Hestesporten har som alle andre i samfunnet en utfordring med å sikre at alle skal føle seg trygge. I det ligger ikke bare at mindreårige skal skjermes mot seksuelle overgrep, men at alle på anlegget også ansatte skal føle seg trygge. Sextrakasering og sexovergrep mot de over 16 skal heller ikke forekomme.

Styret i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) vedtok 10. mars 2008 at hele norsk idrett skal kreve politiattest mot seksuelle overgrep mot barn. Dette er med på å sikre at de som har dom ikke får tillits- eller ansvarsforhold for mindreårig, men er dette godt nok?

Det er nemlig slik at de personene som har en dom ofte er flinke til å utsette levering av politiattesten og systemene er ofte ikke gode nok over alt i forhold til å innhente attestene. Systemet åpner også for at ikke alle skal levere politiattest. En attest er heller ikke en garanti for at noe i framtiden kan skje.

Det viktigste er derfor at man på sin egen stall eller i sin egen klubb har tatt dette tema på alvor og tilrettelagt for gode rutiner. Noen punkter som kan være viktig er som følger;

  • Alle som ansettes må gjennom gode intervjuer og skal fremvise politiattest før første arbeidsdag

  • Alle som i klubbenes regi skal utføre vesentlig arbeid viser frem poilitiattest før arbeidet starter

  • At selv den på toppen av systemet har noen som han/hun kan vise politiatesten til.

  • At man har gjennomtenkte planer i HMS arbeidet mot trakasering på arbeidsplassen og at man har sikre systemer for hvem man kan henvende seg til, evt. en annen, dersom den man først skal henvende seg til er «problemet».

  • At man for alles sikkerhet unngår at en voksen er alene på anlegget med ett eller noen få barn.

  • At man ved sosiale sammenkomster har arrangører som tar ansvar for denne type sikkerhet.

I HMS (Helse miljø og sikkerhet) arbeid så bør man gjennomføre en ROS analyse. Sextrakasering og overgrep bør være en del av den analysen. (Se egen artikkel om ROS analyse)

 

I straffeloven( LOV 1902-05-22 nr. 10: Almindelig borgelig straffelov) står det om hva man kan dømmes for i kapittel 19. Det er eget punkt om misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold. Det er også fremhevet at villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld.

Det er et veldig viktig punkt til sist og det er at det ikke må bli en kultur der man har generelt misstillit til personer og da spesielt voksne menn. En type heksejakt er ingen tjent med, så ved hjelp av gode rutiner, åpent miljø der man snakker sammen og der det er lov å si ifra, så vil man fortsatt ha et godt og trygt sted.