Aktuelt - Page 19 of 66

I 2009 var det et være eller ikke være for hinderløp i Norge. Det hadde blitt færre hinderløp, færre hester og få eiere, trenere og ryttere som ville satse. Norsk Jockeyklub avholdt ekstraordinær generalforsamling der flertallet gikk inn for å satse videre. Det viktigste som ble bestemt var at man skulle gå til innkjøp av nye hindre til løpene.

I alle år har man hatt hindre laget av tre og med busker som fyll. Toppen av hindrene kunne hestene delvis ri gjennom. Det som var det farligste med disse hindrene var at de var veldig lette slik at de kunne velte fremover og sprette opp dersom en hest slo nedi hinderet. Følgene ble dermed store for neste hest som kom galopperende og som oftest gikk over ende.

Nye hindre øker sikkerheten

I England og Irland har EasyFixs gummihinder blitt godkjent til galoppsporten og flere følger etter. Firmaet lager hindre til vanlige hinderløp, steeplechase, point to point og hinder som kan hoppes begge veier.

Hindrene er laget av gummi som ikke trenger noe vedlikehold. De tåler alt slags vær og de lages i elementer som enkelt kan festes i hverandre til ønsket bredde. Den største fordelen er at de ikke velter slik som de gamle hindrene gjorde. På toppen av hindrene er det ikke naturlige grener, men grener laget av plast.

Hinderløpene på Øvrevoll er som regel over tre kilometer. Norsk Jockeyklubs reglement beskriver detaljene rundt løpet. Les reglementene her

Banetegning med hindrene inntegnet skal henges opp i sekretæriatet og banen skal måles 2 meter fra den indre railen. Det skal være et hinder pr påbegynte 500 meter. Løpsleder og Den Lavere Voldgiftsrett kan ta vekk hinder om baneforholdene tilsier dette. Den faste delen av hindrene skal være på minimum 75 centimeter og hindrene skal merkes med hvit flagg på venstre side og rødt på høyre side.

Før løpet begynner, vises banen offisielt for deltakerne og kan da ikke endres uten at alle deltakere får beskjed om endring. Alle hester og ryttere får et prøvehopp før starten går. Det brukes flaggstart ved hinderløp og ikke startbokser.

Les mer om EasyFix her

Se filmen om EasyFix nedenfor eller her

Analyser over besøk på sidene viser at antall lesere øker kraftig den siste tiden. Leserne bruker gjennomsnittelig 7 minutter på siden og leser 8 sider. Det fine er at hele 40% av besøkende er lesere som tidligere har vært inne på siden. Disse leser over gjennomsnittet og bruker enda mer tid på sidene.

De siste ukene har stallmestern vært synlig både på messer, hest.no samt flere nettsider. Dette har medført at det har kommet 70% nye unike brukere i denne perioden.

Arbeidstidene har endret seg mye de siste hundre årene, men for de som jobber med dyrehold er det ikke bare å skru av en datamaskin og gå fra jobben. Dyrene krever oppfølging døgnet rundt, hele året.

Arbeidsgiver må allikevel følge lovene og dermed legge opp til at de ansatte får den arbeidstid, pauser og fritid som loven har bestemt.

Arbeidstid

Generelt sier loven at man kan jobbe 9 timer i løpet av 24 timer og maks 40 timer i løpet av 7 dager. For de som jobber turnus, skift, natt og søndagsarbeid er grensen for arbeidstid strengere. Der er regelen at man maks kan jobbe 38 timer i løpet av 7 dager dersom det er i hverdagene, men kun 36 timer om det er også arbeid i helgene.

Disse grensene gir noen utfordringer for en stall da tidsspende fra morgenforing til kveldsforing som regel er mer enn 12 timer. Mange ansatte er i tillegg med på stevner, galopp eller travløp som innebærer lengre dager.

Lov verket har da laget et unntak som kan brukes for å løse det problemet. Det er nemlig åpning for at man i kortere perioder kan avtale å jobbe 48 timer i løpet av 7 dager. Totalen av antall timer i løpet av året må derimot ikke overskride gjennomsnittet på normal uke over ett år.

Grensen for antall timer gjelder for normal arbeidstid. Utover det kan det avtales overtid om det er nødvendig. Den ansatte kan derimot bli fritatt for overtid dersom det finnes helsemessige eller vektige sosiale grunner for dette. Det samme gjelder dersom arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre. Arbeidsmiljøloven sier at overtidsarbeid ikke må overskride 10 timer i løper av 7 dager, 25 timer totalt i løpet av 4 sammenhengende uker og ikke mer enn 200 timer innenfor en periode av 52 uker.

Overtidsarbeid skal gi ett tillegg på minst 40% eller man kan etter skriftlig avtale gi kompensasjon helt eller delvis i form av arbeidsfri på avtalt tidspunkt.

Sammenhengende fritid

De ansatte har i tillegg til regulert arbeidstid også regulert fritid. Daglig skal alle arbeidstakere ha 11 timers sammenhengende fritid. I løpet av 7 dager skal den ansatte minst ha 35 timer sammenhengende fritid.

Det kan i visse tilfeller gis unntak men det krever tilsvarende kompensert fritid.

Hvile og spise pauser

Lange dager i stallen krever pauser. Dette er regulert i §10-9 i arbeidsmiljøloven. Der heter det at man har krav på 20 minutters pause dersom man jobber lengre enn 5 ½ time. Jobber man over 8 timer skal man ha en pause på minimum 30 minutter.

Pausen skal være betalt om man ikke har mulighet for å forlate arbeidsplassen og heller ikke et egnet pauserom. I de fleste staller har man ett rom for dette, slik at pausen i så henseende ikke er lønnet dersom man ikke avtaler noe annet.

Er det slik at man må jobbe overtid mer enn to timer har arbeidstakeren rett til minst 30 minutters pause. Dersom denne pausen tas etter at overtidsarbeidet har startet skal pausen være lønnet, men ikke telle med i den totale tiden man kan jobbe overtid.

Unntak

Det finnes flere viktige unntak for mange staller i landet. Den viktigste er kanskje forskrift om at virksomhet i jordbruk som ikke nytter annen leid hjelp enn avløserhjelp unntas fra arbeidsmiljøloven. Det vil si at om man har en egen stall og ikke leier inn hjelp, men driver denne selv så gjelder ikke alle reglene nevnt over. Dersom man får avløsertilskudd gjelder allikevel arbeidsmiljøloven.

Det finnes unntak for andre yrker for deler av arbeidsmiljøloven. I forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for personer som ikke er arbeidstakere sies det i § for eksempel. at personer som er utplassert i opplæringsøyemed at arbeidsmiljølovens kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 18 og 19, med unntak av § 19-2 gjelder. Dvs. at arbeidstid, pauser og fritid gjelder for lærlinger på samme måte som for andre lønnede ansatte.

Dersom det pga naturhendelser, ulykke eller andre uforutsette begivenheter må foretas arbeid for å avverge fare for eller skade på liv eller eiendom, så kan det gjøres unntak fra arbeidstid, overtid og pauser.

Målet med å lage risiko- og sårbarhetsanalyse er å kartlegge på en kvalitativ måte de ting som kan få følger og få dem rangert i grad av viktighet. Man ser på hva som kan hende i fremtiden og dermed så kan man sette inn tiltak for at det ikke skal hende.

Hele analysen bygger på skjønn slik at man bør være en gruppe personer i arbeidet med en slik analyse, da man ofte opplever ting på forskjellige måter. Etter en analyse vil man kunne ta tak i de ting som enten vil gi størst skade på bygg, mennesker eller drift.

Det er flere grunner til at man skal gjøre en analyse.

– Lover og regler som skal følges opp

– Finne mulige risikoer og iverksette tiltak

– Bevisstgjøring av de ansatte og brukere om mulige farer

– Sjekke nytt utstyr og aktivitet opp mot mulige farer

ROS analysen lages på den måten at man lager en liste over ting som kan gi følger. Disse kan man sortere i for eksempel følgende kategorier:

1) Bygg – brann, strømstans, fryste vannrør, ustrødd inngangsparti, osv.

2) Fysisk miljø – Redskaper, rutiner, løfting av høy, osv.

3) Psykisk miljø – konflikter, trusler, interesse konflikt, osv.

4) Brukere – sikkerhetsutstyr, sikre soner, parkering, osv.

5) Hestene – foring, vann, håndtering, osv.

Når man har laget en liste så setter man de inn i en matrise som vist under. Man vurderer så hvor stor sannsynlighet det er for at hendelsen kan inntreffe. Deretter vurderer man hvor farlig det er om hendelsen inntreffer.

Begge vurderingene gir et tall som føres inn i matrisen. Sannsynligheten vurdere man for eksempel etter følgende kriterier. (Man kan vurdere selv hvor mange kriterier man deler det opp i.)

1 poeng – Kan hende en gang i året

2 poeng – Kan hende en gang i mnd

3 poeng – Kan hende ukentlig

4 poeng – Kan hende daglig

Farlighetsgraden kan vurderes på følgende måte:

1 poeng – Lite farlig

2 poeng – Farlig

3 poeng – Kritisk

4 poeng – Katastrofe

Når alle tall er fylt inn, ganger man de to kolonnene sammen og man får da et tall pr hendelse. De med størst tall er mulige hendelser som man må ta tak i først og sikre best, men man trenger en plan for alle mulige hendelser man har skrevet ned.

Eksempel – Det hele vil vurderes forskjellig fra person til person og sted til sted. Flere bør derfor sammarbeide om vurderingen.

Hva	Sannsynlighet	Farlighetsgrad	Summert risiko
Spark ved rensing av høver	4	4	16
Tak på ridehall raser	1	4	4
Løs hest	4	3	12
Brann i anlegget	1	4	4

Etter at arbeidet med analysen er foretatt må man lage en tiltaksplan. Den bør inneholde konkret tiltak for å minske risikoen, tidsplan og hvem som er ansvarlig for gjennomføringen.

En risikoanalyse bør gjennomgås fast en gang i året for både å evaluere, men også for å identifisere nye mulige hendelser som har endret seg over året.

Det koster mye å drive et hesteanlegg og det å få sponsorer er ikke av det enkleste. Ofte går man på de kontaktene man har for å få sårt tiltrengte midler. Det finnes derimot andre måter å få tilført midler enn direkte pengegaver.

Nedenfor kommer en del tips:

– Få lokal blomsterbutikk til å sponse beplantning

– Lokal byggmakker eller steinsenter til å sponse en steintype til inngangspartiet

– Flaggstenger

– Belysning av stallen

– Møbler til kafeen

– Lokal elektrobutikk – Flatskjerm og annet elektronisk utstyr.

– Matbutikker

– m.m.

Et eksempel på sponsing av møblemang kan være Stall Heijligers i Nederland. Der fikk de et lokalt møbelfirma til å sponse stedets varmestue med komplett inredning. Det er topp moderne møbler og avtalen består i at møbelfirmaet kan bruke det som et utstillingsvindu for firmaet.

Det er viktig å nevne at alle sponsoravtaler må inngås skriftlig. Det er flere organisasjoner som i tillegg har egne regler for sponsing. Se derfor organisasjonenes egne retningslinjer.

Belysning koster penger både i form av investering, men mest i forhold til daglige strømutgifter. Det er derfor en stor fordel med vinduer, lyse vegger og lys ridebunn som vil reflekterer lyset godt.

Vanligst belysning er damplamper og lysstoffrør. Damplampene fåes i mange typer og har en lang levetid. De er lyssterke, men eldre pærer bruker mer strøm for å opprettholde lysstyrken, så man må være obs på utskiftning i tide.

Lysstoffrør varer lenge og er forholdsvis billige å skifte ut, men det kan være behov for ett større antall enn ved bruk av damplamper.

Et sparetips er å installere flere kurser slik at man ikke trenger å skru på alt lys om dagen når dagslyset slipper inn.

På Norsk Hestesenter har de gjort ett sparetiltak til. De har montert bevegelsessensor i ridehallen. På den måten så går lyset på når det er folk i hallen, men slåes av så fort man forlater hallen.

I den nye ridehallen på Starum har de montert 48 lamper med 2 rør i vær på 58W. Det er mao snakk om hele 96 lysstoffrør. De fleste steder Stallmestern har vært innom har færre lysstoffrør enn det de har på Starum, men igjen så kan man montere flere kurser så muligheten for god belysning når det trengs er tilstede.

Hønefoss og Ringerike Rideklubbs Ridesenter er ett av stedene som har montert damplamper. Det er hele 40 stk i hallen, men det er en stor hall. På Hosle har de en mindre ridehall med 20 stk av en litt annerledes type.

Valgene er mange så det å kontakte eksperter innenfor belysning og dra rundt til andre haller for å se forskjeller kan være en god investering både i forhold til selve resultatet av belysningen men også i forhold til strømutgifter.

Tradisjonelt sikter man knust fjell tørt for å tilpasse den størrelsen på kornene man ønsker. På Vinterbro utenfor Oslo har man nå fått et sikteanlegg som bruker vann. Dette ble installert senhøst 2016, med første driftsår ble sommerhalvåret 2017. Forklaringen til det er at sikteanlegget kun kan brukes når det ikke er frost.

Utfordringen med tradisjonelt sikteverk der massene går tørt gjennom finmaskede rister, er at det blir mye masse igjen som går til deponi.

Ved å kjøre disse massen gjennom et sikteanlegg der man bruker vann, får man skilt massene i forskjellige størrelser og man får da frem nye produkter som man håper kan erstatte deler av natursandbruken. Siktemetoden er relativ ny slik at det forskes og utprøves hva de forskjellige produktene kan erstatte. Det være seg drenering, betong, jordproduksjon eller også muligens ridebaner.

Maskinsand til ridebane

Knuste masser er generelt ikke spesielt egnet til topplag på ridebane. Dette er fordi massene blir for harde, banen blir for stum og død.

Grunnen til det er at kornene har en kantete og ru overflate etter knusningen, noe som bidrar til å binde massene. Sanden inneholder i tillegg mye finstoffer og har gjerne myke mineraler, slik at de knuses relativt raskt. Dette bidrar igjen til at det blir enda mer finstoffer og dermed en for hard bane.

Kornene er i tillegg ofte skarpe slik at de sliter mer på høvene og da spesielt barfothester.

Siktet maskinsand til ridebane

Sikter man de knuste massene gjennom ett vaskeanlegg blir det derimot en mer egnet masse som kan kunne brukes til ridebaner.

Natursand til ridebane skal normalt sett ikke ha mer en ca. 5% finstoffer under 0,063mm og heller ikke mer en ca. 10% korn over 2mm. Vasket maskinsand (0/2) vil etter vasking med vann ha noe mer finstoff og noe mer større korn.

Derimot er det ikke bare siktekurven som teller. Form på kornene, overflate og mineraltype er med på å bestemme egnetheten.

Testing sammen med Stallmestern

Geologene på Franzefoss har sammen med Stallmestern analysert og diskutert mulige løsninger for bruk av vasket sand til ridebaner.

Tallene viser at maskinsanden ikke blir lik natursanden i siktekurven, men egenskapstestene viser at det kan være en mulighet for at sanden vil fungere som ridebane.

Dette er noe man ønsker å teste ut i større skala.

En annen ide som kan være en løsning er å lage en ridebane med maskinsand som er siktet på tradisjonell vis, men at man blander inn vannsiktet masse uten finstoff. Etter noen år vil banen sannsynligvis bli hardere, og man kan da blande inn mer av vannsiktet masse som har noe større korn for å utligne forholdet mellom finstoff og større korn.

Fordelen ved bruk av knust masse i ridebane

Dersom knuste masser kan brukes som ridebane vil dette ha flere fordeler. For det første vil man ikke bruker opp naturresursene. En annen ting er at man har fjell over hele landet i motsetning til egnede natursandforekomster. En siste ting er at det kan bli billigere for den som skal bygge ridebane istedenfor å måtte kjøpe dyrere natursand og med mulighet for lang og dyr transport.

Arbeidet med en godkjenningsordning for hestevirksomheter startet i 2010. Det var et stort arbeid med mange diskusjoner og løsninger på hvordan dette kunne bli til en god ordning. Man endte på at det å få godkjenningsordningen inn i KSL på lik linje med Inn på tunet, var den beste løsning.

Godkjent hestebedrift Stall Verdens Ende 1 Sommeren 2015 ble de første hestevirksomhetene godkjent.

Fordelen med å være en godkjent hestebedrift er mange. Kunder vil ha en garanti for at på din bedrift følger alle lover, forskrifter og retningslinjer. I tillegg er hestevelferd, miljø for ansatte, kunder og andre besøkende godt gjennomtenkt og sikret, bla ved godt HMS arbeid.

En godkjenning vil gjøre deg trygg på at du har en bedrift som har alt på det rene.

Hvordan fungerer KSL ordningen

KSL systemet er delt opp i 13 standarder, der man bruker de som er aktuelle for din bedrift. Standard 1 er generell for alle. Standard 2 er HMS og gjelder på samme måte alle bedrifter. 3-13 er derimot avhengig av hva du har av næring på gården. For eksempel er standard 3 produksjon av grovfôr, 11 er Inn på tunet og 12 er Hest i næring.

I en standard er det mange spørsmål med veiledning. Man får tre svaralternativer. Ja dersom alt er ok. Nei om du har et lite avvik eller ikke aktuelt dersom dette spørsmålet ikke gjelder din bedrift.

I dag er nesten 40.000 bedrifter med i systemet og gjennomfører årlig egenrevisjon.

Små og store oppdateringer

KSL systemet dekker over 1800 sider med lover og forskrifter. Når det kommer endringer blir KSL standardene oppdatert. Dette ble nylig gjort i forbindelse med den nye dyrehelseforskriften.

KSL standarden ble etablert i 2001 så det jobbes med å lage en oppdatert versjon. Denne versjonen skal ikke endre på innholdet, men gjøre språket og egenrevisjonen enklere og sikrere. Det skal i tillegg bli mulighet for å samle dokumentasjon, bedre informasjon og generelt mer tilpassede tjenester.

Hvordan bli godkjent hestevirksomhet

For å bli en godkjent hestevirksomhet trenger man et HMS-kurs via Norsk Hestesenter. Videre må man årlig gjennomføre egenrevisjon ut fra standard nr 1, 2 og 12. Noen av spørsmålene krever i tillegg til ja, nei og ikke aktuelt, at man lager planer. Det må for eksempel lages en beredskapsplan, risikoanalyse, el kontroll, mm. Dette arbeidet kan man få bistand til. Når det først er laget er det enkelt å holde oppdatert.

Hvert fjerde år kommer det kontroll av egenrevisjonene.

For mer informasjon om KSL klikk her

For mer informasjon om bransjestandard hest klikk her

Torsdag 11. oktober til søndag 14. oktober går Kingsland Oslo Horseshow av stabelen i Telenor Arena på Fornebu.

Ridebanene er på plass og hestene har allerede inntatt arenaen.

I messehallen klargjøres det til den åpner fredag kl. 09:00. Messen stenger kl 21.00 fredag og lørdag. Søndag er den åpen til showet avsluttes.

Bland de firmaene som har stand på messen og som er innen stallanleggmarkedet, kan man besøke både nye og godt etablerte firmaer som Stall Kubberød, Solør AgroTre, Erik Sommer AS, Smart Stall og SISU.

Fra Tyskland kommer German Horse Industry som gir konsulenthjelp der man er ute etter produkter/bistand fra utlandet.

Limelight viser frem sine belysninger til ridehus og staller.

For mer informasjon om messen – se her

For mer informasjon om Kingsland Oslo Horseshow besøk deres nettside her

Hinderløp på Øvrevoll