Aktuelt - Page 25 of 66

Gården består av over 200 mål med jorder og skog. Når familien overtok gården hadde ikke jordene vært drevet på mange år og skogen hadde vært offer for flathogst uten nyplanting.

Bygningsmassen var slitt, demningen var ødelagt og hele gården bar et generelt preg av forfall.

Sigurd som var nyutdannet Agronom tok tak i utfordringen med åpne hender og i løpet av noen år hadde han og familien fått frem et anlegg som er et godt eksempel for andre steder.

Suksess på grunn av klare verdier

Jeg tror vi lykkes fordi vi har klare verdier for stedet – sier Sigurd. Gården har tre verdier – hygge, dyrevelferd og orden.

Det skal være hyggelig for alle å være på stedet. Er man oppstallør må man som resten av familien, bidra til å skape dette forteller Sigurd. I tillegg til hyggen skal hestene ha det godt og det skal være orden over alt. Sigurd forteller at høy skal enten være i hestens mage eller på høylageret. Det er lettere å holde et slikt krav, enn å si for eksempel at 5 strå på bakken er godkjent eller kanskje 10.

Liten gård – store muligheter

Gården tilbyr oppstalling til tolv hester, utegang for fire hester, sommerbeite til tjuefem i innmark og fire hester i utmark. I tillegg arrangeres rideleir på sommeren, gårdsaktiviteter, vannaktiviteter i sjøen eller basseng samt selskapslokale til førti gjester ute eller inne.

Gårdsmessig driver gården grovfor produksjon på eget og innleid jorder. Det produseres ca 160 tonn i året, hvor av 40 tonn går til eget bruk.

Ny stall og låve

Låven som sto på anlegget hadde falt sammen og stallen var ulovlig oppført. Det ble derfor bygget helt nye bygninger.

Stallen er et separat bygg, med boksplass til tolv hester. Det er eget vaskespilt, kjøkkendel med toalett, salskap, m.m. i bygget. Stallgangen er bred med støpt gulv som har fall til sluk. To ventilasjonspiper, ventiler i boksene og to luftblandere i taket gir sammen med god høyde i stallen et godt klima for hestene. Det er god belysning og brannalarmsystem er installert.

Låven er i tre etasjer hvor første etasje er lager til grovfor og maskiner. Topp etasjen er et selskapslokale som brukes for eksempel til kurs som Rådet for Drammensregionen hadde 23.november 2011 – Les referat fra kurset her

Parklignende uteområdet

Hele uteområdet er nøye planlagt og bærer tydelig preg av orden slik gårdens verdier tilsier.

Gården hadde en sliten gammel demning, som demmet opp for et lite vann. Denne demningen ble byttet med en helt ny og fremstår i dag som et smykke på gården. Til demningen fikk vi støtte sier Sigurd, men det har vært mye egeninnsats på stenlegging av bekken.

Ute har hestene tilgang til paddocker som er innhegnet med tregjerder. Det er lagt ut frostfritt vann til uteområdene som gjør arbeidet med vann enkelt året rundt.

Ved planlegging av anlegget var det ikke noe ønske om å lage et stort hestesenter med ridehall, men en utebane måtte man ha. Det er derfor anlagt en 60*20 ridebane.

Les mer om gården og se flere bilder på deres internettside her

Tidlig i gummimattenes historie tok man belter fra transportbånd som man hadde på for eksempel steinbrudd, i bruk i staller. Utviklingen fra den tid til det store spekteret med spesialmatter som finnes i dag er stor. Mattene som lages i dag er som regel laget av resirkulert bildekk eller fra ny gummigranult og har forskjellige spesiallagede løsninger i konstruksjonen i forhold til bruk.

Fordelene med matter kan være mange. I en hesteboks vil en hest slappe mer av på en matte, enn et betonggulv der flisen kanskje har litt tynt lag og dermed gir både et hardt og kaldt gulv. En matte gir eier besparelser i forhold til flis, da mengden flis som behøves kun er til for å samle opp urin og ikke bygge opp et mykt og isolerende lag.

Matter på vegger i bokser hindrer støy fra sprak og matter i stallgangen gir en rolig stall. Ute i skrittemaskiner vil matter gi et jevnt og mykt underlag.

Selve mattene eller flisene har som regel en lang levetid. De er laget slik at de tåler frost, falmer lite og tåler urin og annet søl fra stall og maskiner.

Utfrodringene med matter er derimot viktig å ta på alvor. Dårlig drenering eller og dårlig renhold kan forårsake farlige gasser og fuktighet. Feil bruk av skrittemaskin med gummimatter kan gi skader på hestebeina.

Unngå farlige gasser fra urin under matter i boksene

For ti års tid siden prøvde man ut matter i boksene på en galoppstall for å gi hestene mykere underlag og for å spare flis. Året etter ble mattene fjernet fordi det året presterte hestene dårlig og skylden fikk gassene og fuktigheten som dannet seg under mattene i boksene.

I dag sier flere leverandører at mattene har bedre drenering, men selv det er ikke nok. Jevnlig rengjøring under mattene er en nødvendighet om man skal ivareta et godt innemiljø for hestene. Vekten på mattene er som regel ganske stor, noe som er bra da hestene ikke får flyttet på dem, men det at de er så tunge gjør at renhold under og bak mattene ofte reduseres til ett minimum. Ofte ser man matter i bokser som heller ikke er tilpasset det bruket og eller renholdet er så dårlig at man formelig kan merke det svir i øynene. Det skal være unødvendig å si at det er skadelig for hestene på sikt.

Heldekkende matter i boksen

Det finnes produkter som kan hindre urin å komme under mattene. Det er for eksempel flytende gummi som kan dekke boksen helt og opp mot veggen. Varigheten av derimot være noe begrenset etter som tykkelse og hester med brodder kan slite raskere på støpt enn hel matte, men i forhold til gasser og fuktighet kan dette være et godt alternativ. Det finnes i tillegg matter på markede der man sveiser skjøtene i boksen slik at boksene får en hel matte i boksen og man unngår da på samme måte som støpt gulv at urin finner veien inn under matten. Det må nevnes at de fleste mattene i dag kan tilpasses størrelsen på boksene og de har ofte et overlappende låsesystem for å hindre at urinen finner veien inn under mattene.

Matter på vegger i boksene er ett annet bruk man ser ofte i enkelte bokser. De er ofte festet i overkant og henger løst ned på veggen for å hindre støy fra spark og samtidig beskytte hestens ben. Opphengsmetoden muliggjør rengjøring bak mattene, men samtidig er dette et sted flis og fukt kan danne muggsporer og fukt som ikke er ønsket i boksene. Feste bør derfor være slik at man på en lett måte kan rengjøre bak eller at det er så tett at det er små muligheter for fukt og flis bak mattene.

Gummi fliser eller matter i stallgangen gir en rolig stall

I stallgangene er matter et veldig bra alternativ. Det gir ikke bare en pen gang, men det gjør stallen sklisikker og mindre støyete. Stall Wenaas har lagt gummi fliser i hele gangen. De forteller at det var en tung jobb å legge da flisene legges i spenn på 3 cm, men resultatet er de veldig godt fornøyd med.

I vaskespilt brukes matter ofte for å få et sklisikkert underlag. Samtidig er det på samme måte som de andre stedene viktig at mattene løftes og rengjøres under ofte. Det blir nemlig ett sted der møkk og fukt kan bli liggende lenge og igjen gi dårlig klima i stallen og bidra til grobunn for mugg og sopp i bygningen.

Hester med brodder kan få skader ved for stor hastighet i skrittemaskinen

Matter eller fliser kan være godt egnet i skrittemaskiner da man slipper å måtte slodde med jevne mellomrom. Underlaget blir jevnt og hestene får en passe myk bunn å gå på. En del har derimot opplevd problematikk med jording siden mattene isolerer. En annen viktig ting å huske på er at man ikke skal bruke for stor hastighet i skrittemaskiner dersom man har gummibunn. Dette fordi hestene ikke får naturlig glidemoment og hester som har brodder kan være uheldig å få vridninger i hoven ide broddene blir sittende litt fast i underlaget.

Gummimatter har flere bruksmuligheter. De kan legges ved inngang til stallen, gangveier eller på små områder både i paddocker og luftegårder. Matter eller fliser som brukes på slike steder er tilpasset dette bruk i form av sklisikring og legges med gummirastet underlag tilpasset bruken.

Travhestenes krav til god bane har økt med tiden. Dette skyldes at kunnskapen og forskningen generelt har økt på dette feltet. I lange tider har travbanene rundt om i inn og utland hatt varierende kvalitet. De har hatt forskjellige doseringer med ofte hardt ytterspor og løsere lengre inn. I tillegg ble det mer støtdempende innerst i banen enn ytterst.

En slik variasjon i banene både seg i mellom, men spesielt forskjeller i en og samme bane, har gitt mange hester mer belastningsskader enn ønskelig. Undersøkelser som er foretatt viser også at svingens helningsgrad er avgjørende for å motvirke sentrifugalkraften. En for slakk helning vil få hestenes ben til å vri seg mer for å klare svingen og kusken må hjelpe hesten mer for å klare å oppnå raske tider.

Ny metode for bergning av geometrien til banen

Bjerke travbane er en av flere baner som nylig er rustet opp. Firmaet Sageie Consulting as har utviklet en algoritme for å beregne travbaners vertikal- og horisontalgeometri. Dette bygger på data som banebredde, klotoideparametere, sirkelradier, dimensjonerende hastighet, dosering og fysiske krefter som hesten utsettes for i sitt trav gjennom banen.

Den ”nye” Bjerke travbane er på 1000 meter. Radiusen er 77,76 med en dosering på 18 %. Banebredden mellom railene er 159 meter. Det horisontale sporet ligger 1,5 meter fra railen.

Banen er bygget opp med duk og så grov stein som er planert og gir doseringsgrunnlaget. Noen steder er det laget forstøtningsmur pga doseringen. Det er laget ny kulvert fra gjestestallen. Den ferdige planerte og riktig doserte fundamentet av stein ble så belagt med ett finere lag stein før topplaget ble lagt.

Store endringer i forhold til gammel bane

Massene som er brukt er enten gammel masse som er renset eller ny masse som er tilført. I forhold til den gamle banen er doseringen hele 4-5 % større. Bredden på doseringen er økt med en meter og kurven inn og ut av svingene er noe lengre. Det horisontale sporet er nå 1,5 meter fra railen mot før helt inntil.

Banen har kostet over 26 millioner noe som ble mye mer enn man budsjetterte. Dette skyldes i hovedsak at det var dårligere grunnarbeider fra tidligere år enn det mann hadde regnet med. Det var firmaet Hæhre Entreprenør AS som har stått for byggingen. Topplaget ble levert av Franzefoss, mens mellomskiktet er fra Tangemoen Pukkverk og Fet Sandprodukter.

Banen ble innviet 15. juli 2009 og i løpet av de første 3 mnd ble det laget 7 nye banerekorder. Kuskene forteller at banen er veldig god. Man kan nå kjøre inn i svingen nesten uten å måtte hjelpe hestene. Mottakelsen har vært stor selv om det var noen små utfordringer i starten før den satte seg godt nok.

Hesten ble spiddet oppunder albuen og ut i fra skaden og blødningene trodde man det var over og ut for hesten. Derimot klarte veterinæren å stanse blødningene og deretter fikk sydd hesten sammen. Etter ulykken konkluderte man med at det hele var et hendig uhell.

En annen nesten tilsvarende ulykke skjedde med en gammel type av plastgjerdene der en hest løp på gjerdet som ga etter og skapte skarpe deler som ga hesten store skader.

Stallmesterne har sett på anlegg rundt om i Norge og det er mange som har potensielle farlige gjerder for hestene. Dette gjelder vel så mye hestehager som ridebaner.

Det kan derfor være en god ide og vurdere gjerdene nøye, neste gang man må skifte ut eller man skal bygge nytt.

Et sikkert gjerde bør ha minst mulig stolpe som stikker opp fra gjerde. Langsgående planker bør være skjøtet på en slik måte at hestene ikke kan løpe på dem og spiker eller bolter må ikke stikke ut fra gjerdet.

Bygger man gjerde av plast bør man forsikre seg om at det tåler de kalde vintrene i nord. En del plasttyper blir sprø og kan brekke av frosten. Sjekk derfor med leverandøren om brekkmuligheter og evt. andre skader som kan oppstå. Montering er viktig at gjøres etter leverandørenes beskrivelse.

En HKT gruppe er tenkt å kunne trå til under og etter en ulykke. Det er nemlig slik at under en ulykke så skjer det mye som skal håndteres der og da, men vel så viktig er oppfølgingen i etterkant.

På et anlegg kan det oppstå brann, byggetekniske skader som for eksempel at et gulv gir etter, oversvømmelser, ras, skogbrann som gjør at man må evakuere stallen, større skader ved ridning, ridehall som raser sammen, stengning av brannvesen, mattilsyn, arbeidstilsyn eller kommunen og andre hendelser.

Det er vanskelig å forberede seg for alt, men dersom man har et team på for eksempel 6 stykker, litt avhengig av størrelsen på anlegget så kan man være noe mer beredt.

Arbeidsoppgavene kan justeres til flere eller færre personer men her er en løsning:

– Ansvarlig for koordinering av ulykken, hjelpearbeidet og tiden etterpå

– Ansvarlig for hestene under og etter ulykken

– Ansvarlig for ansatte, brukere og andre kunder

– Ansvarlig for presse

– Ansvarlig for oppfølging opp mot myndigheter

– Ansvarlig for økonomi og kontakt med forsikringsselskap

Du har sikkert lagt merke til at det noen ganger ligger små trådbiter, sammen med høyballene. Trådbitene kommer fra pakketråden som ofte er blå og laget av syntetisk tau. Det er plast som ikke skal i naturen. Hva gjør din stall med dette?

Høy som er pakket i små eller store firkantballer surres gjerne sammen med tau. Før brukte man hampetau eller sisaltau men nå bruker de fleste plasthyssing som er laget av Polypropylen.

Når høyet pakkes i maskinen, knyter den automatisk tau rundt ballen. I forbindelse med kuttingen av tråden, blir det kuttet en ekstra bit som faller av. For vær høyball blir det derfor to små avkappede biter. Konstruksjonen av knytemaskinene er patentert og stammer fra de første automatiserte pakkemaskinene.

Plastbitene i naturen

Bitene som kappes av kan ligge igjen på jordet under pakkingen, falle av transporten til høylåven, ligge igjen i paddocken ved foring eller bli med hestemøkka ut fra møkking av boks når hestene får høy inne. Møkka spres ofte på jorder slik at trådene spres ut i naturen.

plastgarn Plast i naturen er blitt ett stor problem og plastbiter som slites ned til mindre enn fem millimeter, regnes som mikroplast. Utfordringen til plast er at nedbrytingstiden ofte er lang.

Det gjør at plastbitene blir liggende i naturen over tid og kan bli en del av de kommende års høyavling. Da kan de små bitene bil med høyet slik at hester og andre dyr på jordet/beite kan få dette i seg.

Bitene inneholder også helse- og miljøfarlige stoffer. I tillegg kan de binde til seg miljøgifter fra omgivelsene. Derfor kan mikroplast som fraktes bort med elver og deretter havstrømmer, bidra til at miljøgifter blir spredd over store avstander. Når mikroplasten spises av dyr, kan miljøgiftene bli med videre opp i næringskjeden. I ytterste konsekvens havner de til slutt på vårt eget matfat.

Det forsvinner rundt 8 tusen tonn plast i naturen vært år i Norge og på verdensbasis regner man med over 300 millioner tonn plast årlig. 75 prosent av avfall i sjøen er plast.

Hva er Polyproylen som pakketauet er laget av

Pakkegarnet er et syntetisk tau. Det er laget av Polypropylen som igjen er en av de vanligste termoplast typene. Det lages ved polymisering av propylen. Polypropylen brukes i mange produkter da det er anvendelig og har mange gode egenskaper.

Plastbiter fra polypropylen er nesten runde, glatte og avlange tråder. Trådene er brennbare. De suger ikke til seg vann og flyter i vann. Bakterier bryter ikke ned tauet.

Hvor mange meter tau ender i naturen

Til pakking av en middels høyball trengs ca 4,5 meter tau. Ved vær kutting faller det av en ca 5 cm lang bit. Om man sier at et godt jordet på en daa, gir opp mot 40 baller av ca 17 kg, vil det gi 80 avkappede biter som til sammen er 4 meter tau pr daa.

En stor hest spiser ca 250 høyballer i året. Det gir 25 meter tau som den ene hesten «forurenser i året. Mange hester i Norge får høy fra rundballer men om halvparten av de, ca 60.000 hester, spiser høy som er bundet sammen av tau vil det si at det fins 150 mil med taubiter som ender ette sted.

Plukkes det opp av de i stallen og kastes i søppla eller ender de i naturen?

Vurderer du å importere høy fra utlandet så pass på at du følger regler og rådene fra Mattilsynet og Veterinærinstituttet, for å unngå at sykdommer skal komme med høyet inn til landet. Torsdag 19.juli avholdt de informasjonsmøte der de kom med viktig informasjon og huskeregler.

Da det er stor mangel på grovfôr er det flere som undersøker importmuligheter. Staten har tatt bort toll frem til 30.september, slik at det er billigere å få inn til landet.

For å sikre at det ikke kommer sykdommer inn i landet har Norge strenge regler, forebyggende arbeid og god bekjempelse. Dette gir god dyrehelse og dyrevelferd. Det igjen sikrer at sykdommer ikke spres videre til mennesker.

Utfordringen med grovfôr er at den ikke varmebehandles slik kraftfôr gjør. Det vil si at det kan komme smittsomme sykdommer med grovfôret.

Smitten kan komme fra jorder som inneholder sykdommene. Det kan ligge i gjødsel som er spredd på jordet, det kan ligge i jorda som kan komme inn i høyet, det kan følge med døde smådyr eller bakterier som har kommet luftveien til grovfôret.

Hvor lenge smitten finns i grovfôret avhenger av fuktighet, sollys, Ph verdier, mm

Det er spesielt fem sykdommer man ikke vil ha til Norge. Det er Q-feber, mykoplasma bovis, Salmonella sp/salmonella Dublin, MRSA og paratuberkulose.

Hvordan vite om høyet ikke inneholder sykdommer

Det er gjort vurderinger av hvilke land som er mer sikre enn andre i forhold til sykdommer. Sverige og Finland er land som er av de sikre landene og importere fra. De baltiske land, Russland, Polen, Tsjekkia, Romania og Ungarn er land som det frarådes å importere fra. Utenfor EU er det følgende land man kan importere fra – Australia, Canada, Sveits, Chile, Grønland, New Zealand, Island, Serbia, USA og Sør-Afrika (spesifikke steder)

Samme hvilket land man importerer fra, så er det flere ting man bør undersøk.

Er jordene gjødslet med husdyrgjødsel i år, bør man ikke importere fra det partiet, da det kan inneholde smitte.

Undersøk om de slår gresset med en høy stubbing. Jo høyere jo mindre jord i grovfôret.

Jo mindre drøvtyggere i området jo bedre.

Importerer man grovfôr som er ensilert er det liten risiko.

Sjekk om produsenten kan dokumentere at området er fri for de nevnte sykdommene.

Les mer om import av høy på Mattilsynets sider her

I 2008 vedtok Stortinget sammenslåing av Veterinærhøgskolen og daværende Norges Landbrukshøgskole. Året etter ble det bestemt at det nye fellesanlegget skulle ligge på Campus Ås og fikk navnet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Det nye anlegg er vel gjennomtenkt med mange spennende løsninger. På veien dit har det derimot vært mange bekymringer, noe som er naturlig når det berører mange. Stallmestern fikk henvendelser fra studenter og ansatte allerede da det ble vedtatt bygget, og har i årene etter fått jevnlig henvendelser fra både studenter, ansatte og byggefirmaer.

Et eksempel var den studentdrevede rideklubben og rideskolen som var ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) før rivningen. De mistet stallen sin og ønsket ny, men det ble det dessverre ikke plass til i de nye planene. Ansatte har flere ganger vært i kontakt med Stallmestern vedrørende ønsker de har hatt, og der de har trengt gode argumenter ovenfor utbygger og faglig råd, som feks størrelse på og oppbygging av underlag i mønstringshallen. Det har også vært flere firmaer som har tatt kontakt med Stallmestern, da hesteanlegg er litt spesielt. Henvendelsene har bla hvert i forhold til belegg i stallgangene og underlag til mønstringshallen med vokset fiber/filt.

Stort fagmiljø bygger Campus Ås

Det er Statsbygg som er byggherre for det nye Campus Ås.

Prosjekteringsgruppen PG Campus Ås vant i 2010 oppdraget. Den består av Multiconsult AS, ØKAW AS arkitekter, Henning Larsens arkitekter AS, NNE Pharmaplan AS, Link Landskap, Hjellnes Consult AS og Erichsen & Horgen AS.

Elisabeth Edin Ruge, arkitekt, gruppeleder og partner i arkitektfirmaet ØKAW Arkitekter, forteller at hele prosjekteringsprosessen har blitt utført som programmerende prosjektering. Prosjekteringen av bygget startet mao etter at konkurransen var vunnet og blir foretatt i samspill med Statsbygg og brukere.

Statsbyggs kommunikasjonsleder for byggeprosjektet, Eva Kvandal og Elisbeth, viste Stallmestern rundt i det nye bygget. Begge synes dette blir et praktanlegg på alle måter.

Et miljøprosjekt

Det er i alle deler av prosjektet en stor bevissthet i forhold til miljøaspektet. Bygget blir et passivt hus med miljøklasse A. For å oppnå dette er det krav til energi, klimagassutslipp og materialer, i tillegg til avfallshåndtering og organisering av prosjektets miljøkrav. Miljømålene kan leses her

Et eksempel er betongbesparelse. Det benyttes bobledekke i etasjeskillene, noe som reduserer betongbehovet med 37 prosent.

Et annet eksempel er at de 8 tusen tonn med armeringsjern som benyttes er laget i 100 prosent resirkulert stål.

På takene vil det bli plantet sedumplanter for å gi byggene «grønne tak». Totalt blir 17 tusen kvadratmeter takflate dekket av jord og deretter kledd med sedumplanter eller bergknapp på norsk.

Spennende byggematerialer

Det meste som brukes av materialer er nøye plukket ut og i mange tilfeller testet godt før valg tas. Ytterveggene på byggene er et eksempel, der man har testet ut flere typer stein og metoder de er produsert på før valg ble gjort. Hele fasaden er belagt med over 260 tusen håndlagede fasadestein fra firmaet Petersen tegl AS i Danmark. Disse passer godt inn med de antikvariske bygningene på campus. Steinene har litt forskjellig sammensetning og brenning, slik at det blir nyanser og liv i veggene.

Skoddene på vinduene er spesiallaget så man slipper flimring. Motivet er hentet fra forstørrede bilder av hestehår, duefjær, fiskeskjell, og saueull. Elisabeth forteller at selv om det er spesiallaget så er mengden som er bestilt så stor at det prismessig ikke er noe dyrere enn andre tilsvarende produkter.

Et stort anlegg

Hele bygget består av 8 deler med oppunder 2400 rom og har en bygningsmasse på hele 63100 kvadratmeter.

Det er Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen som skal samlokaliseres når de flytter fra Adamstuen i Oslo. Veterinærhøgskolen er en del av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), mens Veterinærinstituttet er et selvstendig biomedisinsk forskningsinstitutt.

De åtte delene utgjøres av hesteklinnikken, smådyrklinikken, produksjonsdyrklinikken, laboratorier med egen fiskelab, morfologibygget, veterinærinstituttet, fakultetsbygget med kontorer og studentfasiliteter, og fellesbygget med kantine, bibliotek og leseplasser

Elisabeth forteller at ØKAW Arkitekter utviklet en helhetsplan for Campus sammen med NMBU før veterinærprosjektet startet. Denne planen med et speilvendt parkdrag fra den fredede Urbygningen dannet grunnlaget for å få til en naturlig inkorporering av et så stort bygningsvolum opp mot det eksisterende Campus. Det er mange bygg som er revet for å få plass til det nye anlegget og i tillegg er flere veier lagt om, slik at man blant annet unngår kryssing av vei med hest.

Uteområdet er nøye planlagt for å ivareta overflatevann, gi gode oppholdssteder og skape et naturlig biologisk mangfold for de mange artene som er på campus. Byggeprosjektet har et kunstbudsjett på over 17 millioner, som skal brukes til kunstverk både inne og ute.

Smittevern er i fokus

Når anlegget er i drift vil man få inn dyr som er bærere av sykdommer som ikke må spres til andre. Bygget må derfor lages slik at bygget i seg selv ikke bidrar til spredning av smitte. Både hesteklinikken og smådyrklinikken har egne skjermede avdelinger med isolat med egne innganger for syke dyr med smitte. Både der og i resten av bygget er alle skjøter og gjennomganger spesiallaget for å unngå spredning. Ventilasjonsanlegg er det flere av, så man ikke frakter smittet luft til andre avdelinger. Kadavre blir behandlet i luthydrolyseanlegg som dermed sørger for at smitte ikke slipper ut av bygget. Alt av avfall blir deponert til Klemetsrud avfallsanlegg.

En reise i bygget

Bygget har en hovedinngang for ansatte og studenter. De blir møtt av en stor hall med store glassvinduer og trapper oppover i bygget. For hesteinteresserte vil de store vinduene til venstre være spennende. Der kan man nemlig se inn i hesteauditoriet. Det er laget slik at man kan leie inn hest inn i selve auditoriet. I gulvet der hesten blir stående, er det som ellers i hesteavdelingen, eget sluk til hestemøkk. Man slipper dermed trillebår og spade i auditoriet.

I hallen er det satt av plass til kunstprosjekt der blant annet dyreskjeletter blir benyttet i montere og abstrakt på gulvet. De store vinduene i hallen er av typen elektrokromatisk glass som fungerer som solavskjerming og det er eikespiler i vegger og tak.

Selve bygget for veterinærklinikkene er delt i et øvre plan for smådyr og et nedre plan for hester, begge plan med bakkekontakt og gode adkomstforhold.

En smart løsning er at man midt i byggets har samlet alle billeddiagnostiske undersøkelsesrom og operasjonssaler. Det er laget en egen vertikal forbindelse slik at personalet kan betjene begge etasjer slik at de små dyrene også får tilgang til avansert utstyr nede.

En utfordring har vært å få nok dagslys inn i alle rommene. Dette har man løst ved å ha lyssjakter ned, og spesielle vinduer i takflaten

Alt bindes sammen med langsgående korridorer

Publikum som kommer med hest har egen hovedinngang og resepsjon. Derfra leies hesten inn i en av de lukkede avdeling til der den skal. Det er egne avdelinger for kirurgi, medisin, føll og hoppe, poliklinikk og reproduksjon.

På begge sider av avdelingene er det brede langsgående ganger.

På den ene siden ligger driftskorridoren hvor det er egne effektive lagre for flis og grovfôr, kraftfôr, generelt lager, mm. Alt kan betjenes av elektrisk truck.

På den andre siden ligger gangen med undersøkelsesrommene. Operasjon og billeddiagnostikk ligger i en egen roligere tverrkorridor til denne.

I nedre del ligger den polikliniske avdelingen med mønstringsbaner, smie, tredemølle, undersøkelsesrom og ridebane 20×30 meter.

Et innovativt møkkesystem og underlagsvalg

Det er 45 hestebokser tilgjengelig i tillegg til 4 bokser i isolatavdelingen. I alle boksene er det egne møkkasluk som er spesiallaget for anlegget. De har vakuum slik at møkka suges ut til møkkakontainer i eget anlegg. Der blir den etterbehandlet i over 135 grader for å drepe evt. smitte. Møkkesystemet er spesiallaget og testet ut over tid for å finne den beste løsningen. En av de tingene man har testet er om det skal være vakuum hele tiden eller bare ved bruk. En annen utfordring har vært kapasitet om flere møkker samtidig.

Det har vært mange områder der materialvalg og løsninger har bli vurdert nøye. Et av områdene er belegg på gulvene og da spesielt i mønstringsgangen og i boksene. I boksene skal det være mykt belegg som samtidig tåler hester med brodder. Gulvene skal i tillegg være enkle å rengjøre, være slitesterke og ikke glatte. Det å oppfylle alle de egenskapene er ikke så enkelt. For å gjøre best mulige valg testes det derfor ut forskjellige gulvbelegg på Adamstuen.

God høyde under taket og mye plass

Over boksene er det hele 4,5 meter. Det er vinduer som slipper lys inn og et ventilasjonsanlegg som suger luft ut. Størrelsene på boksene kan varieres i føllavdelingen slik at man kan adskille føll og hoppe, mens de samtidig har kontakt.

Utenfor boksene og i korridorene er det vannrenner som tar unna vann fra spyling. For å vedlikeholde og drifte alle anlegg, er det satt av plass til en hel teknisk mellometasje og en kulvert.

Mange undersøkelsesrom og operasjonssaler

Elisabeth forteller at man i starten av planleggingen hadde en stor og lang ønskeliste over hva man skulle få plass til. Fra de opprinnelige planene måtte anlegget reduseres med 10.000 kvadratmeter og det har vært flere runder med reduksjoner også etter det. Samtidig har det vært en kreativ prosess mellom arkitekt og brukere, for å få til flest mulig funksjoner innenfor smertegrensen av hva økonomien kunne tåle. Listen ble kuttet noe ettersom prosjektet gikk fremover. En av tingene som gikk ut var vannbasseng med tredemølle for hest. Det man derimot har fått plass til er en tredemølle uten vann, elektrofysiologisk avdeling, smie, vaskespilt, solarium, vaske/tørkerom, mønstringsgang med kameraer som filmer beinbevegelser ved mønstring, longeringsbane ute og en mønstringshall på 20×30 meter. Underlaget på mønstringshallen, mønstringsbanen og longeringsbanen vil alle ha noe forskjellig fasthet.

De billeddiagnostiske undersøkelsesrommene vil bestå av det aller nyeste utstyret innenfor røntgen, MR, CT, ultralyd, scintigrafi og strålebehandling.

Det blir en operasjonssal for stående hest og to operasjonsrom for hest i narkose. De har eget bedøvelsesrom som er laget spesielt for hestene. Når en hest er bedøvet kan den assisteres opp på operasjonsbordet og trilles inn i operasjonssalen. Det er lagt mye arbeid i oppvåkningsområdet for hestene slik at det skal foregå på en trygg og sikker måte både for dyr og mennesker. Studenter kan flere steder stå på utsiden å se inn i opperasjonssalen via store vinduer.

Ute er det i tillegg til longeringsbane, paddocker, beitearealer og hengerparkering.

Prosjektet er i rute både tidsmessig og økonomisk

Eva forteller at prosjektets fremdrift er i rute. Før sommeren 2018 skal betong og fasader være ferdige. Fra august 2018 kommer alt som skal inn i bygget. Bygget skal være ferdig bygd høsten 2019, men åpner først høsten 2020, da det tar lang tid å teste at alt fungerer og er bygget som det skal.

Sluttsummen på bygget blir opp mot 7 milliarder kroner, i tillegg til en milliard i brukerutstyr.

Les mer på Statsbygg sine sider her

Følg prosjektet på Facebook her

På Telenor Arena på Fornebu er det stor aktivitet om dagen. Messeområdet og tribuner er på vei opp. I tillegg og kanskje det viktigste er det to store ridebanene blir lagt før hestene ankommer.

Ridebanene bygges opp med plast på asfalten, plater og deretter vokset sand med fiber og filt. Denne massen blir lagret fra år til år på et område ute på Fornebu. Vært år legges det i tillegg på ny sand med fiber/filt uten voks for å holde banen litt løs. Totalt går det med rundt 1000 tonn på banen som gir ca. 12 cm topplag. Med 14 tonn på en lastebil er det en kø av lastebiler for å få alt på plass. Bunnen er levert av Kubberød og det engelske firmaet Martin Collins Eco trac.

Ute er stallene klare med rundt 400 hestebokser. Stallene kommer fra Danmark.

Stort messeområdet

Det er satt av store deler av hallen til messeområdet. Der har firmaer og butikker stands hvor de selger utstyr til rytter og hest. I tillegg kan man kjøpe alt fra ridehaller, staller til alt annet man trenger for bygge og drifte et hestesenter.

Messen er åpen fredag og lørdag fra 9-21. Søndag fra 9 til stevneslutt.

Stallmestern vil være på plass under hele helgen. Kontakt presserommet eller her

Les mer om Kingsland Oslo Horseshow her

Fra forfall til mønster gård