Aktuelt - Page 26 of 66

Klubben ble stiftet i 1969. Da holdt klubben til på en leid gård ca 500 meter fra der klubben er i dag. Dette området kjøpte klubben 4 år senere. Da var det Birketveit gamle skole, betjeningsbolig og uthus som sto på tomten. I dag står alle byggene fortsatt der og rommer blant annet butikk og ponnistall.

Ved kjøpet fikk klubben egen stall og lagde en liten ridebane som senere ble utvidet og gjort om til en 20*40 hall der den står i dag. På 80 tallet ble denne hallen utvidet til en 20*60 hall med tribune i den ene enden og kafeteriaen i den andre. Tribunen er nå fjernet så i dag er hallens rideflate på 20*65.

Stor snuoperasjon

Når 90 tallet kom var klubben i en nedgangstid med mye gjeld og liten drift. Det ble å satse eller å gi opp. Det ble enighet om å satse. Et nytt styre som bestod av bla. av en byggmester, trelasthandler, elektroingeniør og maskiningeniør ble etablert. Styret fikk da en så god kompetanse byggningsmessig at de ikke bare lagde en strategi for selve klubbdriften, men også for utvikling av selve anlegget.

Den strategiske planen som ble laget hadde som øverste mål at alle skal ha tilgang – også økonomisk tilgjengelighet for alle. Ridning skal ikke koste mer enn andre idretter. Klubben skulle derfor ikke tjene på medlemmene, men man måtte derimot støtte opp om anlegget for å få driften til å gå rundt. Man ansvarligjorde medlemsmassen.

Dette er helt i tråd med stortingsmelding nr. 14 som sier at sporten skal være tilgjengelig for alle – sier Robert.

Utviklingen av anlegget begynte med et nei

Styrets første store prøvelse var å få kjøpt nabogjordene som de til nå hadde leid. Dette var en lang prosess der både kommune og fylket sa nei til at klubben skulle få konsesjonen. Styret klaget avslaget helt til departements nivå der de vant frem og de kunne dermed kjøpe tomten.

I 1995/96 begynte arbeidet med å få til en ny ridehall. Den sto ferdig i 2000 og fikk en rideflate på 23,5 *66,5 meter. Året etter var stallene på langsiden klare til bruk. Anlegget fikk da totalt 3 staller med plass til nærmere 100 hester. Ponnistallen har 10 bokser, stallen langs den gamle ridehallen får plass til 48 hester og den nye stallen kan oppstalle 42 hester.

Gode tilbud til oppstallører og rideskoleelever

De private oppstallørerne har tilgang til et senter med gode ride muligheter. Ute finnes det en stor hovedbane på 75*75 meter og en avridningsbane på 50*70. Alle banene ute og inne har Martin Collins fiberbaner. I tillegg til ridemulighetene har senteret flere vaskespilt, dusj, toalett, salrom med låsbare skap, m.m. Ute er det store områder til paddocker.

Rideskoletilbudet er omfattende med kurs fra knøttenivå til videregående. Totalt har rideskolen rundt 350 elever. Klubben eier 16 hester som brukes i rideskolen. Hestene og kursene holdes i den gamle ridehallen.

En bevist strategi fra styret var å få inn en god trener som kunne være på stedet over tid. De fikk en avtale med Peter Flam som kjøpte nabogården der han og sin familie har bygget opp sitt eget anlegg. Peter disponerer derimot klubbens anlegg og har dermed mye av undervisningen der. For oppstallører som ønsker det er det derimot fult lovlig med gjestetrenere på anlegget.

Stevner er eksistensgrunnlaget

Robert forteller at stevnene er en stor inntektskilde for klubben og den som gir eksistensgrunnlaget. Det er ikke mange helger i året uten stevner.

For å få gjennomført alle stevnene har klubben bygget opp sin egen kompetanse på teknisk personell. De har nå både dommere, stewarder, banebyggere, m.m.

Under stevner kan tilreisende leie seg rom for natten i en brakkerigg som er satt opp på anlegget. Hestene blir oppstallet i en av klubbens 80 permanente gjestebokser. Ofte leies det inn flere bokser fra Danmark, men det blir kostbart så klubben ønsker å bygge flere permanente – sier Robert.

Skrittemaskin kommer

Planene videre fremover er å bygge ny vei inn til senteret, renovere ørretbekken, bygge skrittemaskin og pusse opp ponnistallen forteller Robert.

En av suksess kriteriene tror Robert er at styret og de ansatte har holdt på for klubben i mange år. På den måten har det blitt stabilitet over mange år. Totalt er det 7 ansatte på stedet – 4 heltidsansatte og 3 deltidsansatte i tillegg til at stedet er godkjent for lærlinger. Daglig leder Åse Mortensen, stallansvarlig Kjersti Eliassen og rideskoleansvarlig Gitte Flam har til sammen 55 års fartstid på senteret. Ingen av dem har hatt noen fraværsdager pga sykdom.

Klubben har i dag rundt 500 medlemmer og det er ventelister på oppstalling – sier Robert. Han forteller videre at selv med plass til nesten 100 hester så har anlegget gjort at flere nabogårder også har begynt med hest. Bare i området rundt er det over 150 stallplasser.

Vil du vite mer om Arendal og Grimstad rideklubb så besøk deres nettside her

Fuglekvitter kan være en beroligende og koselig lyd, men vi vil aller helst høre den utendørs. Det er derimot mange fugler som trives godt innendørs i staller og ridehaller. Dette kan fort bli et problem for hester og mennesker.

Noen fugler som kvitrer og flyr fritt inn i stallen eller ridehallen er et hyggelig og beroligende tilskudd til livet med hest, men det kan ha flere ulemper enn hygge.

Det er mange måter ulempene kan vise seg. Den mest synlige er avføringen som fuglene legger fra seg over alt. Denne avføringen kan inneholde virus og bakterier som kan være skadelig for andre dyr og mennesker. Spytt eller gulpeboller er på samme måte en smittebærer.

Fjær og dun som fuglene mister kan inneholde allergener. I tillegg vil fugler som flyr bidra til svevestøv. I mange staller og ridehaller er det store mengder støv på bjelkene som fuglene lander på. Vær gang de lander og letter virvler de opp støvkorn som er mindre enn 4 µm (mikrometer 4/1000mm). Disse partiklene er små nok til å trenge inn i de nedre luftveiene til hestene og kalles respirable. 60-70% av støvpartiklene er i den kategorien. Det er disse partiklene som irriterer og som kan bære mikroorganismer slik at hester med hoste kan fort få andre farlige luftveisproblemer.

Reder som fuglene lager inneholder ofte parasitter, lopper, lus og andre mikroorganismer. Den siste utfordringen med fugler i stallen er at de drikker fra drikkevannet til hestene og de spiser av maten til hestene. Dette kan gi mulighet for smitteoverføring ved at fuglene legger igjen ”visittkort” i matfat, drikkevann og annet matlager.

Virus

Virus er en liten organisme som okkuperer en celle og formere seg for deretter å gå til andre celler. Viruset flytter seg fra en fugl via spytt eller avføring. Når en fugl har gitt fra seg spytt eller avføring, kan virus leve der i lang tid alt avhengig av temperatur, surhetsgrad(PH), UV-stråling og fuktighet. Det er rapportert virus som har overlevd i avføring i en hel måned under temperatur på 4 grader. Ved 20 grader har virus overlevd i en uke.

Det er ikke mange som blir smittet av virus fra fugler i året, men de som blir får ofte et alvorlig sykdomsutbrudd som kan resultere i død. De som blir smittet har blitt dette gjennom nærhet til syke fugler og eller dens avføring.

Lus og lopper

Lus og lopper. Lopper lever i reder hos fuglene der de lever av organisk materiale. De kan spres til mennesker og gi plagsomme bitt. Ofte ender de i senga. De kan derimot ikke formere seg av menneskeblod og vil dø etter noen uker.

Skader på bygninger

Skader på bygningene kan oppstå på forskjellige måter. Den vanligste er fugleavføring som kan etse seg inn i materialet. I tillegg er det skader som oppstår ut i fra den enkelte type fugls behov.

Bakterier

Bakterier finnes det mye av blant fuglene. Den mest vanlige er salmonellabakterien som er årsaken til mage og tarmsykdommer. Ved et sykdomsutbrudd ser man som oftest syke fugler som ser daffe ut og bruser med fjærene. De dør som oftest av blodforgiftning etter et par dager.

Bakteriene er som oftest vanligst fra juletider til sommeren. De sprer smitten via for eksempel via smitte via for de forurenser med avføring. Smitten kan overføres til andre dyr og mennesker.

Dersom man ser syke eller døde fugler bør man kontakte veterinærinstituttet og få dem sendt inn for undersøkelse. Er det salmonella skal dette meldes til mattilsynet.

Hvordan hindre fuglene til å komme inn i bygningene

Fuglene er vanskelige å fjerne når de først har kommet inn i bygninger, men det er noen ting man kan gjøre for å bøte på problemet.

Sprekker i bygningene der fugler kommer inn, kan enkelt tettes ved hjelp av hønse/flue netting. Hull kan også tettes ved hjelp av grov stål ull. pne_drer_bidrar_til_at_fugler_kan_komme_inn Oftest er det derimot dører som står åpne som er letteste veien inn for fuglene.

Utenfor på selve bygningene kan man montere tynne vaiere i lav høyde så de ikke kan lande, men heller ikke flyr på vaieren. Det finnes i tillegg plastpigger som står opp fra underlaget og har samme funksjon. Det fines elektriske impuls muligheter som skremmer fuglene men som ikke skader dem.

Rovfugler er en trussel for mindre fugler. Det finnes derfor mange ugle og andre rovfugl imitasjoner som kan settes på strategiske plasser. Disse vil forhåpentligvis fungere som et fugleskremsel. En bevegelig fugle ”uro” kan man lage selv og få en god effekt når den svaier i vinden. Lag en fuglekropp og påmontert ved hjelp av ståltråd to vinger slik at de blir bevegelige. Mal det hele slik at det ligner en stor rovfugl og få montert den slik at kropp og vinger svaier i vinden.

Rengjøring av stallen er et viktig forebyggende

Selv om fuglene kanskje ikke har forsvunnet helt fra bygningene så er det allikevel viktig forebyggende å rengjøre stall og ridehall for fugle avføring, gulpeboller, fjær og reder. I tillegg vil store mengder støv fra annen drift virvles opp ved mange fugler.

Bruk hansker og maske når du fjerner fuglereder og rengjør på steder med mye rester etter fugler. En årlig høytrykkspyling av bygget generelt og bjelker spesielt er viktig.

Få hjelp av firmaer og gjør det du kan selv

Det finnes mange skadedyrfjerningsfirmaer på markede. De kan hjelpe med det meste, men fugler som flyr inn en dør har de fortsatt ingen god løsning på.

Et viktig tiltak man selv kan gjøre er å sikre lagringen og tilgang til kraftfôr og annen type mat og tilskudd til hestene. oppbevaring_av_kraftfor_mm Oppbevar dette i lukkede rom eller i lukkede dunker slik at fuglene ikke kommer til. Holder man orden og et godt renhold i tillegg til at dører lukkes når de ikke brukes så vil man sammen med en del av de andre tiltakene ha visse muligheter til å redusere fuglebestanden og om ikke i alle fall minske problemene fuglene kan gi.

En ombygning har som oftest en del utfordringer. Dette kan være at bærende konstruksjoner står dumt plassert, at rommet har fult av støpte kanter og nedsenkede flater, eller det kan være for små båser i forhold til en hest sitt behov. Mange har staller med spilt som man ønsker å bygge om og man får da mange av de samme utfordringene.

Kanter og nedsenkede flater er enklest men mest arbeidskrevende å fjerne

Kanter i stallen kan fjernes ved å bruke en steindrill. Det rister og bråker fælt men man kan leie slike og gjøre arbeidet selv. Det kreves i tillegg en og del arbeid med slegge for å få vekk rester etter drilling. Det er et hardt arbeid da kanter kan være støpt med armering. Sikring av deg selv med hjelm som har visir, vernesko og gjerne sikre bukser og jakke, kan være en fordel da det spruter mye betongbiter.

Etter fjerning av kanter kan gulvet bestå av mange fordypninger. Det kan være en fordel å støpe et helt nytt gulv. Man må da passe på å få en helning fra boks og ut i stallgang på ca 2 % så vann kan renne mot stallgang. Selve stallgangen bør også ha en helning slik at vann fra stallgang og bokser ender i ett sluk. Dette er til stor hjelp ved evt. rør som sprenger lekk i stallen og ved vask av stallen.

Lag riller i støpen så ikke hestene sklir på gulvet

Et tips er å bruke en metallrive som presses løst ned på betongen før den stivner slik at betongstøpet får en ruglete flate slik at hestene ikke sklir.

Gulvet som støpes bør ha en fasthetsklasse på B30(C-35), bestandighetsklasse M45 eller lavere og eksponeringsklasse XA4. Fasthetsklassen sier noe om hvor mye betongen tåler av trykk før den brister. Jo høyere tall jo mer tåler den. B30 bør være nok til et betonggulv for hest.

Bestandighetsklassen betyr hvor mye vann det er i betongen og dens egenskap for å motstå ytre påskjenninger over tid. Jo lavere tall jo mer frostsikker blir betongen.

Eksponeringsklassen sier noe om miljøet betongen skal brukes i og gir grunnlaget for betongens bestandighetsklasse. Betong som brukes i et miljø for husdyrgjødsel skal inneholde 4 % silikastøv. Det kan nevnes at gjødsel fra hest ikke er så kjemisk som fra kyr, griser og andre husdyr. Det kan dermed være mulig å legge ett noe enklere betonggulv.

En annen utfordring man ofte kan ha i gamle driftsbygninger er bærende konstruksjoner. Problemet med dem er at de ofte ikke kan brukes som yterstolper for boksene da de vil gi en for grunn og smal boks. Siden de ofte er bærende konstruksjon så er det ikke bare å fjerne dem.

Norsk Hestesenter har løst utfordringene på to måter

På Norsk Hestesenter har de hatt utfordringer i ”betongstallen” som de kaller den. De har løst utfordringen med stolpene på to måter. I den ene delen har de slått sammen to bokser og dermed fått en stor hesteboks noe som totaltsett gir færre bokser enn det man ellers kunne fått, men som løser utfordringen på en billig måte.

Den andre delen av stallen har de gjort om til passe store bokser ved at de har bygget ny bærende konstruksjon og dermed kunne fjerne de stolpene som er i veien. Dette ble derimot en dyrere løsning for Hestesenteret.

Bokser til Shetlandsponnier er en løsning

E.K.T. rideskole og husdyrpark har løst utfordringene ved å beholde de små båsene men satt dør i ytterkant slik at det ikke blir spilt. De bruker dem da til små hester og andre dyr.

For lavt under taket i mange driftsbygninger

En tredje utfordring mange kan oppleve er at det er lavt under taket. En hest bør ha minimum 2,5 meter men det er anbefalt 3 meter. For ponnier er takhøyden 2,2 meter. Se retningslinjene til forskrift om velferd for hest.

Lav takhøyde i en bygning med betonggulv er en stor utfordring, men er det tre tak kan man om mulig heve taket ved å bygge ny bærende konstruksjoner, men da må man forhøre seg med fagfolk slik at takets bæreevne ved mye snø ikke svekkes.

I stallen til Stallmestern har man fjernet gulvet og hele bjelkelag i 2.etg, for så å lage nytt bjelkelag høyere opp. Dermed har man mistet en lagerplass i 2.etg., men hestene har i gjenngjeld fått et godt inne klima med god luft.

En ridebunn er ikke hva det en gang var. Nå kan man få mange typer kunststoff og naturmateriell levert til anlegget. Det burde derfor være lett, men utfordringen er mange og gjør at det var enklere før.

Med nye bunner må man se på kostnader ved kjøp, vedlikeholdsbehov, varighet og vanning. Klarer bunnen å tilfredsstille alle rytterne, tåler sanden hestetramp over tid og vil den fryse om vinteren? Spørsmålene er mange så det er viktig å gå igjennom alle faktorer før man anlegger ny bunn.

Det første man bør gjøre er å definere hva banen skal brukes til. Dagens krav fra hest og rytter, til ridebunn er større i dag. Generelt vil en noe mykere treningsbane være fint for de fleste hester og ryttere uavhengig av gren, men dersom banen skal brukes til konkurranse vil en sprangrytter sette mer pris på en fastere bane som ikke får hesten til å gli i frasparket.

En dressur hest vil ha en ikke for dyp men heller ikke for fast bunn. Skal bunnen brukes til kjøring må hesten og hjulene ikke grave seg ned, men holde seg på toppen. Slik kan man sette krav for alle grener. Materialet som velges kan i mange tilfeller tilpasses flere typer bruk, ved hjelp av vanning og stell av bunnen, men grunnlaget er viktig.

bunnH Uavhengig av ridegren så vil en dyp bunn gi større sjanse for kodeleddsbetennelse, hov/strålebensskader og spesielt seneskader. Harde bunner derimot kan gi leddskader, men samtidig bedre blodomløp. Dette nevnt fordi man med fordel (i treningssammenheng) kan ha noe forskjellig konsistens på bunnene, om man har flere baner. I forhold til konkurranser bør banene ha samme konsistens.

Sand er basis element – så blander man inn bindingsprodukter, plast, stoff, bark, etc. I den siste tiden har man begynt å blande inn voks i tillegg, for å binde det hele sammen bedre og dermed gir massen en fuktighet som den vil holde lenge.

Faren med bindingsproduktene er at det i dag tilbys mange typer som ikke alltid er det beste. Det fortelles om baner der bindingsproduktene flyter til siden når hesten tramper ned. Om baner som er blitt som trampoliner, baner som gir fra seg et svart støv som setter seg i nesen og på veggene. Fordelen med mange kunstprodukter er at de får banen til å få mer luft og vanskeligere å fryse til en kompakt bunn om vinteren. Noen produkter kan derimot lukte og må derfor ikke brukes innendørs.

banekonstruksjondrammen

Banebyggerne i Norge diskuterte dette på sin årlige konferanse i fjor, og kom frem til at man pr i dag har to typer å anbefale. Det ene er den tradisjonelle banen med sand og bark. Den er velprøvd og med god vedlikehold helt akseptabel. Den andre typen er baner med geopad/filt. Sistnevnte er dyrere å anlegge, men holder lengre enn sand og bark som må byttes ut oftere slik at kostnaden ofte blir det samme på sikt.

Velger man baner med kunstprodukter skal man undersøke nøye om hvor mye det vil koste å kaste produktet etter en del år, når bunnen må byttes. Norsk Hestesenter har på sin ene utebane strømkabelgummibiter som nå regnes som spesialavfall og vil koste mye å bli kvitt.

bunnmedgummibiter

En hest som tramper ned har en stor kraft som over tid vil knuse materialet til mindre partikler. Topplaget blir derfor finere over tid og det er derfor avhengig av at det ikke forsvinner ned i bunden, men heller ikke blåser bort som støv. Kvaliteten på sanden er derfor viktig å undersøke nøye. Stein har forskjellig hardhet slik at det ikke alltid er smartest å skaffe sand fra det lokale sandtak. Underlaget må evt. ha duk og riktig fuktighet for å beholde sanden der den skal være.

En ekspedisjon til andre anlegg for å spørre hva de har gjort og høre med ryttere som rir på anlegget, kan være en god investering. Det er i tillegg stor lønnsomhet i å få inn tilbud fra flere leverandører.

ohsplaneringavbanenbygging

Underlaget må være egnet for hester og holdes ryddet for gjenstander hestene kan skade seg på. Det må tåle den aktuelle belastningen uten å bli for mye tråkket opp, særlig når det er vått.

Om vinteren kan det være behov for å måke snø, både av hensyn til underlaget og for å hindre at gjerdene blir for lave. Ved isete underlag må det settes i verk nødvendige tiltak, f.eks strøing eller skoing av hestene. Gjødsel bør fjernes regelmessig av hensynet til hygienen og underlaget.

God drenering minsker fremtidige problemer

Det viktigste for paddockene er at de er godt drenert, så det ikke ender opp med masse gjørme på sommeren og speilblank is på vinteren. Dersom man har ett gjørme problem bør man vurdere å fjerne topplaget for så å bygge opp ny bunn. Det kan også være aktuelt å drenere området rundt paddockene, slik at vann blir ledet bort. På markede finnes det som et alternativ et slags netting som kan binde bunnen og gjørmen.

Skal man ha en billig løsning for ny bunn, kan man legge ett lag fiberduk etterfulgt av 11-16mm pukk. Oppå dette legger man ett topplag på 10-20 cm med subbus. Det finnes mange steinmaterialer slik som sand, pukk, subbus og singel. Forskjellen er størrelsen på steinene og om det er en størrelse på steinene eller om det er en blanding. Dersom man har litt størrelse på steinene eller en blanding vil man få luft i bunnen og dermed mer fjæring for hestene. Blir det for store singler så kan de feste seg i skoen til hesten. Velger mann sand så kan det fort bli hardt og støve på varme dager. Noen steder blander man inn f.eks. flisbiter for å bla. å skape luft og mykhet til underlaget.

Plastplater og dreneringsplater som et alternativ

Ett noe dyrere alternativ er å legge fiberduk for så å legge ett lag med dreneringsplater av plast. Dette fylles med 2-5 mm sand før man legger ett topplag på 3-7 cm av subbus. Alternativ til subbus er å legge ny jord med gress siden dreneringen og platene vil hindre gjørme. Det finnes også plastplater som ikke trenger topplag, men der man fyller platemattene enten med sand, heller eller jord og gress

Undersøkelser viser at gress i paddocken setter bevegelse i hesten. Gress er jo også ett naturlig underlag for hestene. Passer man på å ha flere paddocker enn behov, har man store muligheter for å la paddockene få hvile på rundgang, slik at gresset kan gro. Ett annet alternativ er å dele store paddocker i flere soner.

Utegangsområdet kan bli et eldorado for hestene

Ved utgangen kan man ha ett ordentlig oppbygget drenert underlag med subbus. Litt lengre inn kan man ha gress og gjerne med en sandgrop til å rulle seg i. Det å ha variert underlag styrker bare høvene, men det må selvfølgelig være av en slik art at hester i flokk ikke skader seg unødvendig.

Hva sier forskriftene og reglene

Forskrift om velferd for hest: § 16. Luftegårder, beiter, treningsbaner og uteareal

Anlegget skal ha tilgang til egnede og mange nok luftegårder, slik at alle hestene kan slippes ut minst 2 timer hver dag.

Retningslinjer til velferd for hest: Til § 16 Luftegårder, beiter, treningsbaner og utearealer

Utearealet må ha størrelse og utforming som gir hestene mulighet mosjon, også i høyt tempo. Luftegårder bør være minst 10m x 30m. Forholdene bør legges til rette slik at flere hester kan gå sammen.

Underlaget må være egnet for hester uten for mye stein og holdes ryddet for gjenstander hestene kan skade seg på. Det må tåle den aktuelle belastningen uten å bli for mye tråkket opp, særlig når det er vått. Om vinteren kan det være behov for å måke snø, både av hensyn til underlaget og for å hindre at gjerdene blir for lave. Ved isete underlag må det settes i verk nødvendige tiltak, f.eks strøing eller skoing av hestene. Gjødsel bør fjernes regelmessig av hensynet til hygienen og underlaget.

– Vann tilførsel – er den god nok til slukking

– Ha alltid en ukes mat tilgjengelig for hestene om du ikke bor rett ved ett høyutsalg

– Hvor kan hestene fraktes og tillatelser til det

– Ha kopi av alle papirer på hestene tilgjengelig og sikkert lagret i et annet bygg en stallen.

– Tenk ut hva som kan skje hos dere – Oversvømmelse, ras, skogbrann, osv….

– Ha micro tag eller ID tag på hestene

– Ha paintstick tilgjengelig som kan skrives direkte på huden til hestene

– Ha biler med henger/hestebil alltid full av drivstoff

– Ha alltid 1.hjelpsutstyr i hestebilen/hengeren

– Ha et HesteKatastrofeTeam (HKT).

Det hele startet med et føll som var inne på veterinærhøgskolen i Oslo. Da det fikk påvist Salmonella Typhimurium, fikk alle staller som hadde hatt hester inne på veterinærhøgskolen den siste tiden, båndlegging av Mattilsynet.

Hva er båndlegging?

Båndleggingen går ut på at ingen dyr på stedet kan flyttes på, og ingen dyr utenifra kan komme inn til stallen. I tillegg er det ønskelig at man reduserer mennesker som kommer og går til et minimum. Folk på stedet må være ekstra nøye med håndvask da salmonella fra dyr, kan smitte til mennesker via bakterier som finnes i avføringen til hestene og inn i munnen bla når man spiser. Mennesker kan også via driften spre smitten.

Hva er Salmonella?

Salmonella er en bakterie som finnes i dyrets tarm og følger ut med avføring der bakterien kan gå videre til vann eller fôr. Bakterien kan spre seg raskt videre. Det finnes over 2500 forskjellige typer. Den som hestene nå er smittet av heter Typhimurium og er den tredje vanligste typen i Europa. Generelt er det sjeldent at husdyr blir smittet. Bakterien finnes i naturen og da hovedsakelig blant fugler og pinnsvin.

Årsaken til smitte kan være hester på felles uteområdet, det kan skje ved bruk av samme redskap ved utmøkking, det kan ha blitt spredd internt i stallen via fugler, mus, el.a. Men det kan også ha kommet via fôret.

Hvordan kan man vite om hesten er smittet?

Det er ikke alltid så lett å vite om en hest er smittet. Noen reagerer ved å få diare, men ikke alle. Hester som transporteres, opplever stress eller skader kan vise symptomer raskere. Ofte tar det en dag eller to fra hesten blir smittet til det vises. Føll, eldre hester eller allerede syke hester kan vise andre alvorlige symptomer.

For å vite om en hest er smittet blir det tatt en prøve av avføringen. Det kan også bli tatt prøver fôr, beiter og stall. Prøvene blir dyrket slik at man kan finne ut om det er salmonella, hvilken type, resistens, o.a. Det tar ca. fire dager for å få svar på prøven og etter fem dager så vet man hvilken type bakterie det er.

Hvordan behandle?

Hester blir normalt ikke behandlet med antibiotika, men om hesten er veldig syk kan den få intravenøs væske og diett. Syke hester blir det tatt prøve av flere ganger og først når den har fått negativt svar på tre prøver på rad med to ukers mellomrom, så blir hesten friskmeldt.

Les mer om Salmonellautbrudd på hester her

Litt øst for Moss er gården Søndre Paulshus der Aktiv stall ligger. Da Even O. Paulshus skulle ha hest på slekts gården, bygde han først om det gamle fjøset til bokser og mer tradisjonell drift. Da det sto ferdig leste Even at Fjøssystemer søkte etter noen som ville bygge opp en Activ stabla som konseptet heter. Det endte med at han sendte inn en søknad og ble valgt blant 20 andre interessenter.

Fra planleggingen startet til driften kom i gang 1.mars 2018 har det tatt over 3 år, men selv om det har tatt litt tid så er han godt fornøyd med hvordan det har blitt.

Hele anlegget der hestene oppholder seg er på 15 mål og er lagt rundt en åskam. Hestene kan bevege seg rundt åsen på vei mellom alle stasjonene. En rundtur kan starte ved liggeplassen. Nedenfor er det satt opp grovforautomat. Videre kan hestene gå forbi slusen som leder ut til beitet, før de kommer til kraftforautomaten. Etter den kommer vanntrauet. Hele runden er på rundt 400 meter.

Det har blitt lagt ned mye grunnarbeider for å få alt på plass og med et godt drenert underlag. Det har blitt en del sprengning av fjell, men det er også brukt matter som armering av grunnen.

Hva er Active Stabel

Activ stable er ett Tysk konsept som er bygd i mange land. Det fungerer på den måten at hestene har en ring med databrikke rundt halsen, som gjør at den enkelte hest får den mengde grovfor og kraftfor som den har behov for.

Hvor mye den enkelte hesten får og hvor mange ganger i løpet av døgnet styres av en datamaskin.

Er det trøbbel med elektronikken løses 95% av dette i Tyskland da de har internett tilgang til systemet.

Systemet forhandles via Fjøssystemer i Norge.

Hvordan fungerer Aktive stabel

Antall hester som kan være i anlegget på gården i dag er 16. Det kommer av at det går fire hester på vær grovformaskin. På gården er det i dag fire maskiner så dermed er det plass til 16 hester. Dette kan derimot utvides til så mange man ønsker. Grovforautomaten stilles inn slik at en hest for eksempel kan spise 240 minutter i løpet av døgnet.

Kraftforautomaten stiller man inn etter hvor mye og hvor mange ganger hestene skal kunne få kraftfor. Maskinen takler to type kraftfor i tillegg til vitaminer. Om en hest ikke spiser kraftfor på en stund, vil den neste gang den kommer til maskinen få mer krafôr enn om den gikk regelmessig. Dataprogrammet styrer dette. Den totale mengden i løpet av en dag blir den samme.

Liggehall er det foreløpig en av på stedet, men det bygges en til slik at alle hester uansett rang i flokken skal finne seg en plass. Liggehallen har flere åpninger og er på 90m2. Bunnen er dekket av halm.

Mot beitet er det satt opp en sluse. Den gjør at hestene, når beitesesongen er klar, kan gå ut gjennom slusen til grønt gress, men at de kan gå tilbake for å drikke samt inn i liggehallen.

Flokk og bevegelse

En god ting med Active stable ligger i navnet. Hestene er aktive i en slik utegang. Hester som går på utegang beveger seg generelt mye, men med Active stable der det er lagt opp til en rundløype beveger de seg enda mer. Rundløypen på Søndre Paulshus er på 400 meter lang. En hest som besøker automatene 10 ganger om dagen, vil ha gått 4 km i tillegg til all annen bevegelse. Firmaet i Tyskland sier at hestene fort kan gå opp til 1,5 mil om dagen.

En utfordring man alltid har når hester skal gå i flokk, er tilvenning. Midt på åskammen er det derfor laget et introduksjonsområdet. Der kan nye hester gå en stund for å bli kjent med de andre hestene før de slippes inn i flokken.

Området hestene beveger seg på er gjerdet inn med planker og med polarbånd som har både pluss og minus strøm i seg.

Daglig arbeid og vedlikehold

Det daglige arbeidet går på møkking av området, gjøre rent drikkekar, fylle på kraftfor og høy. I tillegg kommer selvfølgelig tilsyn av hestene. På gården produserer de høy selv og lager da rundballer som kan kjøres rett inn i maskinen, men man må dele opp litt når ballen begynner å bli liten. Møkking gjøres med en ATV som har en støvsuger hengende bak. Den fungerer veldig greit forteller Even.

Vedlikehold av maskinene er minimalt og de har heller ikke noe problem med å fungere i kulde.

Oppstallører og tilbud

Kundene som er tenkt til stedet er aktive hobbyryttere. Stallen som ble laget inne i det gamle fjøset brukes til oppsaling, sykebokser og det blir vaskespilt. I rommet ved siden av har alle oppstallørerne god plass til utstyr.

Det å bruke hestene, selv om de går i Aktiv stallen er ikke noe problem. Man tar ut hesten og går bort til låven der man har alle fasiliteter. Naboen har ridehall som kan benyttes, så i første omgang bygges det nå en utebane på stedet.

Even som driver stedet sammen med Frederik Gûnther, avslutter som han begynte med at han er veldig godt fornøyd med systemet og hvordan det fungerer.

For mer informasjon se Aktiv Stallen sin nettside her

Les mer om Active Stable på Fjøssystemers side her

Les mer om Activ Stable på tysk side her

Les artikkel «Activ Stable i vinden» her

Felleskjøpet var tidlig ute med artikkelen «Vi har ikke nok grovfôr i vinter», der de skrev om utfordringen man så ville komme. I artikkelen kunne man lese om hvordan man kan gi hesten kun det de trenger og ikke mer. Mange hester får nemlig mer høy enn de strengt tatt trenger.

Østlandssendingen på NRK fulgte så opp noe senere med artikkel om “Høykrise flere steder i landet.” Etter det har det kommet flere artikler om utfordringen.

Gjesti Furasje som leverer grovfôr og kraftfôr til Østlandsområdet, forteller at kun de med leveringsavtale gjennom sesongen er sikret tørrhøy. De kan derimot fortsatt levere høysilage og GoldenGrass, men forteller at HorseHage som er små vakuumpakkede høyballer fra utlandet er utsolgt.

Prisene på det høy man fortsatt kan få tak i har steget til nærmere 10 kroner kiloen på Vestlandet og andre steder i landet følger opp.

Hva er grunnen til grovfôrmangelen?

Det er mange grunner til lite grovfôr i fjor. Noen steder var det en kald og sen vår, slik at man fikk færre slåtter og mindre vekst.

Andre steder gjorde lite snø vinteren før, sitt til at det ble isbrann som hemmet og ødela veksten.

Regn var en stor faktor spesielt for sisteslåtten. De som ikke slo høyet tidlig nok fikk en hel måned med regn uten en dag opphold. Dette gjorde sitt til at alt ikke ble tatt inn og mye av det som ble tatt inn hadde for dårlig kvalitet til hest.

Blir det bedre?

Frem til sommeren blir det ikke bedre, så man må prøve å få tak i det som er igjen av høy. I tillegg kan man prøve å strekke høyet ved å gi graspellets istedenfor en del høy. Felleskjøpet har skrevet artikkel om dette. “Champion Graspellets – problemløser for hesten?”

Hva med neste sesong?

Det har vært en snørik vinter og fortsatt ligger snøen dyp hos mange produsenter. Blir det ikke varme den nærmeste tiden ser det ut som det blir en sen vår som kan gi redusert vekst. I tillegg har det blitt færre som produserer grovfôr, slik at årets produksjon blir spennende i forhold til om neste vinter blir like vanskelig som i år.

Redigert: 9/4-18

Senteret som er et forbilde for alle andre