Aktuelt - Stallmestern

Rett syd for Moss har et nytt praktanlegg for dressur vokst frem. Det er Andresens Dressage som på Evje Herregård har laget et praktanlegg for trening, avl og oppdrett av dressurhester.

Andresen kjøpte Evje Herregård tidlig i 2020, med tanke om å få bygget et anlegg som kan gi de beste forhold for trening, avl og oppdrett av gode dressurhester.

Allerede høsten 2020 ble det satt sammen et lite prosjekteringsteam bestående av tiltakshavere, SCALA arkitekter AS, ÅF Advansia AS, Landskapsarkitektene Berg og Dyring AS og Thor Gunnar Mathisen fra firmaet Stallmestern. (Bildene viser anlegget førferdigstillelse.)

I løpet av planleggingen vokste det frem et anlegg, som har mange av de samme elementer som de fleste hestesentre, men det er helhet i form av materialvalg, gjennomtenkte løsninger, logistikk, funksjonalitet og bruk av fagfolk som har gitt stedet det lille ekstra.

Den tekniske biten er stor. Hele anlegget varmes opp med jordvarme og strømmen kommer fra solcellepaneler som dekker hele den ene siden av stallbygget.

Når man først har tilgang til nok varme og strøm fra eget anlegg, så er alle rom tilpasset slik at de gir de beste forhold for hester og mennesker, når det kommer til lys, varme og ventilasjon. Brannsikkerheten er også godt ivaretatt etter alle lover og regler.

Avlsdelen

Avlsdelen som er en viktig del av anlegget, består av en egen veterinæravdeling til bedekning og oppfølging. Veterinæren har i tillegg til sitt nødvendige utstyr og apparater, eget røntgen rom, som er bly belagt.

Oppstallingsavdelingen for hingstene består av 3 bokser.

Når føllene har kommet til verden, så er det fire løsdriftsområder utenfor ridehallen, med fire store liggeavdelinger under halve ridehallen.

Vært løsdriftsområde har to inn og utganger til sine liggehaller, foringsplasser og vann tilgang.

Sommerstid er det tilgang på flere store beiteområder med egne utegangsskur.

Oppstalling med gode fasiliteter og treningsapparater

Stallen for hester til trening og oppstalling er laget i gårdens eksisterende driftsbygning. Bygget måtte tilpasses med økte vindus størrelser, masseendringer inne i gulvet, slik at ny støp med vannbåren varme fikk plass, nytt ventilasjonssystem, mm

Organiseringen av stallen er laget slik at de 22 boksene er plassert langs vindus sidene, og alle service delene er i midten. Boksene er laget med nedsenkning i gulvet, slik at strø ikke dras med ut i stallgangen. I alle boksene er det sluk som kan åpnes for enkel rengjøring.

Utenfor hver boks er det en nesten usynlig bryter. Ved å trykke på den fylles vannkaret inne i boksen. Ønsker man å skifte vannet og vaske karet, så kan man enkelt åpne kranen som er under karet, slik at man kan da får tømt vannkaret. Denne løsningen fantes ikke, så er spesiallaget. Den store fordelen er at man slipper å bære vann både til boksen, men også for å tømme bøtter. Man får også god kontroll på hvor mye vann den enkelte hesten drikker, fremfor et drikkekar med trykkventil.

Serviceavdelingen består av vaskeplasser, pusse og påsalingsplasser, samt salrom. Alt kan nås fra begge sider. Det er noen fine detaljer som for eksempel lys på siden, slik at man får en god belysning under hesten.

I den øvre del av stallen er det plassert treningsapparater for hestene. Der finnes både spa, tredemølle med og uten vann, samt vibrerende gulv og solarium.

Stor og lys ridehall

Ridehallen er lys og fin med vinduer rundt tre av sidene. Vantet er laget av resirkulert plastplank med støp nederst, slik at vantet tåler både støt, spark og fukt. Vantet kan enkelt vaskes med vann. Portene inn i ridehallen er en ny spesiallaget type, som går inn og skyves ut til sidene på vantet. Man kan på den måten komme enkelt inn og ut av hallen.

Vanningsanlegget til ridebanen er løst på en god måte. For å oppfylle brannkrav er det nemlig montert forstøver anlegg i hele hallen. De midtre dysene er montert slik at de dekker ridebanen. På den måten brukes de til vanning av ridebanen, men ved en evt brann kobles alle dysene i bygget til, slik at også vegger, vant og resten av bygget får vann til slukking av brann.

Menneskedelen i enden består av to etasjer. I andre etasje er det både kontorer, personalrom, treningsrom og badstue. I første etasje er det åpen plass mot ridehallen der man kan dra ut tribune eller sette opp bord. Det er i tillegg tilhørende kafeteria med bord og uteområdet.

Ridehallen er bygget i en skråning slik at under halve ridehallen er det rom i full høyde. Den største delen brukes til liggehallene for utegangshestene, i tillegg til en rad oppstallingsbokser for gjester, med tilhørende vaskeplass, salrom og forrom.

Utebane, skrittemaskin og paddocker

Ute mellom ridehallen og stallen er det en utebane. Det er en ebb and flow bane fra Hof Kasselmann i Tyskland. Selve banen består av et system som gjør at banen vannes nedenifra, slik at den alltid har en riktig fuktighet. Under banen er det lagt ned spesielle elastisk gummimatte, for å gi ekstra swung i banen. I enden av utebanen er det plass til dommerbod.

I den andre enden og nedenfor utebanen er det satt opp en stor skrittemaskin. Til vanlig har man en maskin i midten som vingene i skrittemaskinen kobles til, men i denne henger motor og vingene i taket. På den måten er midten fri og kan brukes til longeringsplass for hester.

Underlaget i skrittemaskinen og longeringsbanen er bygd opp med samme gummimatter som i ridebanene, før sand er lagt på toppen. Begge baner vannes via dyser som henger i en av vingene oppunder taket.

Paddockområdet består av store grusete paddocker, som har frostfritt vann, resirkulert plastgjerdet og enkel samt kort adkomst til og fra stallen.

Skulle noen hester bli syke er det sykebokser og egne sykepaddocker på stedet.

Les mer om Andressens Dressage her https://www.andresendressage.com/

Hva som er rett og galt er det mange meninger om, men en ting er helt sikkert, og det er at om banen er ujevn, støver, løs og eller varier om det er flere som har ansvar, så gjøres noe galt.

En ridebane er som en ferskvare å regnes. Den vil med årene miste sine egenskaper og da må man også justere vedlikeholdet og tiltak man gjør.

Mange ganger er det derimot slik at det ikke er selve topplaget som er årsaken til at ryttere er mindre fornøyde med en ridebane, men vedlikeholdet som gjennomføres.

Jevnhet over det hele

En grunnleggende sannhet er at det må være like mye topplag over det hele. Er det noen cm ett området og tre ganger så mye ett annet sted, vil det oppleves forskjellig både av hest og i mange tilfeller rytter.

Grunnen til at topplaget ikke er jevnt skyldes hvordan man slodder banen. Flytter man masser, så gjør man noe galt. Da må man stoppe opp å vurdere hva man gjør feil.

Feilen ligger mange ganger i at man kjører samme mønster hver gang og at man kjører i et ujevnt tempo og gjerne for fort. Det som da skjer, er at man drar med seg topplaget som en bølge og legger den igjen der man bremser opp.

Rådet er å kjøre i ett jevnt sakte tempo og annen hver gang endrer man kjørevei. Fordelen med det er at, om man drar med seg noe masser, så flytter man det tilbake neste gang.

Redskap

Redskapen som man bruker til å slodde/harve er også en årsak til at en bane ikke får utnyttet den egenskapene som ligger i massene.

Enkle redskaper uten innstillingsmuligheter og redskaper med for mange innstillingsmuligheter, skaper ofte forvirring. Det kan også være slik at de ikke henger vannrett, slik at de graver mer enn vei, enn den andre.

Den enkelte redskapen, skal også passe til den enkelte ridebanetype. En sandbane med eller uten flis/gummirasp, trenger annen redskap enn hva en sandbane med fiber/filt gjør.

Hva enn man har for redskap, så må man prøve seg frem til ønsket resultat. Blir banen for løs, for hard, får ett glatt lag med løst topplag, osv, så prøv å juster redskapen eller sjekk om den faktisk passer til banen.

Hva skal gjøres når?

Det er forskjell på baner i forhold til hva man skal gjøre.

En sandbane med evt flis eller gummirasp, må pakkes om den er løs og da skal man ikke bruke tinder langt ned. Er den blitt for hard skal man bruke tinder lengre ned og da landbrukstinder (ikke de rette). Får man ett glatt lag så må man gå dypere eller pakke toppen.

En sandbane med fiber og filt skal sloddes med tinder som vibrerer (rette) og trommel som lufter og retter, men ikke graver dypt. Om man harver slike baner, vil man dra fiber/filt opp og man må blande på nytt. Dette skjer spesielt om banen er tørr i tillegg.

Vann og salt

Alle nevnte punkter hjelper ikke om banen er for tørr. To tørre sandkorn binder ikke, så banen må være fuktig. Prøv å lag en «snøball» av en neve sand fra banen. Klarer du ikke det, er banen for tørr. En ridebane med fiber/filt bør vannes litt nesten daglig, om man skal unngå at fiber/filt «kryper» opp til toppen, ved bruk.

Om vinteren bør man salte om banen blir for tørr. Gjør man ikke det vil man oppleve at fukten forsvinner og man får ett tørt topplag. Salting og harving er spesielt fint for rene sandbaner med evt flis/gummirasp.

De som står for vedlikeholdet

Mange steder fordeles vedlikeholdet gjennom uken mellom flere. Det er i slike tilfeller veldig viktig at man er enig om hvordan ting gjøres, så alle både kjører og bruker redskapen likt. Trenger man å justere noe for å få ett bedre resultat, må alle bli med på endringen.

Utfordringen er at det ofte er mange meninger om banen ut fra den enkeltes behov og bruk.

For hestens velferd sin skyld, bør man bli enige, slik at banen oppnår jevnhet og de beste forutsetningene for hestene.

På hesteanlegg rundt om varierer størrelse og form på paddockene, men er man bevist på hvordan form og størrelse påvirker hva hestene får ut av tiden de står i dem? Stallmestern har undersøkt dette nærmere.

Størrelsene på hestenes paddock eller luftegårder varierer mye fra anlegg til anlegg. Som regel er det tilgang til arealer som bestemmer størrelse og form.

Spørsmålet er om man kunne utnyttet arealet annerledes, og dermed gitt hestene bedre fysiologiske og sosiale muligheter.

Stallmestern har i løpet av vinteren 2021 sett nærmere på dette.

Hva sier forskrift og retningslinjene?

Forskriften om velferd for hest sier at alle hester skal sikres mulighet for daglig mosjon og uteliv i egnet luftegård eller på beite. Det står videre at luftegårdene skal være egnet slik at hestene kan slippes ut minimum 2 timer hver dag.

Retningslinjene til forskriften, som bør leses som skal, ved nybygg, selv om det ikke er ett krav, sier at luftegårdene bør være på minst 10*30, for å kunne gi hestene mulighet for mosjon, også i høyt tempo. Om vinteren kan det være behov for måking både i forhold til underlaget og for å hindre at strømgjerdene blir for lave. Forholdene bør legges til rette slik at flere hester kan gå sammen.

Oppsummert sier dette at man bør ha avlange paddocker som kan gi hestene mest mulig bevegelse også i høy hastighet. Flere hester sammen er ønskelig. Utetiden må være minimum 2 timer hver dag.

GPS på hestene

Gjennom vinteren har 7 hester hatt GPS hengende på dekkenet. De har alle stått ute i 8 timer, men også lengre. Paddockene har variert i størrelse og form. Noen har blitt måkt, andre ikke. Noen har hatt kun en hest vedsiden av seg, mens andre har hatt hester på to eller tre sider. De 7 hestene besto av både ponni og hester fra forskjellige raser.

Antallet er lite og det ble ikke testet med flere hester sammen, men målingene ga allikevel en del spennende svar.

Hva viste funnene

Betydningen av arealets størrelse i forhold til bevegelse:

Testen ga ikke et klart svar på at jo større plass, jo mer bevegelse. Flere av de som hadde mindre plass beveget seg mere, enn flere av de som hadde større plass. MAO det er andre faktorer som også spiller inn i forhold til bevegelse.

Formen på paddockene:

De som hadde rektangulære paddocker, gikk derimot mest. Lengden spilte ikke så stor rolle for hvor mye bevegelse hestene fikk. Paddockenes lengde varierte fra 17 til 32 meter. Bredden varierte fra 7 til 13 meter, men dette påvirket ikke resultatene. MAO avlange paddocker er viktig for mengde bevegelse, men lengden og bredden er ikke så viktig. For at hestene kan komme opp i høy hastighet spiller lengden derimot en rolle.

Nabohester:

Oppsummeringen viser at det ikke spilte noen rolle om de hadde hester på en, to eller tre av sidene, så lenge de hadde en. MAO bare det er en hest på en annen langside så blir det bevegelse.

Tid:

Bevegelsene kunne ses i sammenheng med tiden. Sto de halve tiden, så ble det ca. halvparten av bevegelsen og sto de 12 timer så ble det 1/3 ekstra med bevegelse

Type hest:

De som gikk lengst, var fullblodshestene. De som gikk minst, var ponniene. MAO type og rase kan ha noe å si for bevegelsesmengden.

Været og snø:

Noen paddocker var måkt, mens andre var ikke. De som gikk lengst, hadde ikke måkt paddock. Det skal legges til at det var rundt 30-40 cm med snø. MAO selv litt snø hindrer ikke bevegelse om hestene først vil bevege seg.

Oppsummering sett opp mot forskrift og retningslinjene

Fri bevegelse med mest mulig mosjon og bevegelse i høyt tempo, viser testene at man oppnår ved å ha avlange paddocker med en nabohest på siden.

Testen viste at det kan være forskjell på rase, ponni/hest i forhold til bevegelse.

Måking av paddockene med relativt lite snø spiller i dette tilfelle ikke inn på mengde bevegelse.

Sett opp mot retningslinjenes tall om 10*30 meter så støtter testene her opp om at avlange paddocker er viktig, men at man vel så mye påvirker mengden mosjon av nabohest og av tiden de står ute.

Les forskrift om velferd for hest ved å klikke her

Les retningslinjene til forskrift om velferd for hest ved å klikke her

Agria kan rapportere om at de i 2019 har hatt halthetsrelaterte skader på nærmere 40% av alle skader på hest. Agria ønsker derfor å øke kunnskapen om forebygging, ved bla å oppfordre til at man lager en naturbane. For å mottivere til dette vil de dele ut 120.000 kroner fordelt på tre rideklubber som bygger slike baner.

En hest som får bygget opp muskler, sener og ledd jevnt å trutt, blir en frisk og holdbar hest. For å få til det har Agria fokusert på tre områder der en av dem er varierende underlag.

Ofte rir man på en ridebane som har en type underlag. I tillegg rir mange på gruset skogsveier eller asfalt, men mulighetene for variert underlag er ofte langt større.

Variasjonen kan komme i form av kupert terreng, jordveier, stier, grusvei, sand og andre lokale muligheter. I tillegg kan man legge inn små hindre, svinger, osv. En naturbane kan derfor lages som en løype der man er innom mange underlag, terenghøyder, svinger og hindre.

Det viktigste når man benytter banen er at man rir i balanse, god sittestilling og med ett tempo som er egnet utfra underlaget.

I en naturbane kan man øve på løsgjøring, styrke, lydighet, fremadbydning og variasjon.

Frem til 20. august kan rideklubber søke om støtte til å bygge naturbane. Under Kingsland Oslo Horseshow i oktober vil de tre klubbene som får støtte bli offentliggjort.

Les mer på nettsiden til Agria ved å klikke her

Les mer om søknadsmuligheten ved å klikke på linken her

Les om søknadskriteriene ved å klikk her

Hvor mange ganger har du ikke dradd fra stallen med stallklær og luktet hest. Har du tenkt på at mennesker som har allergi mot på hest eller høy kan reagere? Forskning bekrefter at du kan plage andre.

Etter et opphold i stallen med møkking og ridning, har du fått allergener i klærne dine, på skoene og i håret ditt. Som regel så tenker man ikke på det. Man merker som regel ikke selv at man lukter, og så tenker man kanskje at det er så farlig.

bad Forskning viser derimot at om du ikke skifter vil disse allergenene spre seg til omgivelsene. Allergener fra hester kan spre seg med luften opp til 50 meter før de reduseres. Det er mao stor sjanse for at mennesker som er plaget av allergener fra hest eller høy, vil bli berørt dersom du tar buss, tog, går på butikken, drar på arbeid eller skole.

garderobe2 Mennesker som reagerer på allergener fra hest og høy vil reagere mer om det er høy luftfuktighet og høy temperatur.

Stallanlegget bør ha garderobe

På hesteanlegg bør det finnes garderobe med låsbare skap slik at man kan lagre stallklærne på stedet. Er det større steder bør det være både gutt og jente avdeling.

Større steder og der det er ansatte skal det være universell utforming i tillegg til tilgang på dusj.

Det har vært skrevet mye om dekkenbruk. Både for og imot, men også om de forskjellige typene som fins. Vel så viktig er at festene er funksjonelle. For driftere av staller kan kronglete fester gi mye merarbeid.

Drifter man en stall der man vær morgen skal legge på dekken, vil dekken med forskjellige fester utgjøre mye ekstra tid. Er spennene i tillegg slitte så øker tidsbruken vesentlig. Mange dekken har i tillegg unødvendig mange fester.

fester1 Et enkelt dekken kan ha fire fester, men har den både bakbenstropper, tre fester under magen, hals med fire/fem stropper, som i tillegg må tres så går tiden fort.

Bruker du 1 minutt ekstra på flere hester i en stor stall, blir det fort ett kvarter ekstra arbeid. I tillegg blir bøyde spenner, slitte remmer som skal tres, osv et ekstra irritasjonsmoment.

I løpet av ett år blir det fort veldig mange timers ekstra arbeid. Den ekstra lønnskostnaden kunne man istedenfor nesten brukt til å kjøpe dekken med fire fester, til alle hestene.

Kjøp av nytt dekken

Skal man kjøpe nye dekken så tenk derfor på festeanordningen, vel så mye som selve dekkenet.

Er festeanordningen lett å feste?
Hvor mange fester er det?
Trenger man å bruke en eller to hender?
Hvor lang tid bruker man på innfesting?
Holdbarheten på metallet?
Sikkerheten til innfestingen – Vil det ryke om hesten setter seg fast?
Sikkerhet til deg når du fester spennene?
Er metallet allergifremkallende om hesten kommer i kontakt med metallet?
Kan spennen gnage om det kommer i kontakt med hesten?
Hvordan er innstrammingsmulighetene?
Kan spennen byttes om den ryker?

Store forskjeller på metallet i spennene

Metallet i spennene varierer mye. De kan være laget av kobber, nikkel, messing, støpt messing, lettmetall, forniklet stål, sveiset stål, nysølv, m.f.

Mange billige spenner er laget med urent metall som gjør at det blir sprøtt og brekker. En annen utfordring kan være spenner som er forgylt eller krommet, kan ha metall som ruster om det blir brudd på overflaten. Nålene i spenner er som regel i stål så de tåler mer.

Noen hester kan reagere spesielt på nikkel og krom, så det er egentlig ikke anbefalt å bruke.

Spenner1 Spenner3 Spenner5

Les artikkelen «mange typer spenner på dekken»

Alle næringer ønsker å ta vare på miljøet samtidig som man ønsker vekst. Slik er det også innen hestenæringen. I denne delen av artikkelserien skal vi ta for oss områder rundt hestesportanlegg, der både eksisterende og nye anlegg kan bidra til grønn vekst.

I en rekke artikler tar vi opp temaet vekst som er bra for alle. Bra for miljøet, naturen, økonomien, aktiviteten, produsenten, forbrukeren, osv.

For å få til en grønn vekst må både eiere, driftere, brukere, produsenter, det offentlige, stiftelser, osv. ta sitt ansvar, og være seg bevist sin rolle i å skape en grønn vekst for hestenæringen.

Det er mao ikke snakk om å gi en fasit, men å øke bevisstheten.

Et hestesportanlegg trenger paddocker, stier, ridebaner, parkeringsplasser, mm. Dette påvirker både naturen og det eksisterende arealet, både under bygging men også ved drift.

Tiltakene vil kreve fjerning av eksisterende masser, tilføringer av produkter feks til drenering, duk til skille mellom masser, tilføring av ny og forskjellig type masser. Ofte tilføres det også produkter som ikke er naturlige, og må derfor ses på som et mulig forurensningsproblem på kort og lang sikt.

Når driften av anlegget er i gang, så vil resultatet av hvordan ting er bygget og hvordan det driftes, være avgjørende for omgivelsene.

Hvordan dette tilsammen påvirker miljøet og økonomien, kan man med fordel se på i et grønt vekst perspektiv, der man får en god økonomi, det blir vekst i form av bedre og større anlegg, i tillegg til at miljøet påvirkes og skades i minst mulig grad.

Utfordringer for miljøet

Alle tiltak som gjøres påvirker den eksisterende naturen på stedet permanent. Omgivelsene rundt vil også bli påvirket både i selve byggefasen, men også ved drift. Det vil bli svevestøv, avrenninger, redusering av leveområder for innsekter og ofte annet forurensende til nærområdet. Forurensningen kan også gi følger lengre unna, da det kan fraktes med vann eller dyr som får det i seg.

De valg man gjør vil kunne gi miljøpåvirkninger både på kort og lang sikt, men de vil også påvirke økonomien. Hvordan kan man da bedre økonomien og samtidig minske miljøpåvirkningen?

Her er noen viktig ting å tenke på

Er det dyrket mark som gjør at man for fremtiden hindrer matproduksjon? Se da om det finnes alternative steder, eller om det er steder der man kan lage erstatningsområder for området som går tapt, eller om det er metoder for å ta vare på matjorda, for så å kunne reetablere dyrket mark om man med årene vil tilbakestille stedet.
Sprengstein inneholder mye nitrogen som kan påvirke bekker/elver i nærheten i lengre tid, så kan man unngå tilkjørte masser.
Drenering kan gjøre at områder som før fikk naturlig tilførsel av fuktighet, nå vil tørke opp og endre de biologiske forhold for planter, dyr og insekter. Drenering vil også kunne gi store mengder vann som kan bidra til oversvømmelse, da vannet før brukte lengre tid på å renne til bekken, men tar nå raskeste vei.
Fall og drenering på baner og paddocker vil kunne gi avrenning med hestemøkk, sykdommer, tilleggsprodukter, mm som vil kunne påvirke naturen, bekker og dyreliv.
Transport av masser som må fraktes langveisfarende forurenser på veien.
Tilfører man produkter i ridebaner som gjør at banen blir spesialavfall, vil det kreve store ressurser å bli kvitt, både ved sanering og bort kjøring, men kan også forurense omgivelsene. Dette kan være fiber, filt, gummirasp, gummimatter, mm

Hvordan få inn den grønne veksten

Ved å bruke billigere knuste masser istedenfor natursand, så bruker man i tillegg ikke opp et naturprodukt som ikke er fornybart. Det finnes metoder for å bruke knuste masser også til gode ridebaner med swung.
Knuste masser kan inneholde mye nitrogen, slik at med fordel kan gjenbruke bærende masser, der nitrogenen allerede er borte. Dette er også billigere.
Lokal sand fremfor langreist sand er mer miljøvennlig og billigere.
Pinneflis som tilleggsprodukt i ridebane, gir en ridebanebunn som ved utskiftning kun består av naturmateriale og kan dermed både gjenbrukes andre steder, eller deponeres uten rensing og store kostander. Dette er mao en billigere løsning enn ved bruk av kunstige tilleggsprodukter.
Fiber/filt og gummirasp som blandes i ridebanen har mange fordeler ved aktivitet med hest, men er spesialprodukter som ikke skal i naturen. Ved å ha gode rutiner og vedlikehold vil man kunne redusere spredningen til omgivelsene, men man må også ta med at det er store kostnader når det skal fjernes, da det er spesialavfall.

Svevestøv unngår man med å ha fastmontert vanningsanlegg som er så enkelt å bruke at det blir brukt. God vanning vil også redusere hester som må ha veterinærtilsyn pga hoste, beinskader som følge av løs, dype eller hard ridebane. Vanningsanlegg er derfor en god økonomisk og dyrevelferdsmessig innvestering.
En ridebane eller paddocker med fall kan dreneres i nedkant, slik at vann samles opp.
Vann generelt fra avrenning og drenering, kan renses, slik at fisk i elver og jordene generelt ikke blir forurenset.
Plassering av de enkelte elementene i forhold til bevaring av dyrket mark, men også lokalt biologi, er viktig sett i et helhetlig lokalt miljøperspektiv. Kostandene for en fordyrende plassering av anleggets enkelte elementer, kan ofte forsvares ved at masser som må fjernes kan benyttes til resten av prosjektet, slik at det blir mindre tilkjørte masser, og man sparer dermed økonomi og miljø.
Et hesteanlegg ligger ofte i nærheten av andre hus, næringer eller idrettsanlegg. De kan på samme måte som et hesteanlegg, ha behov for parkeringsplasser noen ganger i året. Kan man ha sambruk på parkeringsplasser vil det redusere areal som tas fra naturen og være mer økonomisk.

I en driftsfase er det også ting å tenke på

Møkking av paddocker, ridebaner, stier, mm, vil øke levetiden på massene, og kostandene ved bygging og fornying blir dermed redusert. Møkking hindrer også forurenset avrenning til omgivelsene.
Godt vedlikehold av ridebaner, der massene er fuktig nok ved bruk, at man slodder/harver på en måte som gjør at tilleggsproduktene forblir i massen og ikke oppå toppen, samt at man har tenker gjennom rutiner på møkking, rensing av høver og bein når man forlater banen. Gjør man ikke det vil man dra med seg og møkke ut mye av tilleggsproduktene, som så vil bli spredd ut i naturen.
Ved riktig vanning og vedlikehold av baner, vil både hestene få bedre forhold for bein og sener, men det vil også bli mindre svevestøv til omgivelsene og redusert innpusting for mennesker og dyr. Dette er mao god dyrevelferd.
Mange har trenere man ønsker å ri for, men banen lokalt kan noen ganger oppleves for dårlig, slik at man transport hesten til ett annet sted. Ved å ha bra nok bane lokalt så er det mindre forurensende å få treneren til stedet.
Salting av baner om vinteren bør gjøres med naturprodukt som natriumklorid eller magnesiumklorid.

Etter mange år med oppussing er Oslo Kommune klar til å leie ut Bakkeløkka gård. Leietaker vil få tilgang på et topp nyrestaurert og ombygd anlegg, med mange driftsmuligheter. Det er plass til 18 hester og gode fysiske muligheter både inne og ute til både hest og mennesker.

Det har vært hestehold på gården i mange år, men Oslo kommune som eier gården har nå pusset opp både driftsbygning, vognskjul, stabbur, låve og uteområdet. Det er paddocker og beiteplass på 17 mål. I tillegg er det rundpaddock, og ridebane vil bli bygd i løpet av det kommende året. Man kan i tillegg skritte til Søndre Nordstrand sin ridehall og det er mange rideveier rundt om i Østmarka.

Ønske til Oslo kommune er å få et anlegg der det er liv og røre for små, store i samhandling med hest. Anlegg er pusset opp slik at det kan brukes til alt fra aktive ryttere, rideskole til aktivitet for de med både psykiske eller fysiske begrensninger.

Mange muligheter for de som vil drive stedet

All drift og hesteaktivitet er avhengig av at man som drifter har en sunn og god økonomi. Leien av stedet og felleskostnadene er store, men med mulig støtte fra Oslo kommune til de som driver rideskole, og alle inntektsmulighetene for de enkelte driftselementene, så er det gode muligheter til å få en god drift og arbeidsplass på stedet.

Driftsbyggningen er delt opp med to stallavdelinger. En til oppstallører og en del med større bokser og god plass til rideskoleaktivitet, tilbud rundt hesteassistert terapi, fritidsaktivitet på ettermiddagene, eller annet. Det er samlingsrom som kan brukes til kurs, kontor og lager. I kjelleren under stallen er det vaske- og tørkerom, til dekken og annet hesteutstyr.

Ute er det rundpaddock der man kan longere hester eller leie brukere rundt. Det blir anlagt ridebane ute med alle muligheter det gir og det er mange mål som kan brukes som sommerbeiter. Det er laget gruset sti med lys til paddock området.

Nøye oppussing der alle lover og forskrifter for hestehold er dekket.

Det har tatt tid å pusse opp gården, men så har resultatet blitt bra. For å sikre at anlegget blir funksjonelt samtidig som alle lover, forskrifter og retningslinjer ble fulgt, så ble Stallmestern leid inn som kommunens fagperson under skisse, forprosjektet og flere ganger under detalj og byggeperioden.

Prosjektet startet allerede i 2017. At det har tatt lang tid skyldes bla. bevilgninger, utlysninger av prosjektering i de forskjellige fasene, Byantikvarens behandlingstid på endringer, politikernes behandlingstider for søknader, innvendinger, diskusjoner på alternative løsninger for å kunne tilpasse eksisterende bygninger, osv.

Før og etter bilde

Enkel drift og sikkerhet

Et praktisk anlegg der funksjon og reduksjon i arbeidstid ved drift har vært i fokus. Fôr rommet ligger mellom avdelingene, det er møkkadynge rett utenfor stalldøren og man har god sikker sti til paddockene. På denne måten vil man få ned tiden man bruker på drifting.

Alle områder man beveger seg på med hest er gjerdet inn mot E6 slik at om en hest kommer løs så vil den ikke kunne forville seg ned på E6.

Oppvarming med varmekabler i stallgulvene, det er solceller på taket og godt ventilasjonssystem som vil sikre god luft for hestene.

Brannsikkerheten er godt ivaretatt med alarmsystem, rømningsveier både for hest og folk fra alle etasjer.

På det grønne området blir det ridebane. Skog på begge kanter. Rundpaddock til longering, trening og leiing. Sitteplass for undervisning eller matpause for grupper av barn.

Hva bygningene inneholder

Driftsbygningen består av tre etasjer. I kjelleren er det garderober med skap, toaletter, dusj og salrom. Det er i tillegg tørke- og vaskerom.

I 1.etasjer er det to hesteavdelinger med 9 bokser vær. I den ene avdelingen er det vaskespilt/oppsalingsplass til to hester. Mellom avdelingene er det fôrrom.

Øverst er det et stort oppholdsrom. Det er løfteplattform og trapp mellom alle etasjene.

Stort rom i kjelleren med utgang rett ut. Egnet til salrom. Toalett, dusj og vask/tørkerom er det i kjelleren. Løfteplatform og trapper til alle etasjene.

Dobbelt vaskespilt, forrom med god plass. Under bygget er det stort teknisk rom til vann, oppvarming, brannsikring, osv.

I vognskjulet er det kontor, oppholdsrom med kjøkkeninnredning og HC toalett.

Stabburet tilbyr i to etasjer, ekstra lagringsplass for hesteutstyr som man ikke bruker i det daglige.

I enden på låven er det isolatbokser og utenfor er det spiseplass foran en fin gårdsdam.

Ønsker du mer informasjon så se kommunens sider om gården ved å klikke her

Gulv der hester ferdes, bør være sklisikre, enkle å rengjøre og holdbare i forhold til slitasje og miljø. Samtidig må det ha sluk, slik at vann ved vasking eller lekkasje kan renne ut. Hvor skal de plasseres og hvordan skal de konstrueres og driftes?

Der hester vaskes og ferdes, står oppstallet eller behandles, trenger man å ha et sluk som tåler at hest tråkker på dem. Sluk på bad, fôrrom, teknisk rom, vaskerom, bøttekott, o.a. kan være av enklere type.

For at sluk skal fungere så må det være fall mot sluket. Det må ikke bli tett og heller ikke plasseres, og være av et slikt materiale at hestene kan komme til skade.

Det er forskjell i regelverket vedr om vann kommer ut av ett bygg, enn hva som dreneres fra overvann som fra tak og områder der det regner og smelter snø.

Vaskespilt som brukes ofte, samt inneholder såpe kan med fordel gå inn som en del av stallens øvrige gråvann.

Sluk fra for eksempel stallgang og bokser som benyttes en gang eller to i året kan man søke om at kan gå ut i for eksempel en enkel sprede grøft på utsiden av stallen, dersom det er en enklere og billigere løsning enn å koble alle sluk sammen med stallens øvrige gråvann.

Det er forskrift om begrensning av forurensning som er styrende for hva man kan gjøre og kommunen som man må søke om utslippstillatelse.

Sluk i vaskespilt

I et vaskespilt er det naturlig med sluk. Sluket bør plasseres slik at hestene ikke trenger å tråkke på det. Det kan mao være i en av kantene på vaskespiltet, eller mellom to vaskespilt, om det er flere etter hverandre. Slukene kan være avlange, runde eller firkantede.

Slukene bør allikevel tåle vekten av en hest og risten bør være slik at hestesko med brodder ikke setter seg fast.

Ved bruk av vaskespiltet blir det ofte mye sand, grus og hår, samt fôrrester om sluket brukes til tømming av vannbøtter eller skylding av kraftfôrbøtter.

Sluket bør derfor ha en finere oppsamling og en lett tømme metode, slik at man daglig på en enkel måte kan rense sluket.

Det finnes tette rister man kan sette ned i kummene, eller man kan lage enkel sil ved bruk av for eksempel fluenetting.

Med jevne mellomrom bør man rengjøre sluket nøyere og med desinfiserende middel, da det kan bli bakterier og begynne å lukte.

Sluk i stallgang

Minst en gang i året skal staller vaskes. Da trengs det vann og dette vannet må komme ut. Dette kan man gjøre ved å ha sluk plassert rundt om i stallgangen eller langs boksene.

Om stallboksene er støpt med litt fall mot stallgangen vil man i tillegg få en enklere jobb med å svabre vannet mot slukene. Fall mot sluk er også en fordel om et vannrør til drikkekar skulle sprekke.

Sluk i stallgangen må på samme måte som i et vaskespilt, tåle at hestene tråkker på dem i tillegg til at man i stallgangene ofte får mye flis, halm, høy, sand og annet. For å unngå at slukene blir tette, så kan det være en smart løsning å ha tettet slukene utenom bruk.

Sluk i boksene

I stall boksene, kan man også ha sluk, spesielt om man har laget bokser der gulvet er noe senket i forhold til stallgangen. Slike sluk må sperres med solide lokk slik at de ikke fylles av flis, etc, og de må tåle hestenes vekt.

Viktig at man bruker rustfrie skruer eller tilsvarende, om det er lokk som skal skrus fast.

Sluk utenfor stallen

Som oftest har man behov for å lede overvann, samt smeltevann bort fra inngangspartier og bygget generelt. I slike tilfeller kan man risikere å ha sluk og avløp som fryser.

Det er derfor et godt forebyggende tiltak å legge ned en varmekabel når sluk og rør legges ned, i tillegg til at de er sikre for hester som måtte tråkke på dem.

Alle næringer ønsker vekst, slik er det også innen hestenæringen. I denne delen av artikkelserien skal vi ta for oss bygg og anlegg, der både eksisterende og nye bygg kan bidra til grønn vekst.

I en rekke artikler tar vi opp temaet vekst som er bra for alle. Bra for miljøet, naturen, økonomien, aktiviteten, produsenten, forbrukeren, osv.

Det er mao ikke snakk om å gi en fasit, men å øke bevisstheten, slik at om alle gjør litt, så gjør vi sammen mye.

Et hestesportanlegg består som regel av en rekke bygg, som igjen alle er lavet av forskjellige materialer. Skal man utvide anlegget eller bygge ett nytt, kreves det en rekke materialer som man kan se på i et grønn vekst perspektiv.

Alle materialer kan nemlig måles ut fra hva de koster her og nå, hva de vil koste i vedlikehold, hvor lenge de vil vare før de må byttes ut, hvor holdbare de er i forhold til bruk i et hesteanlegg, men også hvor mye har de brukt av ressurser for å bli produsert og hvor mye har de forbrukt rent klimamessig.

For de fleste vil det å vurdere alle slike faktorer bli for krevende og ofte ikke realistisk i forhold til det man oftest tenker først, og det er økonomi. Men man kan dele det opp ut fra en kravliste.

Det kan for eksempel være som følger:

Alle steder der hester kan nå, skal materialene være holdbare mot spark og biting. De skal være tilnærmet vedlikeholdsfrie, eller de skal enkelt kunne vedlikeholdes uten for store kostander.
Alle steder der hestene ikke kommer til, kan det brukes enklere materialer, så lenge tak og vegger er tette.
O.a.

På den måten kan man prioritere å bruke tid på å finne de beste løsninger og materialer på krevende områder, som også er god for økonomien samtidig som man kan gå for enklere løsninger der slitasjen og krav til holdbarhet er mindre.

Hvordan få inn den grønne veksten

Alle kan være enige om at et tre som hogges rett ved siden av der hesteanlegget skal oppføres, sages og brukes der, er mindre ressurskrevende og mer miljøvennlig, enn for eksempel materialer fra andre land og en rekke andre spesialprodukter.

Det kan være materialer av tresorter som ikke vokser i Norge. Det kan være materialer som behandles for lengre holdbarhet i kjemikalier. Plastplank består av resirkulert plast, som mao først har blitt produsert til ett produkt. I den perioden kan produktet ha gitt fra seg mikroplast og avgasser, før det så har blitt samlet inn og smeltet om og støpt til nye produkter. Disse har igjen blitt fraktet over mange land som dermed har forbrukt strøm, diesel eller bensin.

For alle produsenter vil salg gi vekst, så om det er et norsk sagbruk eller et polsk plastplankprodusent, så gir det vekst, men hvordan er fotavtrykket i miljøet og hvordan blir resultatet i økonomien til hestesportsanlegget?

Ting å tenke gjennom ved kjøp av materialer

Grunnarbeider på et anlegg krever ofte mye tilkjørte masser, sprengning og drenering. Ut over transport og mulige utfordringer ved drenering, inneholder sprengte masser mye nitrogen etter sprengning. Dette renner ut over tid, slik at bekker og elver i nærheten kan få et stort utslipp som kan skade livet i bekken og gi store algeoppblomstringer. Det forskes på metoder for å rense massene, men her kan byggherre stille krav og presse på en fortgang som kan føre til konkrete tiltak.
Sement og betong er holdbare materialer, men krever mye av miljøet og gir et stort forbruk av natursand. Natursand er en ressurs som vil gå tom med tiden, slik at man i mange tilfeller kan benytte sand som er laget ved knusning av fjell. Alternativt kan man vurdere heller og andre produkter til underlag i anlegget både inne og ute.
En del isolasjons typer, er kunstig fremstilt og alle typer har sine avtrykk. Glassull er laget av resirkulert glass som sammen med sand varmes opp til nærmere 700 grader, og «spinnes» til «ull». Steinull er laget av vulkansk stein som smeltes ved 1000 grader, men man kan også benytte trefiber som er spon som er malt og pakket. Trefiber puster på samme måte som tre og kan i fuktige miljøer som stallanlegg være bedre valg, enn å pakke vegger inn i plast og fremstilt isolasjon. Trefiber er et rent naturprodukt som ikke krever så mye energi ved produksjon. Isolasjon tilsettes gjerne brannhemmende middel og vil kunne gi partikler i lufta.
Istedenfor å brukes stål som krever mye energi og ressursbruk, kan man brukes limtre, som har en rekke andre fordeler enn stål, i tillegg til mindre ressurskrevende. Skal man bruke stål kan man vurdere grønt stål som består av mer resirkulert stål og som har vært produsert med henblikk på redusert utslipp av klimagasser.
Tradisjonelle håndtverk og løsninger som har vart i hundrevis av år, kan være mer bærekraftig enn mer moderne løsninger. For eksempel kan et tak med takstein eller skifer, holde tre ganger så lenge som metallplater.
Belysning er viktig i ett anlegg og med Led som krever mindre energi vil man spare på driftsutgifter, men mange av led lampene er dyre og har for kort levetid.
Maling kommer som mye annet i flere typer og er en stor synder i forhold til mikroplast. Ofte inneholder i tillegg maling helse- og miljøskadelige stoffer. Det finnes malingstyper som lages på naturlige stoffer som for eksempel linoljemaling, men se i alle fall etter miljømerking på malingstypene, om man velger konvensjonell maling
Kan man gjenbruke materialer fra andre og for eksempel kjøpe brukt stallinnredning fra en nedlagt stall, så er det bra for miljøet.

Plassering av anlegg i et driftsøkonomi og miljøperspektiv

Tid er penger, så skal man ha overskudd og tid til å videre utvikle anlegget, må det være så enkelt å drifte som mulig. Enkel logistikk er viktig for å spare tid. For eksempel kort vei fra stall til uteområdet og kort vei fra trillebår, stallboks til møkkahaug.

Det vil også være svært tidsbesparende om man har frostfritt vann til uteområdene, at man har enkle foringsløsninger, osv.

Men plassering av stall, paddocker, ridebaner, ev ridehall, ridestier, parkeringsplasser, osv, må ses på i sammenheng med omgivelsene.

Vil det være avrenningsmuligheter til bekker eller elver fra uteområder, ridebaner, møkkahaugen, osv.
Vil nabohus ha uteområdene til hestene plassert slik at den veien vinden blåser mest, vil føre allergener, lukt, mm til dem
Vil plasseringene hindre senere vekst og utvidelse

Konstruksjon og planlegging av byggene

For å få til et anlegg som gir minst mulig fotavtrykk i miljøet og god økonomisk gevinst, må man i tillegg til materialer og plasseringer, se på de enkelte elementene i seg selv.

Jo større bygg jo mer ressursbruk i bygg og drift
Tenk oppvarmingskostnader vs isolering og varmegjenvinning
Vurder teknologiske løsninger for å spare både energi, tid, ressurser, mm

De neste temaene i serien er

Del 2. Ridebaner, stier, paddocker, parkeringsplasser, mm
Del 3. Drift av anlegg
Del 4. Strø, grovfôr og Kraftfôr
Del 5. Bruk og aktivitet med hest

Etter mange års arbeid, er veilederen for bygging av hestesportanlegg klar. Norges Rytterforbund har i samarbeid med Kultur- og likestillingsdepartementet ved avdeling for sivilsamfunn og idrett, ledet prosjektet. All tekst er skrevet av Thor Gunnar Mathisen – Stallmestern.no

Tekst: Rebecca Ballestad-Mender og Gry Brodshaug

Anlegg er en forutsetning for ryttersporten, og gode anlegg gir god aktivitet. Et av delmålene i NRYFs handlingsplan 2019-2023 var å utarbeide en digital veileder for bygging av hestesportanlegg, i samarbeid med Kultur- og likestillingsdepartementet. Nå er den her – til glede og nytte for alle med planer om å bygge, utvide eller rehabilitere.

Det finnes fra før veiledere for alt av anlegg innen idretten, også for ryttersporten. Alle disse er imidlertid i trykt form. Som et ledd i den generelle digitaliseringen, ønsket Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) å utvikle en digital løsning for sine anleggsveiledere, og har laget en nettside som vil omfatte alle veiledere for anlegg som ønsker å søke om tilskudd fra spillemidlene, og som gis ut i regi av KUD.

Norges Rytterforbund takket ja til å være pilot for den første digitale veilederen i prosjektet, og Kultur- og likestillingsdepartementet har bidratt med finansiering av arbeidet. Den digitale veilederen for hestesportsanlegg er nå publisert og finnes på idrettsanlegg.no

Alltid oppdatert

I samarbeid med seniorrådgiver Kjell Myhre i Norges Rytterforbund er det Thor Gunnar Mathisen i Stallmestern som har hatt hovedoppgaven med å forfatte selve innholdet i veilederen, mens det er departementet som har hatt som oppgave å utvikle siden digitalt.

-At veilederen er digital er en stor fordel. Det betyr at vi kan gjøre endringer i den løpende, for eksempel som følge av nye regler. På den måten er den veilederen som ligger ute alltid er oppdatert, og man kan enkelt søke seg frem til akkurat det man er opptatt av. Ved å klikke seg frem og tilbake, finner man lett det man trenger, sier Thor Gunnar.

Arbeidet med veilederen begynte våren 2020, og det har vært en omfattende prosess frem til det ferdige resultatet. Totalt er det skrevet 120 fagtekster, som har blitt til 73 kapitler. Tema er hestesportsanlegg fra A til Å, med henvisninger til andre informasjonskilder der relevant informasjon er å finne andre steder.

Aktuell for alle med byggeplaner

Veilederen er blitt til spesielt med tanke på rideklubber, men er like aktuell for fylkeskommuner, kommuner og private som bygger anlegg. Veilederen er delt fire deler, der del 1 handler om definisjoner, rammer, brukere, behov, del 2 om eierforhold, metodevalg og økonomi, del 3 om grunnplanlegging og del 4 om alle detaljer rundt bygg, fra det minste lille bøttekottet til den store hallen.

Alle kapitlene er bygget opp med tekstbolker, og på alle sider er det et punkt som heter «Fremtidsrettet». Å ha fremtiden med i tankene er viktig når man planlegger og bygger, slik at man kan sikre at prosjektet kan takle endringer – som for eksempel hvis det kommer nye arealkrav til paddocker.

Det er også et punkt som heter «Kostnadsdrivende».

– Når man bygger for første gang er det viktig å få klart for seg hva det som driver kostnadene. For eksempel vil det å bygge en andre etasje i en ridehall innebære mange ekstra krav som fordyrer anlegget, forklarer Thor Gunnar.

Et tredje punkt som kommer jevnlig i veilederen er «Tips». – Man skal få noe gode råd på veien, ikke bare tørre fakta, sier Thor Gunnar.

-Med denne veilederen får alle som planlegger å bygge eller endre eksisterende anlegg tilgang til viktig informasjon som er tilpasset norske forhold, sier Kjell Myhre, seniorrådgiver i Norges Rytterforbund. – Thor Gunnar har gjort en meget stor jobb, temaet er omfattende, men nå er det samlet på en lettfattelig og illustrativ måte. Det har vært et tett samarbeid mellom oss, Thor Gunnar og departementet, og Øystein Bakken ved Norsk Hestesenter har også bidratt gjennom å kvalitetssikre det faglige innholdet. Vi er stolte og glade for at dette prosjektet nå er klart og tilgjengelig for alle og tror det vil være av stor nytte for mange. Det er særlig rettet mot klubber, men innholdet er like nyttig også for næringsdrivende eller privatpersoner, enten man vil bygge, utvide eller rehabilitere.

Les den digitale veilederen for Hestesportanlegg her

Se forøvrig nyhet om digital anleggsveileder på regjeringen.no

og siden til Norges Rytterforbund om digital anleggsveileder

På et hesteanlegg er det som regel en del utfordringer som gjentar seg årlig. Disse utfordringene krever ofte mye i det daglige enten fysisk eller tidsmessig prat. Kanskje det er tid for å gjøre noe med det, og dermed få en bedre hverdag. Her kommer noen tips!

I det daglige er det en del ting man bruker mye tid på, enten fysisk eller ved at man snakker om det. Det være seg diskusjoner rundt ridebanen, gjerder som faller ned, vann i drikkekar som fryser, dårlig inneklima, gjørme i paddockene og lignende.

Mange hesteanlegg har til tider slike utfordringer, og ofte så er det mangel på penger, gode løsninger eller tid, som gjør at man ikke får løst utfordringene.

Løser man utfordringene så vil man få mer tid og fokuset blir flyttet fra noe negativt og tyngende, til det positive med å ha hest som arbeid, idrett eller hobby.

Løsningene på de forskjellige utfordringene, vil variere på det enkelte anlegget, men her kommer noen generelle tips, som kanskje kan være til hjelp.

Ridebane og vedlikehold

En gjenganger blant diskusjoner er ridebanenes beskaffenhet. Noen mener den er for hard, andre for løs, mens noen mener den er for glatt eller støver. Meningene er mange, men oftest skyldes det vedlikehold og drift.

Vann er nødvendig i alle baner. Ta en neve fra topplaget og prøv å lage en «snøball» får du det ikke til, så er det ikke nok fukt i banen.
Salting av banen kan gjøres istedenfor vann om vinteren, eller det er vanskelig med tilgang på vann om sommeren.
Mål dybder på topplaget rundt om på banen. Er det forskjeller, så rett av banen så det er like mye masser over det hele. Blir det ujevnt igjen etter kort tid, så gjøres vedlikeholdet feil.
Er det et hardt lag noen cm ned så sjekk om redskapen man bruker er egnet, eller/og juster den slik at man slodder/harver i forskjellige nivåer.
Har man fiber/filt «teppe» på toppen av banen så har banen blitt vedlikeholdt feil. Man må da blande topplaget på nytt med jordfres eller rotovator.
Er man i tvil, så søk råd og veiledning før man gjør kostbare tiltak.

Gjerder

Inngjerding av hester på uteområder, beiter eller ridebaner, er et kontinuerlig arbeid, men man kan gjøre noen som forlenger levetiden.

Hester og norsk vinter med mye snø og tele, er hovedårsakene til at gjerder ofte er en gjentagende utfordring. Grav dypt nok ved nedsetting av gjerdestolper.
Ved planlegging av nye anlegg bør man ta høyde for store mengder snø langs veier og parkeringsplasser, slik at man ikke setter opp gjerder helt inntil slike steder.
Har man gjerder på beiter med strømtråder, bør man som oftest ta ned disse, ikke bare fordi levetiden forringes, men både pga trær som brekker og kan ødelegge gjerdet, men også dyr som kan få problemer under vinteren eller sette seg fast i trådene på våren.
Gjerder som hestene gnager på, kan erstattes med plastgjerder, aluminiumsgjerder eller sikres med enten maling med sand, eller plastrør trukket over stolpene.
Når man anlegger en ridebane bør man planlegge for nedsetting av gjerdestolper som også kan skiftes ut med årene. Når man drifter banen må man sørge for god opplæring, slik at de som kjører slodd eller harv ikke kjører på stolpene.

Paddock og møkking

Hestenes uteområdet skal være egnet med et godt bærende underlag der hestene kan bevege seg i alle gangarter. For å få til dette må uteområdene ha et godt oppbygget underlag som er fri for gjørme og hestemøkk.

Fjern toppjorda før man legger duk og deretter subbusmasser som pakker seg. På den måten vil det være lett å møkke, hestene klarer ikke så lett å grave ned til duken, men man bør ha litt fall på paddocken så vann kan renne av. Drener i overkant for å hindre at overvann renner inn.
Legg gressarmering på områder som ikke skal gruses, men har stor belastning.
Del paddockene opp med gress og gruset området ved foringsplass, drikkeplass og inn/utslipp.
Møkking er tungt men viktig arbeid for å hindre gjørme, ormer og at gressområder hestene småbeiter på, blir mindre og mindre. Ha gode rutiner og invester gjerne i møkka «støvesuger» eller lignende motorisert hjelp.
Beitepuss, kalk, gjødsle og tilleggs så områder der hestene beiter.

Klima i stallen

Hester som står oppstallet inne bør ha så godt klima som mulig og så likt som mulig som ute. Ofte skyldes dårlig klima drift og regler.

Ikke skru av viftene om det blir kaldt inne om vinteren. Sett heller inn tilleggsvarme om det trengs spesielt for å unngå at vann ikke fryser,
Bli kjent med ventilasjonsanlegget. Har man undertrykksanlegg skal alle dører og vinduer være lukket for at sirkulasjonen i stallen blir bra for alle hestene. Sjekk at stallen er tett.
Skal det kjøpes ny vifte, så kjøp en større enn hva dere egentlig trenger. Da bråker den mindre.
Ikke kost mens hestene er inne og jo flere bokser som er møkket før hestene tas inn jo bedre for klimaet.
Vask ofte under gummimatter
Ikke tørk dekken på boksdøren.
Ikke sett høyposer og annet i stallgangen som kan hindre rømningsveier.
Vask stallen, ventiler og vifteblader.

Vann som fryser

Det er flere områder der vann fryser.

Vannrør i bygg som fryser kan gi store følger, så man kan sikres det med varmekabler og isolering. For at man skal huske å skru på varmekablene, kan man montere temperatursikring som passer på når det blir for kaldt. Det aller beste er selvfølgelig om man bygger slik at vannrør ikke risikerer å fryse.
Vann som fryser og sprenger dysene til vanningsanlegg ute eller inne i ridehall. For å unngå dette bør man blåse luft gjennom anlegget på høsten.
Vann i drikkekar ute som fryser kan løses enten ved strømoppvarmede drikkekar, isolerte drikkekar eller drikkekar som er selvtømmende til frostfri dybde.

Alle næringer ønsker vekst, slik er det også innen hestenæringen. Det være seg at det blir flere hester i Norge, økning i økonomien for driftere, økning i aktivitet med hest og de sportslige resultatene. Men all vekst bruker ressurser og all vekst bør derfor være grønn. Hvordan kan så hestenæringen få en grønn og positiv vekst?

Alle som driver med hest sier at det er noe man ikke blir så rik av, men driver man et hestesenter så ønsker man at økonomien er god, men også at driften og anlegget utvikles og vokser generelt.

Vekst går nemlig ikke bare på økonomien, men i det fysiske anlegget, driften, aktiviteten, osv. På et høyere nivå ønsker man også at det blir flere anlegg i Norge, flere hester og utøvere, samt flere firmaer som selger varer og tjenester.

All denne veksten, om den er lokal, eller nasjonal, forbruker ressurser. Det er disse ressursene man må se på om kan bli grønnere og dermed bedre for kloden. Dette er et felles ansvar for all næring, og med dagnes teknologi og muligheter, vil det ikke bare være bra for kloden, men også gi positiv vekst for næringen.

Grønn vekst er mao vekst uten at miljøet eller naturen tar skade.

Konkrete kan dette gjelde utøvere, driftere, selgere og produsenter. Det offentlige kan gjøre endringer i regelverk og det kan komme støtteordninger og andre motivasjonsfremkallende tiltak.

I en rekke artikler vil de enkelte områdene bli belyst nærmere med utfordringer og løsninger som taler for og imot.

På et anlegg er det allergener fra hester, høy, støv, hestemøkk, o.a. i lufta, som kan være plagsomt for allergikere på stedet eller i nabolaget. Er dette noe man har gjort vurderinger av, i forhold til drift eller og under planlegging av nybygg?

Allergi skyldes at kroppens immunforsvar overreagerer når det kommer i kontakt med stoffer som egentlig ikke er farlige. Disse stoffene kalles allergener.

For de som er allergiske er dette både plagsomt og kan i mange tilfeller gi en livskvalitetsreduksjon.

Løsningen for de som holder på med hest eller deres familie, er og medisiner seg, men man kan også gjøre tiltak på anlegget slik at det blir mindre allergener i lufta.

Hva kan man gjøre på eksisterende bygg?

Det er ikke alltid lett å gjøre fysiske tiltak på et eksisterende anlegg, men det er grep man kan ta for å bedre forholdet for allergikere på stedet og for naboer.

Et tiltak i stallen er at man har et godt fungerende ventilasjonsanlegg og at det er minimalt med andre ting enn hest, stallbokser og evt dekken til utebruk som er tørt. Dersom man oppbevarer fôr, våte dekken, utstyr, trillebårer, greiper, osv., inne i stallrommet, så blir det mer allergener i lufta.

Et annet tiltak er å planlegge godt for besøkende. De som kommer som publikum ute, bør kunne stå et sted der man ikke har møkkadynge, paddocker, eller for eksempel lager for høy, rett ved siden av.

Har man ridehall bør publikum kunne gå rett inn i publikumslokaler, der man ikke må gå gjennom staller, eller ganger som går til stallen. Det er en fordel at man har et sted der man kan stå inne i eget lokale å se ut på arenaen. Dette lokalet bør ha jevnlig renhold og ventilasjon.

For de som er aktive med hest, så bør det finnes en garderobe med låsbare skap, slik at man kan lagre stallklærne på stedet og ikke ta de med hjem til evt familiemedlemmer som er plaget. Er det større anlegg, bør det være både gutt og jente avdeling, samt tilgang til dusj.

Ute kan man generelt være flink med å møkke både ridestier, veier og paddocker.

Nybygg og anbefalinger

Det finnes ikke lovpålagte forhold rundt allergener og hesteanlegg og Folkehelseinstituttet har ikke noen klare anbefalinger, men det finnes noe forskning og anbefalinger fra bla Sverige, som man støtter seg til.

Undersøkelser viser at allergener spres relativt langt med luften. En Svensk rapport fra folkeinstituttet (ved Berit Granum) anbefaler følgende avstander til bygg:

100 meter fra stall og gjødsels håndtering, og 50 meter fra hestegårder ved 1-10 hester
100-200 meter fra stall og gjødselhåndtering, 50-100 meter fra hestegårder ved 10-30 hester
200 meter fra stall og gjødselhåndtering og 100-200 meter fra luftegårder ved 30-100 hester
200-500 meter når senteret har mer enn 100 hester

Det svenske Astma- og allergiforbundet mener at avstanden alltid bør være 500 meter spesielt for områder hvor barn er nødt til å være store deler av dagen, som skole og barnehage. Dette fordi barna ikke kan fjerne seg fra området.

Viktig og nevne at lengden på spredning av allergener varierer ettersom topografi, vind, vindretning, årstid, om det er en skog mellom anlegget og bebyggelse, osv.

Konkrete tiltak

I Norge er det flere nye anlegg som under planleggingen, har gjort endringer i planene, for dermed å redusere mulig plage for naboer.

Det har vært tiltak som at man har plassert møkkadynge, paddocker, høylager og ridestier, vekk fra nabobebyggelse og dermed på andre side av for eksempel ridehall.

I bygg som vender mot naboer har man i tillegg lagt vifter som blåser ut fra bygg, på den siden som vender bort fra nabobebyggelse.

Mot nabobebyggelse er det i tillegg en god løsning å plante hekker eller annen tett vegetasjon. Disse tar opp en stor prosentandel av støv og allergener i lufta.

Ut over fysiske tiltak er det viktig at man har med tiltak rundt driften som nevnt tidligere i artikkelen.

Det bør også nevnes at nabobeboere kan bidra selv til å redusere egne utfordringer, ved for eksempel å lufte på natt og kveld når hestene ikke står i paddock, og montere kraftigere filter om bygget har ventilasjonsanlegg.

Ved planlegging av nybygg er det viktig med god dialog mellom byggherre og nabolaget generelt.

Det er mulig å få økonomisk støtte flere steder. Et av dem er Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.

Norges Bondelag og Gjensidige bærekraftfond gir støtte til tiltak som vil kunne bidra til skadeforebyggende og bærekraftig drift.

Fondet krever at man er medlem av Norges Bondelag og har forsikring i Gjensidige. Har man derimot det, er det mulig å søke om midler.

Et av tiltakene man kan søke om, og som går på sikkerhet ved brann, er brannvarslingsanlegg med utringerfunksjon. Har man ikke det, eller en utringer med 2G så kan man få støtte til 4G utringer. 2G vil i 2025 bli avsluttet, slik at man innen den tid må ha oppgradert anlegget til 4G.

Et annet miljøtiltak er at man kan få støtte til innkjøp av komprimator for rundballeplast. Den bidrar til å redusere volumet og med henteordning kan man enkelt levere ballene til resirkulering.

Andre ting man kan få støtte til er miljøtiltak for dyrene, kursing inne dyrevelferd og dyrehelse, samt en rekke andre tiltak som kommer flere til gode. Dette kan være kursing, klimatiltak, nye tekniske løsninger, redusering av skadeomfang og kartlegginger.

For individuelle tiltak – klikk her

For mer informasjon om tiltak som kommer flere til gode – klikk her

En hestebil fungerer som ett hjem for rytter med familie, samtidig som det er den tryggeste formen for transport av hestene.

Holtan biler har hestebiler i alle størrelser fra 3,5 tonn til 27 tonn total vekt, noe som gjør at det finnes en hestebil for alle.

Mindre hestebiler inntil 3500kg eller 4500kg

Vårt eget varemerke STALLION benyttes i dette segmentet. Eksklusivt design og høy nyttelast er stikkord her. Chassiet er basert på norske Renault Master chassis med norske spesifikasjoner, og norske garantier. Påbygget produseres i Polen.

Bil inntil 3500kg

Kort utgave
Lang utgave med hvilebenk
Åpen innredning eller hingstinnredning
2500 kg hengervekt

Bil inntil 4500 kg

Kort utgave
Lang utgave, dobbeltkabiner med hvilebenk
Bakhjulstrekk
3500 kg hengervekt

Store hestebiler

Det er JK Horsetrucks som produserer hestebilene fra 7,5 til 27 tonn. Firmaet er anerkjent for kvalitetsbiler med gjennomprøvde løsninger som sikrer god annenhåndsverdi.

Bilene har alle fasiliteter som gulvvarme, fullt kjøkken med integrerte hvitevarer, multimedia, stort bad og soveplass inntil 6 personer. Bilene har tv og parabolløsninger med fint oppholdsrom hvor inntil 10 mennesker kan oppholde seg samtidig.

Holtan Bil er i tillegg agent for Danske Poulsen Biler ApS, som i mer enn 40 år, har kjøpt og solgt lastbiler og trailere. Vi kan tilby hele lageret til Poulsen til samme pris som i Danmark.

Vi tilbyr lån og leasing finansiering fra de ledende aktører i Norge og kan skreddersy en finansiering som passer dere, uansett om det er foretak eller privat finansiering.

Vi leier ut våre små Stallion hestebiler. Prisen varier på antall døgn og kilometer.

Vi har også mulighet for å tegne langtidsleie på opptil 3 år.

Holtan Bil har 25 års erfaring med salg og utleie av tyngre kjøretøy.

I løpet av disse årene er det gjennomført over 6.000 kontrakter. Det er gleden av å hjelpe andre som har vært drivkraften, og den videreføres nå i enda større grad en tidligere, uten binding til noen næringsinteresser.

Holtan Bil drifter Holtan Hestebiler som en underavdeling hvor personlig service, kundefokus, tid til å lytte og sammen finne den optimale løsningen er det absolutte mål.

En storstue for Dressur