Hva som er rett og galt er det mange meninger om, men en ting er helt sikkert, og det er at om banen er ujevn, støver, løs og eller varier om det er flere som har ansvar, så gjøres noe galt.
En ridebane er som en ferskvare å regnes. Den vil med årene miste sine egenskaper og da må man også justere vedlikeholdet og tiltak man gjør.
Mange ganger er det derimot slik at det ikke er selve topplaget som er årsaken til at ryttere er mindre fornøyde med en ridebane, men vedlikeholdet som gjennomføres.
Jevnhet over det hele
En grunnleggende sannhet er at det må være like mye topplag over det hele. Er det noen cm ett området og tre ganger så mye ett annet sted, vil det oppleves forskjellig både av hest og i mange tilfeller rytter.
Grunnen til at topplaget ikke er jevnt skyldes hvordan man slodder banen. Flytter man masser, så gjør man noe galt. Da må man stoppe opp å vurdere hva man gjør feil.
Feilen ligger mange ganger i at man kjører samme mønster hver gang og at man kjører i et ujevnt tempo og gjerne for fort. Det som da skjer, er at man drar med seg topplaget som en bølge og legger den igjen der man bremser opp.
Rådet er å kjøre i ett jevnt sakte tempo og annen hver gang endrer man kjørevei. Fordelen med det er at, om man drar med seg noe masser, så flytter man det tilbake neste gang.
Redskap
Redskapen som man bruker til å slodde/harve er også en årsak til at en bane ikke får utnyttet den egenskapene som ligger i massene.
Enkle redskaper uten innstillingsmuligheter og redskaper med for mange innstillingsmuligheter, skaper ofte forvirring. Det kan også være slik at de ikke henger vannrett, slik at de graver mer enn vei, enn den andre.
Den enkelte redskapen, skal også passe til den enkelte ridebanetype. En sandbane med eller uten flis/gummirasp, trenger annen redskap enn hva en sandbane med fiber/filt gjør.
Hva enn man har for redskap, så må man prøve seg frem til ønsket resultat. Blir banen for løs, for hard, får ett glatt lag med løst topplag, osv, så prøv å juster redskapen eller sjekk om den faktisk passer til banen.
Hva skal gjøres når?
Det er forskjell på baner i forhold til hva man skal gjøre.
En sandbane med evt flis eller gummirasp, må pakkes om den er løs og da skal man ikke bruke tinder langt ned. Er den blitt for hard skal man bruke tinder lengre ned og da landbrukstinder (ikke de rette). Får man ett glatt lag så må man gå dypere eller pakke toppen.
En sandbane med fiber og filt skal sloddes med tinder som vibrerer (rette) og trommel som lufter og retter, men ikke graver dypt. Om man harver slike baner, vil man dra fiber/filt opp og man må blande på nytt. Dette skjer spesielt om banen er tørr i tillegg.
Vann og salt
Alle nevnte punkter hjelper ikke om banen er for tørr. To tørre sandkorn binder ikke, så banen må være fuktig. Prøv å lag en «snøball» av en neve sand fra banen. Klarer du ikke det, er banen for tørr. En ridebane med fiber/filt bør vannes litt nesten daglig, om man skal unngå at fiber/filt «kryper» opp til toppen, ved bruk.
Om vinteren bør man salte om banen blir for tørr. Gjør man ikke det vil man oppleve at fukten forsvinner og man får ett tørt topplag. Salting og harving er spesielt fint for rene sandbaner med evt flis/gummirasp.
De som står for vedlikeholdet
Mange steder fordeles vedlikeholdet gjennom uken mellom flere. Det er i slike tilfeller veldig viktig at man er enig om hvordan ting gjøres, så alle både kjører og bruker redskapen likt. Trenger man å justere noe for å få ett bedre resultat, må alle bli med på endringen.
Utfordringen er at det ofte er mange meninger om banen ut fra den enkeltes behov og bruk.
For hestens velferd sin skyld, bør man bli enige, slik at banen oppnår jevnhet og de beste forutsetningene for hestene.
