Aktuelt - Page 25 of 66

Ridebunnens egenskap er viktig for bruken. På Kingsland Oslo Horse Show brukes fiber/filt bunn som er vokset fra Martin Collins Eco trac. Den gjør at man har et underlag der hestene ikke sklir i svingene, får godt fraspark og de kan dermed galoppere fort.

I år stod Western ridning på programmet. For å få til sliding ble det kjørt inn et billass med tørr sand uten voks i fraksjonsstørrelse over null men under 1 mm. Dette er samme type sand som er i underlaget forøvrig, men da med mer ensartet korn.

Sanden ble lagt i en stripe på 15-20 cm tykkelse. For westernrytterne fungerte dette delvis bra. Det fungerte for sliding, men hestene ble litt engstelige for det lyse partiet da de passerte ved rundridning.

Utkjøringen av massene ga utfordringer

Planen var å kjøre ut hoveddelen av massene etter stevneslutt på kvelden og sloddet resten inn i eksisterende banen. Utfordringen kom derimot før, da man senere på kvelden hadde sprangklasser der hestene måtte krysse det løse partiet. Banemannskapet fikk beskjed om at sanden måtte bort pga mengde sand og at hestene ville vegre ved passering.

Utfordringen var hvordan man skulle få til det uten gravemaskin mulighet på det tidspunktet og i full fart. Løsningen ble å skuffe det sammen i store hauger og slodde over restene. Dette fungerte og man reddet i land en ellers et stort problem.

Under World cup klassen på søndagen, var haugene tatt bort og rester var sloddet inn i den eksiterende bunnen. Ved banegåingen før klassen startet var det ikke spor etter den løse sanden fra westernridningen.’

Det som gjør en ridebane dypfryst er fuktigheten i massen og fraværet av luft. Fuktigheten fryser ved null grader og det å bli kvitt fukten er umulig uten bruk av salt. Nok luft i mellom sandkornene vil derimot være et annet alternativ da luft ikke fryser.

Salt er ikke bare salt. Det finnes flere typer salt. Man kan bruke ”vanlig” salt (natriumklorid), kalsiumklorid eller magnesiumklorid. Det er derimot flere forskjeller mellom dem. Det går på frysningspunkt, miljøvennlighet, mildhet mot høver, pris og hvordan de binder støvet.

Natriumklorid eller vanlig bordsalt er den typen salt som kanskje forurenser mest, er dyrest og som fryser ved 8 kuldegrader.

Kalsiumklorid fryser først ved 15 kuldegrader, binder støv bedre og er billigere. Brukes mye på bilveiene.

Magnesiumklorid er kanskje den med flest fordeler. Den fryser først ved minus 15 grader, er den som er mildest mot høvene, binder støvet godt, forurenser lite og er billig i bruk.

Hvor mye og når skal man strø?

Vanligvis holder det at du salter en gang før snøen legger seg. Dersom du strør banen etter at banen har fryst, vil det ta litt tid før isen smelter i banen.

Hvor mye salt man bruker er avhenger av banens størrelse, klima og hva banen består av. Er det mye gummi, fiber, el.a. så trenger man noe mindre. Man bruker ca 1000 kg for en 20*60 bane.

Ved mildvær og regn vaskes saltet bort og med nye frost perioder etter dette, vil effekten bli dårligere. Salt som blir igjen utover våren, har den effekten at den binder fukten fra luften til underlaget og på den måte bindes støvet.

Alternativer til mye salt

For å få nok luft i bunden slik at den ikke fryser til ”betong”, trenger man sand som har nogen lunde samme størrelse og inneholder lite støv og jordpartikler. Da oppstår det luft mellom kornene. I tillegg vil tilleggsprodukter som fiber, gummi eller barkbiter bidra til luft i bunnen. Alle de sistnevnte har derimot sine ulemper slik som at bark kan bli glatt, fiber holder på vann som fryser, gummi kan flyte opp til toppen av banen, osv.

Tilførsel av mer sand/grus er selvfølgelig noe som vil hjelpe, om tilførsels produktet er med på å skape luft. Pass bare på at du ikke tilfører for mye slik at banen blir for dyp når sommeren kommer.

Husk daglig vedlikehold

Bruken og vedlikeholdet av banen er selvfølgelig avgjørende for hvor god banen holder seg. Jevnt vedlikehold i form av harving/slodding samt bruk, vil gjøre banen bedre enn om den blir liggende i ro. Pass spesielt på at det ikke blir et løst topplag på noen cm og hardt og glatt under. Det kan gi farlige situasjoner for hest og rytter.

Før man putter mye penger i tilførselsprodukter eller i sand/grus, så er det smart og først vurdert om topplaget som ligger på banen er god nok. Er den støvete om sommeren, litt jordete og hvor gammel er den? Kan hende du må starte og gjøre noe med den først.

Gården består av over 200 mål med jorder og skog. Når familien overtok gården hadde ikke jordene vært drevet på mange år og skogen hadde vært offer for flathogst uten nyplanting.

Bygningsmassen var slitt, demningen var ødelagt og hele gården bar et generelt preg av forfall.

Sigurd som var nyutdannet Agronom tok tak i utfordringen med åpne hender og i løpet av noen år hadde han og familien fått frem et anlegg som er et godt eksempel for andre steder.

Suksess på grunn av klare verdier

Jeg tror vi lykkes fordi vi har klare verdier for stedet – sier Sigurd. Gården har tre verdier – hygge, dyrevelferd og orden.

Det skal være hyggelig for alle å være på stedet. Er man oppstallør må man som resten av familien, bidra til å skape dette forteller Sigurd. I tillegg til hyggen skal hestene ha det godt og det skal være orden over alt. Sigurd forteller at høy skal enten være i hestens mage eller på høylageret. Det er lettere å holde et slikt krav, enn å si for eksempel at 5 strå på bakken er godkjent eller kanskje 10.

Liten gård – store muligheter

Gården tilbyr oppstalling til tolv hester, utegang for fire hester, sommerbeite til tjuefem i innmark og fire hester i utmark. I tillegg arrangeres rideleir på sommeren, gårdsaktiviteter, vannaktiviteter i sjøen eller basseng samt selskapslokale til førti gjester ute eller inne.

Gårdsmessig driver gården grovfor produksjon på eget og innleid jorder. Det produseres ca 160 tonn i året, hvor av 40 tonn går til eget bruk.

Ny stall og låve

Låven som sto på anlegget hadde falt sammen og stallen var ulovlig oppført. Det ble derfor bygget helt nye bygninger.

Stallen er et separat bygg, med boksplass til tolv hester. Det er eget vaskespilt, kjøkkendel med toalett, salskap, m.m. i bygget. Stallgangen er bred med støpt gulv som har fall til sluk. To ventilasjonspiper, ventiler i boksene og to luftblandere i taket gir sammen med god høyde i stallen et godt klima for hestene. Det er god belysning og brannalarmsystem er installert.

Låven er i tre etasjer hvor første etasje er lager til grovfor og maskiner. Topp etasjen er et selskapslokale som brukes for eksempel til kurs som Rådet for Drammensregionen hadde 23.november 2011 – Les referat fra kurset her

Parklignende uteområdet

Hele uteområdet er nøye planlagt og bærer tydelig preg av orden slik gårdens verdier tilsier.

Gården hadde en sliten gammel demning, som demmet opp for et lite vann. Denne demningen ble byttet med en helt ny og fremstår i dag som et smykke på gården. Til demningen fikk vi støtte sier Sigurd, men det har vært mye egeninnsats på stenlegging av bekken.

Ute har hestene tilgang til paddocker som er innhegnet med tregjerder. Det er lagt ut frostfritt vann til uteområdene som gjør arbeidet med vann enkelt året rundt.

Ved planlegging av anlegget var det ikke noe ønske om å lage et stort hestesenter med ridehall, men en utebane måtte man ha. Det er derfor anlagt en 60*20 ridebane.

Les mer om gården og se flere bilder på deres internettside her

Tidlig i gummimattenes historie tok man belter fra transportbånd som man hadde på for eksempel steinbrudd, i bruk i staller. Utviklingen fra den tid til det store spekteret med spesialmatter som finnes i dag er stor. Mattene som lages i dag er som regel laget av resirkulert bildekk eller fra ny gummigranult og har forskjellige spesiallagede løsninger i konstruksjonen i forhold til bruk.

Fordelene med matter kan være mange. I en hesteboks vil en hest slappe mer av på en matte, enn et betonggulv der flisen kanskje har litt tynt lag og dermed gir både et hardt og kaldt gulv. En matte gir eier besparelser i forhold til flis, da mengden flis som behøves kun er til for å samle opp urin og ikke bygge opp et mykt og isolerende lag.

Matter på vegger i bokser hindrer støy fra sprak og matter i stallgangen gir en rolig stall. Ute i skrittemaskiner vil matter gi et jevnt og mykt underlag.

Selve mattene eller flisene har som regel en lang levetid. De er laget slik at de tåler frost, falmer lite og tåler urin og annet søl fra stall og maskiner.

Utfrodringene med matter er derimot viktig å ta på alvor. Dårlig drenering eller og dårlig renhold kan forårsake farlige gasser og fuktighet. Feil bruk av skrittemaskin med gummimatter kan gi skader på hestebeina.

Unngå farlige gasser fra urin under matter i boksene

For ti års tid siden prøvde man ut matter i boksene på en galoppstall for å gi hestene mykere underlag og for å spare flis. Året etter ble mattene fjernet fordi det året presterte hestene dårlig og skylden fikk gassene og fuktigheten som dannet seg under mattene i boksene.

I dag sier flere leverandører at mattene har bedre drenering, men selv det er ikke nok. Jevnlig rengjøring under mattene er en nødvendighet om man skal ivareta et godt innemiljø for hestene. Vekten på mattene er som regel ganske stor, noe som er bra da hestene ikke får flyttet på dem, men det at de er så tunge gjør at renhold under og bak mattene ofte reduseres til ett minimum. Ofte ser man matter i bokser som heller ikke er tilpasset det bruket og eller renholdet er så dårlig at man formelig kan merke det svir i øynene. Det skal være unødvendig å si at det er skadelig for hestene på sikt.

Heldekkende matter i boksen

Det finnes produkter som kan hindre urin å komme under mattene. Det er for eksempel flytende gummi som kan dekke boksen helt og opp mot veggen. Varigheten av derimot være noe begrenset etter som tykkelse og hester med brodder kan slite raskere på støpt enn hel matte, men i forhold til gasser og fuktighet kan dette være et godt alternativ. Det finnes i tillegg matter på markede der man sveiser skjøtene i boksen slik at boksene får en hel matte i boksen og man unngår da på samme måte som støpt gulv at urin finner veien inn under matten. Det må nevnes at de fleste mattene i dag kan tilpasses størrelsen på boksene og de har ofte et overlappende låsesystem for å hindre at urinen finner veien inn under mattene.

Matter på vegger i boksene er ett annet bruk man ser ofte i enkelte bokser. De er ofte festet i overkant og henger løst ned på veggen for å hindre støy fra spark og samtidig beskytte hestens ben. Opphengsmetoden muliggjør rengjøring bak mattene, men samtidig er dette et sted flis og fukt kan danne muggsporer og fukt som ikke er ønsket i boksene. Feste bør derfor være slik at man på en lett måte kan rengjøre bak eller at det er så tett at det er små muligheter for fukt og flis bak mattene.

Gummi fliser eller matter i stallgangen gir en rolig stall

I stallgangene er matter et veldig bra alternativ. Det gir ikke bare en pen gang, men det gjør stallen sklisikker og mindre støyete. Stall Wenaas har lagt gummi fliser i hele gangen. De forteller at det var en tung jobb å legge da flisene legges i spenn på 3 cm, men resultatet er de veldig godt fornøyd med.

I vaskespilt brukes matter ofte for å få et sklisikkert underlag. Samtidig er det på samme måte som de andre stedene viktig at mattene løftes og rengjøres under ofte. Det blir nemlig ett sted der møkk og fukt kan bli liggende lenge og igjen gi dårlig klima i stallen og bidra til grobunn for mugg og sopp i bygningen.

Hester med brodder kan få skader ved for stor hastighet i skrittemaskinen

Matter eller fliser kan være godt egnet i skrittemaskiner da man slipper å måtte slodde med jevne mellomrom. Underlaget blir jevnt og hestene får en passe myk bunn å gå på. En del har derimot opplevd problematikk med jording siden mattene isolerer. En annen viktig ting å huske på er at man ikke skal bruke for stor hastighet i skrittemaskiner dersom man har gummibunn. Dette fordi hestene ikke får naturlig glidemoment og hester som har brodder kan være uheldig å få vridninger i hoven ide broddene blir sittende litt fast i underlaget.

Gummimatter har flere bruksmuligheter. De kan legges ved inngang til stallen, gangveier eller på små områder både i paddocker og luftegårder. Matter eller fliser som brukes på slike steder er tilpasset dette bruk i form av sklisikring og legges med gummirastet underlag tilpasset bruken.

Travhestenes krav til god bane har økt med tiden. Dette skyldes at kunnskapen og forskningen generelt har økt på dette feltet. I lange tider har travbanene rundt om i inn og utland hatt varierende kvalitet. De har hatt forskjellige doseringer med ofte hardt ytterspor og løsere lengre inn. I tillegg ble det mer støtdempende innerst i banen enn ytterst.

En slik variasjon i banene både seg i mellom, men spesielt forskjeller i en og samme bane, har gitt mange hester mer belastningsskader enn ønskelig. Undersøkelser som er foretatt viser også at svingens helningsgrad er avgjørende for å motvirke sentrifugalkraften. En for slakk helning vil få hestenes ben til å vri seg mer for å klare svingen og kusken må hjelpe hesten mer for å klare å oppnå raske tider.

Ny metode for bergning av geometrien til banen

Bjerke travbane er en av flere baner som nylig er rustet opp. Firmaet Sageie Consulting as har utviklet en algoritme for å beregne travbaners vertikal- og horisontalgeometri. Dette bygger på data som banebredde, klotoideparametere, sirkelradier, dimensjonerende hastighet, dosering og fysiske krefter som hesten utsettes for i sitt trav gjennom banen.

Den ”nye” Bjerke travbane er på 1000 meter. Radiusen er 77,76 med en dosering på 18 %. Banebredden mellom railene er 159 meter. Det horisontale sporet ligger 1,5 meter fra railen.

Banen er bygget opp med duk og så grov stein som er planert og gir doseringsgrunnlaget. Noen steder er det laget forstøtningsmur pga doseringen. Det er laget ny kulvert fra gjestestallen. Den ferdige planerte og riktig doserte fundamentet av stein ble så belagt med ett finere lag stein før topplaget ble lagt.

Store endringer i forhold til gammel bane

Massene som er brukt er enten gammel masse som er renset eller ny masse som er tilført. I forhold til den gamle banen er doseringen hele 4-5 % større. Bredden på doseringen er økt med en meter og kurven inn og ut av svingene er noe lengre. Det horisontale sporet er nå 1,5 meter fra railen mot før helt inntil.

Banen har kostet over 26 millioner noe som ble mye mer enn man budsjetterte. Dette skyldes i hovedsak at det var dårligere grunnarbeider fra tidligere år enn det mann hadde regnet med. Det var firmaet Hæhre Entreprenør AS som har stått for byggingen. Topplaget ble levert av Franzefoss, mens mellomskiktet er fra Tangemoen Pukkverk og Fet Sandprodukter.

Banen ble innviet 15. juli 2009 og i løpet av de første 3 mnd ble det laget 7 nye banerekorder. Kuskene forteller at banen er veldig god. Man kan nå kjøre inn i svingen nesten uten å måtte hjelpe hestene. Mottakelsen har vært stor selv om det var noen små utfordringer i starten før den satte seg godt nok.

Hesten ble spiddet oppunder albuen og ut i fra skaden og blødningene trodde man det var over og ut for hesten. Derimot klarte veterinæren å stanse blødningene og deretter fikk sydd hesten sammen. Etter ulykken konkluderte man med at det hele var et hendig uhell.

En annen nesten tilsvarende ulykke skjedde med en gammel type av plastgjerdene der en hest løp på gjerdet som ga etter og skapte skarpe deler som ga hesten store skader.

Stallmesterne har sett på anlegg rundt om i Norge og det er mange som har potensielle farlige gjerder for hestene. Dette gjelder vel så mye hestehager som ridebaner.

Det kan derfor være en god ide og vurdere gjerdene nøye, neste gang man må skifte ut eller man skal bygge nytt.

Et sikkert gjerde bør ha minst mulig stolpe som stikker opp fra gjerde. Langsgående planker bør være skjøtet på en slik måte at hestene ikke kan løpe på dem og spiker eller bolter må ikke stikke ut fra gjerdet.

Bygger man gjerde av plast bør man forsikre seg om at det tåler de kalde vintrene i nord. En del plasttyper blir sprø og kan brekke av frosten. Sjekk derfor med leverandøren om brekkmuligheter og evt. andre skader som kan oppstå. Montering er viktig at gjøres etter leverandørenes beskrivelse.

En HKT gruppe er tenkt å kunne trå til under og etter en ulykke. Det er nemlig slik at under en ulykke så skjer det mye som skal håndteres der og da, men vel så viktig er oppfølgingen i etterkant.

På et anlegg kan det oppstå brann, byggetekniske skader som for eksempel at et gulv gir etter, oversvømmelser, ras, skogbrann som gjør at man må evakuere stallen, større skader ved ridning, ridehall som raser sammen, stengning av brannvesen, mattilsyn, arbeidstilsyn eller kommunen og andre hendelser.

Det er vanskelig å forberede seg for alt, men dersom man har et team på for eksempel 6 stykker, litt avhengig av størrelsen på anlegget så kan man være noe mer beredt.

Arbeidsoppgavene kan justeres til flere eller færre personer men her er en løsning:

– Ansvarlig for koordinering av ulykken, hjelpearbeidet og tiden etterpå

– Ansvarlig for hestene under og etter ulykken

– Ansvarlig for ansatte, brukere og andre kunder

– Ansvarlig for presse

– Ansvarlig for oppfølging opp mot myndigheter

– Ansvarlig for økonomi og kontakt med forsikringsselskap

Du har sikkert lagt merke til at det noen ganger ligger små trådbiter, sammen med høyballene. Trådbitene kommer fra pakketråden som ofte er blå og laget av syntetisk tau. Det er plast som ikke skal i naturen. Hva gjør din stall med dette?

Høy som er pakket i små eller store firkantballer surres gjerne sammen med tau. Før brukte man hampetau eller sisaltau men nå bruker de fleste plasthyssing som er laget av Polypropylen.

Når høyet pakkes i maskinen, knyter den automatisk tau rundt ballen. I forbindelse med kuttingen av tråden, blir det kuttet en ekstra bit som faller av. For vær høyball blir det derfor to små avkappede biter. Konstruksjonen av knytemaskinene er patentert og stammer fra de første automatiserte pakkemaskinene.

Plastbitene i naturen

Bitene som kappes av kan ligge igjen på jordet under pakkingen, falle av transporten til høylåven, ligge igjen i paddocken ved foring eller bli med hestemøkka ut fra møkking av boks når hestene får høy inne. Møkka spres ofte på jorder slik at trådene spres ut i naturen.

plastgarn Plast i naturen er blitt ett stor problem og plastbiter som slites ned til mindre enn fem millimeter, regnes som mikroplast. Utfordringen til plast er at nedbrytingstiden ofte er lang.

Det gjør at plastbitene blir liggende i naturen over tid og kan bli en del av de kommende års høyavling. Da kan de små bitene bil med høyet slik at hester og andre dyr på jordet/beite kan få dette i seg.

Bitene inneholder også helse- og miljøfarlige stoffer. I tillegg kan de binde til seg miljøgifter fra omgivelsene. Derfor kan mikroplast som fraktes bort med elver og deretter havstrømmer, bidra til at miljøgifter blir spredd over store avstander. Når mikroplasten spises av dyr, kan miljøgiftene bli med videre opp i næringskjeden. I ytterste konsekvens havner de til slutt på vårt eget matfat.

Det forsvinner rundt 8 tusen tonn plast i naturen vært år i Norge og på verdensbasis regner man med over 300 millioner tonn plast årlig. 75 prosent av avfall i sjøen er plast.

Hva er Polyproylen som pakketauet er laget av

Pakkegarnet er et syntetisk tau. Det er laget av Polypropylen som igjen er en av de vanligste termoplast typene. Det lages ved polymisering av propylen. Polypropylen brukes i mange produkter da det er anvendelig og har mange gode egenskaper.

Plastbiter fra polypropylen er nesten runde, glatte og avlange tråder. Trådene er brennbare. De suger ikke til seg vann og flyter i vann. Bakterier bryter ikke ned tauet.

Hvor mange meter tau ender i naturen

Til pakking av en middels høyball trengs ca 4,5 meter tau. Ved vær kutting faller det av en ca 5 cm lang bit. Om man sier at et godt jordet på en daa, gir opp mot 40 baller av ca 17 kg, vil det gi 80 avkappede biter som til sammen er 4 meter tau pr daa.

En stor hest spiser ca 250 høyballer i året. Det gir 25 meter tau som den ene hesten «forurenser i året. Mange hester i Norge får høy fra rundballer men om halvparten av de, ca 60.000 hester, spiser høy som er bundet sammen av tau vil det si at det fins 150 mil med taubiter som ender ette sted.

Plukkes det opp av de i stallen og kastes i søppla eller ender de i naturen?

Vurderer du å importere høy fra utlandet så pass på at du følger regler og rådene fra Mattilsynet og Veterinærinstituttet, for å unngå at sykdommer skal komme med høyet inn til landet. Torsdag 19.juli avholdt de informasjonsmøte der de kom med viktig informasjon og huskeregler.

Da det er stor mangel på grovfôr er det flere som undersøker importmuligheter. Staten har tatt bort toll frem til 30.september, slik at det er billigere å få inn til landet.

For å sikre at det ikke kommer sykdommer inn i landet har Norge strenge regler, forebyggende arbeid og god bekjempelse. Dette gir god dyrehelse og dyrevelferd. Det igjen sikrer at sykdommer ikke spres videre til mennesker.

Utfordringen med grovfôr er at den ikke varmebehandles slik kraftfôr gjør. Det vil si at det kan komme smittsomme sykdommer med grovfôret.

Smitten kan komme fra jorder som inneholder sykdommene. Det kan ligge i gjødsel som er spredd på jordet, det kan ligge i jorda som kan komme inn i høyet, det kan følge med døde smådyr eller bakterier som har kommet luftveien til grovfôret.

Hvor lenge smitten finns i grovfôret avhenger av fuktighet, sollys, Ph verdier, mm

Det er spesielt fem sykdommer man ikke vil ha til Norge. Det er Q-feber, mykoplasma bovis, Salmonella sp/salmonella Dublin, MRSA og paratuberkulose.

Hvordan vite om høyet ikke inneholder sykdommer

Det er gjort vurderinger av hvilke land som er mer sikre enn andre i forhold til sykdommer. Sverige og Finland er land som er av de sikre landene og importere fra. De baltiske land, Russland, Polen, Tsjekkia, Romania og Ungarn er land som det frarådes å importere fra. Utenfor EU er det følgende land man kan importere fra – Australia, Canada, Sveits, Chile, Grønland, New Zealand, Island, Serbia, USA og Sør-Afrika (spesifikke steder)

Samme hvilket land man importerer fra, så er det flere ting man bør undersøk.

Er jordene gjødslet med husdyrgjødsel i år, bør man ikke importere fra det partiet, da det kan inneholde smitte.

Undersøk om de slår gresset med en høy stubbing. Jo høyere jo mindre jord i grovfôret.

Jo mindre drøvtyggere i området jo bedre.

Importerer man grovfôr som er ensilert er det liten risiko.

Sjekk om produsenten kan dokumentere at området er fri for de nevnte sykdommene.

Les mer om import av høy på Mattilsynets sider her

World Cup på fiber/filt – løs sand til Westernrytterne