Under Norwegian Horse Festival kunne man se flere fôrkrybber med høy stå; utstilt utenfor standen til Skoies. Pacefeeder som krybbene heter, er en type som kan bidra til mindre svinn og lengre spisetid.
Det fins forskjellige type høynett og forkrybbeløsninger som gjør at hestene ikke kan hive seg over høyet, men må bruke tid på spisingen. Fordelen ved dette er at måltidet strekker seg over tid og blir mer normalt for hestens fordøyelsessystem.
En annen utfordring noen har med sine hester, er at de roter høyet rundt og tråkker det ned slik at det blir en del svinn. Ved å ha det i ett nett eller en fôrkrybbe med lokk så vil man hindre dette.
Pacefeeder er en type som man kunne se utstilt på Norwegian Horse Festival. Den er laget av resirkulert Polyetylen som gjør den holdbar, sikker uten skarpe kanter og er UV bestandig. Produktet kommer fra Irland.
Ekstra bunn
Krybben kommer i to størrelser. En som passer til ponnier og en til hest.
Den festes i boksen ved at man skrur den fast i veggen, men den kan også benyttes ute.
I bunnen av krybben er det en ekstra bunn som kan løftes opp. Under den samler støv og sand seg i tillegg til evt. vann. Kommer det vann i krybben er det en ventil i bunnen som vannet kan renne ut av.
Bruken er slik at man fyller krybben med høy. Deretter legges plastplaten med hull på toppen og man strammer så stroppene på vær side av krybben. Plastlokket holdes dermed på plass slik at hesten ikke kan dra det opp og ut av krybben.
Plastplaten med hull er i tillegg festet på den ene siden til vertikale stropper, noe som gjør at platen glir ned ettersom hesten spiser høyet.
Lokket med hull kan byttes ut med trå nett som har flere men mindre hull. Det festes og brukes på samme måte som plastlokket med hull.
Se video om bruken ved å klikke her
Se nettsiden for mer informasjon om krybben ved å klikke her
Se nettsiden til Skoies ved å klikke her
Belysningen man bruker i ridehaller, er som regel av typen damplamper eller lysstoffrør. De siste årene har LED kommet som et alternativ med mange fordeler. Limelight er et firma som under Kingsland Oslo Horseshow viste frem sitt utvalg.
Damplamper og Lysstoffrør har vært brukt i mange år, men har det tilfelles at de er dyre i drift og gir ikke alltid godt nok lys over det hele.
Led sine fordeler er at de er billigere i drift og at de lyser bedre opp hele hallen. Led har derimot en del ting man skal være klar over ved kjøp. Det ene er kvalitet og levetid. Det er andre er at de må bli montert riktig så de ikke går i stykker. Dette kan f.eks. være om det er spenning i systemet, blanding av watt og volt, etc. Ved montering er det derfor viktig at man bruker elektrikere som også leser bruksanvisningen nøye.
Led lamper er laget slik at de består av mange små led pærer som er samlet i grupper eller felt. Om en led pære slutter å virke så slutter hele feltet å virke. Dette kan man se det ved at deler av lampen ikke lyser. I noen tilfeller kan man bytte ut de feltene, men man kan ikke bytte ut en enkel led pære.
Hvor mye lys må man ha i en ridehall
Dette kommer an på hva du skal gjøre i ridehallen. Skal du skritte rundt trenger man ikke så mye, men skal man for eksempel hoppe hinder bør man ha godt nok lys og skal publikum i tillegg kunne ta bilder uten blits, må man ha enda mer.
Normalt sier man at det trengs 200 til 400 lux målt en meter halvannen over bakken. Ute trenger man mindre.
Led lampene kan man få med klart eller matt glass og i forskjellig fargeskala. I staller og andre rom benytter man matt glass, slik at man ikke blir blendet, og gjerne med forskjellig farge ettersom type rom. I en ridehall benytter man klart glass for å få best mulig lys.
Led lamper fra Limlight
Frank Helk som eier og driver firmaet er også er sprangbanebygger. Han vet derfor godt hvor viktig det er med god belysning på ridebaner. Firmaet hans leverer lamper fra Gewiss. De har 12 års levetid om de brukes 12 timer pr dag. Levetiden på lampene kan dermed reduseres om lampene står lengre på eller økes om de brukes mindre.
Lampene kan komme med styring som gjør at man kan lage show og dimme.
I motsetning til andre lamper kan led lamper skrus av og på uten at det gjør noe skade på lampene.
Frank forteller at systemet kan komme med føler i lampene slik at lyset går på ved bevegelse i rommet, men at man alternativ kan ha en hovedføler, som kan kobles ut ved stevner, etc.
Lampene har IP over 65 noe som gjør at man kan spyle vann på dem uten at de tar skade.
For mer informasjon om lamper fra Limlight se her
En ny forskrift vil gi føringer både for dyrets helse, arrangører, men vel så mye for dyreholder.
En hest skal ikke presses i for harde konkurranser og konkurransene skal ikke svekke dyrets respekt og ikke være etisk forkastelig. Det kommer regler om utstyr på konkurransedyr, dyrets tilstand og identifisering.
Den nye forskriften vil stille større krav til dyreholder og gjør at Mattilsynet får et regelverk som er enkelt å bruke ved tilsyn.
For arrangørene blir det mer plikter fra før å kun ha ansvar for doping, til å ha plikter rundt alle forhold av dyrevelferd. Det være seg konkurranseområdet, avlysninger eller utsettelser pga vær og eller andre forhold. Det skal også være en ansvarlig for dyrevelferd tilstede i tillegg til stevneveterinær ved alle høyrisikokonkurranser.
Tilbakemeldingsfristen er 1.februar 2019.
Punktene i den nye forskriften er:
§1 om formålet med forskriften
§2 om virkeområdet for forskriften
§3 om definisjoner
§4 om hvordan dyr skal brukes og trenes
§5 om tilstanden dyrene skal være i
§6 om opplysninger som skal utveksles ved behandling av dyr
§7 om forbudet mot å behandle konkurransedyr
§8 om forbudet mot å bruke eller trene konkurransedyr etter behandling
§9 om ID-merker og helseopplysninger
§10 om konkurransenes innhold og omfang
§11 om hvordan dyrene skal sikres
§12 om arrangørenes reglementer
§13 om stevneveterinær og annet kontrollpersonell
§14 om informasjon til Mattilsynet
§15 om tilsyn og vedtak
§16 om dispensasjon
§17 om straff
§18 om ikrafttredelse og oppheving av forskrifter
Les mer om forslaget som er på høring her
Klubber med eget anlegg eller avtale om å disponere et areal i 30 år, kan få støtte til rehabilitering eller nyetablering av ridebane. Felles for begge tiltakene er at man må lage en plan og et budsjett.
Planen bør være faglig begrunnet og med et realistisk budsjett.
Ny bane
Skal man lage en ny ridebane er det et noen faktorer som bestemmer kostanden. Det ene er type bunn topplag man ønsker. Er det fiber/filt bane eller flis/gummi bane? Det andre er om det er inne i en ridehall eller ute i det fri.
Grunnen til at kostandene vil variere mye med type ridebanebunn og om den er inne eller ute, er massene som brukes til oppbyggingen, da det vil variere ettersom hva man velger.
Må man sprenge, fylle ut eller fjerne masser vil kostandene for dette komme i tillegg til selve massebehovene.
En ridebane med fiber/filt bygges gjerne opp med drenering under banen, duk for å skille masser, bærelag, justeringslag av drenerende masser, duk for å skille masser, topplag uten finstoffer med rett blanding av fiber/filt etter bruksbehov.
En ridebane med flis eller gummi bygges gjerne opp med bærelag, justeringslag av subus og topplag. Denne type bane må ha fall og inntil 30% tilleggsprodukter.
Skal ridebanen være i et ridehus trenger man ikke dreneringen og heller ikke fall.
Kostandene for massene avhenger av hvor lang transporten er. Kjøper man sand fra Danmark eller Sverige så blir prisen deretter. Selve massene har ganske lik pris.
En siste utgift er inngjerding, vanningsanlegg og redskaper til vedlikehold. En fiber/filtbane må ha jevnlig med vann over det hele så ikke fiber/filten «kryper opp». En sandbane med flis eller gummi kan ha et enklere vanningsanlegg.
Rehabilitering av en ridebane
En ridebane varer ikke evig. Med årene knuses både sandkorn og tilleggsproduktene man har i banen. Det er derimot ikke sikkert at man trenger å skifte ut hele topplaget. Det kan være nok å tilføre masser eller tilleggsprodukter. Økonomisk er det smart å forlenge levetiden så mye som mulig da kostanden for en ny bane er stor og med flere års bruk vil avskrivningen bli bedre.
For å vite hva man bør gjøre, må man først vite hva utfordringen er med ridebanen. Det fins mange subjektive meninger, men skal man få et objektivt svar må man analysere nærmere. Er det for mye finstoffer, feil form og overflate på kornene, for mye jordpartikler, for lite større tilleggsprodukter, ligger problemet i for lite masser eller mangel på riktig vedlikehold.
En grundig undersøkelse kan gjøre at man med en oppfriskning av banen for 30-40.000,- kan ha en bane i mange år til istedenfor å skifte hele banen til kanskje flere hundre tusen kroner.
Stallmestern kan hjelpe med prosjektering av ny bane, analysere topplag med eller uten befaring samt lage plan for rehabilitering. Ut fra det kan man lage et budsjett.
Les mer om kraftftak for ridebanebunn her
Les mer om Stallmesterns www.ridebane.no her
En hestesko kan gjenvinnes som metall. Jens Pettersen i Asker og Bærum containerservice er en av mange som tar i mot hestesko til gjenvinning. “Hestesko er en stor verdi” sier Jens.
For mange blir hestesko sett på som skrot som ender i søpla. Skal man levere hestesko til en kommunal søplefylling tar de gjerne betalt pr kg søppel man leverer. Dermed ender hesteskoene andre steder.
Gjenvinningssteder, som det Jens driver i Bærum, er derimot et godt alternativ. Har man over 500 kg vil man få betalt pr kg. Prisen på metallet i hesteskoene er ca 1 krone pr kg. Leverer man mindre kan man gjøre dette gratis.
Oppfordringen fra Jens er at man tar jobben med å samle sammen hesteskoene og levere dem inn til resirkulering.
Les mer om Asker og Bærum Containerservice her
Målsettingen til Epona Ryttersenter er profesjonell drift i gode fasiliteter. Hver enkelt kunde skal finne seg godt til rette i et hyggelig, ryddig og stimulerende hestesportsmiljø. Eier Randi M Eidsaa har et stort fokus på det gode miljø og daglig leder Svanhild Breive forteller at de klapper hverandre på skuldrene for å gi ros og bygge et godt miljø.
Anlegget åpnet høsten 2006 og satser på de tradisjonelle ridedisiplinene dressur og sprang.
Ryttere på stevner er veldig godt fornøyde
Fra ryttere som starter på Epona, er gjengangeren at de er veldig fornøyde med stedet. Spesielt fornøyd er de med at oppvarmingsbanen ligger høyere og inntil hovedarenaen. På den måten kan man følge med og se banen mens man varmer opp.
Alle ridebanene har fiberbunn. Opprinnelig hadde alle tre banene en selvblandet bunn med fiber, men den fungerte ikke godt nok, slik at de ble tvunget til å bytte for å kunne fortsette å ha store stevner på stedet. Nå har den store utebanen fått Walber bunn som fungerer veldig bra.
Stort anlegg
Det er to ridehaller, tre store utebaner og stallplass til 50 hester på stedet. I tillegg er det løpebånd, paddocker og 68 permanente utebokser / stevnebokser.
Senteret har 18 skolehester som brukes til rideskole for nybegynnere, lett øvet, trygg med hest, voksen dressur og øvet kurs. Videre tilbyr de helgkurs og rideleirer.
Resten av stallplassene leies ut til private personer. Som oppstallør kan man kjøpe alle tjenester, men ellers får hestene 4 foringer om dagen, samt utslipp i ukedagene. Møkking gjør oppstallørerne selv.
Isolert hall
Anlegget inneholder en stor ridehall på 24*70 med tribune på hele langsiden. På andre siden av langsideveggen er det 50 bokser. På den ene kortsiden er det høy og lager, mens det i den andre enden er kontorer, kafeteria, toaletter, med mer
Ridehallen er isolert så det er full aktivitet på vinteren. Da er det spesielt kamp om å stå oppstallet og få delta på stevner og andre aktiviteter.
På anlegget finnes det i tillegg til det store bygget, en mindre ridehall på 20*50 som er uisolert, et stallbygg med utebokser/stevnebokser, løpebånd for hest, paddocker, mm. Ute er det tre ridebaner, hvorav den ene er på hele 7,3 mål.
Epona ryttersenter er et spennende gjennomtenkt bygg også innen for de økonomiske sidene. Anlegget har bla montert to vannsystem med målere på begge. Dette pga at vann som hestene drikker er momsbelagt, mens vann til ridebanen ikke er det.
Løfteplattform er en av flere universelle tilpassninger
I mange år har det på Epona vært fokus på handicap- og terapiridning. Stedet har en godt gjennomtenkt universell tilpassninger over det hele. I lov om planlegging og byggesaksbehandling, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) er det mange byggetekniske regler som skal følges. En av dem innbefatter at stedet har løfteplatform (enkel form for heis) i hovedbygget.
Utvidelser under planlegging
Vi har lite med paddocker her på anlegget, men det finnes planer for videreutvikling av anlegget som bla vil gi flere paddocker, forteller Svanhild. På sikt håper vi å få både skrittemaskin, flere permanente stevnebokser, små hytter og et service hus. På den måten blir det enklere for stevnedeltakere å overnatte på en god måte, avslutter Svanhild.
Vi prøver å samarbeide med bla Sørlandets travpark som ligger ved siden av Epona om noen utbygginger. Sammen med dem ønsker vi å få til en parkeringsplass på midten av travbanen, felles stevnebokser, med mer. Samarbeidet går ellers på at de låner bokser av og til og noe mat tilbud ved store stevner.
Dyreparken som ligger et steinkast unna, har i samarbeid med travbanen og Epona snakket om å få bygget et forbrenningsanlegg for bla hestemøkk, noe som ville gi en god løsning på gjenbruk av hestemøkken.
Et annet prosjekt man vurderer er å få bygget en permanent kafé ute, slik at man slipper å sette opp telt vær gang det er store stevner. Kafeen er et samarbeid mellom eier og klubben.
Om jeg skulle ha ønsket noen andre endringer så måtte det vært mer lager plass, men det kommer noe mer. Vi planlegger nemlig å utnytte plassen inne i skrittemaskinen til lager, så all plass blir bruket, forteller Svanhild.
Godt samarbeid med rideklubben
Sørlandssparken rideklubb ble stiftet i 2003. De har i utgangspunktet sin base på Epona Ryttersenter og klubben er i praksis arrangør på stevner som holdes på Epona.
På store og internasjonale stevner har Forbundet og Epona en del av det praktiske ansvaret for gjennomføringen. Det har vært gjennomført alt fra Baltic Cup, Horse Power, NM i Sprang, årlige Julestevner, The FEI European & Open Para Equestrian Championship og mye mer.
Svanhild forteller at de har en god dialog og samarbeid med rideklubben. De har holdt det positive i fokus. Alle som stiller opp skryter man av istedenfor å irritere seg over de som ikke stiller opp. På den måten blir det et godt miljø. Vi klapper hverandre på skulderen, sier Svanhild.
Under NM i sprangridning sommeren 2012, fikk man se dette i praksis. Da alle premier var delt ut og kun opprydningen sto igjen, samlet de alle frivillige hjelpere, der de fikk skryt og stor takk for vel gjennomført stevne.
Et populært sted for lærlinger
Personalmessig er det en daglig leder og en leder for rideskolen. Det er noen timebaserte ansatte i tillegg, men stedet har hele 5 lærlinger i hestefaget. Disse skal utvikle sin forståelse for arbeid med hest, drift av stallanlegg og trening av hester. Utenom vanlig rutiner får de teori en gang i uken, ridetimer en gang i uken og de har ryddige arbeidsturnuser med 7,5 times arbeidsdag.
For å skape det gode miljøet og gi medbestemmelse arrangeres det jevnlig møter med oppstallørerne, der alt mulig rundt driften tas opp. Veldig viktig med dialog – sier Svanhild. Det er også viktig at alle blir enige og forstår hvorfor ting gjøres slik og så, legger Svanhild til.
Les mer om Epona Ryttersenter her
Les om Sørlandsparken Rideklubb her
Anlegget pr mars 2014
Siden artikkelen ble laget er det bygget nye paddocker og skrittemaskin er montert og i drift. Stedet har ansatt Karoline Tveit Riis som ny daglig leder og Karoline E. Bøe som leder av rideskolen. Tidligere leder Svanhild Breive er fortsatt leder for ”Future riders” som er en spranggruppe for rideskoleelever som ikke disponerer egen hest, men som gjerne vil utvikle seg videre.
En ridebane skal gi hesten de beste muligheter for å prestere, uten å få skader på kort eller lang sikt. Banen skal samtidig gi rytter og hest så gode forhold som mulig for utførelsen av de øvelsene som de skal gjennomføre. I tillegg vet alle som rir at man ønsker en bane som ikke støver på varme dager og som har store vanndammer når det regner.
Det å anlegge en ridebane er noe det ikke finnes en fasit på. Det er så mange faktorer som avgjør resultatet på banen. Klimaet i Norge setter også banene på store prøvelser slik at en god bane på en varm sommerdag kan være et mareritt en kald vinterdag.
Standard oppbygging
Stort sett har en god ridebane en standard oppbygging. Den består av et bærende og drenerende lag, et justeringslag og et topplag. Fra det utgangspunktet til en ferdig bane, er det derimot mange muligheter. Det være seg alt fra å droppe et lag til bruk av duk, helning på banen, typer av stein, grus, sand, bruk av fiber/filt, flis, m.m.
Lager man en ridebane inne eller ute så blir det som oftest noen forskjeller. Det viktigste for en utebane at den er godt drenert. For en innendørsbane er det viktigste at man isolerer og bygger banen slik at man har minst mulighet for at bunnen fryser om vinteren.
Det første man må gjøre ved planleggingen av en bane, er å ta utgangspunktet i grunnen på stedet og hvilket budsjett man har til rådighet.
Har man kun noen få private hester kan man lage en billig bane. Ta av topplaget på jordet og skraper bunnen slik at det blir noe fall på bakken. Legg deretter en duk, før du legger på sand og gjerne flis. Dette er en billig og enkel bane som vil fungere i perioder av året, men som på sikt vil få setninger og kunne bli ujevn. Med årene vil flis, evt. hestemøkk, blader, etc. gi mye humus i banen og dermed endre egenskapene.
En noe dyrere bane lager man ved først å legge duk og deretter et justeringslag av subbus. Dette lage kan ofte bli for tett slik at vannet ikke renner igjennom. For å bøte på det må man enten lage takfall eller fall mot enden av banen. På toppen legger man så et lag av sand og flis, gummibiter eller fiber/filt..
Den dyreste banen men som samtidig blir best, får man ved å grave vekk jorden før man evt legger duk. På den legges et minimum 20 cm solid og bærende lag av pukk. Videre legges et justeringslag av subbus eller drenrende masser på minimum 5 cm, avhengig av om man legger duk oppå justerigslaget. Velger man sand med fiber/filt kan man med fordel legge drenerende justeringslag med duk på toppen. Dette laget kan være helt flatt. Skal man ha sandbane med flis eller gummmi anbefales justeringslag av subbus med fall og uten duk.
Grunnen til at man ikke har duk under en sandbane med flis eller gummi, er at den må man dypharves med årene. Da blir duk en utfordring som fort ender med at harven tar tak i duken og river den opp,
Fall og drenerende avrettingslag er viktig
Drenering av ridebanen er som nevnt en viktig faktor for å lykkes med en ridebane. En fiber/filtbane skal primært sloddes slik at faren for å dra med duken ikke er så stor. Dermed kan man med fordel legge godt drenerende masser i justeringslaget og gjerne dreneringsrør på tvers av banen med ca 6 meters mellomrom. Har man laget takfall eller fall til en ende er det viktig at både bærelag og justeringslaget har samme komprimerte fall.
Mengden sann etter type bunn man lager
Topplaget på en ridebane består stort sett av sand i 0-2 til 0-4mm Hvor mye sand man legger med en gang er avhengig av om man blander inn andre produkter i sanden. Fiber/filtbaner skal derimot ikke ha nullstoffer. En slik bane kan man godt legge opp mot 12 cm med en gang. Legger man sand med finstoffer kan man starte med 8-9 cm og legge på mer ettersom tiden går. Etter et par år vil man da komme opp i ca 12 cm. Grunnen til dette er at man ikke skal få en for løs og dyp bane, men at banen skal få sette seg etter vært som man rir på den. Det er viktig at denne fastheten gjelder alle lagene som legges på.
Sandtypen er en viktig faktor. Man kan få kjøpt knust sand eller natursand. Knust sand består av skarpe og kantede korn som binder massene fast. Kornene kan slite på høvene og i tillegg knuses den videre. Dette gjør at banen vil inneholder mye finstoffer noe som gjør at man raskt får en bane som blir for hard. Natursand har blitt slipt til sin form og størrelse over tusner av pr slik at den holder formen lengre og gir dermed en mer egnet bane.
Mineralene som kornene er laget av, har en varierende hardhet noe som bestemmer levetidens lengde. Er sanden av ”løsere” mineraler, så knuses kornene fortere til mindre korn som igjen gir støv og en hard bane.
Formen på kornene er som nevnt avgjørende. Jo rundere og glattere jo mindre binding og jo løsere bane får man. Om man får levert en sandtype som har mye finstoffer i seg fra starten av, vil man fra starten av få en hardere bunn enn om sandkornene har mindre finstoffer. En sandbane med flis eller gummi bør ikke ha mer enn ca 5% finstoffer. En sandbane med fiber/filt skal ha null.
Før man kjøper sanden bør man få en prøve som man kjenner på i hånden sammen med litt vann. Renner den ut av hånden din eller blir det en “snøball”. Uten binding fungerer ikke en sandbane med flis eller gummi.
Rundt om i Norge er det mange sandtak som tilbyr sand til ridebaner. Flere har levert sand til ridebaner før og markedsfører at de selger sand fra en bergart som består av harde bergarter og holder derfor bedre i lengden.
Luft og svikt ved hjelp av innblanding av produkter i sanden
Det som skaper svikt i sanden er produkter man blander inn og som gir luft til massen. De siste årene er forskjellige typer fiber/filt blitt brukt mye. Den kan fås i forskjellige farger og størrelser til det behov man måtte ha. Noen firmaer leverer den som restprodukt fra tepper, mens andre leverer den som spesiallaget for formålet. Tradisjonelt bruker man flis, men den blir etterhvert til små partikler og råtner, slik at bunnen blir mer jordete over tid. Det kan gi glatt, løs og fryst bane. Noen steder bruker man gummirasp som gir banen swung og gjør at den ikke fryser så fort om vinteren. Sammen med salt kan man ved jevnlig harving holde banen “åpen” hele vinteren. På markede er det mange firmaer som leverer disse tilleggsproduktene.
I en sandbane der man bruker flis eller gummi kan man legge opp til 30% av tilleggsproduktene. I en fiber/filtbane kan ca 3 kg pr m2 være en mal. Med fiber/filtbaner må man huske på at fiber gir friksjon og binding, mens filt gir luft og swung. En sprangbane bruker mer fiber enn en rideskolebane som da behøver mer filt. Viktig er det å tenke på at en del kunstigeprodukter er spesialavfall og koster mye å bli kvitt, om bunnen skal byttes en del år senere. Noen produkter må heller ikke inn i ridehallene som gummirasp, men er kun til utendørsbruk, da de kan gi fra seg partikler som ikke er bra for hester og mennesker.
Voks eller vann
Det som binder bunnen sammen er vann eller voks. Voks gir en stabil og jevn bunn på en enda bedre måte enn vann. Voksbunner gir derimot et så solid feste for hester at mange er blitt bekymret for beina til hestene som går på voksbunn daglig.
Snakk dermed med leverandøren av voksbunnen slik at du får en blanding som tilpasses om det er en treningsarena eller en konkurranse arena som skal lages. Hva som brukes av voks varierer også fra firma til firma noe man bør være klar over.
Vanning av ridebaner er viktig. En fiber/filtbane bør vannes jevnt og litt hver dag. Tørker den ut “kryper” fiber/filt opp på overflaten og danner ett “teppe”. Da må man på med jordfres eller rotovator for å blande flisen. Duken som ligger under topplaget blir da en utfordring. En sandbane med flis eller gummi kan derimot godt tørke ut, uten at den tar skadde. Det finnes alternative vanningsanlegg for fiber/filt der hele bunnen ligger i et vanntett basseng som gir banen konstant riktig fuktighet.
Frost i bakken bør unngås innendørs
Til innendørsbaner kan det være smart å ta med i betraktningen en evt. isolering av bakken rundt ridehallen. Dette hindrer kulda fra og ”krype” inn under veggen av hallen og inn på banen. I en ridehall kan man lettere bruke underlaget man allerede har på stedet og bygge banen på det. Et annet alternativ er å støpe en isolert betongsåle som belegges med gummimatter, stabiliseringslag og topplag. På den måten får man en bane som vil gi frostfri, jevn og stabil bunn året rundt.
Stell banen like godt som hesten.
Når man har banen bygget så er det viktig at den har daglig vedlikehold. Møkk må fjernes, den må vannes, sloddes og harves etter behov. Tilfør masse, ta vekk masse, rak sporet, osv. Følger man ikke opp vil levetiden på banen reduseres betraktelig og sjanser for skader på hesten blir større for vær dag.
Oppsummering
Summen av alle faktorene over gjør at man ikke kan gi en konkret fasit på den perfekte ridebanen. Det kreves gode planlegging, riktig massevalg og et godt vedlikehold.
Husk og lag fundament for gjerde stolper mens grovarbeidet på banen gjøres.
Les mer om ridebaner og få hjelp på stallmesterns www.ridebane.no
Redigert 20/2-18
På mindre staller er merking ofte kun for å fortelle navnet på hesten, alder og eier, men på større staller der mange forer er merkingen mer preget av foringsplan og telefon nummer til eier om noe skjer. På slike steder blir det fort mange endringer som på sikt gjør skiltene mindre pene.
En type skilt som kan kjøpes og som brukes mye, er plastskilt der man kan fylle ut og viske bort med whiteboard tusj. Skiltene av denne type festes med stifter til veggen. De fås gjerne i to utgaver. En der kun navn på hest, fødselsår og eier kan skrives på. Den andre typen inneholder plass til forplan for hesten i tillegg til navn på hest, eier og telefon nummer til eier.
Ulempen ved plastkort som festes til boksene er at man ofte får varige merker når de skal skiftes ut. Det kan derfor være en fordel å montere metallholder som festes på boksdøren en gang for alle og gir mulig for enkel utskifting av plastkort.
En annen utfordring med mange av plastskiltene er at de ikke tåler whiteboad tusj så godt. Når tusjen har sittet på en stund er det vanskelig å få bort alt uten at man bruker sterke kjemikalier som igjen ødelegger plastskiltene og gjør problemet større for vær gang.
Flere forprodusenter selger eller gir bort plastskilt som er laget som en forplan. De er ofte i plast slik at man kan bruke whiteboard tusj på dem.
Graverte skilt med navn på hesten, fødselsår, foreldre og eier er fint og noe mange skaffer seg. De fås ofte kjøpt på messer der de graveres der og da. For en som driver en stall kan det være fordel å tilby eller lage skilt til alle oppstallørerne fremfor at alle finner sine egne løsninger.
Om man lager skiltene selv så er det en viktig faktor at det ikke trekker til seg fuktighet. Laminering av utskrifter fra datamaskin kan fungere bra og da kan man også bruke whiteboard tusjer.
Man kan i tillegg til å lage selve skilte lage holdersystemet selv. Enten ved å bruke metallplate med bøyde kanter, bruke bilderammer, eller for eksempel plastlommer.
En helt annen mulighet er kun å merke boksene med et nummer for deretter å ha en oppslagstavle med fakta om hestene og forplaner på en vegg ved inngangen.
En siste idee er å skaffe små oppslagstavler med whiteboard som kan henges på dørene – Da kan man både skrive daglige beskjeder og ha mulighet for å feste beskjeder, bilder, fakta, m.m. på oppslagstavlen.
Mye snø gjør at gjerdene blir lave, elg river ned gjerdene, dekken hindrer hestene å få støt, påler og planker som løsner, osv. De fleste staller har en utfordring om vinteren.
Det brukes mest inngjerding ved hjelp av strømtråder i Norge. For at disse skal fungere på hestene, må hestene få et støt. Dette får de når hesten selv blir koblingen mellom pluss og minus polene i strømapparatet. Oftest skjer dette ved at man bruker bakken som jording (minus) og trådene på gjerdet som pluss. Om vinteren isolerer derimot snøen slik at de i praksis ikke blir noen binding mellom pluss og minus når hestene berører trådene.
Dette kan løses ved at man har en minus tråd og en pluss tråd på gjerde. Da trenger hesten å lene seg mot begge trådene så får den støt. Utfordringen med dette systemet er som oftest at hestene på denne tiden har mye dekken slik at den ofte ikke treffer begge trådene. Den nederste tråden kan ofte fort bli nedsnød og da er man like langt.
Stallmestern snakket med AKO-Agratechnik under Spoga 2010 og han mente løsningen for oss i nord et strømbånd som både har pluss og minus. På denne måten vil hesten få støt selv om den bare kommer borti en av trådene. Det er flere forhandlere av slike bånd i Norge.
Se artikkel: Media fylles av hester på rømmen
