Aktuelt - Page 17 of 66

Tina har konkurrert aktivt i over ti år og har vunnet medaljer både i NM, Nordisk og VM for Islandshest. De siste årene har fokuset vært å bygge opp et eget treningsanlegg for Islandshester. Dette har hun fått til på gården sin som ligger flott til i Lier utenfor Drammen.

Det har vært en lang prosess med mange hindringer underveis forteller Tina. Stallmestern var inne i planleggingsprosessen høsten 2012, men siden da har planene endret seg mye. Noen av grunnene til at det har tatt lang tid, er søknadsprosesser, behandlinger og endringer av søknader i kommune og fylke.

Pusset opp den gamle låven på gården

Opprinnelig var det planlagt et nytt bygg, men det ble tilslutt en total renovering av låven på gården. I dag er det ikke mye som minner om at det har vært en gammelt låve. Både utvendig og innvendig er det meste nytt, men man har tatt vare på og synliggjort noe av den gamle bæringen. Disse bjelkene kommer godt frem der det flere steder er blitt en del av de røde mursteinsveggene.

I byggets hovedetasje er det plass til 11 hester. De står i bokser med åpne gitter helt ned mot gulvet. Foring av høy skjer derfor i stallgangen. På den måten slipper man at hestene tråkker ned høyet. Tina forteller at alt kveldshøyet er bort om morgenen, så det fungerer veldig fint.

I boksene er det drikkekar med sirkulerende system. Det holder en lunk og fryser dermed ikke.

Gnage og vedlikeholdssikkert

Boksveggene og ytterveggene er av plastplank. Vinduene er av PVC og lister i vinduskarmene er av syrefast metall. Hestene har dermed ikke noe de kan gnage i stykker og det er lett å rengjøre.

Salrommet er lekkert bygd med åpne løsninger. Salene henger på knekter man kan ta med og henge opp der man saler opp hesten sin. En smart løsning Tina selv har kommet på.

Utenfor salrommet er det laget en sjakt ned til underetasjen. Der kan man hive ting som skal vaskes. I bunn av sjakta er det laget sluk så om det hives ned noe som er vått så renner vannet ut i sluket.

Det er et hyggelig varmerom i det ene hjørne av stallen. Der er det varmt og godt med varmekabler i gulvet, kjøleskap og kaffemaskin. I andre enden bak en liten garasjeport finner man forrom, grovforrom og plass til flis. Gangen ut til det rommet benyttes også som vaskespiltet. Lager rommet har en annen dør ut til gårdsplassen slik at man enkelt kan trille inn firkantballer og trepellets som brukes som strø. Tina forteller at det er praktisk med trepellets, da de tar liten plass og kan dermed stå innendørs under tak.

Smart oppfinnelse for møkka

Bak en annen garasjeport finner man en gangbro med metallrister på begge sider. Ut der triller man og dumper hestemøkka. Den ender i en konteiner som står på bakken. I etasjen under kan møkk fra de boksene, trilles ut på samme måte via en liten garasjeport. Her dumper man derimot møkka rett frem og ikke til siden. Det smarte med systemet til Tina, er at man får fylt konteineren på tre steder og unngår dermed at det ikke blir en topp med møkk, som man må dytte på for å få fylt kontaineren. Møkka kjøres bort til deponi.

Stort undervisningsrom

Etasjen over stallen er det oppholdsrom, kontor og et stort undervisningsrom der det er høyt under taket og utsikt utover hele Lierdalen. Håndtakene på alle dørene består av hestesko som Tina har fått sveiset på, istedenfor tradisjonelle dørhåndtak. På kontoret til Tina er det musikkanlegg som styrer lyd over hele anlegget. Sikkerheten er også på topp. På kontoret er det overvåkningsanlegg som sender bilder til mobilen.

Tredemølle med vann

I underetasjen er det stallplass til 5 hester. I tillegg er det et vaskerom, vaskesplass til hest, tredemølle med vann og kombinert tørkemaskin, solarium og vibrerende gulv. Alt fra firma som selger maskiner spesielt til Islandshester. Tina sier derimot at andre hester selvfølgelig kan bruke maskinene. Hun har troen på at dette kan være et marked også for hester utenfor stallen, da man ellers må reise med hest til Krødern eller Gardermoen for tilsvarende tilbud.

Maskinene er ikke kun til rehabilitering, men forebygging og trening. En hest som kommer inn blir vasket og får på pose til evt. hestemøkk før den går inn i Aqua traineren. Den kan brukes med eller uten vann. Bruker man litt vann løfter hestene bena, men ved mye vann skyver de bena fremover. Gulvet kan også heves slik at hestene får motstand som en oppoverbakke. Maskinen er enkel i bruk og man kan lagre programmene for de enkelte hestene.

Tørkemaskin, vibrerende gulv og solarium i ett

Den andre maskinen har en tørkefunksjon, der hesten blåses tørr fra begge sider. Viftene ruller rundt slik at varmen og luften som blåses ut fordeles jevnt over det hele.

Over hesten er det solarium og på gulvet er det vibrerende gulv. Det kan i tillegg til å vibrere bevege seg som bølger på et hav.

Sikkerheten er godt ivaretatt. Det er godkjent brann anlegg, med bla lysende alarm, rømningsveier er godt markert og det er branndører og seksjonering der det er pålagt. Branndøren i hovedstallen er kledd med spesial plater som gjør at døren ikke ser ut som en branndør, men sklir godt inn med resten av interiøret.

Store uteområder med frostsikkert vann

Ute er det store paddocker til alle hestene. De er bygget opp med lekre tregjerder som har aluminiumstråd til strøm på innsiden. I alle paddockene er det frostfrie vannkar. De er gravd ned til frostfri dybde. Når hestene berører trykkbryteren fyller skålen seg med vann, slik at hestene kan drikke av et vannspeil. Når hestene slutter å trykke tømmer røret seg for vann og evt. vannrester i skålen renner ut fra et lite hull i bunnen.

Veien ned til paddockene er lagt om slik at man har en fin gangvei som er godt opplyst med led lamper rundt gården. I begge ender er det strømtråd på trommel som kan dras over slik at hester som evt. kommer seg løs, har et hinder til før de kommer seg ut av paddockområdet.

Rundbane med internasjonale mål

Nederst på jordet er det laget en stor rundbane med internasjonale mål. Den er anlagt med bærelag og harpet naturgrus på toppen. Rundt banen er det inngjerding og god belysning. Tina har søkt om å lage dressurbane i midten, men foreløpig er løsningen å låne banen til naboen.

Det har vært en lang vei, men resultatet er blitt veldig bra. Tina forteller at det er stor pågang om plass og gleder seg til å komme i gang.

Les mer om stallen og se hele bygget etasje for etasje her

Les mer om Tina her

Hester er flokkdyr og har behov for å bevege seg. Mange hester står derimot alene i en relativ liten paddock. Arealene man har tilgjengelig, hesteraser, bruk, skader på hester, hester som ikke er blitt sosialisert med andre hester, praktiske grunner og mye annet, kan være bakgrunn for at det er slik.

I Mattilsynets retningslinjer til forskrift om velferd for hest, står det i § 16 står det at ”luftegårdene bør være minst 10*30 meter.

Mer bevegelse i avlange paddocker

Både undersøkelser og erfaring viser at avlange paddocker er bedre enn mer kvadratiske. Hester som står i avlange paddocker ved siden av hverandre, følger hverandre i bevegelsene. Går en hest opp i den ene enden av paddocken, følger ofte den andre med. Om vinteren kan man enkelt se hvordan hestene lager spor i snøen.

Står hestene alene kan man dermed gi hesten en mulighet for mest mulig bevegelse ved å lage avlange paddocker som heller er smale, istedenfor å lage mer firkantede paddocker.

I innledningen til retningslinjene som Mattilsynet har laget, står det at ”kravene i retningslinjene skal fortrinnsvis oppfylles for nybygg, og er veiledende for bestående staller og det skjønn som må utøves i det enkelte tilfelle.” Det er mao ønskelig at man lager 300m2 store paddocker pr hest og da gjerne 10*30 meter i formen.

Dette sier retningslinjer forskrift om velferd for hest:

§ 16 Luftegårder, beiter, treningsbaner og utearealer

Utearealet må ha størrelse og utforming som gir hestene mulighet mosjon, også i høyt tempo. Luftegårder bør være minst 10m x 30m. Forholdene bør legges til rette slik at flere hester kan gå sammen. Underlaget må være egnet for hester uten for mye stein og holdes ryddet for gjenstander hestene kan skade seg på. Det må tåle den aktuelle belastningen uten å bli for mye tråkket opp, særlig når det er vått. Om vinteren kan det være behov for å måke snø, både av hensyn til underlaget og for å hindre at gjerdene blir for lave. Ved isete underlag må det settes i verk nødvendige tiltak, f. eks strøing eller skoing av hestene.

Gjødsel bør fjernes regelmessig av hensynet til hygienen og underlaget. Gjerdene må være godt synlige for hestene og av solide materialer eller strømførende. Sauenetting er lite egnet som hestegjerde pga risiko for at hester kan henge seg fast.

§ 22 Mosjon

Hester har behov for mosjon og for å utøve naturlig atferd. Med ”fri bevegelse” menes at hesten slippes løs på egnet område der den kan utøve naturlig atferd……

Les hele retningslinjen her

Dersom man skulle få en brann i ett anlegg så er det ofte stor sjanse for at strømmen går og at rom fylles med røyk. I slike situasjoner kan det være vanskelig å finne veien ut. Det kan også være vanskelig å finne hvor døråpninger til hestene er. Merking er da redningen.

Merking er for mange bygg påbudt etter forskrifter, men bør være en selvfølge i alle staller hvor store de enn måtte være.

Mange forskrifter sikrer dyr og mennesker

I forskrift om teknisk krav til byggverk (byggteknisk forskrift) står det blant annet at store byggverk og byggverk med stort personantall, samt byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6 skal ha tilfredsstillende ledesystem.

I forskrift av 2002-06-26 nr 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn, står det at eier av et hvert brannobjekt skal sørge for at rømningsveiene til enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning. Videre står det at eier skal i brannobjekt, der det er nødvendig, sørge for at rømningsveiene har et tilfredsstillende ledesystem.

Merking har en egen forskrift av 1994-10-06 nr 972 om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen. Den gir oversikt over utførsels og standarder på merkingen.

God_merking_av_dobbelt_menneskedr Merking_av_gulv_med_ledestripe I_ledestripen_p_gulvet_markeres_plassering_av_slukkeutstyr

Normalt merker man gulvet slik at man ser veien ut. I tillegg merker man opp dører så man finner dørhåndtak og over dører som leder ut. I en stall er det viktig å merke to typer rømningsveier. Med og uten hest. Dersom man i en brann leder en hest mot en dør som er beregnet for mennesker, kan det bli skjebnesvangert.

Merking_av_vannslang_-_merkingen_stikker_ut_s_man_kan_se_den_fra_begge_sider I selve stallen bør man i tillegg til å merke rømningsveien, merke stalldørene slik at man enklere finner åpningen til hestens dører.

Brannslukningsutstyr, brannalarm utløser og oversiktsplakater er noen andre viktige steder som bør merkes med selvlysende merking.

Selvlysende merking uten vedlikehold

Tradisjonelt setter man opp lamper og ledere som bruker nødstrøm. Ulempen med dette er at man får et kontinuerlig vedlikehold i form av bytt av lysstoffrør, tenner og kontroll. Rmningskilt_med_strm Ved bruk av de siste moderne selvlysende merkene slipper man dette arbeidet. Merkingen som er på markede kan så vel felles ned i trevirke, laminat eller betongen.

Som en ekstra sikkerhet kan det være en god ide å ha lommelykter festet i oppladbar holder ved utgangsdørene. På den måten kan man enkelt ta med en lommelykt dersom man må inn i et bygg der strømmen har godt.

Les om brannsikring i nybygget til Lefdals rideskole

Melder_med_selvlysende_skilt Utgangsskilt_for_mennesker skilting_av_plassering_for_brannslukningsapparat

Longering av hest gjøres med forskjellig mål for øyet. Det kan være i forbindelse med temming og opplæring eller for trening eller opptrening etter skader. Et trygt sted derimot er viktig samme hva man har som mål for longeringen. Ridehall kan som nevnt skape mange konflikter.

Løsningen er å lage en egen longeringsbane. Dette trenger ikke være den største utgiften, men vil kreve litt plass. Bygger man tak så kan den brukes hele året. Bygger du derimot tak over kun den ytre delen av longeringsbanen, så pass på at bunnen vil være løs under taket, men fryst til is nærmere midten på vinteren. Skal man først bygge tak så kan det derfor være en fordel å bygge taket så langt inn som mulig

Størrelsesmessig så bør en volte for en galopperende hest ikke være så mye mindre enn 15 meter i omkrets og ikke så mye større enn 20 meter. Blir den mindre øker det faren for belastningsskader. For stor blir det for mye løping.

Noen bygger longeringsbaner med dosering. På travbaner har man nemlig doserte svinger etter resultat fra forskning. Den viser at doseringer gir mindre skader på hestene og at hestene selvfølgelig løper fortere, noe som er viktig på en travbane.

Longering av hesten nå og da, samt begge veier, vil ikke gi skader, selv om banen ikke er dosert. Gjør man dette daglig og lite annet så blir saken en helt annen – sier Lars Roepstorff Han er en kjent svensk veterinær, forsker og universitetslektor i hestens anatomi, fysiologi, helse og sykdom.

Bunn i longeringsbanen

Når det gjelder bunnen så er det viktig med drenering om du ikke bygger tak. Gjør du ikke det så vil det kunne bli utfordringer ved regnvær. Skal du grave og drenere så kan en helning inn mot midten være fint å lage for da løser du både drenering og det med vinkling i forhold til belastninger på en gang.

Graver og drenerer du, så kan du bygge opp banen med pukk, avretningslag og sand. Typen toppdekke er viktig som på en vanlig ridebane. Blir den for tung eller for hard så er ikke det bra for hesten. Vær derfor nøye på at sanden du velger er brukbar. Den må ikke være for rund og ensartet da den vil bli dyp og glatt, heller bør du ikke bruke maskinsand for den har skarpe kanter og sliper høvene til hestene raskt om de longeres uten sko. En natursand av samme kornstørrelse og avrundet kantede, støver mindre og binder seg bedre.

Bygger du tak kan det holde at du fjerner jordens topplag, avretter og legger på et bærelag før topplag. Blander du flis eller andre kunstigeprodukter inn i sanden vil den holde seg løsere lengre, når kulden setter inn.

Inngjerding av banen er viktig for at hesten ikke skal kunne løpe av gårde med langlinen hengende på slep dersom den skulle komme fri. Gjerdet kan være snekret av planker, eller man kan bruke metall element gjerder som er laget for dette bruket.

Bruk og vedlikehold er viktig for resultatet

Vedlikehold av banen er en avgjørende faktor om hesten skal få gode arbeidsforhold. Blir banen støvete må den vannes, regner det for mye så kan den bli dyp, klissete og tung. Man må med andre ord longer etter forholdene. Bygges banen med helning må man sannsynligvis rake sanden opp mot ytterkanten en gang i mellom.

Longering er en kunnskap som man må kunne gjøre riktig – sier Peter Markne.

Peter Markne er trener for mange topp sprang og dressur ryttere i Sverige. Å la hesten løpe rundt i ring i full fart gjør ikke annet enn at hesten får ut litt overskudd og kan medføre skader. Bruken av longeringsbanen er derfor vel så viktig som selve banen.

Stallmestern.no har helt siden starten tenkt på å lage en spørre mulighet på sidene. Da Knut Houge fra Hest.no spurte om ikke Thor Gunnar Mathisen kunne bli ekspert på hest.no, var dette en fin mulighet for å få til en spørrespalte samtidig som det ville være god reklame.

Stallmestern.no skal i tillegg lage en del artikler som vil bli publisert på hest.no i tiden fremover. I forbindelse med oppstart på hest.no ble det laget en artikkel som kan leses i sin helhet her.

Dersom du som leser har noen spørsmål som kan være nyttig for almenheten så klikk deg inn her og stillspørsmålet.Du kan på samme sted lese tidligere spurte spørsmål fra leserne.

Har du mer konkrete spørsmål så send mail til stallmesten.no.

De fleste som jobber i Norge må forholde seg til internkontrollforskriften eller forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter som den offesielt heter. Den sier at det er en plikt for den ansvarlige at internkontrollforskriften overholdes, men at de ansatte skal medvirke.

Målet med HMS arbeid er enkelt sagt, å sikre at de ansatte og miljøet ikke blir skadet på kort eller lang sikt. En systematisk HMS plan skal derfor passe på sikkerheten til de ansatte og miljøet generelt ikke tar skade av driften.

Alle steder som er bundet av forskriften, må derfor lage en HMS plan (perm) som skal være systematisk og i daglig bruk.

Denne planen skal være tilgjengelig for alle til en vær tid og kan bygges opp som følger:

Kontaktopplysninger og organisasjonskart
Lover, forskrifter og retningslinjer
HMS planer utarbeidet på stedet
Grunnlaget for planene – Risikoanalyse, vernerunde, medarbeiderundersøkelser, o.a.
Planer for stedet. Brann, 1.hjelp, hygiene, regler og rutiner
Dokumentasjon på kontroller, rutiner, avvik, referater, m.m.
Stoffregister
Årsrapport

Stallmestern.no vil i flere artikler komme mer i detalj innom de enkelte punktene i en slik HMS plan.

Se forskriften her.

Arbeidsmiljøloven er laget for å sikre folk som er i arbeid de rettigheter og den sikkerhet som kreves. En av oppgavene som arbeidsgiver har ansvar for, er at de ansatte gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at den ansatte får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig (Kap 3.2)

På et anlegg er det ikke bare hesten man håndtere, men alt fra skrittemaskiner til harving av ridebane. Dette skal det være opplæring i bruk av. Arbeidsgiver skal mao. bla. gjennomgå opplæring i mange punkter som kommer inn under helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Brannopplæring med øvelser er en av dem. (Kap 3.5) De ansatte skal generelt ha opplæring i alle arbeidsoppgaver og det utstyret som brukes. Det gjelder både verneutstyr, men også maskiner.

Medbestemmelse gir økt trivsel

De ansattes medbestemmelse er viktig. Arbeidsgiver skal bla informere om mulig endringer av arbeidet og da skal de ansatte delta både i planlegging, men også gjennomføring av arbeidet med endringene, slik at arbeidsmiljøloven og opplæring blir tatt hensyn til (Kap. 4.1).

I arbeidsmiljøloven står det også om verneombud (kap. 6). Verneombudet er en valgt person blant de ansatte som skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. I de fleste staller er det færre en 10 ansatte og da kan man lage en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og de ansatte om at man har en annen ordning som sikrer at verneombudets oppgaver blir ivaretatt på en god måte. En av oppgavene til verneombudet på stedet er at han/hun skal sørge for at arbeidsgiver gir den opplæringen som trengs.

Arbeidsgiver bør lage en opplæringsplan med tidspunkt for gjennomføring, plan for nyansatte, arbeidsfordeling, m.m. Dette er ikke bare til de ansattes beste, men arbeidsgiver står ansvarlig og det er ett ansvar som ikke kan delegeres bort til andre. Den konkrete opplæringen kan delegeres bort, men ansvaret forblir hos øverste arbeidsgiver.

Se LOV 2005-06-17 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).

For mange er strømutgiftene et stort hodebry. Et stort anlegg kan fort få regninger på vinteren som er så store at man må legge på stall leien. Dette blir igjen en utfordring for oppstallørene da hestehold generelt er en stor kostnad.

Det finnes heldigvis mange ting man selv kan gjøre og som man sammen kan bidra med for å få ned strøm regningene og dermed totale utgiftene for stallen.

Konkrete tiltak

– Timere kan man installere på en rekke steder slik at lyset kommer på kun når rommene skal brukes. Det kan brukes for eksempel i ridehallen om man har en fast åpningstid.

– Følerer i rom er en god ting i for eksempel toaletter, lagerrom, salrom, m.m. På den måten er lyset på kun når det er noen i rommet.

– Flere kretser er en fordel å installere for eksempel i ridehallen. Noen ganger trenger man kun litt lys, mens andre ganger er det behov for mer.

– Bytte lamper og pærer til sparepærer, ledlys og halogen.

– Timer på bruk av varmtvann

– Isolere hall, stall og rom for mennesker er en god investering på sikt. Det koster mye å gjøre det, men om man legger sammen spart oppvarmingsutgifter så blir det fort spart inn.

– Sjekk tetningslister rundt vinduer og dører.

– Vinduer gir mer lys inn. Dersom man setter inn isolert glass både i menneskerom. Staller og ikke minst ridehaller, så vil utgiftene til belysning bli betydelig mindre.

– Automatisk lukking av dører er en fin ting i land som Norge. Når vinteren setter inn så er det en fordel at dørene ikke slipper ut mer varme en nødvendig.

– El styrt vifte og evt. oppvarming som justerer klimaet i stall og hall ettersom hvor varmt eller hvor fuktig det er vil også spare en del strøm fremfor at man har en vifte som står på konstant.

– Senke tak i høye rom kan være et alternativ dersom man bruker mye tilleggsvarme. Det er derimot viktig at luftkvaliteten ikke blir dårligere, spesielt i staller.

– Sette opp en varmevegg. Det er en type ovn man installerer på innsiden over utgangsdøren og som blåser varmluft ned. På den måten slipper man ikke varmen ut av utgangsdøren om den blir stående mye oppe.

Skift strøm leverandør

Det er mange leverandører å velge mellom. Når de alle i tillegg har spotpris, fastpris, variabel pris og flytende pris så er valgene mange. Noen timer med studering av hva som finnes av tilbud så kan man spare en del penger. Det som er smart er å se på fjorårets strømbruk og hva man har betalt. Sjekk så ut om for eksempel fastprisen som tilbys før sommeren for det kommende år vil gi deg mindre kostnader en det du betalte i fjor.

Bio oppvarming

Hestene gjør fra seg mye brennbart materiale. Sammen med strø blir dette store mengder som kan utnyttes med ny teknologi. Et bioanlegg koster en del millioner, men dersom man har et stort sted med 40 hester eller mer og i tillegg har mye bygningsmasse som varmes opp med strøm, varmtvann som brukes, m.m. så kan man fint spare inn anlegget på noen år og deretter gå i pluss. Det finnes enklere anlegg for biobrensel, men de bruker pellets som man må kjøpe. Dette kan allikevel være en billigere løsning en strøm oppvarming om anlegget er stort.

Jord varme

I dag kan man borre etter jordvarme og få ut varme til varmtvann og oppvarming. Det koster en del å gjøre dette, men det vil som mange andre alternative løsninger tjene seg inn igjen etter noen år.

Fjernvarme

En del steder i Norge er det nå lagt opp mulighet for fjernvarme. Det fungerer ved at man ett sted har en sentralfyr som benytter ulike energikilder, alt fra spillvarme, avfallsforbrenning, forskjellige typer varmepumper, bioenergi, gass og elektrisitet. Varmtvannet sendes via rør til forbrukerne.

Tips: Staten støtter bruk av alternative energikilder. Man kan derfor søke Enova om støtte til bygging av alternative energikilder.

Inovasjon Norge kan også gi støtte til prosjekter som er nytenkende.

Viktig i forhold til stallen: Ikke la sparetiltakene gå på bekostning av luftkvaliteten til hestene.

Les mer om Enova her

Les mer om Inovasjon Norge her

Forskriften av 26. juni 2002 om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Endret 6. november 2003) definerer steder der mange menneskeliv kan gå tapt ved brann som et særskilt brannobjekt. Idrettsarenaer der det er samlet mange mennesker er et slikt objekt. Det stilles derfor krav til bygg og rutiner.

Brannvesenet vil for eksempel sette krav til hvor mange mennesker man kan ha inne i anlegget på en gang. Det er også krav til at det skal være oppslag på vegg som opplyser om hvor mange personer lokalet er godkjent for ved ulike arrangementer. Det er ellers eiers ansvar at det fastsatte antall ikke overskrides.

Ved større arrangementer der man leier inn tribune og telt til publikum så står det i §7 i lov 2002-06-14 nr 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), at den ansvarlige for store arrangementer, utstillinger, forestillinger, møter og andre tilstelninger skal i god tid før arrangementet, sende melding til lokal tilsynsmyndighet, dersom arrangementet skal avholdes i et byggverk eller på et område som normalt ikke benyttes til denne type arrangementer.

Skal man bygge en tribune kan man enten bygge selv eller få et firma til å levere ferdige tribuner. Dersom man skal bygge selv er kravet at hver kvadratmeter tåler 300kg.

Høyde og innsteg på tribuneradene kan variere, men det viktigste er at publikum sitter godt og at man kan evakuere tribunene uten hindring pga konstruksjonen. Høyden kan være 0,45 m og innsteg med plass til sittebenk/stol 0,9 til 1,0 m.

Mange firmaer leverer tribunestoler, men det skiftes også ofte ut stoler både idrettsanlegg og kinoer, så er man observant og undersøker så kan man være heldig å få tak i brukte stoler til en grei pris. Et alternativ er å inngå leie avtale om leie av tribune og stoler dersom det kun er noen ganger i året det er behov for tribuner.

Firmaer som leverer tribuner og tribunestoler leverer også mye tilleggsutstyr. Det kan være reklameplass på stolene, trappetrinnslys, nummerering, skrivebord på stolen foran, armlener, m.m. Tribuner som skal stå utendørs kan fås levert i varmforsinket stålkonstruksjon og der seter kan høytrykkspyles.

Lover og forskrifter:

Lov 2002-06-14 nr 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven)

Forskriften av 26. juni 2002 om brannforebyggende tiltak og tilsyn.

Kalmo Gård – Nytt paradis for islandshester