideskoletilbudet er omfattende med kurs fra knøttenivå til videregående. Totalt har rideskolen rundt 350 elever. Klubben eier 16 hester som brukes i rideskolen. Hestene og kursene holdes i den gamle ridehallen.

En bevist strategi fra styret var å få inn en god trener som kunne være på stedet over tid. De fikk en avtale med Peter Flam som kjøpte nabogården der han og sin familie har bygget opp sitt eget anlegg. Peter disponerer derimot klubbens anlegg og har dermed mye av undervisningen der. For oppstallører som ønsker det er det derimot fult lovlig med gjestetrenere på anlegget.

Stevner er eksistensgrunnlaget

Robert forteller at stevnene er en stor inntektskilde for klubben og den som gir eksistensgrunnlaget. Det er ikke mange helger i året uten stevner.

For å få gjennomført alle stevnene har klubben bygget opp sin egen kompetanse på teknisk personell. De har nå både dommere, stewarder, banebyggere, m.m.

Under stevner kan tilreisende leie seg rom for natten i en brakkerigg som er satt opp på anlegget. Hestene blir oppstallet i en av klubbens 80 permanente gjestebokser. Ofte leies det inn flere bokser fra Danmark, men det blir kostbart så klubben ønsker å bygge flere permanente – sier Robert.

Skrittemaskin kommer

Planene videre fremover er å bygge ny vei inn til senteret, renovere ørretbekken, bygge skrittemaskin og pusse opp ponnistallen forteller Robert.

En av suksess kriteriene tror Robert er at styret og de ansatte har holdt på for klubben i mange år. På den måten har det blitt stabilitet over mange år. Totalt er det 7 ansatte på stedet – 4 heltidsansatte og 3 deltidsansatte i tillegg til at stedet er godkjent for lærlinger. Daglig leder Åse Mortensen, stallansvarlig Kjersti Eliassen og rideskoleansvarlig Gitte Flam har til sammen 55 års fartstid på senteret. Ingen av dem har hatt noen fraværsdager pga sykdom.

Klubben har i dag rundt 500 medlemmer og det er ventelister på oppstalling – sier Robert. Han forteller videre at selv med plass til nesten 100 hester så har anlegget gjort at flere nabogårder også har begynt med hest. Bare i området rundt er det over 150 stallplasser.

Vil du vite mer om Arendal og Grimstad rideklubb så besøk deres nettside her

Fuglekvitter kan være en beroligende og koselig lyd, men vi vil aller helst høre den utendørs. Det er derimot mange fugler som trives godt innendørs i staller og ridehaller. Dette kan fort bli et problem for hester og mennesker.

Noen fugler som kvitrer og flyr fritt inn i stallen eller ridehallen er et hyggelig og beroligende tilskudd til livet med hest, men det kan ha flere ulemper enn hygge.

Det er mange måter ulempene kan vise seg. Den mest synlige er avføringen som fuglene legger fra seg over alt. Denne avføringen kan inneholde virus og bakterier som kan være skadelig for andre dyr og mennesker. Spytt eller gulpeboller er på samme måte en smittebærer.

Fjær og dun som fuglene mister kan inneholde allergener. I tillegg vil fugler som flyr bidra til svevestøv. I mange staller og ridehaller er det store mengder støv på bjelkene som fuglene lander på. Vær gang de lander og letter virvler de opp støvkorn som er mindre enn 4 µm (mikrometer 4/1000mm). Disse partiklene er små nok til å trenge inn i de nedre luftveiene til hestene og kalles respirable. 60-70% av støvpartiklene er i den kategorien. Det er disse partiklene som irriterer og som kan bære mikroorganismer slik at hester med hoste kan fort få andre farlige luftveisproblemer.

Reder som fuglene lager inneholder ofte parasitter, lopper, lus og andre mikroorganismer. Den siste utfordringen med fugler i stallen er at de drikker fra drikkevannet til hestene og de spiser av maten til hestene. Dette kan gi mulighet for smitteoverføring ved at fuglene legger igjen ”visittkort” i matfat, drikkevann og annet matlager.

Virus

Virus er en liten organisme som okkuperer en celle og formere seg for deretter å gå til andre celler. Viruset flytter seg fra en fugl via spytt eller avføring. Når en fugl har gitt fra seg spytt eller avføring, kan virus leve der i lang tid alt avhengig av temperatur, surhetsgrad(PH), UV-stråling og fuktighet. Det er rapportert virus som har overlevd i avføring i en hel måned under temperatur på 4 grader. Ved 20 grader har virus overlevd i en uke.

Det er ikke mange som blir smittet av virus fra fugler i året, men de som blir får ofte et alvorlig sykdomsutbrudd som kan resultere i død. De som blir smittet har blitt dette gjennom nærhet til syke fugler og eller dens avføring.

Lus og lopper

Lus og lopper. Lopper lever i reder hos fuglene der de lever av organisk materiale. De kan spres til mennesker og gi plagsomme bitt. Ofte ender de i senga. De kan derimot ikke formere seg av menneskeblod og vil dø etter noen uker.

Skader på bygninger

Skader på bygningene kan oppstå på forskjellige måter. Den vanligste er fugleavføring som kan etse seg inn i materialet. I tillegg er det skader som oppstår ut i fra den enkelte type fugls behov.

Bakterier

Bakterier finnes det mye av blant fuglene. Den mest vanlige er salmonellabakterien som er årsaken til mage og tarmsykdommer. Ved et sykdomsutbrudd ser man som oftest syke fugler som ser daffe ut og bruser med fjærene. De dør som oftest av blodforgiftning etter et par dager.

Bakteriene er som oftest vanligst fra juletider til sommeren. De sprer smitten via for eksempel via smitte via for de forurenser med avføring. Smitten kan overføres til andre dyr og mennesker.

Dersom man ser syke eller døde fugler bør man kontakte veterinærinstituttet og få dem sendt inn for undersøkelse. Er det salmonella skal dette meldes til mattilsynet.

Hvordan hindre fuglene til å komme inn i bygningene

Fuglene er vanskelige å fjerne når de først har kommet inn i bygninger, men det er noen ting man kan gjøre for å bøte på problemet.

Sprekker i bygningene der fugler kommer inn, kan enkelt tettes ved hjelp av hønse/flue netting. Hull kan også tettes ved hjelp av grov stål ull. pne_drer_bidrar_til_at_fugler_kan_komme_inn Oftest er det derimot dører som står åpne som er letteste veien inn for fuglene.

Utenfor på selve bygningene kan man montere tynne vaiere i lav høyde så de ikke kan lande, men heller ikke flyr på vaieren. Det finnes i tillegg plastpigger som står opp fra underlaget og har samme funksjon. Det fines elektriske impuls muligheter som skremmer fuglene men som ikke skader dem.

Rovfugler er en trussel for mindre fugler. Det finnes derfor mange ugle og andre rovfugl imitasjoner som kan settes på strategiske plasser. Disse vil forhåpentligvis fungere som et fugleskremsel. En bevegelig fugle ”uro” kan man lage selv og få en god effekt når den svaier i vinden. Lag en fuglekropp og påmontert ved hjelp av ståltråd to vinger slik at de blir bevegelige. Mal det hele slik at det ligner en stor rovfugl og få montert den slik at kropp og vinger svaier i vinden.

Rengjøring av stallen er et viktig forebyggende

Selv om fuglene kanskje ikke har forsvunnet helt fra bygningene så er det allikevel viktig forebyggende å rengjøre stall og ridehall for fugle avføring, gulpeboller, fjær og reder. I tillegg vil store mengder støv fra annen drift virvles opp ved mange fugler.

Bruk hansker og maske når du fjerner fuglereder og rengjør på steder med mye rester etter fugler. En årlig høytrykkspyling av bygget generelt og bjelker spesielt er viktig.

Få hjelp av firmaer og gjør det du kan selv

Det finnes mange skadedyrfjerningsfirmaer på markede. De kan hjelpe med det meste, men fugler som flyr inn en dør har de fortsatt ingen god løsning på.

Et viktig tiltak man selv kan gjøre er å sikre lagringen og tilgang til kraftfôr og annen type mat og tilskudd til hestene. oppbevaring_av_kraftfor_mm Oppbevar dette i lukkede rom eller i lukkede dunker slik at fuglene ikke kommer til. Holder man orden og et godt renhold i tillegg til at dører lukkes når de ikke brukes så vil man sammen med en del av de andre tiltakene ha visse muligheter til å redusere fuglebestanden og om ikke i alle fall minske problemene fuglene kan gi.

En ombygning har som oftest en del utfordringer. Dette kan være at bærende konstruksjoner står dumt plassert, at rommet har fult av støpte kanter og nedsenkede flater, eller det kan være for små båser i forhold til en hest sitt behov. Mange har staller med spilt som man ønsker å bygge om og man får da mange av de samme utfordringene.

Kanter og nedsenkede flater er enklest men mest arbeidskrevende å fjerne

Kanter i stallen kan fjernes ved å bruke en steindrill. Det rister og bråker fælt men man kan leie slike og gjøre arbeidet selv. Det kreves i tillegg en og del arbeid med slegge for å få vekk rester etter drilling. Det er et hardt arbeid da kanter kan være støpt med armering. Sikring av deg selv med hjelm som har visir, vernesko og gjerne sikre bukser og jakke, kan være en fordel da det spruter mye betongbiter.

Etter fjerning av kanter kan gulvet bestå av mange fordypninger. Det kan være en fordel å støpe et helt nytt gulv. Man må da passe på å få en helning fra boks og ut i stallgang på ca 2 % så vann kan renne mot stallgang. Selve stallgangen bør også ha en helning slik at vann fra stallgang og bokser ender i ett sluk. Dette er til stor hjelp ved evt. rør som sprenger lekk i stallen og ved vask av stallen.

Lag riller i støpen så ikke hestene sklir på gulvet

Et tips er å bruke en metallrive som presses løst ned på betongen før den stivner slik at betongstøpet får en ruglete flate slik at hestene ikke sklir.

Gulvet som støpes bør ha en fasthetsklasse på B30(C-35), bestandighetsklasse M45 eller lavere og eksponeringsklasse XA4. Fasthetsklassen sier noe om hvor mye betongen tåler av trykk før den brister. Jo høyere tall jo mer tåler den. B30 bør være nok til et betonggulv for hest.

Bestandighetsklassen betyr hvor mye vann det er i betongen og dens egenskap for å motstå ytre påskjenninger over tid. Jo lavere tall jo mer frostsikker blir betongen.

Eksponeringsklassen sier noe om miljøet betongen skal brukes i og gir grunnlaget for betongens bestandighetsklasse. Betong som brukes i et miljø for husdyrgjødsel skal inneholde 4 % silikastøv. Det kan nevnes at gjødsel fra hest ikke er så kjemisk som fra kyr, griser og andre husdyr. Det kan dermed være mulig å legge ett noe enklere betonggulv.

En annen utfordring man ofte kan ha i gamle driftsbygninger er bærende konstruksjoner. Problemet med dem er at de ofte ikke kan brukes som yterstolper for boksene da de vil gi en for grunn og smal boks. Siden de ofte er bærende konstruksjon så er det ikke bare å fjerne dem.

Norsk Hestesenter har løst utfordringene på to måter

På Norsk Hestesenter har de hatt utfordringer i ”betongstallen” som de kaller den. De har løst utfordringen med stolpene på to måter. I den ene delen har de slått sammen to bokser og dermed fått en stor hesteboks noe som totaltsett gir færre bokser enn det man ellers kunne fått, men som løser utfordringen på en billig måte.

Den andre delen av stallen har de gjort om til passe store bokser ved at de har bygget ny bærende konstruksjon og dermed kunne fjerne de stolpene som er i veien. Dette ble derimot en dyrere løsning for Hestesenteret.

Bokser til Shetlandsponnier er en løsning

E.K.T. rideskole og husdyrpark har løst utfordringene ved å beholde de små båsene men satt dør i ytterkant slik at det ikke blir spilt. De bruker dem da til små hester og andre dyr.

For lavt under taket i mange driftsbygninger

En tredje utfordring mange kan oppleve er at det er lavt under taket. En hest bør ha minimum 2,5 meter men det er anbefalt 3 meter. For ponnier er takhøyden 2,2 meter. Se retningslinjene til forskrift om velferd for hest.

Lav takhøyde i en bygning med betonggulv er en stor utfordring, men er det tre tak kan man om mulig heve taket ved å bygge ny bærende konstruksjoner, men da må man forhøre seg med fagfolk slik at takets bæreevne ved mye snø ikke svekkes.

I stallen til Stallmestern har man fjernet gulvet og hele bjelkelag i 2.etg, for så å lage nytt bjelkelag høyere opp. Dermed har man mistet en lagerplass i 2.etg., men hestene har i gjenngjeld fått et godt inne klima med god luft.

En ridebunn er ikke hva det en gang var. Nå kan man få mange typer kunststoff og naturmateriell levert til anlegget. Det burde derfor være lett, men utfordringen er mange og gjør at det var enklere før.

Med nye bunner må man se på kostnader ved kjøp, vedlikeholdsbehov, varighet og vanning. Klarer bunnen å tilfredsstille alle rytterne, tåler sanden hestetramp over tid og vil den fryse om vinteren? Spørsmålene er mange så det er viktig å gå igjennom alle faktorer før man anlegger ny bunn.

Det første man bør gjøre er å definere hva banen skal brukes til. Dagens krav fra hest og rytter, til ridebunn er større i dag. Generelt vil en noe mykere treningsbane være fint for de fleste hester og ryttere uavhengig av gren, men dersom banen skal brukes til konkurranse vil en sprangrytter sette mer pris på en fastere bane som ikke får hesten til å gli i frasparket.

En dressur hest vil ha en ikke for dyp men heller ikke for fast bunn. Skal bunnen brukes til kjøring må hesten og hjulene ikke grave seg ned, men holde seg på toppen. Slik kan man sette krav for alle grener. Materialet som velges kan i mange tilfeller tilpasses flere typer bruk, ved hjelp av vanning og stell av bunnen, men grunnlaget er viktig.

bunnH Uavhengig av ridegren så vil en dyp bunn gi større sjanse for kodeleddsbetennelse, hov/strålebensskader og spesielt seneskader. Harde bunner derimot kan gi leddskader, men samtidig bedre blodomløp. Dette nevnt fordi man med fordel (i treningssammenheng) kan ha noe forskjellig konsistens på bunnene, om man har flere baner. I forhold til konkurranser bør banene ha samme konsistens.

Sand er basis element – så blander man inn bindingsprodukter, plast, stoff, bark, etc. I den siste tiden har man begynt å blande inn voks i tillegg, for å binde det hele sammen bedre og dermed gir massen en fuktighet som den vil holde lenge.

Faren med bindingsproduktene er at det i dag tilbys mange typer som ikke alltid er det beste. Det fortelles om baner der bindingsproduktene flyter til siden når hesten tramper ned. Om baner som er blitt som trampoliner, baner som gir fra seg et svart støv som setter seg i nesen og på veggene. Fordelen med mange kunstprodukter er at de får banen til å få mer luft og vanskeligere å fryse til en kompakt bunn om vinteren. Noen produkter kan derimot lukte og må derfor ikke brukes innendørs.

banekonstruksjondrammen

Banebyggerne i Norge diskuterte dette på sin årlige konferanse i fjor, og kom frem til at man pr i dag har to typer å anbefale. Det ene er den tradisjonelle banen med sand og bark. Den er velprøvd og med god vedlikehold helt akseptabel. Den andre typen er baner med geopad/filt. Sistnevnte er dyrere å anlegge, men holder lengre enn sand og bark som må byttes ut oftere slik at kostnaden ofte blir det samme på sikt.

Velger man baner med kunstprodukter skal man undersøke nøye om hvor mye det vil koste å kaste produktet etter en del år, når bunnen må byttes. Norsk Hestesenter har på sin ene utebane strømkabelgummibiter som nå regnes som spesialavfall og vil koste mye å bli kvitt.

bunnmedgummibiter

En hest som tramper ned har en stor kraft som over tid vil knuse materialet til mindre partikler. Topplaget blir derfor finere over tid og det er derfor avhengig av at det ikke forsvinner ned i bunden, men heller ikke blåser bort som støv. Kvaliteten på sanden er derfor viktig å undersøke nøye. Stein har forskjellig hardhet slik at det ikke alltid er smartest å skaffe sand fra det lokale sandtak. Underlaget må evt. ha duk og riktig fuktighet for å beholde sanden der den skal være.

En ekspedisjon til andre anlegg for å spørre hva de har gjort og høre med ryttere som rir på anlegget, kan være en god investering. Det er i tillegg stor lønnsomhet i å få inn tilbud fra flere leverandører.

ohsplaneringavbanenbygging

Underlaget må være egnet for hester og holdes ryddet for gjenstander hestene kan skade seg på. Det må tåle den aktuelle belastningen uten å bli for mye tråkket opp, særlig når det er vått.

Om vinteren kan det være behov for å måke snø, både av hensyn til underlaget og for å hindre at gjerdene blir for lave. Ved isete underlag må det settes i verk nødvendige tiltak, f.eks strøing eller skoing av hestene. Gjødsel bør fjernes regelmessig av hensynet til hygienen og underlaget.

God drenering minsker fremtidige problemer

Det viktigste for paddockene er at de er godt drenert, så det ikke ender opp med masse gjørme på sommeren og speilblank is på vinteren. Dersom man har ett gjørme problem bør man vurdere å fjerne topplaget for så å bygge opp ny bunn. Det kan også være aktuelt å drenere området rundt paddockene, slik at vann blir ledet bort. På markede finnes det som et alternativ et slags netting som kan binde bunnen og gjørmen.

Skal man ha en billig løsning for ny bunn, kan man legge ett lag fiberduk etterfulgt av 11-16mm pukk. Oppå dette legger man ett topplag på 10-20 cm med subbus. Det finnes mange steinmaterialer slik som sand, pukk, subbus og singel. Forskjellen er størrelsen på steinene og om det er en størrelse på steinene eller om det er en blanding. Dersom man har litt størrelse på steinene eller en blanding vil man få luft i bunnen og dermed mer fjæring for hestene. Blir det for store singler så kan de feste seg i skoen til hesten. Velger mann sand så kan det fort bli hardt og støve på varme dager. Noen steder blander man inn f.eks. flisbiter for å bla. å skape luft og mykhet til underlaget.

Plastplater og dreneringsplater som et alternativ

Ett noe dyrere alternativ er å legge fiberduk for så å legge ett lag med dreneringsplater av plast. Dette fylles med 2-5 mm sand før man legger ett topplag på 3-7 cm av subbus. Alternativ til subbus er å legge ny jord med gress siden dreneringen og platene vil hindre gjørme. Det finnes også plastplater som ikke trenger topplag, men der man fyller platemattene enten med sand, heller eller jord og gress

Undersøkelser viser at gress i paddocken setter bevegelse i hesten. Gress er jo også ett naturlig underlag for hestene. Passer man på å ha flere paddocker enn behov, har man store muligheter for å la paddockene få hvile på rundgang, slik at gresset kan gro. Ett annet alternativ er å dele store paddocker i flere soner.

Utegangsområdet kan bli et eldorado for hestene

Ved utgangen kan man ha ett ordentlig oppbygget drenert underlag med subbus. Litt lengre inn kan man ha gress og gjerne med en sandgrop til å rulle seg i. Det å ha variert underlag styrker bare høvene, men det må selvfølgelig være av en slik art at hester i flokk ikke skader seg unødvendig.

Hva sier forskriftene og reglene

Forskrift om velferd for hest: § 16. Luftegårder, beiter, treningsbaner og uteareal

Anlegget skal ha tilgang til egnede og mange nok luftegårder, slik at alle hestene kan slippes ut minst 2 timer hver dag.

Retningslinjer til velferd for hest: Til § 16 Luftegårder, beiter, treningsbaner og utearealer

Utearealet må ha størrelse og utforming som gir hestene mulighet mosjon, også i høyt tempo. Luftegårder bør være minst 10m x 30m. Forholdene bør legges til rette slik at flere hester kan gå sammen.

Underlaget må være egnet for hester uten for mye stein og holdes ryddet for gjenstander hestene kan skade seg på. Det må tåle den aktuelle belastningen uten å bli for mye tråkket opp, særlig når det er vått. Om vinteren kan det være behov for å måke snø, både av hensyn til underlaget og for å hindre at gjerdene blir for lave. Ved isete underlag må det settes i verk nødvendige tiltak, f.eks strøing eller skoing av hestene. Gjødsel bør fjernes regelmessig av hensynet til hygienen og underlaget.

– Vann tilførsel – er den god nok til slukking

– Ha alltid en ukes mat tilgjengelig for hestene om du ikke bor rett ved ett høyutsalg

– Hvor kan hestene fraktes og tillatelser til det

– Ha kopi av alle papirer på hestene tilgjengelig og sikkert lagret i et annet bygg en stallen.

– Tenk ut hva som kan skje hos dere – Oversvømmelse, ras, skogbrann, osv….

– Ha micro tag eller ID tag på hestene

– Ha paintstick tilgjengelig som kan skrives direkte på huden til hestene

– Ha biler med henger/hestebil alltid full av drivstoff

– Ha alltid 1.hjelpsutstyr i hestebilen/hengeren

– Ha et HesteKatastrofeTeam (HKT).

Det hele startet med et føll som var inne på veterinærhøgskolen i Oslo. Da det fikk påvist Salmonella Typhimurium, fikk alle staller som hadde hatt hester inne på veterinærhøgskolen den siste tiden, båndlegging av Mattilsynet.

Hva er båndlegging?

Båndleggingen går ut på at ingen dyr på stedet kan flyttes på, og ingen dyr utenifra kan komme inn til stallen. I tillegg er det ønskelig at man reduserer mennesker som kommer og går til et minimum. Folk på stedet må være ekstra nøye med håndvask da salmonella fra dyr, kan smitte til mennesker via bakterier som finnes i avføringen til hestene og inn i munnen bla når man spiser. Mennesker kan også via driften spre smitten.

Hva er Salmonella?

Salmonella er en bakterie som finnes i dyrets tarm og følger ut med avføring der bakterien kan gå videre til vann eller fôr. Bakterien kan spre seg raskt videre. Det finnes over 2500 forskjellige typer. Den som hestene nå er smittet av heter Typhimurium og er den tredje vanligste typen i Europa. Generelt er det sjeldent at husdyr blir smittet. Bakterien finnes i naturen og da hovedsakelig blant fugler og pinnsvin.

Årsaken til smitte kan være hester på felles uteområdet, det kan skje ved bruk av samme redskap ved utmøkking, det kan ha blitt spredd internt i stallen via fugler, mus, el.a. Men det kan også ha kommet via fôret.

Hvordan kan man vite om hesten er smittet?

Det er ikke alltid så lett å vite om en hest er smittet. Noen reagerer ved å få diare, men ikke alle. Hester som transporteres, opplever stress eller skader kan vise symptomer raskere. Ofte tar det en dag eller to fra hesten blir smittet til det vises. Føll, eldre hester eller allerede syke hester kan vise andre alvorlige symptomer.

For å vite om en hest er smittet blir det tatt en prøve av avføringen. Det kan også bli tatt prøver fôr, beiter og stall. Prøvene blir dyrket slik at man kan finne ut om det er salmonella, hvilken type, resistens, o.a. Det tar ca. fire dager for å få svar på prøven og etter fem dager så vet man hvilken type bakterie det er.

Hvordan behandle?

Hester blir normalt ikke behandlet med antibiotika, men om hesten er veldig syk kan den få intravenøs væske og diett. Syke hester blir det tatt prøve av flere ganger og først når den har fått negativt svar på tre prøver på rad med to ukers mellomrom, så blir hesten friskmeldt.

Les mer om Salmonellautbrudd på hester her

Omvisning på det nye Campus Ås