Arbeidstidene har endret seg mye de siste hundre årene, men for de som jobber med dyrehold er det ikke bare å skru av en datamaskin og gå fra jobben. Dyrene krever oppfølging døgnet rundt, hele året.

Arbeidsgiver må allikevel følge lovene og dermed legge opp til at de ansatte får den arbeidstid, pauser og fritid som loven har bestemt.

Arbeidstid

Generelt sier loven at man kan jobbe 9 timer i løpet av 24 timer og maks 40 timer i løpet av 7 dager. For de som jobber turnus, skift, natt og søndagsarbeid er grensen for arbeidstid strengere. Der er regelen at man maks kan jobbe 38 timer i løpet av 7 dager dersom det er i hverdagene, men kun 36 timer om det er også arbeid i helgene.

Disse grensene gir noen utfordringer for en stall da tidsspende fra morgenforing til kveldsforing som regel er mer enn 12 timer. Mange ansatte er i tillegg med på stevner, galopp eller travløp som innebærer lengre dager.

Lov verket har da laget et unntak som kan brukes for å løse det problemet. Det er nemlig åpning for at man i kortere perioder kan avtale å jobbe 48 timer i løpet av 7 dager. Totalen av antall timer i løpet av året må derimot ikke overskride gjennomsnittet på normal uke over ett år.

Grensen for antall timer gjelder for normal arbeidstid. Utover det kan det avtales overtid om det er nødvendig. Den ansatte kan derimot bli fritatt for overtid dersom det finnes helsemessige eller vektige sosiale grunner for dette. Det samme gjelder dersom arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre. Arbeidsmiljøloven sier at overtidsarbeid ikke må overskride 10 timer i løper av 7 dager, 25 timer totalt i løpet av 4 sammenhengende uker og ikke mer enn 200 timer innenfor en periode av 52 uker.

Overtidsarbeid skal gi ett tillegg på minst 40% eller man kan etter skriftlig avtale gi kompensasjon helt eller delvis i form av arbeidsfri på avtalt tidspunkt.

Sammenhengende fritid

De ansatte har i tillegg til regulert arbeidstid også regulert fritid. Daglig skal alle arbeidstakere ha 11 timers sammenhengende fritid. I løpet av 7 dager skal den ansatte minst ha 35 timer sammenhengende fritid.

Det kan i visse tilfeller gis unntak men det krever tilsvarende kompensert fritid.

kafemanegehailjigersHvile og spise pauser

 Lange dager i stallen krever pauser. Dette er regulert i §10-9 i arbeidsmiljøloven. Der heter det at man har krav på 20 minutters pause dersom man jobber lengre enn 5 ½ time. Jobber man over 8 timer skal man ha en pause på minimum 30 minutter.

Pausen skal være betalt om man ikke har mulighet for å forlate arbeidsplassen og heller ikke et egnet pauserom. I de fleste staller har man ett rom for dette, slik at pausen i så henseende ikke er lønnet dersom man ikke avtaler noe annet.

Er det slik at man må jobbe overtid mer enn to timer har arbeidstakeren rett til minst 30 minutters pause. Dersom denne pausen tas etter at overtidsarbeidet har startet skal pausen være lønnet, men ikke telle med i den totale tiden man kan jobbe overtid.

Unntak

Det finnes flere viktige unntak for mange staller i landet. Den viktigste er kanskje forskrift om at virksomhet i jordbruk som ikke nytter annen leid hjelp enn avløserhjelp unntas fra arbeidsmiljøloven. Det vil si at om man har en egen stall og ikke leier inn hjelp, men driver denne selv så gjelder ikke alle reglene nevnt over. Dersom man får avløsertilskudd gjelder allikevel arbeidsmiljøloven.

Det finnes unntak for andre yrker for deler av arbeidsmiljøloven. I forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for personer som ikke er arbeidstakere sies det i § for eksempel. at personer som er utplassert i opplæringsøyemed at arbeidsmiljølovens kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 18 og 19, med unntak av § 19-2 gjelder. Dvs. at arbeidstid, pauser og fritid gjelder for lærlinger på samme måte som for andre lønnede ansatte.

Dersom det pga naturhendelser, ulykke eller andre uforutsette begivenheter må foretas arbeid for å avverge fare for eller skade på liv eller eiendom, så kan det gjøres unntak fra arbeidstid, overtid og pauser.

 

 

Målet med å lage risiko- og sårbarhetsanalyse er å kartlegge på en kvalitativ måte de ting som kan få følger og få dem rangert i grad av viktighet. Man ser på hva som kan hende i fremtiden og dermed så kan man sette inn tiltak for at det ikke skal hende.

Hele analysen bygger på skjønn slik at man bør være en gruppe personer i arbeidet med en slik analyse, da man ofte opplever ting på forskjellige måter. Etter en analyse vil man kunne ta tak i de ting som enten vil gi størst skade på bygg, mennesker eller drift.

 

Det er flere grunner til at man skal gjøre en analyse.

–         Lover og regler som skal følges opp

–         Finne mulige risikoer og iverksette tiltak

–         Bevisstgjøring av de ansatte og brukere om mulige farer

–         Sjekke nytt utstyr og aktivitet opp mot mulige farer

 

ROS analysen lages på den måten at man lager en liste over ting som kan gi følger. Disse kan man sortere i for eksempel følgende kategorier:

1) Bygg – brann, strømstans, fryste vannrør, ustrødd inngangsparti, osv.

2) Fysisk miljø – Redskaper, rutiner, løfting av høy, osv.

3) Psykisk miljø – konflikter, trusler, interesse konflikt, osv.

4) Brukere – sikkerhetsutstyr, sikre soner, parkering, osv.

5) Hestene – foring, vann, håndtering, osv.

 

Når man har laget en liste så setter man de inn i en matrise som vist under. Man vurderer så hvor stor sannsynlighet det er for at hendelsen kan inntreffe. Deretter vurderer man hvor farlig det er om hendelsen inntreffer.

Begge vurderingene gir et tall som føres inn i matrisen. Sannsynligheten vurdere man for eksempel etter følgende kriterier. (Man kan vurdere selv hvor mange kriterier man deler det opp i.)

1 poeng – Kan hende en gang i året

2 poeng – Kan hende en gang i mnd

3 poeng – Kan hende ukentlig

4 poeng – Kan hende daglig

 

Farlighetsgraden kan vurderes på følgende måte:

1 poeng – Lite farlig

2 poeng – Farlig

3 poeng – Kritisk

4 poeng – Katastrofe

 

Når alle tall er fylt inn, ganger man de to kolonnene sammen og man får da et tall pr hendelse. De med størst tall er mulige hendelser som man må ta tak i først og sikre best, men man trenger en plan for alle mulige hendelser man har skrevet ned.

Eksempel – Det hele vil vurderes forskjellig fra person til person og sted til sted. Flere bør derfor sammarbeide om vurderingen.

Hva

Sannsynlighet

Farlighetsgrad

Summert risiko

Spark ved rensing av høver

4

4

16

Tak på ridehall raser

1

4

4

Løs hest

4

3

12

Brann i anlegget

1

4

4

 

Etter at arbeidet med analysen er foretatt må man lage en tiltaksplan. Den bør inneholde konkret tiltak for å minske risikoen, tidsplan og hvem som er ansvarlig for gjennomføringen.

En risikoanalyse bør gjennomgås fast en gang i året for både å evaluere, men også for å identifisere nye mulige hendelser som har endret seg over året.

 

Det koster mye å drive et hesteanlegg og det å få sponsorer er ikke av det enkleste. Ofte går man på de kontaktene man har for å få sårt tiltrengte midler. Det finnes derimot andre måter å få tilført midler enn direkte pengegaver.

Nedenfor kommer en del tips:

–         Få lokal blomsterbutikk til å sponse beplantning

–         Lokal byggmakker eller steinsenter til å sponse en steintype til inngangspartiet

–         Flaggstenger

–         Belysning av stallen

–         Møbler til kafeen

–         Lokal elektrobutikk – Flatskjerm og annet elektronisk utstyr.

–         Matbutikker

–         m.m.

 

Stall_HeijligersEt eksempel på sponsing av møblemang kan være Stall Heijligers i Nederland. Der fikk de et lokalt møbelfirma til å sponse stedets varmestue med komplett inredning. Det er topp moderne møbler og avtalen består i at møbelfirmaet kan bruke det som et utstillingsvindu for firmaet.

Det er viktig å nevne at alle sponsoravtaler må inngås skriftlig. Det er flere organisasjoner som i tillegg har egne regler for sponsing. Se derfor organisasjonenes egne retningslinjer.

Belysning koster penger både i form av investering, men mest i forhold til daglige strømutgifter. Det er derfor en stor fordel med vinduer, lyse vegger og lys ridebunn som vil reflekterer lyset godt.

Vanligst belysning er damplamper og lysstoffrør. Damplampene fåes i mange typer og har en lang levetid. De er lyssterke, men eldre pærer bruker mer strøm for å opprettholde lysstyrken, så man må være obs på utskiftning i tide.

Lysstoffrør varer lenge og er forholdsvis billige å skifte ut, men det kan være behov for ett større antall enn ved bruk av damplamper.

Et sparetips er å installere flere kurser slik at man ikke trenger å skru på alt lys om dagen når dagslyset slipper inn.

På Norsk Hestesenter har de gjort ett sparetiltak til. De har montert bevegelsessensor i ridehallen. På den måten så går lyset på når det er folk i hallen, men slåes av så fort man forlater hallen.

I den nye ridehallen på Starum har de montert 48 lamper med 2 rør i vær på 58W. Det er mao snakk om hele 96 lysstoffrør. De fleste steder Stallmestern har vært innom har færre lysstoffrør enn det de har på Starum, men igjen så kan man montere flere kurser så muligheten for god belysning når det trengs er tilstede.

LysprerHønefoss og Ringerike Rideklubbs Ridesenter er ett av stedene som har montert damplamper. Det er hele 40 stk i hallen, men det er en stor hall. På Hosle har de en mindre ridehall med 20 stk av en litt annerledes type.

Valgene er mange så det å kontakte eksperter innenfor belysning og dra rundt til andre haller for å se forskjeller kan være en god investering både i forhold til selve resultatet av belysningen men også i forhold til strømutgifter.

 

Tradisjonelt sikter man knust fjell tørt for å tilpasse den størrelsen på kornene man ønsker. På Vinterbro utenfor Oslo har man nå fått et sikteanlegg som bruker vann. Dette ble installert senhøst 2016, med første driftsår ble sommerhalvåret 2017. Forklaringen til det er at sikteanlegget kun kan brukes når det ikke er frost.

Utfordringen med tradisjonelt sikteverk der massene går tørt gjennom finmaskede rister, er at det blir mye masse igjen som går til deponi.

vaskeanlegg1Ved å kjøre disse massen gjennom et sikteanlegg der man bruker vann, får man skilt massene i forskjellige størrelser og man får da frem nye produkter som man håper kan erstatte deler av natursandbruken. Siktemetoden er relativ ny slik at det forskes og utprøves hva de forskjellige produktene kan erstatte. Det være seg drenering, betong, jordproduksjon eller også muligens ridebaner.

Maskinsand til ridebane

Knuste masser er generelt ikke spesielt egnet til topplag på ridebane. Dette er fordi massene blir for harde, banen blir for stum og død.

Grunnen til det er at kornene har en kantete og ru overflate etter knusningen, noe som bidrar til å binde massene. Sanden inneholder i tillegg mye finstoffer og har gjerne myke mineraler, slik at de knuses relativt raskt. Dette bidrar igjen til at det blir enda mer finstoffer og dermed en for hard bane.

Kornene er i tillegg ofte skarpe slik at de sliter mer på høvene og da spesielt barfothester.

Siktet maskinsand til ridebane

maskinsandognatursandSikter man de knuste massene gjennom ett vaskeanlegg blir det derimot en mer egnet masse som kan kunne brukes til ridebaner.

Natursand til ridebane skal normalt sett ikke ha mer en ca. 5% finstoffer under 0,063mm og heller ikke mer en ca. 10% korn over 2mm. Vasket maskinsand (0/2) vil etter vasking med vann ha noe mer finstoff og noe mer større korn.

Derimot er det ikke bare siktekurven som teller. Form på kornene, overflate og mineraltype er med på å bestemme egnetheten.

Testing sammen med Stallmestern

Geologene på Franzefoss har sammen med Stallmestern analysert og diskutert mulige løsninger for bruk av vasket sand til ridebaner.

Tallene viser at maskinsanden ikke blir lik natursanden i siktekurven, men egenskapstestene viser at det kan være en mulighet for at sanden vil fungere som ridebane.

Dette er noe man ønsker å teste ut i større skala.

En annen ide som kan være en løsning er å lage en ridebane med maskinsand som er siktet på tradisjonell vis, men at man blander inn vannsiktet masse uten finstoff. Etter noen år vil banen sannsynligvis bli hardere, og man kan da blande inn mer av vannsiktet masse som har noe større korn for å utligne forholdet mellom finstoff og større korn.

Fordelen ved bruk av knust masse i ridebane

Dersom knuste masser kan brukes som ridebane vil dette ha flere fordeler. For det første vil man ikke bruker opp naturresursene. En annen ting er at man har fjell over hele landet i motsetning til egnede natursandforekomster. En siste ting er at det kan bli billigere for den som skal bygge ridebane istedenfor å måtte kjøpe dyrere natursand og med mulighet for lang og dyr transport.

 

vaskeanlegg4 vaskeanlegg2 vaskeanlegg9

vaskeanlegg5

vaskeanlegg6 vaskeanlegg7vaskeanlegg8

 

 

 

Arbeidet med en godkjenningsordning for hestevirksomheter startet i 2010. Det var et stort arbeid med mange diskusjoner og løsninger på hvordan dette kunne bli til en god ordning. Man endte på at det å få godkjenningsordningen inn i KSL på lik linje med Inn på tunet, var den beste løsning.

Godkjent hestebedrift Stall Verdens Ende 1Sommeren 2015 ble de første hestevirksomhetene godkjent.

Fordelen med å være en godkjent hestebedrift er mange. Kunder vil ha en garanti for at på din bedrift følger alle lover, forskrifter og retningslinjer. I tillegg er hestevelferd, miljø for ansatte, kunder og andre besøkende godt gjennomtenkt og sikret, bla ved godt HMS arbeid.

En godkjenning vil gjøre deg trygg på at du har en bedrift som har alt på det rene.

Hvordan fungerer KSL ordningen

KSL systemet er delt opp i 13 standarder, der man bruker de som er aktuelle for din bedrift. Standard 1 er generell for alle. Standard 2 er HMS og gjelder på samme måte alle bedrifter. 3-13 er derimot avhengig av hva du har av næring på gården. For eksempel er standard 3 produksjon av grovfôr, 11 er Inn på tunet og 12 er Hest i næring.

I en standard er det mange spørsmål med veiledning. Man får tre svaralternativer. Ja dersom alt er ok. Nei om du har et lite avvik eller ikke aktuelt dersom dette spørsmålet ikke gjelder din bedrift.

I dag er nesten 40.000 bedrifter med i systemet og gjennomfører årlig egenrevisjon.

Uten navnSmå og store oppdateringer

KSL systemet dekker over 1800 sider med lover og forskrifter. Når det kommer endringer blir KSL standardene oppdatert. Dette ble nylig gjort i forbindelse med den nye dyrehelseforskriften.

KSL standarden ble etablert i 2001 så det jobbes med å lage en oppdatert versjon. Denne versjonen skal ikke endre på innholdet, men gjøre språket og egenrevisjonen enklere og sikrere. Det skal i tillegg bli mulighet for å samle dokumentasjon, bedre informasjon og generelt mer tilpassede tjenester.

Hvordan bli godkjent hestevirksomhet

For å bli en godkjent hestevirksomhet trenger man et HMS-kurs via Norsk Hestesenter. Videre må man årlig gjennomføre egenrevisjon ut fra standard nr 1, 2 og 12. Noen av spørsmålene krever i tillegg til ja, nei og ikke aktuelt, at man lager planer. Det må for eksempel lages en beredskapsplan, risikoanalyse, el kontroll, mm. Dette arbeidet kan man få bistand til. Når det først er laget er det enkelt å holde oppdatert.

Hvert fjerde år kommer det kontroll av egenrevisjonene.

 

For mer informasjon om KSL klikk her

For mer informasjon om bransjestandard hest klikk her

 

 

Torsdag 11. oktober til søndag 14. oktober går Kingsland Oslo Horseshow av stabelen i Telenor Arena på Fornebu.

Ridebanene er på plass og hestene har allerede inntatt arenaen.

I messehallen klargjøres det til den åpner fredag kl. 09:00. Messen stenger kl 21.00 fredag og lørdag. Søndag er den åpen til showet avsluttes.

Bland de firmaene som har stand på messen og som er innen stallanleggmarkedet, kan man besøke både nye og godt etablerte firmaer som Stall Kubberød, Solør AgroTre, Erik Sommer AS, Smart Stall og SISU.

messedelen ridebanebunnen stromtilstand2

Fra Tyskland kommer German Horse Industry som gir konsulenthjelp der man er ute etter produkter/bistand fra utlandet.

Limelight viser frem sine belysninger til ridehus og staller.

 

For mer informasjon om messen – se her

 

For mer informasjon om Kingsland Oslo Horseshow besøk deres nettside her

 

 

 

Når man kjøper hinderstøtter kommer de fra fabrikken med klemmene i en tilstand som krever justering. Man må mao putte klemmen på stolpene for deretter å justere mutterne som er på skruen til ønsket stramhet.

Bruk en tang på låsemutteren for deretter å vri på bøylen på andre side. Prøv og sjekk om den er blitt passe stram. Skru ut for å få den løsere og skru inn for å stramme.

Mutteren som er på andre siden strammes så inn til klemmen. Funksjonene til den er når man skal flytte klemmen opp eller ned på stolpen. Man fører da bøylen motsatt vei og plastringen blir da presset opp slik at man enkelt kan flytte koppen opp eller ned.

Metallet i klemmen er av rustfritt stål slik at det ikke trengs å smøres.

Har bøylen blitt bøyd så kan man skru den ut og erstatte med ny. Alternativt kan man kjøpe helt ny klemme med kopp

Man kan bytte gammelt oppheng ved skru p nye skinnerMontering av nøkkelskinne i korrekt høyde

For å tilfredsstille FEIs krav til sikkerhetsoppheng til bakbommen på en oxer, kan man på en stolpe man allerede har, skru en nøkkelskinne av metall. På den måten så får man godkjent stolpe til bak bommen i en oxer. Får å få nøkkelskinnen montert i riktig høyde, skal man bare sette den ned mot et av stålbeina til selve stolpene. Høyden fra bakken til første nøkkelhull blir da riktig.

 

Les mer om stolpene her

 

 

 

Ved hjelp av dyktige ildsjeler og mange flinke frivillige har man samlet inn midler og lagt ned timevis med dugnad. Nytt anlegg sto ferdig høsten 2005.

Daglig leder Veronica Isaksen forteller at det er et populært sted der man må vente i årevis for å få plass til egen hest. Det finnes noen gårder og mindre hestegårder som har oppstalling i Tromsø området, men ingen så store anlegg som Tromsø Ryttersportsklubb.

ridebanen med flyplass og broen i bakgrunnenLang tradisjon

Tromsø Ryttersportsklubbs anlegg ligger på Sandnes Gård. Den ligger ved siden av, og i enden av Tromsø flyplass. Rideskolen ble startet av Elsa og Bjørn Bjerke i 1971. Siden da har det vært stor aktivitet på stedet.

Gården eies av kommunen, men rideklubben har en festeavtale på 40 år. Klubben drives organisasjonsmessig som et AS. I gårdens hovedhus er det to leiligheter. Der bor daglig leder og hovedinstruktør.

På gården er det mange private opppstallører, men rideskolen er en stor del av virksomheten. De har ridekurs for alle nivåer og aldre. I tillegg er det både handicapridning og terapiridning. I løpet av året er det i tillegg sommerkurs, grønt-kort kurs, forskjellige treninger og man kan arrangere bursdagsfeiringer der.

nye ridehall med tribunen til venstreMåtte ta tak

Rideklubben hadde på begynnelsen av 2000-tallet, en plasthall som nesten blåste bort. Det kom tilslutt et veiskille for klubben. Enten måtte man gi opp eller så måtte man satse og bygge ny ridehall. Klubben var heldig og hadde noen ”primus motorer” som fikk dradd det hele i land.

Godt arbeid gjorde dermed sitt til at de fikk både tippemidler og programsatsningsmidler. Prisen på den store hallen med stallene endte på rundt 12 millioner.

Året etter bygde de en liten ridehall der plasthallen hadde stått. Økonomisk har dette vært et stort løft for klubben, men selv etter en så stor utbygging har klubben nå bare et lån på litt over 5 millioner.

privatstallenStor dugnadsinnsats

Hallen ble bygget som et tomt skall. Deretter gikk det med formidable 3500 dugnadstimer for å bygge alt som skulle være inni hallen av lokaler, tribune, vant, staller, salrom, osv.

Ved byggingen kunne privatpersoner i tillegg til å stille på dugnad, ”kjøpe” en boks og tilhørende fasiliteter for 50.000 kroner. Da fikk de billigere stall leie og dersom hesten skulle selges og man ikke trengte boksen på en stund, vil man ha første rett på å få plassen tilbake ved en senere anledning. Dette ga klubben en hel million ekstra til byggingen. Når noen vil selge boksen sin kjøper klubben dem ut, så langt likviditeteten tillater det, forteller Veronica.

Stedet har alt man trenger

I hallen er det salrom, toalett, dusj, kontor, forsamlingsrom med kjøkken. Langs hele ridehallen er det staller. Med stallplassene i driftsbygningen og klubbens egen ponni stall, er det til sammen 84 hestebokser hvor av 58 er privateid. Alle stedene har salrom og tørkerom. Utstyrsrom til oppstallørerne ble bygget med kun tomme skap. Ett til vær hest. Innredningen i skapene ble så opp til den enkelte oppstalløren.

Tribunen er laget i andre etasje over stallene. Der har man god utsikt over ridebanen. Den fungerer derimot ikke så bra forteller Veronica. En del hester blir nemlig redde når de ser og hører noe over hodene på dem.

salrom med egne skap torkerom Spilt til rideskolen

Gode tips fra Veronica om brannvarslingsanlegg

Anlegget har fått nytt brannnvarslingsanlegg. Det forrige som ble installert var ikke godt nok egnet for stallmiljø. Resultatet var at alarmen gikk til tide og utide forteller Veronica. Hun anbefaler alle som skal installere brannvarslingsanlegg at det er tilpasset stall- og ridehallmiljø. Hun tipser samtidig om at man kan få rentefritt lån fra noen forsikringsselskaper til kjøp av nytt brannvarslingsanlegg.

alarmanleggetFor å forebygge en evt. brann er senteret nøye på det elektriske anlegget. De har kontroll på hele anlegget vært tredje år. Veronica nevner at man kan få termofotografert det elektriske anlegget for noen tusen kroner. Dette er en god investering.

Hele anlegget er godt forsikret. Både når det gjelder, bygg, hester og mennesker. Forsikringene koster derimot mye. Anlegget og driften har forsikring som koster godt over hundre tusen kroner i året.

Egne paddocker der man kan gjøre hva man vil

Ute går rideskolehestene og ponniene i flokk. Private oppstallører har derimot egne paddocker. De må selv sørge for innhegningen og at den er bra til en hver tid. Ønsker man å sette opp et leskur, ha frostfrie vannkar, o.a. så er det helt greit, men man må påkoste det selv. Den dagen man flytter ut tilfaller det neste bruker av paddocken.

paddockeneUtebanen er 60*84, men man ønsker den enda større, slik at en del av banen kan ha hinder stående ute til en hver tid.

Turveier er det mindre av rundt anlegget. Siden det hele ligger på en øy og det er en del bebyggelse, er det vanskelig å få anlagt lange turveier. Klubben vil derimot prøve å få laget en liten feltrittsbane rundt anlegget.

Stort sprangmiljø

Rent administrativt er det 12 ansatte på stedet hvorav ingen jobber i helgene. Da er hele anlegget drevet av oppstallørerne. Klubbens hovedinstruktør er Kristine Ulrichsen, men Catarina Forsberg, Jennifer Fogh Pederesen, Whilhelmina Kloos og Per Waaler kommer jevnlig for å ha treninger.

De fleste på stedet er sprangryttere, men det finnes også en del dressurryttere. For alle aktive er det lange reiseveier for å komme til andre stevner, så klubbens aktiviteter er viktige. Medlemmene er på forskjellige nivåer, slik at det finnes trenere tilpasset der den enkelte er.

Lille ridehallen Gamlestallen Vaskespilt

Dyrt å drive

Veronica forteller at det koster mye å drive anlegget. Dette gjør at det er små marginer i regnskapet, så veien er kort fra overskudd til underskudd. Ensilasje kommer for eksempel helt fra Drøbak og Flis kommer fra Finland. Videre ble det mindre inntekt da vannet frøs i den lille ridehallen og man måtte avlyse ridetimer. Det ble en tung tid.

Medlemmenes innsats er uvurderlig. Klubben har en dugnadsliste som alle oppstallører må føre oversikt over. I løpet av et år må alle bidra med minimum 20 timers innsats. Gamlestallen pusses for eksempel opp årlig.

Når det gjelder hestemøkka har klubben fått til en god løsning. På nabotomten er det nemlig et firma som tar i mot møkka. Der blir den kompostert og videresolgt.

lofteplattform Garderobe Poser med lunsj for Vaskerom

Veien videre

Det finnes mange planer for senterets fremtid. I tillegg til større ridebane ute, så er det en utfordring med at det raser snø fra taket. Der må noe gjøres forteller Veronica. Skrittemaskin er et videre ønske om å bygge.

For å øke kvaliteten innad og utad ytterligere, er Tromsø Ryttersportsklubb en av tre ridesentre som er med i forsøk for å bli godkjent hestesenter i den nye bransjestandarden. Da Stallmestern kom på møte vedr. forsøksordningen tromso ryttersportklubb logomåtte Veronica innrømme med et smil, at alle var satt i sving for å rydde anlegget før besøket. Dette var tydelig da anlegget fremstod som et forbilde for andre. Besøket viste videre at klubben har kontroll på alle lover og forskrifter i tillegg til å ha gode regler og rutiner for det meste.

 

For å lese mer om Tromsø Ryttersportsklubb og anlegget – se nettsiden her