Aktuelt - Page 15 of 66

Så lenge hester har ridd innendørs har man laget et gjerde eller vant for å avgrense selve ridebanen. Vantet har derimot flere funksjoner enn kun det. I litteraturen kan man lese at det er av hensyn til sikkerheten og hjelper på ridningen.

I forhold til ridningen er nok vantet for noen kanskje mer ett minus enn ett pluss. I det ligger at hesten støtter seg til vantet og dermed så bruker ikke rytteren sjenklene nok for at hesten skal gå rett.

Sikkerheten er derfor kanskje den aller viktigste grunnen. I de fleste ridehaller i dag er banen trukket helt ut til veggen for å få størst mulig ridebane. Der ute ved veggen finnes det store bærende konstruksjoner, som man som rytter helst ikke skal komme i kontakt med. Konstruksjonen er dermed med på å bestemme høyde på vantet og avstanden fra veggen. Man bør i en ridehall ha 4 meter til tak konstruksjon. Hvis man dermed har en bærende konstruksjon som bøyer seg innover i banen, som for eksempel limtredragere gjør, må man flytte vantet ut fra veggen til man får riktig høyde.

Vinklingen av vantet er praktisk for at rytteren ikke skal få benet i klem mellom vantet og hesten. Når vinkelen er stor nok vil en hest som går helt inn til vantet, gi rytteren nok plass for bena – se illustrasjon.

Ikke noen regler for vantets høyde og vinkling

I lover, forskrifter og regler finnes det ikke noe som setter krav til vant. Det er derimot generelle sikkerhet for hest og rytter som bør sette rammen. Det vil si at vantet må ha riktig høyde, vinkling og må ikke ha skarpe kanter, spiker som stikker ut, materiale som hestene kan sparke igjennom, m.m.

Ett av de viktigste sikkerhetsmomentene som stallmestern har sett flere steder og som man bør unngå, er kanter på vantet som kan få hestene til å tråkke over. Det kan enten være murkanter i konstruksjonen eller planker som stikker ut. Stallmestern vet om 2 hester som har måtte blitt avlivet pga skader etter kant tråkk.

Lag et godt fundament

Det første man må gjøre når man skal sette opp vantet er å lage et godt fundament. EKT rideskole og husdyrpark har nettopp bygd vant. De støpte en egen såle som ble vatret ved hjelp av vater, slik at de fikk ett fundament som ble helt rett og fint å bygge på.

Tre konstruksjonen over der bør være av solid materiale. Selve reisverket bak kan bygges på flere måter, men man må sørge for at det er av solide materialer og at det hele blir rett og jevnt.

Vurder god kvalitet i materialvalg

Bekledningen på vantet blir i tillegg til evt. spark fra hester, utsatt for fuktig sand og vanning. Piet Rainmarkers i Nederland brukte Bankaray tre, noe som er så hardt at hestene ikke får skadet bordene og de klarer heller ikke å lage riper som blir stygge. Det tiltrekker heller ikke vann på samme måte så det vil vare lenge. Treverket kostet en del mer, men med tanke på lite vedlikehold og det pene utseende i lang tid så sa Piet Rainmarkes til Stallmestern.no at det var det vært.

Går man for en billigere løsning kan man med fordel la den nederste delen av vantet bestå av liggende bord som kan skiftes ut ettersom fuktigheten tar treverket, men det er viktig at man unngår kant som en uheldig hest kan tråkke på og skade seg. Bordtykkelsen man bruker på vantet er avhengig av treets hardhet, men det må være så solid at bordgangen tåler ett hestespark.

Bordgangen bør før bruk behandles med noe som kan forlenge levetiden for bordgangene. Det krever derimot mer vask og vedlikehold for at det utseendemessig skal se fint ut. Noen bruker plater på vantene. Gjør man det så må man passe på at de er tykke nok til å tåle hestespark.

Høyden og viklingen på vantet varierer fra sted til sted. I boken ”Staller og rideanlegg” av Harald Lilleng, står det at vantet bør være 1,70 meter og ha en vinkling på 10-15 grader. Dette kan være fine tall å gå ut fra, men man må være åpen for å tilpasse dette noe etter konstruksjonen på hallen.

Noen å tenke på

– Høyden på vantet bør ikke bli for høy slik at hestene kan se hva som skjer bak vantet. Flere ulykker har hendt nettopp pga at hestene blir skremt ved lyder og at porten inn til ridebanen plutselig åpnes.

– Fra hoveddør inn til ridehallen bør det være noen meter før man rir inn i selve arenaen. Dette av samme grunn som høyden på vantet og at hester ikke kommer rett inn i ridehallen.

– Porten inn til arenaen bør slå utover slik at hester som kommer langs sporet ikke rir på porten.

– Rutine på smøring av hengsler i porten er et fint punkt å ha med på arbeidsplaner.

– Vanningsanlegg bør fin innstilles slik at minst mulig vann faller på selve vantet, men stopper rett inntil vantet.

I første del av artikkelserien om HMS plan på alle steder, beskrev vi en måte å strukturere en perm over arbeid. Denne artikkelen handler om de to første kapittelene.

1) Kontaktopplysninger og organisasjonskart

Det skal til en hver tid være et oppdatert organisasjonskart med kontaktopplysninger over hvem som har ansvar for de forskjellige oppgavene.

Under oppramsing av de forskjellige oppgavene og hvem som har ansvaret for utførelsen, er det viktig å huske på at ansvaret ligger på eier, men at selve utførelsen av oppgavene kan delegeres. Dersom noe går galt er det eier som står ansvarlig og må i så fall ta opp internt hvorfor rutiner evt. ikke er fulgt.

I praksis lager man en tegning av organisasjonens struktur sammen med en navnliste med kontaktopplysninger. Det må i tillegg komme frem hvem som har ansvar for de forskjellige HMS oppgavene slik som brann, førstehjelp og andre oppgaver utifra den lokale HMS planen. Det må også komme frem hvem som er verneombud og andre kontaktopplysninger til nærmeste myndigheter.

Det er bedre med ett telefon nummer for mye, hvis man er usikker på hvem som skal med i oversikten.

2) Lover, forskrifter og retningslinjer

I dette kapittelet skal de lover, forskrifter og retningslinjer som er aktuelle for ditt sted kunne leses. Om man ser på aktuelle lover, forskrifter og retningslinjer som gjelder for hesteanlegg så er det veldig mange, noe man kan se på stallmesterns oversikt – se her.

Det er derimot noen som man bør skrive ut og heller henvise til de andre.

LOV 2005-06-17 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).

FOR 1996-12-06 nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).

FOR 2005-06-02 nr 505: Forskrift om velferd for hest

Retningslinjer til forskrift om velferd for hest

Dersom driften ligger under en større organisasjons ansvar kan det være de har egne retningslinjer som må skrives ut og ligge vedlagt i permen.

HMS plan på alle steder

HMS plan – kapittel 3 og 4

HMS plan – kapittel 5

Bioenergi er kommet i vinden som aldri før og det er ikke få prosjekter som har startet opp rundt om i Norge med den hensikt å finne løsninger for brenning av hestemøkk. Flere har forsøkt, men uten større hell.

Utfordringen har vært todelt. I hestegjødselet finnes det mange stoffer som ødelegger fyrkjelene på sikt, slik at kostnadene blir for store. Den andre utfordringen til de som har prøvd har vært fuktigheten ved at man lagrer i store hauger.

Firmaet Swebo i Sverige fikk støtte fra USA for å utvikle sine ideer for å løse disse utfordringene. De kom sammen med universitetet i Luleå, frem til en løsning som fungerer veldig bra og som de har tatt patent på. Firmaet har satt i gang flere anlegg i Sverige og sender nå 30 anlegg over til USA. I Norge er det flere som er på banen. Firmaet Varmekilden har blitt ene importør av anlegget og daglig leder Søren Knudsen sier potensialet er enormt i Norge.

Et hesteanlegg med 40 hester vil få ut ca 160kw i året noe som vil varme opp ca 2500 kvadratmeter lokaler. Har man flere hester eller kan ta i mot hestegjødsel fra naboer kan man øke produksjonen av varme, noe som naboer og andre bygninger kan få nytte av.

Hvordan Swebo har løst utfordringene med gasser og fuktighet er bedriftshemmeligheter, men prosessen forbrenner alle farlige gasser slik at utslippene fra pipen er langt under utslippskravene i Norge. ”Det er akkurat dette som er det unike med Biotherm” sier Søren. Asken som blir igjen er det lite av og kan spres i skogsterreng.

Anlegget kan leveres ferdig montert og testet fra Sverige i en liten transportabel bygning og da er det Inspecta (tilsvarer Veritas) godkjent. Det eneste man da må gjøre er å få byggetillatelse. Alternativt kan man tilpasse anlegget et annet bygg på stedet.

Driftsmessig er anlegget lett i bruk. Man har en spesial konteiner som tar i mot alt av gjødsel og flis. Daglig vedlikehold er lite og man kan styre anlegget online slik at man kan få hjelp til selve driftingen.

Økonomisk så koster anlegget noen millioner. Dette er derimot raskt spart inn om man regner hvor mye strøm som går med til oppvarming, varmt vann, bortkjøring av hestegjødsel, m.m. Har man varme til overs kan dette også selges slik at man dermed får enda bedre regnestykke.

Investeringsstøtte kan man søke om fra Enova og man kan også høre med Inovation Norge.

Oppvarming av staller er ofte en utfordring da varmevifter kan skape trekk og en del andre ovner, ikke er brannsikre nok til bruk i ett stallmiljø. Varmeplater kan derfor være ett godt alternativ til oppvarming.

En plate som henger i taket på 60*180 cm, vil kunne varme opp ca 20m2 gulvflate. Fordelen ved en slik oppvarming er flere. Man får en gulvvarme som er behagelig, hester og mennesker kan stå under å tørke eller varme seg og det er ikke noe støv som beveger seg, da det ikke skapes bevegelser i lufta.

Varmen kommer av infrarød varme som fungerer som solen. Det er mao det strålene treffer og ikke luften som blir varmet opp. Platene sender ut 10000 nanometer og har ip54 så de er godkjente for både stallmiljø, industri og innglasset uterom.

Ideen til platene kom i 2018 kan den ene av to eieren Jessica Nelin fortelle. Hun forteller videre at de har allerede blitt solgt mye i Sverige, der de viser en så god effekten at hestene tørker 10-15 min raskere enn andre solarium med tørkemuligheter.

Fås etter kundes ønske

Varmeplatene kommer i elementer som er rammet inn med en galvanisert ramme. Rammene kan leveres i forskjellige farger slik at det passer til rommet for øvrig. Selve platene er av aluminium kan også ha den fargen man ønsker i tillegg til påtrykt motiv.

Alt produseres i Sverige. Varmeplatene er designet og testet i Umeå. Rammene lages i Gøteborg. På toppen av solarium utgaven kan man få frest ut navnet på stallen eller annet man måtte ønske.

Man kan få to solarium utgaver. Premium som er over hestene og Delux der man i tillegg har plater på sidene slik at hestens bein og underdel blir belyst.

Montering kan man gjøre selv, men det anbefales at man får en lokal elektriker til å koble strøm til. Når strømmen kobles opp, kan man montere en bryter for alle panelene, eller en for hver. Alt ettersom hva man ønsker.

Platene er enkle i bruk

Platene kan monteres med timer og termostat så de slår seg av og på etter ønske.

Platene er billige i drift. Et oppsett til tørking av hest med tre plater trekker 3,6kw, og varmer da 1200w pr plate. Platene kan man ta på, men det å holde på dem over tid blir for varmt. Mindre plater til innendørsbruk gir 630w pr plate og dekker 15m2. Et oppsett på tre plater til hest veier 50 kg.

Vedlikeholdet består i å tørke av platene med en fuktig klut. Det er ingen bevegelige deler og selve platene holder i minst 30 år. De selges med 3 års garanti

Sikkerhetsmessig er platene solide. De tåler en smell.

For mer informasjon se nettsiden til stallvarme ved å klikke her

Kontakt leverandør ved å klikke her

Det er en generell holdning i samfunnet, om at dyr skal ha det godt, men mange ganger trenger dyrene bistand fra myndighetene. Mattilsynet har fått det ansvaret og skal sørge for at regelverket for dyrevelferd følges.

Antall dyrehold i rapporten bygger på registrerte dyrehold hos Mattilsynet. Kjæledyr og hestehold med få hester som ikke er registreringspliktige er ikke med i oversikten. Ser man bort fra det er det kun sauehold og kjæledyr som er større enn hesteholdet i Norge. Det er registrert 16005 hestehold hos Mattilsynet mot for eksempel 15089 storfe hold. Antall registrerte hestehold har økt med 338 siden 2016.

Hva viste tilsynene

Av de registeret hestehold har 708 fått tilsyn. Det er en nedgang fra 770 i 2018 og 1054 i 2017. Mao et det et stort antall som ikke har fått besøk. Det kan skyldes at det over år har blitt satt søkelys på dyrehold, slik at det er færre saker som trenger oppfølging.

Ser man på de 708 som har fått tilsyn, er det 623 av dem som har fått tilsyn der dyrevelferd var formålet.

Noen av stedene har fått tilsyn flere ganger og der det også har vært uvarslet tilsyn.

Av de 831 tilsynene som har vært foretatt i 2019 ga 399 uten avvik, 299 der det har vært avvik fra regelverket. Tallet viser sammenlignet med 2018 en bedring. Der rundt halvparten ikke hadde alt i orden.

Når det gjelder alvorlig vanskjøtsel så har det også godt ned. Det var 7 tilfeller i 2016, 6 i 2017, 2 i 2018 og 2 tilfeller i 2019.

Ser man på virkemidler i 2019 så har Mattilsynet gitt 35 hastevedtak til hest og 4 ganger der dyreholdet har fått vedtak om å avvikle dyreholdet. Et dyrehold ble anmeldt til politiet.

For å lese hele rapporten kan man klikke her

I Norge er det enkeltpersoner eller firmaer som tar agentur på produkter fra utlandet. De produktene som ingen enda har tatt agentur på, er det mange av, og blant dem er firmaet Summerwind.

De har spesialisert seg på hovedsakelig fire produktgrupper. Det er solarium, dekkentørk, ridebanespeil og sprinkelvogn til vanning av ridebaner. Under Kingsland Horseshow hadde firmaet egen stand.

Dekkentørk med luft.

Det finnes flere typer dekkentørk på markedet. Det vanligste er oppheng som tørker ved hjelp av varme. Summerwinds dekkentørk blåser varmluft.

Tørkeren består av ett oppheng som kan vippes ned før man henger på dekkenet og deretter vippes opp opp igjen, slik at den tar liten plass. Luften sirkulerer så ved hjelp av vifter som blåser luft gjennom røret. Det er timer på bryteren slik at man kan stille inn ønsket tid.

Tørkemaskinen kommer enten som en og en, eller som dobbel utgave. Man kan sette så mange man ønsker ved siden av hverandre. Tørken er laget av solid rustfritt stål og bruker 1400w.

Sprinkel vogn

Et spesielt og spennende produkt er vanningsvognen for ridebaner. Utfordring med et ikke fastmontert vanningsanlegg er å få vannet banen jevnt. Den transportable vanningsvognen til Sommerwind kan derfor være en god løsning for jevn vanning og lite arbeid.

Vognen veier 65 kilo, men trilles lett ut på arenaen. Vognen kobles til vanlig vannslange. Foran på vognen sitter selve sprederen med hjul og PE vannledning, som så kan trilles 50 meter rettfrem for selve vognen. Selve sprederen kan justeres i forhold til bredden på hallen.

Når man skrur på vannet vil maskinen trekke sprederen på hjul inn i vognen, mens den vanner banen. Inntrekket skjer ved at en vannturbin trekker den inn. Vel inne så skrus vannet av.

Vanntrykk kan reduseres ned til 2bar på maskinen.

Ved første gangs bruk må man stille inn sprederen og teste ut plassering slik at det blir jevn vanning over det hele og ikke på vantet, om den brukes inne. Sprederen kan selvfølgelig brukes til plener og andre flater som trenger vann.

Speil

I en ridehall er speil en god hjelp til rytterne. Høyden på speilene som Sunnwind leverer er hele 2.12. Fordelen med høyere speil enn det som oftest selges, er at man kan se seg og hesten fra en lengre avstand i ridehallen. Bredden på speilene kan fås fra 1,12 til 6,12 m, men man kan sette flere inntil hverandre, på en måte som gjør at man ikke får en stor skjøt.

Selve speilet er av 6mm tykt sikkerhetsglass som holder seg på plass dersom det knuses. Deler av glasset kan repareres om det får skader.

Speilene er isolert, men kan fås med ett eller opp til tre lags glass. Fordelen med flere lag er bla at man kan få lengre speil uten synlige skjøter.

Pga at speilene er isolert, så er de både dugg og frostsikre. Rammen er laget i hardplast og kan fås i flere farger og med imitering av treverk.

Cover til speilene er vannresistent og kan kjøres opp og ned elektronisk. Cover er en fordel for eksempel ved bruk av unghester i hallen slik at de ikke tror de kan hoppe gjennom til speilbilde av seg selv. Coveret er lett å rengjøre.

Speil kan ellers tilpasses kundens ønsker. Bianca Schmidt fra firmaet Summerwind, forteller at de har levert et langt speil i en ridehall på en langside der de har vinduer. Speilet er montert nedenfor og bak vantet slik at det kan heise ved hjelp av elektronisk motor. Da kan man velge mellom å se seg selv eller fjellene utenfor.

Solarium kommer i flere typer.

Det fjerde produktområdet Summerwind leverer er Solarium. De kommer i flere utgaver. Premium utgaven inkluderer lamper til halsdel noe DeLux modellen ikke har. Enklere serie består av enkle lysrader med infrarøde lamper og UV lampe samt en liten vifte.

Fordelen med viftet er at de blåser varmen ned og rundt hesten, slik at det blir en fin sirkulasjon. Viften i de enklere utgavene blåser 150m3 luft i timen mot 2300m3 i timen på de store solariumene.

Når det gjelder lampene kan man velge antallet UV vs. infrarøde lamper. Pærene er standard pærer, slik at man ikke er avhengig av eget system.

I alle utgavene er det innebygget heiseanordning, noe som er en fordel da den enkelt kan monteres i både skrått og rett tak. Solariumets høyde fra hesten justeres så ved en motor på hver side. Det gjør at man kan senke maskinen på en side om hesten har ekstra behov på den ene siden. Dette er en patentert løsning.

Kontrollboksen som styrer heisen, gir også valg av hvilke lamper som skal på og hvor lenge. Vanlig er rundt 20 minutter, men maks tid er 30 minutter. Alle styringsbokser kommer med nødstopp.

Maskinene kan komme med myntpåkast som passer til alle valutaer, eller de kan leveres med smartkortleser som kan benyttes på andre dører/maskiner.

Summerwind har ingen egen Agent i Norge for tiden, men man kan ta direkte kontakt med firmaet i Tyskland.

Besøk deres nettside ved å klikke her

Norges Varemesse har 5 store haller der tre av dem vil inneholde ridebaner og messe. En hall vill inneholde staller og en vil være Horseland for de minste.

Messen vil inneholde over 60 firmaer og organisasjoner. Stallmestern er en av dem som vil være tilstede med egen stand under hele arrangementet.

10 års jubileum

Stallmestern har 10 års jubileum i år og kan skilte med over 600 fagartikler på nett, en mengde fagartikler og faglige råd i flere andre medier samt at det er blitt avhold mange foredrag.

Som rådgiver og konsulent har Stallmestern bidratt med over 70 anlegg og over 200 ridebaner i Norge. Stallmestern har i tillegg gitt rådgivning til over 500 henvendelser.

Dersom du trenger bistand så besøk oss på stand C1-C2

For mer informasjon om Norwegian Horse Festival besøk nettsiden deres her

Selv om det er deilig å ha hestene ute på gress og man tenker at møkka går tilbake til jorda, så er det viktig å fjerne den mest mulig.

Møkk er nemlig ikke bare grobunn for parasitter, men de samler fluer, hestebrems og gjør at hestene ikke spiser gresset der møkka ligger og i området rundt. Området med gress blir mao bare mindre og mindre om man ikke fjerner møkka og hestene blir plaget både utenpå av fluer men også innvendig i form av innvollsormer.

Innvollsormers liv

Det finnes mange innvollsormer, men i Norge er det hovedsakelig 6-7 stk som er mest vanlig. Hestene får de i seg via larver som kryper rundt på bakken. De går inn i systemet og legger egg i mage og tarm. Eggene føres ut ved avføringen og i den utvikler seg igjen til nye larver. Eggene er avhengig av varme og fukt for å utvikle seg, så derfor er dette spesielt ett problem om sommeren.

Helena Thorolfseon Rainamo har i sin eksamensoppgave fra SLU (Sveriges Landbruksuniversitet) (se her) funnet ut at det rett etter regn kryper frem mange parasitter som hestene kan bli smittet av.

I en kg tørt høy der det ikke var møkket, fant hun nesten 12600 larver. Der det var møkket fant hun bare 6 larver i en kg tørt høy.

Må unngå at hester blir smittet

Det brukes mye ormkurer på hest uten at det er nødvendig. Dette gjør parasittene resistente mot ormkurene og det igjen vil utgjøre et stort problem for hestene.

Ved å hindre at hestene blir smittet vil behovet for ormekurer bli mindre og ormkurer vil fortsette å fungere i mange år. Man kan hindre at hestene blir smittet på flere måter.

En av dem er å møkke regelmessig. Et annet viktig tiltak er å teste hestene før man setter dem på beite. Har en hest parasitter må den behandles så den ikke sprer til andre.

Små områder med mange hester og mye flytting av hester til små beiteområder bidrar også til å spre parasittene. Har man mulighet så er det bedre at man har færre hester på et større område, slik at de kan stå på samme sted hele beitesesongen.

Skal man beitepusse så gjør det når det er tørt. Parasittene går ned i bakken så ved å beitepusse når det er tørt så spres de ikke på samme måte som når det er fuktigere.

Se artikkel om parasitt bekjempelse

Se artikkel om Paralab og parasittsjekk

Banen må harves sier en rytter på stallen. En annen sier at banen må sloddes. Forvirring over hva som er hva, og når man skal gjøre hva, er stor. Slodding og harving er nemlig to forskjellige ting og brukes til forskjellige tider og ettersom hvilken type ridebane man har.

En ridebane er som en ferskvare å regne. Den trenger pleie og omsorg for å være på sitt beste til en hver tid for hest og rytter. Banen må være flat, jevn og ha like mye masser over det hele. Den skal være passe løs, og vannet godt. For å få til dette trenger man en slodd og en harv.

På markedet kan man få kjøpt forskjellige redskaper til å henge etter traktor, bil eller 4-hjuling. Hva skal man så kjøpe og hva trenger man egentlig?

Hvorfor slodde og harve?

Tenk deg at du løper i skogen. Det er et ujevnt terreng og plutselig tråkker du på en stein eller en rot, som gjør at du vrir foten. Videre løper du kanskje litt saktere for å minske mulighet for å snuble og vrikke foten en gang til. Du kommer til en asfaltert vei og løper da i grøften fordi det er mykere.

En hest som går på noe som ser ut som en flat bane og løper i det tempo som du vil at den skal løpe, ser ikke ujevnhetene, kan ikke velge «grøften» som er løsere og kan heller ikke sette ned farten for å minske mulighetene for å snuble eller vrikke hoven.

Grunnen til en ujevn, løs eller hard bane er mange, men ofte at det er mye sand ett sted og lite ett annet. Det kan også være at banen er løs, men har pakket seg på sporet. Andre grunner kan være frost som kryper inn i ridehallens langsider og gjør bunnen hard, det kan være mye jord i ridebunnen, eller at utebanen er utvidet med andre masser en den opprinnelige.

harv og slodd 1 harv og slodd 5 harv og slodd 6

Hva er så en slodd og hva er en harv?

“En slodd er et landbruksredskap som slepes etter hest eller traktor for å jevne overflata etter pløying og smuldre klumper, og for å bryte skorpe som har dannet seg etter nedbør. ” (Wikipedia)

“Ei harv er et landbruksredskap som slepes etter hest eller traktor for å lage et jevnt og luftig såbed før såing. Harva har også en funksjon i ugrasbekjempelsen ved at den river opp ugrasrøtter og -planter. En moderne ‘harv’ er som regel laget av stål og bakmontert på traktorens trepunktoppheng eller slept via trekkroken. Den har gjerne en slags dybdejustering som varierer etter type og størrelse på harva. Harvas bruksområde varierer pr i dag fra jordbearbeiding i forbindelse med plantekulturskifte i jordbruket og ugrasbeskjempelse. Det er ofte forskjellige typer harver til forskjellig bruk.” (Wikipedia)

Omskrevet til ridebaner er en slodd et redskap som mer pirker i toppen, kan flytte på masser og dermed viktig for å jevne banen. Harven er derimot ment til å gå lengre ned i bunnen for å blande og lufte massene.

Forskjell på ridebanebunners behov

En viktig faktor er at man i Norge har to typer ridebunner. Fiber/filt baner og alle andre.

Det er en vesentlig forskjell på disse banetypene.

En fiber/filtbane består primært av sand uten finstoffer og fungerer dermed ved at fibrene danner en rotstruktur for sanden, på samme måte som røtter til gress fungerer i jord. På denne måten får man en binding i banen som gjør at hestens hov ikke «trår igjennom» den løse sanden. En fiberbane trenger jevnlig vanning og slodding i toppen for å holde seg bra. Har man derimot blandet inn fiber i en sandbane med finstoffer må man bruke harv som for en «vanlig sandbane». En utfordring med fiberbaner er når fiber og filt legger seg på toppen av banen. Da har det vært for lite vannet og banens egenskaper endres. For å fikse dette må man vanne godt for så bruke en rotovator for å blande massene sammen igjen.

En sandbane trenger finstoffer og gjerne tilleggsprodukter sammen med vann for å danne en bane med egenskap som en ridebane trenger. Den har en del utfordringer. Når den er nylig lagt kan den være løs og man må da kun bruke slodd i vedlikeholdet. Med jevne mellomrom kan det være nødvendig med harving. Sanden, fiber, flis, gummi, etc. blir knust over tid og med slodding blander man bare rundt massen som ligger i toppen av topplaget. I bunn ligger mye av den opprinnelige massen. En dypharving vil blande dette sammen og vil også gi luft og nytt liv til en evt. for hard bane.

harv og slodd 2 harv og slodd 6 harv og slodd 8

Hva skal man kjøpe?

Sloddene som selges med tromler/valser og fjærbelastet pirkeanordninger er primært laget for fiberbaner. Til sandbaner har man gjerne tinder med en planke bakerst for å planere ut banen i etterkant. Mange slodder selges med skje som drar masser inn fra vantet samt hjul for å hindre at man ødelegger vantet. Til harving får man kjøpt rene harver, men man kan bruke rene landbruksharver. Det selges derimot kombinasjoner av slodd og harv.

Ett alternativ som mange bruker er rist eller gummimatter for å planere ut banen. Disse flytter ikke så godt på sanden og går heller ikke ned i selve bunnen, men kan for mange fungere som en grei slodd i bruk for daglig vedlikehold.

Har man tinder på redskapen må man huske på at man bytter spissene før de har slipt seg ned til skrue festene.

Hvordan bruke en slodd?

Det viktigste man kan gjøre er å prøve ut forskjellige kjøremønstre og fart for å få flyttet masser og jevnet ut banen. Den som kjører må ikke kjøre for fort og ikke for sakte. Sanden kan stokke seg foran slodden om man kjører for sakte, og kjører man for fort kastes massene rundt.

Hvordan bruke en harv?

Jevn ut banen godt med slodden, før banen harves. Dette gjør at harven kommer like dypt over alt. Bruk gjerne laser i dette arbeidet. Vær nøye med innstillingen av harven slik at man ikke kommer ned i justeringslaget eller i en evt. duk.

Man må ha traktor om man skal harve dypt. 4.hjullinger, bil, o.a. klarer ikke denne jobben like godt, da man må ha hydraulisk trykk for å få harven dypt nok. Tindene i en harv må i tillegg til dybden, vibrere så man ikke bare lager et spor, men løsner større områder rundt tinden. For å få til det må man ikke kjøre for sakte og heller ikke for fort.

Etter harving må man kjøre over med slodd om man ikke har en kombinasjonsredskap, for å jevne ut bunnen.

I dagene etter harving, skal man være forsiktig når man rir, da bunnen kan bli dyp og tung.

Husk å harve etter salting

Dersom man salter banen er det viktig å harve banen så saltet får bandet seg i hele massen. Gjør man ikke det kan man få et løst lag med sand på toppen og fryst toppplag rett under. Dette vil gi en glatt bane.

Narvik rideskolen drives av Vera Aspeslett. Hun begynte selv som elev på 80-tallet og har holdt på siden. Etter rundt 20 års drift ble det i 1998 satset stort på et større anlegg. Det var enten å bygge eller å legge ned. Tippemidler ble bevilget så ny utebane, ridehall og staller kom opp. Før utbyggingen hadde man en liten utebane og hestene sto i en stall som nå er blitt gjort om til isolat ved behov.

Anlegget ble finansiert av to parter. 51% Skjomen idrettslag og 49 % grunneier.

Gode på sponsorer

Klubben har fortsatt flere millioner i gjeld på anlegget, så selv om de har positive tall for tiden så kan økonomien til tider være litt tung. Når det er behov for midler setter man i gang et tiltak som for eksempel sponsor-hopping.

Sponsor-stevne har de avholdt med veldig godt resultat. Det foregår ved at alle medlemmene prøver å finne firmaer, familier eller privatpersoner som vil stille opp med x antall kroner pr cm man hopper uten å rive. Hopper man for eksempel 160 og sponsorer betaler 50 kroner pr cm så blir det 8000 kroner til klubben.

En annen suksess i forhold til sponsor er at de for en del år siden fikk et stort firma til å betale for en relativt dyr og super spranghest. Hestens navn fikk tilført firmanavnet som «fornavn». Den ble brukt i rideskolen, men også til ryttere som ønsket å satse, og manglet midler til egen hest. Hver gang hesten var ute og startet ble navnet på hesten nevnt med fult firmanavn. De fikk dermed god reklame.

I stallen ser man det er sponsorplakater på boksene, der navnet på firmaet med en Qr/Barcode er med. Besøkende kan dermed lett få frem nettadressen til firmaet på sin mobil, om man ønsker det.

For øvrig henger det sponsorplakater rundt om på hele anlegget.

Under flere av stevnene står det til og med bil med reklame på i hjørnet av banen.

Anlegget

Anlegget består av en liten utebane og en stor utebane på 30*85. Ved enden av den store utebanen er det et avlangt hus med kiosk, dommerbod,/sekretariat og et stort kontor.

Ridebanen inne er på 20*60 og i bygget er det i tillegg oppstallingsplass til 24 hester. I enden av bygget er det laget 7 gjestebokser på utsiden og 4 bokser i stort halvåpent rom. I bygget er det for øvrig salrom, høylager, toaletter, dusj, vaskerom, vaskespilt, kontor, lite overnattingssted og en hyggelig rytterstue.

Det er laget egen plass til skoing med lys plassert under benken slik at man får god belysning når hester skos.

Hyggelige detaljer er det mye av og går man inn på toalettet under stevnet så er det rent og pent med nyplukkede blomster.

I forkant av ridehallen er det en fin treplatting med møbler og blomster. Der er det også kombinert rampe for påstigning av hest.

Ute kan de private oppstallørerne velge mellom egen paddock eller ha hesten sammen med andre.

Drift av anlegget og rideskolen

Rideskolen har 10 Hester. Det er ikke så vanskelig å få tak i hester, men det kan være flere «prosjekter» sier Vera. Og henviser til at noen av hestene krever en del ekstra arbeid før de kan brukes i rideskolen. Rytterne er derimot flinke og med en god plan, iherdig jobbing og god veiledning så gir det gode resultater.

Rideskolen tilbyr ridning på dagtid, kveldstid, helgkurs og rideleirer. I tillegg til rideskolen er det handicapridning og terapiridning. Samarbeidet med barnevern, NAV og kommunene har de også. Ønsker man å arrangere bursdager, eller andre arrangementer kan det ordnes. Det er mao stor aktivitet på stedet.

Driftsmessig har alle oppstallørerne en helg i måneden de må hjelpe til med foringer, ut/inn fra paddocker, mm. Hestene i rideskolen har forryttere som tar seg av hestene i helgene. Ellers er de heldige da Vera både skor og møkker om behovet er der. Med seg til å utføre arbeidet har Vera to lærlinger og hjelp via NAV.

Kvalitet – kompetanse – miljø

For klubben og rideskolen er kvalitet, miljø og kompetanse den røde tråden. Man skal kunne det man gjør, og det skal være hyggelig på anlegget.

Miljøet er det ikke noe å si på. Skjomen ligger så langt inne i en dal sør for Narvik at man overnatter der på stevner. Det blir derfor ofte arrangert sosiale tilstelninger på kvelden.

Rideklubbene er veldrevet, men som mange andre steder så er det noen ildsjeler som klubben er avhengig av, for at bla stevner skal gå rundt. På stevnene er det derimot godt med folk som hjelper til med gjennomføringen. At kunnskap er en rød tråd, blir vist i praksis da styret samler alle etter stevnet, for å gå gjennom arrangementet slik at de neste gang vil være enda bedre.

I tillegg til et godt gjennomført stevne står sikkerheten høyt i fokus på Skjomen. Under stevner blir det stadig henvendelser til publikum, ryttere og andre på anlegget vedr sikkerhet. Bakgrunnene er at de hadde en nesten ulykke tidligere og satte inn flere tiltak etter dette.

Les mer om anlegget, rideskolen og klubben her

Hvorfor har man vant og hvordan bør det lages?