I disse dager har Landbruks- og matdepartementet lagt frem Landbruksmeldingen. Den er mye omtalt i media der den er blitt alt fra godt mottatt til å bli omtalt som en plan uten ambisjoner.
Planen er omfatende og i løpet av 300 sider kan man få en beskrivelse av landbruket fra økonomi, organisering til bygninger, drift, lover, studier, forskning, m.m.
Hovedmålene til regjeringen er Nasjonal matsikkerhet, landbruk over hele landet, importvern, natur i balanse og mer treffsikker landbrukspolitikk.
Stallmestern har i denne artikkelen trukket ut en del viktige punkter som kan være av interesse for dem som driver eller skal starter med hest som bygdenæring.
Plass til både små og store
Regjeringen vil sikre et landbruk med varierende bruksstruktur over hele landet. Det skal være plass til både mindre bruk med ulike inntektskombinasjoner, og større bruk.
For mange i jordbruket er mulighetene for inntektskombinasjoner og deltidsdrift avgjørende for at driften videreføres. Gjennom innovasjon og omstilling ligger det muligheter for økt verdiskaping basert på landbrukets ressurser og ny kunnskap.
Inntektsmulighetene i næringen er avgjørende for konkurransedyktighet, rekruttering og nye investeringer. For å styrke verdiskapingen må alle ressurser tas i bruk. I deler av landet vil ny næringsutvikling være avgjørende for at den tradisjonelle produksjonen skal bestå.
En av mulighetene som ligger i bygdenæring er hest. Regjeringen skriver i meldingen, at virksomheter med hest egner seg godt i kombinasjon med andre produksjoner på gårdsbruk, men også som eneste virksomhet. I områder med få andre husdyr er hesten som beitedyr også en bidragsyter til pleie av kulturlandskap.
Flere økonomiske tiltak
For å stimulere til økte investeringer og økt produktivitet og lønnsomhet i landbruket, foreslår Regjeringen flere justeringer av skatteregelverket i Proposisjon 1 S (2011 – 2012) fra Finansdepartementet om Skatte-, avgifts- og tollvedtak:
–Det innføres betinget skattefritak for tilskudd innenfor det distriktspolitiske virkeområdet til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr innenfor rammen av bygde-utvikling (BU-midler). Dette innebærer bl.a. at inngangsverdien ved slike investeringer ikke lenger reduseres med tilskuddet i forbindelse med avskrivninger.
–Beregningsgrunnlaget for jordbruksfradraget utvides ved at kravet til bruk i egen jord- eller skogbruksvirksomhet reduseres fra 80 pst. til 60 pst. i forbindelse med inntekter fra tjenesteyting med, eller utleie av, betydelige driftsmidler.
– Landbruksbygg avskrives med 4 prosent i dag, mens bygninger med enkel konstruksjon og forventet levetid ikke over 20 år kan avskrives med 8 prosent. Regjeringen foreslår at avskrivningssatsen i saldoavskrivningene for husdyrbygg økes fra 4 til 6 prosent. Andre driftsbygninger i landbruket vil fortsatt ha en avskrivningssats på 4 prosent, mens satsen for bygninger med enkel konstruksjon og kort levetid med Regjeringens forslag økes til 10 prosent. Endringen i avskrivningssatsen for husdyrbygg er ikke basert på en faglig gjennomgang av avskrivningsregelen, men har som hovedformål å fremme produktivitet og lønnsomhet i landbruket.
Det skal i tillegg legges bedre tilrette for investering:
–økt prioritet til investeringsvirkemidler over jordbruksavtalen
–distriktspolitisk prioritet ved fordeling av midlene
–videreføring av regional handlingsfrihet
–videreføring av låneordninger og rentestøtte
–økte avskrivningssatser for driftsbygninger, jf. statsbudsjettet for 2012
Et kulturlandskapstiltak er å fjerne dagens produksjonskrav i kulturlandskapstilskuddet. Da vil alle arealer som oppfyller grunnvilkårene i produksjonstilskuddene, samt formålet med kulturlandskapstilskuddet, få dette tilskuddet. Det betyr at arealene må holdes i hevd og enten høstes, beites eller slås minst én gang per vekstsesong.
Regjeringen vil utvide beregningsgrunnlaget for jordbruksfradraget ved å redusere kravet til bruk i egen virksomhet i forbindelse med inntekter fra tjenesteyting med, eller utleie av, betydelige driftsmidler. Hensikten er bl.a. å stimulere til bedre utnyttelse av brukets driftsmidler
Dyrevelferd på dagsorden
Ny dyrevelferdslov trådte i kraft 1. januar 2010 og innebar en modernisering og forbedring av dyrevelferdslovgivningen. Mattilsynet ble samtidig gitt nye og sterkere virkemidler for mer effektivt å kunne sikre etterlevelse av loven. Departementet vil oppsummere status for dyrevelferden i Norge og utarbeide en handlingsplan med prioriterte tiltak for det videre arbeidet for å bedre dyrevelferden.
HMS i landbruket
Hittil i år har ingen død av skader i landbruket. Forskning på HMS i landbruket skal allikevel prioriteres innenfor rammen av jordbruksavtalens forskningsmidler, og arbeidet med å formidle bruk at HMS-standarden og følge opp avvik, skal styrkes.
Økt omsetning av ubebodde landbrukseiendommer
Regjeringen ønsker økt omsetning av ubebodde landbrukseiendommer og mer aktiv bruk av mindre eiendommer til bosetting og fritidsbruk. Det skal bli enklere å få kjøpt bolig eller fritidseiendom gjennom fradeling av romslige tomter, tun og bolighus.
I dette arbeidet må ikke virkemidler «låses» til de næringer som betyr mye i dag. Politikken skal i stedet være fleksibel slik at det også blir rom for initiativ innenfor næringer som foreløpig er lite utviklet eller kjent.
Nytt samlenavn – Bygdenæringer
Næringer, attåtnæringer, andre næringer m.m. Ingen av disse begrepene gir en helt treffsikker beskrivelse av næringene dette gjelder, står det i meldingen. Begrepet tilleggsnæringer passer dårlig for noen fordi «tilleggsnæringen» har blitt hovedinntektskilden på bruket. Nye næringer passer ofte dårlig fordi de ikke er nye, men har vært en del av landbruket i generasjoner. Landbruks- og matdepartementet vil bruke begrepet bygdenæringer som fellesbetegnelse.
Bygdenæring vil bidra til å realisere brukets samlede ressursgrunnlag. I tillegg til inntektsmulighetene som bygdenæringene gir, er det viktig for mange at de bidrar til selvrealisering og livskvalitet. Det må antas at dette også har positiv betydning for valg av bosted.
Regjeringen vil øke innsatsen på bygdenæring
Fra myndighetenes side vil følgende innsatsområder vektlegges:
–tilrettelegging for entreprenørskap
–nettverk og innovasjonssystem
–kunnskapsformidling
–samarbeid og synergien mellom landbruket og andre sektorer
–kommunen som førstelinjetjeneste
Bygninger på LNFR områder
Det finnes rundt 185 100 landbrukseiendommer og av dem er om lag 172 000 bebygd. Ca 76 000 av de bebygde eiendommene er under grensen for boplikt. På disse eiendommene står det 1 million bygninger. Dette innebærer at vedlikehold og bygging av nye bygninger binder betydelig kapital for den enkelte eier, og kan utgjøre store kostnadsposter.
Nyere forskning kan tyde på at slektsfølelsen er en viktig grunn til at ubebodde eiendommer ikke legges ut for salg. Det viser at det er viktig å sette søkelys også på andre forhold enn regelverket for å stimulere til økt omsetning av ubebodde landbrukseiendommer.
For brukere som ønsker å starte med hest vises det til bl.a. Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementets Veileder om plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss som omhandler regleverket for utvikling av jord- og skogbruk og bygdenæringer. Landbruk Pluss omhandler bla hvordan kommuner og fylker skal behandle søknader om bygging av mindre og større hesteanlegg på LNFR området.
Kommunen har god mulighet til å legge til rette for gårdstilknyttet virksomhet ut over det som inngår i LNFR.
De kan for eksempel utarbeide bestemmelser om spredt utbygging som tillater at eksisterende bygninger på gårdstun tas i bruk til alternative næringer. Ved bruk av slike bestemmelser kan det også tilrettelegges for oppføring av helt nye bygninger med sikte på ulike former for bygdenæringer. Tiltakene vil da være avklart i plan, og tiltakshaver slipper å søke dispensasjon eller initiere planendring. Selv om tiltaket er i tråd med plan, må tiltakshaver forholde seg til byggesaksreglene som har som hovedformål å sikre kvalitet i byggesaken. Bruk av reguleringsplan kan også være et egnet virkemiddel for større og/eller konfliktfylte tiltak.
Tiltak for økt bruk av tomter, bygninger og nybygg
Landbruks- og matdepartementets nasjonale program for landbruksbygg og kulturlandskap har som mål å sikre ivaretakelse av landskaps- og miljøhensyn ved oppføring av nye store landbruksbygg og å stimulere til ny bruk av ledige bygninger. Utviklingsprogrammet skal fremskaffe ny kunnskap, finne flaskehalser og mangler i regelverk samt formidle erfaringer fra utviklingsprosjekter og gode byggetiltak. Innenfor programmet skal det utarbeides en veileder der målgruppen er personer som vurderer å starte ny næringsvirksomhet i ledige landbruksbygninger.
Regjeringen vil
– fremme proposisjon om ny jordskiftelov
– innskrenke odelskretsen
– oppheve reglene om odelsfrigjøring av landbrukseiendom
– endre praksis i forbindelse med deling av landbrukseiendom
– sikre bedre kunnskap om eier- og bruksforhold
Det har vært en lang rekke revideringer av lovene de siste 10 årene. Vurderingen i meldingen er at de juridiske virkemidlene i eiendomspolitikken er oppdatert i forhold til dagens behov. Arealgrensene for konsesjon og reglene om bo og driveplikt ligger fast.
Inn på tunet
Det har vært en betydelig vekst i antall tilbydere de siste årene, og det er nå ca. 850 gårdsbruk som tilbyr disse tjenestene. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsknings (NILF) driftsgranskinger viser at lønnsomheten i næringen er god. Inn på tunet har dermed et vekstpotensial innenfor flere sektorer.
Kompetanseheving, markedsanalyser, kontraktsforhold og markedsføring er viktige utfordringer tilbyderne samarbeider om å løse, bl.a. gjennom etablering av nettverk og samvirkemodeller.
Inn på tunet-løftet ble igangsatt i 2010 som en treårig, kommunerettet satsing i regi av Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Det er avsatt til sammen 18 mill Landbruks- og matdepartementet vil følge opp nasjonal strategi for Inn på tunet og bidra til økt tverrsektorielt samarbeid og kvalitetssikring av tilbudene.
Hestehold
Hesten har alltid hatt en spesiell plass i vårt samfunn, historisk knyttet til transport og som arbeidskraft i jordbruk og industri. I dag representerer hesten et viktig bindeledd mellom by og land og gir mennesker i byer og bynære områder muligheten til å knytte kontakten med dyr og det miljøet dyr representerer.
Med mekaniseringen i landbruket falt antall hester til et bunnivå omkring 15 000 på begynnelsen av 1980-tallet. Siden har hestetallet økt jevnt, hovedsakelig innen bruksområdene sport og fritid. Norsk Hestesenter anslår at det i dag er ca. 60 000 hester her i landet. Virksomheter med hest egner seg godt i kombinasjon med andre produksjoner på gårdsbruk, men også som eneste virksomhet. I områder med få andre husdyr er hesten som beitedyr også en bidragsyter til pleie av kulturlandskap.
Trav- og galoppsporten genererer årlige inntekter til hestesporten på om lag 600 mill. kroner fra totalisatorspillet. Hestesport engasjerer mange. Det Norske Travselskap har drøyt 15 000 medlemmer fordelt på mer enn 170 lokale travlag. Norges Rytterforbund har om lag 42 000 medlemmer fordelt på nærmere 400 klubber.
Bruk av hest til ulike former for fritidsridning og turisme har fortsatt et betydelig vekstpotensial. Hesten brukes også i økende grad innen helse og rehabilitering og for læring og mestring, bl.a. innen departementenes Inn på tunet-løft.
Økt omfang av hestehold og bruk av hest på nye områder gir nye kunnskapsutfordringer. Det ble i 2010 etablert et norsk-svensk samarbeid om forskning på hest. Satsingen disponerer ca. 80 mill. kroner i perioden til og med 2014. Prioriterte områder omfatter hestens helse, velferd, reproduksjon, oppdrett, fôring og doping, i tillegg til hestens rolle for mennesket, samfunnet og miljøet. Stiftelsene Norsk Hestesenter, Norsk Fjord-hestsenter og Nordnorsk Hestesenter fungerer som kompetansesentra for hestefag og hestehold.
De tilbyr et bredt spekter av kurs og aktiviteter Norsk Hestesenter ivaretar det nasjonale ansvar for avlsarbeidet på hest generelt og for utdanning av hestefaglig personell, bl.a. ridelærere, travtrenere, galopptrenere og stallmestere. Hvert av sentrene har ansvar for en av de særnorske rasene.
Norge har et ansvar for å ivareta de nasjonale hesterasene i henhold til Rio-konvensjonen. Selv om hestetallet i Norge har økt, har det blitt mer krevende å opprettholde en levedyktig bestand av de nasjonale hesterasene. I tillegg til egengenererte inntekter får Norsk Hestesenter et årlig tilskudd fra Norsk Rikstoto på om lag 23 mill. kroner.
For å styrke bevaring og bruk av de norske hesterasene økes tilskuddet til Norsk Fjordhestsenter og Nordnorsk Hestesenter med 1 million kroner, til totalt 2,867 millioner over statsbudsjettet for 2012. På grunnlag av en utredning i regi av Norsk Hestesenter vil departementet gjennomgå oppgaveportefølje, arbeidsdeling og finansieringsmodell for hestesentrene.
Det er viktig at tilbydere av tjenester med hest gir kunden trygge tilbud av en viss standard og sørger for at dyrevelferden er godt ivaretatt. Norsk Hestesenter har derfor sammen med hestesportsorganisasjoner utarbeidet utkast til en bransjestandard for hestesentre. Departementet mener det er viktig at kompetansen ved hestesentrene på denne måten også brukes til å fremme kvaliteten på ulike typer tjenestetilbud med hest.
Aktiviteter med hest kan være arealkrevende og også skape konflikter i forhold til andre interesser. Det er sikkerhetsutfordringer for hest og rytter knyttet til at hester i stor grad må ferdes i biltrafikken. Et godt forhold mellom hesteeiere og grunneier, og avtaler om bl.a. ferdsel, er av stor betydning. Det er også viktig å inkludere næringsvirksomhet med hest og arealer til rideveier i kommunale regulerings-/arealplaner for å unngå konflikter som følge av økt hestehold.
Departementet vil i samarbeid med andre berørte departement arbeide for å synliggjøre og videreutvikle hestens potensial innen verdiskaping, helse, utdanning og som brobygger mellom by og land.
Utgangsbeite er stabilt for hest
1939 sto hestene for 8 prosent av foropptak på utgangsbeite. Siden 1974 har hestene stått for 1 prosent jevnt disse årene, selv om det har blitt flere hester.
Revidering av lover og regler for husdyrgjødsel
Det er potensial for bedre utnyttelse av husdyrgjødsel. Det arbeides med nye gjødslingsnormer, og spredningsteknologi prøves ut i stor skala, slik at utnyttelsen av næringsstoffene i husdyrgjødsel øker.
Regjeringen har igangsatt en revidering av forskrift som regulerer lagring og spredning av husdyrgjødsel for å øke utnyttelsesgraden. Videre planlegges det en revidering av gjødslingsplanregelverket.
Nasjonalt miljøprogram
Nasjonalt miljøprogram. Ordningene som inngår i nasjonalt miljøprogram er
–betaling for skjøtsel av jordbrukslandskap (areal- og kulturlandskapstilskuddet)
–tilskudd til dyr på beite (inn- og utmark)
–tilskudd til bevaringsverdige storferaser for å bevare genetisk mangfold
–tilskudd til økologisk jordbruk
–utviklings- og informasjonsmidler
–krav om miljøplan for å motta tilskudd
Kulturminner skal fortsatt få støtte
Det har blitt etablert flere ordninger som bidrar til ivaretakelse av kulturminner. Av økonomisk støtte til ivaretakelse av kulturminner er den kommunale ordningen Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). I tillegg er det skjøtselsordninger for kulturminner over de regionale miljøprogrammene (RMP).
Rekruttering, utdanning og forskning
Med en sektor som dekker bl.a. jordbruk, skogbruk, reindrift, tilhørende industri, landbruksbaserte bygdenæringer, rådgivning, forvaltning og opplæring, omfavner landbruks- og matsektorens kompetansebehov hele det videregående opplæringstilbudet.
Utdanningsprogram for naturbruk tilbyr utdanning innen akvakultur, anleggsgartner og idrettsanlegg, fiske og fangst, hest og hovslager, landbruk og gartnernæring, reindrift og skogbruk.
Programområdet landbruk og gartnernæring gir utdanning som leder til yrkeskompetanse som agronom eller gartner.
Selv om søkertallet til naturbruksskolene er relativ stabilt, svikter rekrutteringen til bl.a. agronom- og gartnerutdanningen
Landbruks- og matdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil i dialog med Fylkes-kommunene åpne for forsøksordninger med yrkesutdanning for agronom og gartner som innebærer to år i skole og to år i godkjent lærebedrift. Kandidater vil etter et slikt utdanningsløp motta fagbrev og vitnemål på lik linje med andre yrkesutdanninger. Faglig råd for naturbruk vil spille en viktig rolle i det videre arbeidet med utviklingen av agronom- og gartnerutdanningen.
Regjeringen vil
– arbeide for å styrke kompetansen og rekrutteringen til landbruksyrkene og til industri som baserer seg på landbrukets ressurser.
– evaluere struktur og innhold i landbruks- og gartnerutdanningen på videregående nivå, kartlegge fagskoletilbudet og samfunnets behov for landbruks- og matfaglig utdanning i fagskolene. Tiltak for å stimulere til økt søking til høyere landbruksfaglig utdanning vil bli vurdert.
– legge større vekt på forskning som fremmer bærekraftig økning i matproduksjonen og forskningsbasert innovasjon i næringsmiddel industrien som fremmer konkurranseevne og bidrar til å opprettholde avsetning av norske jordbruksvarer.
– videreutvikle virkemiddelsystemet ved å øke regionale aktørers ansvar for utviklings- og innovasjonsrettede virkemidler.
Endringer i forskningsmiljøet
På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet har Norges forskningsråd foretatt en gjennomgang av instituttsektoren på Landbruks- og matdepartementets område. De har kommet frem til at det finnes to hovedalternativer.
Et alternativ er at dagens institutter beholdes, Det andre er en fusjon mellom Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap. Begge alternativene forutsetter et omfattende administrativt og faglig samarbeid. Det tas sikte på å styrke styrenes kompetanse og departementets eierskapsutøvelse. Likeledes legges det opp til en styrking av det regionale forsknings- og utviklingsarbeidet.
Arbeidet vil bli sett i sammenheng med prosessen om å forsterke innovasjonsaktiviteten på Campus Ås. I oppdragsbrev til Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap for 2011 fikk de i oppdrag å utrede arbeidsformer for å øke resultatene fra arbeid med innovasjon i egne institusjoner og i samspill med øvrige aktører på Campus Ås. Rapport med anbefalte tiltak ble overlevert Landbruks- og matdepartementet i januar 2011.
Landbruks- og matdepartementet har særlig behov for å prioritere forskningsmidler til følgende innsatsområder:
–bærekraftig produksjon av nok og trygg mat for å møte nasjonale utfordringer på matområdet
–klima, herunder utslippsreduksjoner, tilpasninger, samt fornybar energi
–innovasjon og konkurranseevne i landbruks og matsektoren
–kunnskapsutvikling for forvaltningen
Les hele meldingen på www.regjeringen.no
